Petter Andresen Kandidatnummer: 162610 Enhet: EST Studieprogram: DKDM Høgskolen i Oslo (HiO) 2009
Petter Andresen KandidatnuMMEr: 162610 demob nettsted mot mobbing Prosjektoppgave/eksamen i digitale bilder 2009
Innhold Forord 5 Innledning 6 Problemområde og problemstilling 7 Arbeidsprosessen 8 Oppsummering og konklusjon 10 Begreper 12 Noter 12 Kilder 13 4 Digitale bilder prosjektoppgave HiO 2009
Forord Undertegnede har selv mobbeerfaring fra barneskolen. Etter fem år søkte jeg meg til en annen skole, uten at nissen fulgte med på lasset. 40 år senere under en gjenforeningsfest for førstnevnte barneskoleklasse oppdaget jeg at en relativt stor andel av mine medelever også hadde opplevd mobbing. Vi kan ikke ha vært så snille mot hverandre Noen av oss har jevnlig holdt kontakten etter denne gjenforeningsfesten og brukt mye tid på å snakke om mobbingen. På samme tiden jobbet jeg for Rød Kors kontakttelefon for barn og unge og hadde mange mobbesamtaler med yngre. I denne sammenhengen kom jeg på ideen med demob. Det er altså en gammel idé som jeg aldri har fått tid til å gjøre noe med, men som jeg tenkte kunne være utmerket utgangspunkt for denne eksamensoppgaven. Jeg vil også takke Ada Helene Vinje, Geir Lier og Terje Berntsen fra den famøse barneskole klassen som hadde sin første skoledag høsten 1963 på Bøler skole, for alle fredagskveldene med gjensidig heling av gamle sår. 5 Digitale bilder prosjektoppgave HiO 2009
Innledning Ideen til demob fikk jeg under mitt arbeid som telefonvakt for Røde Kors Barn og unges kontakttelefon (BUK). Henvendelser, og særlig fra unge gutter, om mobbing ble et problemområde som hadde mange flere fellestrekk enn andre problemtelefoner. Siden jeg selv har erfaring med mobbing tror jeg at jeg var til brukbar nytte for innringerne. Tanken bak demob er at voksne, som meg selv, skal verves som telefonvakter, chattevakter osv. i et frivillighetsnettverk. På et høyre plan enn anonyme samtaler kan man tenkes å etablere samtalegrupper eller fastere forbindelser mellom Buddies og de som er utsatt for mobbing. Siden mobbing også rammer eldre grupper enn BUKs nedslagsfelt er tanken å differensiere mellom barn, ungdom og voksne samt jenter som en egen kategori (bitching). I hver av disse kategoriene finner man helt egne mobbestrukturer som vil kreve spesialisert kompetanse fra Buddy. demob har et avvikende syn på mobbing enn det synet som ligger til grunns for f.eks Zero -programmet som er utviklet av Senter for atferdsforskning i Stavanger (http://saf.uis.no/vi_tilbyr/ programmer/zero/). demobs utgangspunkt er at mobbing ikke kan utryddes og heller ikke løses med intoleranse (les: nulltoleranse). demob er et ordspill jamfør demontering, demobilisering etc., altså demobbing men like gjerne demontering av begrepet mobbing. Opprinnelig fra amerikansk, synonymt med crowd ; etymologisk fra latin; mobile vulgus som Mirriam Webster forklarer som vacillating crowd. Altså en vaklende eller ubesluttsom folkemengde. I The Catcher In The Rye (1945) bruker J. D. Salinger begrebet mob som en verdinøytral beskrivelse av folkemylderet på Manhatten. Mens mob i tradisjonelle amerikanske filmer beskriver en folkemengde som oppildnes til hevnakt og tar loven egne hender og henretter antatt uskyldige (For eksempel Fury, Fritz Lang, 1936). Mens en mob og mobbing opprinnelig både omfattet folkemassens fysiske overgrep på enkeltpersoner om minoriteter samt passiv aggressivitet som utfrysing, blir begrepet i dag ofte redusert til trakassering fra en mobber. («Han mobber oss!»). Nulltoleranse-strategiene (Zero) til Senter for atferdsforskning i Stavanger tar dette utgangspunktet. Men hvordan møter man passiv aggressivitet fra majoriteten med nulltoleranse? 6 Digitale bilder prosjektoppgave HiO 2009
Problemområde Firepunkts kommunikasjonsstrategi for nettstedet www.demob.no 1. Målgruppe: individer som er eksponert for mobbing som objekt i nåtid eller fortid. 2. Eksisterende inntrykk i målgruppen: Jeg ønsker å bedre livssituasjonen for egen eller andres del, jamfør mobbing gjennom dialog og kunnskap. 3. Tilstrebet inntrykk i målgruppen: demob legger til rette for dialog mellom mobbeofre og erfarne voksne et sted for hjelp til selvhjelp. 4. Konsept Å bruke urbane, populærkulturelle virkemidler for å fange målgruppens oppmerksomhet og trekke dem inn i en dialog om egen livssituasjon. Utfordringen med demob er å fange to målgrupper som har mobbing som fellesnevner men hvor den ene gruppa oppfatter å bli utsatt for mobbing, mens den andre har selvinnsikt og overskudd til å hjelpe førstnevnte. De som oppfatter seg som utsatt for mobbing kan deles inn i barn, ungdom, jenter ( bitching 1 ) og voksne. Mens målgruppen som forsøkes verves som telefon-, chat- og forumverter/vertinner såkalte Buddies er voksne som har selvinnsikt i forhold til egne mobberfaringer og overskudd til å delta i denne type frivillighetsarbeide. Sosiodemografiske kjennetegn for målgruppene vil være at de bor i byer og tettsteder. Ikke for at jeg tror det ikke foregår mobbing i rurale områder, men her er miljøet mer oversiktlig og nettverkene tettere. Dessuten bor 80 % av Norges befolkning i tettbebygde strøk, 37 % bor i de fire største byene. Kilde: www.ssb.no (19.11.09). Aldersmessig vil de yngste av brukerne sannsynligvis ikke understige 11 12 år. Yngre aldersgrupper enn dette bruker vanligvis ikke nettet til å forske på egen livssituasjon (min antakelse). Aldersgruppa ungdom vil strekke seg opp til 20, mens jeg med voksne mener 20 +. Dette er en stor aldersmessig spredning og man kan stille spørsmål Problemstilling Min problemstilling blir da: Hvilke formalestetiske virke midler kan appellere til alle de foran nevnte målgrupper, med hovedvekt på ungdom (13 19) og jenter (bitching ) OG potensielle Buddies. Voksne og de yngste brukerne er om voksne i det hele tatt vil bruke samme nettstedet som de yngste. Jeg vil anta at mange voksne som utsettes for mobbing også har vært utsatt for mobbing som barn. Det er ellers ikke mange nettsteder tilpasset vokse i denne situasjonen; Landsforeningen mot mobbing på arbeidsplassen LMM (www.lmm.no) har eksistert siden 1987. Nettsiden deres innholder ingen tjenester eller kunnskapsbase og er i realiteten et utvidet visittkort for medlemskap en terskel som kan være høy for denne målgruppa. Psykodemografiske kjennetegn for målgruppene vil være at de på en eller annen måte oppfatter seg som marginalisert for eksempel basert på ytre kjennetegn, sosioetnisk tilhørighet eller normativ avvikende atferd eller interesser. Felles for noen av disse gruppene kan være at de faktisk er kunnskapsrike ( nerder og geeks ) som et ytterpunkt. Mens et annet ytterpunkt er at de er ressursfattige. Nettstedet demob vil, basert på denne vurderingen, ikke kunne være et alternativ for alle, eller kunne brukes av alle. Kjernebrukeren må ha såpass oppdrift at han eller hun vil være i stand til å bruke virtuelle nettverk og nettbaserte ressurser til å endre egen livssituasjon. fortsatt i målbildet men spiller en sekundær rolle i valg av formalestetiske virkemidler. Problemstillingen inneholder også en enkel kommunikasjonsstrategi. Enkel fordi demob er et fiktivt case med mange uløste problemstillinger. 7 Digitale bilder prosjektoppgave HiO 2009
arbeidsprosessen Banksy er et psevdonym for en street-art kunstner som antas å være Robert Banks, født i Bristol i 1974. Kjent for spektakulære grafittistunts, bla. på den israelske muren. Men også som kunstner, med kunder som Angelina Jolie og Brad Pitt. Kilde: Aftenposten.no Mockup 1 Banksy Den første idéen var basert på å holde fram en talsperson for demob; en ungdom som utstråler styrke og samtidig er sårbar. Bildet er fra en foto-session hvor jeg portretterte en del av ungdommene i egen familie, og har de kvalitetene jeg var ute etter. Jeg dypetset bildet og monterte dette foran en murvegg med gjenmurte vinduer og dører. Inspirert av street-art kunstneren Banksy lagde jeg håndtrykkmotivet i bakgrunnen. Kontrasten i denne komposisjonen er først og fremst farger mot sort/ hvit, men også åpen/lukket med portrettet mot den gjenmurte veggen bak. Fonten i navigasjonsbaren over er DIN; som må løses grafisk på grunn av lav utbredelse. Denne grotesken er nøktern, kvadratisk utformet og fungerer til det urbane uttrykket jeg er ute etter. Resten av teksten er satt i Verdana en annen grotesk som har høy utbredelse og som leser godt på nettsider. Bildet er løst i Photoshop ved hjelp av MaskPro 4.1 til dypetsingen, og to mask-layers for Banksymotivet, samt adjustment-layer for sort/hvit. I logoen har jeg forsøkt å få fram ordet emo et begrep som noen i målgruppa vil kunne identifisere seg med. Dette synes jeg at jeg får best fram med den nederste. Mockup 1 Demaskering Den neste idéen tok utgangspunkt at vi dekker oss bak masker når vi føler oss i underlege, og ser heller ikke annet en masken hos den vi frykter. Også her har jeg plassert en sunn og sterk ungdom mellom en maske av gasbind (sykdom) og en rituell dødsmaske samt en venetiansk karnevalsmaske som symboliserer dualiteten mellom fest og forsakelse men også det mystiske, ukjente. Montasjen er plasser over et foto av gamle Nora-fabrikken i Oslo med en trapp strategisk plassert opp mot lyset. Kontrastene i denne komposisjonen går på planene mellom maskene (forgrunnen) og dypet gårdsrommet bak. Men også mellom liv og død. I tillegg til de to fontene som jeg brukte i den første har jeg satt inn slagordet Demaskering = demob med en skriveskrift (Cezanne) som en del av motivet. Et problem med dette layoutet er at motivet er integrert i layoutet slik at jeg vil trenge flere alternativer for de underliggende sidene. Logoen er her som i de øvrige skissene laget i Illustrator og plassert inn som SmartObject. I denne mockup en har jeg laget en spesialvarianthvor kjernen i teksten er gjennomskinnelig. Bakgrunnsmotivet er delvis løst i RAW converter, mens vignetteringen i Photoshop. 8 Digitale bilder prosjektoppgave HiO 2009
arbeidsprosessen Mockup 3 Asfaltjungel Til den siste, og foretrukne idéen, tegnet jeg en tegneseriekarakter med demob-trøye. Inspirasjo nen til dette er karakterene i South Park. Opphavs mennene til denne animerte serien, Matt Stone og Trey Parker, er selv vokst opp i Colorado; Fairplay; som er forbildet for South Park. Serien harselerer Jeg ville lage et sett med karakterer til demob som er like tøffe som Power Puff Girls og like satiriske som ungene i South Park. Til det brukte jeg en HowTo-Tutorial fra Ici La Lune et fransk webdesignfirma. med amerikanske verdier og fordommer sett fra det laveste ståstedet som kan tenkes. Serien har kultstatus på tvers av alder og kjønn, og jeg antar at mobbeofre kan relatere seg til mye av det som skjer i serien. I det hele tatt er populærkulturelle fenomener som manga, anime og dataspill hevet over tradisjo nelle sosidemografiske delingsmodeller. Idéen er å bruke den lille fyren som blikkfang på forsiden; en man trassig kan forholde seg til på samme måten som nerder og geeker ofte bru ker og overdriver disse stigmaene som buffer mot eventuelle plageånder. I snakkeboblen står kun et utropstegn, les; på tide å si fra og gjerne høylytt. Karakteren er satt inn en collage sammen med en papirtiger (Mao Tse Tung: Alle reaksjo nære er papitigre ) og en superhelt. Kontrastene er fargekontrast mellom tigeren og boligblokka ning på ca 74% (RGB:102 102 102, Hex: 666666). i bakgrunnen; stor/liten samt opak/transparent Noe som letter lesingen av mengdetekst. mellom de to karakterene. Jeg har også brukt to plan i layoutet. De to underliggende sidene inneholder en nettbutikk for T-shirts med et bestillingssystem Fonten Magda er brukt både i navigasjonsbaren som jeg har lånt fra nettstedet spreadshirt.com, og i collagen. Den matcher grunge -uttrykket i den og en side med henvisninger til video-snutter som foretrukne logo-varianten. På undersidene vil jeg kan brukes i skolesammenheng. Disse er produ redusere kontrasten mellom det hvite og brødtekst/ sert av Kjetil & Kjartan på et annet nettsted; www. stikktitler ved å gi fonten en gråtone med en met mobbing.no. 9 Digitale bilder prosjektoppgave HiO 2009
Oppsummering og konklusjon Den gylne spiral er en konstruksjon basert på Leonardo Pisano Fibonacci tallrekke 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13,, som er definert rekursivt ved at hvert ledd (fra og med det tredje) er lik summen av de to foregående. I spiralen representert som størrelsesforholdet mellom kvadratene og sirkelsegmentene som danner spiralen. Etter å ha vurdert mockup 1 kom jeg til at den ble for tradisjonell i uttrykket, selv om den ivaretar føringene om et urbant uttrykk. Men Banksy-elementet er ikke nok til å spille på sub-kulturelle referanser. Mockup 2 har ikke den samme pop-kulturelle apellen som de øvrige, dessuten er layoutet lite fleksibelt. Mens jeg mener jeg har besvart problemstillingen med mockup 3 ; ja det finnes popkulturelle preferanser som går på tvers av alderssegmenteringen. Hvorvidt demob kan bli en suksess avhenger av mye som ligger utenfor denne oppgavens avgrensning. Å få brukere og Buddies til å oppsøke siden f.eks. Oppgaven blir derfor å presentere en forside som gir brukern lyst til å gå videre, samt trygghet for at han eller hun vil finne det de leter etter. Samt å designe et sett med undersider som gir trygghet for at nettstedet er konsistent selv om det er differensiert mot et utvalg av brukergrupper. Som Bo Bergstøm skriver i Effektiv visuell kommunikation (s. 216): Oftast får man bara en chans. Jeg forutsetter at demob har gjort jobben sin offline og fått brukerne til å oppsøke nettstedet. Eventuelt har ryktet spredd seg på nettet. Det er da mitt design får én sjanse til å vekke nysgjerrighet og gi trygghet for at Ja! dette er stedet. De grepene jeg har tatt for ikke å misbruke denne sjansen er følgende; jeg har valgt proposjonene 16:9 (widescreen) for hovedillustrasjonen som et moderne (TV/film) anslag. Jeg har valgt collage som teknikk og stoler på Donald Barthelme (1931-1989) 2 ; collageprinsippet er det sentrale prinsippet i all kunst i det tyvende århundre. Jeg har brukt den gylne spiral som sentralt komposisjonsprinsipp. Av kontraster har jeg brukt fargekontrast (forgrunn/bakgrunn), størrelseskontraster (min karakter vs. superhelten bak) mellom disse to er det også en kontrast i gjennomskinnelighet. Jeg spiller også på kontraster mellom illustrasjon og foto og foto av tigeren som er trykket på kartong og brettet til 3D-modell. Jeg bruker også en 3Dmetafor ved å gi forsideillustrasjonen og tekstfeltet på undersidene en drop-shadow og oppnår to plan i layoutet. (Itten, Johannes, Design and Form, side 10). Valget av fonten Magda er også bevisst, og tilfører både illustrasjon og layout et element av grunge. Dette er også brukt i bakgrunnsgrafikken for hele siden. Tekstelementene i illustrasjonen fungerer også postivt, ikkemoralistisk og forhåpentligvis humoristisk; «Du lever i en asfaltjungel full av papirtigre men kan heve deg fra zero til hero med demob». Dermed har jeg spilt på flere modernistiske, pop- og subkulturelle referanser. Den mest sentrale refransen er likevel tegneseriekarakteren. Det er også denne som binder hjemmesiden sammen med sub-sidene. 10 Digitale bilder prosjektoppgave HiO 2009
Oppsummering og konklusjon Mario eller Millet? Medieinformasjons- og popkultursamfunnet ved inngangen til 2010 byr på en litt annerledes kulturell kapital enn i forrige århundret Noen vurderinger helt til slutt. Begrepet Buddy er kanskje det minst selvforklarende begrepet på hjemmesiden, jfr. navigasjonsbaren. Her er jeg usikker. Jeg merker meg at Høgskolen i Oslo bruker termen Buddy i stedet for det gammelmodige fadder. Det samme gjøres i flere støre bedrifter og konsern som har program for såkalt on-boarding ved nyansettelser. Så jeg er rimelig trygg på at Buddy blir forstått for hva det er. Dessuten er det en kort presentasjon og en lenke til mer fra hjemmesiden. Når man snakker til både yngre ungdommer og voksne bruker man ulikt språk. Jeg har tenkt på dette i forbindelse med utviklingen av flytdiagrammet for nettstedet. Spørsmålet er om vanskelig språk hindrer yngre brukere og omvendt; at et puerilt språk hindrer vokse brukere. Jeg tenker at dette løses ved at man differensierer i tekstmengde og begrepsbruk fra det enkle og sammenfattede til utdypende og eventuelt mer komplekst alt etter hvilken tråd du følger. Om ideen med tegneseriekarakterer blir for banal for voksne eller om de blir oppfattet som krampeaktig fra ungdommens side tenker jeg at jeg har laget dette for meg selv; slik kunne jeg gjerne bli møtt på et nettsted som tar meg, og min livssituasjon på alvor; med glimt i øyet og nok eyecandy til at jeg ikke umiddelbart surfer videre. Jeg vil også minne om at ved inngangen til 2010 er alle kjedebutikker for musikk/film så nær som én erstattet av butikker for dataspill, hvor helten like gjerne er en hyperaktiv vaktmester som en avatar fra en annen dimensjon. Den kulturelle kapitalen til den oppvoksende slekt vil sannsynligvis se annerledes ut enn da Pierre Bourdieu skrev Distinksjonen i 1975. demob struktur for nettstedet Index.html 0.1 Om demob 1.0 For deg 2.0 For Buddies 3.0 Kontakttelefon 4.0 Chat/Forum 5.0 Kunnskap 6.0 Video 7.0 Shop 8.0 Lenker 0.2 Kontakt 1.1 For barn 2.1 Bli Buddy? 3.1 Telefonvakt for barn 4.1 WebChat 5.1 Artikler 6.1 Kjell og Kjartans 7.1 T-shirts 0.3 Områdekart 1.2 For ungdom 2.2 Buddy-kurs 3.2 Telefonvakt for ungdom 4.2 WebForum 5.2 Opplegg for selvutvikling 6.2 Friends (Svensk) 7.2 Buttons mm 1.3 For jenter 2.3 Buddy-forum 3.3 Telefonvakt for jenter 4.3 Samtalegrupper 7.3 Bøker 1.4 For voksne 3.4 Telefonvakt for voksne 4.4 For samtaleverter Bli 4.4 Bli samtalevert? 4.4 samtalevert? 7.4 Betaling 11 Digitale bilder prosjektoppgave HiO 2009
Begreper Anime, japansk animasjonsfilm, betegner den japanske tegnefilmtradisjonen slik den fremstår i film, fjernsyn, reklame, videospill og på internett. Den har gjerne visse estetiske karakteristika. Figurene har tradisjonelt store øyne og tydelige emosjoner. Bakgrunnene er ofte tegnet som detaljerte, levende miljøer. Moderne anime består av mange varierte og individuelle uttrykk. Avatar, av avatara (sanskrit) i indisk mytologi å stige ned, det vil si når guden stiger ned til jorden antar (inkarnasjon) en kroppslig form. I moderne form er en avatar en elektronisk representasjon, eller visialisering av en person i et dataspill eller et nettsamfunn. Buddies, kompis, venn. I denne sammenheng som samtalepartner. Erstatter begrepet fadder ved høyere læreanstalter og i næringsliv. Nerd, mulig av nerd, en skapning i barneboka If I Ran the Zoo (1950) by Dr. Seuss (Theodor Geisel). Forstått som person som ensidig er opptatt av ett eller flere fagområder, så til de grader at det går ut over sosiale ferdigheter. Geek og nerd brukes om hverandre. Emo, forkortelse for emosjonell, brukt om en punk-basert musikk og livsstil. Forbindes med ungdom som bedriver selvskading både i en reell suicidal kontekst men også som stil. Geek, fra engelsk Geck Fool opprinnelig en karnevalsfigur. Forstått som person som ensidig er opptatt av ett eller flere fagområder, så til de grader at det går ut over sosiale ferdigheter. Geek og nerd brukes om hverandre. Grunge er amerikansk-engelsk, antakelig dannet til slang-ordet grungy (fra 1960-årene, opprinnelse ukjent: sjusket, uflidd ). På norsk blir ordet ofte både skrevet og uttalt grønsj. Manga,, japanske tegneserier, betegner også skissepregede tegninger. Manga har røtter i en karikaturtradisjon tilbake til 600- og 700-tallet. Den første kjente japanske billedfortellingen stammer fra begynnelsen av 1100-tallet. Begrepet manga ble introdusert på 1800-tallet av Katsushika Hokusai. Mockup, brukes innen produksjon og design om en fullskala modell eller en prototype presentasjon eller demonstrasjon. Street-art, felles betegnelse for grafitti, tagging og sjablongbaserte motiver. noter 1 Bitching eller jentemobbing er en subtil form for mobbing som sjelden kjennetegnes ved åpen trakassering. Baksnakking, hvisking og karakterisering er virkemidler som ofte kan utarte nokså langt før lærere og andre gjennomskuer det. Ei jente kan få kallenavnet Kiwi, underforstått Kjapp, trygg og billig. Fenomenet er grundig behandlet i boka Bitching en bok om jenter og mobbing, Liv Skotheim; Anna Holm Vågsland, 2008, Omnipax forlag. 2 Donald Barthelme (1931 1989) amerikansk forfatter og journalist i Houston Post, administrerende redaktør for magasinet Location, direktør for Contemporary Arts Museum i Houston (1961 1962), medgrunnlegger av litteraturmagasinet Fiction (med Mark Mirsky samt Max og Marianne Frisch) og professor ved ulike universiteter. Han var også en av grunnleggerne av The University of Houston Creative Writing Program. Kilde: Universitetet i Tromsø (http://uit.no/humfak/8779/91) 12 Digitale bilder prosjektoppgave HiO 2009
Kilder BøKER : Salinger, J. D., 1945, The Catcher In The Rye, Boston, US, Little, Brown and Company Skotheim, Liv; Holm Vågsland, Anna, 2008, Bitching en bok om jenter og mobbing, Oslo, Omnipax Bergström, Bo, 2007, Effektiv visuell kommunikation, Carlssons Itten, Johannes, 1975, Design and Form Revised Edition, Wiley Ambrose/Harris, 2005, Layout, Ava Publishing sa Fishel, Catharine, Gardner, Bill, 2006, Logo Lounge, Rockport Hemenway, Priya, 2005, The Secret Code, Evergreen Bourdieu, Pierre, 1995, Distinksjonen, Pax Forlag NETTSTEDER : Senter for atferdsforskning (UiS), Programmer > Zero, 19.11.2009, http://saf.uis.no/vi_tilbyr/programmer/zero/ Brenner, Paul, Plot Synopsis for Fritz Langs film Fury, 19.11.2009, http://www.allmovie.com/work/fury-18992 Statistisk sentralbyrå, Tema: Befolkning, 19.11.2009, http://www.ssb.no/emner/02/befolkning/ Kjetil & Kjartans tips mot mobbing, http://www.mobbing.no Friends svensk nettsted om mobbing, http://www.friends.se Spreadshirt nettsted for bestilling av T-shirts, http://www.spreadshirt.net/no/no/t-skjorter/spreadshirt-1342/ Østvang, Kirsti, Graffitikunstner dekorerte Israels mur, 21.11.2009, http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2135525.ece Aftenposten/NTB, TV 2 får South Park-advarsel, 21.11.2009, http://www.aftenposten.no/kul_und/article3375423.ece Adobe.com. Ici La Lune: How-to Gallery, 22.11.2009 http://www.adobe.com/no/web/gallery/icilalune/howto.html* http://www.adobe.com/jp/web/gallery/icilalune/howto.html** *Norsk side, mangler bilder. **Japansk side Men med bilder Kuler, web 2.0 fargesystem for designere, 22.11.2009 http://kuler.adobe.com 13 Digitale bilder prosjektoppgave HiO 2009