KAMP OM TERROR. Bruk medlemsfordelene dine! Som medlem av Politiets Fellesforbund får du rabatt på dine forsikringene i If. B-BLAD

Transkript

1 PF qxp 8/20/04 12:46 PM Page 48 Returadresse: Storgata, 0184 Oslo Adresseendring sendes Ann May Olsen, bid: amo014 eller Tlf: B-BLAD KAMP OM TERROR 4710_0 Inhouse NO Bruk medlemsfordelene dine! Som medlem av Politiets Fellesforbund får du rabatt på dine forsikringene i If. Du får 12 prosent rabatt på: personbil villa hytte fritidsbåt hjem verdisak husdyr Når du samler tre av dine forsikringer i If får du ytterligere 8 prosent totalkunderabatt LØSSALG KR 35,- NR 8 Jeg synes det er urovekkende at HV øver på en type bistand som politiet sjelden eller aldri vil etterspørre, sier Odd B. Malme, assisterende politidirektør. Flere politiledere er som Malme urolige over at HV nå trener på innsats mot kriminalitet. SIDE 4, 20, 21, 22, 23, 24, Vil du vite mer? Ring oss på telefon eller besøk 25, 26, 27, 28, 29, 30 og 39

2 PF qxp 8/20/04 12:47 PM Page 2 PsykOpp_Politiforum :59 Side 1 POLITISEMINAR Psykisk helsevern eller psykisk politivern? Politiets rolle for en utsatt brukergruppe i psykisk helsevern 1. og 2. november First hotell Alstor, Stavanger I forbindelse med Schizofrenidagene 2004 arrangeres flere sideseminar, deriblant Politiseminar med temaet: Psykisk helsevern eller psykisk politivern? Politiets nye rolle for en utsatt brukergruppe i psykisk helsevern? Politi møter, landet over, daglig problemstillinger knyttet til alvorlig psykisk syke personer som mange anses farlige for seg selv og omgivelsene. Ofte fremstår arresten og fengselet som alternative opphold-steder for alvorlig psykisk syke personer, fordi de ikke har et tilstrekkelig tilbud innen det psykiske helsevern. Er det slik at denne utsatte gruppen skrives ut uhelbredet og med manglende tilbud? Er psykisk helsevern blitt psykisk politivern for denne gruppen? Hensikten med konferansen er å sette søkelyset på rolle og ansvar i tillegg til kompetanse, holdninger og samarbeid. Vi ønsker å fokusere på tema som er knyttet til formidling av kompetanse om lidelsene, på krisesituasjoner og håndtering, erfaringsutveksling, samarbeid etatene imellom m.m. Pris: kr 2000,- inkl. lunsj Arrangører: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning i samarbeid med SiR, Psykiatrisk klinikk og Rogaland politidistrikt. Programmet er sendt ut til samtlige av landets politistasjoner. Har du ikke fått kursinvitasjonen, vennligst se: eller ring oss på telefon Velkommen til Stavanger. Mandag 1. november Åpning ved representant fra politisk ledelse ved justisdep. En livsrapport. Jacob Margido Esp, skuespiller Fokus på de alvorlig psykisk syke. Gerd-Ragna Bloch Thorsen, psykiater Politiets hverdag. Henry Ove Berg, stasjonssjef Stavanger Politikammer Erfaringsinnspill: Se meg, ikke bare trøbbelet mitt Mitt møte med politiet. Toril Heglum Voldsutøverens psykologi. Per Isdal, leder for senter for Alternativ til Vold Rusa eller gal. Fanny Duckert, professor i psykologi Den traumatiserte flyktningen. Jone Schanche Olsen, psykiater Når vi selv rammes. Politi og psykisk helse. Psykiater G.R. Bloch Thorsen i samtale med Alf Magne Nystrøm Tirsdag 2. november Åpning ved politidirektør Ingelinn Killengreen Jeg orker ikke leve, men vil ikke dø. Om selvmord Wenche Førland, psykiater Parallelle miniseminar med fokus på: Miljøterapi og politi arbeid presentasjon av kasus Arresten: Trond Grønnestad, psyk. sykepleier Politiet: H. C. Knudsen, psykiater Fengsel: Karin Smedvig, psyk. sykepleier Utskrevet uhelbredet til hvor? En paneldebatt ledet av: Per A. Thorbjørnsen Jan Olav Johannessen, sjefslege SiR, Psykiatrisk Klinikk Ingelinn Killengreen, leder av politidirektoratet Odd Kristian Reme, Helse og sosialstyre. Stavanger kommune Leder kommunalstyre Levekår Henry Ove Berg, stasjonssjef Stavanger Politikammer Vigdis Torjussen, legevaktssjef Karin Sollid, direktør Akuttenheten,SiR Ståle Olsen, underdirektør Åna fengsel Politi og utbrenthet. Dag Lunde, psykiater. Modum Bad 7 10 NYHETER 5 Politihøyskolen inn i de voksnes rekker 7 Offentlig godkjent politi 9 Kritisk til politiets bruk av finlandshetter 10 Norges største krimsak i papir 12 Ny kølleholder testes 14 Hvor er de gode historiene? 16 Innsatsledelsens forhold til staben 18 Krever mer ressurser og kompetanse JUBILEUM Beste elev drar videre Jacob Wærness stakk av med bestemannskarakteren for årets avgangsstudenter på Politihøgskolen med et gjennomsnitt på 2,23. Men blir han politimann? Nå drar jeg til Kairo, og blir der i to år for å studere arabisk ved det amerikanske universitetet, sier Wærness til Politiforum. Kanskje en spennende etterretningskarriere venter? Peppernekt i Rogaland Som landets eneste hovedverneombud har Bjørn Ege i Rogaland nedlagt forbud mot at politifolk skal sprayes med pepperspray. Men i Politidirektoratet fastholder de prinsippet, samtidig som mange undrer om en skyteepisode ved Hå lensmannskontor kunne vært unngått hvis politiet hadde vært utstyrt med pepperspray. 13 Ut i det fri med Oslo politi sesonger 8 politiets 20 FORENINGENS SIDER 42 Arne meinar 43 Siste nytt fra PF 43 Vi gratulerer FASTE SPALTER 30 Kronikk: Kampen om terror 35 Politidebatt 45 Folkestads hjørne 46 Politiets skjeve verden 46 PFFU 46 Torvald Rapport etter Stavangersaken Utvalg anbefaler forhåndslagring av Mp-5 i politibilene. Men fastholder tydelig merking av operativ uteleder. Fordelene er flere enn ulempene, sier politiførstebetjent Thor Langli som satt i utvalget. Samtidig er han kritisk til omfattende bruk av finlandshetter. Terror krig eller kriminalitet Vi er bekymret når vi hører at HV øver på en type bistand som politiet sjelden eller aldri vil etterspørre. Assisterende politidirektør Odd B. Malme er redd for at uklarheter i rollene kan skade det gode samarbeidet mellom politiet og Forsvaret. Og bakom ligger Grunnloven. Tukler noen med prinsippene? AUGUST t POLITIFORUM t 3

3 PF qxp 8/20/04 12:47 PM Page 4 utdanning Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil redaktor@pf.no Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Tel Mobil Fax anne-mette.lutro@pf.no BID: aml007 Årsabonnement for Politiforum kr 3,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside: Frister Innlevering av stoff til nummer sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: ann.may.olsen@pf.no Design, produksjon INN AS Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Tel politiforum@inn.no Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold redaktor@pf.no 95. årgang Forside: Kampen om terror. Foto: Eivind Røhne ISSN: Politi og forsvar grensene tilsløres Alle positive krefter ønsker å bekjempe terror. Men i usikkerheten som skapes, er det for samfunnet overmåtelig viktig at prinsippene holdes klare. Og flere merker seg nå at Forsvaret beveger seg inn mot rene politioppgaver i ønsket om å bidra. Problemet er bare at Grunnloven forbyr Forsvaret å settes inn mot egne borgere. Det er grunn til å merke seg advarselen fra tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith som i denne utgaven av Politiforum advarer mot å bruke Forsvaret mot egne borgere. Han har gjennom sitt tidligere virke grundig satt seg inn i problemstillinger knyttet til forsvarsmakt mot borgerne, og er kanskje den i landet som har best juridisk kompetanse om temaet. Skjer det en terrorhandling, blir det uansett ikke tid til å sjekke ut om gjerningsmennene er utlendinger eller nordmenn. Det er ikke så enkelt som å se om terroristene har ikledd seg et Al- Qaida-laken eller ikke. Terror nye muligheter Frykten for terror skaper ironisk nok også nye muligheter. Både politisk og økonomisk. Politikere ønsker å fremstå som handlingskraftige, og blar opp store pengesummer for å dokumentere handlekraft i kampen mot terror. Spørsmålet er bare hvem skal bekjempe den. Er terror kriminalitet eller krig? Er det politiet eller er det Forsvaret som skal gjøre jobben? I Europa er terror definert som kriminalitet, mens den amerikanske tolkningen er ifølge President Bush <<the war against terror>> en krig. Dette har betydning for hvem i samfunnet som skal ha ansvaret. Det synes derfor pussig at Stortinget bevilger store summer på å ruste opp Heimevernet til å bistå politiet, når politiet selv sier at det ikke kommer til å be om slik hjelp. Snart 20 år etter opprettelsen av Forsvarets Spesialkommando, har Forsvaret ennå ikke bistått politiet i skarpe oppdrag. Og nå vil Stortinget ruste opp en enda større del av Forsvaret til å bistå politiet. Det er grunn til å spørre om det er fornuftig bruk av offentlige midler. Politiet på bunnivå Det er ingen tvil om at politiet nå er på ressursbunnen. Og det er lett å forstå dem som tviler på politiets evne til å bedrive en offensiv etterretning eller en slagkraftig terrorbekjempelse, når en i avisene kan lese om politiets nød. Politibåter som ikke har penger til drivstoff, politimestere som kjøper bruktbiler til styrken, publikum som møter stengte dører etter kl. 15, sammen med polititomme sentrumsgater i helgene. Det gis et inntrykk av et politi som ikke lenger makter de oppgaver de er tillagt. Og slik åpnes arenaen for andre. Det er nå maktpåliggende at Stortinget går inn i prinsippene for terrorbekjempelse, og samtidig setter politiet i stand til å gjøre jobben som forventes. Ikke bare til den daglige kriminalitet, men også å settes i stand til å hamle opp med terrortrusselen. Politireformen et tankekors All honnør til Aftenposten som gjennom sin artikkelserie om politireformen og -økonomien, har klart å overbevise sentrale aktører om at reform og økonomi gir et svakt politi. Mange i politiet lurer likevel på hvorfor de ikke blir hørt og trodd tidligere, og registrerer at en håndfull journalister har større gjennomslagskraft enn over politiansatte. Foto: STIG KOLSTAD Politihøgskolen inn i de voksnes rekker Etter flere år med solid innsats har Politihøgskolen (PHS) nå fått faglig status på linje med øvrige statlige høgskoler. Studenter som gjennomfører den høyere grunnutdanningen vil dermed kunne tildeles Bachelor-grad. AV OLE MARTIN MORTVEDT Han var godt fornøyd, Politihøgskolens sjef Ragnar L. Auglend, da meldingen kom 18. juni. Meldingen om at Politihøgskolen (PHS) ved forskrift fastsatt ved Kongelig resolusjon var blitt delvis innlemmet under lov om universiteter og høgskoler. Dette innebærer først og fremst en tilkjennegivelse av at PHS holder høgskolestandard. Høgskolens virksomhet er blitt evaluert og godkjent av de myndigheter som har ansvar for kvaliteten innenfor høyere utdanning. Egentlig startet denne prosessen allerede ved overgangen fra etatsskole til høgskole i 1992, og en viktig milepæl ble nådd våren 2001 da grunnutdanningen ble gitt full uttelling med 60 vekttall (180 studiepoeng). PHS har gjennom denne forskriften fått faglig status og faglige fullmakter på linje med andre statlige høgskoler, herunder rett til å tildele grad og fastsette studiepoeng for videreutdanning, forteller en fornøyd skolesjef. Forskriften gir den konsekvens at PHS for fremtiden vil være underlagt to tilsynsmyndigheter. Når det gjelder de pedagogiske og høgskolefaglige sider ved virksomheten, vil PHS måtte svare overfor NOKUT, som er det nasjonale organ for kvalitet i utdanning på universitets- og høgskolenivå. I faglig henseende, og for spørsmål som angår organisatoriske forhold, administrasjon, økonomiforvaltning, enkelte personaladministrative forhold og vilkår for opptak vil Justisdepartement og Politidirektorat som tidligere være foresatt myndighet. Denne delingen skyldes flere forhold; dels høgskolens status som sentralt politiorgan, dels etatens egenart og samfunnsrolle som sivil eksekutivmakt og dels behovet for overordnet politisk og faglig styring og kontroll med politiets fagkompetanse til enhver tid. Men som skolesjefen påpeker i et internt brev til de ansatte har PHS et omfattende arbeid foran seg Foto: GRY JORUNN HOLMEN STATUS: Politihøgskolen har fått faglig status på linje med øvrige statlige høgskoler. Politiet sammen med rektor Ragnar Auglend har grunn til å være fornøyd. 4 t POLITIFORUM t AUGUST AUGUST t POLITIFORUM t 5

4 PF qxp 8/20/04 12:47 PM Page 6 utdanning ved å følge opp de krav som følger med institusjonens nye status, og da særlig på området kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Samtidig er skolesjefen krystallklar på at den prosess som nå er sluttført at høgskolen er blitt konfirmert og trådt inn i de voksnes rekker. Dette kan i stor grad kan tilskrives skolens dyktige medarbeidere. Dette gjelder både de som er ved institusjonen i dag og de som tidligere har hatt sin arbeidsdag her. Tilsvarende gjelder også eksterne bidragsytere og ansatte i ytre etat som for kortere eller lengre perioder har bistått med planlegging og undervisning, sier Auglend til Politiforum. Bachelor grad Auglend, hva betyr dette for studentene i grunnutdanningen? I praksis betyr det at avgangsstudenter som består eksamen ved grunnutdanningen tildeles graden Bachelor, som gir grunnlag for opptak til et masterstudium. Også de som tidligere har gjennomført grunnutdanning ved høgskolen vil kunne bli tatt opp til høyere grads studier, med da etter konkret vurdering av den institusjon man ønsker å studere ved. Bachelor-graden gir altså i seg selv grunnlag for opptak til slike studier uten noen ytterligere vurdering. Det samme gjelder ved opptak til studier i utlandet. Gradssystemet er av internasjonal karakter. Er det bare dette og senere års studenter som får dra nytte av godkjenningen? I utgangspunktet vil det forholde seg slik. Politihøgskolens styre skal 7. september fastsette Bachelor gradens nasjonale og internasjonale betegnelse og videre forberede nærmere regler om tildelingen. Dette gjelder også spørsmålet om Bachelor graden kan tildeles tjenestemenn som tidligere har gjennomført grunnutdanning ved høgskolen. På dette punkt, hvor vi plikter å følge de bestemmelser som regulerer bruken av grader, gjenstår noe avklaring. Under enhver omstendighet vil vi ved behov kunne utstede en erklæring til tidligere høgskolestudenter om at den 3-årige grunnutdanningen er faglig jevngod med en Bachelor grad. Les resten av artikkelen: www politiforum.no BEST PÅ PHS: Martin Upsaker Kristiansen (24) og Lene Håskjold (26) oppnådde de beste resultatene på PHS i Oslo for årets avgangsstudenter. Foto: STIG KOLSTAD Kom seg ikke unna Lene (26) Du kommer aldri unna dette her! ropte politibetjent Lene Håskjold (26) til den rømte fangen som hoppet ut av et vindu og satte på sprang. AV STIG KOLSTAD Lite visste rømlingen at han hadde PHS-avgangskullets raskeste jente i hælene, og for å korte ned en lang historie: Vedkommende er tilbake bak lås og slå. Klart det har vært positivt å holde formen ved like siden jeg gikk ut PHS, sier Lene, som altså fikk bestekvinnepremien av Norsk Politiidrettsforbund på siste skoledag i sommer. Nå er det muligens ikke vanlig for rømte fanger å trene på meteren (spesielt ikke løypa i Frognerparken), men selv politiets kunder vil slite med politibetjenter som Lene. Hun trakk det lengste strået da NPIs Stein Myhrvold delte ut pokaler under sedvanlige seremonielle omstendigheter på PHS. Lene oppnådde tiden allerede i oktober i fjor høst, og ingen andre jenter klarte å hamle opp med den tross iherdige forsøk, ifølge Lene. Sommeren har hun tilbrakt som pb i Tønsberg, og det var her at det gode resultatet fra PHS kom til nytte. Holdt formen ved like Men, det er litt tungt å holde styrken ved like, spesielt fordi vi jobber turnus. Når jeg likevel er i god form, føles det godt og trygt i jobben, sier Lene Håskjold. Hun sier det var inspirerende at en annen student, Tone Fjeldstad, gikk inn for å slå henne, og at resultatene bærer preg av konkurranse fra Tone. Lene gikk ut PHS med 2,31 i stille lengdehopp, 28 reps i bom og 72,5 kg i benken. «Når jeg likevel er i god form, føles det godt og trygt i jobben». Den spreke jenta håper sommerjobben fører til forlenget vikariat i Tønsberg eller napp ved en annen politistasjon hun har søkt ved. Beste gutt Martin Upsaker Kristiansen (24) fikk bestemannspremien, og oppnådde 3,02 i lengde, på meter, 120 kg i benken og 22 hangups. Nei, ingen løpeturer på meg i sommer, men jeg får vel konstatere at god form har ført til at jeg har holdt ut med godt mot inne på kontoret, ler sommerbetjent Martin, Rygge lensmannskontor. Som om kort tid flytter til nabokontoret Råde, en for ham superkort løpetur unna. stig.kolstad@politiet.no 70 glade studenter kastet lua til værs i kulturhuset i Bodø og feiret at tre års utdanning ved Politihøgskolen i Bodø var slutt klare for et aktivt yrkesliv i politiet. Jacob Wærness stakk av med bestemannskarakteren for årets avgangsstudenter på Politihøgskolen med et gjennomsnitt på 2,23. Men blir han politimann? AV OLE M. MORTVEDT Nå drar jeg til Kairo, og blir der i to år for å studere arabisk ved det amerikanske universitetet der, sier Wærness til Poliltiforum. Under praksisåret tok han 30 vekttall! innen asiatiske og afrikanske studier, og bygger nå på med et studie i Egypt. Jeg synes internasjonalt politiarbeid, og særlig etterretning virker spennende. Med det jeg nå gjør, håper jeg å kvalifisere meg til slike arbeidsområder i politiet, sier årets beste elev. Men han er heller ikke fremmed for oppdrag for Utenriksdepartementet eller næringslivet etter endt studier. redaktor@politiforum.no utdanning Offentlig godkjent politi En endring i 18 i politiloven 2. juli gir departementet klar hjemmel for å fastsette krav til utdanning for tilsetting i stillinger med alminnelig politimyndighet. AV OLE M. MORTVEDT Dette innebærer i realiteten at det åpnes for å autorisere eller godkjenne en bestemt utdanning som vilkår for tilsetting i politistillinger. For politifaget som profesjonen er dette meget viktig. Politiets Fellesforbund har da også kjempet for denne saken i mange år. Overraskende for mange har det ikke tidligere foreligget noe klart påbud om hvilken utdanning som kreves for kunne utøve alminnelig politimyndighet. Likevel har politidistriktene i praksis stilt krav om grunnutdanning fra Politiskolen eller Politihøgskolen for slik tilsetting. Unntak har imidlertid forekommet i distrikter der det har Høytidsstemt avslutning i Bodø AV: ANN-SOFI FJELLVOLL Avslutningen i Bodø har beholdt mange av tradisjonene fra Politihøgskolen i Oslo, men har i tillegg satt sitt eget preg på seremonien. Som politidirektør Ingelin Killengreen uttrykte det: Avslutningen hadde en fin balanse mellom høytid og humor, med en spesiell og intim nord- norsk atmosfære. Et tilbakeblikk i bilder på storskjerm av studentene fra første til tredje studieår, lokker fram mange følelser hos studenter og gjester. Størst applaus fikk de ansatte på avdelingen da de entret scenen og framførte sang til studentene. I sin tale ønsket Killengreen studentene hjertelig velkommen i etaten, til et spennende, variert og interessant yrke. Hun sa at studentene ikke trengte å være redde for å bli arbeidsledige. Hun kom nettopp fra Kirkenes, og var bedt om å formidle til studentene at Øst-Finnmark Politidistrikt hadde flere ledige stillinger å tilby. Rektor Ragnar L. Auglend berømmet studentene, og snakket om publikums tillit til politiet og de nye tjenestemenn og kvinners ansvar for å opprettholde denne. Beste elev drar videre Foto: PRIVAT vært vanskelig å få tak i utdannede politifolk. Sjef for Politihøgskolen Ragnar L. Auglend fremhever i en kommentar til Politiforum som viktig at det nå på sentralt hold treffes et vedtak som autoriserer grunnutdanningen som vilkår for å fungere i stilling tillagt alminnelig politimyndighet, og at dette følges opp av ansettelsesrådene lokalt. Les resten av artikkelen: Foto: ANN-SOFI FJELLVOLL LUENE KASTES I Bodø gikk alle uniformsluene til værs etter avslutningsseremonien BESTEMANN: Beste elev 2004 Jacob Wærness drar nå på et to-årig studie til Kairo. 6 t POLITIFORUM t AUGUST AUGUST t POLITIFORUM t 7

5 PF qxp 8/20/04 12:47 PM Page 8 rapport Foto: OLE MARTIN MORTVEDT SKUDDSIKRE: Utvalget foreslår at hvert politidistrikt får en skuddsikker bil. Disse bilene har politiet lånt av Forsvaret. POD åpner for Mp 5 i bilene Et ønske om å være bedre forberedt, sa politimester Oddbjørn Mjølhus i Politidirektoratet i en kommentar til rapporten som i juni ble lagt frem etter politidrapet og ranet i Stavanger. Dette leserinnlegget trykket Politiforum i mars 2002, litt over to år før artikkelforfatter Arne Sigve Klungland selv ble skutt og drept i en situasjon hvor tohåndsvåpen sterkt var savnet. AV ARNE SIGVE KLUNGLAND, OPERATIV UTELEDER ROGALAND POLITIDISTRIKT AV OLE MARTIN MORTVEDT Arbeidsgruppen som ble nedsatt for å komme med forbedringsforslag etter Stavangersaken var svært konkrete i sine råd. Og signalene fra Politidirektør Ingelin Killengreen var entydig positive til at de foreslåtte tiltakene langt på vei ville bli gjennomført, og viste til at noen av de foreslåtte endringene kunne besluttes av Politidirektoratet, mens endring av Våpeninstruksen må forelegges Justisdepartementet. I praksis betyr det følgende på materiellsiden: Åpning for fremskutt lagring av to-hånds skytevåpen i politibilene Hvert politidistrikt anskaffer minst ett kjøretøy som er beskyttet mot skudd Visir på hjelmer som beskytter mot skudd gjøres tilgjengelig for alle operative mannskaper. I tillegg bør politidistriktene anskaffe skjold som beskytter mot skudd. Pistol skal erstatte revolveren Innføring av nytt og forbedret tohånds skytevåpen. Antageligvis noe i mellom dagens skarpskyttergevær og Mp-5 Innføring av avlyttingsfritt samband. I tillegg anbefaler arbeidsgruppen at: Arbeidet med et nytt nasjonalt etterretningssystem fremskyndes. Politiet må prioritere konkrete kriminelle nettverk Bedre samarbeid innen regionene «...vi tror ikke at merkingen av operativ uteleder i Stavanger hadde noe å si for utfallet». på etterretningsbasert informasjon Faget kriminaletterretning styrkes på Politihøgskolen Arbeidsgruppen la frem noen flere forslag. Men det meste av arbeidsgruppens rapport ble holdt skjult for mediene av hensyn til at de kriminelle ikke skulle kunne lese seg til hvilke grep politiet nå gjør. Disse punktene møter de viktigste svakhetene tjenestemenn erfarte under politidrapet i Stavanger. Hovedverneombud Bjørn Egeli, er du fornøyd med anbefalingene fra arbeidsgruppen? Jeg er fornøyd med innholdet i selve rapporten, men det er trist at det nødvendig med så mange og alvorlige hendelser før politiets tjenestemenn blir hørt. Utfordringen blir å omsette de fine ordene til konkret handling. Den utfordringen ligger nå på politidirektørens bord. Tiltakene vil åpenbart koste penger. Fremskutt lagring valg av våpentype Framskutt lagring av våpen i politiets tjenestebiler er i dag et kjent begrep for mange politidistrikt, og forståelse for dette viktige beredskapstiltak er økende. Mange innlegg om dette tema har allerede vært ført i pennen i Politiforum, og det er viktig at man fortsatt holder fokus på dette. Samtidig som diskusjonen om framskutt lagring av våpen foregår, bør man også fokusere på hvilke våpentyper som skal lagres. Våpeninstruksens 5 legger grunnlaget for at politisjefen kan gi tillatelse til å medbringe skytevåpen i bilpatrulje. Instruksen omtaler en-håndsvåpen. Politidirektøren sier også i et tidligere innlegg i Politiforum, som omhandlet bevæpning av norsk politi, at det kun er aktuelt med en-håndsvåpen i en framskutt lagring. Våpeninstruks Er det våpeninstruksen som her legges til grunn for denne beslutning, eller er det en faglig vurdering for valg av våpentype. Våpeninstruksens 10, siste avsnitt, gir den som gir bevæpningsordren rett til å avgjøre hvilke skytevåpen som skal utleveres, tjenesterevolver S & W eller MP-5. Konklusjon Skal man trekke en konklusjon ut fra disse påstander, er revolveren et selvforsvarsvåpen til bruk på korte avstander. MP-5 er et våpen som gir vesentlig større Fortsatt merking av operativ uteleder Vi spurte politimester Oddbjørn Mjølhus som ledet arbeidsgruppen: Har dere vurdert forholdet rundt den tydelige merkingen politidistriktene gjør av operativ uteleder? Ja, spørsmålet har vi vurdert, men vi tror ikke at merkingen av operativ uteleder i Stavanger hadde noe å si for utfallet. Alt ranerne gjorde var analysert i forkant, at de uansett ville hatt kjennskap til hvilke biler politiet disponerte. Dette støttes av operative uteleder Thor Langli ved Oslo PD som også satt i arbeidsgruppa. En tydelig merking av operativ uteleder har mer nytte enn unytte for oss i politiet. Under ranet av Postgirobygget, var ikke bilen til operativ uteleder spesielt utsatt, sier den erfarne politimannen som holder fast på en tydelig merking av operativ uteleder. Foto: OLE MARTIN MORTVEDT redaktor@politiforum.no treffsikkerhet på varierte avstander og dermed øker sikkerheten betraktelig både for politimannen som er satt til å bruke våpenet, for motparten som våpenet skal brukes mot og for 3. person som på en aller annen måte er involvert. Behov for begge I tilknytning til de langt fleste væpnede oppdrag har vi behov for begge våpen. Hvorfor tillates da kun brukt det dårligste våpen i framskutt lagring? Innlegget er noe forkortet. (red) Foto: ROGALANDS AVIS BEDRE FORBEREDT: Politimester Oddbjørn Mjølhus mener politiet blir bedre forberedt hvis arbeidsgruppens forslag blir innført. SKUTT OG DREPT: Arne Sigve Klungland (til venstre) i Stavanger sentrum sammen med justisminister Dørum. Kritisk til politiets bruk av finlandshetter Under ranet av Postgirobygget og Nokas så vi at ranerne tydelig spekulerte i å ligne kjeledresskledde politimenn. Det eneste de skilte seg ut med var et tynt refleksbånd rundt den ene overarmen. Er det grunn for politiet til å revurdere den omfattende bruken av finlandshetter for å unngå at kriminelle oppnår fortrinn i slike saker? Jeg vil ikke kritisere de tjenestemenn som føler behov for en anonymisering, og forstår at det kan føles som et behov i forhold til trygghet, men jeg skulle gjerne sett at politiet i mindre grad brukte disse hettene, sier politidirektør Killengreen. Politiforum er kjent med at Beredskapstroppen selv bruker finlandshetter i langt mindre grad enn før, og også i mindre grad en politidistriktenes egne beredskapsgrupper, Utrykningsenheten UEH. Ser en utglidning Som en kilde i beredskapstroppen sier: Vi bruker finlandshetter i mørke for å skjule lyset fra ansiktet, eller i situasjoner hvor vi ønsker å skape utilnærmelighet. Sjelden for å oppnå anonymitet. Vi ser helt klart faren for at kriminelle utnytter politiets bruk av finlandshetter til å skape forvirring. Jeg ser en utglidning som gjør det lettere for ranere å bli mer lik politiet i sin bekledning ved bruk av finlandhetter og toppluer. Det er et alvorlig tankekors for norsk politi at publikum tror det er politiet som har øvelser når det i virkeligheten er maskerte ranere som slår til. Dette skjedde både ved anslaget mot Nokas i Stavanger og ved anslaget mot Tellesentralen på Løren i Oslo. For politiets del må bruken av finlandshette KRITISK: Det er uheldig at politiet i større og større grad bruker finlandshetter, sier operativ uteleder Thor Langli ved Oslo PD. begrenses kun til aksjoner som skjer i den mørke tiden av døgnet hvor det er viktig at lys hud ikke avslører tjenestemannens posisjon! Politifolk i uniformert tjeneste har valgt en tjenestevei hvor man må påregne å være synlig, også for kriminelle. Hvis kravet om anonymisering skal gjelde alle politifolk, må etterforskerne også sitte med finlandshette i en avhørs situasjon, sier operativ uteleder Thor Langli som selv har 17 års fartstid fra Beredskapstroppen, derav flere år som aksjonsleder. redaktor@politiforum.no Foto: OLE MARTIN MORTVEDT 8 t POLITIFORUM t A UGUST A UGUST t POLITIFORUM t 9

6 PF qxp 8/20/04 12:47 PM Page 10 stavangerranet verneutstyr Foto: STIG KOLSTAD Norges største krimsak i papir SORTERER TIPS: Pfb Magnar Hetland sorterer tipsene. I alt 4000 tips er registrert i saken, og folk ringer om observasjoner de har gjort for flere år tilbake. Nokas-ranet i Stavanger er ikke bare norgeshistoriens største og verste ran, men også den største i papir. AV STIG KOLSTAD Her er kopisettet av saken, sier etterforskningsleder Odd Jørgensen. 00 dokumenter er opprettet i BL, og i disse dokumentene finnes sider. Disse er kopiert og satt i 60 permer til hver av de siktedes forsvarere. At saken ender opp med en halv million sider, er ikke utenkelig. Fire-fem millioner ark må påregnes kopiert og satt i 700 ringpermer dersom antall advokater i saken passerer 12. To politifolk er nå heltidsbeskjeftiget med å lage kopisett av rans- og drapssaken. Etterforskningsavdelingens gamle kopimaskin måtte byttes ut for å tåle det knallharde presset. Store ressurser går altså med og har gått med til flytting av papir. En stor varebil måtte frakte kopisettene over til Oslo i forrige måned, og det blir neppe siste tur over fjellet viktige dokumenter Etter en kjennelse i Høyesterett er det nå klart at forsvarerne får innsyn i alle dokumenter, uansett om dokumentene angår deres klient eller ikke. Vi regner med at kun 1000 av de 00 dokumentene angår selve saken. Det andre er opplysninger og har et innhold som går på siden av selve saken, sier Jørgensen til Politiforum. BL viser seg å være et tungt dataverktøy for etterforskerne i Stavanger, fordi systemet har store søksbegrensninger. I normale saker klarer man jo å PAPIRSAK: 60 ringpermer med ark utgjør nå Stavanger-saken. Alle advokater får innsyn i dokumentene, konstaterer etterforskningsleder Odd Jørgensen. følge noen lunde med på hvilke dokumenter som inneholder viktige opplysninger, mens det nå byr på store utfordringer i norgeshistoriens største ranssak. Status 4000 tips er kommet til politiet. Mange av dem er langt på siden av hva politiet har hatt nytte av, men politiet mener publikums øyne og ører i stor grad har bidratt til status i saken. Ranerne feilberegnet publikums årvåkenhet, mener Odd Jørgensen, og får støtte av politiførstebetjent Magnar Hetland. Hetland sorterer tipsene som kommer inn. I Stavanger blir det fullt trykk på saken frem til jul, det vil si 100 etterforskere. Alt nå regner etterforskningslederen med at de 40 millionene som Stortinget bevilget ved revidert nasjonalbudsjett, blir for lite når totalregningen på saken skal gjøres opp. Det blir trolig økt behov for mer midler, får Politiforum opplyst. stig.gunnar.kolstad@politiet.no Kjeftbruk er det lempeligste og skarpeste nødvergevåpen i Rogaland politidistrikt. Pep pernekt i Rogaland AV STIG KOLSTAD Rogaland er nemlig det eneste politidistriktet som verken tilbyr pepperspray eller teleskopbatong til sitt operative mannskap. Enkelte tjenestemenn mangler dessuten gummikølle, og er med andre ord noe dårligere utstyrt enn en vanlig butikkvekter. Verneutstyr-verstingen har derimot gått til innkjøp av teleskopbatonger. De ligger fortsatt trygt innpakket i grå esker i 3. etasje i politihuset i Stavanger, men Politiforum har sett dem og Ordensavdelingen kan gå tryggere tider i møte. Opplæring og godkjenning vil bli foretatt i løpet av høsten. I stedet for å bruke penger på pepperspray, ble vi enige om å kjøpe inn teleskopbatonger, sier hovedverneombud i Rogaland, Stein Ege, til Politiforum. Mot forsøk Ege er selv årsak til at politidistriktets operative styrke ikke har pepperspray. Han aksepterer ikke materialet som er hostet opp hva angår skadevirkninger og senskader etter bruk av pepperspray. Arbeidstakernes helse kommer i første rekke. Dyreforsøk er ikke tillatt, men eksperimenter på kolleger er tillatt. Dette er underlig, sier Ege, som har lagt ned forbud med hjemmel i Arbeidsmiljølovens 1, 7 og 27. Etter at han nedla forbud, mottok han både klapp på skulderen og pepper (!) fra kolleger. Murring Spesielt ble det murring i Rogaland da operative tjenestekvinner og -menn fra andre politidistrikt ble hasteinnkalt etter Nokas-ranet. For rogalendingene med et skarve håndjernssett i beltet, fortonet utstyret seg i kollegenes belter som en middels stor Jernia-forretning. Alt materiale jeg har innhentet, overbeviser meg ikke om at verken helsepersonell eller Politidirektoratet vet nok om senskader eller andre skadevirkninger ved bruk av pepperspray. Jeg er likevel ikke motstander av at politiet skal bruke pepperspray som et nødvergevåpen, men motstander av at tjenestemenn skal eksponeres for det som en del av opplæringen og brukergodkjenningen, sier Stein Ege. Til direktoratet Nå er pepperstriden blitt en sak for Direktoratet for Arbeidstilsynet, etter at lokalt arbeidstilsyn i Rogaland oversendte saken dit i sommer. Jeg har vært i kontakt med bedriftshelsetjenester og leger, og ser av materialet jeg har innsamlet at ingen av de to leverandørene av pepperspray anbefaler konkurrentens pepperspray, sier Stein Ege. Politiinspektør Erling Fosse i Politidirektoratet fastholder fremdeles prinsippet om at polititjenestemenn selv skal teste pepperspray i egne øyne før de får lov til å bruke peppersprayen i operativ tjeneste. Selv etter skyteepisoden ved Hå lensmannskontor i Rogaland, hvor en politimann så seg nødt til å skyte en knivdesperado i beinet. Mange undrer seg på om skytingen kunne ha vært avverget om tjenestemannen hadde vært utstyrt med pepperspray. Politiet plikter som kjent å bruke den mest skånsomme måten å pågripe kriminelle, og situasjoner med trusler om bruk av kniv løses nå nærmest rutinemessig med bruk av pepperspray av politiet rundt om i hele landet, unntatt Rogaland som fremdeles må skyte. Med de konsekvensene det kan føre til. Ingen kommentar, sier lensmann Oddvar Tengnes ved Hå lensmannskontor, da Politiforum spør om tilgang til pepperspray kunne ha løst episoden hvor en tjenestemann FOTO: STIG KOLSTAD Mangelfulle datablad Ege lar seg ikke imponere av innholdet i pepper-leverandørenes datablad, noe som for øvrig førte til reaksjon i Arbeidstilsynet i Oslo i fjor høst. Leverandøren tar et stort forbehold når den skriver at forhold som dukker opp som skyldes manglende opplysninger til oss er utenfor vår kontroll og må svares for av produsenten, mener Ege. I HMS-databladet skriver leverandøren også at opplysningene ikke skal anses som en garanti eller kvalitetsspesifikasjon. At databladene kom etter at peppersprayen ble innført, er også underlig for meg. Man begynner jo aldri med pipa når man bygger hus, understreker Ege. Han er enig i at pepperspray har vist seg som et nyttig redskap for politiet (ikke i Rogaland), men forstår andre verneombud som ikke har nedlagt forbud. Det fryktes at et for stort press på denne saken fører til at POD trekker all bruk tilbake, tror Ege. Om Arbeidstilsynet aksepterer at politifolk må la seg eksponere for pepperspray, gir du deg da? Ja, da er kampen over, medgir Ege. stig.gunnar.kolstad@politiet.no Skjøt og skadet knivdesperado hadde ikke pepperspray FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT BATONGER: Her er teleskopbatongene Rogaland pd endelig har kjøpt inn. Snart kommer de i bruk, lover hovedverneombud Stein Ege. Men pepper er det nei til. PEPPERSPRAY: Hovedverneombud Ege i Rogaland PD nekter foreløpig sine kolleger å ta i bruk pepperspray. Jeg er ikke overbevist om at verken helsepersonell eller Politidirektoratet vet nok om senskader eller andre skadevirkninger ved bruk av pepperspray, sier han. skjøt, og viser til at saken etterforskes av Sefo. Han ber samtidig om at Politiforum ikke tar kontakt med tjenestemannen. Sefo-leder Elisabeth Baumann hadde selv gjort seg utilgjengelig med et ukjent mobiltelefonnummer da vi forsøkte å få en kommentar fra henne. Prosjektet skal evalueres før det blir permanent. Det er gitt ut informasjon dette om til politiet fra direktoratet. Prøveprosjekt er basert på utredninger og erfaringer fra utenlandske politikorps, og særlig fra finsk politi. De har benyttet pepperspray siden Erfaringene og opplegg fra andre utenlandske politikorps er lagt til grunn når det er satt krav om at alle polititjenestemenn skal kjenne virkningen av pepperspray før de får lov til å bruke den i operativ tjeneste. Vi er ikke kjent med at det tidligere er påvist skader som har direkte sammenheng med peppersprayen. Vi mener det er viktig at tjenestemennene får en forståelse av hvordan peppersprayen virker, slik at tjenestemennene ikke bruker mer enn nødvendig, og at de vet hva dette er for noe, og ikke minst forstå viktigheten av korrekt renseprosedyre. Opplæringen i bruk av pepperspray skal foregå av godkjente instruktører. Politiet har allerede i prøveprosjektet benyttet pepperspray i mange situasjoner mot gjerningspersoner, og vi har ennå ikke registrert en eneste klage på urettmessig bruk av pepper fra politiet mot disse personene, sier Fosse til Politiforum. redaktor@politiforum.no 10 t POLITIFORUM t AUGUST AUGUST t POLITIFORUM t 11

7 PF qxp 8/20/04 12:47 PM Page 12 bokanmeldelse Problemorientert politiarbeid Boken Problem Oriented Policing ble utgitt på Willan Publishing i Arbeidet med boken er støttet av Politidirektoratet og ble ledet av professor Johannes Knutsson ved Politihøgskolen. I forordet skriver Ingelin Killengreen: Problemorientert politiarbeid har blitt et sentralt emne, som har fått betydning i Politihøgskolens utdanning og treningsaktiviteter. Men hva er egentlig problemorientert politiarbeid? AV ÅSE THOMASSEN Problemorientert handler om nye måter å arbeide på, og mest av alt om å vri deler av politiets oppmerksomhet mot forebygging av kriminalitet. Det problemorienterte politiarbeidet Ny kølleholder testes Etter press har nå PDMT i satt i gang testing av batongholderen fra HEPU produkter. Går alt bra, vil det være mulig å bestille den gjennom PDMT fra september. handler om at politiet aktivt bruker kunnskap og analyser for å forebygge og redusere fremtidig kriminalitet. Ved en systematisering av kunnskap om kriminaliteten i samfunnet, kan vi langt på vei forutsi den fremtidige kriminaliteten. Den problemorienterte tilnærmingen skal ideelt sett bestå av samarbeid mellom politiforskning og politiet. Sentralt i dette arbeidet er den situasjonelle prevensjon som handler å tilrettelegge de fysiske omgivelser og adferd slik at det blir vanskeligere å begå kriminalitet. Boken byr på AV OLE MORTVEDT I disse dager starter vi en kort testperiode, hvor vi skal dele ut HEPUs kølleholder til brukere ved Oslo PD og Politihøgskolen. I løpet av august får vi de tilbakemeldingene vi trenger, og vil da raskt ta stilling til om den skal bli en del av vårt sortiment, opplyser politirådgiver Kjell Berg som er fagansvarlig for polititeknisk materiell ved Politiets Data og Materielltjeneste (PDMT). Ny avtale Bedriften Norsk Forsvarsmateriell (NFM) har inngått avtale med politimannen Erik Hestvik som har konstruert denne batongholderen som allerede er i bruk av mange tjenestemenn. Og det er nå NFM som tilbyr holderen til PDMT. Slik unngås problemene som har vært knyttet til en avtale inngått mellom PDMT og NFM. Slik ordlyden i kontrakten var, kunne ikke PDMT velge en annen batongholder til tross for ønsket fra mange tjenestemenn. redaktor@politiforum.no mange eksempler om forhold som fremmer eller hemmer utviklingen av kriminalitet. Professor Herman Goldstein ved universitetet i Winsconsin spør seg om hvorfor det problemorienterte politiarbeidet ikke har fått større gjennomslag siden begrepet ble introdusert av Goldstein selv i Han har tidligere pekt på hvor mange som har undervurdert hvor vanskelig det er å få til et samarbeid mellom politiforskere og politiet. I Politidirektoratets nye Strategiplan for forebyggende arbeid står det at det problemorienterte politiarbeidet skal være den førende metoden. Dette målet gjør ikke denne boken mindre viktig. Allikevel er det et tankekors at den første boken om dette viktige emnet kommer på engelsk. Når får vi se en tilsvarende bok på norsk? NY HOLDER: Denne batongholderen tas trolig inn i vareutvalget fra Politiets Data- og Materielltjeneste fra september. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Arkivbilder utlånt av TORE ALF LØKKEBERG AV UNNI TURID GRØNDAL Det var Alf Løkkeberg og Erik Østby som kom med ideen etter at de i åtte år hadde gått fotpatrulje på Vaterland i Oslo. Her traff de barn som aldri fikk avveksling fra bakgatene og skitne gårder. De så småtasser som lekte med rotter mellom søppelkassene, og traff 15-åringer som aldri hadde sett en grønn flekk. Den gangen var det ikke snakk om å få betaling, de bytter vakter og gikk gjerne rett fra nattjeneste ut i det fri med barn. Utgiftene til transport, mat og drikke dekket de selv. Uttrykket Onkel politi kommer fra disse badeturene. Det var med både onkler og tanter de første årene. Turene har gjennom årenes løp gått til forskjellige badestrender i Oslofjorden. De siste årene har turene gått til Breivoll i Bunnefjorden. Ubrutt rekke Oslo Politiforening har arrangert badeturer i skoleferien i en ubrutt rekke av 49 sesonger. Mange tusen barn har i løpet av disse 49 årene fått BADETUR 1957: Mange barn hadde glede av badeturene (ca 1957). JUBILANTER: Tore Løkkeberg og Sven Erik Svendsen. Løkkeberg (til venstre) var med badeturene da de startet i 1954 og er sønn av Alf Løkkeberg. Svendsen er fotograf og har tatt mange bilder fra badeturene opp gjennom årene. jubileum De skrapte sammen penger, kjøpte en gammel buss som de fylte med bakgårdsunger og satte kursen ut av Oslo. Etter hvert fikk de hjelp av andre innen politiet. Nå feirer Ut i det fri med Oslo politi sesonger. et godt aktivitetstilbud i sommerferien. Et sted mellom barn har så langt vært med på turene gjennom årenes løp. I løpet av alle disse årene har det aldri skjedd alvorlige ulykker. I år feirer de jubileum med den. sesongen med markering gjennom hele sommeren. I tillegg ble -årsjubileet behørig feiret mandag 28. juni da årets første badetur gikk av stabelen. Det var invitert gjester som hadde vært med i årenes løp, fra Boris Hansen som var med å arrangere turene nesten fra starten, Tore Alf Løkkeberg som var med turene da de startet og andre involverte. Markeringen gikk som seg hør og bør i badebuss til Breivoll i Bunnefjorden. Gratis Turene har i alle år vært gratis. Barna tar bare med seg mat, og så får de drikke. Det blir lagt opp til forskjellige aktiviteter for barna med leker, ballspill, konkurranser m m. Dersom været er for dårlig er det lagt inn alternative aktiviteter som museér, Oslo politidistrikts rytterkorps og Brannvesenet. Barna er hele BADETUR 2004: Vi fikk ikke politimesteren i vannet, men disse tre jentene badet og koste seg. tiden under betryggende oppsyn av politifolk, og har klare regler å forholde seg til. Positivt møte med politiet I dag eier Oslo Politiforening en turbuss for at dette og andre aktiviteter med barn og ungdom skal kunne la seg gjennomføre. Hensikten med arrangementet er at barn og ungdom i 6 12 års alderen skal få et positivt møte med politiet. Oslo Politidistrikt avgir tjenestemenn hele sommeren til å være med på turene, og Oslo kommune stiller opp med pengestøtte til arrangementet. FOTO: UNNI TURID GRØNDAL 12 t POLITIFORUM t AUGUST AUGUST t POLITIFORUM t 13

8 PF qxp 8/20/04 12:47 PM Page 14 politireformen politireformen FOTO: STIG KOLSTAD Hvor er de gode historiene? Vi nærmer oss 2005, året hvor politireformen skal evalueres. Ingen ansvarlige har villet gå inn på om reformen har vært en suksess eller fiasko før evalueringen er gjennomført. AV OLE MARTIN MORTVEDT Derfor tok vi på nytt kontakt med førsteamanuensis Dag Ingar Jacobsen ved Høgskolen i Agder. Han uttrykte allerede i et intervju i Politiforum januar 2001 en skepsis mot en endring til større enheter innen politiet. Erfaring viser at store enheter ofte er tunge å administrere og stjeler folk fra operativt nivå. Omgivelsene kan lett gå til det skritt å starte en offentlig debatt i lokalavisene, sa Jacobsen da. Reformen eller økonomi? Hva er din første kommentar til hvordan politireformen har gått så langt? Samtidig som Politireformen har vært innført, har politiet opplevd en stagnasjon av ressurstilgangen. Det er vanskelig å skille mellom hvilke konsekvenser som skyldes innføring av politireformen og hva som skyldes strammere økonomi, sier Jacobsen til Politiforum. Toppledelsen på defensiven Vi ser at det i stor grad er de kritiske røstene som dominerer debatten rundt politireformen. Politidirektoratet forsøker å møte dette med saklig informasjon. Problemet er bare at folk leser ikke den type informasjon. Politidirektoratet har ikke greid å løfte frem de positive sakene. Hvis de finnes, må de løftes frem, sier Jacobsen. Problemet rundt politireformens tilsynelatende mangel på suksess kan ligge i at Det er vanskelig å skille mellom hvilke konsekvenser som skyldes innføring av politireformen og hva som skyldes strammere økonomi, sier Dag Ingar Jacobsen til Politiforum. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Politidirektoratet har vært for lite aktive med å følge opp med å selge de små suksesshistoriene, og de har havnet på defensiven. Innen organisasjonslæren er det en klassisk innsikt at man må skape små seire for å skape et inntrykk av en vellykket omorganisering. Når man utelater det, overlater man arenaen til de kritiske røstene som selger de små tapene, som til slutt gir inntrykk av en mislykket satsing. I stedet for gode sirkler, får vi onde sirkler. Vi snakker rett og slett om en strategisk feilvurdering av hvordan man har solgt budskapet, sier Jacobsen. Han kommer inn på politiets kommandolignende struktur hvor man gir ordrer, og folk adlyder. Det er kanskje en polititankegang at man tror at et enkelt rundskriv med infor- BOMMERT: En grunnleggende bommert i politireformen er at det ikke har vært avsatt tilstrekkelig med ressurser til alt arbeid en slik reform medfører, sier førsteamanuensis Dag Ingvar Jacobsen ved Høgskolen i Agder. masjon er tilstrekkelig. Man må aktivt ut og fortelle historier som gir smak av noe vellykket. Jeg etterlyser en mer aktiv strategi fra Politidirektoratets (POD) side når det gjelder å kommunisere hva som skjer i reformen, sier Jacobsen. En grunnleggende bommert Det er et hovedproblem i alle organisasjonsendringer å holde trykket og begeistringen oppe over lang tid. Det er flere årsaker til det, men mitt hovedanliggende er at arbeidet med slike endringer forventes å skje i tillegg til ordinært arbeid, man snakker rett og slett om direkte dobbeltarbeid over en lengre periode. En grunnleggende bommert er at det ikke avsettes tilstrekkelige ressurser til alt arbeidet en omorganisering medfø- rer. Dette er ikke spesielt bare for politiet. Omorganiseringer er slitsomt, og man er nødt til å skape rom for at dette skal skje. Husk at mange ansatte må gå inn i nye roller, man får nye kolleger å forholde seg til, det oppstår en frykt for det ukjente og et oppbrudd med det gamle. Det er mange stressfaktorer å forholde seg til, og dette kommer i tillegg til en økt arbeidsbelastning. Alt dette gjør at jeg mener Politidirektoratet har feilet i strategien rundt hvordan omorganiseringen er solgt til både politiet og omgivelsene. I tillegg burde politiet enten ha ryddet bort andre gjøremål, eller bli tilført ressurser for å gjøre alt arbeidet som innføring av politireformen medfører, avslutter Jacobsen. redaktor@politiforum.no FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT BOMMET IKKE: Vi har ikke bommet med vår info strategi i forbindelse med politireformen. Det tar nødvendigvis noe tid før effekten av reformen merkes, sier informasjonssjef Runar Kvernen i Politidirektoratet. FAKTA Dag Ingvar Jacobsen er forfatter av flere lærebøker innen organisasjonsutvikling: Bl.a. Hvordan organisasjoner fungerer og Organisasjonsendring og endringsledelse (begge Fagbokforlaget). Bøkene er brukt som pensum på flere universiteter og høgskoler. Han er over lengre tid benyttet som foredragsholder på Politihøgskolens lederutviklingsprogram. Infosjefen: Vi må være troverdige Informasjonssjef Runar Kvernen i POD, har dere feilet med info-strategien rundt gjennomføring av politireformen? Nei, vi kan ikke gå inn på å konstruere en virkelighet som ikke eksisterer. Hvis vi skulle begynne å male et rosenrødt bilde av en virkelighet som ikke er, ville det bli for useriøst og ville virket ødeleggende for Politidirektoratets og politiets troverdighet. I arbeidet med politireformen har vi først og fremst hatt fokus på å hjelpe politidistriktene til å komme i mål med et best mulig resultat. Men jeg er enig i at hvis det på sikt ikke kommer frem gevinster fra reformen, har vi et problem. Likevel er jeg sikker på at ansatte i politiet, og også befolkningen for øvrig, skjønner at resultatene ikke kommer over natten. Og husk at vi høsten 2003 ga ut en brosjyre til alle husstander i Norge, hvor budskapet nettopp var hva politiet faktisk gjør i en periode med store endringer. Vår rolle er å komme med saklig informasjon, og ikke drive propaganda. Informasjon har vi gitt på bredt plan, saklig og etter beste evne mest mulig korrekt. Jeg er uenig i Jacobsens analyse av vårt informasjonsarbeid. Dette er for lettvint av en slik kapasitet som han. Vi må tåle at det er mye oppmerksomhet rundt arbeidet med reformen, men det betyr ikke at vi kan gå inn i hver enkelt sak og motbevise kritikk som fremkommer. Men hvor er de gode historiene? Politidirektoratet utførte på vegne av Justisdepartementet en egen spørreundersøkelse før sommeren. Den viser at befolkningen generelt har mye godt å si om politiets arbeid. Resultatene tyder på at folk er mer fornøyd enn det kan virke gjennom enkeltoppslag i media. Jeg vil si at så lenge publikum har denne tilliten til politiets arbeid, så er dette viktigere for oss enn organisasjonsfilosofi. Men undersøkelsen viste også at mange er misfornøyd med politiet når det gjelder de mindre lovbruddene som innbrudd og tyveri. Har ikke dette noe å gjøre med politiets organisering og ressurser? Vi tar dette alvorlig. Nå innføres for eksempel POP som metode i hele politi-norge. Vi kan ikke bortforklare problemer, men peke på nye metoder og ny innsats for å bli bedre. Sammenblanding av ressurs og reform Kvernen mener det har vært en sammenblanding av hva som skyldes politireformen og hva som skyldes ressurssituasjonen i politiet. Vi har nå vært igjennom to stramme år hva gjelder tildeling av ressurser. Dette ser jeg som et ledd i effektiviseringsarbeidet som all offentlig virksomhet nå gjennomgår. Det er viktig at bevilgende myndigheter føler seg forvisset om at pengene som bevilges til politiet brukes mest mulig effektivt. Akkurat det kan faktisk være det beste argument for mer ressurser på sikt, sier Kvernen. Men har du ikke forståelse for de lensmenn og ordførere som nå står frem i lokalavisene synlig opprørte? Jo, til en viss grad. Men det ligger mye følelser i slike debatter. Det skal være vanskelig å vise til at det er reformen som har ført til kutt. Vi ønsker at politimestrene skal være offensive og delta i den lokale debatten som dreier seg om polititjenesten. De bør være med på å oppklare eventuelle misforståelser. Mange ansatte i politiet er redd for at kritisk informasjon siles av både politimestrene og POD, og at virkeligheten slik den oppfattes på grunnplanet ikke når frem til justisminister og storting. Er det slik? Dette er en oppfatning som ikke stemmer. Det er faktisk slik at politimestrene kommer med ganske åpenhjertige meldinger til oss, og selvsagt tar vi det videre. Det kan jeg forsikre om. redaktor@politiforum.no FOTO: GUNNAR LIER/SCANPIX 14 t POLITIFORUM t AUGUST AUGUST t POLITIFORUM t 15

9 PF qxp 8/20/04 12:47 PM Page 16 fagartikkel Innsatsledelsens forhold til staben Kan beslutningstagning og ledelse på stedet i fremtiden gjøres fra operasjonsrommet eller av staben takket være moderne, avansert informasjonsteknologi? AV: PER OLAF TORKILDSEN, POLITIOVERBETJENT ASKER OG BÆRUM POLITI- DISTRIKT, PLAN & BEREDSKAP Vi vet at moderne informasjonsteknologi gjør det mulig å få overført både lyd og bilde fra innsatsområdet til operasjonsrom og til stabsrom. Mange stabsmedlemmer og IT-personell ivrer for at man i større grad enn i dag skal ta i bruk mulighetene for overføring av levende bilder fra innsatsområdet. Det er viktig at en stab og stabssjef/politimester er opptatt av beslutnings-prosessen, kommandonivåene og forholdet til innsatslederen. Likeledes er det viktig at innsatslederen er seg sin rolle bevisst og at han har samme forståelse om disse emner som staben. KOMMANDONIVÅENE VED EN OPERASJON Det kan være hensiktsmessig å dele inn kommandonivåene i den operative virksomhet i tre. Selv om dette gjøres vil det ikke være skarpe skillelinjer mellom de forskjellige nivåene. Likevel er det viktig å skjele til de klare forskjellene som finnes mellom for eksempel strategisk og taktisk nivå. En beskrivelse av nivåene er gjort av British Home office i 1994 og gjengitt i Sitting in the hot seat av Rhona Flin, finner jeg dekkende for en korrekt beskrivelse av kommandonivåene i en operasjon. Jeg gjengir her inndelingen og har selv lagt inn de norske funksjonene der hvor jeg synes disse hører hjemme. INNSATSLEDERENS UTFORDRINGER En innsatsleder fra politiet skal i utgangspunktet være en erfaren tjenestemann med relevant kompetanse. Det er viktig at ledelsen inne anerkjenner de utfordringer som ligger i innsatsledelse. Jeg har derfor beskrevet de ti viktigste utfordringene for innsatslederen. Beslutningsprosessen Allerede når oppdraget blir formidlet må beslutningsprosessen starte. Først med enkle beslutninger som kan forandres hvis nødvendig, så med beslutninger som øker sjansen for å lykkes med operasjonen. Enkelte innsatsledere har en hurtigere frekvens på sin beslutningssløyfe en andre. Situasjonsbevissthet Ved en alvorlig og akutt hendelse kan ikke innsatslederen vente på en 100 prosent fullkommen situasjonsbevissthet før beslutninger tas. Det vil ofte være hensiktsmessig å handle på en lavere grad av situasjons-bevissthet, for eksempel 80 prosent, for å fatte en beslutning i tide. For lav grad av situasjonsbevissthet øker mulighetene for å gjøre feil. Ansvarsbevissthet Frykten for å gjøre feil gjør at en innsatsleder ofte vil vente i det lengste med å foreta kritiske beslutninger. Konsekvensene av en feil beslutning kan bli for store. Innsatslederen er klar over at feil beslutning kan føre til at innsats-mannskap løper en unødig risiko, at operasjonen mislykkes eller at det skjer brudd på gitte føringer og regelverk. Det vil være av avgjørende betydning for resultatet at man også i fremtiden prioriterer å ha en dyktig og erfaren innsatsleder knyttet til oppdraget. Mange stabsmedlemmer og IT-personell ivrer for at man i større grad enn i dag skal ta i bruk mulighetene for overføring av levende bilder fra innsatsområdet. Prioriteringer Alt innsatsmannskap skal kjenne til overordnet (strategisk) ledelses prioriteringer av verdier og mål. Dette formidles ofte i en ordre hvor oppdraget gis konkret. Innsatsledelsen har et stort ansvar for å formidle dette. Dette gir mannskapene trygghet i at egen handling er meningsfull og riktig, og at alle involverte retter innsatsen i samme retning. Intuitivt lederskap Bruk av intuisjon øker menneskets evne til å forstå situasjonen uten å måtte ty til tidkrevende analyser. Den er et supplement til den logiske tenkningen. Der man på et skadested mangler informasjon, eller der man ikke vet hvilken informasjon som er relevant, må man likevel ta beslutninger som skal begrense tap av liv og helse. Enkelhet og hurtighet må komme i tillegg til, eller erstatte, grundighet og logisk refleksjon når man har kamp med tiden for å redde liv. Verstefallstenkning (Worst case scenario) Mange av oss i nødetatene er trent i verstesfallstenkning for å bedre kunne takle det stress som oppstår når vi kommer fram til et åsted hvor forholdene virkelig er ille. Denne stressvaksineringen kan ofte være hensiktsmessig for å forebygge psykiske belastninger hos den enkelte. Innsatslederen kan hjelpe mannskapet med en korrekt tilpasset verstefallstenkning. Veiledning (coaching) Innsatsmannskapene er ofte uerfarne, yngre tjenestemenn, frivillige mannskap eller mannskap fra andre etater med forskjellig bakgrunn. En erfaren leders veiledning kan ofte føre til større trygget i vanskelige situasjoner og at mannskapene gjør rette valg og håndgrep på et teknisk/operasjonelt nivå. Innsatsmannskapenes sikkerhet Både i redningstjenesten og i rene politioperasjoner er det ikke akseptabelt at man unødig risikerer innsatsmannskapenes liv og helse som en følge av operative tiltak. Innsatslederen skal vurdere nøye hva som kan aksepteres sett i forhold til operasjonsens mål. Er risikoen for høy skal arbeidet stanses. Det er trolig aksept for større risiko for profesjonelle innsatsmannskap enn for frivillige styrker. Informasjon til publikum og media på stedet Både publikum og presse på stedet må gis relevant informasjon. Publikum må bl.a. gis kunnskap om konsekvenser for deres sikkerhet og bevegelsesfrihet. Pressen på stedet har også krav på relevant informasjon. Dette ansvaret ligger hos innsatslederen. Etterarbeid og etterforskning I nesten alle aktuelle operasjoner, vil det være aktuelt med etterforskning eller granskning. Det er derfor av viktig at åstedet, etter at operasjonen er avsluttet, blir tatt vare på hensiktsmessig og dette tilpasses situasjon og hendelse. DRØFTING Alle aktuelle hendelser som en innsatsleder tar ansvaret for, har tre felles faktorer: Store verdier på spill (Liv og helse, miljø og store materielle verdier) Begrenset tid til rådighet Innledningsvis stor grad av usikkerhet om hendelse og resultat Hvis man så legger på subjektive forhold som stress og frykt, så forstår man raskt at det er svært utfordrende lederoppgaver vi snakker om. Lederutfordringen på stedet vil ofte ligge i at beslutninger må tas uten opphold, og uten at lederen kan gå i tenkeboksen. Han kan ikke vente til han har samlet tilstrekkelig og relevant informasjon, analysert denne og organisert de nødvendige ressurser. En leder på stedet er absolutt nødvendig, særlig i startfasen av en hendelse, når: konsekvensene er uklare, forskjellige etater og instanser er involvert media viser en spesiell interesse KONKLUSJON Ingen teknologi er så fullkommen at den gjør at beslutninger tatt på stedet kan fattes andre steder. Det vil alltid være mer på stedet enn det som lar seg overføre til et operasjonsrom eller til eller til et stabsrom. Dette er bl.a. subjektive forhold. Det beste skjønn utøves i nærheten av situasjonen. Innsatslederen må vises den tillit som gjør at han fritt kan fatte de beslutninger som tilligger funksjonen uten at operasjonsleder eller stab går inn på detaljstyring som ofte vil være en desavuering av hans myndighet. Foto: KARL BRAANAAS, Asker og Bærum Budstikke INNSATSLEDER: Får innsatslederen på skadestedet god nok støtte og myndighet fra staben ved større ulykker og katastrofelignende hendelser. En krevende og utsatt rolle krever et godt samspill med staben. De beslutninger som gjøres inne bør heller representere et oppdrag eller en beskrivelse av end state som forteller hva som skal oppnås ved operasjonen. Hvis vi har en komplisert og krevende operasjon og mange innsatsmannskaper involvert i arbeidet på stedet, så vil det være av avgjørende betydning for resultatet at man også i fremtiden prioriterer å ha en dyktig og erfaren innsatsleder knyttet til oppdraget. Dette oppnår vi best ved at politietaten prioriterer utdannelse av innsatsledere og at det avvikles øvelser som har som mål å styrke samspillet mellom innsatsledelse og stabsledelse. Samspillet mellom strategisk, taktisk og teknisk nivå må altså øves slik at man er best mulig i stand til å gjennomføre en komplisert operasjon med et vellykket resultat. Kompetanseheving Mange i politiet finner nå andre kilder til kompetanseheving utenfor politiet. Denne artikkelforfatteren har gjennomført et studie ved Høgskolen i Buskerud (HiBu) Fagartikkelen er et utdrag av hans prosjektbesvarelse ved dette studiet. Red.anm. Artikkelen er vesentlig forkortet. En fullstendig artikkel finner du under 16 t POLITIFORUM t AUGUST AUGUST t POLITIFORUM t 17

10 PF qxp 8/20/04 12:47 PM Page 18 ny handlingsplan økonomisk kriminalitet Krever mer ressurser og kompetanse Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet har mange positive elementer og forslag. Men for å lykkes i forhold til intensjonene trenger politiet vesentlig mer ressurser for å få til en ordentlig satsing, sier politiadvokat Ellen Ilstad. AV ODDVAR LIND Hun jobber med økonomiske straffesaker ved Romerike politidistrikt, landets tredje største politidistrikt. Hun er også leder i Norsk Øko-Forum som arbeider med bekjempelse av økonomisk kriminalitet og økt samarbeid mellom kontrolletatene og politiet. Ilstad vet hvor skoen trykker etter 11 år som påtalejurist innenfor fagfeltet økonomisk kriminalitet. Hun er som regel nedlesset i arbeid og tok Dette er den beste handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet hittil. Men den vil kreve mye av politiet, ikke minst på straffeforfølging. Derfor trengs det mer folk og ressurser for å følge opp handlingsplanen i praksis, sier Paul Larsson som er fungerende leder ved forskningsavdelingen på Politihøgskolen i Oslo. Larsson har doktorgrad i kriminologi, og har skrevet flere avhandlinger og artikler om økonomisk kriminalitet i Norge. opp ressursknappheten i politiet i et spørsmål til justisminister Odd Einar Dørum da regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet ble lansert. Noe klart svar fikk hun ikke, verken fra Dørum eller finansminister Per Kristian Foss som også deltok på konferansen. Kompliserte saker Dette er et fagfelt som krever økte ressurser hvis vi skal klare å ta tak i de store og kompliserte sakene. Landets politidistrikter har fått pålegg om å etablere tverrfaglige økoteam innen utgangen av Politidistriktene er i ferd med å opprette slike team eller har allerede opprettet øko-team. Det gjenstår å se om disse teamene blir tilført tilstrekkelig ressurser til å øke innsatsen mot økonomisk kriminalitet, påpeker Ilstad. Beskrivelsen av en del øko-team indikerer at satsingen på bekjempelse av økonomisk kriminalitet vil få liten eller ingen effekt, fordi allerede overbelastede jurister og etterforskere får dette fagfeltet lagt oppå sine eksisterende arbeidsoppgaver. Statsbudsjettet for 2005 vil vise hvor alvorlig denne satsingen blir, konkluderer Ilstad. Gjennombrudd Sjef i Økokrim, Einar Høgetveit, er også spent på høstens statsbudsjett. Den nye handlingsplanen viser at økonomisk kriminalitet blir tatt mer alvorlig, men planen inneholder ikke noe vesentlig nytt. Samtidig er det klart at statsbudsjettet i høst vil FOTO: KENT MYRBO AVVENTER: Det er viktig at disse økonomi-teamene i politidistriktene får en viss størrelse og tyngde for at de skal fungere etter oppskriften, sier Einar Høgetveit. Det er positivt og viktig at finansiell etterforskning skal bli et eget fag på Politihøgskolen neste år, og at det skal gjennomføres ulike kompetansehevende tiltak. Det er også positivt at handlingsplanen understreker behovet for mer kunnskaper og forskning om økonomisk kriminalitet, understreker han. Vi vet altfor lite om omfanget av og årsakene til den økonomiske kriminaliteten i Norge. De vitenskapelig baserte kunnskapene innen områder som innsidehandel, IKT-kriminalitet, hvitvasking og menneskesmugling er avgjøre hvor stor satsingen blir i praksis, sier Høgetveit. Økokrim har imidlertid fått gjennombrudd på et viktig punkt. Vi får et eget team som skal jobbe med svindel av offentlige midler og støtteordninger. Det blir i første omgang et team på sju personer. Vi er glad for at vårt innspill her gir resultater. Den beste handlings- tynne, både i Norge og internasjonalt, presiserer han. Styrt av pressgrupper? Uten solide kunnskaper, analyser og systematisering risikerer vi at kampen mot økonomisk kriminalitet blir styrt av pressgrupper og tilfeldig mediefokusering rundt enkeltsaker og skandaler. Det vil selvsagt vanskeliggjøre arbeidet mot økonomisk kriminalitet og kanskje føre til at vi slåss mot vindmøller, poengterer han. Meget krevende Mange av våre saker er meget ressurskrevende, som f.eks Finance Credit-saken. Flere av sakene utgjør også en stor psykisk belastning for de ansatte, ikke minst gjennom ukelange rettssaker. Vi trenger derfor mer ressurser for å komme videre, medgir han. Det er positivt at det nå opprettes øko-team i alle politidistrikter, og planen hittil Økokrim bidrar med kompetanse i denne prosessen. Men disse teamene er nokså skjøre konstruksjoner. Det er derfor viktig at disse teamene får en viss størrelse og tyngde for at de skal fungere etter oppskriften, sier Høgetveit som mener Norge ligger langt fremme i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. ol@politiforum.no Larsson etterlyser en gjennomgang av tiltak som kan forebygge økonomisk kriminalitet, dvs. tiltak som ikke er strafferettslige. Her har politiet gjort viktige erfaringer, bl.a. i restaurantmiljøet i Oslo. Rikstrygdeverket har også viktige ting å bidra med her, mener han. En aktiv etterforskning av økonomisk kriminalitet gir penger i statskassa. En saksbehandler eller revisor i skatteetaten som jobber med dette, bidrar årlig med 4,6 millioner kroner i gjennomsnitt til statskassa. Dette er en meget lønnsom investering, sier Erling Broen som er sekretær i NTL Skatt, den største fagforeningen i skatteetaten. Han mener også at bistandsrevisorordningen som gjelder samarbeidet med politiet, bør styrkes og utvides. Færre revisorer Likevel ser vi at tallet på revisorer i skatteetaten er gått ned de siste årene. Flinke folk blir kjøpt opp av bl.a. revisjonskontorer i privat sektor, der lønnsbetingelsene er bedre. Flere av de som slutter i etaten, blir ikke erstattet av nye folk. Derfor har vi ikke STATS- BUSJETTET: Statsbudsjettet i høst vil avgjøre hvor stor satsing mot økonomisk kriminalitet det blir neste år, sier Høgetveit. det volumet på etterforskning av økonomisk kriminalitet som trengs. En bedrift eller virksomhet i dag får bokettersyn og kontroll hvert 40 år. Det er sjeldnere enn før, og vi vet at oppdagelsesrisikoen er avgjørende på dette feltet, understreker han. Politikerne uttrykker vilje til å øke innsatsen mot økonomisk kriminalitet, men det skorter ofte på evnen. Vi tror syretesten denne gang blir høstens statsbudsjett og de prioriteringer og grep myndighetene gjør de nærmeste årene, sier Broen til slutt. Grov kriminalitet en utfordring for øko-teamene Det er mye åpenbar og grov økonomisk kriminalitet som ikke blir etterforsket rundt om i landet. Det gjelder blant annet konkurskriminalitet og skattesvik, momssvindel og hvitvasking. De nye øko-teamene får derfor nok å gripe fatt i, og noen av dem er allerede kommet godt i gang, sier politiinspektør Dag Styrvoll som leder Økokrims bistandsteam ved oppbyggingen av øko-team i politidistriktene. Et øko-team skal ha minst to politietterforskere, en politirevisor og en fast jurist. Teamet bør være stort nok til å lage et faglig miljø, og det bør være samlokalisert. Det tar tid å bygge opp kompetanse på dette feltet, og for å beholde gode fagfolk er det viktig å gjøre øko-teamene attraktive lønnsmessig. Det har skjedd i Follo, og her kan andre distrikter følge opp, mener han. Det er mye opp til ledelsen i politidistriktene å avgjøre hvor vellykket øko-teamene blir, konkluderer Styrvoll. ol@politiforum.no 18 t POLITIFORUM t AUGUST AUGUST t POLITIFORUM t 19

11 PF qxp 8/20/04 12:47 PM Page 20 antiterror antiterror Antiterror som vekker bekymring Foto: MIL.NO, TORGEIR HAUGAARD Politimestre, politisjefer og POD stiller seg hoderystende til Heimevernets antiterrortrening en soleklar politioppgave. Antiterrortreningen forstyrrer samarbeidet med Forsvaret, mener assisterende politidirektør Odd Berner Malme. Vi er bekymret når vi hører at HV øver på en type bistand som politiet sjelden eller aldri vil etterspørre, sier Malme. Flere politiledere er som Malme urolige over at HV nå trener på innsats mot kriminalitet. Dessuten har stortingspolitikere blitt oppfattet som uklare på grensegangen mellom politi og forsvarsoppgaver. Marit Nybakk, for eksempel, mener det er behov for at Forsvaret trener for å bistå politiet når politiet kommer til kort. I hvilken utstrekning skal og kan Forsvaret bistå politiet? 20 t POLITIFORUM t AUGUST AUGUST t POLITIFORUM t 21

12 PF qxp 8/20/04 12:47 PM Page 22 Foto: MIL.NO, TORGEIR HAUGAARD Foto: MIL.NO, TORGEIR HAUGAARD TRENER: HV trener på rene pågripelsessituasjoner, til nå en ren politioppgave. antiterror OMSTRIDT: Vil Stortinget at HV skal inn i situasjoner som dette på norsk jord? Grunnloven sier nei. «HV øver på rene politi oppgaver» Det er uheldig hvis ikke HVledelsen drøfter med politiet om hva slags type bistand politiet trenger når de bruker så mye ressurser som de gjør på dette. Gjennom media blir vi gjort kjent med at HV øver på rene politioppgaver. Fra vårt ståsted synes det uheldig at HV legger opp til aktiviteter som vil skape uklare ansvarsforhold og forstyrre det gode samarbeidet vi tradisjonelt har, sier assisterende politidirektør Odd Berner Malme. AV OLE MARTIN MORTVEDT Han viser til det nesten daglige samarbeidet som foregår mellom politi og forsvar i dag. Vi får utmerket hjelp til søk etter savnede, til transport med fly og helikopter og til vakthold av objekter og på åsteder for store ulykker hvor politiet har ansvaret. Det er flott at Forsvaret bistår ved utførelsen av disse oppgavene, og det er der jeg mener HVs bistandsoppgaver til politiet ligger. Foruten avtalen med Forsvarets spesialkommando om bistand ved terroranslag mot offshoreinstallasjoner, vil bruk av militære styrker til skarpe oppdrag og nedkjempelse av norske eller utenlandske borgere på norsk jord rokke ved fundamentale prinsipper i vår demokratiske samfunnsorden, sier Malme. Det foreligger Instruks om Forsvarets bistand til politiet, fastsatt ved kgl.res (bistandsinstruksen) som regulerer forutsetninger for bistand og ansvar og ledelse. En grunnleggende forutsetning for at Forsvaret skal yte bistand til politiet er at politiets personell eller materiellressurser ikke strekker til. Dette gjelder som en absolutt forutsetning, og uansett hva slags bistand det er tale om. Stortingsmelding nr 39 endrer heller ikke på ansvarsforholdet mellom politi og Forsvaret. Det er ikke bare den siste tids terroranslag rundt om i verden som setter forholdet på prøve. Alta-aksjonen i 1981 og Menstadslaget i 1931 der Forsvaret ble satt inn mot norske borgere, dras opp som spesielle eksempler. Misforståelser på lavere nivå Malme mener både forsvarsledelsen og Politidirektoratet har en omforent forståelse av hverandres ansvar og oppgaver, men at det er på lavere nivå at misforståelsene rår. Og noe av skylden har kanskje politiansatte selv. Vi ser at politiansatte er med og trener HV-avdelinger i politioppdrag, og at det er gode og nære relasjoner mellom HV og politiet lokalt mange steder. Men det er viktig at politifolk skiller mellom rollene, og ikke blander gjøremål. Ingen må være i tvil om at det er politiet som utfører de skarpe oppdragene. Og når det gjelder terroranslag på norsk jord vil det omfattes av straffeloven og er derav en oppgave for politi og påtalemyndighet, sier Malme. Han presiserer at han ser på HVsoldater som engasjerte samfunnsborgere som gjerne vil gjøre en god jobb, men at det er viktig at de har sjefer som forteller hvor grensene går. Beredskapstroppen Politiet har siden midten av 1980-tallet bygget opp betydelig kompetanse til å bekjempe terror og organisert kriminalitet. Oppbyggingen av Beredskapstroppen er et vesentlig element. Tjenestemennene har minst tre års politierfaring før de blir tatt inn i UROVEKKENDE: Jeg synes det er urovekkende. Vi ser gjentatte ganger at HV øver på en type bistand som politiet sjelden eller aldri vil etterspørre, sier assisterende politidirektør Odd Berner Malme. Forsvaret skal være gode på det som er deres primæroppgave og det er ikke politioppgaver. Odd B. Malme, assisterende politidirektør Foto: OLE MARTIN MORTVEDT enheten som daglig håndterer kriselignende situasjoner. I tillegg til Beredskapstroppen som har landsdekkende ansvar, er det i hvert politidistrikt etablert egne utrykningsenheter (UEH) med erfarne mannskaper som har spesialkompetanse i antiterrortiltak. Det synes åpenbart at HV-mannskaper med 5 20 dagers årlig trening ikke kan settes til skarpe oppdrag hvor folks liv og helse står på spill. Pengene følger oppdragene. Er det ikke egentlig en skjult kamp om ressursene vi nå ser konturene av? Nei, det er et politisk ansvar. Jeg er kun opptatt av de prinsipielle sidene. Gis det grunnlag for uklarheter om rollene mellom politiet og Forsvaret vil det skape kompetansestrid og skade det gode samarbeidet. Det er bakgrunnen for mitt engasjement. Er det grunnlag for en slik tankegang som kan synes negativ? Jeg har offisersbakgrunn selv og har vært med på utallige militærøvelser, og er svært positiv til Forsvaret. Forsvaret skal være gode på det som er deres primæroppgave og det er ikke politioppgaver. Etter 11. september 2001 har kampen mot terror blitt en verdensanliggende sak hvor militær makt settes inn i internasjonale krigs- og kriseområder. Norske soldater deltar i kampen mot terror og burde de ikke kunne brukes hjemme en best mulig utnyttelse av ressursene? Det er viktig å skille mellom norsk innsats i krise og krigsområder og nasjonale oppgaver. Verken Norge eller andre europeiske demokratier har noen tradisjon for å bruke soldater for å bekjempe alvorlig kriminalitet på hjemmebane, sier Malme. Ikke behov! Leder for Spesialseksjonen ved Oslo politidistrikt, Jørgen Flood, mener HV forsøker å selge et produkt det ikke er behov for. Tidligere i år ønsket HV bistand (!) fra politiet i forbindelse med en showpreget øvelse i Oslofjorden som kostet noen millioner kroner, og hvor temaet var nedkjempelse av terrorister. Dette blir helt galt og må betegnes som ren ressurssløsing. Dersom politiet skal delta i samøvelser med Forsvaret, må ansvar, oppgaver og roller være avklart og forstått av de involverte. Politiet må ha hovedansvaret for denne type øvelser. I en eventuell bistandsfunksjon vil HV underlegges politiets kommando og kontroll og hovedsakelig tildeles oppdrag som ubevæpnet vakthold og transportoppdrag. Det at HV nå forsøker å definere seg spesielle politioppgaver som politiet ikke vil etterspørre både på grunn av juridiske forhold og manglende kompetanse er underlig. Vi har derimot et meget godt og avklart forhold til Forsvarets spesialkommando (FSK) og samarbeidet mellom beredskapstroppen og FSK fungerer bra og etter de retningslinjer som POD har gitt, sier Flood. Norsk politi har i de siste 30 årene drevet antiterrorbekjempelse og antiterrorberedskap uten annet bistandsbehov fra Forsvaret enn fly og helikopterstøtte for Beredskapstroppen, samt begrensede vaktholdsoppdrag blant annet i forbindelse med OL på Lillehammer. Ved antiterroroperasjoner er politiets aksjonsstyrker helt avhengig av en tett og god politietterretning både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg må politiet ha evne og kapasitet til å handle på meget kort varsel før terrorister rekker å iverksette terrorhandlinger. Politiet som organisasjon er bygd opp som en fullt operativ og stående beredskapsavdeling og dekker hele landet gjennom døgnkontinuerlig tjeneste. Forsvaret er ikke i nærheten av å ha et så høyt beredskapsnivå og tilgjengelighet. Vi driver i tillegg utstrakt trening og øvelser innen fagområdene og henter samtidig uvurdelig erfaring gjennom daglig on the job training med skarpe og risikofylte oppdrag. Jeg vil være meget betenkt på tanken om å sette inn HV-mannskaper i skarpe politioppdrag eller antiterroroperasjoner. Dette av hensyn til politioperasjonens kvalitet og risiko for skader på uskyldige personer. HVmannskaper er tross alt vanlige yrkesutøvere som til daglig har en helt annen profesjon, og kun gitt en minimum av trening, sier Flood. I tillegg er Foto: UNNI T. GRØNDAL RIKTIG BRUK? Sjef for Spesialseksjonen i Oslo politidistrikt, Jørgen Flood, mener Forsvaret forsøker å selge et produkt det ikke er behov for når de forsøker å bruke HV til terrorbekjempelse. Flood betenkt over at masse taktisk kunnskap i spente situasjoner skal deles med et større antall mennesker. Det vil være særlig uheldig om politiet i andre situasjoner møter mennesker som har gjennomgått full taktisk kunnskap om pågripelsessituasjoner, påpeker Flood. Når Forsvaret bruker så mye penger og andre midler på å trene og utstyre unge, og for den saks skyld uerfarne og umodne soldater i oppgaver som Forsvaret ikke har ansvaret for, bør våre overordnede myndigheter vurdere om dette er riktig bruk av statlige midler. Disse må vurdere om midlene bør overføres til politiet for å få en korrekt og effektiv utnyttelse av midlene til beste for samfunnet. Dersom våre overordnede myndigheter ikke føler trygghet for politiets evne til å løse oppgavene i forhold til terrorbekjempelse, får de heller bidra til å styrke de sider i politiet som har terrorbekjempelse som hovedoppgave, sier Flood. Foto: MIL.NO, TORGEIR HAUGAARD Trener på politioppgaver På Forsvarets hjemmeside finner vi en utredning om Heimevernets (HV) fremtid skrevet at et militært utvalg. Dette utvalget mener at HV må rustes opp og trenes for å kunne møte morgendagens trusselbilde, hvor terror... står sentralt". Utvalget viser til at etter 11.9 forsto Forsvaret for alvor at Norge står foran et nytt sikkerhetspolitisk trusselbilde, og ser en rekke nye oppgaver som aktuelle, derav: Livvakt- og eskortetjeneste for landets politiske og administrative ledelse. Forsterking av grensevakten med henblikk på å bekjempe illegal grensetrafikk og menneskesmugling Beskyttelse av vitale samfunnsinstitusjoner Beskyttelse av olje og gassterminaler 22 t POLITIFORUM t AUGUST AUGUST t POLITIFORUM t 23

13 PF qxp 8/20/04 12:47 PM Page 24 antiterror Foto: MIL.NO, PER ARNE R. JUVANG Foto: MIL.NO, TORBGEIR HAUGAARD Foto: MIL.NO, TORGEIR HAUGAARD Foto: POD, VEMUNN AABØ Foto: MIL.NO, TORBJØRN KJOSVOLD HVEM GJØR HVA? Politi og Forsvar trener på det samme. Grensegangen tilsløres. «Terror kan være både krig og kriminalitet» Foto: MIL.NO, TORGEIR HAUGAARD Forsvaret identifiserte raskt kampen mot terror som Den Nye Fiende, og både Forsvarets Spesialkommando (FSK) og HV-016 trener nå på skarpe politilignende oppdrag. På tv ser vi Forsvarets spesialenheter trene på entring av busser og pågripelse av terrorister. Jeg vet ikke lenger hva folk forventer av forsvaret. Før var alt dette klart, ingen ønsket en ny 9. april, sier Didrik Coucheron, leder av Befalets Fellesorganisasjon, til Politiforum. Han advarer mot at Forsvarets formål blir uklart, og tar til orde for en grensedragning. Problemet er at ingenting er som før, men at man forholder seg til som om det er det. Jeg gleder meg til å se hvordan HV-reformen finner sin form. Gjennom denne reformen bør man nettopp avklare disse grensene, sier Coucheron. Har du forståelse for at ansatte i politiet blir overrasket når de ser hvilke oppgaver som HV selv foreslår å gå inn i? Jeg skjønner at politiet som arbeider med disse oppgavene reagerer. Men vi må anta at de som tar initiativ, og som lager utredninger, har de beste hensikter. Jeg tror ikke at den jevne offiser er opptatt av å spise seg inn på politiets oppgaver. Likevel ser jeg at enkelte formuleringer i forskjellige dokumenter ikke akkurat bidrar til å avklare situasjonen, sier Coucheron. Jeg vet ikke lenger hva folk forventer av forsvaret Didrik Coucheron, leder av Befalets Fellesorganisasjon (BFO) Er terror krig eller kriminalitet? Kartene fra den kalde krigen passer ikke inn i dagens virkelighet. Vi må bruke tid på å lage nye kart, og dette tar tid. For meg er det åpenbart at terror i mange tilfeller er kriminalitet. Da er det også politiets klare oppgave, så må samfunnet for øvrig stille seg til disposisjon. Men jeg mener at terror i enkelte tilfeller kan være begge deler, og det er da grensesnittsproblematikken oppstår. Derfor må sentrale aktører bestrebe seg på å avklare dette, sier han. Meningsløst med to parallelle organisasjoner Det er ikke uviktig hvem som oppleves å ha et ansvar for kriminaliteten. Men når går en sak over fra å være kriminalitet til terror? Jeg finner det meningsløst å bygge opp to parallelle organisasjoner, en til internt bruk, og en til ytre bruk, bare fordi man ikke kunne komme til enighet. Vi må forstå at politimannen blir overrasket når han kan lese at offiserer tar til orde for å gjøre arbeidsoppgaven han tidligere har hatt. Samtidig må politimannen forstå at offiseren i en ny tid, der Forsvarets rolle og identitet er i utvikling, orienterer seg i forhold til hvor hans rolle skal være, sier Coucheron. Han advarer sterkt mot å se på debatten som en kamp om budsjettene. Hvis det blir hoveddebatten, har vi tapt noe på veien, sier fagforeningslederen. Problemet er at ingenting er som før, men at man forholder seg til som om det er det. Didrik Coucheron, leder av BFO Foto: OLE MARTIN MORTVEDT NYE TIDER: Jeg skjønner at politiet som arbeider med disse oppgavene reagerer, sier Didrik Coucheron, leder av Befalets Fellesorganisasjon. 24 t POLITIFORUM t AUGUST AUGUST t POLITIFORUM t 25

14 PF qxp 8/20/04 12:47 PM Page 26 Politimester Bjørn Hareide i Agder politidistrikt er forundret over det han nå registrerer av HVs øvingsopplegg. Så langt jeg ser det, bruker HV nå forholdsvis store ressurser på å øve på momenter som de synes å forutsette brukt i sin støtte til politiet. Problemet er bare at det skal godt gjøres for HV å bli brukt av politiet til det de øver på. Jeg skal selvsagt ikke legge meg opp i saken hvis HV øver på saker de trenger for å være forberedt på krigshandlinger. Men politiets behov for støtte fra Forsvaret ligger på passiv bistand i form av objektsikring og lignende. Politiets behov for bistand ligger ikke i aktiv utagerende virksomhet mot personer. Den type aktivitet vil politiet selv ta seg av. Jeg stopper opp og spør meg selv øver de på noe de ikke vil bli bedt om å hjelpe til med? Bedre rustet Hareide mener det ser rart ut med et bistandsorgan som etterhvert kan bli bedre rustet enn det politi de skal bistå. Samfunnet må gå inn på å se hvem som er best tjent med de ressursene HV tydeligvis råder over. Her har svenskene vist nytenkning, sier Hareide, og viser til statsminister Gøran Persons tale til partilederne 22. januar i år hvor Persson uttalte: En ting er sikkert vi skal ikke mislykkes i kampen mot vold og usikkerhet. Den ytre trussel fra andre land finnes ikke lenger. De nye truslene kommer fra den indre trussel. De ressurser vi kommer til å fristille når vi legger om det militære forsvaret ressurser i mangemilliardklassen skal føres over til kampen mot den indre trussel. Det gjelder rettsvesen, politiet og påtalemyndigheten. Ressursene finnes, og de skal omfordeles. Senest til høsten legges programmet som tar sikte på å overføre disse ressursene. Det må være naturlig at det organ som har primæroppgaven får tilført hoveddelen av ressursene i stedet for de som har rene bistandsoppgaver. Dette spørsmålet må få bred oppmerksomhet, sier den engasjerte politimesteren. Vi ser at HV nå er oppsatt med kostbare bordingsbåter rundt hele kysten. Båter som er egnet til skarpe STYRK POLITIET: Hadde det ikke vært bedre å sette primærorganet for terrorbekjempelse i bedre stand til å gjøre oppgaven, spør politimester Bjørn Hareide. oppdrag rene politioppdrag. Hvis politiet ikke kommer til å be om slik bistand, hva skal samfunnet bruke dem til? spør Hareide forundret. Jeg har flere spørsmål enn svar på om samfunnet har den riktige tilnærmingen i forhold til hvem som er satt til å gjøre jobben. For å komme unna diskusjonen om bistanden til politiet, kan det som skjer kanskje beskrives som krigstrening, men det blir jo egentlig ikke riktig, all den stund den treningen vi nå er vitne til minner mye om terrorbekjempelse en politioppgave, sier Hareide. Hadde det ikke vært bedre å sette primærorganet for terrorbekjempelse i bedre stand til å gjøre oppgaven, spør han retorisk. Har du som politimester noen gang blitt spurt om hva politiet lokalt kunne trenge hjelp til fra HV? Vi er i en dialog om dette. Vi har hatt seminarer mellom politi og Forsvaret, hvor politiledere og høyere offiserer har deltatt. Jeg har selv også ved flere anledninger berørt spørsmålet i foredrag på Forsvarets Høgskole. Jeg gir hele tiden uttrykk for at det må være viktig å øve inn mot det politiet vil komme til å be om bistand til. HV trener slik det alltid har gjort, men har på grunn av politiske føringer fått en bedre trenet og utstyrt styrke på 3-00 mann som kan bistå politiet dersom politiets ressurser ikke strekker til. AV STIG KOLSTAD Det sier Generalinspektøren for Heimevernet, (GiHV), Bernt Iver Ferdinand Brovold. HV er, når dette leses, i dialog med Politidirektoratet for å informere om det nye HV, og at HV utfyller politiet når det gjelder spesialtrening i forebygging av terroranslag. Men vi går ikke politiet i næringen, og jeg har ikke registrert at noen har ment vi trener på ting vi aldri får bruk for. Det er ingen samfunnsøkonomi hvis Forsvarets enheter skulle trene på politioppgaver, og det er absolutt ingen løsning å dublere kompetanse, sier Brovold, som legger til at bistandsinstruksen er klar på at politiet har ansvaret. Politiet kan få behov for økte ressurser på dette feltet, og da vil det være ressurser som Forsvaret vil ha. HV er ikke, og skal ikke være, et antiterrorverktøy, understreker Brovold. Forebygge terrorisme Brovold er overbevist om at politikerne har tenkt helhetlig når de har omstrukturert Forsvaret fra et invasjonsforsvar til et fleksibelt sikkerhetspolitisk verktøy, og gitt Forsvaret ressurser til økt innsats mot bestemte trusselsituasjoner. Forsvarets oppgave i denne sammenheng er i følge Stortingets føringer å bidra til å forebygge og bekjempe terrorisme og andre asymmetriske trusler. HV skal ikke ha antiterrortropper, vi skal ikke være noe FSK eller Delta. Derimot skal HV 016 være en innsatsenhet som kan håndtere en terrortrussel. Jeg har tatt ut denne troppen, gitt den bedre trening og utstyr, noe som er helt i tråd med de politiske føringene, sier GiHV. Utredning om Forsvaret Det var Forsvarssjef Sigurd Frisvold som utarbeidet en militærfaglig utredning som senere ble behandlet og vedtatt i Stortinget. Føringene Det ser rart ut med et bistandsorgan som kan bli Bistandsorganet større enn primærorganet? bedre rustet enn det Mitt inntrykk er at det nå er en tilslørt grense mellom politiets oppgaver og hva Forsvaret beveger seg inn på. Jeg mener fremdeles at Forsvaret ikke er tjent med å bli trukket inn i situasjoner hvor landets egne borgere er involvert, sier tidligere forsvarsminister Thorvald Stoltenberg. Det kan være grunn til et historisk tilbakeblikk. Mange husker daværende forsvarsminister Stoltenberg og Alta-aksjonen midt på 80-tallet. Demonstranter og politi hadde Foto: MIL.NO, TORBJØRN KJOSVOLD Stoltenberg: Grensene tilsløres tøffe tak, og politiet så seg nødt til å be Forsvaret om forsterkninger. Til tross for knallhardt press fra blant annet justisministeren og en veritabel mediestorm, var Stoltenberg krystallklar i sitt svar. Norsk forsvar skulle ikke benyttes til innsats mot egne borgere. Stoltenberg fikk det som han ville, og justisminister Bærrefjord gikk av etter kort tid. Foto: MIL.NO, TORGEIR HAUGAARD Foto: MARTIN UGLAND Forsvaret trakk støtte I Årsskriftet for Norsk politihistorisk selskap for 2003 skriver tidligere sjefsinspektør i Justisdepartementet, Kaare Singsaas, at Bistand fra Forsvaret sviktet i januar I en lengre artikkel som beskriver Alta- aksjonen skriver han at Forsvaret hadde lovet omfattende bistand, men trakk etter hvert lovet støtte til kjøretøyer, støtte til forlegning og forpleining, og bruk av helikoptre. Dette viser hvor vanskelig bruk av Forsvarets ressurser selv de materielle kan være, skriver Singsaas. Da var det politiske hensyn som ble avgjørende. UTFYLLENDE: HV utfyller politiet, og tar ingen av politiets oppgaver. Vi er komplementære til politiet, og kan bistå dersom politiets ressurser ikke skulle strekke til, sier GiHV, Bernt Iver Ferdinand Brovold. antiterror «Politiet kan få behov for økte ressurser» FOTO: STIG KOLSTAD Foto: MIL.NO, TORGEIR HAUGAARD etterhvert politiet de skal bistå Bjørn Hareide, politimester i Agder politidistrikt står å lese i Stortingsproposisjonene nr 45 og 55. Jeg liker ikke ordet bekjempe når det gjelder terrorisme. Jeg er mer opptatt av å forebygge på en passiv måte. På det grunnlaget kan man iverksette tiltak før terrorister gjør anslag. Jeg er pålagt å lage et agerende HV, ikke et reagerende HV, understreker GiHV Brovold. Kan dette blir en kamp om ressurser? Nei. Vi må se helhetlig på dette, og drive samfunnsøkonomisk. Vi må klare å se vår felles evne til å beskytte samfunnet, og det er viktigst at vi er komplementære, altså at vi er utfyllende til hverandre. Politiet har alt ansvar i fred, Forsvaret i krig, understreker Generalinspektøren i Heimevernet, Bernt Iver Ferdinand Brovold. 26 t POLITIFORUM t AUGUST AUGUST t POLITIFORUM t 27

15 PF qxp 8/20/04 12:47 PM Page 28 Det er riktig at Forsvaret ikke skal settes inn mot borgerne når det dreier seg om sivil ulydighet, slik vi så under Altaaksjonen og under Menstadslaget. Det står fast. Men det saken nå dreier seg om, er å at Forsvaret må rustes til å kunne gå inn i situasjoner som politiet alene ikke kan håndtere. Det kan for eksempel være et eksternt terrorangrep mot våre oljeinstalasjoner. Det sier Marit Nybakk (Ap), leder av forsvarskomiteen på Stortinget. Når trusselbildet er så uklart, er det viktig hvordan vi organiserer Forsvaret. Nå som Hæren er mye redusert, vil Heimevernet spille en stadig større rolle i landforsvaret. Planen er at det skal bemannes med 00 topptrente og topp utstyrte soldater som en del av en totalstyrke på 000. Men uansett vil forebygging være det klart viktigste i forkant av eventuelle terrorhandlinger. Da snakker vi om et velfungerende etterretningsapparat hos både politiet og Forsvaret. Men flere i politiet uttrykker nå undring over at de ser at HV trener på politioppgaver politiet ikke vil be om bistand til. Er ikke dette med på å skape uklarhet om ansvarsområder? Hvis vi får et stort terrorangrep, kan det hvis det er stort nok, bli å betrakte som et angrep på Norge, altså en krigshandling. Da må politiet gjøre bruk av HVs lette og mobile spesialgruppe HV-016, og regjeringen vil kunne overlate kommandoen for landets sikkerhet til Forsvaret. Hvem som har kommandoen bestemmes til enhver tid av regjeringen. Men i forhold til Grunnloven skal ikke Forsvaret benyttes mot norske borgere, hvordan stiller det seg i forhold til det som HV nå øver på? Vi snakker ikke om å snakke forsvaret mot sivil ulydighet, det er helt utelukket. Det vi snakker om er ekstern terror. Ville det ikke være bedre å ruste opp politiet som primærorgan hvis samfunnet uttrykker bekymring over at politiet er så svakt at politiet må be om hjelp i en alvorlig situasjon? Jo, og vi ruster opp politiet også samtidig med at vi ruster opp HV. Hittil har HV vært dårlig utrustet. Om det er bedre utrustet enn politiet, vet ikke jeg, dette sorterer under to forskjellige departement og budsjetter. Vi i Forsvarskomiteen har liten oversikt over politiets situasjon. Men skjønner du de i politiet som er forundret over en oppfattet skjevhet i ressurstilgangen? Nei, det skjønner jeg ikke. Justisdepartmentet og Politidirektoratet har ansvaret, og regjeringen må gå inn og ta et ansvar i forhold til helheten her. Denne påstanden forteller meg en situasjon om manglende samarbeid mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet. I forsvarssammenheng stikker HV av med et sensasjonelt lavt budsjett på 1,4 milliarder. I NRK-programmet Brennpunkt erkjente tidligere forsvarsminister Eldbjørg Løwer at forsvarsledelsen direkte motarbeidet henne, og til tider omgikk hennes beslutninger. Sammenligningen med dette i politiet, ville vært et politimesterkorps med en politidirektør i spissen som ikke etterkom justisministerens beslutninger. En tilsvarende kultur i politiet ville ha vært utelukket, og ført til umiddelbar hoderulling. Betyr det at Forsvarets sjefer har en spesielt sterk lobby? Foto: MIL.NO, TORGEIR HAUGAARD Ruster Forsvaret for å bistå politiet Dette har vært et kjempeproblem i Forsvaret. De har lenge levd sitt eget liv under mye hysj-hysj, og dette har vi vært klar over. De fleste partier på Stortinget har ønsket en sterkere politisk styring, noe som har resultert i at Forsvarets Overkommando er nedlagt, og nå er erstattet av forsvarsstaben som er lagt inn under departementet. Vi ønsker en demokratisk kontroll av Forsvaret det har for lenge vært vant til å styre seg selv, sier Nybakk. Er det uklare roller hos to viktige samfunnsaktører? Vi i Forsvarskomiteen har bedt regjeringen om en nærmere gjennomgang av beredskapslovgivningen. Regjeringen har ennå ikke kommet med den. Men i slutten av oktober i år vil Forsvarskomiteen levere en innstilling til Stortinget om sivilt-militært samarbeid, og den vil bli behandlet før budsjettforhandlingene starter for neste år, slik at det som der blir bestemt kan tas med i budsjettet. Vil ikke gjøre som svenskene! Har det vært noe tema å gjøre som statsminister Gøran Person tok til ordet for i sin tale til partilederne 22. januar i år? For oss er det helt uaktuelt. Du må huske på at svenskene har et ekstremt høyt forsvarsbudsjett på nærmere 40 milliarder som dekker et betydelig mindre geografisk område. De har ikke ferdigbehandlet sin forsvarsmelding ennå, men de har tydeligvis behov for å flytte ressursene. Vi kommer ikke til å flytte penger fra Forsvaret til politiet ut fra at Forsvaret representerer en beredskap ute i distriktene. Det vil være politisk umulig å fjerne arbeidsplasser i Nord- Norge. I Sverige ligger forøvrig sivilt beredskap under Forsvarsdepartementet. RUSTER OPP: Jo, og vi ruster opp politiet også samtidig med at vi ruster opp HV, sier Marit Nybakk (Ap). Ressurser i mange- milliardklas- sen skal føres over til kampen mot den indre trussel. Det gjelder rettsvesen, politiet og påtalemyndigheten Statsminister Göran Persson Foto: AP Foto: MIL.NO, TORGEIR HAUGAARD Det norske Forsvaret er bygget opp til vern for norske borgere. Formålet med Forsvarets maktmidler er å verne mot angrep fra fremmede makter, ikke å bli brukt mot landets egne borgere. Når det er behov for tvangsmidler overfor norske borgere for å gjennomføre statsmyndigheters vedtak, er dette politiets oppgave, sier Carsten Smith til Politiforum. Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith skrev i forkant av Altautbyggingen en avhandling rundt Grunnlovens bestemmelser av Forsvarets bistand til politiet. I et intervju med Politiforum fastholder Smith at Grunnloven fastslår som et prinsipp at militær makt ikke må brukes mot norske borgere. Dette skillet mellom militærvesenets funksjon og politiets funksjon er et viktig trekk ved vår samfunnsform. Man må derfor være meget forsiktig med å tillate bruk av Forsvaret som kan ramme norske borgere, sier Smith. Da Grunnloven ble laget, bestemte Riksforsamlingen på Eidsvoll å gi en klar begrensning i statens bruk av Forsvaret mot egne innbyggere, nedfelt i grunnlovens 99 hvor Grunnloven stiller opp et forbud mot militær Magts Anvendelse, uten noen begrensning med hensyn til materiell eller personell. Jeg mener dette innebærer at militært utstyr eller personell overhodet ikke skal kunne brukes mot norske borgere, sier Smith. Han begrunner sitt syn med at alle ressursene som de militære myndighetene rår over, tar sikte på å muliggjøre militær maktanvendelse. Han hevder at denne strenge tolkningen støttes av to vesentlige hensyn. Viktig rettsprinsipp For det første er dette skillet mellom politi og forsvar et viktig rettsprinsipp, som det derfor er viktig at man står vakt om. Dernest stiller Grunnloven selv opp det mulige unntak at Forsvaret kan benyttes efter de i Lovgivningen bestemte Former. Når statsmyndighetene har denne muligheten til å gripe inn i prinsippet ved lovgivning, er det desto større grunn til å hevde prinsippet uavkortet så lenge slik lovgivning ikke er vedtatt. Betydningen av Grunnlovens prinsipp tilsier også at de modifikasjoner som man vil gjøre i dette, må skje ved en klar lovgivning, sier Smith. VIKTIG SKILLE: Grunnloven fastslår som et prinsipp at militær makt ikke må brukes mot norske borgere sier tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith. antiterror Tvang mot borgerne er politiets ansvar Foto: OLE MARTIN MORTVEDT Foto: MIL.NO, TORGEIR HAUGAARD «Formålet med Forsvarets maktmidler er å verne mot angrep fra fremmede makter, ikke å bli brukt mot landets egne borgere». Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith Svakt lovverk For Politiforums del ser det ut til at det er et godt lovverk som mangler. I dag finnes det ikke noen klar lovgivning. Forsvarets bistand til politiet er gitt gjennom en forskrift av Vanligvis skal forskrifter være hjemlet direkte fra en konkret lov, men det er ikke denne forskriften. Forskriften er derimot hjemlet ut fra Kongens instruksjonsmyndighet. Altså ingen klar lov som Smith påpeker. Det kan synes pussig at forholdet mellom de to aktørene som rår over maktmidler mot norske borgere ikke er bedre hjemlet i lovverket. Stortinget kan til tider være forholdsvis detaljstyrende i rene pengespørsmål til både politi og forsvar. Spørsmålet er om ikke Stortinget også burde engasjere seg mer i detaljene rundt skjæringspunktet mellom oppgaver tillagt politi og Forsvaret. Mer enn å vise til Kongens instruksjonsmyndighet det vil si regjeringen. Det er når ting tilspisser seg det er behov for klare spilleregler. De reglene er i dag uklare for partene som er involvert. Og det er når ting blir uklare, at konflikter oppstår. Det gode samarbeidet som tradisjonelt har vært mellom Forsvaret og politiet kan ødelegges på grunn av uklare spilleregler. 28 t POLITIFORUM t AUGUST AUGUST t POLITIFORUM t 29

16 PF qxp 8/20/04 12:48 PM Page 30 med blikk på kronikk før i tiden Kampen om terror Sammen om politihistorie Ikke noe er så betryggende, hyggelig og godt å høre som når vi blir lovet tiltak, kamp og bekjempelse av terrorhandlinger, gjerne utført av lakenkledde menn som Al Qaida. Når offentlige bygninger og transportmidler blir utsatt for angrep fra en noe diffus fiende eller ikke- statlige aktører, føles det trygt å høre på politikere, ministere, fagpersonell og buskmenn med et ukjent antall stjerner på skuldrene. AV CECILIE EGELAND CAND.MAG VED UIO HOVEDTYNGDE I KRIMINOLOGI De forsikrer oss om at noe blir gjort i kampen mot terrorisme; opprustning, økt resurser til beredskap innen politi og forsvar, styrking av allianser på tvers av grenser og mer kontroll med reisende innen offentlig transport for å nevne noe. De forteller oss det vi vil høre, vi har tillit til disse personene; de tar affære og gjør noe med den kollektive uro i befolkningen rundt noe så uforutsigbart, farlig og fryktinngytende som terrorhandlinger er. Det er også mye vi ikke vet om forsøk og planlagte handlinger, både forsvar og politi har en lang og solid tradisjon av hemmelighets kremmeri. Men de flotte ordene om tiltak kan fort få en karakter av banalitet og klisjeer. Det kan bli for mye glatte utsagn og kronikkinnlegg fra politikere og andre i tabloidpressen. Jeg antar en økende tendens av gruppe- polarisering, samtidig som hyppig bruk av perifer rute til overtalelse da de overtaler med budskap preget av karisma og glatte ord som appellerer til følelser (frykt for angrep) i langt høyere grad enn mer rasjonelle argumenter. Etter 11. september, både her hjemme og i USA, kan det virke slik at de politikere som snakker tryggest" også har størst mulig sjanse til å bli gjenvalgt og vinne opinionens røster. Kampen mot terror, kan bli til kampen om terror. Langt fra ofte beskrives tiltakene mot terror i mer konkret form som hvordan kampen/krigen mot terror skal føres, type og omfang av opprustning, og ikke minst en realistisk beskrivelse av hvem terroristene er. Terrorisme er alltid et definisjonsspørsmål, og som regel organisasjoner med politisk intensjon uten formell forbindelse til en stat. Forhandlinger kan også derfor bli komplisert. Når jeg da leser og hører om kampen mot terrorisme" blir jeg nysgjerrig på hvordan denne kampen skal foregå. Terrorisme er ikke noe fast, evigvarende, presist og naturgitt som en etablert stat kan sende noen velrettede raketter mot. Hva handlingene blir definert som, er i høg grad avgjørende for hvilken reaksjon som skal iverksettes og hvem som skal reagere på handlingene. Imidlertid kan også situasjonen tolkes på en annen måte. 11. september var en grusom hendelse som forståelig nok skapte flere kollektive følelser av panikk, frykt og sinne i befolkningen også utover amerikanske grenser. De krevde selvfølgelig at noe ble gjort og utøvde press på myndighetene. Men hvilke tiltak som skulle bli iverksatt bestemte opinionen i svært liten grad. Men krav fra befolkningen om at noe må gjøres kan også fungere som et pressmiddel mot myndighetene om resurser til ulike samfunnsorganisasjoner for å bekjempe terror. Trekk ved situasjonen kan minne litt om frykten for atomkrig noen tiår tilbake under den bipolariserte konflikten mellom USA/Sovjet. Frykten fungerte som en legitimerende del av et forsvarsbudsjett av enorme dimensjoner fra partenes side. En stor forskjell er likevel at frykten var om en global trussel vedrørende tilintetgjørelse, der aktørene beregnet hvor stor sannsynlighet det var for at den andre parten mente alvor. Krigen/kampen mot terror har tendert i retning av å bli tolket synonymt som militært anliggende både nasjonalt og internasjonalt med den konsekvens at forøkning av midler og ressurser går til forsvaret, spesielt etter intervensjonen i Irak. Andre mener terror har blitt business. Terror betyr også arbeidsplasser og midler. Gitt nasjonale og internasjonale aktørers press på norske myndigheter om iverksetting av tiltak, kan oppvisningen om hvem, politi/forsvar, som har størst biceps og kan banke opp" fienden, vinne styrketesten og dermed overbevise politikerne om best kompetanse på området. Kampen om terror kan også bli mellom forsvar og politi. Begge har det felles mål å bekjempe terror, men kan tolkes som å konkurrere om midlene. Imidlertid skal politiet ha hegemoniet på området, forsvaret skal bistå med mannskap og ressurser hvis politiet ber om assistanse. Men det er hvis og bare hvis, politiets mannskap og midler ikke strekker til. Forsvaret er rett nok inne i en fornyelsesprosess", hovedsaklig for å tilpasses dagens nasjonale/internasjonale situasjon. En rimelig tolkning kan være at de viser litt for mye muskler og utfordrer politiets hegemoni på terrorhandlinger. Samtidig kan det på den annen side hevdes at terrorhandlinger kan havne i en gråsone mht ansvarsområdet politi/militært anliggende. Det kan være uklart hva man står overfor; fredskrise, sikkerhetspolitisk krise eller krig. Her kan nok fremtidens utfordring ligge et sted midt imellom frykt, press, beredskap, politikk, arbeidsplasser, media, menn med en imponerende lakenkonstruksjon og valgkamp. Har verden blitt et skumlere sted? Det vet jeg ikke. Jeg tror ikke det. Ikke mer enn utfordringene hverdagen gir, og imens nyter jeg James Bonds kamp mot verdensproblemene hver søndag. cecilie.egeland@student.jus.uio.no NORSK POLITIHISTORISK SEL- SKAP ble stiftet 20.april 1995 med det formål å skape interesse for politiets historie. Ivaretakelse av politiets historie har vært forsømt i mange år, og deler av politihistorien blir borte ettersom ildsjeler går bort. AV JON T. KVIKNE I erkjennelse av at politihistorie er samfunnshistorie og omvendt, er det av stor betydning at det blir etablert et organ som kan samle, systematisere og videreformidle den samfunnsog kulturarv som hver dag skrives gjennom politiets daglige virke. Vi skylder våre forgjengere å ta vare på historien, og vi plikter å bringe videre til våre etterkommere den rett de har til å bli kjent med det som har passert. Historiens lærdom er også viktig for nye generasjoner som en nødvendig ballast for å videreutvikle et godt, demokratisk politi som saa at sige skal gaa lige til folkets hjerte. (Sigvard Larsen) Norsk Politihistorisk selskap skal blant annet arbeide for å: batongen samtidig som den sikrer rask beredskap. samle gjenstander og materiale fra eldre tider så vel som ivaretagelse av samtidshistorien gi ut et årlig tidsskrift med politihistorisk innhold etablere lokale samlinger, og et sentralt museum for politi- og lensmannsetaten få etatens historie inn på PHS fagplaner, og oppmuntre til forskning innen feltet ta vare på skriftlig, fotografisk og annet materiale, samt muntlige beretninger og overleveringer utarbeide og oppdatere en politihistorisk bibliografi Selskapet er en frivillig organisasjon, åpent for alle som ønsker å bli mot kroppen medlemmer, og ledes av et styre med representanter fra departement, ledelse og ansatte. Faddere ved etableringen var politiorganisasjonene, og Justisdepartementet har hele tiden støttet arbeidet. Både politi- og lensmannsetaten er med i styret, fordi vi har som målsetting å samle begge de tidligere etaters historie. Årsmøte avholdes innen utgangen av mars hvert år, og vi arrangerer studieturer, møter/seminarer. NPS har sine kontorer i Storgaten 32, 6.et Oslo med kontortid 2-3 dager i uka. Telefon , telefaks Bilde utlånt av TORE ALF LØKKEBERG nopolitihistselskap@ senswave.com Politiforum vil i kommende utgaver ta med små historier fra tidligere tider i politiet. POLITI- HISTORIE: Tore Alf Løkkeberg med tre barn fra en av de mange badeturene til Oslo Politiforening de siste år. Bildet over er tatt ca t POLITIFORUM t AUGUST hepu 1 7/29/04, 12:33 AUGUST t POLITIFORUM t 31

17 PF qxp 8/20/04 12:48 PM Page 32 HJEMME-PC HJEMME-PC Sjekk når du får din levering på (Brukernavn: justis, Passord: hjemmepc) Sommerkonkurranse! Vinn flotte premier. Logg deg inn på og svar på vår lille sommerkonkurranse. Hjemme-PC Melding til 3568 ansatte i justissektoren og domstolene: Leveransene har startet! Gi deg selv en god brukeropplevelse: Når du mottar utstyret er det noen enkle triks du kan følge for at brukeropplevelsen skal bli så god som overhodet mulig: 1) Gjør klar en god arbeidsplass for oppkobling, en arbeidsplass med tilgang til mange strømkontakter og godt lys. Dermed er du klar til å gå i gang når det etterlengtede utstyret er vel i hus. 2) Gjør klar plass til oppbevaring av originalemballasje. 3) Følg brukerveiledningen som følger med leveransen. Rekkefølgen på oppkoblingen er ikke triviell. 4) Bruk Brukerstøtte ved behov. De er der for deg. 5) Samle all dokumentasjon, CD er og lisensnøkler ett sted, lett Hvilket kjønn har datamaskiner? Kvinner er enige om at datamaskiner må være hankjønn. Årsakene er klare: - man er nødt til å tenne dem for å få deres oppmerksomhet - de innholder masse data som de selv ikke forstår - det er meningen at de skal hjelpe deg med alle dine problemer, men det meste av tiden er det de som er problemet - så snart du har anskaffet deg en, innser du at hvis du hadde ventet litt lenger så kunne du fått en bedre Mennene har den motsatte oppfatningen. De mener datamaskinen er hunkjønn: - bare skaperen forstår deres indre logikk - de bruker et uforståelig språk til å kommunisere seg i mellom - selv den minste feil blir lagret i langtidshukommelsen og kan hentes fram når som helst TIPS: Følg denne korte malen ved oppkobling. Da unngår du mange potensielle problemer og opplevelsen blir langt bedre: 1 ) Koble opp maskin med kun tastatur, mus og skjerm 2) Aktiver brannmur 3 ) Lag internettilkobling 4 ) Kjør Windows Update etter at du er koblet til Internett 5 ) Installer og oppdater antivirus programvare 6 ) Koble til tilleggsutstyr, én og én enhet 7 ) Se også FAQ under Hvordan? Se kom-i-gang -brosjy- Snart har du tilgang til hele verden... Brukerstøtte: eller justis@atea.no

18 PF qxp 8/20/04 12:48 PM Page 34 HJEMME-PC politidebatt Trådløs og fri endelig Mobilitet dreier seg om å kunne jobbe, leke eller lære når man vil, hvor man vil, uten kompromiss! Når også hastigheten over et trådløst nettverk er tilstrekkelig, er det forsvinnende liten grunn til å binde seg til et kablet nettverk. Med D-Link blir du trådløs og fri! Har du bestilt trådløs pakke, vil du snart forstå hva vi mener... Til deg som ikke har bestilt hjemme-pc i denne runden: Ny hjemme-pc runde kjøres rundt nyttår med bestillingsfrist i februar. Følg med på Med ADSL får du maksimalt ut av din hjemme-pc pakke Fri tilgang til verden via høy hastighet Med ADSL følger også Magic Desktop: Forvandler PC-ens design og innhold tilpasset barn 5-10 år. Spennende og ikke minst sikkert for de yngste. Tilgang på masse spennende filmer og spill Brukerstøtte: eller justis@atea.no Politi og politikk AV: DAGFINN TORSTVEIT, LENSMANN I TYSVÆR Flere offentlige utredninger har slått fast at kriminalitet og spesielt den organiserte kriminalitet er en direkte trussel mot vår samfunnsstruktur og vårt demokrati. Kriminaliteten koster oss rundt 100 milliarder kroner. Slik kan vi ikke ha det. Vi må innføre tiltak som gjør at kriminaliteten går ned, samt at vi får kontroll med den organiserte kriminaliteten. Andre land har fått det til. I USA for eksempel gikk volds og vinningskriminaliteten fra 1991 til 2001 ned med 66 prosent. Her hjemme steg den i samme periode med 29 prosent. Kriminalitetsbekjempelsen må føres på tre plan. Det forebyggende plan, det rent polititaktiske, samt adekvate straffereaksjoner. På det forebyggende plan utvikles det stadig nye og bedre politifaglige metoder. Politiet skal være i forkant og tenke helhetlige løsninger som involverer de impliserte parter. Her har vi enda mye å utrette. Men, vi må alltid huske at den beste forebygging er foreldrenes omsorg og ansvar for en god oppdragelse. På det polititaktiske plan må kampen mot den organiserte kriminalitet føres som en krig. I krig er det noen allmenngyldige regler som gjelder dersom man skal vinne. Noen av disse er: 1. Skikkelig etterretning. Når det gjelder innsamling og analyse av etterretning er vi blitt langt flinkere og bedre enn vi var for bare noen få år siden. Hvert politidistrikt har sin egen etterretningsseksjon, samt at Kripos har et nasjonalt ansvar for å motta og koordinere opplysninger som kommer inn. Vi har fått en sentral enhet, Catch, som skal være en spydspiss mot den grenseoverskridende organiserte kriminalitet. Minuset er at Catch i realiteten består av noen få tjenestemenn, de burde vært langt flere. 2. Fleksibilitet i egen organisasjon. Norsk politi har tradisjonelt vært svært statisk og lite fleksibelt organisert. Etter Stavanger ranet ser vi at flere politidistrikter har avgitt personell og er med og yter sin støtte til å få denne saken oppklart. Det er bra. Her kan vi sikkert trekke noen lærdommer for hvordan vi takler neste store sak av slikt omfang. 3. Reserver i dybden I dag er det ingen politidistrikter som har ressurser av betydning som raskt kan settes inn andre steder ved behov. Dette ville vært til god hjelp under opprulling av organiserte ligaer eller andre ressurskrevende politioperasjoner. 4. Strømlinjeformet organisasjon Opprettelsen av et politidirektorat har gitt politiet en strømlinjeformet organisasjon. Ledelse kan utøves direkte fra sentralt hold dersom situasjonen skulle tilsi det. 5. Motiverte tjenestemenn De fleste polititjenestemenn jeg kjenner til opplever sitt arbeide som meningsfylt og er svært motiverte. Jeg tror vi ville tjene på å ha flere ledere (driftsenhetsledere) på åremål samt gi den enkelte leder større frihet enn man har i dag innenfor opptrukne grenser. 6. Støtte av folket Politiet har sterk støtte i det norske folk. Det er en stor strategisk fordel vi må dra nytte av. Nærpolitimannen som kjenner sitt publikum, og de ham, er uerstattelig og må aldri nedprioriteres. 7. Ressurser til disposisjon I Norge har vi fremdeles færre polititjenestemenn pr. innbygger enn for eksempel Sverige og Danmark. Et område som det virkelig må tas tak i er adekvate reaksjoner for straffbare handlinger. Det må bli slutt på at man gir gjengangere milde straffer og lar dem ture frem. Alle fortjener en sjanse, men man kan ikke få sjanse på sjanse uten at det får konsekvenser. Slik er langt på vei vårt straffesystem i dag. Det er et unntak, vegtrafikklovgivningen. Her har man konsekvente og strenge straffer. Åtte prikker så ryker førerkortet. Man burde hatt en lignende lovgivning også for annen kriminalitet. Jeg er helt sikker på at dersom man innførte en lov om man ble dømt for en forbrytelse for tredje gang så skulle det automatisk medføre to års ubetinget fengsel eller fengselssurrugat, så ville kriminaliteten falle drastisk. Norge er et tynt befolket land og miljøene er gjennomsiktige. I tillegg har vi god nasjonaløkonomi. Vi har alle muligheter til å få kriminaliteten kraftig ned om vi selv bare ønsker det. Men det nytter ikke bare å ønske det, vi må også være villige til å ta i bruk de nødvendige metoder og sette inn tilstrekkelig med ressurser. Med en økning på 2,5 mrd kroner årlig og adekvate straffereaksjoner skal jeg garantere at kriminaliteten her i landet ville sunket med prosent innen ti år! Det burde være en meget god investering. Innlegget er noe forkortet. (Red.) Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på S.A.T.S og Spenst* for kun kroner 2 pr. måned * Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf.no. Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises MOTIVERT: «De fleste polititjenestemenn jeg kjenner til opplever sitt arbeide som meningsfylt og er svært motiverte». Foto: Roger Nabben FOTO: INN, LARS BREDE GRØNDAHL AUGUST t POLITIFORUM t 35

19 PF qxp 8/20/04 12:48 PM Page 36 politidebatt politidebatt Svar til Ingunn Roe i POD INNLEGG: TJENESTE- MENNENE/KVINNENE STOVNER POLITISTASJON Svaret som kom på vårt innlegg i forrige PF har vi nå lest noen ganger. Det er veldig vanskelig å forstå det som blir skrevet der. Det blir brukt mange fine ord, men forståelsen av dette har vi vansker med å se. Vi føler derfor at vi vil presisere problemene vi møter på i vår daglige tjeneste på grunnlag av dette. Vi vil også gjenta hvordan vi mener problemet bør løses. Vi ønsker også igjen å ta med en betraktning vi har gjort ang. formalkompetanse. Eldstemann på patrulje: Ved å innføre forslaget som er beskrevet under, mener vi at vi vil få en ryddig og rettferdig fordeling av ansvar og lønn. Forslaget som vi viste i forrige PF gjentas her, og som bygger på det gamle riksansinitetsprinsippet er: Pb. 3 er eldst. Når flere pb. 3 er på jobb sammen, avgjøres eldstemann ved året man gikk ut politiskolen. Ved flere fra samme årskull, avgjøres eldstemann ved karakterer. Ved lik karakter avgjøres eldstemann på alder. Pb.2, som pb. 3. Pb.1, som pb. 3. Vi får dermed et system som gir de med høyest lønn mest ansvar. Vi mener at lønn og ansvar skal henge sammen. Hvordan dagens ordning kan komme skjevt ut kan illustreres slik: En tjenestemann som har jobbet i 7 år i annet tjenestedistrikt, får jobb i Oslo som pb. 2. Han blir da yngre en som er blitt pb. 2 i Oslo for noen mnd siden, og jobbet kun 3 år. Det er her 4 år med praktisk erfaring som skiller disse to. Stovner politistasjon har innført forslaget som er kommet fra tjenestemennene (gjengitt over). For Stovner politistasjon er ansiennitet/eldstemann ikke noe problem lenger. Oslo politidistrikt har kommet med en noenlunde lik modell for noen dager siden. Vi mener at modellen til Oslo pd. gir rom for misforståelser og at lønn og ansvar ikke er rettferdig fordelt. Her sier de at de med 3 stjerner er de eldste, osv. Problemet er da de som er pb. 2 og som er eldre en pb. 3. Her vil vi ikke få det vi etterlyser. Høyest lønn, mest ansvar. Men Oslo pd. er på rett vei. Vi har hørt at det å regne ut karakter til en snittkarakter for de som gikk ut PHS, skal være vanskelig. Ved avsluttet PHS fikk alle 3 hovedkarakter. Disse er alle regnet ut fra vekttall. Det gjenstår da bare å legge de tre sammen og dele på 3 så har du en hovedkarakter for alle. Vi får da alle en hovedkarakter. Vi hadde håpet at vårt forslag hadde blitt innført på landsbasis. Dette hadde, mener vi, ført til at vi nå kan legge denne problematikken død. Formalkompetanse Selv om kompetansekriteriene er forankret i en strategisk kompetansetenkning er det slik at for at vi skal kunne fylle kompetansekriteriene må vi enten ha kurs eller vekttall. For de som ikke har vekttall medfører dette at de må ta mange kurs. Og i svaret fra POD som sier at dette ikke er korrekt, eller bygger på en misforståelse så vil vi bare si at vi trenger kurs. Vi antar at alle kurs som utlyses fra distriktet/phs er forankret i politidistriktets kompetanseplan/behov. Om vi har bruk for kurset i den daglige tjenesten eller ikke, kommer i annen rekke for tjenestemennene. Tjenestemennene vil søke på alle kurs slik at man nå fyller det antallet som er nødvendig. Det tjenestemennene nå ser på er om de kursene som utlyses er kompetansegivende i forhold til kompetansekriteriene, (går over mer en 3 dager). Gjør de det, vil man søke. I annen rekke kommer det, om vi har bruk for kurset rent tjenestemessig. Vi ønsker gjerne at avdelingsdirektør Ingunn Roe, POD, tar kontakt med TMU ved Stovner politistasjon slik at vi kan belyse dagens problemer/utfordringer for henne, om hun ønsker dette. Strafferammene. Hentet fra virkeligheten. INNLEGG: TO TJENESTE- MENN FRA STOVNER POLITISTASJON Her vil jeg komme med en historie som er hentet fra virkeligheten. En dag fikk vi melding om å kjøre til et senter i Oslo. Klokken var ca Der skulle en person løpe rundt i bar overkropp og virke helt gal. Mannen skulle også ha en kniv som han truet folk med. På vei frem kom det inn flere meldinger om denne personen. Ved ankomst på stedet så gjerningsmannen oss. En av oss som var på vei ut av bilen måtte kaste seg inn i bilen igjen, siden gjerningsmannen kom løpende mot bilen med kniven hevet over sitt hode klar til hugg. I det bildøren ble lukket slo gjerningsmannen kniven i taket/vinduet på døren i denne politibilen. Etter en liten løpetur, bruk av langkøller, pepper osv ble gjerningsmannen pågrepet. Grunnet tilstanden til gjerningsmannen måtte han transporteres inn til arresten med maje. Vi fikk følgende forklaring fra publikum på stedet: Gjerningsmannen hadde tatt seg inn på senteret, løpt rundt og hylt og skreket. Gjerningsmannen hadde også tatt seg inn på bowlingsenteret, hoppet opp på disken, skreket dette er et ran. Før han hadde løpt etter noen ansatte på dette stedet. Kniven hadde gjerningsmannen i sin hånd hele tiden. Gjerningsmannen hadde sparket inn noen dører på dette stedet. Noen av gjestene hadde stirret på mannen som er nokså forståelig i slike situasjoner. Dette hadde ikke gjerningsmannen likt og ropt ut hva faen glor dere på før han hadde løpt etter disse personene ut av senteret. Kniven hadde gjerningsmannen hele tiden fremme. Dette skjedde over en tidsperiode på 5-10 minutter. Det ble skrevet anm. på følgende forhold mot gjerningsmannen : FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT bæring av kniv, 17, trusler og 127 (ble kodet ned til 326 i ettertid). Gjerningsmannen tilsto alt i avhør, og det viste seg at han var tidligere anmeldt for flere nark forhold, et forhold for 127 osv. Straff: 4000 i forelegg Sammenligning: Samme forelegg sats som å kjøre på rødt lys uten at det skjer en trafikkulykke/uhell. Stavangerranet skjøt 17 skudd mot ranerne INNLEGG: LISE P. AUREBEKK, VERNEOMBUD KR.SAND POLITISTASJON Innlegg til artikkel om Erik Håland som Skjøt 17 skudd overlevde kuleregnet i Politiforum nr Synspunktene er ikke rettet mot politibetjent Erik Håland sine handlinger, men systemet om vern av en handlekraftig kollega. Mennesker er individuelle. Når en traumatisk opplevelse inntreffer, har vi forskjellige behov for å bearbeide de sterke følelsene. Mange har god erfaring med full åpenhet. MEN, jeg reagerer sterkt over at en slik detaljert beskrivelse av en politimann sin gripende historie kommer på trykk i et politiblad. Hvorfor skal denne beskrivelsen komme på trykk i et blad som faktisk kan komme enhver person i hende. Er ikke dette langt over kanten av en kollegas sikkerhet? Det er andre metoder for å vise åpenhet. Jeg mener at det bør være et system/apparat som verner denne kollegaen for å få sin historie på trykk. Noen som setter begrensninger og gir erfarne og faglige råd om at dette ikke skal skje. Jeg ser et poeng i at andre kollegaer kan lære av andres opplevelser, men dette er ikke riktig metode. Vern om kollegaers arbeid og sikkerhet må settes i system. Klare råd og regler som veileder den som opplever traumatiske og sterke opplevelser i tjenesten. Kruttrøyken er borte fra Domkirkeplassen Hva nå? INNLEGG: ERIK ØGREY PETTERSEN, POLITI- BETJENT, EIGERSUND POLITISTASJON Kruttrøyken er borte fra domkirkeplassen i Stavanger sentrum, og den tragiske hendelsen den 5 april er nå kommet såpass på TID FOR ETTERTANKE: Det er tid for ettertanke etter skuddene på Domkirkeplassen i Stavanger. avstand at tiden for ettertanke er kommet. Mange har ment mye i den offentlige debatt. Spennvidden er formidabel, men alt snevres ned til bevæpning av norsk politi eller ei. Det forbauser meg ikke at mange har en eller opptil flere sterke meninger om dette temaet. Dette fører til slutt til ei samrøre av meninger for eller imot bevæpning levert av kokker på ulike nivåer i samfunnet. Jeg mener at det i fremtiden må avkreves en inngangsbillett for å få uttalelsesrett av betydning i dette så viktige emnet. At folk som knapt nok vet hvor kula kommer ut av våpenet, og som kun har sett skarpe situasjoner på film skal være meningsførere i denne historisk viktige beslutning blir for meg tragisk. Den ene selvutnevnte ekspert etter den andre har i tiden etter 5. april uttalt seg om politiet og bevæpning og sågar polititaktiske metoder og kriminalitetsbildet i sin helhet. Dette må vi nok som etat bare akseptere, men ikke la oss forføre av. Det at kriminaliteten i samfunnet har hardnet så til som vi har fått bevist den 5. april krever mottrekk. For det første må straffenivået som er gitt i Straffeloven benyttes, og det må bli en slutt på at Norge skal fungere som et fristed for tungt kriminelle mennesker der snillismen stadig når nye høyder. Dersom den negative utviklingen skal stoppes og helst retarderes må den øverste politiske ledelse i landet ta ansvar. Domsstolene må benytte seg av mulighetene de har til å få så strenge straffer som mulig. Og det som tidligere var omtalt som rimelig tvil som skal komme den tiltalte til gode synes jeg av en del forsvarsadvokater blir brukt som all spekulativ tvil skal komme tiltalte kriminelle til gode. Det er nok flere enn meg som synes det er et sykdomstegn i samfunnet at advokater ligger på inntektstoppen rundt om i kommuner i det ganske land. Det ulykksalige to instans systemet gjør jo at de fleste saker må opp to ganger til dobbel pris for samfunnet, og til dobbelt salær for advokatene. Selvfølgelig skal det være ankemuligheter, men på helt andre grunnlag enn de som så åpenbart blir anket for salæret og håpet om å bli mildere dømt neste gang. Jeg undres over at de som er satt til å styre dette samfunnet inkludert politiet ikke klarere gir til kjenne ønske om å bekjempe kriminalitet. Kriminalitet virker på samfunnet som kreft virker på en organisme. Slik er det. Politiet må gis de midler og de fullmakter som er nødvendig for å bekjempe kriminaliteten. At vi som mener dette vil bli beskyldt av mange politisk røde for å ønske en politistat må vi bare tåle. At enhver ny fullmakt som politiet skal få debatteres i det offentlige rom i TV debatter og aviser gjør det ikke lettere å bekjempe kriminaliteten, snarere tvert imot. Dette må det bli slutt på, kortene må holdes tett til brystet. Samfunnsregnskapet viser at mye penger ville blitt disponible til annet dersom kriminaliteten ble bekjempet i en annen takt enn i dag. Innsatsen og prisen for å redusere all kriminalitet med eksempelvis 30 prosent på et gitt tidsrom ville gitt mye penger i samfunnskassa som kunne blitt brukt på annet enn å dekke tap som følge av kriminalitet. De ulike budsjettene har faktisk en sammenheng, og kan påvirke hverandre. Jeg forventer av politikere og samfunnsledere at de ser dette, og i fremtiden tar skjeen i den hånden som får ting gjort. Jeg har mange ganger fulgt debattprogrammer på TV der kriminalitet har vært temaet, og jeg får mange ganger inntrykk av at det hersker den rene babelske forvirring om temaet i det politiske miljø. Jeg forstår de som ønsker et ubevæpnet politi. Jeg forstår imidlertid ikke at disse mener at politiet skal kunne løse alle tenkelige og utenkelige situasjoner og oppdrag som måtte oppstå på en sikker og trygg måte ubevæpnet. Jeg mener at politiet må ta inn over seg den virkelighet som er, og den forutsetter et bevæpnet politi som tenker og handler offensivt. Begrepene om at vold avler vold, og at dersom kjeltringene vet at politiet er bevæpnet bevæpner de seg også er å sette ting aldeles på hodet. Vi kan ikke bekjempe kriminalitet og forvente å lykkes med en slik innstilling. Selvfølgelig må politiet være bevæpnet med riktig utstyr tilpasset den som skal bruke det. Selvfølgelig må man finne løs- AUGUST t POLITIFORUM t 37

20 PF qxp 8/20/04 12:48 PM Page 38 politidebatt politidebatt PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no ninger slik at begge våpen er lett tilgjengelig når behovet plutselig er der. Jeg mener ikke at begge våpen må bæres til enhver tid, men at for eksempel pistol bæres plombert i beltet, og to hånds våpenet er nedlåst i patruljebilen. Det er ingen tid å miste i kampen mot kriminalitet, la oss derfor få ting gjort og ikke bruke verdifull tid og verdifulle krefter i å debattere om politiet skal bevæpnes eller ikke. Jeg håper at flere og flere vil se til resten av Europa der løsninger allerede finnes, og ikke sammenlikne oss med USA ved ethvert høve og i enhver diagnose som skal stilles på vårt samfunn. Killengreen om politilønnen INNLEGG: ERIK BULL-HANSEN, POLITIOVERBETJENT Endelig en klar uttalelse fra vår direktørleder med adresse til vår lønn og arbeidsbetingelser. Dette er noe etaten har savnet i mange år. I Politiforum nr. 5 side 14 uttaler politidirektør Ingelin Killengreen at Jeg er opptatt av at ansatte i etaten skal ha god lønn og best mulige arbeidsbetingelser. Både sivilt og politiutdannet personell må være lykkelige over at politidirektøren er så klar. Det ville forresten være merkelig hvis direktøren var opptatt av det motsatte standpunkt, nemlig at vi skal ha dårlig lønn og dårligst mulig arbeidsforhold. Jeg forventer nå at direktøren like klart gir uttrykk for hva hun mener er god lønn og best mulige arbeidsforhold, for det var uteglemt i kronikken på side 14. Tre veier for karriere i politiet Svar til Tommy Kinnunen INNLEGG: FORHANDLINGS- SJEF VICTOR-BJØRN NIELSEN Et av hovedmålene i politiets overordnede personalpolitikk er å videreutvikle karriereveier, lønnspolitikk og belønninger som bidrar til å rekruttere, motivere, utvikle og beholde kvalifisert personell. I arbeidet for å nå dette målet, skal politidistriktene bl.a. tilrettelegge for større valgmuligheter med hensyn til karriereveier, kombinert med en fleksibel lønnspolitikk og etablere kompetanseprogram knyttet til ulike karriereveier Politidirektoratet (POD) har pålagt politidistriktene som lokal arbeidsgiver, å omsette den overordnede personalpolitikken til en konkret handlingsplan tilpasset de lokale forholdene. Ansvaret tydeliggjøres i politidirektørens innledning til personalpolitikken der hun sier: Tiltakene i den lokale handlingsplanen skal være forpliktende og innarbeides i de årlige virksomhetsplanene. Stillingskoder er ikke ment å beskrive verken karrierevei eller funksjon, men er en del av en struktur som skal gi oversikt over stillinger, lønnsbetingelser knyttet til dem, og i hvilken virksomhet de kan brukes. Karriereveiene er en del av personal- og lønnspolitikken i hver enkelt virksomhet. Da er det nødvendig å bruke stillingskoder og lønnsplaner for å beskrive hvordan politikken er ment å slå ut i praksis. Føringene i personalpolitikken gjelder alle kategorier tilsatte. Karriereveier, lønn og belønning henger bl.a. sammen med kompetanseutvikling. Det er ikke slik at enhver heving av medarbeidernes kompetanse belønnes av arbeidsgiver. I overordnet personalpolitikk beskrives sammenhengene i FOTO: INN, MICHAEL JOHNSEN Strategisk kompetansestyring. Hovedmålet er å sikre at etaten til enhver tid har den kompetanse er nødvendig for å nå sine mål, samtidig som medarbeiderne får mulighet til å utvikle seg faglig og personlig. Målet er todelt og skal ivareta arbeidsgiver behov for kompetanse til å nå strategiske mål, og medarbeidernes behov for utvikling. Alle har behov for å utvikle seg, og for at utviklingen skal skje slik at arbeidsgiver best mulig får dekket sine behov for kompetanse, er de pålagt av POD å utvikle kompetanseutviklingsplaner knyttet til program for karriere. Det skal være forutsigbart for medarbeiderne hvilken type kompetanse arbeidsgiver vil belønne. Fleksibilitet i karriereveien Når det gjelder karriereveier i politistillingene, gir dagens struktur fleksibilitet for karriereveier og muligheten til å veksle mellom dem, på en bedre måte enn tidligere. Overordnet personalpolitikk, lønnspolitikk og ny stillingsstruktur ødelegger ikke for dem som har valgt å gjøre karriere som spesialist, men klargjør ansvar og muligheter. Politibetjent 1 er i overordnet lønnspolitikk definert som en begynnerstilling for politiutdannet personell. Kompetansekriteriene beskriver hvordan man kan bygge på kompetansen for å gjøre seg kvalifisert til stillingene som politibetjent 2 og 3. Karriereveien som spesialist kan også videreføres som politioverbetjent. Alle stillingene har alternative lønnsinnplasseringer. Ansvar og kompetanse er faktorer som kan påvirke innplassering. Ved utlysning av ledig stilling, kan de tillitsvalgte påvirke arbeidsgiver slik at stilling og lønnsalternativer er mest mulig riktig ift kravene som stilles. Den enkelte må også stille krav til arbeidsgiver om lønnsinnplassering som man mener er rimelig med den kompetansen man har med seg, eller nye oppgaver man får seg tillagt. Forventningene må tilpasses den stillingen man faktisk har eller søker. Med dine planer for mastergradsstudie knyttet mot IKT-kriminalitet, vil jeg tro at arbeidsgiver er interessert i å diskutere en spesialistkarriere med deg. Jeg vil anta at dette også er et satsningsområde i ditt politidistrikt. Hvis ikke, trenger du ikke lete lenge etter ett som har det som satsningsområde. Snakk med arbeidsgiver og PFs tillitsvalgte Jeg vil anbefale at du ber om en samtale med din arbeidsgiver slik at du kan få vite om arbeidsgivers planer og forventninger, og fortelle om dine planer og forventninger. Uten at man vet om hverandres planer og forventninger, kan man ikke tilfredsstille hverandres behov. Du har god grunn til å forvente deg noe ekstra av arbeidsgiver, når du yter noe ekstraordinært. Du har også grunn til å forvente at arbeidsgiver har en personalpolitikk som er tilgjengelig for deg. POD fastsatte den overordnede personalpolitikken i mars 2002, og politidirektøren lot følgende ord følge dokumentet: Oppfølging av personalpolitikken og utarbeiding/gjennomføring av handlingsplaner skal gis høy prioritet i distriktene og særorganene. Jeg vil også anbefale at du kontakter PFs tillitsvalgte i politidistriktet for å få råd og veiledning om hvordan lønnskrav kan fremmes i forbindelse endringer i stillingens innhold, og hvilken stilling og lønnsplassering som er rimelig å kreve. POD definerer kompetanse som virksomheten kapital, og kompetanseutvikling som den viktigste investeringsfaktoren i politiet. Lykke til med jobben, studiene og karrieren. Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt, og sendes på epost til: redaktor@politiforum.no. Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) vil bli kortet ned eller refusert. Navn og telefonnummer må oppgis. FLERE MULIGHETER: Tre karriereveier for unge politibetjenter venter. Politiforum betinger seg retten til å lagre og utgi alt innsendt stoff i elektronisk form. Nytt trusselbilde krever nye løsninger INNLEGG: EINAR HOLSTAD, STORTINGSREPRESENTANT FOR KRF Faren for terroranslag og alvorlig kriminalitet er i dag større enn faren for krig. Det nye trusselbildet krever økt satsing på politi og etterretning. Forsvaret må derfor dele sine ressurser for å sikre et godt totalforsvar av Norge. Etter terroranslagene mot USA 11. september 2001 har politiets utgifter til blant annet vakthold, sikring og etterretning økt betydelig. Politiets tilstedeværelse etterlyses dessuten i økende grad. I fredstid er det politiets ansvar å sikre folks trygghet. Økt innsats har vært og er nødvendig. Det er derfor ingen tvil om at justissektoren må tilføres økte ressurser med det aller første. Rammer må økes En politikers oppgave er å bidra til en best mulig bruk av fellesskapets penger. Dagens trusselbilde tilsier etter min mening at vi på sikt må øke rammene til justissektoren med fem prosent ut over ordinær prisvekst. Fra neste langtidsperiode må rammene til forsvaret reduseres tilsvarende. Et slikt forslag vil medføre at Norges justisbudsjett, som i dag utgjør 46,5 prosent av forsvarsbudsjettet, vil utgjøre litt i overkant av halvdelen av forsvarsbudsjettet. Til sammenligning utgjør justisbudsjettet i både Danmark og Finland mer enn 60 prosent av forsvarsbudsjettet. I Sverige er andelen 51,5 prosent. Der arbeider man for en omfordelig fra forsvar til justis nettopp fordi nye utfordringer krever nye løsninger. Det er også verdt å merke seg at Skottland bruker dobbelt så mye ressurser til politiet per innbygger som det man gjør i Norge. Reaksjonene fra forsvarspolitikere og representanter fra forsvaret på mitt forslag om en mindre budsjettmessig omfordeling, har vært høylytte. Det er lett å skjønne at ingen vil gi fra seg penger uten kamp. Jeg er imidlertid overbevist om at en omfordeling er nødvendig for å sikre trygghet i hverdagen. Trolig vil flere se dette etter hvert. Best totalforsvar Utgangspunktet for en diskusjon om ressursene i forsvaret og i politiet, må være et best mulig totalforsvar. Det hjelper lite om vi har et forsvar som er topp utrustet til å oppdage angrepsfly fra andre nasjoner, når sjansen for dette skal skje er minimal. Faren for terrorangrep eller tilfeller av alvorlig kriminalitet, som for eksempel ran av den typen vi nylig så i Stavanger, er imidlertid høyst reell. Det er derfor viktig at vi satser på forebygging gjennom etterretning og effektiv sanksjonering gjennom etterforskning og rettsvesen. At også forsvaret bidrar til dette er både fornuftig og rimelig. Artikkel om antiterror Se også sidene 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, t POLITIFORUM t AUGUST AUGUST t POLITIFORUM t 39