Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Like dokumenter
DOK-data fra NIBIO. Fagdag, Drammen, Ingrid M. Tenge Kart og statistikkdivisjonen

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Kart, AR5 og Kilden. Agder 9. november Ingrid M. Tenge

AR5 og gårdskart. Tromsø 21. september Ingrid M. Tenge

Kilden landbrukets ressursdatabase. Jostein Frydenlund

Ajourhold av kartdata og jordregister

AR5 BRUKSOMRÅDER OG AJOURHOLD. Fagsamling 30. mai 2017 Ingrid M. Tenge

AR5 - AJOURHOLD OG BRUKSOMRÅDER

Kunnskap og informasjon om arealressursene. Jostein Frydenlund Avdeling Landbrukskart, Kart og statistikkdivisjonen

BRUK OG AJOURHOLD AV FKB-AR5

AR5 STATUS, SENTRAL LAGRING, AJOURHOLD OG BRUKSOMRÅDER

Jordsmonndata for arealplanlegging

AR5 feltkurs. Sandefjord

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Gårdskart, jordregister og landbruksregister. Nyttige verktøy og rutiner

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Kartografi for AR5. Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund. Divisjon for kart og statistikk NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR.

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

KARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Arealressurskart AR5

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:

Arealgrensen for konsesjon, noen problemstillinger

JORDÅRET 2015 JORDSMONNET I ØSTFOLD. Siri Svendgård-Stokke, senioringeniør og seksjonsleder i seksjon jordsmonn, Kart- og statistikkdivisjonen

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

AR5 i SFKB - erfaringer, teknisk løsning og oppdateringsrutiner. Fagdag 12. februar 2019, Larvik Gry Merete Olaisen - NIBIO

AR 5 BROSJYRE 2/2010 (FORSIDEN) AREALRESSURSKART AR5. Valstad. Holtan. Dyrstad. Dyrstadtjønna. Skardaunet

Landbrukets verdiskaping i Buskerud

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

Kommunesamling 09. november Jordlov og konsesjonslov

FKB-AR5 Geovekst-samling Lakselv

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER

Landbruks- og næringsavdelingen. Skogfondsregnskapet og statistikkoppgaver

Sammenhengen mellom AR5, gårdskart, jordregister og landbruksregister. Ingrid Tenge

Kommunesider for Buskerud

Vedlegg 2. Kommunene i Buskerud og kommunereformen. Folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser

Grunnlag for utvikling av jordvernmål for Jærområdet

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus

Handlingsplan for Buskerud

Landbruksregisteret AR5. Sammenhenger Anne Solstad og Gaute Arnekleiv

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap

Forvaltning og kompetanse

Tema 3 Jordvern. Vedlegg:

Hva er AR5? Arealtype Skogbonitet Treslag Grunnforhold

Arealressurskart AR5 er det nasjonale datagrunnlaget om arealtilstand og arealkvalitet for jord- og skogbruksområdene og annet areal.

Bruk av jordsmonnkart

Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse. Strategikonferanse Buskerud

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET. Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Presentasjonsregler: AR50

Jordbruksareal som kan være ute av drift.

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Om tabellene. Juni 2014

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Paul Chaffey. Drammen, 12. oktober 2017

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren

DOK Er det nå så viktig?

KARTARBEID I KOMMUNEN - STATUS, AJOURHOLD, OPPFØLGING, DEMO. FDV-dager, Orkanger 2.-3.mars 2016

Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,

Gardskart, ajourhald og nye løysingar. Ingrid Tenge Førde,

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen

Seminar plan- og bygningsrett. Rune Fredriksen

Statsbudsjettet Seniorrådgiver Lisbet K. Smedaas Wølner

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

Ressursoversikt 02/2010 JORDSMONNSTATISTIKK. Buskerud. Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke. fra Skog og landskap

Konferanse for ordførere og rådmenn i Buskerud. 25. mai 2016 Lisbet K. Smedaas Wølner

Statsbudsjettet Fylkesmannen i Buskerud 8. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Innspill høring inntektssystemet. Aud Norunn Strand Rådmann Modum kommune Januar 2016

Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk ( )

Store kommuner gir bedre service

BUSKERUD. Dagens kommunenavn. Tidligere inndeling. Statsarkivet i Kongsberg finnes fram t.o.m om ikke annet er oppgitt her.

Veiledning til rapporteringen på skjema 32 i KOSTRA. Forvaltning av landbruksarealer 2015

Kan du bruke Artskart? Nils Valland, Artsdatabanken Seminar om naturmangfold Kongsberg

Veiledning til rapporteringen på skjema 32 i KOSTRA. Forvaltning av landbruksarealer 2016

- 0 - Produktspesifikasjon: FKB-Dyrkbar jord

Jordvern i den kommunale hverdagen

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Fagdag Temadata, , Molde Sven Michaelis, Kartverket

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell.

Omdisponering og deling

ERSTATNINGER FOR TAP AV SAU OG LAM TIL FREDET ROVVILT I BUSKERUD I 2018

Håndbok fra Skog og landskap. AR5 KLASSIFIKASJONSSYSTEM Klassifikasjon av arealressurser. Inge Bjørdal og Knut Bjørkelo

Statsbudsjettet Seniorrådgiver Lisbet K. Smedaas Wølner

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Buskerud

Driftsegnskap desember 2016

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 15/55 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Merete Sabbasen Helander

Forslag til statsbudsjett for 2016

SELSKAPSAVTALE FOR VESTVIKEN 110 IKS

Transkript:

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Fagdag, Buskerud, 1.11.2016 Ingrid M. Tenge Kart og statistikkdivisjonen

DISPOSISJON Noen definisjoner og begrep DOK-data fra NIBIO Eksempel på bruk Oppsummering 07.11.2016 2

DOK DATASETT FRA NIBIO FKB-AR5 AR50 Dyrkbar jord Jordkvalitet Geovekst NIBIO NIBIO NIBIO 07.11.2016 3

Noen definisjoner og begrep

Jordloven: 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. 07.11.2016

Dyrka jord = jordbruksareal = fulldyrka jord + overflatedyrka jord + innmarksbeite 07.11.2016 6

Jordbruksareal i AR5 Fulldyrka jord er jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og kan benyttes til åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying er fulldyrka jord. Overflatedyrka jord er jordbruksareal som for det meste er rydda og jevna i overflata, slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite er jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekt av kulturgras eller beitetålende urter.

Dyrkbar jord = Arealer som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. 07.11.2016 8

Jordsmonn For bonden: Der hvor plantenes røtter er, hvor de henter næring og vann fra For entreprenøren: Uønsket løsmateriale som må fjernes For berggrunnsgeologen:alt løsmateriale som ligger over fjell For folk flest: Noe en blir skitten på fingrene av, som hageplantene vokser i For jordkartleggeren: topografi, Den delen av jordskorpas løsmasser som er påvirket av de jordsmonndannende faktorene: klima, organismer, opphavsmateriale og tid.

Matjord Brukes om jordbruksareal, men mer presist: den delen av jordsmonnet, på fulldyrka eller overflatedyrka areal, som har et høyere innhold av organisk materiale enn det underliggende jordsmonnet Den beste matjorda har: en god sammensetning av mineralpartikler (sand, silt og leir) et passe høyt innhold av organisk materiale en god struktur (jordpartikler sammensatt til aggregater på en slik måte at luft og vann transporteres lett) en høy biologisk aktivitet en tykkelse på mer enn 30 cm Foto: Sebastian Eiter, NIBIO

Jordbruksareal 07.11.2016

NORSKE JORDBRUKSAREALER..har stor variasjon i jordsmonn, størrelse, terreng og klima alle arealer har ikke like stor betydning for den nasjonale matproduksjonen

Jordbruksareal 07.11.2016

Fulldyrka jord 07.11.2016

Fulldyrka og overflatedyrka klimasone Årsversjon 2013 AR5 Klimasone Beskrivelse 1 Godt egnet for matkorndyrking 2 Marginal for matkorndyrking 3 Godt egnet for fôrkorndyrking 4 Marginal for fôrkorndyrking 5 Godt egnet for grovfôrdyrking (to høstinger) 6 Godt egnet for grovfôrdyrking (ei høsting)

Fulldyrka og overflatedyrka klimasone Årsversjon 2013 AR5 Klimason e 1 Klimason e 2 Klimason e 3 Klimason e 4 Klimason e 5 Fulldyrka + overflatedyrka jord (i hele 1000 daa) Hele landet Buskerud 984 116 3 075 256 2 706 27 1 360 29 641 30 Klimason e 6 269 19 Totalt 9 035 477

Dyrkbar jord klimasone Klimasone Beskrivelse 1 Godt egnet for matkorndyrking 2 Marginal for matkorndyrking 3 Godt egnet for fôrkorndyrking 4 Marginal for fôrkorndyrking 5 Godt egnet for grovfôrdyrking (to høstinger) 6 Godt egnet for grovfôrdyrking (ei høsting)

Dyrkbar jord klimasone Klimason e 1 Klimason e 2 Klimason e 3 Klimason e 4 Klimason e 5 Dyrkbar jord (i hele 1000 daa) Hele landet Buskerud 244 28 1 343 122 2 155 22 3 399 23 3 204 94 Klimason e 6 2 675 288 Totalt 13 020 577

Lærdal:1884-2004 Askim: 2003 2005 Ås: 2009 2012 07.11.2016

Jordbruksstatistikken lyver Skjuler en gradvis forringelse av jordbruksareal Dagens jordbruksareal er andre arealer, med dårligere kvalitet enn det vi hadde for 30 år siden. 07.11.2016

DOK-data fra NIBIO

Temadata fra NIBIO ligger i Geonorge. Også data vi forvalter av andre, Landbruksdirektoratet. www.geonorge.no Også tilgjengelig gjennom innsynsløsningen Kilden kilden.nibio.no 07.11.2016 22

DOK DATASETT FRA NIBIO FKB-AR5 AR50 Dyrkbar jord Jordkvalitet Geovekst NIBIO NIBIO NIBIO 07.11.2016 23

FKB-AR5 = Arealressurskart 1:5000 Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter egenskapene: Arealtype Treslag Skogbonitet Grunnforhold NB: AR5 skal vise arealtilstand, ikke bruk! 07.11.2016 24

FKB-AR5 Oppføring i Geonorge Produktark Produktspesifikasjo n WMS-tjeneste 07.11.2016 25

AR50 - Forenkling av AR5 Generalisert informasjonen fra FKB-AR5. Henter også informasjon fra satellittbilder og N50 raster der informasjon i AR5 mangler. Tilpasset bruk i målestokker fra 1:20 000 til 1:100 000. Minstegrense på figurer på 15 dekar. 07.11.2016 26

AR5 - arealtype 07.11.2016 27

AR50 - arealtype 07.11.2016 28

Dyrkbar jord Arealer som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Kan være registrert på følgende arealtyper i AR5: overflatedyrka jord innmarksbeite åpen fastmark skog myr 29

Dyrkbar jord Oppdateres årlig, maskinelt, basert på ny årsversjon av FKB-AR5. Tidligere fulldyrka arealer som for eksempel er grodd igjen til skog blir lagt inn, mens områder som tidligere var dyrkbar jord og nå er bygd ned eller dyrket opp blir tatt ut av datasettet. Gjeldende datasett er sist oppdatert med AR5 årsversjon fra 31/12-2015. Generert med rastermetodikk, rutenett 10 x 10 meter. Vektorisert grensene avviker fra FKB-AR5 30

Jordkvalitet Temakart fra jordkartlegging 07.11.2016 32

Jordkartlegging i Buskerud Kommune Kartlagt Drammen 1992 Kongsberg 1990-2001 Ringerike 1995-1996 Hole 1995 Flå 1998 Nes 1 Ikke kartlagt Gol 1 Ikke kartlagt Hemsedal 1 Ikke kartlagt Ål 1 Ikke kartlagt Hol 1 Ikke kartlagt Sigdal 1997 Krødsherad 1998 Modum 1992-1995 Øvre Eiker 1990-1996 Nedre Eiker 1992 Lier 1989-1992 Røyken 1987-1992 Hurum 1988 Flesberg 2000-2001 Rollag 2000 Nore og Uvdal 1 Ikke kartlagt 1) Utvalgskartlegging er gjennomført i 2006-2007

Jordkvalitet Gir mer informasjon om fulldyrka og overflatedyrka jord Inndeler arealer i tre klasser basert på en vurdering av egenskaper ved jorda som er viktig for den agronomiske bruken av jorda, samt arealets hellingsgrad Tar ikke hensyn til klima. Tilsynelatende: 50 daa med svært god jordkvalitet i Tromsø = 50 daa med svært god jordkvalitet i Ringerike Men, slik er det ikke i virkeligheten: mye viktigere å ta vare på de beste arealene i de beste områdene for plantedyrking 07.11.2016 34

Jordkvalitetsklasser 07.11.2016 35

Jordkvalitet 07.11.2016 36

DOK-data NIBIO forvalter for Landbruksdirektoratet

DOK - LANDBRUKSDIREKTORATET Reindrift: Årstidsbeiter (vår, sommer, høst, høstvinter, vinter) Oppsamlingsområde Trekklei Flyttlei Beitehage Anlegg 07.11.2016 38

Eksempel på bruk av DOK-data fra NIBIO

LOVSAKER Jordlov $9 gir et forbud om omdisponering av dyrka jord og dyrkbar Konsesjonslov 4.4 Bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 dekar Odelslov 2.Krav til arealstorleik: Ein eigedom blir rekna som odlingsjord når fulldyrka eller overflatedyrka jord på eigedomen er over 25 dekar, eller det produktive skogarealet på eigedomen er over 500 dekar Plan og bygningslov - «Det offentlige kartgrunnlaget» 2-1. Kart og stedfestet informasjon, Kart- og planforskriften, 5 Etablering og tilgang til det offentlige kartgrunnlaget: «Kommunen skal i samarbeid med staten sørge for et oppdatert offentlig kartgrunnlag for kommunens areal» 07.11.2016

AR5 oversikt over dyrka jord Jordbruksareal fordelt på ulike arealtyper 07.11.2016 41

Dyrkbar jord Hva som kan dyrkes til å bli fulldyrka jord 42

KARTLØSNINGEN FOR RAPPORTERING I KOSTRA http://www.skogoglandskap.no/kart/kostra AR5 grunnlag for arealberegning: dyrka og dyrkbar jord. Start kartapplikasjonen fra linken ved å velge fylke og kommune. Mål opp areal ved å klikke ut et polygon eller ved å laste opp en reguleringsplan. 07.11.2016 43

07.11.2016 44

AR5 - kontrollgrunnlag for tilskudd Areal- og kulturlandskapstilskud d i jordbruket Utbetales over 3 milliarder hver år på landsbasis Regionalt miljøprogram (RMP) 425 millioner kr på landsbasis i 2014 Foto: Jostein Frydenlund 07.11.2016

GRUNNLAG FOR AREALSTATISTIKK http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/arealressursstatistikk

AR50 oversikt over et større område. Bakgrunnskart 07.11.2016 47

AR50 arealtype + jordbruksareal Kjerneområde landbruk 07.11.2016 48

AR5 Eksempel fra Jæren: Vatneli vs Auestad vs Sviland

Sammenlikning AR5 og jordkvalitet mellom de tre områdene Vatneli Auestad Sviland AR5 (areal i dekar) Jordkvalitet (areal i dekar) Fulldyrka 448 Svært god 389 Overflatedyrka 0 God 74 Innmarksbeite 18 Mindre god 3 Fulldyrka 468 Svært god 66 Overflatedyrka 16 God 419 Innmarksbeite 63 Mindre god 64 Fulldyrka 67 Svært god 27 Overflatedyrka 0 God 52 Innmarksbeite 184 Mindre god 172 07.11.2016 50

Jordkvalitet for traséalternativ C4 og C5, Rv4 07.11.2016 51

Jordkvalitet for traséalternativ A6 og A8, Rv4 07.11.2016 52

Rv. 4 (Roa - Gran) - Antall dekar jordsmonnareal som blir nedbygd ved ulike traséalternativ Jordkvalitet Alternativ C4 C5 A6 A8 1 - Svært god jordkvalitet 45 52 94 102 2 - God jordkvalitet 41 111 82 151 3- Mindre god jordkvalitet 12 20 8 17 Totalt jordsmonnareal 98 183 184 270 Generelt: i tilknytning til nye veier vil det bli en etterspørsel etter omdisponering av nye jordbruksarealer Derfor: hvis en vei legges midt i et område med god eller svært god jordkvalitet et stort påtrykk for omdisponering av mer areal av samme kvalitet 07.11.2016 53

Oppsummering

Oppsummering Jord er en ikke-fornybar ressurs Norge har et ansvar for opprettholde og øke matproduksjonen Paradoks: Allment akseptert: «men vei må vi ha» Ikke allment akseptert: «men mat må vi ha» Dyrka jord = bondens produksjonslokale Stedsbetinget (jordsmonn, terreng, klima) Andre næringsutøveres produksjonslokale har ofte bedre vern Kartdata for bedre beslutninger 21.10.2015 55

Verdien av matjord er situasjonsbetinget