Erotikk, takk SIDE 26 Forbyr livreddende forskning SIDE 4 NTNU er miljøversting SIDE 9 Massiv motstand mot 7-eleven SIDE 34

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2004 NR. 4 90. ÅRGANG 24. FEBRUAR - 9. MARS Erotikk, takk SIDE 26 Forbyr livreddende forskning SIDE 4 NTNU er miljøversting SIDE 9 Massiv motstand mot 7-eleven SIDE 34

LEDER Når ideologi kveler forskningen Bioteknologiloven Stortinget vedtok i høst er blant verdens mest konservative. Loven forbyr forskning på såkalte stamceller tatt fra embryoer. Cellene kan føre bioteknologien et kvantesprang videre, men å bruke menneskelige embryoer i medisinsk øyemed bryter med den kristne tanken om at livet starter ved befruktningen. Ideen om at forskning på embryonale stamceller vil lede hen til Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden der menneskekloner produseres på løpende bånd, har ingenting med virkeligheten å gjøre. Resultatene fra kloning av sauer, kyr og griser har om noe vist at vellykket kloning av pattedyr er nær umulig. Selvsagt er praksisen også etisk betenkelig og ikke minst: kommersielt lite lukrativt. Det er for få søkkrike, eksentriske galninger i verden til å utgjøre noe virkelig marked for menneskekloning. Det embryonal stamcelleforskning derimot kan bety, er kurer for sykdommer som Alzheimers og Parkinsons, sikker transplantasjon av beinmarg som vil redde utallige liv fra kreft, regenerering av hjerneceller for å behandle slagrammede, og kunstige insulinproduserende celler som kan kurere diabetes. Alle de nevnte eksemplene er foreliggende prosjekter basert på forskning som i dag ikke kan utføres i Norge. De har potensial for å redde talløse liv. De praktiske følgene av Stortingets teknologivegring vil nok ikke være at liv går tapt. Europeiske land som Sverige, Finland, Nederland og Storbritannia tillater den omstridte forskningen, og vil kunne tilby behandling også for nordmenn når tiden er moden. At norske pasienter krysser landets grenser i søken etter tilbud de ikke får i Norge, er ikke noe nytt. Om Norges beste bioteknologer tvinges utenlands er det imidlertid grunn til å tenke seg om. Når norske forskere alt sitter på flyet til London eller Singapore er det for sent å snu. God politikk bør være fundert i ideologi, og Under Dusken mener ikke at regjeringen skal gi alle sine verdier på båten for å skape avanserte forskningsmiljøer og derigjennom økonomisk vekst. Men forskningen myndighetene nå har forbudt vil øke livskvaliteten for tusener av nordmenn, uten å bære i seg kimen til noe dystopisk sorteringssamfunn eller devaluering av menneskeverd, slik Dagfinn Høybråten hevder. Det er trist å se at norske myndigheter har ødelagt en sjanse til å drive forskning til menneskehetens beste innenfor rikets grenser. Kristelig folkeparti klamrer seg til «verdier» som siste gjenværende livsberettigelse. Dessverre har disse verdiene gått foran hensynet til vanlige folks liv og helse. Glem faget velg personen Det gjentar seg hver gang et viktig verv i studiebyen Trondheim skal på valg. Oppfordringene dukker opp på e-postlister, på NTNUs internvev Innsida, på postere og på korktavler rundt om på byens læresteder. Stem på en fra ditt fag, lyder oppfordringene. Stem på en av dine. Så også når Studentersamfundet nå skal velge ny UKEsjef. Det er en besyndelig tanke at for eksempel statsviterne skal dra fordel av at en statsviter leder UKA, eller at studentene på kjemi skal ønske seg en kjemistudent i den prestisjefulle posisjonen. Det er vanskelig å se hvorfor det å ha UKEsjefen på «sitt lag» skulle gavne noen fagretning. Når oppfordringene så dukker opp også denne gangen, velger Under Dusken å tolke det som et tegn på desperasjon og liten oppfinnsomhet. De fem unge herrene som hittil har meldt sitt kandidatur er smertelig klar over at de er til forveksling like, og må altså ty til kompatriotisme for å sanke stemmer. Under Dusken oppfordrer alle stemmeberettigede til ikke å la seg lure av misforstått og verdiløs faglojalitet. INNHOLD 7 9 10 12 13 14 4 NYHET Etikk i hardt vær Restriktiv KrF-politikk hindrer norsk stamcelleforskning. Norge er Europas forskningssinke, raser medisinprofessor Arne Sunde. Clemet snur på flisa NTNU-søppel Kameraderi eller demokrati? Moderne undervisning Bytog til Trondheim Med kjærlighet for norsk 21 Arkitektformet muggsopp REPORTASJE 26 31 32 Erotismens grunnlegger Åreforkalket humor Prima klima? KULTUR Dragvolls arkitektur ble epokeskapende. Dette på tross av at utformingen kan medføre helseskade. 34 Næringslivet kommer 7-Elevens kapitalmaskin vil presse seg inn på bedaglige Bakklandet. Det møter massiv motstand fra flere tusen trondheimsbeboere. 36 39 40 41 43 44 Hvilken gutt skal lede UKA-05? Skrivelystne på NTNU Grønt gress i Berlin The Lionheart Brothers Prospekt: Eirik Lande Anmeldelser 2 www.underdusken.no

studentavisa i Trondheim siden 1914 INNEKLIMA Helsefarlige bakterier florerer NYHET ansvarlig redaktør nyhetsredaktør reportasjeredaktør kulturredaktør fotoansvarlig debattansvarlig grafisk ansvarlig gjengsjef økonomiansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider maskinansvarlig it-ansvarlig ERLEND ENGH BREKKE KAROLINE FLÅM SIMEN R. HALVORSEN BIRGER EMANUELSEN BIRGER JENSEN CHRISTIAN S. STENDAL EINAR HALLGREN SOLVEIG KNUDSEN PER ANDA INGVE LØKKEN VEGARD EIDE DALL NICOLAS MENDOZA ANDREAS FREDHØI JOURNALISTER Alf Tore Bergsli, Amund Aune Nilsen, Anja Danielsen Stabell, Birgitte Berggreen, Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal, Daniel Flathagen, Ellen Synnøve Viseth, Ida Marie Haugen, Hilde Fossanger, Ingvill Naterstad, Jan Are Hansen, Jo Eikeland Roald, Joakim Reigstad, Jostein Ihlebæk, Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Lene Mordal, Merete Jentoft Sirnes, Nita Steinung, Rannveig Windingstad, Roald Elvegård, Tone Ellefsen Lye FOTOGRAFER Hans Inge Berg, Kaja Ida Svarva Denstad, Eivind Hjertholm Fiskerud, Silje K. Frantzen, Nils Christian Roscher-Nielsen, Siv Solberg Dolmen, Christian Nørstebø og Eirin Cathrine Lade GRAFISKE MEDARBEIDERE Ingunn Kristin Forfang, Are Håvard Høien, Gernot Reisenhofer og Erich M. De Vasconcelos TEGNERE Eir M. Husby og Vegard Stolpnessæter BAKTERIER I LUFTEN: Muggsoppen er fjernet, men helseskadelige bakterier har overtatt i idrettsbygget på Dragvoll. Bakteriene kan være farlige, sier lege Trond Jakobsen ved St. Olavs Hospital. ANNONSE OG MARKEDSFØRING John Marius Solli. DATA Johannes A. Daleng, Jan Roald Haugland, Nils Magnus Larsgård, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik OMSLAG Hans Inge Berg (foto) Gernot Reisenhofer (grafisk utforming) KORREKTUR Erlend Langeland Haugen, Håvard Hamnaberg og Karen Moe Møllerop telefon 73 53 18 13 73 89 96 70 73 89 96 10 telefaks 73 89 96 71 e-post ud@underdusken.no nettadresse www.underdusken.no adresse Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 9-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Ikke før man har fått bukt med muggsoppen i idrettsbygget på Dragvoll, er bygningen rammet av store mengder helseskadelige bakterier. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no FOTO: SILJE K. FRANTZEN Dette viser en fersk rapport lagt fram av professor Oddbjørn Sjøvold ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Etter at en lignende undersøkelse avdekket store mengder muggsopp for noen år siden, måtte Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) ut med store beløp til utbedring av bygget. Nå er muggsoppen mer eller mindre forsvunnet, men SiT må regne med å bruke et sekssifret beløp på å bli kvitt bakteriene som nå har tatt over. Kan være helsefarlig Professor Oddbjørn Sjøvold bekrefter at det er funnet store mengder av bakterien Pseudomonas stutzeri i idrettsbygget. Det er snakk om høye konsentrasjoner, og jeg har det ikke helt klart for meg hvor helseskadelig denne bakterien er, sier han. Lege Trond Jakobsen ved St. Olavs Hospital påpeker at bakterien kan være farlig. Hos mennesker med nedsatt immunforsvar kan dette i noen tilfeller føre til alvorlig blodforgiftning, sier han. Jakobsen presiserer imidlertid at bakteriearten som er funnet ikke er blant de aller mest aggressive. Kommer fra kloakken Pseudomonas stutzeri er en bakterie som trives i fuktige omgivelser og som ofte finnes i kloakk og gjødsel. Vann i ventilasjonsanlegget i idrettsbygget gir bakterien svært gode levekår. Det lekker inn vann i ventilasjonsanlegget, og sammen med en kloakkgass som siver inn i bygget, bidrar dette til en økning av bakteriefloraen, forteller professor Oddbjørn Sjøvold. Bakterieproblemene skal imidlertid ikke være vanskelig å bli kvitt. Det skulle være enkelt å gjøre noe med situasjonen, og i løpet av relativt kort tid skal ting kunne ordnes, tror Sjøvold. Eiendomsdirektør Terje Bostad i SiT bekrefter at utbedringstiltak settes i gang umiddelbart. Jeg vil regne med at vi i løpet av cirka tre uker vil være ferdige med tiltakene, og skal da kunne gjøre nye undersøkelser, sier Bostad. Han hevder kostnadene vil være småpenger sammenlignet med tidligere tilfeller. Utgiftene vil kanskje komme opp mot 200 000 kroner, sier Bostad.UD 6 selger! UNDER DUSKEN NR 4, 2004 3

NYHET FORSKNING ETIKKENS MUR: Norge har en av verdens strengeste bioteknologilover. Norge kommer til å importere kunnskap fra utlandet, spår medisinprofessor Arne Sunde. Norge TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN ragnhildb@underdusken.no ILL.: VEGARD STOLPNESSÆTER I november kom meldingen norske forskere lenge hadde fryktet: Stortinget vedtok et totalforbud mot forskning på stamceller fra befruktede egg. Det er kun lov å bruke stamceller fra voksne, noe som legger store begrensninger på denne type forskning. I Europa er det stort sett bare katolske land som har så strenge regler. Behandling for de rike? Professor Arne Sunde ved medisinsk teknisk forskningssenter ved St. Olavs Hospital synes Norges forskningspolitikk er preget av dobbelt moral. Vi vil ikke være med på å utvikle teknologien, men når den først kommer på markedet, importerer vi fra andre land for store summer. Hva vil skje når svenske sykehus kan tilby livreddende operasjoner ved bruk av stamceller fra befruktede egg? Skal rike nordmenn dra til utlandet og kjøpe seg friske? Nei, da kommer Norge til å kjøpe denne kunnskapen og starte tilsvarende behandling ved norske sykehus. Nordmenn vil ikke gå med på å dø av sykdommer som svenskene kan kurere. Sunde synes regjeringen bør skamme seg over at Norge er en forskningssinke i forhold til andre europeiske land. Nordmenn vil ikke sykdommer svensk 4 www.underdusken.no

FORSKNING NYHET er Europas forskningssinke Mens våre naboland satser for fullt på terapeutisk kloning av menneskeceller, får norske forskere forbud. Dobbeltmoral, fastslår medisinprofessor Arne Sunde. Anne Sofie von Düring ved helseretts avdelingen i helsedepartementet begrunner imidlertid forbudet ut fra en etisk vurdering. Et befruktet menneskeegg har en egenverdi i seg selv og skal ikke brukes som et middel for noe annet. I Sverige er det satt av flere hundre millioner svenske kroner til stamcelleforskning. Til sammenligning gir Norge nå tre millioner norske kroner til forskning på voksne stamceller. Nå undrer svenskene seg over Norges manglende forskningssatsing. FAKTA STAMCELLER Stamceller danner nye celler og finnes i alle deler av kroppen. Stamceller kan hentes fra befruktede egg (embryonale stamceller), eller fra utviklede mennesker (adulte stamceller). Det er knyttet store forventninger til forskningen på embryonale stamceller. På lang sikt håper forskerne å kunne bruke stamceller til behandling av sykdommer som kreft, hjerteinfarkt og ryggmargskader. I november vedtok Stortinget et totalforbud mot forskning på alle typer embryonale stamceller, stikk i strid med flertallsoppfatningen hos de fleste rådgivende organer og høringsinstanser. Det er kun lov til å bruke voksne stamceller. I mange land gis det tillatelse til å forske på befruktede egg som blir til overs etter kunstig befruktning. I Norge må disse eggene kastes i stedet for å brukes til forskning. Det sitter noen få gærninger rundt omkring og skremmer verden med at de er på vei til å klone menesker Hun legger til at det ikke er tatt stilling til hvorvidt Norge kommer til å importere teknologien fra utlandet, når og hvis den skulle komme på markedet. Sverige satser stort Internasjonalt er det knyttet store forventninger til forskningen Norge forbyr. Sør-koreanske forskere har nylig greid å hente fram stamceller fra et klonet menneskeegg og dermed gitt ny optimisme til området. På lang sikt håper man å kunne behandle sykdommer som kreft, hjerteinfarkt eller ryggmargsskader. gå med på a dø av ene kan kurere Alle lurer på hvorfor Norge, som har milliarder på sveitsiske bankkontoer, ikke satser mer på forskning. Men dere vil jo helst gjøre ting på deres egen måte der borte, humrer Jan Westin på stamcellsentrum ved Universitetet i Lund. Hans norske kollega ved samme universitet, Sten Eirik Jacobsen, er enig. Norge og Sverige er to helt forskjellige verdener når det gjelder forskning. Sverige satser generelt mye mer penger og jobber mer internasjonalt når det gjelder å utveksle forskere og kunnskap, mener Jacobsen. Han synes det norske forbudet er oppsiktsvekkende i europeisk sammenheng og finner det merkelig at vår etikk er såpass forskjellig fra vårt nabolands.ud Strid om forbud mot kloning Da FN i høst prøvde å samle seg om et totalforbud mot reproduktiv kloning av mennesker, støttet Norge seg til gruppen av land, med USA i spissen, som sørget for å utsette et slikt vedtak. Grunnen var et ønske om totalforbud mot all kloning av menneskeceller, også i terapeutisk øyemed. England, Sverige og Danmark er blant landene som går i mot et et slikt totalforbud. Et samlet fagmiljø har lenge presset på for et forbud kun mot reproduktiv kloning, og det er stor frustrasjon over FNs mangel på vedtak. Professor Arne Sunde irriterer seg over utsettelsen. Under Dusken presiserer I forrige nummer skriver vi at administrerende direktør ved Studentsamskipnaden i Tromsø er mistenkt for underslag. Direktørens navn er ikke Truls Boholm slik det står Det er viktig å få dette forbudet nå, fordi det sitter noen få gærninger rundt omkring og skremmer verden med at de er på vei til å klone mennesker. Hvorfor kunne man ikke bare ha vedtatt det alle var enige om og så kranglet om resten senere? Dermed er det inntil videre fritt fram å klone mennesker i mange av verdens land. Når FN igjen skal forsøke å forby reproduktiv kloning til høsten, kommer den store debatten til å dreie seg om terapeutisk kloning, som det forsatt er stor uenighet om.ud i Under Dusken. Boholm er tidligere styreleder og ikke mistenkt for kriminelle forhold. Under Dusken beklager på det sterkeste det inntrufne.ud UNDER DUSKEN NR 4, 2004 5

KOMMENTAR If it ain't broken, don't fix it FRAMTIDAS UTDANNING NYHET AMUND AUNE NILSEN ud@underdusken.no Saken om Ryssdalutvalget har fått en foreløpig sluttstrek. Statsråden har bestemt seg for å skrinlegge forslaget om at universitetene og høyskolene skal fristilles fra staten og bli selveiende institusjoner. Hva ønsket Clemet og flertallet egentlig å oppnå med lovforslaget? Å gjøre utdanningssektoren i Norge bedre. Det kan vi slå fast først som sist. Motstanden mot deres forslag ligger ikke i målet, men i midlene. Flertallet i Ryssdalutvalget mente veien å gå var å fristille universitetene og høyskolene. Gi dem friere tøyler og mindre statlig «overstyring», men med lovnader om fortsatt statlig finansiering. Et stort feilsteg, mente mindretallet. Også utdannings- Norge har gitt rødt kort til forslaget. Så og si samtlige har rådet ministeren til å følge utvalgets mindretall, som i stedet foreslår små endringer i dagens lov. Mer trengs ikke i denne omgangen. Fristilling vil ikke bare gi økonomisk usikkerhet for universitetene og høyskolene, det vil også gi mangel på nasjonal koordinering i sektoren, samt en konkurranse mellom norske universiteter og høyskoler som ingen har godt av. Flertallets forsvarere har kalt motstanden mot deres forslag «endringsvegring i ut danningssektoren». Jeg kaller det sunn fornuft. Kanskje har jeg arvet den «akademiske endringsvegringen». Kanskje er jeg på ideologisk autopilot. Men jeg stoler mer på et samlet utdannings-norge enn på overivrige reformatorer i departementet. Til de flestes lettelse, får vi trolig nå en lov som bygger på mindretallets forslag. Men ta ikke for gitt at reformkåtheten i departementet stilner. Med dagens regime kan det ligge an til omkamp om loven allerede innen få år. SEIER FOR UTDANNINGSNORGE: Clemets vending har gjort at alt arbeidet i Ryssdalutvalget var verdt det, sier professor Rigmor Austgulen. Universitetene vs Clemet: 1-0 Kristin Clemet har foreløpig skrinlagt planen om at universitetene og høy skolene i Norge skal bli selveiende institusjoner. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN berggree@underdusken.no ARKIVFOTO: ERLEND OLAV BJØRKØY Ny lov Det mye omtalte Ryssdalutvalget fikk i desember 2002 i oppgave å utrede forslaget til en ny lov om høyere utdanning. Utvalget delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet så for seg en privat eieform av utdannelsesinstitusjonene, mens mindretallet tok til orde for fortsatt statlig eierskap. Alle universitetene har valgt å støtte mindretallet. Dette har Clemet nå tatt til etterretning, med det resultat at eieformen ikke endres i denne omgang. Utdannings- og forskningsministerens respons på uni versitetenes og høyskolenes innstilling til eieform kom raskere enn antatt. Knappe to uker etter at høringsrunden ble avsluttet, ble det klart at den nye loven om høyere utdanning ikke vil endre eierskapet av universitetene og høyskolene i Norge. I en kronikk i Aftenposten torsdag 12. februar, legger Clemet seg flat for anbefalingene fra ansatte og studenter ved utdanningsinstitusjonene. Kvalitetsreformen er nok I kronikken trekker Clemet fram at det blant ansatte og studenter ved lærestedene er en «massiv motstand mot å endre tilknytningsformen». Et annet viktig argument mot å endre eieformen er ifølge Clemet at kvalitetsreformen ennå er i etablerings fasen i det norske ut dannings systemet. Kvalitetsreformen er foreløpig nok for å gi norsk utdanning det ønskede løftet, sier hun. Roser Clemet Medisinprofessor Rigmor Austgulen ved NTNU, satt i Ryssdalutvalgets mindretall. Austgulen roser Clemet for å ha innsett at tiden for endret eierskap ikke er moden. Jeg har respekt for folk som kan snu så ubetinget i en sak. Professoren synes tiden som minoritet i utvalget var vanskelig, men at situasjonen ble en ganske annen da utvalgets innstilling var klar og debatten rundt avgjørelsen startet. Det at Clemet nå har snudd gjør at det var verdt alt arbeidet i utvalget. Nå angrer jeg ikke på at jeg brukte sommerferien min på denne saken, sier Austgulen.UD FAKTA RYSSDALUTVALGET Utvalget, som har kommet med utkast til ny universitets- og høyskolelov, delte seg i et flertall på syv og et midretall på tre. Flertallets forslag: Å gjøre om universiteter og høyskoler til selvstendige stiftelser på et marked med fri konkurranse. Eksternt og selvrekrutterende styreflertall, samt ekstern styreleder. Dagens todelte ledelse med direktører bortfaller. Rektor blir tilsatt, ikke valgt. Mulighet for å kreve studiepenger, men kun dersom staten ikke fullfinansierer studiet. Mulighet til å ta opp lån og gå konkurs. Mindretallets forslag: Dagens styreform, med få justeringer. Ikke fri konkurranse, men overordnet styring fra departementet. Fortsatt todelt ledelse. Lovfeste at studiepenger kun kan kreves for etter- og videreutdanning. UNDER DUSKEN NR 4, 2004 7

NYHET UNDER DUSKEN FOR IDRETTSBYGGET 75 ÅR SIDEN En «teknikkens dag» i Norge. «I Norge er det almindelige publikums forhold overfor tek nikens menn noe annerledes enn i andre moderne kulturstater. Fagmannen betraktes her regelmessig med en viss skepsis. Man ser på fagmanns-kretsen med noe av den samme følelse som man ser på frimureriet og jødene: Alltid legges en eller annen bihensikt bak det enkleste faktum, at man mistenker alltid fagmannen for et eller annet.» I FORM TIL NESTE ÅR: Slik kommer idrettsbygget på Gløshaugen til å se ut etter byggingen som etter planen starter til sommeren. 25 ÅR SIDEN «Det er tøft å høre Weather Report på discotek». «Bodega-musikk er hovedsaklig musikk fra slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet Patti Smith, Stones, Doors, Eric Clapton, gammelpop. [...] Mye av fille-miljøet er tilknyttet Bodegaen, og folk som produserer undergrunnsstoff i Trondheim. Ryktene om Bodeagen som byens «verste hasjbule» er noe overdrevet. Det røykes mer på andre steder i byen.» Slik blir idrettsbygget Prosjekteringen av det nye idrettsbygget på Gløshaugen er godt i gang. Høsten 2005 skal nybygget stå klart til bruk. TEKST: NITA STEINUNG steinung@underdusken.no ILLUSTRASJON: PLAN ARKITEKTER AS 10 ÅR SIDEN Tissefanten på Helsedirektoratets kondomannonse bør tørke av seg fliret. «Det er ikke lett å være mann i våre dager. Som et resultat av hengepuppens glansdager på 1970-tallet har vi idag en omvendt situasjon av det vi hadde for 20 år siden. Vi er på god vei mot et matriarkat der kvinnene behandler menn som sjelløse sexobjekter og penis-vedheng. [...] Kommentarer angående pupper og lår må man vente med til tredje og fjerde stevnemøte. Heldigvis er det ikke lenger in å ikke ha sex i løpet av de tre første stevnemøtene.» Det blir supert å kunne ta imot de nye studentene med nytt idrettsbygg, sier Kristin Herder Kaggerud. Hun er informasjonsansvarlig for NTNUI og sitter også i idrettsbyggets byggekomite. Etter at finansieringen gikk i orden på nyåret, er byggestart satt til i august. Nybygget blir en utvidelse og totalrenovering av det allerede eksisterende anlegget. Ved semesterstart høsten 2005 skal studentene ha 1800 kvadratmeter nytt og rehabilitert bygg å boltre seg i. Den største forandringen er det nye styrkerommet, som vi tror vil bli veldig populært. Videre skal det settes opp en klatrevegg over to etasjer, og det er lagt opp til litt utbedring av garderober. I tillegg kommer det to nye saler som kan brukes til dans og aerobic, og en ny hall som er litt mindre enn den vi allerede har. Dette betyr at vi får avlastet den store hallen litt. Den brukes i dag til mye som kan gjøres andre steder. I tillegg blir bygget tilgjengelig for handicappede, påpeker Kaggerud. Liten tomt Ifølge leder Harald Amundsen i NTNUI har universitetet vært flinke til å spørre idrettslaget om hva som trengs. Vi setter pris på å være direkte knyttet til prosjekteringen gjennom komiteer og har fått komme med våre ønsker hele veien, sier Amundsen. Totalkostnaden er satt til 28,65 millioner kroner, hvorav NTNU bidrar med 16 millioner og Samskipnaden med åtte. De resterende 4,65 millioner hentes fra tippemidler. Det er tomta som er begrensningene, og vi bygger så stort det er mulig å få det til. Det kommer til å se veldig pent ut, lover prosjektleder Reidar Eriksen ved NTNUs seksjon for tekniske tjenester.ud 8 www.underdusken.no

Nå går det rett på dunken MILJØ NYHET NTNU produserer nesten 1700 tonn søppel i året. Hvorfor prioriterer ikke teknologiens høyborg kildesortering av restavfall? TEKST: BIRGITTE BERGGREEN bergree@underdusken.no FOTO: EIRIN CATHERINE LADE Flyplassene har det. NSBs tog har det. Borettslagene har det. NTNU har det imidlertid ikke: en miljøstasjon som studenter og ansatte kan benytte seg av. I dag sorterer NTNU farlig avfall som lysstoffrør, elektrisk utstyr og materialer brukt i forsøk og forskning. Papp og papir fra datasaler blir også sortert. Men halvparten av universitetets totale avfall blir brent. Sortering av glass og plast finnes ikke. I fjor produserte universitetet totalt 1677 tonn avfall. Av disse var 810 tonn restavfall som går rett til forbrenningsanlegget ved Heimdal varmesentral. Omgår reglene I mai 1997 vedtok bystyret i Trondheim at private og kommunale bygg skulle ha separate dunker for papp og papir, glass, plast, og spesialavfall. NTNU blir ikke berørt av disse reglene, ettersom de selv står for frakten av sitt restavfall. Hver dag kjører universitetets egen søppelbil rundt på de ulike lærestedene og tømmer i alt 341 søppeldunker. Børge Raaness ved avdelingen for avfall i Trondheim kommune peker på at det ligger et stort potensial i kildesortering ved NTNU, for eksempel av papp og papir. Men blir ikke dette gjort også i dag? Jeg tror det er mangelfullt med esker for papp og papir på lesesaler og på de ansattes kontorer. Raaness tror dessuten NTNU ville spart penger på å sortere mer avfall. Forbrenningsanlegget er den dyreste plassen å bli kvitt avfall på. Det er billigere å levere papp og papir. Det samme gjelder for plast, uttaler han. Ekstrakostnader Driftsleder Svein Roar Øverlie ved teknisk avdeling har ansvaret for søppeltransport ved NTNU og Sintef. Han mener at økt sortering av restavfallet vil føre til mer jobb og ekstraturer for søppeltømmere og vaktmestere. Spørsmålet blir hvem som faktisk skal bære disse ekstrakostnadene. Hva med å sette ut kasser for plast og glass ved siden av dagens søppeldunker? Det er i grunnen en god idé. Det må i så fall legges opp et annet løp enn det vi har i dag. Men dette er en diskusjon vi må ta opp på driftsmøter med vaktmestrene. I Øverlies vel seksårige fartstid som driftsleder har det ikke blitt tatt opp å øke omfanget av kildesortering.ud HiST: Lite fokus på sortering Også ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er det dårlig med kildesortering av restavfall. Det er lite spørsmål om sånne ting, vedgår Gunnar Krogh, avdelingsingeniør ved avdeling for teknologi ved HiST. For studentene har vi ikke miljøstasjoner enda. Det vi er dårligst på er sortering av plast og glass, fortsetter Krogh. I likhet med NTNU har de derimot gode rutiner på resirkulering av papp, papir og spesialavfall. HiST har over 20 bygg spredt rundt om i Trondheim. Ifølge Krogh vanskelig gjør dette effektiv kildesortering; Jeg savner litt mer sentralisering. Vi har ikke kapasitet til å håndtere kildesortering av rest avfall på grunn av den spredte bygningsmassen.ud TRAVLE DAGER: NTNUs egne søppeltømmere hentet hele 810 tonn restavfall i fjor. Men det skorter på avfallssorteringen. Ser ikke nytten Jan Sætherhaug, seksjonssjef for bygningstjenester, er vaktmestrenes overordnede. Han tror ikke det vil bli mer kildesortering med det første, og ser for seg flere mulige problemer:. Miljøstasjonene må plasseres på utearealene, og dette vil ta stor plass. Det vil også være en økonomisk ekstrakostnad som noen må ta på seg. Økt kildesortering blir nesten et rent budsjettspørsmål. Dessuten legger han vekt på at noen må påvise nytteverdien av mer sortering; Personlig mener jeg at nytteverdien er kokt bort i for ordninger fra myndighetenes side, uttaler Sætherhaug. Blir vi pålagt å sortere mer, måtte vi jo ha gått med på det. Hittil har det derimot ikke vært på tale. Godt eksempel NTNU tilbyr flere fag og programmer som fokuserer på kretsløpet til og resirkulering av ulike produkter, blant annet industriell økologi. Marte Renaas er mastergradstudent ved industriell økologi og mener NTNU som universitet bør gå foran med et godt eksempel. Tror du økt kildesortering av restavfallet har noe for seg? Ideen om økt kildesortering er veldig god. Alle monner drar. Hun tror studentene vil benytte seg av tilbudet, siden de er vant til å sortere søppel overalt ellers. Kildesortering er både miljøvennlig og økonomisk. Sånn sett kunne det jo ikke blitt bedre, sier Renaas.UD UNDER DUSKEN NR 4, 2004 9

NYHET STUDENTDEMOKRATIET Hvor er studentdemokratiet? Studentene fikk aldri velge sin representant til Vitenskapsmuseets styre. Vi kom i kontakt med en som kjente en arkeologistudent, og han fikk tiltre, lyder Studenttingets forklaring. TEKST: JOAKIM REIGSTAD joakimni@underdusken.no FOTO: SILJE K. FRANTZEN I HVERT FALL IKKE HER: Tok Studenttinget demokratiet på alvor da ny studentrepresentant skulle velges inn i Vitenskapsmuseets styre? Fram til årsskiftet satt arkeologistudent Signhild Volden i styret ved Vitenskapsmuseet. Da de skulle arrangere nytt møte 9. januar i år, hadde en annen tatt plassen hennes. Det er klart jeg ble litt overrasket da jeg forsto at det satt en annen person i styret uten at linje foreningen hadde valgt ny representant, sier hun. Vanlig praksis er at linjeforeningen for arkeologistudentene velger sin representant, hvoretter Studenttinget (STi) formelt foretar valget og sender forslaget til rektor for endelig godkjenning. Denne gangen ble ikke arkeologistudentene hørt. Vi i linjeforeningen har blitt til side satt. Studenttinget åpner for kameratskap på toppen av pyramiden. Nå lurer vi på hvor studentdemokratiet har blitt av, understreker Volden. Prinsippiell sak Linjeforeningsleder Raymond Sauvage ved arkeologi er overrasket over måten Studenttinget har overkjørt dem på. Vår representant skal velges av våre medlemmer, ikke av Studenttinget. I dette tilfellet er det heller ikke oppnevnt noen vara. Vi er nødt til å åpne for at andre skal ha mulighet til å stille til valg, sier han, men understreker samtidig at han ikke tror den nyvalgte representanten vil gjøre en dårlig jobb. Nei, det har vi ingen grunn til å tro. Dette er en prinsipiell sak. Vi føler ikke at Studenttinget har ivaretatt våre interesser, avslutter Sauvage. Ukjent valg Retningslinjene for Studenttinget ble fulgt da ny representant til museumsstyret ble valgt, sier daværende leder av STi, Åge Halvorsen. Han understreker at ingen arkeologistudenter var tilstede under valget, og det var heller ikke meldt noen kandidater til vervet. Det er bare å beklage at de føler seg tilsidesatt. At arkeologistudentene ikke får med seg meldingene fra oss kan ikke vi ta ansvar for, mener han. Men hvorfor var det ingen arkeologistudenter som stilte til valg? Jeg har ikke mottatt noe informasjon om valget fra STi, sier Signhild Volden. Praksis var ikke kjent Morten Svendsen satt som organisatorisk nestleder i Student tinget da ny representant ble valgt. Han beklager det inntrufne. Da det ikke var meldt noen kandidater, ble arbeidsutvalget (AU) gitt fullmakt til å oppnevne en representant. AU kom i kontakt med en som kjente en arkeologistudent. Han virket som en god representant og fikk tiltre, forteller han. At det har vært en glipp i kommunikasjonen mellom ark eologi studentene og STi kan, ifølge Svendsen, kun forklares på en måte. Kontinuiteten i STi er ikke god nok på dette området, og det kan være vanskelig å kjenne praksis i alle saker, sier han Studenttinget tar selvkritikk Leder av Studenttinget, Maria Serafia Fjellstad, beklager at denne situasjonen har oppstått. Hun inn rømmer at STi er for dårlige til å komme med informasjon om de verv som skal velges. Vi ønsker å skape mer blest rundt valgene våre, slik at flere studenter stiller til valg, sier hun. For fremtiden lover hun at rutinene skal bedres på dette, men understreker samtidig at den representanten som nå sitter i styret for Vitenskapsmuseet, blir sittende. Det vil være uhensiktsmessig å tilbakekalle den representanten nå, så lenge han utfører sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, avslutter hun.ud 10 www.underdusken.no

30 50% på ALLE alpinski Priseks.: Atomic E5 med binding Lettkjørt Carvingski med gode svingegenskaper. Veil. 3.999,- NÅ Völkl Energy 420 Ekstremt god Carvingski Veil. 6.090,-... NÅ 2.499,- 3.999,- Åpent 10 19 (15) Jonsvannsveien 132 - Moholt www.hanksport.no Velkommen til frisørene på Lerkendal stadion Vi ligger i hovedtribunen sammen med Narvesen og Dolly Dimple s. Ring for timebestilling på tlf 73 95 35 06 eller stikk innom. Åpningstider: Mandag til fredag 0900-1800 Lørdag 0900-1400 10 % studentrabatt på klipp og behandling. www.arte.no

NYHET UNDERVISNING HiST digitaliserer undervisningen Krittets tid er forbi. Nå er det digitale tavler, videokonferanser og internettlæring som gjelder. TEKST: CAMILLA KILNES kilnes@underdusken.no FOTO: HANS INGE BERG Siden høsten 2001 har vi fått i stand et titalls rom med digital infrastruktur, og det har vist seg å være mer pedagogisk og tidsbesparende, forteller førsteamanuensis John B. Stav ved avdeling for teknologi på Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Med «digital infrastruktur» menes her mikrofoner, stemmestyrt kamera og digitale tavler. HiST først i Europa HiST er ikke bare langt framme i klasseromutformingen, men ligger også blant de mest visjonære høyskolene innenfor internettlæring. Vi var de første i Europa til å ta i bruk softwareprogrammet MapleNET, som gir interaktiv matematikk via internett, sier Stav. Han klikker seg inn på nettsidene til HiST, og opp kommer komplekse 3D-figurer som snurrer rundt i alle retninger. Forhåpentligvis vil slike FREMTIDENS LÆRING: Førsteamanuensis John B. Stav ved HiST viser frem en digital tavle med en 3D-figur som snurrer rundt. populærvitenskapelige fremstillinger av matematiske teorier fremstå som enklere og gi bedre forståelse. Særlig når studentene kan gå inn på sidene og leke med figuren selv. Koster åtte millioner Men teknologikalaset koster. Ei digital tavle med tilhørende videokanon kommer fort opp i 100 000 kroner. HiST har fått en del ekstern støtte, men har også måttet åpne lommeboka selv. Totalt har de brukt åtte millioner på det digitale undervisningsprosjektet. Stav for s varer bruken av store ressurser. Jeg har erfaring med studenter som har mer enn nok med å skrive av. Nå kan jeg hente frem beregninger og figurer med et klikk, og studentene fokuserer på hva jeg sier, forteller Stav. Signalene fra studentene har vært svært positive. Så dette er fremtiden, avslutter han.ud Vil erstatte It s learning It's learning har store mangler, sier John B. Stav, førsteamanuensis ved HiST. Fra høsten vil trolig også høyskolen ta i bruk It s learning, det nettbaserte undervisningssystemet som NTNU har tatt i bruk. Sett fra en teknisk utdannings ståsted har It s learning store begrensninger. Det er umulig å skrive formler på en effektiv måte, og det er tilsvarende vanskelig med dialog. Vi bør prøve å komme bort fra statiske bilder til å bruke dynamiske presentasjonsformater. It s learning vil komme til kort, konkluderer Stav. Han tror ikke systemet ble laget med hensyn til noe mer enn tekstbasert skriving, og skulle gjerne sett at MapleNET istedet ble standarden. It's learning er sannsynligvis laget for det jeg kaller generiske brukere, det vil si brukere som ikke har de spesielle behovene som teknologiske utdanninger har.ud Lærte å lære Tankekart, notatteknikk og forståelse står i høysete når Ringominstituttet holder «Lær å lære»- kurs. Prislappen? 1400 kroner per person. TEKST: LENE BERTHEUSSEN berteus@underdusken.no I overkant av 20 personer møtte opp for å lære seg å lære da Ringominstituttet holdt 14 timers intensitetskurs 19. og 20. februar. Siden Bjørn Ringom startet opp i 1980 har instituttet gjennomført flere kurs rundt omkring i verden. I Trondheim settes «lær å lære»-kurset opp i samarbeid med Studenttinget (STi). Kostbart, men nyttig Repetisjon og forståelse var kursleder Jan Erik Aalbergs nøkkelord for helgen. Bruk av tankekart som en del av læringsprosessen stod også sentralt, og gjennom kurset fikk deltakerne tips til bedre notatteknikk. I tillegg ble det poengtert at repetisjon er helt nødvendig for å få kunnskapen inn i langtidsminnet. Samtlige av de oppmøtte økte lesehastigheten sin gjennom kurset. Men 1400 kroner per snute er mye penger? Selv om det kanskje er kostbart for enkelte, er det bedre at studentene har et tilbud, svarer Aalberg. Ønsker gratis kurs Deltaker Liv Løchen er blant de med gode erfaringer. Hun tok kurset første gang i høst og merker at notatføringen er blitt bedre og at flere av tingene hun har lært lar seg utføre i praksis. Løchen tror deltakerne føler mer ansvar for å følge opp når de betaler for kurset, men legger til at det beste nok hadde vært om NTNU kunne ha et eget tilbud. Med et gratis tilbud ville nok mange flere studenter ha benyttet seg av dette, tror hun. Ingrid Sand, organisatorisk nestleder i Studenttinget, er enig. Studenttinget støtter Ringominstituttet fordi NTNU selv ikke har et slikt tilbud til studentene, understreker hun. Det er ønskelig også fra NTNU sin side å ha et tilbud til studentene, og studentservice planlegger nå hvordan et slikt kurs burde legges opp.ud 12 www.underdusken.no

Tenker buss Over hundre studenter fikk 12. februar i oppgave å bruke fantasien til å finne kreative løsninger på transportproblemer. TEKST: JOAKIM REIGSTAD joakimni@underdusken.no ILLl.: TRONDHEIM KOMMUNE Det virker som om mange vegrer seg for å gå om bord en buss, tog eller trikk. Vi må gjøre transportopplevelsen mer individuell for at den skal bli mer attraktiv, forklarer Odd Moldestad fra samferdselskontoret ved Sør- Trøndelag fylkeskommune. Dermed arrangerte studentorganisasjonen start.ntnu et seminar der deltakerene skulle Bytog i Trondheim Drømmen om bytog i Trondheim er i ferd med å bli en realitet. Prosjektet er enda kun på idéstadiet, men vi har gjennomført markedsanalyser som viser at dette er noe vi ønsker å satse på, forteller Arne Vidar Hesjedal i NSB. Den nye bytogtraseen vil antagelig gå i en sløyfe rundt byen og blant annet betjene stasjoner på Gløshaugen, Valentinlyst, Leangen, komme frem til måter å forbedre kollektivtrafikken på. Tenkte nytt Og det var nettopp ønsket om å gjøre reisen mer personlig som sto i fokus hos de fem som stakk av med seieren. Enkelt forklart forestilte vi oss en liten brikke inne i mobiltelefonen som skal gi reisende den informasjon de trenger om avganger, ankomster og for sinkelser. Brikken skal også fungere som et betalingsmiddel slik at man slipper å ha småpenger tilgjengelig, men kan vente seg en regning i posten, forteller Lena Larsen. Samtidig skal også sjåføren hele tiden vite om de reisendes behov. Det være seg handicappede i rullestol eller reisende med barnevogn. Da kan han for eksempel holde dørene oppe lenger og sørge for at de kommer seg trygt av og på, understreker St. Olavs Hospital og Nedre Elvehavn. Hesjedal er overbevist om at bytog vil bli en suksess i Trondheim. Over hundre tusen flere mennesker vil nå få et langt bedre togtilbud i byen. Vi tenker oss fire avganger i timen. Reisetiden innenfor sentrum vil for mange forkortes drastisk, og det vil jo også bli et veldig godt tilbud til studentene i byen, sier han. Og prislappen på prosjektet? 50 millioner kroner. Skinnene ligger stort sett på plass fra før. Live Sem. Vinnerkvintetten var meget fornøyd med både sitt eget arbeid og premien. Jeg mener vår løsning kan få en stor brukergruppe, først og fremst fordi den ikke er en utopi, men faktisk kan bli en realitet om få år, sier Stian Remåd stolt. De to siste bidragsyterne til vinnerforslaget var Signe Marie Fossheim Grave og Kristian Tangeland.UD FAKTA BUSSTILBUD Team Trafikk transporterer daglig over 10 000 personer til og fra Dragvoll. Disse er fordelt slik: 8000 på linje 5. Vel 2000 på linje 9. Det er 261 bussavganger til eller fra Dragvoll i ukedagene. Tyskerne bygde en tunnel fra Gløshaugen til Lerkendal, og den er fullt brukbar til dette, forklarer Hesjedal, som understreker at man må legge til utgiftene for bygging av stasjonene langs traseen. Men det koster vel ikke allverden å grave et par hull i bakken, sier han leende.ud MER KOLLEKTIVT: Traseen til det nye bytoget (markert som heltrukken og stiplet sort linje) vil betjene et stort antall stasjoner i trondheimsområdet.. FEM PÅ BUSSEN TRANSPORT 1. Hva synes du om busstilbudet til Dragvoll? 2. Hvor mange avganger tror du det daglig er til og fra Dragvoll? (Riktig svar: 261) Terje Andreas Eikemo (26), stipendiat i sosiologi. 1. Det er bra nok, det. Hyppige avganger og hyggelige sjåfører gjør det greit å ta buss. 2. Kanskje omtrent 200. Torunn Leistad (28), studerer nordisk og psykologi. 1. Jeg savner direkte avganger mellom Heimdal og Dragvoll, slik det var før. Siden jeg bor på Heimdal, blir det lang reisetid. 2. Gjetter på 140, jeg. Andrej Shubin (21), studerer økonomi. 1. Det suger å ta buss. Prisene er for høye og avgangene for sjeldne. Ville heller kjørt bil enn å reise kollektivt. 2. 160, tipper jeg. Kunne sikkert regnet det ut, men det orker jeg ikke nå. Hege Sansengen (28), studerer psykologi. 1. Jo, jeg synes da egentlig tilbudet er helt greit, jeg. Litt dumt at det ikke alltid går nok busser, spesielt i eksamensperioden. 2. 100, kanskje... Nei, mer... 200... Sier 300, jeg. NYHET Lasse Okstad (24), studerer ex. phil. og medienes publikum. 1. Det er jo helt greit, det. Litt for dyrt, kanskje. Prisene har jo økt drastisk siden jeg flyttet til Trondheim i 2000. 2. Tror ikke jeg er langt unna hvis jeg sier 200. UNDER DUSKEN NR 4, 2004 13

NYHET TRANSIT TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH viseth@underdusken.no FOTO: EIR M. HUSBY I land etter land finner vi personer som, av personlig interesse for Norge, dedikerer hele sin akademiske karriere til norskstudier, forteller Kjetil A. Flatin ved Utenriksdepartementet. I årene etter andre verdenskrig har dette blitt mer og mer utbredt. Mye takket være bedre økonomi som har gjort det mulig for universitetene å tilby flere fag, men det er også en voksende interesse for Norge og det norske språket. Anna Valouchova, tsjekkisk norskstudent på utenlandsopphold ved NTNU, er en av dem Flatin sikter til. For min del var det helt tilfeldig, sier hun. Jeg ville studere engelsk, og det åre jeg begynte, var det enklest å kombinere engelsk med norsk. Dette rullerer; hadde jeg begynt ett år senere ville jeg snakket dansk nå! Jeg oppdaget at norsk og skandinavisk litteratur var spennende, og etter hvert begynte jeg å prioritere norsk foran engelsk. SURFER NORSKBØLGEN: Anna Valuochovas har studert norsk i fire år og trives svært godt som utvekslingsstudent i Trondheim. Alle her er så utrolig hjelpsomme, sier hun. Vanskelig uten EU Nå har Anna studert i fire år, oppholdt seg i Trondheim siden august, og snakker flytende norsk. Aller helst vil hun bruke utdanningen sin til å bli tolk i hjemlandet, men hun er redd at det faktum at Norge står utenfor EU vil gi henne færre muligheter. Derfor vil hun prøve å få kontakter i Sverige og Danmark, og etter hvert lære dansk og svensk. Det er et slit å komme seg til Norge. Jeg brukte et helt år med papirarbeid for å få stipend. Skal man til Sverige eller Danmark får 14 www.underdusken.no

TRANSIT NYHET Tsjekkeren ingen kunne målbinde Hvorfor sitter tusenvis av mennesker i Tsjekkia, Japan, Skottland, Canada, Polen og 136 andre læresteder og lærer seg norsk? nesten alle Erasmus-stipend fra EU, mens jeg måtte søke og få laget spesialavtaler for å komme til Norge. Anna har møtt mange som undrer seg over hvorfor en tsjekkisk student vil lære seg norsk. Det kan virke som Norge har et litt dårlig selvbilde av typen «vi er et lite land med et rart språk og få muligheter». Jeg ser det ikke slik. Jeg fikk en godt betalt guide-jobb i Praha fordi jeg kunne norsk, og er glad for å kunne tilby noe spesielt på jobbmarkedet, sier hun. Trøndelag er «Lille Tsjekkia» I Tsjekkia kan man studere norsk flere steder, og interessen er stor. Petra Mertinová har tatt magistergrad i norsk og skriver for tiden doktorgrad om Ibsen. Hun er dessuten sjefredaktør for en hjemmeside som publiserer norsk litteratur på tsjekkisk. Da jeg studerte norsk var vi 15 stykker i klassen, og alle var veldig ivrige og entusiastiske. Vi valgte ikke norsk bare for å få vekttall her i Praha er det stor interesse for Norge, nordmenn og alt som er norsk, forteller Mertinová. Anna Valouchova bekrefter dette. Ja, Norge er overraskende populært i Tsjekkia. I tillegg til norskundervisning ved to universiteter, kan man gå på kveldskurs. Mange tsjekkere har vært i Norge og deretter blitt fascinert, tror hun. Jeg vet forresten om et sted i Trøndelag som bare blir kalt «Lille Tsjekkia» etter at en tsjekker kjøpte et hotell der, og turistene strømmet til. Populær norsk litteratur Redaktøren for den norske nettsiden kan fortelle at det er vanskelig å få publiseringsrettigheter for moderne norske bøker og artikler. Hun håper derfor at Lars Saabye Christensen og Jostein Gaarders bøker snart kommer i tsjekkisk utgave. «Nevlastní bratr» (mer kjent som Halvbroren) er også svært populær i Tsjekkia, og professor Harald EDDA OG YNGLINGESAGAEN: Her i tsjekkisk utgave til glede for nye lesere. Bache-Wiig var i fjor på universitetet i Praha og holdt foredrag om boka. Universitetet hadde også besøk av Hanne Ørstavik, Arne Næss og Dag Solstad som alle trakk fulle hus. Petra Mertinová tror tsjekkere generelt, ikke bare de som har studert norsk, er interesserte i norsk litteratur, både fordi den har lang tradisjon i Tsjekkia og fordi tsjekkere liker å utvide sin horisont. For dem som er interesserte i riktig gammel norsk litteratur har dosent ph. dr. Helena Kadecková oversatt og utgitt Snorre Sturlasons Edda og hans Ynglingesaga fra Heimskringla i tsjekkisk utgave. Hamsun og Ibsen er jo klassikere, men jeg tror også folk her vil lese mindre kjente norske forfattere, fordi det gir dem sjansen til å se hvordan dere lever i Norge, og hva nordmenn mener og føler. Det er som å kikke inn i en helt annen verden, men noen ganger finner vi at nordmenn har de samme følelser, gleder og sorger som oss tsjekkere, avslutter Petra Mertinová.UD FAKTA NORSK I VINDEN Utenriksdepartementet merker en økende interesse for å studere norsk i utlandet, men fenomenet er på ingen måte nytt. Norsk har blitt studert i USA siden 1850-tallet, og alle colleger og universiteter grunnlagt av norske emigranter (ca 40 stk) kan fortsatt tilby norskundervisning. Til enhver tid er det mellom 5000 og 6000 mennesker som studerer norske emner. Man kan lære norsk i nesten alle land i Europa, alle stater i Nord- Amerika og i noen land i Asia. Tsjekkia har to universiteter med norskundervisning, og egne websider for norsk kultur og litteratur. UNDER DUSKEN NR 4, 2004 15

NYHET BETENKNINGSTID I Under Duskens spalte Betenkningstid snakkar vi med psykiater Sven Svebak om humor. Frå spøk til alvor Psykiater Sven Svebak er, utanom Oluf, Norge sin einaste professor i humor. I dagens verd vert humor brukt som sosial verkemiddel og verbal skyts, men kva er eigentleg ammunisjonen? TEKST: LEIF HARALDSON AKNES leifhara@underdusken.no ILLUSTRASJON: EIR M. HUSBY Lars Andreas Larssen klarte å misse sitt nordnorske statsborgarskap. Talet på stressrelaterte sjukdommar er samstundes på eit toppnivå. Kan dei begge ha same årsak? Manglande sans for humor? Kva er eigentleg humor? Ja, legg merke til her at du seier humor medan eg talar om sansen for humor. Humor er et sosialt fenomen. Det finst i verda sjølv om du og eg manglar det. Personleg humor er sans for humor. Kva inneber det å mangle sans for humor? Då vil ein eigentleg ikkje fungere sosialt i eit samfunn. Mange ungar som veks opp i eit miljø der far og mor ikkje tullar, er ungar med eit lite handikap. Menneske som ikkje vert sosialiserte innan ein kultur manglar sansen for humor. Korleis kan ein studere humor? Skal ein studere humor vitskapleg må ein på ein eller annan måte kunne måle det. Det var ei overrasking for meg at det ikkje fanst vitskaplege teoriar om kva humor var eller måleinstrument for det. Derimot var det tonnevis av tankar frå filosofar om kva humor var. Det fyrste eg måtte gjere då var å lage ein teori for kva sans for humor var, før eg kunne lage eit måleinstrument. Er det store forskjellar å finne? Resultata varierer ein god del. Derimot er det svært sjeldan å sjå folk score null. Folk flest ligg ganske midt på treet. I den neste store helseundersøkinga for Nord- Trøndelag (HUNT) skal det faktisk vere med ein slik test. Er sansen for humor lik for alle aldrar? Det er ikkje noko nemneverdig forskjell på dei ulike generasjonane. Men det kan sjå ut som det er ein liten tendens til at sansen bleiknar noko når ein vert 60-70 år. Ein grunn kan vere at humor kan vere ein måte å vere i dialog på og når ein person når nemnde alder er ofte ein del av nettverket borte. Korleis verkar humor reint kroppsleg? Humor er jo ikkje minst interessant fysiologisk sett. Det er jo sagt at ein god latter forlenger livet. Er det slik må sansen for humor gje positive helsemessige effektar. Det ein kan måle under latter er at hjarta akselererer valdsamt, blodtrykket stig og lungefunksjonen aukar kraftig. I tillegg er det ein del ting som skjer som ikkje er så lett å observere. Etter ei kraftig latterkule kan ein føle seg omtåka, nesten svimmel. Deretter vil ein føle seg utkvilt, avslappa og tilfreds. Det er spesielt hjernen som nyter godt av dette, men forsking viser også at dei indre organa vert i form. Korleis går ein fram når ein skal studere humor? I forskinga me har gjort hadde me fyrst to parameter, humor på den eine sida og helse på den andre. Det var ikkje før me satt stress inn som ei tredje at me byrja å sjå samanhengar. Trekantdramaet vårt hang endeleg i hop, og no er det berre å vente og sjå om resten av HUNT-dokumentasjonen stadfestar dette. Men min teori er at humor kan sjåast på som ein støytdempar på livet sine landevegar. Når vegane vert tøffe er det den med best støytdemparar som rullar best. Korleis kan ein nytte humor som behandlingsmetode? Det er eit godt spørsmål, for det er jo ei utfordring. Mange stiller seg spørsmålet om det er ei behandlingsform som kan omsettast i praksis. Ein kan til dømes teste det på folk med langvarig sjukdom. Ei behandlingsgruppe eg er med i har laga ein behandlingskultur som fokuserer på humor. Der har me ein teori om at ein time behandling utan moro, er ein time som ikkje er nyttig. Det ser ut til at det er svært nyttig og at pasientane kjem fortare tilbake frå sjukeleiet. I tillegg sparar ein jo pengar for trygdekassa. Kan ein berre gje pasientane ein videosnutt med til dømes Team Antonsen? Det kan ein gjere, og kanskje det har ein gunstig effekt. Derimot kan det då også virke som ei avvising. Den gode humoren får ein mellom menneske, eller inni seg. Det er i samvere med andre menneske at ein har det mest morosamt. Samstundes verkar jo humor ulikt på folk. Kva verdioppfatning ein har og kven avsendaren er har mykje å seie. Kva type humor det er har også mykje å seie. Sansen for humor er ikkje homogen. Ein kan difor ikkje dele ut ei samling vitsar og deretter be testpersonane krysse av for kor morosame dei er. Er det mogeleg å gruppere humor? Det gjer det. Ein moderne måte å gjere det er å sjå om den er retta mot andre menneske eller om det er humor ein har meir for seg sjølv. Vidare har ein om humoren er vennleg eller aggressiv. Sistnemnde går meir ut på å drite folk ut. Det er nok den det er mest fokus på i dag og den vert gjerne brukt i eit massemedium. Er det den retninga humoren tar? Det er det nok ikkje. Eg trur det berre er ein periode akkurat no der media er inne på eit slikt fokus. Men det må jo vere sagt at dei gjev også spaltemeter til den vennlege humoren. Aggressiv humor har evna til å skape konfliktar og bygge gjerde, så slik er han effektiv. Har den aggressive formen for humor ein spesifikk tilhengarskare? Humoren er basert på verdioppfatning. I urbane sam funn, der det er pengar og sjåartal som gjeld og ei egoistisk verdioppfatning som råder, har nok denne humorforma fått tilhengarar. Mange er ofte dyktige humoristar, men eg stiller spørsmål ved verdigrunnlaget. Slik humor i media vert laga utan at ein møter menneska ein har drite ut dagen derpå. Det er det som er spesielt med denne nye forma for humor. Men min teori er at humor kan betraktes som ein støytdempar på livet sine landevegar Kva med Team Antonsen sine forsøk på nordlandsdialekt? Hehe, nordlendingane har jo gjeve Lars Andreas Larssen klar tilbakemelding om at dei toler sopass. Det er jo mykje av slik humor som grunnar i respekt for dei som det vert harselert med. Det er denne respekten for andre som ofte avgjer om humoren er ondskapsfull eller vennleg. Eigentleg var det ei vennleg sjel bak den humoren. Likevel er det jo styrt av om mottakaren oppfattar respekten. Mange ville jo nesten sjå det som ei ære å bli gjort slik narr av, men fell respekten vekk vert det rein mobbing.ud 16 www.underdusken.no

BETENKNINGSTID NYHET UNDER DUSKEN NR 4, 2004 17

STUDIER I UTLANDET Seminar i Trondheim: Tirsdag 2 Mars. Kostnadsfri info og veiledning. STIFTELSEN DRIVHUSET OG KOPTER EPHEMERA Onsdag 25. februar kl 20.00 Billetter kr 250 Lille Sal STIFTELSEN DRIVHUSET OG CARTE BLANCHE Årets dansebegivenhet i Oslo, Bergen og på Norgesturne: Minus2/dans www.iec.no BACHELOR-DELSTUDIER-MASTER AUSTRALIA-NEW ZELAND-ENGLAND-SKOTTLAND-SPANIA-USA-CANADA Invitasjon til seminar: Sted: IEC kontoret i Nordre gate 12 (kantinen 7 etg). Tid: Tirsdag 2 Mars: KL 1700: Bachelorgrad i utlandet KL 1800: Mastergrad i utlandet KL 1900: Delstudier i utlandet Representant fra Murdoch University, Perth/Australia vil også holde innlegg under presentasjonen. -den legendariske koreografen Ohad Naharin endelig til Norge! En helaftens danseforestilling med Carte Blanche. www.carteblanche.no Onsdag 3. mars kl 20.00 Billetter kr 200 STIFTELSEN DRIVHUSET OG ARISTOFANES TEATER I rollene: Nina Andreassen Inger Gundersen Regi: Taran Grønlie Cello: Kristina Renolen Fredag 5. mars kl 20.00 Billetter kr 230 Lille Sal STIFTELSEN DRIVHUSET OG TIKTAK AS NAKEN av Joyce Carrol Oates monologer STIFTELSEN DRIVHUSET OG DARK CITY ENTERTAINMENT solveig slettahjell & slow motion orchestra Lørdag 6. mars kl 20.00 Billetter kr 275 Lille Sal dadafon Torsdag 25. mars kl 21.30 Billetter kr 240 Lille Sal Billettluken tlf: 73 99 40 50 Hverdager kl 10-17 Lørdager kl 10-15 Samt 2 timer før forestilling Billettservice tlf: 815 33 133 www.billettservice.no Du får også kjøpt billetter på Posten (hentegebyr kr. 20 pr. bill.) OlavsHallen AS Besøksadresse: Kjøpmannsgt. 44 7010 Trondheim Postadresse: Postboks 611 7406 Trondheim www.olavshallen.no Mer info: www.iec.no IEC Trondheim, Nordre gate 12 T: 73 52 26 11 Trondheim@iec.no International Education Centre (IEC) har i over 9 år tilrettelagt studier i utlandet for studenter på universitetsnivå. IEC representerer og gir kostnadsfri informasjon og veiledning til over 60 universiteter i Australia, New Zealand, Canada, USA, England, Skottland, Irland og Spania. Lørdagsuniversitetet - Populærvitenskapelige forelesninger INNI MAMMAS MAGE ER VI LIKE, ELLER..? Fra statistikk til individ Ultralyd brukes til å anslå fosterets alder og fødselstermin. Dette gjøres på grunnlag av mange hundre målinger av andre gravide. Hvordan omsettes kunnskapen om mange til kunnskap om den enkelte? Og hvor nøyaktig er ultralydens terminanslag? Ved professor Ann Rudinow Sætnan, Institutt for sosiologi og statsvitenskap Kunstneriske innslag Lørdag 6. mars kl. 14.00 på Theatercaféen www.ntnu.no/lordag på Trøndelag Teater Gratis inngang Åpen café www.ntnu.no/lordag Lørdagsuniversitetet

MENINGER NYHET CHRISTIAN SKARE STENDAL DEBATTANSVARLIG Under Dusken ønsker å skape debatt rundt det som angår studentene i Trondheim. Har du en mening du ønsker å dele med resten av byens studenter, er dette stedet for å ytre den. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Innlegg kan sendes til: meninger@underdusken.no SI DIN MENING PÅ SMS! Under Dusken ønsker å gjøre det allment attraktivt å mene noe om det som skjer. Synes du at Studentersamfundet er for internt, men gidder ikke å skrive et lengre leserbrev? Da er dette din mulighet. Send: DUSKEN <din mening> til 1933. Tjenesten koster tre kroner per melding. Upassende innlegg, og innlegg i strid med norsk lov, vil ikke komme på trykk. Debattsidene er lesernes egne sider. Bruk muligheten du har til å bli hørt. FOR MYE BIGBANG: Samfundet satser for mye på norsk pop og rock i forhold til blant annet jazz og gode debatter, mener Arnfinn Flo i sitt innlegg. (Arkivfoto: Rannveig Holden Bøe) Samfundet og kulturdemokratiet «Studentersamfundet skal være det naturlige samlingssted for studentene i Trondheim, og gi et best mulig sosialt og kulturelt tilbud, samt skape forutsetninger for debatt og samfunnsengasjement. Studentersamfundet skal være en kulturinstitusjon i Trondheim.» Slik står det skrevet i skriften; dvs. Lover og Statutter for Studentersamfundet i Trondhjem 1.1. Med andre ord ingen tvil om at Samfundet skal ta sin rolle som kulturformidler alvorlig. Og det gjør de vel? Selvsagt, semesterprogrammet er tilsynelatende bredt, de store stjernene finner iblant veien til Trondheim og norsk musikk blir tatt på alvor. Best i klassen sammenlignet med andre studentersamfunn, synlig i mediene og bevisst på sin kulturelle profil. En tresatsig suksessymfoni, men på hvem sine premisser? Studentersamfundet er en demokratisk institusjon. Storsalen velger sin leder en gang i året på politisk grunnlag, det samme gjøres med redaktørene i studentmediene. En ordning som sikrer fokus på uttalte politiske målsetninger, samt er med på å bevisstgjøre lederne deres egen rolle og tvinger dem til å ta klare standpunkt før de går inn i en lederstilling. Dette har sikret Samfundet en klar og sikker stemme i verdipolitiske spørsmål, samtidig som studentmediene stadig fornyer seg og utvikler sin politiske og kulturelle profil. Men hva med Samfundet som kulturinstitusjon i seg selv? Gode forsetter til tross, det den gjengse student opplever som Studentersamfundet er konsertlivet, temafestene og UKA, ikke lørdagsmøtene der den demokratiske agenda følges opp. Samfundet er et hus for studenter, og da er det bakvendt at studentene selv ikke har noen mulighet til å legge føringer på den delen av Samfundet som er mest synlig utad; kulturprofilen. I dag er det tre interne husgjenger som booker artister til Samfundet. Klubbstyret har ansvaret for fredagsprogrammet, Lørdagskomiteen for lørdagene og Kulturutvalget for kulturprogrammet de øvrige dagene i uken. At de gjør en formidabel innsats er de fleste enige om, men jeg savner en uttalt overordnet profil som viser hvor Samfundet vil som kulturinstitusjon og konsertscene. At det satses hardt på den nye bølgen av god norsk rock er tydelig, og gledelig for mange, men når det for eksempel går på bekostning av ung norsk jazz i en by som bugner over av gode jazzmusikere, vil mange føle seg forbigått. Spesielt siden studentene ikke har noe demokratisk organ tilgjengelig der de kan påvirke hvilken retning sitt eget hus skal gå i. Kulturbyråkrati er et av de styggeste skjellsord som finnes, men det må være lov å sette spørsmålstegn ved den hånd til munn strategien kulturtilbudet på Samfundet for tiden styres etter. Skal Samfundet som kulturinstitusjon fortsatt ha en viktig stemme utad, må den stemmen ikke bare være høy, som i dag, men også klar og tydelig. Samfundet hører studentene til, og skal således tale studentenes sak, også i kulturspørsmål. Derfor bør dagens ordning med internt valg av bookingansvarlige tas opp til revisjon. Samfundet er et kulturhus, la Storsalen selv bestemme sin egen kulturelle hovedprofil ved å velge sin kultursjef. Politikk og kultur er to forskjellige ting, men har en ting felles: De er begge tjent med demokrati. Arnfinn Flo gjengsjef Musikerlåfte Studentersamfundet i Trondhjem UNDER DUSKEN NR 4, 2004 19

NYHET MIN STUDIETID MENINGER JON BING 59 ÅR FORFATTER, ADVOKAT OG PROFESSOR I JUS Hvorfor jus? Jeg var interessert i å reise og i utlandet generelt. Jeg tenkte at jeg kunne bruke utdannelsen til diplomatisk arbeid. Jeg om bestemte meg fort, og begynte å interessere meg for litteratur. Men jeg fortsatte med jus selv om jeg startet å skrive. Hvordan var studietiden? Grei nok. Jeg satt mye hjemme og leste, ettersom jus i stor grad er et selvstudium. I en av eksamensperiodene brukte jeg nettene til å skrive et filmmanuskript som det riktignok aldri ble noe av. Sensur ved NTNU Jeg bruker i likhet med de fleste en elektronisk signatur, og har denne linken i signaturen min: http://stopthewall.org Det virker som om noen misliker linken min veldig sterkt, og har bestemt seg for å gjøre noe med det (antageligvis pro-israelske eller prosionistiske krefter ved NTNU). På bakgrunn av dette har IVT-fakultetet kontaktet meg (muntlig) gjennom mitt institutt, og bedt meg om å fjerne linken fra min signatur. Begrunnelsen som ble gitt var at dette strider med universitetsloven. Det ble også sagt at jeg misbruker min stilling som lærer ved å ha denne linken i signaturen min. Jeg leste grundig NTNUs IT-reglement, som ble vedtatt 13. juni 2001, og det står ingenting der om hva som skal stå i signaturen. Jeg kan også nevne at jeg aldri har brukt min elektroniske signatur i noen korrespondanser hvor NTNU kan oppfattes som ansvarlig for innholdet. Jeg har ikke heller bedt noen om å klikke videre på linken. Jeg har bedt IVT-fakultetet om å komme med en saklig og offentlig begrunnelse for hvorfor de ønsker linken http://stopthewall.org fjernet? Jeg har ennå ikke fått noe svar. Frem til jeg får denne skriftlige begrunnelsen skal linken stå. Nå retter jeg spørsmålet til alle mine kolleger og studenter: Finnes det en lov som forbyr oss ansatte og studenter ved NTNU fra å mene noe eller å ha tro på noe? Har vi en sensor som skal bestemme hva skal vi si, skrive eller mene? I så tilfelle; hvem er han eller hun? Bassam Hussein Hva var det viktigste du lærte? Det må være selve det å studere, å lære seg å lære nye ting. Materialet i seg selv er ikke så viktig, man kan jo ikke stole på kunnskapen uansett. Man må lære seg å bruke metodene. Det er på den måten man får mest ut av studiene. Hva gjorde du på fritiden? Jeg kan ikke huske at jeg hadde noe særlig fritid. Når jeg ikke studerte tilbrakte jeg tiden for det meste i det litterære miljø. Jeg hadde ikke tid til noe særlig sosialt, jeg var altfor opptatt av å skrive. Det er jeg forøvrig fortsatt. Hva er de beste minnene? Jeg har mange gode minner, spesielt fra en sommer jeg tilbrakte på City of London College, en sommerskole i internasjonal rett. Jeg lærte mye og hadde det veldig bra. Og de verste? Eksamenstiden. Den var helt forferdelig. Jeg er fremdeles like glad hver høst og vår for at jeg slipper å gå opp til eksamen. Det er noe jeg aldri har kommet helt over. Jeg synes alltid synd på mine studenter og prøver å prate dem til ro, med ekte empati. Har du en morsom historie fra din studietid? Nei, egentlig ikke. Jeg er ikke noe morsomt menneske. Jeg har som sagt gode minner, men kan ikke komme på noe spesielt humoristisk. Har du et godt tips til dagens studenter? Bruk tiden til å studere. Benytt de mulighetene som byr seg, spesielt muligheten til å tilbringe deler av studietiden utenlands. Av Lene Mordal Samfundet for hvem? Jeg har bodd i Trondheim siden 2000 og har noen innvendinger mot Studentersamfundets bookingpolitikk. Er det bare meg, eller prøver de faktisk å sette verdensrekord i antall semestre Morten Abel spiller? Jeg trodde Samfundets misjon var å tilby noe for alle segmenter av Trondheims studenter, ikke å holde liv i «storheter» som Dr. Alban og Stage Dolls. De åtte semestrene jeg har holdt til i byen har det knapt nok skjedd noe på hiphop-fronten, og det lille som har skjedd har stort sett vært norske artister. Rett skal være rett; konserten med Jeru the Damaja (med Tungtvann som oppvarming) var sinnsykt fett, men det var høsten 2000! De samme åtte semestrene har storheter som The Beatnuts, Snoop Dogg, og nå senest Cypress Hill, Rakim, Krs One og Ultramagnetic MCs blitt annonsert, for så å bli avlyst. Jeg vet jeg utelater Public Enemy og 50 Cent her, men det beviser vel bare at de bookingansvarlige har nostalgiske minner fra tidlig 90-tall og stor sans for listemusikk. De samme fire årene, eller åtte semestrene om du vil, har hiphop blitt stadig større og fått stadig sterkere publikumsappell blant folk flest (jf. enhver topp-ti liste, radiostasjon og platebutikk i dette langstrakte land). Hvordan kan da Samfundet overse dette så totalt som de faktisk gjør? Og ja, jeg vet at 2xH i år skal arrangeres på Samfundet. Men dette er ikke noe unnskyldning for å ikke arrangere en eneste hiphop-konsert hele semesteret. 2xH ville nok ha gått av stabelen uten dere også (dog sannsynligvis med lavere billettpris og større tilgjengelighet for dem under 18 år), slik den har gjort i flere år allerede. Og ja, jeg vet at penger og økonomi spiller inn her, men ved å lansere artister som Snoop og Cypress Hill viser dere vel at økonomien er tilstede? Jeg skjønner at en administrativ jobb på Samfundet tar seg godt ut på cv'en, men har ikke Samfundet også et ansvar med tanke på oss studenter? Svar ønskes, men forventes ikke. Hva er Studentersamfundets største utfordring? Er det runde røde for alle studentene? Mats Hanssen Har du en mening, send den til oss: meninger@underdusken.no eller DUSKEN <din mening> til 1933 20 www.underdusken.no