KAMP OM TERROR 18.08.2004 LØSSALG KR 35,- NR 8 Jeg synes det er urovekkende at HV øver på en type bistand som politiet sjelden eller aldri vil etterspørre, sier Odd B. Malme, assisterende politidirektør. Flere politiledere er som Malme urolige over at HV nå trener på innsats mot kriminalitet. SIDE 4, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30 og 39
PsykOpp_Politiforum 25.06.04 14:59 Side 1 POLITISEMINAR Psykisk helsevern eller psykisk politivern? Politiets rolle for en utsatt brukergruppe i psykisk helsevern 1. og 2. november 2004. First hotell Alstor, Stavanger I forbindelse med Schizofrenidagene 2004 arrangeres flere sideseminar, deriblant Politiseminar med temaet: Psykisk helsevern eller psykisk politivern? Politiets nye rolle for en utsatt brukergruppe i psykisk helsevern? Politi møter, landet over, daglig problemstillinger knyttet til alvorlig psykisk syke personer som mange anses farlige for seg selv og omgivelsene. Ofte fremstår arresten og fengselet som alternative opphold-steder for alvorlig psykisk syke personer, fordi de ikke har et tilstrekkelig tilbud innen det psykiske helsevern. Er det slik at denne utsatte gruppen skrives ut uhelbredet og med manglende tilbud? Er psykisk helsevern blitt psykisk politivern for denne gruppen? Hensikten med konferansen er å sette søkelyset på rolle og ansvar i tillegg til kompetanse, holdninger og samarbeid. Vi ønsker å fokusere på tema som er knyttet til formidling av kompetanse om lidelsene, på krisesituasjoner og håndtering, erfaringsutveksling, samarbeid etatene imellom m.m. Pris: kr 2000,- inkl. lunsj Arrangører: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning i samarbeid med SiR, Psykiatrisk klinikk og Rogaland politidistrikt. Programmet er sendt ut til samtlige av landets politistasjoner. Har du ikke fått kursinvitasjonen, vennligst se: www.schizofrenidagene.no eller ring oss på telefon 51 93 88 00. Velkommen til Stavanger. www.psykopp.no Mandag 1. november Åpning ved representant fra politisk ledelse ved justisdep. En livsrapport. Jacob Margido Esp, skuespiller Fokus på de alvorlig psykisk syke. Gerd-Ragna Bloch Thorsen, psykiater Politiets hverdag. Henry Ove Berg, stasjonssjef Stavanger Politikammer Erfaringsinnspill: Se meg, ikke bare trøbbelet mitt Mitt møte med politiet. Toril Heglum Voldsutøverens psykologi. Per Isdal, leder for senter for Alternativ til Vold Rusa eller gal. Fanny Duckert, professor i psykologi Den traumatiserte flyktningen. Jone Schanche Olsen, psykiater Når vi selv rammes. Politi og psykisk helse. Psykiater G.R. Bloch Thorsen i samtale med Alf Magne Nystrøm Tirsdag 2. november Åpning ved politidirektør Ingelinn Killengreen Jeg orker ikke leve, men vil ikke dø. Om selvmord Wenche Førland, psykiater Parallelle miniseminar med fokus på: Miljøterapi og politi arbeid presentasjon av kasus Arresten: Trond Grønnestad, psyk. sykepleier Politiet: H. C. Knudsen, psykiater Fengsel: Karin Smedvig, psyk. sykepleier Utskrevet uhelbredet til hvor? En paneldebatt ledet av: Per A. Thorbjørnsen Jan Olav Johannessen, sjefslege SiR, Psykiatrisk Klinikk Ingelinn Killengreen, leder av politidirektoratet Odd Kristian Reme, Helse og sosialstyre. Stavanger kommune Leder kommunalstyre Levekår Henry Ove Berg, stasjonssjef Stavanger Politikammer Vigdis Torjussen, legevaktssjef Karin Sollid, direktør Akuttenheten,SiR Ståle Olsen, underdirektør Åna fengsel Politi og utbrenthet. Dag Lunde, psykiater. Modum Bad
Beste elev drar videre Rapport etter Stavangersaken 7 Jacob Wærness stakk av med bestemannskarakteren for årets avgangsstudenter på Politihøgskolen med et gjennomsnitt på 2,23. Men blir han politimann? Nå drar jeg til Kairo, og blir der i to år for å studere arabisk ved det amerikanske universitetet, sier Wærness til Politiforum. Kanskje en spennende etterretningskarriere venter? 8 politiets Utvalg anbefaler forhåndslagring av Mp-5 i politibilene. Men fastholder tydelig merking av operativ uteleder. Fordelene er flere enn ulempene, sier politiførstebetjent Thor Langli som satt i utvalget. Samtidig er han kritisk til omfattende bruk av finlandshetter. 10 Peppernekt i Rogaland Som landets eneste hovedverneombud har Bjørn Ege i Rogaland nedlagt forbud mot at politifolk skal sprayes med pepperspray. Men i Politidirektoratet fastholder de prinsippet, samtidig som mange undrer om en skyteepisode ved Hå lensmannskontor kunne vært unngått hvis politiet hadde vært utstyrt med pepperspray. 21 Terror krig eller kriminalitet Vi er bekymret når vi hører at HV øver på en type bistand som politiet sjelden eller aldri vil etterspørre. Assisterende politidirektør Odd B. Malme er redd for at uklarheter i rollene kan skade det gode samarbeidet mellom politiet og Forsvaret. Og bakom ligger Grunnloven. Tukler noen med prinsippene? NYHETER FORENINGENS SIDER 10 PST-ledere på skolebenken 15 Unngikk streik (foreløpig) 20 Trumfkort for de sivile? 24 Fri flyt av EU-kriminalitet NYE EU 25 Kriminelle nettverk godt forberedt 29 Svenske politibiler skifter ham REPORTASJER 5 Norsk politi øker stabilitet MAKEDONIA 6 Politiet til kamp mot mafia 16 MC-krim følger POD opp handlingsplanen? 38 Arne meinar 39 Siste nytt fra PF 39 Vi gratulerer FASTE SPALTER 28 Kronikk: Hvem er ulven? 30 Politidebatt 41 Folkestads hjørne 42 Politiets skjeve verden 42 PFFU 42 Torvald AUGUST 8 2004 t POLITIFORUM t 3
Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel 23 16 31 00 Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil 920 52 127 redaktor@pf.no Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Tel 23 16 31 20 Mobil 99 79 14 79 Fax 23 16 31 40 anne-mette.lutro@pf.no BID: aml007 Årsabonnement for Politiforum kr 350,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside: www.politiforum.no Frister Innlevering av stoff til nummer 9 2004 sendes på mail til redaksjonen innen 03.09.04 Adresseforandringer Send din nye adresse: ann.may.olsen@pf.no Design, produksjon INN AS www.inn.no Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Tel 22 69 11 05 politiforum@inn.no Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet 12.08.04 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold redaktor@pf.no 95. årgang Forside: Kampen om terror. Foto: www.beyondtheice.no, Eivind Røhne ISSN: 1500-6921 Politi og forsvar grensene tilsløres Alle positive krefter ønsker å bekjempe terror. Men i usikkerheten som skapes, er det for samfunnet overmåtelig viktig at prinsippene holdes klare. Og flere merker seg nå at Forsvaret beveger seg inn mot rene politioppgaver i ønsket om å bidra. Problemet er bare at Grunnloven forbyr Forsvaret å settes inn mot egne borgere. Det er grunn til å merke seg advarselen fra tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith som i denne utgaven av Politiforum advarer mot å bruke Forsvaret mot egne borgere. Han har gjennom sitt tidligere virke grundig satt seg inn i problemstillinger knyttet til forsvarsmakt mot borgerne, og er kanskje den i landet som har best juridisk kompetanse om temaet. Skjer det en terrorhandling, blir det uansett ikke tid til å sjekke ut om gjerningsmennene er utlendinger eller nordmenn. Det er ikke så enkelt som å se om terroristene har ikledd seg et Al- Qaida-laken eller ikke. Terror nye muligheter Frykten for terror skaper ironisk nok også nye muligheter. Både politisk og økonomisk. Politikere ønsker å fremstå som handlingskraftige, og blar opp store pengesummer for å dokumentere handlekraft i kampen mot terror. Spørsmålet er bare hvem skal bekjempe den. Er terror kriminalitet eller krig? Er det politiet eller er det Forsvaret som skal gjøre jobben? I Europa er terror definert som kriminalitet, mens den amerikanske tolkningen er ifølge President Bush <<the war against terror>> en krig. Dette har betydning for hvem i samfunnet som skal ha ansvaret. Det synes derfor pussig at Stortinget bevilger store summer på å ruste opp Heimevernet til å bistå politiet, når politiet selv sier at det ikke kommer til å be om slik hjelp. Snart 20 år etter opprettelsen av Forsvarets Spesialkommando, har Forsvaret ennå ikke bistått politiet i skarpe oppdrag. Og nå vil Stortinget ruste opp en enda større del av Forsvaret til å bistå politiet. Det er grunn til å spørre om det er fornuftig bruk av offentlige midler. Politiet på bunnivå Det er ingen tvil om at politiet nå er på ressursbunnen. Og det er lett å forstå dem som tviler på politiets evne til å bedrive en offensiv etterretning eller en slagkraftig terrorbekjempelse, når en i avisene kan lese om politiets nød. Politibåter som ikke har penger til drivstoff, politimestere som kjøper bruktbiler til styrken, publikum som møter stengte dører etter kl. 15, sammen med polititomme sentrumsgater i helgene. Det gis et inntrykk av et politi som ikke lenger makter de oppgaver de er tillagt. Og slik åpnes arenaen for andre. Det er nå maktpåliggende at Stortinget går inn i prinsippene for terrorbekjempelse, og samtidig setter politiet i stand til å gjøre jobben som forventes. Ikke bare til den daglige kriminalitet, men også å settes i stand til å hamle opp med terrortrusselen. Politireformen et tankekors All honnør til Aftenposten som gjennom sin artikkelserie om politireformen og -økonomien, har klart å overbevise sentrale aktører om at reform og økonomi gir et svakt politi. Mange i politiet lurer likevel på hvorfor de ikke blir hørt og trodd tidligere, og registrerer at en håndfull journalister har større gjennomslagskraft enn over 10.000 politiansatte. 4 t POLITIFORUM t AUGUST 8 2004
utdanning Foto: STIG KOLSTAD Foto: GRY JORUNN HOLMEN Politihøgskolen inn i de voksnes rekker STATUS: Politihøgskolen har fått faglig status på linje med øvrige statlige høgskoler. Politiet sammen med rektor Ragnar Auglend har grunn til å være fornøyd. Etter flere år med solid innsats har Politihøgskolen (PHS) nå fått faglig status på linje med øvrige statlige høgskoler. Studenter som gjennomfører den høyere grunnutdanningen vil dermed kunne tildeles Bachelor-grad. AV OLE MARTIN MORTVEDT Han var godt fornøyd, Politihøgskolens sjef Ragnar L. Auglend, da meldingen kom 18. juni. Meldingen om at Politihøgskolen (PHS) ved forskrift fastsatt ved Kongelig resolusjon var blitt delvis innlemmet under lov om universiteter og høgskoler. Dette innebærer først og fremst en tilkjennegivelse av at PHS holder høgskolestandard. Høgskolens virksomhet er blitt evaluert og godkjent av de myndigheter som har ansvar for kvaliteten innenfor høyere utdanning. Egentlig startet denne prosessen allerede ved overgangen fra etatsskole til høgskole i 1992, og en viktig milepæl ble nådd våren 2001 da grunnutdanningen ble gitt full uttelling med 60 vekttall (180 studiepoeng). PHS har gjennom denne forskriften fått faglig status og faglige fullmakter på linje med andre statlige høgskoler, herunder rett til å tildele grad og fastsette studiepoeng for videreutdanning, forteller en fornøyd skolesjef. Forskriften gir den konsekvens at PHS for fremtiden vil være underlagt to tilsynsmyndigheter. Når det gjelder de pedagogiske og høgskolefaglige sider ved virksomheten, vil PHS måtte svare overfor NOKUT, som er det nasjonale organ for kvalitet i utdanning på universitets- og høgskolenivå. I faglig henseende, og for spørsmål som angår organisatoriske forhold, administrasjon, økonomiforvaltning, enkelte personaladministrative forhold og vilkår for opptak vil Justisdepartement og Politidirektorat som tidligere være foresatt myndighet. Denne delingen skyldes flere forhold; dels høgskolens status som sentralt politiorgan, dels etatens egenart og samfunnsrolle som sivil eksekutivmakt og dels behovet for overordnet politisk og faglig styring og kontroll med politiets fagkompetanse til enhver tid. Men som skolesjefen påpeker i et internt brev til de ansatte har PHS et omfattende arbeid foran seg AUGUST 8 2004 t POLITIFORUM t 5
utdanning ved å følge opp de krav som følger med institusjonens nye status, og da særlig på området kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Samtidig er skolesjefen krystallklar på at den prosess som nå er sluttført at høgskolen er blitt konfirmert og trådt inn i de voksnes rekker. Dette kan i stor grad kan tilskrives skolens dyktige medarbeidere. Dette gjelder både de som er ved institusjonen i dag og de som tidligere har hatt sin arbeidsdag her. Tilsvarende gjelder også eksterne bidragsytere og ansatte i ytre etat som for kortere eller lengre perioder har bistått med planlegging og undervisning, sier Auglend til Politiforum. Bachelor grad Auglend, hva betyr dette for studentene i grunnutdanningen? I praksis betyr det at avgangsstudenter som består eksamen ved grunnutdanningen tildeles graden Bachelor, som gir grunnlag for opptak til et masterstudium. Også de som tidligere har gjennomført grunnutdanning ved høgskolen vil kunne bli tatt opp til høyere grads studier, med da etter konkret vurdering av den institusjon man ønsker å studere ved. Bachelor-graden gir altså i seg selv grunnlag for opptak til slike studier uten noen ytterligere vurdering. Det samme gjelder ved opptak til studier i utlandet. Gradssystemet er av internasjonal karakter. Er det bare dette og senere års studenter som får dra nytte av godkjenningen? I utgangspunktet vil det forholde seg slik. Politihøgskolens styre skal 7. september fastsette Bachelor gradens nasjonale og internasjonale betegnelse og videre forberede nærmere regler om tildelingen. Dette gjelder også spørsmålet om Bachelor graden kan tildeles tjenestemenn som tidligere har gjennomført grunnutdanning ved høgskolen. På dette punkt, hvor vi plikter å følge de bestemmelser som regulerer bruken av grader, gjenstår noe avklaring. Under enhver omstendighet vil vi ved behov kunne utstede en erklæring til tidligere høgskolestudenter om at den 3-årige grunnutdanningen er faglig jevngod med en Bachelor grad. Les resten av artikkelen: www politiforum.no BEST PÅ PHS: Martin Upsaker Kristiansen (24) og Lene Håskjold (26) oppnådde de beste resultatene på PHS i Oslo for årets avgangsstudenter. Foto: STIG KOLSTAD Kom seg ikke unna Lene Du kommer aldri unna dette her! ropte politibetjent Lene Håskjold (26) til den rømte fangen som hoppet ut av et vindu og satte på sprang. AV STIG KOLSTAD Lite visste rømlingen at han hadde PHS-avgangskullets raskeste jente i hælene, og for å korte ned en lang historie: Vedkommende er tilbake bak lås og slå. Klart det har vært positivt å holde formen ved like siden jeg gikk ut PHS, sier Lene, som altså fikk bestekvinnepremien av Norsk Politiidrettsforbund på siste skoledag i sommer. Nå er det muligens ikke vanlig for rømte fanger å trene på 3000- meteren (spesielt ikke løypa i Frognerparken), men selv politiets kunder vil slite med politibetjenter som Lene. Hun trakk det lengste strået da NPIs Stein Myhrvold delte ut pokaler under sedvanlige seremonielle omstendigheter på PHS. Lene oppnådde tiden 11.36 allerede i oktober i fjor høst, og ingen andre jenter klarte å hamle opp med den tross iherdige forsøk, ifølge Lene. Sommeren har hun tilbrakt som pb i Tønsberg, og det var her at det gode resultatet fra PHS kom til nytte. Holdt formen ved like Men, det er litt tungt å holde styrken ved like, spesielt fordi vi jobber turnus. Når jeg likevel er i god form, føles det godt og trygt i jobben, sier Lene Håskjold. Hun sier det var inspirerende at en annen student, Tone Fjeldstad, gikk inn for å slå henne, og at resultatene bærer preg av konkurranse fra Tone. Lene gikk ut PHS med 2,31 i stille lengdehopp, 28 reps i bom og 72,5 kg i benken. «Når jeg likevel er i god form, føles det godt og trygt i jobben». 6 t POLITIFORUM t AUGUST 8 2004
utdanning Offentlig godkjent politi En endring i 18 i politiloven 2. juli gir departementet klar hjemmel for å fastsette krav til utdanning for tilsetting i stillinger med alminnelig politimyndighet. AV OLE M. MORTVEDT Dette innebærer i realiteten at det åpnes for å autorisere eller godkjenne en bestemt utdanning som vilkår for tilsetting i politistillinger. For politifaget som profesjonen er dette meget viktig. Politiets Fellesforbund har da også kjempet for denne saken i mange år. Overraskende for mange har det ikke tidligere foreligget noe klart påbud om hvilken utdanning som kreves for kunne utøve alminnelig politimyndighet. Likevel har politidistriktene i praksis stilt krav om grunnutdanning fra Politiskolen eller Politihøgskolen for slik tilsetting. Unntak har imidlertid forekommet i distrikter der det har vært vanskelig å få tak i utdannede politifolk. Sjef for Politihøgskolen Ragnar L. Auglend fremhever i en kommentar til Politiforum som viktig at det nå på sentralt hold treffes et vedtak som autoriserer grunnutdanningen som vilkår for å fungere i stilling tillagt alminnelig politimyndighet, og at dette følges opp av ansettelsesrådene lokalt. Les resten av artikkelen: www.politiforum.no (26) Den spreke jenta håper sommerjobben fører til forlenget vikariat i Tønsberg eller napp ved en annen politistasjon hun har søkt ved. Beste gutt Martin Upsaker Kristiansen (24) fikk bestemannspremien, og oppnådde 3,02 i lengde, 10.10 på 3 000 meter, 120 kg i benken og 22 hangups. Nei, ingen løpeturer på meg i sommer, men jeg får vel konstatere at god form har ført til at jeg har holdt ut med godt mot inne på kontoret, ler sommerbetjent Martin, Rygge lensmannskontor. Som om kort tid flytter til nabokontoret Råde, en for ham superkort løpetur unna. stig.kolstad@politiet.no Høytidsstemt avslutning i Bodø 70 glade studenter kastet lua til værs i kulturhuset i Bodø og feiret at tre års utdanning ved Politihøgskolen i Bodø var slutt klare for et aktivt yrkesliv i politiet. Jacob Wærness stakk av med bestemannskarakteren for årets avgangsstudenter på Politihøgskolen med et gjennomsnitt på 2,23. Men blir han politimann? AV OLE M. MORTVEDT Nå drar jeg til Kairo, og blir der i to år for å studere arabisk ved det amerikanske universitetet der, sier Wærness til Poliltiforum. Under praksisåret tok han 30 vekttall! innen asiatiske og AV: ANN-SOFI FJELLVOLL Avslutningen i Bodø har beholdt mange av tradisjonene fra Politihøgskolen i Oslo, men har i tillegg satt sitt eget preg på seremonien. Som politidirektør Ingelin Killengreen uttrykte det: Avslutningen hadde en fin balanse mellom høytid og humor, med en spesiell og intim nord- norsk atmosfære. Et tilbakeblikk i bilder på storskjerm av studentene fra første til tredje studieår, lokker fram mange følelser hos studenter og gjester. Størst applaus fikk de ansatte på avdelingen da de entret scenen og framførte sang til studentene. I sin tale ønsket Killengreen studentene hjertelig velkommen i etaten, til et spennende, variert og interessant yrke. Hun sa at studentene ikke trengte å være redde for å bli arbeidsledige. Hun kom nettopp fra Kirkenes, og var bedt om å formidle til studentene at Øst-Finnmark Politidistrikt hadde flere ledige stillinger å tilby. Rektor Ragnar L. Auglend berømmet studentene, og snakket om publikums tillit til politiet og de nye tjenestemenn og kvinners ansvar for å opprettholde denne. Beste elev drar videre afrikanske studier, og bygger nå på med et studie i Egypt. Jeg synes internasjonalt politiarbeid, og særlig etterretning virker spennende. Med det jeg nå gjør, håper jeg å kvalifisere meg til slike arbeidsområder i politiet, sier årets beste elev. Men han er heller ikke fremmed for oppdrag for Utenriksdepartementet eller næringslivet etter endt studier. redaktor@politiforum.no Foto: PRIVAT Foto: ANN-SOFI FJELLVOLL LUENE KASTES I Bodø gikk alle uniformsluene til værs etter avslutningsseremonien BESTEMANN: Beste elev 2004 Jacob Wærness drar nå på et to-årig studie til Kairo. AUGUST 8 2004 t POLITIFORUM t 7
rapport POD åpner for Et ønske om å være bedre forberedt, sa politimester Oddbjørn Mjølhus i Politidirektoratet i en kommentar til rapporten som i juni ble lagt frem etter politidrapet og ranet i Stavanger. Dette leserinnlegget trykket Politiforum i mars 2002, litt over to år før artikkelforfatter Arne Sigve Klungland selv ble skutt og drept i en situasjon hvor tohåndsvåpen sterkt var savnet. AV ARNE SIGVE KLUNGLAND, OPERATIV UTELEDER ROGALAND POLITIDISTRIKT AV OLE MARTIN MORTVEDT Arbeidsgruppen som ble nedsatt for å komme med forbedringsforslag etter Stavangersaken var svært konkrete i sine råd. Og signalene fra Politidirektør Ingelin Killengreen var entydig positive til at de foreslåtte tiltakene langt på vei ville bli gjennomført, og viste til at noen av de foreslåtte endringene kunne besluttes av Politidirektoratet, mens endring av Våpeninstruksen må forelegges Justisdepartementet. I praksis betyr det følgende på materiellsiden: Åpning for fremskutt lagring av to-hånds skytevåpen i politibilene Hvert politidistrikt anskaffer minst ett kjøretøy som er beskyttet mot skudd Visir på hjelmer som beskytter mot skudd gjøres tilgjengelig for alle operative mannskaper. I tillegg bør politidistriktene anskaffe skjold som beskytter mot skudd. Pistol skal erstatte revolveren Innføring av nytt og forbedret tohånds skytevåpen. Antageligvis noe i mellom dagens skarpskyttergevær og Mp-5 Innføring av avlyttingsfritt samband. I tillegg anbefaler arbeidsgruppen at: Arbeidet med et nytt nasjonalt etterretningssystem fremskyndes. Politiet må prioritere konkrete kriminelle nettverk Bedre samarbeid innen regionene Framskutt lagring av våpen i politiets tjenestebiler er i dag et kjent begrep for mange politidistrikt, og forståelse for dette viktige beredskapstiltak er økende. Mange innlegg om dette tema har allerede vært ført i pennen i Politiforum, og det er viktig at man fortsatt holder fokus på dette. «...vi tror ikke at merkingen av operativ uteleder i Stavanger hadde noe å si for utfallet». Samtidig som diskusjonen om framskutt lagring av våpen foregår, bør man også fokusere på hvilke våpentyper som skal lagres. Våpeninstruksens 5 legger grunnlaget for at politisjefen kan gi tillatelse til å medbringe skytevåpen i bilpatrulje. Instruksen omtaler en-håndsvåpen. Politidirektøren sier også i et tidligere innlegg i Politiforum, som omhandlet bevæpning av norsk politi, at det kun er aktuelt med en-håndsvåpen i en framskutt lagring. Våpeninstruks Er det våpeninstruksen som her legges til grunn for denne på etterretningsbasert informasjon Faget kriminaletterretning styrkes på Politihøgskolen Arbeidsgruppen la frem noen flere forslag. Men det meste av arbeidsgruppens rapport ble holdt skjult for mediene av hensyn til at de kriminelle ikke skulle kunne lese seg til hvilke grep politiet nå gjør. Disse punktene møter de viktigste svakhetene tjenestemenn erfarte under politidrapet i Stavanger. Hovedverneombud Bjørn Egeli, er du fornøyd med anbefalingene fra arbeidsgruppen? Jeg er fornøyd med innholdet i selve rapporten, men det er trist at det nødvendig med så mange og alvorlige hendelser før politiets tjenestemenn blir hørt. Utfordringen blir å omsette de fine ordene til konkret handling. Den utfordringen ligger nå på politidirektørens bord. Tiltakene vil åpenbart koste penger. Fremskutt lagring valg av våpentype beslutning, eller er det en faglig vurdering for valg av våpentype. Våpeninstruksens 10, siste avsnitt, gir den som gir bevæpningsordren rett til å avgjøre hvilke skytevåpen som skal utleveres, tjenesterevolver S & W eller MP-5. Konklusjon Skal man trekke en konklusjon ut fra disse påstander, er revolveren et selvforsvarsvåpen til bruk på korte avstander. MP-5 er et våpen som gir vesentlig større 8 t POLITIFORUM t MAI 5 2004
Foto: OLE MARTIN MORTVEDT SKUDDSIKRE: Utvalget foreslår at hvert politidistrikt får en skuddsikker bil. Disse bilene har politiet lånt av Forsvaret. Mp 5 i bilene Fortsatt merking av operativ uteleder Vi spurte politimester Oddbjørn Mjølhus som ledet arbeidsgruppen: Har dere vurdert forholdet rundt den tydelige merkingen politidistriktene gjør av operativ uteleder? Ja, spørsmålet har vi vurdert, men vi tror ikke at merkingen av operativ uteleder i Stavanger hadde noe å si for utfallet. Alt ranerne gjorde var analysert i forkant, at de uansett ville hatt kjennskap til hvilke biler politiet disponerte. Dette støttes av operative uteleder Thor Langli ved Oslo PD som også satt i arbeidsgruppa. En tydelig merking av operativ uteleder har mer nytte enn unytte for oss i politiet. Under ranet av Postgirobygget, var ikke bilen til operativ uteleder spesielt utsatt, sier den erfarne politimannen som holder fast på en tydelig merking av operativ uteleder. Foto: OLE MARTIN MORTVEDT redaktor@politiforum.no treffsikkerhet på varierte avstander og dermed øker sikkerheten betraktelig både for politimannen som er satt til å bruke våpenet, for motparten som våpenet skal brukes mot og for 3. person som på en aller annen måte er involvert. Behov for begge I tilknytning til de langt fleste væpnede oppdrag har vi behov for begge våpen. Hvorfor tillates da kun brukt det dårligste våpen i framskutt lagring? Innlegget er noe forkortet. (red) Foto: ROGALANDS AVIS BEDRE FORBEREDT: Politimester Oddbjørn Mjølhus mener politiet blir bedre forberedt hvis arbeidsgruppens forslag blir innført. SKUTT OG DREPT: Arne Sigve Klungland (til venstre) i Stavanger sentrum sammen med justisminister Dørum. Kritisk til politiets bruk av finlandshetter Under ranet av Postgirobygget og Nokas så vi at ranerne tydelig spekulerte i å ligne kjeledresskledde politimenn. Det eneste de skilte seg ut med var et tynt refleksbånd rundt den ene overarmen. Er det grunn for politiet til å revurdere den omfattende bruken av finlandshetter for å unngå at kriminelle oppnår fortrinn i slike saker? Jeg vil ikke kritisere de tjenestemenn som føler behov for en anonymisering, og forstår at det kan føles som et behov i forhold til trygghet, men jeg skulle gjerne sett at politiet i mindre grad brukte disse hettene, sier politidirektør Killengreen. Politiforum er kjent med at Beredskapstroppen selv bruker finlandshetter i langt mindre grad enn før, og også i mindre grad en politidistriktenes egne beredskapsgrupper, Utrykningsenheten UEH. Ser en utglidning Som en kilde i beredskapstroppen sier: Vi bruker finlandshetter i mørke for å skjule lyset fra ansiktet, eller i situasjoner hvor vi ønsker å skape utilnærmelighet. Sjelden for å oppnå anonymitet. Vi ser helt klart faren for at kriminelle utnytter politiets bruk av finlandshetter til å skape forvirring. Jeg ser en utglidning som gjør det lettere for ranere å bli mer lik politiet i sin bekledning ved bruk av finlandhetter og toppluer. Det er et alvorlig tankekors for norsk politi at publikum tror det er politiet som har øvelser når det i virkeligheten er maskerte ranere som slår til. Dette skjedde både ved anslaget mot Nokas i Stavanger og ved anslaget mot Tellesentralen på Løren i Oslo. For politiets del må bruken av finlandshette KRITISK: Det er uheldig at politiet i større og større grad bruker finlandshetter, sier operativ uteleder Thor Langli ved Oslo PD. begrenses kun til aksjoner som skjer i den mørke tiden av døgnet hvor det er viktig at lys hud ikke avslører tjenestemannens posisjon! Politifolk i uniformert tjeneste har valgt en tjenestevei hvor man må påregne å være synlig, også for kriminelle. Hvis kravet om anonymisering skal gjelde alle politifolk, må etterforskerne også sitte med finlandshette i en avhørs situasjon, sier operativ uteleder Thor Langli som selv har 17 års fartstid fra Beredskapstroppen, derav flere år som aksjonsleder. redaktor@politiforum.no Foto: OLE MARTIN MORTVEDT MAI 5 2004 t POLITIFORUM t 9
stavangerranet Foto: STIG KOLSTAD Norges største krimsak i papir SORTERER TIPS: Pfb Magnar Hetland sorterer tipsene. I alt 4000 tips er registrert i saken, og folk ringer om observasjoner de har gjort for flere år tilbake. Nokas-ranet i Stavanger er ikke bare norgeshistoriens største og verste ran, men også den største i papir. AV STIG KOLSTAD Her er kopisettet av saken, sier etterforskningsleder Odd Jørgensen. 5000 dokumenter er opprettet i BL, og i disse dokumentene finnes 450 000 sider. Disse er kopiert og satt i 60 permer til hver av de siktedes forsvarere. At saken ender opp med en halv million sider, er ikke utenkelig. Fire-fem millioner ark må påregnes kopiert og satt i 700 ringpermer dersom antall advokater i saken passerer 12. To politifolk er nå heltidsbeskjeftiget med å lage kopisett av rans- og drapssaken. Etterforskningsavdelingens gamle kopimaskin måtte byttes ut for å tåle det knallharde presset. Store ressurser går altså med og har gått med til flytting av papir. En stor varebil måtte frakte kopisettene over til Oslo i forrige måned, og det blir neppe siste tur over fjellet. 1000 viktige dokumenter Etter en kjennelse i Høyesterett er det nå klart at forsvarerne får innsyn i alle dokumenter, uansett om dokumentene angår deres klient eller ikke. Vi regner med at kun 1000 av de 5000 dokumentene angår selve saken. Det andre er opplysninger og har et innhold som går på siden av selve saken, sier Jørgensen til Politiforum. BL viser seg å være et tungt dataverktøy for etterforskerne i Stavanger, fordi systemet har store søksbegrensninger. I normale saker klarer man jo å PAPIRSAK: 60 ringpermer med 450 000 ark utgjør nå Stavanger-saken. Alle advokater får innsyn i dokumentene, konstaterer etterforskningsleder Odd Jørgensen. følge noen lunde med på hvilke dokumenter som inneholder viktige opplysninger, mens det nå byr på store utfordringer i norgeshistoriens største ranssak. Status 4000 tips er kommet til politiet. Mange av dem er langt på siden av hva politiet har hatt nytte av, men politiet mener publikums øyne og ører i stor grad har bidratt til status i saken. Ranerne feilberegnet publikums årvåkenhet, mener Odd Jørgensen, og får støtte av politiførstebetjent Magnar Hetland. Hetland sorterer tipsene som kommer inn. I Stavanger blir det fullt trykk på saken frem til jul, det vil si 100 etterforskere. Alt nå regner etterforskningslederen med at de 40 millionene som Stortinget bevilget ved revidert nasjonalbudsjett, blir for lite når totalregningen på saken skal gjøres opp. Det blir trolig økt behov for mer midler, får Politiforum opplyst. stig.gunnar.kolstad@politiet.no Kjeftbruk er det lempeligste og skarpeste nødvergevåpen i Rogaland politidistrikt. Pep AV STIG KOLSTAD Rogaland er nemlig det eneste politidistriktet som verken tilbyr pepperspray eller teleskopbatong til sitt operative mannskap. Enkelte tjenestemenn mangler dessuten gummikølle, og er med andre ord noe dårligere utstyrt enn en vanlig butikkvekter. Verneutstyr-verstingen har derimot gått til innkjøp av teleskopbatonger. De ligger fortsatt trygt innpakket i grå esker i 3. etasje i politihuset i Stavanger, men Politiforum har sett dem og Ordensavdelingen kan gå tryggere tider i møte. Opplæring og godkjenning vil bli foretatt i løpet av høsten. I stedet for å bruke penger på pepperspray, ble vi enige om å kjøpe inn teleskopbatonger, sier hovedverneombud i Rogaland, Stein Ege, til Politiforum. Mot forsøk Ege er selv årsak til at politidistriktets operative styrke ikke har pepperspray. Han aksepterer ikke materialet som er hostet opp hva angår skadevirkninger og senskader etter bruk av pepperspray. Arbeidstakernes helse kommer i første rekke. Dyreforsøk er ikke til- Skjøt og Politiinspektør Erling Fosse i Politidirektoratet fastholder fremdeles prinsippet om at polititjenestemenn selv skal teste pepperspray i egne øyne før de får lov til å bruke peppersprayen i operativ tjeneste. Selv etter skyteepisoden ved Hå lensmannskontor i Rogaland, hvor en politimann så seg nødt til å skyte en knivdesperado i beinet. Mange undrer seg på om skytingen kunne ha vært avverget om tjenestemannen hadde vært utstyrt med pepper- 10 t POLITIFORUM t AUGUST 8 2004
verneutstyr pernekt i Rogaland latt, men eksperimenter på kolleger er tillatt. Dette er underlig, sier Ege, som har lagt ned forbud med hjemmel i Arbeidsmiljølovens 1, 7 og 27. Etter at han nedla forbud, mottok han både klapp på skulderen og pepper (!) fra kolleger. Murring Spesielt ble det murring i Rogaland da operative tjenestekvinner og -menn fra andre politidistrikt ble hasteinnkalt etter Nokas-ranet. For rogalendingene med et skarve håndjernssett i beltet, fortonet utstyret seg i kollegenes belter som en middels stor Jernia-forretning. Alt materiale jeg har innhentet, overbeviser meg ikke om at verken helsepersonell eller Politidirektoratet vet nok om senskader eller andre skadevirkninger ved bruk av pepperspray. Jeg er likevel ikke motstander av at politiet skal bruke pepperspray som et nødvergevåpen, men motstander av at tjenestemenn skal eksponeres for det som en del av opplæringen og brukergodkjenningen, sier Stein Ege. Til direktoratet Nå er pepperstriden blitt en sak for Direktoratet for Arbeidstilsynet, etter at lokalt arbeidstilsyn i Rogaland oversendte saken dit i sommer. Jeg har vært i kontakt med bedriftshelsetjenester og leger, og ser av materialet jeg har innsamlet at ingen av de to leverandørene av pepperspray anbefaler konkurrentens pepperspray, sier Stein Ege. FOTO: STIG KOLSTAD Mangelfulle datablad Ege lar seg ikke imponere av innholdet i pepper-leverandørenes datablad, noe som for øvrig førte til reaksjon i Arbeidstilsynet i Oslo i fjor høst. Leverandøren tar et stort forbehold når den skriver at forhold som dukker opp som skyldes manglende opplysninger til oss er utenfor vår kontroll og må svares for av produsenten, mener Ege. I HMS-databladet skriver leverandøren også at opplysningene ikke skal anses som en garanti eller kvalitetsspesifikasjon. At databladene kom etter at peppersprayen ble innført, er også underlig for meg. Man begynner jo aldri med pipa når man bygger hus, understreker Ege. Han er enig i at pepperspray har vist seg som et nyttig redskap for politiet (ikke i Rogaland), men forstår andre verneombud som ikke har nedlagt forbud. Det fryktes at et for stort press på denne saken fører til at POD trekker all bruk tilbake, tror Ege. Om Arbeidstilsynet aksepterer at politifolk må la seg eksponere for pepperspray, gir du deg da? Ja, da er kampen over, medgir Ege. stig.gunnar.kolstad@politiet.no skadet knivdesperado hadde ikke pepperspray FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT BATONGER: Her er teleskopbatongene Rogaland pd endelig har kjøpt inn. Snart kommer de i bruk, lover hovedverneombud Stein Ege. Men pepper er det nei til. PEPPERSPRAY: Hovedverneombud Ege i Rogaland PD nekter foreløpig sine kolleger å ta i bruk pepperspray. Jeg er ikke overbevist om at verken helsepersonell eller Politidirektoratet vet nok om senskader eller andre skadevirkninger ved bruk av pepperspray, sier han. spray. Politiet plikter som kjent å bruke den mest skånsomme måten å pågripe kriminelle, og situasjoner med trusler om bruk av kniv løses nå nærmest rutinemessig med bruk av pepperspray av politiet rundt om i hele landet, unntatt Rogaland som fremdeles må skyte. Med de konsekvensene det kan føre til. Ingen kommentar, sier lensmann Oddvar Tengnes ved Hå lensmannskontor, da Politiforum spør om tilgang til pepperspray kunne ha løst episoden hvor en tjenestemann skjøt, og viser til at saken etterforskes av Sefo. Han ber samtidig om at Politiforum ikke tar kontakt med tjenestemannen. Sefo-leder Elisabeth Baumann hadde selv gjort seg utilgjengelig med et ukjent mobiltelefonnummer da vi forsøkte å få en kommentar fra henne. Prosjektet skal evalueres før det blir permanent. Det er gitt ut informasjon dette om til politiet fra direktoratet. Prøveprosjekt er basert på utredninger og erfaringer fra utenlandske politikorps, og særlig fra finsk politi. De har benyttet pepperspray siden 1999. Erfaringene og opplegg fra andre utenlandske politikorps er lagt til grunn når det er satt krav om at alle polititjenestemenn skal kjenne virkningen av pepperspray før de får lov til å bruke den i operativ tjeneste. Vi er ikke kjent med at det tidligere er påvist skader som har direkte sammenheng med peppersprayen. Vi mener det er viktig at tjenestemennene får en forståelse av hvordan peppersprayen virker, slik at tjenestemennene ikke bruker mer enn nødvendig, og at de vet hva dette er for noe, og ikke minst forstå viktigheten av korrekt renseprosedyre. Opplæringen i bruk av pepperspray skal foregå av godkjente instruktører. Politiet har allerede i prøveprosjektet benyttet pepperspray i mange situasjoner mot gjerningspersoner, og vi har ennå ikke registrert en eneste klage på urettmessig bruk av pepper fra politiet mot disse personene, sier Fosse til Politiforum. redaktor@politiforum.no AUGUST 8 2004 t POLITIFORUM t 11
bokanmeldelse Problemorientert politiarbeid Boken Problem Oriented Policing ble utgitt på Willan Publishing i 2003. Arbeidet med boken er støttet av Politidirektoratet og ble ledet av professor Johannes Knutsson ved Politihøgskolen. I forordet skriver Ingelin Killengreen: Problemorientert politiarbeid har blitt et sentralt emne, som har fått betydning i Politihøgskolens utdanning og treningsaktiviteter. Men hva er egentlig problemorientert politiarbeid? AV ÅSE THOMASSEN Problemorientert handler om nye måter å arbeide på, og mest av alt om å vri deler av politiets oppmerksomhet mot forebygging av kriminalitet. Det problemorienterte politiarbeidet Ny kølleholder testes Etter press har nå PDMT i satt i gang testing av batongholderen fra HEPU produkter. Går alt bra, vil det være mulig å bestille den gjennom PDMT fra september. AV OLE MORTVEDT I disse dager starter vi en kort testperiode, hvor vi skal dele ut HEPUs kølleholder til brukere ved Oslo PD og Politihøgskolen. I løpet av august får vi de tilbakemeldingene vi trenger, og vi da raskt ta stilling til om den skal bli en del av vårt sortiment, opplyser politirådgiver Kjell Berg som er fagansvarlig for polititeknisk materiell ved Politiets Data og Materielltjeneste (PDMT). handler om at politiet aktivt bruker kunnskap og analyser for å forebygge og redusere fremtidig kriminalitet. Ved en systematisering av kunnskap om kriminaliteten i samfunnet, kan vi langt på vei forutsi den fremtidige kriminaliteten. Den problemorienterte tilnærmingen skal ideelt sett bestå av samarbeid mellom politiforskning og politiet. Sentralt i dette arbeidet er den situasjonelle prevensjon som handler å tilrettelegge de fysiske omgivelser og adferd slik at det blir vanskeligere å begå kriminalitet. Boken byr på Ny avtale Bedriften Norsk Forsvarsmateriell (NFM) har inngått avtale med politimannen Erik Hestvik som har konstruert denne batongholderen som allerede er i bruk av mange tjenestemenn. Og det er nå NFM som tilbyr holderen til PDMT. Slik unngås problemene som har vært knyttet til en avtale inngått mellom PDMT og NFM. Slik ordlyden i kontrakten var, kunne ikke PDMT velge en annen batongholder til tross for ønsket fra mange tjenestemenn. redaktor@politiforum.no mange eksempler om forhold som fremmer eller hemmer utviklingen av kriminalitet. Professor Herman Goldstein ved universitetet i Winsconsin spør seg om hvorfor det problemorienterte politiarbeidet ikke har fått større gjennomslag siden begrepet ble introdusert av Goldstein selv i 1979. Han har tidligere pekt på hvor mange som har undervurdert hvor vanskelig det er å få til et samarbeid mellom politiforskere og politiet. I Politidirektoratets nye Strategiplan for forebyggende arbeid står det at det problemorienterte politiarbeidet skal være den førende metoden. Dette målet gjør ikke denne boken mindre viktig. Allikevel er det et tankekors at den første boken om dette viktige emnet kommer på engelsk. Når får vi se en tilsvarende bok på norsk? NY HOLDER: Denne batongholderen tas trolig inn i vareutvalget fra Politiets Data- og Materielltjeneste fra september. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT 12 t POLITIFORUM t AUGUST 8 2004
jubileum De skrapte sammen penger, kjøpte en gammel buss som de fylte med bakgårdsunger og satte kursen ut av Oslo. Etter hvert fikk de hjelp av andre innen politiet. Nå feirer Ut i det fri med Oslo politi 50 sesonger. Arkivbilder utlånt av TORE ALF LØKKEBERG FOTO: UNNI TURID GRØNDAL AV UNNI TURID GRØNDAL Det var Alf Løkkeberg og Erik Østby som kom med ideen etter at de i åtte år hadde gått fotpatrulje på Vaterland i Oslo. Her traff de barn som aldri fikk avveksling fra bakgatene og skitne gårder. De så småtasser som lekte med rotter mellom søppelkassene, og traff 15-åringer som aldri hadde sett en grønn flekk. Den gangen var det ikke snakk om å få betaling, de bytter vakter og gikk gjerne rett fra nattjeneste ut i det fri med barn. Utgiftene til transport, mat og drikke dekket de selv. Uttrykket Onkel politi kommer fra disse badeturene. Det var med både onkler og tanter de første årene. Turene har gjennom årenes løp gått til forskjellige badestrender i Oslofjorden. De siste årene har turene gått til Breivoll i Bunnefjorden. Ubrutt rekke Oslo Politiforening har arrangert badeturer i skoleferien i en ubrutt rekke av 49 sesonger. Mange tusen barn har i løpet av disse 49 årene fått BADETUR 1957: Mange barn hadde glede av badeturene (ca 1957). JUBILANTER: Tore Løkkeberg og Sven Erik Svendsen. Løkkeberg (til venstre) var med badeturene da de startet i 1954 og er sønn av Alf Løkkeberg. Svendsen er fotograf og har tatt mange bilder fra badeturene opp gjennom årene. et godt aktivitetstilbud i sommerferien. Et sted mellom 50 000 60 000 barn har så langt vært med på turene gjennom årenes løp. I løpet av alle disse årene har det aldri skjedd alvorlige ulykker. I år feirer de jubileum med den 50. sesongen med markering gjennom hele sommeren. I tillegg ble 50-årsjubileet behørig feiret mandag 28. juni da årets første badetur gikk av stabelen. Det var invitert gjester som hadde vært med i årenes løp, fra Boris Hansen som var med å arrangere turene nesten fra starten, Tore Alf Løkkeberg som var med turene da de startet og andre involverte. Markeringen gikk som seg hør og bør i badebuss til Breivoll i Bunnefjorden. Gratis Turene har i alle år vært gratis. Barna tar bare med seg mat, og så får de drikke. Det blir lagt opp til forskjellige aktiviteter for barna med leker, ballspill, konkurranser m m. Dersom været er for dårlig er det lagt inn alternative aktiviteter som museér, Oslo politidistrikts rytterkorps og Brannvesenet. Barna er hele BADETUR 2004: Vi fikk ikke politimesteren i vannet, men disse tre jentene badet og koste seg. tiden under betryggende oppsyn av politifolk, og har klare regler å forholde seg til. Positivt møte med politiet I dag eier Oslo Politiforening en turbuss for at dette og andre aktiviteter med barn og ungdom skal kunne la seg gjennomføre. Hensikten med arrangementet er at barn og ungdom i 6 12 års alderen skal få et positivt møte med politiet. Oslo Politidistrikt avgir tjenestemenn hele sommeren til å være med på turene, og Oslo kommune stiller opp med pengestøtte til arrangementet. Se også artikkel side 31 AUGUST 8 2004 t POLITIFORUM t 13
politireformen Hvor er de gode Vi nærmer oss 2005, Det er året hvor politirefor- vanskelig men skal evalueres. Ingen ansvarlige har villet gå inn på om reformen har vært en suksess eller fiasko før evalueringen er gjennomført. å skille mellom hvilke konsekvenser som skyldes innføring av politireformen AV OLE MARTIN MORTVEDT Derfor tok vi på nytt kontakt med førsteamanuensis Dag Ingar Jacobsen ved Høgskolen i Agder. Han uttrykte allerede i et intervju i Politiforum januar 2001 en skepsis mot en endring til større enheter innen politiet. Erfaring viser at store enheter ofte er tunge å administrere og stjeler folk fra operativt nivå. Omgivelsene kan lett gå til det skritt å starte en offentlig debatt i lokalavisene, sa Jacobsen da. Reformen eller økonomi? Hva er din første kommentar til hvordan politireformen har gått så langt? Samtidig som Politireformen har vært innført, har politiet opplevd en stagnasjon av ressurstilgangen. Det er vanskelig å skille mellom hvilke konsekvenser som skyldes innføring av politireformen og hva som skyldes strammere økonomi, sier Jacobsen til Politiforum. Toppledelsen på defensiven Vi ser at det i stor grad er de kritiske røstene som dominerer debatten rundt politireformen. Politidirektoratet forsøker å møte dette med saklig informasjon. Problemet er bare at folk leser ikke den type informasjon. Politidirektoratet har ikke greid å løfte frem de positive sakene. Hvis de finnes, må de løftes frem, sier Jacobsen. Problemet rundt politireformens tilsynelatende mangel på suksess kan ligge i at og hva som skyldes strammere økonomi, sier Dag Ingar Jacobsen til Politiforum. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Politidirektoratet har vært for lite aktive med å følge opp med å selge de små suksesshistoriene, og de har havnet på defensiven. Innen organisasjonslæren er det en klassisk innsikt at man må skape små seire for å skape et inntrykk av en vellykket omorganisering. Når man utelater det, overlater man arenaen til de kritiske røstene som selger de små tapene, som til slutt gir inntrykk av en mislykket satsing. I stedet for gode sirkler, får vi onde sirkler. Vi snakker rett og slett om en strategisk feilvurdering av hvordan man har solgt budskapet, sier Jacobsen. Han kommer inn på politiets kommandolignende struktur hvor man gir ordrer, og folk adlyder. Det er kanskje en polititankegang at man tror at et enkelt rundskriv med infor- BOMMERT: En grunnleggende bommert i politireformen er at det ikke har vært avsatt tilstrekkelig med ressurser til alt arbeid en slik reform medfører, sier førsteamanuensis Dag Ingvar Jacobsen ved Høgskolen i Agder. masjon er tilstrekkelig. Man må aktivt ut og fortelle historier som gir smak av noe vellykket. Jeg etterlyser en mer aktiv strategi fra Politidirektoratets (POD) side når det gjelder å kommunisere hva som skjer i reformen, sier Jacobsen. En grunnleggende bommert Det er et hovedproblem i alle organisasjonsendringer å holde trykket og begeistringen oppe over lang tid. Det er flere årsaker til det, men mitt hovedanliggende er at arbeidet med slike endringer forventes å skje i tillegg til ordinært arbeid, man snakker rett og slett om direkte dobbeltarbeid over en lengre periode. En grunnleggende bommert er at det ikke avsettes tilstrekkelige ressurser til alt arbeidet en omorganisering medfø- 14 t POLITIFORUM t AUGUST 8 2004
politireformen historiene? rer. Dette er ikke spesielt bare for politiet. Omorganiseringer er slitsomt, og man er nødt til å skape rom for at dette skal skje. Husk at mange ansatte må gå inn i nye roller, man får nye kolleger å forholde seg til, det oppstår en frykt for det ukjente og et oppbrudd med det gamle. Det er mange stressfaktorer å forholde seg til, og dette kommer i tillegg til en økt arbeidsbelastning. Alt dette gjør at jeg mener Politidirektoratet har feilet i strategien rundt hvordan omorganiseringen er solgt til både politiet og omgivelsene. I tillegg burde politiet enten ha ryddet bort andre gjøremål, eller bli tilført ressurser for å gjøre alt arbeidet som innføring av politireformen medfører, avslutter Jacobsen. redaktor@politiforum.no FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT BOMMET IKKE: Vi har ikke bommet med vår info strategi i forbindelse med politireformen. Det tar nødvendigvis noe tid før effekten av reformen merkes, sier informasjonssjef Runar Kvernen i Politidirektoratet. FAKTA Dag Ingvar Jacobsen er forfatter av flere lærebøker innen organisasjonsutvikling: Bl.a. Hvordan organisasjoner fungerer og Organisasjonsendring og endringsledelse (begge Fagbokforlaget). Bøkene er brukt som pensum på flere universiteter og høgskoler. Han er over lengre tid benyttet som foredragsholder på Politihøgskolens lederutviklingsprogram. Infosjefen: Vi må være troverdige Informasjonssjef Runar Kvernen i POD, har dere feilet med info-strategien rundt gjennomføring av politireformen? Nei, vi kan ikke gå inn på å konstruere en virkelighet som ikke eksisterer. Hvis vi skulle begynne å male et rosenrødt bilde av en virkelighet som ikke er, ville det bli for useriøst og ville virket ødeleggende for Politidirektoratets og politiets troverdighet. I arbeidet med politireformen har vi først og fremst hatt fokus på å hjelpe politidistriktene til å komme i mål med et best mulig resultat. Men jeg er enig i at hvis det på sikt ikke kommer frem gevinster fra reformen, har vi et problem. Likevel er jeg sikker på at ansatte i politiet, og også befolkningen for øvrig, skjønner at resultatene ikke kommer over natten. Og husk at vi høsten 2003 ga ut en brosjyre til alle husstander i Norge, hvor budskapet nettopp var hva politiet faktisk gjør i en periode med store endringer. Vår rolle er å komme med saklig informasjon, og ikke drive propaganda. Informasjon har vi gitt på bredt plan, saklig og etter beste evne mest mulig korrekt. Jeg er uenig i Jacobsens analyse av vårt informasjonsarbeid. Dette er for lettvint av en slik kapasitet som han. Vi må tåle at det er mye oppmerksomhet rundt arbeidet med reformen, men det betyr ikke at vi kan gå inn i hver enkelt sak og motbevise kritikk som fremkommer. Men hvor er de gode historiene? Politidirektoratet utførte på vegne av Justisdepartementet en egen spørreundersøkelse før sommeren. Den viser at befolkningen generelt har mye godt å si om politiets arbeid. Resultatene tyder på at folk er mer fornøyd enn det kan virke gjennom enkeltoppslag i media. Jeg vil si at så lenge publikum har denne tilliten til politiets arbeid, så er dette viktigere for oss enn organisasjonsfilosofi. Men undersøkelsen viste også at mange er misfornøyd med politiet når det gjelder de mindre lovbruddene som innbrudd og tyveri. Har ikke dette noe å gjøre med politiets organisering og ressurser? Vi tar dette alvorlig. Nå innføres for eksempel POP som metode i hele politi-norge. Vi kan ikke bortforklare problemer, men peke på nye metoder og ny innsats for å bli bedre. Sammenblanding av ressurs og reform Kvernen mener det har vært en sammenblanding av hva som skyldes politireformen og hva som skyldes ressurssituasjonen i politiet. Vi har nå vært igjennom to stramme år hva gjelder tildeling av ressurser. Dette ser jeg som et ledd i effektiviseringsarbeidet som all offentlig virksomhet nå gjennomgår. Det er viktig at bevilgende myndigheter føler seg forvisset om at pengene som bevilges til politiet brukes mest mulig effektivt. Akkurat det kan faktisk være det beste argument for mer ressurser på sikt, sier Kvernen. Men har du ikke forståelse for de lensmenn og ordførere som nå står frem i lokalavisene synlig opprørte? Jo, til en viss grad. Men det ligger mye følelser i slike debatter. Det skal være vanskelig å vise til at det er reformen som har ført til kutt. Vi ønsker at politimestrene skal være offensive og delta i den lokale debatten som dreier seg om polititjenesten. De bør være med på å oppklare eventuelle misforståelser. Mange ansatte i politiet er redd for at kritisk informasjon siles av både politimestrene og POD, og at virkeligheten slik den oppfattes på grunnplanet ikke når frem til justisminister og storting. Er det slik? Dette er en oppfatning som ikke stemmer. Det er faktisk slik at politimestrene kommer med ganske åpenhjertige meldinger til oss, og selvsagt tar vi det videre. Det kan jeg forsikre om. redaktor@politiforum.no AUGUST 8 2004 t POLITIFORUM t 15
Innsatsledelsens Kan beslutningstagning og ledelse på stedet i fremtiden gjøres fra operasjonsrommet eller av staben takket være moderne, avansert informasjonsteknologi? AV: PER OLAF TORKILDSEN, POLITIOVERBETJENT ASKER OG BÆRUM POLITI- DISTRIKT, PLAN & BEREDSKAP Vi vet at moderne informasjonsteknologi gjør det mulig å få overført både lyd og bilde fra innsatsområdet til operasjonsrom og til stabsrom. Mange stabsmedlemmer og IT-personell ivrer for at man i større grad enn i dag skal ta i bruk mulighetene for overføring av levende bilder fra innsatsområdet. Det er viktig at en stab og stabssjef/politimester er opptatt av beslutnings-prosessen, kommandonivåene og forholdet til innsatslederen. Likeledes er det viktig at innsatslederen er seg sin rolle bevisst og at han har samme forståelse om disse emner som staben. KOMMANDONIVÅENE VED EN OPERASJON Det kan være hensiktsmessig å dele inn kommandonivåene i den operative virksomhet i tre. Selv om dette gjøres vil det ikke være skarpe skillelinjer mellom de forskjellige nivåene. Likevel er det viktig å skjele til de klare forskjellene som finnes mellom for eksempel strategisk og taktisk nivå. En beskrivelse av nivåene er gjort av British Home office i 1994 og gjengitt i Sitting in the hot seat av Rhona Flin, finner jeg dekkende for en korrekt beskrivelse av kommandonivåene i en operasjon. Jeg gjengir her inndelingen og har selv lagt inn de norske funksjonene der hvor jeg synes disse hører hjemme. INNSATSLEDERENS UTFORDRINGER En innsatsleder fra politiet skal i utgangspunktet være en erfaren tjenestemann med relevant kompetanse. Det er viktig at ledelsen inne anerkjenner de utfordringer som ligger i innsatsledelse. Jeg har derfor beskrevet de ti viktigste utfordringene for innsatslederen. Beslutningsprosessen Allerede når oppdraget blir formidlet må beslutningsprosessen starte. Først med enkle beslutninger som kan forandres hvis nødvendig, så med beslutninger som øker sjansen for å lykkes med operasjonen. Enkelte innsatsledere har en hurtigere frekvens på sin beslutningssløyfe en andre. Situasjonsbevissthet Ved en alvorlig og akutt hendelse kan ikke innsatslederen vente på en 100 prosent fullkommen situasjonsbevissthet før beslutninger tas. Det vil ofte være hensiktsmessig å handle på en lavere grad av situasjons-bevissthet, for eksempel 80 prosent, for å fatte en beslutning i tide. For lav grad av situasjonsbevissthet øker mulighetene for å gjøre feil. Ansvarsbevissthet Frykten for å gjøre feil gjør at en innsatsleder ofte vil vente i det lengste med å foreta kritiske beslutninger. Konsekvensene av en feil beslutning kan bli for store. Innsatslederen er klar over at feil beslutning kan føre til at innsats-mannskap løper en unødig risiko, at operasjonen mislykkes eller at det skjer brudd på gitte føringer og regelverk. Mange stabsmedlemmer og IT-personell ivrer for at man i større grad enn i dag skal ta i bruk mulighetene for overføring av levende bilder fra innsatsområdet. Prioriteringer Alt innsatsmannskap skal kjenne til overordnet (strategisk) ledelses prioriteringer av verdier og mål. Dette formidles ofte i en ordre hvor oppdraget gis konkret. Innsatsledelsen har et stort ansvar for å formidle dette. Dette gir mannskapene trygghet i at egen handling er meningsfull og riktig, og at alle involverte retter innsatsen i samme retning. Intuitivt lederskap Bruk av intuisjon øker menneskets evne til å forstå situasjonen uten å måtte ty til tidkrevende analyser. Den er et supplement til den logiske tenkningen. Der man på et skadested mangler informasjon, eller der man ikke vet hvilken informasjon som er relevant, må man likevel ta beslutninger som skal begrense tap av liv og helse. Enkelhet og hurtighet må komme i tillegg til, eller erstatte, grundighet og logisk refleksjon når man har kamp med tiden for å redde liv. Verstefallstenkning (Worst case scenario) Mange av oss i nødetatene er trent i verstesfallstenkning for å bedre kunne takle det stress som oppstår når vi kommer fram til et åsted hvor forholdene virkelig er ille. Denne stressvaksineringen kan ofte være hensiktsmessig for å forebygge psykiske belastninger hos den enkelte. Innsatslederen kan hjelpe mannskapet med en korrekt tilpasset verstefallstenkning. Veiledning (coaching) Innsatsmannskapene er ofte uerfarne, yngre tjenestemenn, frivillige mannskap eller mannskap fra andre etater med forskjellig bakgrunn. En 16 t POLITIFORUM t AUGUST 8 2004
fagartikkel forhold til staben Foto: KARL BRAANAAS, Asker og Bærum Budstikke INNSATSLEDER: Får innsatslederen på skadestedet god nok støtte og myndighet fra staben ved større ulykker og katastrofelignende hendelser. En krevende og utsatt rolle krever et godt samspill med staben. erfaren leders veiledning kan ofte føre til større trygget i vanskelige situasjoner og at mannskapene gjør rette valg og håndgrep på et teknisk/operasjonelt nivå. Innsatsmannskapenes sikkerhet Både i redningstjenesten og i rene politioperasjoner er det ikke akseptabelt at man unødig risikerer innsatsmannskapenes liv og helse som en følge av operative tiltak. Innsatslederen skal vurdere nøye hva som kan aksepteres sett i forhold til operasjonsens mål. Er risikoen for høy skal arbeidet stanses. Det er trolig aksept for større risiko for profesjonelle innsatsmannskap enn for frivillige styrker. Informasjon til publikum og media på stedet Både publikum og presse på stedet må gis relevant informasjon. Publikum må bl.a. gis kunnskap om konsekvenser for deres sikkerhet og bevegelsesfrihet. Pressen på stedet har også krav på relevant informasjon. Dette ansvaret ligger hos innsatslederen. Etterarbeid og etterforskning I nesten alle aktuelle operasjoner, vil det være aktuelt med etterforskning eller granskning. Det er derfor av viktig at åstedet, etter at operasjonen er avsluttet, blir tatt vare på hensiktsmessig og dette tilpasses situasjon og hendelse. DRØFTING Alle aktuelle hendelser som en innsatsleder tar ansvaret for, har tre felles faktorer: Store verdier på spill (Liv og helse, miljø og store materielle verdier) Begrenset tid til rådighet Innledningsvis stor grad av usikkerhet om hendelse og resultat Hvis man så legger på subjektive forhold som stress og frykt, så forstår man raskt at det er svært utfordrende lederoppgaver vi snakker om. Lederutfordringen på stedet vil ofte ligge i at beslutninger må tas uten opphold, og uten at lederen kan gå i tenkeboksen. Han kan ikke vente til han har samlet tilstrekkelig og relevant informasjon, analysert denne og organisert de nødvendige ressurser. En leder på stedet er absolutt nødvendig, særlig i startfasen av en hendelse, når: konsekvensene er uklare, forskjellige etater og instanser er involvert media viser en spesiell interesse KONKLUSJON Ingen teknologi er så fullkommen at den gjør at beslutninger tatt på stedet kan fattes andre steder. Det vil alltid være mer på stedet enn det som lar seg overføre til et operasjonsrom eller til eller til et stabsrom. Dette er bl.a. subjektive forhold. Det beste skjønn utøves i nærheten av situasjonen. Innsatslederen må vises den tillit som gjør at han fritt kan fatte de beslutninger som tilligger funksjonen uten at operasjonsleder eller stab går inn på detaljstyring som ofte vil være en desavuering av hans myndighet. Det vil være av avgjørende betydning for resultatet at man også i fremtiden prioriterer å ha en dyktig og erfaren innsatsleder knyttet til oppdraget. De beslutninger som gjøres inne bør heller representere et oppdrag eller en beskrivelse av end state som forteller hva som skal oppnås ved operasjonen. Hvis vi har en komplisert og krevende operasjon og mange innsatsmannskaper involvert i arbeidet på stedet, så vil det være av avgjørende betydning for resultatet at man også i fremtiden prioriterer å ha en dyktig og erfaren innsatsleder knyttet til oppdraget. Dette oppnår vi best ved at politietaten prioriterer utdannelse av innsatsledere og at det avvikles øvelser som har som mål å styrke samspillet mellom innsatsledelse og stabsledelse. Samspillet mellom strategisk, taktisk og teknisk nivå må altså øves slik at man er best mulig i stand til å gjennomføre en komplisert operasjon med et vellykket resultat. Faktaboks Mange i politiet finner nå andre kilder til kompetanseheving utenfor politiet. Denne artikkelforfatteren har gjennomført et studie ved Høgskolen i Buskerud (HiBu) Fagartikkelen er et utdrag av hans prosjektbesvarelse ved dette studiet. Red.anm. Artikkelen er vesentlig forkortet. En fullstendig artikkel finner du under www.politiforum.no/fagartikler AUGUST 8 2004 t POLITIFORUM t 17
ny handlingsplan Krever mer ressurser Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet har mange positive elementer og forslag. Men for å lykkes i forhold til intensjonene trenger politiet vesentlig mer ressurser for å få til en ordentlig satsing, sier politiadvokat Ellen Ilstad. AV ODDVAR LIND Hun jobber med økonomiske straffesaker ved Romerike politidistrikt, landets tredje største politidistrikt. Hun er også leder i Norsk Øko-Forum som arbeider med bekjempelse av økonomisk kriminalitet og økt samarbeid mellom kontrolletatene og politiet. Ilstad vet hvor skoen trykker etter 11 år som påtalejurist innenfor fagfeltet økonomisk kriminalitet. Hun er som regel nedlesset i arbeid og tok -Dette er den beste handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet hittil. Men den vil kreve mye av politiet, ikke minst på straffeforfølging. Derfor trengs det mer folk og ressurser for å følge opp handlingsplanen i praksis, sier Paul Larsson som er fungerende leder ved forskningsavdelingen på Politihøgskolen i Oslo. Larsson har doktorgrad i kriminologi, og har skrevet flere avhandlinger og artikler om økonomisk kriminalitet i Norge. opp ressursknappheten i politiet i et spørsmål til justisminister Odd Einar Dørum da regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet ble lansert. Noe klart svar fikk hun ikke, verken fra Dørum eller finansminister Per Kristian Foss som også deltok på konferansen. Kompliserte saker Dette er et fagfelt som krever økte ressurser hvis vi skal klare å ta tak i de store og kompliserte sakene. Landets politidistrikter har fått pålegg om å etablere tverrfaglige økoteam innen utgangen av 2005. Politidistriktene er i ferd med å opprette slike team eller har allerede opprettet øko-team. Det gjenstår å se om disse teamene blir tilført tilstrekkelig ressurser til å øke innsatsen mot økonomisk kriminalitet, påpeker Ilstad. Beskrivelsen av en del øko-team indikerer at satsingen på bekjempelse av økonomisk kriminalitet vil få liten eller ingen effekt, fordi allerede overbelastede jurister og etterforskere får dette fagfeltet lagt oppå sine eksisterende arbeidsoppgaver. Statsbudsjettet for 2005 vil vise hvor alvorlig denne satsingen blir, konkluderer Ilstad. Gjennombrudd Sjef i Økokrim, Einar Høgetveit, er også spent på høstens statsbudsjett. Den nye handlingsplanen viser at økonomisk kriminalitet blir tatt mer alvorlig, men planen inneholder ikke noe vesentlig nytt. Samtidig er det klart at statsbudsjettet i høst vil FOTO: KENT MYRBO AVVENTER: Det er viktig at disse økonomi-teamene i politidistriktene får en viss størrelse og tyngde for at de skal fungere etter oppskriften, sier Einar Høgetveit. Det er positivt og viktig at finansiell etterforskning skal bli et eget fag på Politihøgskolen neste år, og at det skal gjennomføres ulike kompetansehevende tiltak. Det er også positivt at handlingsplanen understreker behovet for mer kunnskaper og forskning om økonomisk kriminalitet, understreker han. Vi vet altfor lite om omfanget av og årsakene til den økonomiske kriminaliteten i Norge. De vitenskapelig baserte kunnskapene innen områder som innsidehandel, IKT-kriminalitet, hvitvasking og menneskesmugling er avgjøre hvor stor satsingen blir i praksis, sier Høgetveit. Økokrim har imidlertid fått gjennombrudd på et viktig punkt. Vi får et eget team som skal jobbe med svindel av offentlige midler og støtteordninger. Det blir i første omgang et team på sju personer. Vi er glad for at vårt innspill her gir resultater. Den beste handlings- tynne, både i Norge og internasjonalt, presiserer han. Styrt av pressgrupper? Uten solide kunnskaper, analyser og systematisering risikerer vi at kampen mot økonomisk kriminalitet blir styrt av pressgrupper og tilfeldig mediefokusering rundt enkeltsaker og skandaler. Det vil selvsagt vanskeliggjøre arbeidet mot økonomisk kriminalitet og kanskje føre til at vi slåss mot vindmøller, poengterer han. 18 t POLITIFORUM t AUGUST 8 2004
økonomisk kriminalitet og kompetanse Grov kriminalitet en utfordring for øko-teamene Det er mye åpenbar og grov økonomisk kriminalitet som ikke blir etterforsket rundt om i landet. Det gjelder blant annet konkurskriminalitet og skattesvik, momssvindel og hvitvasking. Meget krevende Mange av våre saker er meget ressurskrevende, som f.eks Finance Credit-saken. Flere av sakene utgjør også en stor psykisk belastning for de ansatte, ikke minst gjennom ukelange rettssaker. Vi trenger derfor mer ressurser for å komme videre, medgir han. Det er positivt at det nå opprettes øko-team i alle politidistrikter, og planen hittil Økokrim bidrar med kompetanse i denne prosessen. Men disse teamene er nokså skjøre konstruksjoner. Det er derfor viktig at disse teamene får en viss størrelse og tyngde for at de skal fungere etter oppskriften, sier Høgetveit som mener Norge ligger langt fremme i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. ol@politiforum.no Larsson etterlyser en gjennomgang av tiltak som kan forebygge økonomisk kriminalitet, dvs. tiltak som ikke er strafferettslige. Her har politiet gjort viktige erfaringer, bl.a. i restaurantmiljøet i Oslo. Rikstrygdeverket har også viktige ting å bidra med her, mener han. En aktiv etterforskning av økonomisk kriminalitet gir penger i statskassa. En saksbehandler eller revisor i skatteetaten som jobber med dette, bidrar årlig med 4,6 millioner kroner i gjennomsnitt til statskassa. Dette er en meget lønnsom investering, sier Erling Broen som er sekretær i NTL Skatt, den største fagforeningen i skatteetaten. Han mener også at bistandsrevisorordningen som gjelder samarbeidet med politiet, bør styrkes og utvides. Færre revisorer Likevel ser vi at tallet på revisorer i skatteetaten er gått ned de siste 10-15 årene. Flinke folk blir kjøpt opp av bl.a. revisjonskontorer i privat sektor, der lønnsbetingelsene er bedre. Flere av de som slutter i etaten, blir ikke erstattet av nye folk. Derfor har vi ikke STATS- BUSJETTET: Statsbudsjettet i høst vil avgjøre hvor stor satsing mot økonomisk kriminalitet det blir neste år, sier Høgetveit. det volumet på etterforskning av økonomisk kriminalitet som trengs. En bedrift eller virksomhet i dag får bokettersyn og kontroll hvert 40 år. Det er sjeldnere enn før, og vi vet at oppdagelsesrisikoen er avgjørende på dette feltet, understreker han. Politikerne uttrykker vilje til å øke innsatsen mot økonomisk kriminalitet, men det skorter ofte på evnen. Vi tror syretesten denne gang blir høstens statsbudsjett og de prioriteringer og grep myndighetene gjør de nærmeste årene, sier Broen til slutt. De nye øko-teamene får derfor nok å gripe fatt i, og noen av dem er allerede kommet godt i gang, sier politiinspektør Dag Styrvoll som leder Økokrims bistandsteam ved oppbyggingen av øko-team i politidistriktene. Et øko-team skal ha minst to politietterforskere, en politirevisor og en fast jurist. Teamet bør være stort nok til å lage et faglig miljø, og det bør være samlokalisert. Det tar tid å bygge opp kompetanse på dette feltet, og for å beholde gode fagfolk er det viktig å gjøre øko-teamene attraktive lønnsmessig. Det har skjedd i Follo, og her kan andre distrikter følge opp, mener han. Det er mye opp til ledelsen i politidistriktene å avgjøre hvor vellykket øko-teamene blir, konkluderer Styrvoll. ol@politiforum.no AUGUST 8 2004 t POLITIFORUM t 19
antiterror 20 t POLITIFORUM t AUGUST 8 2004