GIVER- GLEDE Avis for Norges Blindeforbunds givere

Punktskrift blindes eget språk Vi besøker forfatteren Leif Magne Bjørkelund, som er blind. Nå skriver han med punktskrift, men forteller om en tøff kamp for å lære skriftspråket. side 4 GIVER- GLEDE Avis for Norges Blindeforbunds givere NR 2 2003 Vi skåler for punktmerking av vin Men lurer på hvorfor man ikke kan merke varer som melk og juice, slik at blinde selv kan finne frem i butikkjungelen. side 3 Bli fôrvert! Nå trenger NBFs Førerhundskole igjen fôrverter til nye kull med førerhundvalper. Er dette noe for deg? side 8 Jens August ble blind Det var stor dramatikk på TVskjermen da Hotell Cæsar-stjernen Jens August nylig mistet synet. Og nå lurer alle på hvordan det vil gå med storsjarmøren... side 8

2 AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE NR 2 2003 Kjære leser! Når jeg går forbi bysten av Louis Braille på Hurdalsenteret, hender det jeg stopper opp og tenker stille for meg selv: Det var jammen godt du gjorde det! Louis Braille oppfant punktskriften - eller blindeskriften, som vi ofte kaller det tidlig på 1800-tallet. Det fikk stor betydning for oss blinde og svaksynte. Hadde det ikke vært for denne unge franskmannen, ville vi ikke bare vært synshemmede - men også nærmest analfabeter i tillegg. Seks punkter fordelt på tre rader. Det gir 64 kombinasjoner og dekker behovet for bokstaver og de viktigste tegnene. Og hadde det ikke vært for nettopp disse seks punktene, ville nok mitt og mange andre synshemmedes liv sett ganske annerledes ut. Som ung sentralbordbetjent ved Oslo Trygdekontor måtte jeg skrive alle lister over ansatte og fagfelt i punktskrift. Etter at jeg kom til Blindeforbundet i 1973, har jeg skrevet tusenvis av brev og dokumenter med nettopp disse punktene. Punktskriften kombinert med datamaskinen gjør meg i dag i stand til å kommunisere med folk både i og utenfor Blindeforbundet - uten hjelp fra andre. Uten den, ville jeg neppe kunnet fungere i jobben som generalsekretær... Hva da med alle de blinde og svaksynte som er helt ukjente med dette skriftspråket? Som lever i en tilværelse hvor de nærmest er analfabeter? Å lære punktskrift er omfattende og krevende. Tenk deg selv å lære et nytt språk med ukjent alfabet i moden alder og attpåtil måtte ta i bruk en ny sans for å forstå det! Men det nytter. Det vet vi i Norges Blindeforbund. Derfor arrangerer vi jevnlig kurs over hele landet. De seks punktene og det de kan brukes til er noe av det viktigste i livet mitt. Jeg ønsker at flere blinde og svaksynte skal oppleve gleden ved å kunne lese og skrive selv. Men vi klarer det ikke uten våre givere. Tusen takk for din støtte! Med vennlig hilsen Gunnar Haugsveen generalsekretær Støtt blindesaken - få penger igjen på skatten! I 2003 kan du trekke fra gaver til humanitære organisasjoner for inntil kr 6000,- på selvangivelsen. For deg betyr det at staten betaler 28 kroner av hver hundrelapp du gir til Norges Blindeforbund. Hvorfor ikke la blinde og svaksynte nyte godt av skatteletten din, og gi litt ekstra i 2003? Hvis du gir 500 kroner pr. måned gjennom hele året, vil du få kr 1680,- i redusert skatt. Vi passer på at du får fradraget du har krav på og vil sende en samlekvittering i begynnelsen av neste år. Avisen Agder kommer fremdeles ut på lyd! I forrige utgave av Giverglede fortalte vi at det ikke leses inn en eneste avis i landet på lydkassett lenger. Heldigvis tok vi feil! En av våre lesere fra Agderdistriktet har gjort oss oppmerksomme på at vi glemte Avisen Agder Flekkefjord Tidende som har blitt utgitt på lyd i hele 15 år - og fremdeles blir det. Lokalavisen Agder på lydkassett har ca. 40 abonnenter og kommer ut tre ganger ukentlig, dagen etter papirutgaven. Det er Norges Blindeforbunds lokallag i Flekkefjord som står for innlesingen, mens lokalavisen selv er ansvarlig både økonomisk og innholdsmessig. Men blinde og svaksynte ønsker seg likevel en dagsavis - med både innen- og utenriksstoff - lest inn på lyd Adresse: Norges Blindeforbund Postboks 341 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 23 00 06 66 Telefax: 23 00 06 01 e-post: giver@nbf-ma.no Design og produksjon: Reclamo grafisk senter as Foto: Thomas Barstad Kongelig beskytter H. M. Kong Harald er Norges Blindeforbunds beskytter og er den tredje i kongerekken etter sin far, Kong Olav V og bestefar Kong Haakon VII. Norges Blindeforbund er stolte av at vi helt siden 1909 har hatt kongelig beskyttelse. Fotograf Sturlason, Oslo

AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE NR 2 2003 3 Skål for punktmerking av vin......men i melkedisken må blinde fremdeles ha hjelp! Som seende er det ikke få ganger vi har travet rundt frem og tilbake i dagligvarebutikkene på jakt etter diverse varer. I kjøleskapene med melk er det en jungel av like kartonger med kulturmelk, juice og fløte, i hel, lett og skummede varianter. Innpakningen er helt lik, og det er ikke alltid lett å finne riktig selv om vi har synet til hjelp. Hva hvis man hadde vært blind hvordan skulle man da kunne skille på melk og juice? Vi tar en telefon til Blindeforbundets hovedkontor, og treffer Hans (59) som er født blind og jobber på sentralbordet: Hvordan gjør du innkjøpene dine og hvordan skiller du på melk og juice, spør vi. Det er alltid kona mi som handler, og før jeg traff henne gikk jeg stort sett i faste butikker, hvor jeg ble bedre og bedre kjent. Men å skille melk og juice, det klarte jeg ikke. Da måtte jeg alltid vente på betjeningen så de kunne hjelpe meg. Et følbart hakk på kartongene ville ha hjulpet, da kunne jeg klart å skille dem fra hverandre. DET HANDLER OM Å SE BEHOVET På Vinmonopolet finner vi en vin med blindeskriftsetikett. Den er fra den franske vinprodusenten Chapoutier. I følge vinhusets overhode, herr Chapoutier, begynte de med punktskrift på etikettene da de ble involvert i en auksjon for innsamling av penger til kreftsyke. Målet var å gi blinde muligheten til å kjenne forskjell på vinflaskene. At det i Norge selges vin og ikke melk som er følbar for blinde og svaksynte, er litt rart. Har Tine Meierier tenkt å gjøre noe med dette? Marit Sverdrup som er ansvarlig for emballasje og pakking sier at de ikke har noen god løsning på dette. Blindeskriftsetiketter på kartongen vil gjøre produksjonen for omfattende og dyr, er Sverdrups svar. Når vi nevner at et følbart hakk i kartongen ville vært en brukbar løsning, lover hun å se nærmere på om dette lar seg gjøre. Men inntil videre må blinde og svaksynte leve med at de fleste butikker er som en ukjent jungel. PS! Når kartongene er kommet vel hjem setter blinde en strikk rundt den ene kartongen for å skille melk og juice fra hverandre

AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE NR 2 2003 5 Blind og forfatter: Punktskriften er mitt eget språk På tross av et stadig dårligere syn, har Leif Magne Bjørkelund (53) gitt ut tre bøker om sjøfart. I dag er rogalendingen helt blind og må smi sine formuleringer i punktskrift. Du husker kanskje Leif Magne fra et tidligere Giverglede. Som ung var han sjømann og opplevde som 21-åring at synet ble svært dårlig. I 1975 så skipsmaskinisten så dårlig at han ble satt på land, og få år senere mistet han jobben. I 1984 begynte Leif Magne på attføring og fikk omskolering. Samtidig kom han i kontakt med Norges Blindeforbund for første gang. Men det tok lang tid før han deltok på kurs. Jeg gjennomførte noen trenings- og opplæringskurs på Hurdal sent på 90-tallet, og kom her for første gang i kontakt med punktskriften. Men først i 2001 begynte jeg å lære skriftspråket «på ordentlig». Inntil da kunne jeg bruke lese-tv når jeg skrev og leste. VANSKELIG SPRÅK Å LÆRE Leif Magne husker godt første gang han kjente punktskrift under fingertuppen: «Uff, dette blir vanskelig», husker jeg at jeg tenkte. Jeg pleier å sammenlikne det med å klyve over en høy mur: du klatrer og sliter, helt til du plutselig kommer over. Slik er det også med Uff, dette blir vanskelig, husker jeg at jeg tenkte. BLIND FORFATTER: Leif Magne har gitt ut tre bøker, og er nå i gang med den fjerde. Alle er historiske verk om ulike deler av sjøfartsindustrien i Haugesund. punktskrift, og i dag har jeg kommet meg over «muren» og behersker språket. Mye takket være gode lærere på Blindeforbundets kurs på Hurdalsenteret. De lærte meg å ta ett skritt av gangen, og ikke stresse. De var svært motiverende både som fagpersoner og medmennesker. PUNKTSKRIFT & LYD Som de fleste forfattere har også Leif Magne utviklet sin egen arbeidsmetode. Jeg skriver på en datamaskin. Her bruker jeg vanlig tastatur, men får lydprogrammet til å lese det jeg skriver mens jeg holder på. Så dobbeltsjekker jeg skrivefeil og formuleringer ved hjelp av punktlisten som er koblet til datamaskinen. Grunnen til at jeg fortsatt bruker lydprogrammet, er at det gir meg bedre oversikt. Det er nemlig svært energikrevende å lese punktskrift. Jeg må konsentrere meg såpass om å tyde hvert enkelt ord, at det er lett å miste tråden i det jeg skriver. HISTORIENS FORTELLER Leif Magne har gitt ut i alt tre bøker. Alle tre er historiske verk med temaer hentet fra den sagnomsuste sjøfartsindustrien i Haugesund. Bøkene jeg skriver krever mye forarbeid, som gjennomlesning av gamle aviser, artikler og bøker. Mesteparten av det er jo historiske data, og da er det svært viktig at alt, selv den minste detalj, er korrekt. Hvis ikke blir jeg straffet av kritikere og lesere, humrer Leif Magne. Samtidig skaper dette kravet til nøyaktighet utfordringer for Leif Magne: Jeg savner selvsagt å kunne lese litteratur om sjøfart. Det finnes rett og slett ingenting om dette i punktskrift! Dette betyr at alt kilde- Fortsetter neste side ØYNE SOM VISER VEI: Når Leif Magne tar en pause i skrivingen, er det gjerne for å gå en tur med sin firbente følgesvenn, førerhunden Vito.

6 punkter om punktskrift: Skriftspråket for blinde og sterkt svaksynte Oppfunnet av en 16-åring, Louis Braille (1809-1852) Består av 6 opphøyde punkter fordelt på samme måte som på en terning med alle seks prikkene En bokstav skal kunne leses med en finger Hver dag trykker NBF 18.000 sider blindeskrift En vanlig bok fyller lett 4-5 ringpermer når den oversettes til punktskrift materialet må leses høyt for meg av andre. Kanskje er dette noe av det sørgeligste ved å ikke kunne se, det å ikke ha tilgang til informasjon om det jeg brenner for, lesestoff jeg ville slukt rått hvis jeg kunne. Og selv om jeg er takknemlig for all hjelp jeg får, blir det aldri det samme når jeg må vente til noen har tid til å PUNKTLIST: Her forfatter Leif Magne sine verk. Nederst på tastaturet er punktlisten. På den spretter små punkter opp og gjengir hva som står på skjermen. lese, eller følge meg til statsarkivet i Stavanger. På tross av utfordringene, nekter Leif Magne å gi seg. Nå skriver han på sin fjerde bok en bok han ikke hadde kunnet gi seg i kast med uten å ha lært punktskrift. Jeg er omtrent halvveis i en bok om hvalfangsthistorien i Haugesund. En bok jeg håper å få utgitt en dag, avslutter ordsmeden fra Aksdal utenfor Haugesund. Vi ønsker lykke til med skrivingen!

AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE NR 2 2003 7 Punktskriftens historie Louis Braille var en ung og lovende franskmann som var elev på verdens første blindeskole i Paris - Institut Valentin Haüy. Ved instituttet ble det brukt et skriftsystem med vanlige trykte bokstaver i opphevet skrift. Dette var vanskelig å lese, og svært få blinde klarte å lese godt med denne skriften. Louis Braille har i sin dagbok beskrevet situasjonen slik: «Jeg er blind. Jeg kan ikke se. Nå oppstår det vanskelige spørsmålet: Hva skal jeg gjøre for å kunne se? Hvordan skal det bli mulig for meg å lese det som er skrevet av seende? Om historie? Om medisin? Om politikk? Om kvinner og menn? Om meg selv? Om det gåtefulle ved fødsel og kjærlighet? Kort sagt: hvordan skal det bli mulig for meg, en blind mann, å innta min plass i verden som en del av verden? Hvordan skal det bli mulig for meg å få lese og skrive om det som skjer kort tid etter at det har skjedd?» Som svar på sine egne tanker, begynte Braille å utvikle et språk som skulle være lettere å bruke for blinde. I 1825, da han var bare 16 år gammel, presenterte Braille det geniale punktskriftalfabetet. Og i dag er dette språket i bruk blant blinde verden over. Nyåpnet senter for blinde i India Blinde og svaksynte i Norge tok utfordringen etter at blindesenteret i delstaten Gujarat i India ble rammet av et kraftig jordskjelv i januar 2001. Flere tusen mennesker døde i dette jordskjelvet, også brukere av blindesenteret. Umiddelbart etter jordskjelvet tok daværende leder av Internasjonal avdeling i Norges Blindeforbund, Arne Husveg, initiativ til en kronerulling blant Norges blinde og svaksynte. Etter kort tid sto det 200.000 kroner på konto. Foto: NBF Norges mest populære trykkeri! Landets mest populære trykkeri, i hvert fall blant blinde, heter Norges Blindeforbunds Trykkeri. Her trykkes det over 4 millioner sider med punktskrift årlig. Og det vet blinde lesere å sette pris på Foto: NBF Et flott og moderne blindesenter er nå åpnet etter at det ble ødelagt av et jordskjelv i 2001. Utenriksdepartementet bladde opp ytterligere 600.000 kroner, og dermed kunne senteret bygges opp igjen. I høst sto senteret ferdig og nylig var det offisiell åpning. Senteret har en skole for blinde barn, med Fra den høytidelige åpningen hvor leder i Internasjonal avdeling, Arnt Holte og saksbehandler for Asia, Elisabet H. Oksum deltok. Programbladet er bare et av mange blader Norges Blindeforbunds Trykkeri gir ut. Norges Blindeforbunds Trykkeri holder hus midt i Bergen sentrum og er eid av Norges Blindeforbund. Trykkeriet har eksistert i over 90 år og daglig leder Alf Lie kan fortelle om en stor og variert produksjon alt selvsagt i punktskrift. Vi utgir for det meste faste tidskrifter, i alt 13 stykker. For eksempel lager vi bladene «Vi kvinner», hvor vi samler stoff fra ulike kvinneblader, og «Hei», hvor vi samler ungdomsstoff. I tillegg til den faste bladproduksjonen lager vi også strikke- og matoppskrifter, salmebøker, valgmateriell, almanakker og mye annet. Alt som produseres, sendes ut til faste abonnenter blant landets blinde befolkning. Og Alf Lie kan fortelle om engasjerte lesere: Vi mottar stadig tilbakemeldinger. Dessverre også fra mange som ikke er fornøyde. et ressurssenter for barn som trenger spesialundervisning. Her tilbys også voksne blinde ulike former for arbeid. Under den høytidlige åpningen var representanter fra de lokale myndighetene i Gujarat, den lokale blindeorganisasjonen og representanter fra Norges Blindeforbund tilstede. Det finnes mange blinde der ute som savner aktuelt lesestoff om temaer de er interesserte i. Noe som ikke er så rart når man tenker på hvor dårlig tilbudet tross alt er, sammenliknet med alt det vi seende kan boltre oss med i kioskhyllen. Her, som de fleste steder, er det pengene som begrenser aktiviteten. Det er mye vi kunne tenkt oss å gjøre, men som vi dessverre ikke har råd til. Et stort hinder for oss er det dyre spesialutstyret som kreves for å lage punktskrift. Likevel håper jeg at vi en dag får mulighet og råd til å lage enda mer variert lesestoff for våre lesere, avslutter Alf Lie.

8 AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE NR 2 2003 Da Jens August ble blind... To ting har Jens August arvet fra sin far; ekstrem tiltrekningskraft og sansen for det gode liv. Foto: Atle Bye En farlig kombinasjon selv i såpeoperaer. Og det går ikke bedre enn at unge Anker-Hansen blir beskutt av en sjalu flamme og mister synet. Hva vil skje med det gode livet nå? Det hender at virkeligheten innhenter såpeseriene. Og i Hotell Cæsar på TV2 har nettopp det skjedd nå i vår. Familien Anker- Hansens rebelske yngstemann har blitt blind. Han reagerer til forveksling som alle andre i samme fortvilte situasjon: Han er bitter, vil ikke snakke med noen, tilbringer store deler av dagen i senga og er dypt deprimert. Vi skal ikke røpe for mye av handlingen men det skulle ikke forundre oss om Jens August opplever det samme som andre nye synshemmede; at NBF må hjelpe fordi det offentige ikke har noe tilbud når synet svikter. Hotell Cæsar sendes hver dag kl. 19.30 på TV2. Hotell Cæsar-stjernen Jens August (Kim Kolstad) har mistet både synet og livsmotet. Følger du med på serien fremover, kan du se hvordan det går med ham. Jeg søker en snill og omsorgsfull familie Foto: Scanpix Jeg er åtte uker gammel, litt vilter, men god og kjærlig på bunnen. Trenger sårt en familie som kan ta vare på meg til jeg er ca. 1,5 år. Da starter utdannelsen min. Jeg skal nemlig bli førerhund. PS! Jeg trenger ikke «spesialoppdragelse». Et vanlig «hundeliv» med litt aktivitet er helt ok. Men du må kunne møte på fôrvertsamlinger i Oslo. Vil du vite mer om meg, kontakt Norges Blindeforbunds Førerhundskole. De trenger til enhver tid 150 fôrverter. Er dette noe for deg? Kontakt Norges Blindeforbunds Førerhundskole tlf. 22 51 13 20 eller 22 51 13 26 Foto: NBF Åååååh! Jeg gleder meg! I disse dager går fristen ut for å melde seg på til året sommerleir for synshemmede barn og unge. For dem som deltok i fjor kribler det nok allerede i magen de vet hva de har å glede seg til! På sommerleiren er aktivitetene lagt godt til rette. Mange ante vel ikke at de både kunne stå på vannski og klatre i en fjellvegg. Men på sommerleirene våre gjør de nettopp det. Og mye annet spennende som er ekstra morsomt å gjøre fordi alle du er sammen med akkurat denne uken har det som deg de er blinde eller svaksynte. Ingen ting blir dumt da, heldigvis. Norges Blindeforbunds sommerleir er uten tvil årets høydepunkt for over 200 blinde og svaksynte barn og i år håper vi at vi ikke må si nei til noen av de som vil delta.