MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

KARMØY KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 21.04.2009 Tid: Kl. 16.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 36/09 08/805 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET 37/09 07/2979 SUPPLERINGSVALG ELDRERÅDET 38/09 09/578 PILEGRIMSMOTIVET SOM NASJONAL SATSING - HØRING 39/09 09/288 TORVASTAD SKOLE 40/09 05/3363 FJORD MOTORPARK 41/09 08/538 DISPONERING AV TRAFIKKSIKKERHETSMIDLER TIL GANG- OG SYKKELVEGPROSJEKTER LANGS RIKS- OG FYLKESVEGER 42/09 08/4359 FORSLAG TIL ENDRING AV POLITIVEDTEKTER I KARMØY KOMMUNE, ROGALAND 43/09 08/4360 FORSLAG TIL LOKAL FORSKRIFT OM HOLD AV HUND I KARMØY KOMMUNE

44/09 08/1370 PLANPROGRAM FOR ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR KARMØY 45/09 09/14 REFERATLISTA 46/09 09/15 EVENTUELT Karmøy rådhus, 14.04.09 Kjell Arvid Svendsen ordfører Kristine Tveit formannskapssekretær

Sak 36/09 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/805 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 36/09 Formannskapet 21.04.2009 Forslag til vedtak: Forslag 1 Utbedret avslutning av fyllingen, øst-vest i plan nr. 2007.1 Årabrotholmen m/småbåthavn. Omregulering fra boligområde til friluftsområde (Trygve Hagland) Forslag 2 Kjøp av ekstra plasser ved IPK (Aase Simonsen) Forslag 3 Innkjøp av interaktive tavler til alle skoler på trinn 5-6 og 7. klasse (Nina Ve Sæbø) Side 3 av 50

I kommunestyrets møte 31.03.09 ble følgende forslag oversendt formannskapet uten realitetsvotering: Forslag 1 Utbedret avslutning på fyllingen, øst-vest i plan nr. 2007.1 Årabrotholmen m/småbåthavn. Omregulering fra boligområde til friluftsområde (Trygve Hagland) Kommunestyret ber formannskapet se på muligheter for å få utbedret avslutningen av fyllingen, øst-vest, i planen. På grunn av endringer som er gjort i planen, blir fyllingen nå avsluttet med en stygg/farlig steinrøys. Forslag 2 Kjøp av ekstra plasser ved IPK (Aase Simonsen) Jeg viser til Einar Vårviks (KRF) innlegg og oversendelsesforslag i kommunestyret 10. februar, samt Industripartner Karmøy AS (IPK) sin orientering i formannskapet 17. mars. Industripartner Karmøy AS er en tilrettelagt produksjonsbedrift som har som formål å utvikle ressurser hos yrkeshemmede. Bedriften satser aktivt på en helhetlig utvikling av sine arbeidstakere blant annet gjennom kostholdsveiledning, treningstilbud og fokus på arbeidsmiljø. Bedriften eies 100% av Karmøy kommune og overskuddet skal forbli i bedriften og komme de yrkeshemmede til gode. God produksjon i flere år har ført til at de yrkeshemmede i løpet av 2010 kan samles i nytt bygg på Vea Øst. IPKs målgruppe er alle som har uførepensjon. Psykisk utviklingshemning og psykiske lidelser er de to vanligste diagnosene blant arbeidstakere i varig tilrettelagt arbeid (VTA). Ansatte i arbeidsmarkedstiltak skal delta i produksjon av varer og tjenester. En arbeidsleder veileder og bistår 5 arbeidstakere. IPK har de siste årene ansatt 10-15 arbeidstakere mer enn de får betalt for. Allikevel står fortsatt mange uføretrygdede som ønsker å jobbe på venteliste. I 2008 var det i praksis ansettelsestopp. Med dagens rammer er det ikke sannsynlig at IPK kan ansette nye uføretrygdede på flere år. IPK har i dag ansettelsestopp. Hvilke konsekvenser får dette? Ungdom med behov for tilrettelagt arbeid som er ferdig med videregående skoler står uten tilbud på dagtid. Historien i Haugesunds Avis viser at konsekvensene for foreldre kan være at de må slutte å arbeide. Ingen nye skoleelever på utplassering/arbeidsutprøving Side 4 av 50

Aktuelle arbeidstakere for IPK er nå på treningsverkstedet på Bygnes. Ifølge virksomhetsleder for aktivitetsavdelingen er det sosiale utbytte her vesentlig mindre fordi det er i hovedsak personalet de kommuniserer med. Ledelsen ved IPK har i flere år arbeidet aktivt mot både NAV og Karmøy kommune, uten at flere yrkeshemmede har fått arbeid på IPK. Hva kan Karmøy kommune gjøre? Karmøy kommune har ikke noe tilbud mellom dagsentere og varig tilrettelagt arbeid. Til sammenligning betaler Haugesund kommune for 20 slike arbeidsplasser ved UNI-K. IPK mener behovet er like stort i Karmøy kommune og har i sin skisse utformet forslag som ivaretar både seniorer og yngre med behov for ekstra tilrettelegging. IPK har 8 ansatte som trenger mer tilrettelegging enn det som kan gis i VTA tiltaket. Dette er arbeidstakere som vil gi økt belastning på andre kommunale tilbud hvis de mister sin plass på IPK. 1. IPK ønsker nå at Karmøy kommune kjøper 8 senior/ekstra tilrettelagte arbeidsplasser ved IPK. Basert på samme sats som Haugesund kommune betaler er det være en årlig kostnad på kr. 1 470 000,-. 2. For å fjerne ventelisten kjøper Karmøy kommune opp til 15 VTA plasser og betaler for kun for de plassene de bruker. Basert på NAVs nasjonale satser vil kostnaden være 160 000,- i året pr. plass. Karmøy kommune forplikter seg til å arbeide for medfinansiering fra NAV. 3. Foreslår at punkt.1 blir realisert i forbindelse regulering av budsjett 2009. Og at punkt 2. blir vurdert tatt med i budsjettet for 2010. Forslag 3 Innkjøp av interaktive tavler til alle skoler på trinn 5-6 og 7. klasse (Nina Ve Sæbø) Jeg foreslår at vi kjøper interaktive tavler til alle skoler på trinn 5-6 og 7. klasse. Kostnadene foreslås brukt av tiltakspakkeoverføringene slik at vi kan få aktivisert lokale leverandører, både elektrikere og montører til dette arbeidet. Samtidig som vi handler lokalt. (Restsum 9,8 mill.). Side 5 av 50

Sak 37/09 SUPPLERINGSVALG ELDRERÅDET Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 &15 Arkivsaksnr.: 07/2979 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 37/09 Formannskapet 21.04.2009 Forslag til vedtak: Som nytt 2. varamedlem av eldrerådet etter Svein Ambjørndalen velges:.. Side 6 av 50

SAKSFRAMSTILLING 2. varamedlem av eldrerådet, Svein Ambjørndalen, Avaldsnes (tidligere Torvastad) døde 25.01.09. Etter kommunelovens 16.3 skal det velges nytt varamedlem. Medlemmene i eldrerådet er 3 kvinner og 4 menn. 1. varamedlem er kvinne. Medlemmer i eldrerådet for perioden 2007 2011: Arne Andersen, Kopervik (leder) Mimmi Lande, Avaldsnes (nestleder) Magne Melkevik, Karmsund Aksel Mørch, Vedavågen Odny Opsal, Skudeneshavn Klarra Sand, Åkrehamn Johannes Dybdahl, Norheim Varamedlem: 1. Unni A. Wathne, Kopervik 2. Side 7 av 50

Sak 38/09 PILEGRIMSMOTIVET SOM NASJONAL SATSING - HØRING Saksbehandler: Anine Kongshavn Arkiv: C89 Arkivsaksnr.: 09/578 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 13/09 Hovedutvalg skole og kultur 25.03.2009 38/09 Formannskapet 21.04.2009 Forslag til vedtak: Karmøy kommune er positive til det nasjonale pilegrimsprosjektet. Vi finner høringsutkastet interessant og er glad for at Karmøy er knyttet opp mot pilegrim. Vi viser til at Olavskirken på Avaladsnes har vært et viktig pilegrimsmål i vår region helt fra tidlig middelalder. Olavsdyrkelsen i Nidaros har mange tilknytningspunkter til Avaldsnes og Karmøy med Olavskirken og stedsnavner som Salhus som viser at det har vært en rute langs kysten. I samarbeid med Olavskirken og det regionale pilegrimssenteret i Stavanger ønsker vi å utvikle et lokalt og enkelt pilegrimssenter på Avaldsnes. Karmøy kommune er også positive til at det utarbeides bøker for alle pilegrimsledene. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den 25.03.2009, saksnr. 13/09 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. I samarbeid med Olavskirken og det regionale pilegrimssenteret i Stavanger ønsker vi å utvikle et lokalt og enkelt pilegrimssenter på Avaldsnes. Karmøy kommune er også positive til at det utarbeides bøker for alle pilegrimsledene. Side 8 av 50

SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Det kongelige kultur- og kirkedepartement har laget en utredning om pilegrimsmotivet som mulig nasjonal satsing. Utredningen heter På livets vei. Pilegrimsmotivet et nasjonalt utviklingsprosjekt av Per Kvistad Uddu 1. januar 31. desember 2008. Departementet inviterer med dette høringsinstansene til på fritt grunnlag å kommentere alle deler av utredningen. De ber særlig høringsinstansene svare på om den beskrivelsen som er gitt av utfordringene på dette feltet er dekkende, om de gir sin tilknytning til de målene som er identifisert, og om strategien og de tiltakene som knytter seg til denne er hensiktsmessige. Høringsfristen er 15.04.2009. Utredningen foreslår en samordning, styrking og satsing på pilegrimsmotivet i Norge. Det legges stor vekt på lokal forankring. Det er foreslått en landsomfattende medlemsforening. Det er og naturlig å samle et helhetlig nasjonalt ansvar på feltet i et nasjonalt pilegrimssenter som bør legges i Trondheim. Det er og viktig å samarbeide tett med reiselivets aktører. Avkastingen av et pilegrimsfond kan gå til utvikling av rimelige overnattingssteder og serveringssteder langs ledene. Kirkens rolle må styrkes gjennom et antall nye pilegrimsprester. Det blir og lansert en omfattende tiltakspakke for gjennomføring over tre år, 2010, 2011 og 2012. Utredningen ligger på nettet, se: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/rapporter_planer/rapporter/2009/ En regional pilegrimskonferanse ble arrangert i Stavanger i september 2008. Tilstede fra Karmøy var varaordføreren, prosten og en konsulent fra skole- og kulturkontoret. Denne høringen er utarbeidet i nært samarbeid med prosten i Karmøy. Religion er historisk sett nært knyttet til turisme. Noen av våre mest populære turistmål er egentlig gamle, hellige mål. Sju nøkkelord for å gå pilegrim: Langsomhet, frihet, enkelthet, bekymringsløshet, stillhet, fellesskap og åndelighet. Pilegrimsleder som er i bruk i dag: Oslo Trondheim Stiklestad Østerdalsleden (Trysil Trondheim) Romboleden (Køping i Sverige - Trondheim) St. Olavsleden (svenskegrensen via Stiklestad - Trondheim Nordvegen (Grong - Stiklestad) Vestfoldled (Tønsberg Oslo) Østfoldled (Svinesund Oslo) Valdresvegen (Hedalen stavkirke - St. Thomaskirken på Fillefjell) Pilegrimsleden gjennom Åmot til Rendalen Pilegrimsleden fra Seljord til Røldal Pilegrimsled langs den gamle Kongevegen på Jærkysten Side 9 av 50

Det har vært arrangert pilegrimsturer med båt mellom middelalderkirkene på øyene nær Stavanger. Regionalt Pilegrimstanken har trolig kommet tidlig til Rogaland som en del av keltisk tankegods. Stavanger domkirke bygget ca 1125, med romansk hoveddel og innslag av gotikk, sterk influert av England og Skottland. Det er planer om å utvikle et regionalt pilegrimssenter i Stavanger. Samarbeide med Utstein Pilegrimsgard. Koordinere pilegrimsatsing i Rogaland. Og videreutvikle kystleden fra Stavanger Trondheim og leden Stavanger Røldal. I tillegg utvikle kulturarrangementer i tilknytning til vandringene og Olavsfeiringen, herunder aktiviteter rundt Stavanger domkirke og Olavskirken på Avaldsnes. Utstein pilegrimsgard opprettet i 2001. Garden er et sted for tilbaketrekning i meditasjon og bønn, arrangerer temadager og kveldsbønner mv og har valgt å fokusere på keltisk spiritualitet og keltisk kontemplative tradisjoner. Utstein ligger ved den gamle kystleia. Pilegrimsferdene i middelalderen fulgte de vanlige ferdselsårene og kystleia har vært regionens viktigste pilegrimsvei. Røldal stavkirke Røldal var i middelalderen et av de viktigste pilegrimsmål i Norge. Målet var krusifikset i kirken. I de siste årene har det vært arrangert pilegrimsvandringer fra Seljord, Kvitseid og Dalen til Røldal rundt gamaljonsok 6. juli. Har egen pilegrimsprest. Lokalt Avaldsnes Olavskirken har vært et pilegrimsmål i regionen helt fra middelalderen. Vi ser det blant annet på inngraverte runer/bumerker i portalene rundt inngangsdørene. Sjøfarende pilegrimer kom gjennom Karmsundet på vei til Olavsskrinet i Trondheim allerede før 1100. Folk kom reisende lokalt fra Haugalandet til kirken som en desentralisert del av Olavsdyrkelsen, kirken var viet til Hellig Olav og representerte dermed Olavsdyrkelsen. I dag arrangeres det ulike aktiviteter rundt Olsok 29. juli - Olavsdagane. Helgen nærmest Olsok arrangeres det konserter, foredrag og olsokgudstjeneste. Selve dagen er det pilegrimsvandring. Vandringene går annethvert år langs den gamle pilegrimsstien fra Toskatjønn til Vormedal og videre med båt til Avaldsnes, og annethvert år fra Olavskjelda på Torvestad til Olavskirken. Avaldsnesområdet har nærmere 100 000 turister årlig og representerer derfor sammen med Selje og Nidaros allerede et stort potensiale som kan videreutvikles. Bukkøy har toaletter og kai mot sør. Mange overnatter i båter. Har muligheter for overnatting på internatet på Visnes om sommeren. Forslag til videre satsing lokalt Videreutvikle allerede eksisterende Olavsdager rundt Olsok i samarbeid med det nye regionale pilegrimsenteret i Stavanger. Ha Olavskirken mer åpen Få kirken sterkere tilknyttet Nordvegen historiesenter felles arrangement, utstillinger etc La Nordvegen historiesenter formidle den historiske delen av pilegrimstradisjonen. Tilrettelegge for et lite pilegrimssenter/-kontor med fasiliteter, service og informasjon for pilegrimer. Den personellmessige siden bør kunne utføres av kirkekontoret. Være en del av båtruten fra Stavanger til Trondheim Side 10 av 50

Tilrettelegge for småbåter ved Avaldsnes (Prestegårdskaien og Bukkøy). En pilegrims båt og -vandretur i Rogaland i samarbeid med pilegrimssenteret i Stavanger der det kunne vært utviklet en rute for fritidsbåter fra Stavanger - Utstein Avaldsnes - Suldal med båt og vandring opp til Røldal. Satse på meningsfull turisme. Utvikle en pilegrimsløype for turister i og rundt Olavskirken Få opp flere stasjoner med skilt og informasjonstavler. Overnatting for pilegrimer på Visnes tilrettelegge bedre her. Utvikle et opplegg med vandringer og annet for skoleelever gjennom Den historiske leirskolen på Avaldsnes og/eller Kulturskrinet på Karmøy. Det bør opprettes et eget kommunalt pilegrimsutvalg med representanter fra bl.a. reiseliv, kommunen, kirken og de frivillige. Innarbeide finansieringen i budsjettprosessen for de neste tre år og mindre tiltak tas inn i eksisterende budsjett. Side 11 av 50

Sak 39/09 TORVASTAD SKOLE Saksbehandler: Kjell Mangor Flotve Arkiv: A20 &20 Arkivsaksnr.: 09/288 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 9/09 Hovedutvalg skole og kultur 25.03.2009 39/09 Formannskapet 21.04.2009 / Kommunestyret 12.05.2009 Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar: 1. Hauge skole og Håland skole slås sammen til én skole, Torvastad skole. 2. Arbeid med forprosjekt settes i gang snarest råd, jfr. budsjett 2009, der midler er avsatt til forprosjekt Håland. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den 25.03.2009, saksnr. 9/09 Behandling: Leder foreslo å sette av 10 minutter til gruppemøter. Leders forslag enstemmig vedtatt. Norunn Byrknes foreslo, på vegne av Krf, følgende som pkt. 3: Ang. lokalisering av den nye skolen må flere aktuelle områder utredes. Berørte parter må få mulighet til å uttale seg før avgjørelse om lokalisering blir tatt. Innstillingens pkt. 1 og 2 enstemmig vedtatt. Byrknes forslag til nytt pkt. 3 fikk 2 stemmer og falt. (2Krf) Side 12 av 50

SAKSFRAMSTILLING 1. Behandlingsprosedyre Vedtak i saker om endringer i skolestrukturen er ikke et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Dermed kommer ikke reglene i forvaltningsloven kap. IV, V og VI til direkte anvendelse. Skolestrukturen er fastsatt gjennom lokal forskrift. Endring i skolestrukturen innebærer at den formelle saksgangen ved forskrifter skal følges. Det vil si at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til de berørtes synspunkter før vedtak fattes. Rådmannen har invitert foreldreråd og/eller samarbeidsutvalg og andre som mener å ha interesser i saken, om å uttale seg. 2. Bakgrunn Karmøy har en desentralisert skolestruktur som er mer kostnadskrevende enn det en får dekket gjennom overføringer fra staten. Dette fører til at en del av de midler som i dag dekker strukturkostnader, burde vært brukt til å styrke undervisningen. Tjenesteomfang og kvalitetskrav til de kommunale ytelser har ført til at kommunene møter økonomiske utfordringer som gjør at en stadig må vurdere kommunens drift og effektivitet innenfor de forskjellige tjenesteområder. Kvalitetsutvikling vil oftest måtte skje innenfor gitte rammer, og skal skolen i Karmøy få bedre vilkår i det direkte arbeidet med elevens opplæring, må midlene i hovedsak skaffes gjennom optimalisering av den øvrige driften. Skolene i Karmøy har en høy gjennomsnittsalder, men vedlikeholdet har vært godt. Til tross for dette det blir i dag stilt andre krav om pedagogiske muligheter og variasjon med dertil økning i arealbehovet både for elever og lærere. Når skoler har omfattende behov for vedlikehold og arealutvidelser, mener rådmannen det også bør vurderes strukturendringer som gir en bedre skoletilbud for framtida. Når en skal vurdere skolestrukturen i et område vil rådmannen legge vekt på: at en får en moderne skole med lokaliteter som gir muligheter til variert pedagogisk virksomhet at skoleenhetene gir rasjonell økonomisk drift at kravene til HMS imøtekommes og hensynet til elevers sikkerhet og universell utforming blir ivaretatt at bygningsmassen blir tilrettelagt i et flerbrukerperspektiv Sammenslåing av Hauge og Håland skoler har vært diskutert i ulike anledninger i hovedsak uformelt. Det har i den senere tid vært tatt initiativ fra lokalmiljøet for å få utredet saken, og politikerne har i forbindelse med budsjettbehandlinger bedt rådmannen se på mulige tiltak for å få en mer rasjonell skolestruktur. Rådmannen har selv ved flere anledninger tidligere påpekt behovet for å redusere antallet skoleenheter. 3. Status for skolene Hauge skole består av tre bygninger: gymsal, (1979) gamleskolen (1926) og en bygning fra 1964. I det sistnevnte er spesialrom for sløyd, musikk/kost og helse med ny kjøkkeninnredning, to klasserom og personalavdeling. I tillegg er de nyoppussede Side 13 av 50

elevtoalettene lokalisert i dette bygget. Areal til arbeidsplasser for tilsatte er ikke etter normen. Dette bygget har ikke tilfredsstillende ventilasjon. I gamleskolen er datarom, bibliotek, 5 klasserom og 4 grupperom fordelt på hovedetasje, loft og kjeller. Skolen har ulemper med at undervisningen er spredt, lokalene gamle, 3 av klasserommene små ( ca 40 m2) og umoderne. To av rommene i 2 etasje i gamleskolen er trange med veggfaste hyller og skrå himling og med liten fleksibilitet. Gangene i 2 etasje er svært trange. I gamlebygget fungerer ventilasjon, inneklima og det branntekniske. Det er behov for noe rehabilitering bygningsmessig - elektroinstallasjoner, rør og sanitær. Lokalene er langt fra universell utforming. En tilfredsstillende instandsetting vil ha en kostnad på kr. 3.000 000,-. "Nybygget fra 1979" med gymsal, har behov for rehabilitering av ventilasjon/inneklima, brannteknisk, elektroinstallasjoner, rør og sanitær og en god del bygningsmessige arbeider. "Nybygget" inkl. gymsal har en total kostnad på kr. 5.000 000,- Håland skole består av to bygninger, en fra 1925 og en fra 1977. I tillegg leier en arealer av idrettslaget og bruker også heimkunnskapsavdelingen ved Bø ungdomsskole. Skolen sliter med mangel på arealer. Utbygging er vedtatt i samla plan 1999 og står på prioriteringslisten i kommunebudsjettet med bevilgninger fra 2009 til og med 2012. Samla sett er skolen i dårlig forfatning da opprustning og vedlikehold er minimalisert i påvente av utbygging. Gamlebygget er ikke tilrettelagt for bevegelseshemma. Skolen har for det meste trange klasserom med liten fleksibilitet. Areal til arbeidsplasser for tilsatte er ikke etter normen. Gamlebygget, er svært dårlig stand. Her må det rehabiliteres innen brannsikring, ventilasjon/inneklima, rør og sanitær, elektroinstallasjoner og bygningsmessige arbeider. Gamle bygget vil ha en totalkostnad totalkostnad kr. 6-7.000 000,- 1977-bygget med gymsal har behov for rehabilitering av ventilasjon/inneklima, rør og sanitær, elektroinstallasjoner, brannteknisk og bygningsmessige rehabiliteringer, inkl ny taktekking. Total kostnad 1977-bygget. Kr. 7.000 000,- Total sum rehabilitering av eksisterende bygningsmasse beløper seg til 22.000.000 for de to skolene. I tillegg kommer nødvendig utvidelse av Håland skole. Etter at disse pengene er brukt, sitter en fremdeles med gamle bygninger som på sikt er vedlikeholdskrevende, og en har fremdeles mangel på arealer ved Håland skole. 4. Elev- og klassetall Elevtallet ved de to skolene tilsvarer pr. dato to klasser pr. årstrinn, totalt med ca 300 elever og 14 klasser. Prognosene for de år en har fødselsregistreringer bekrefter det samme. Side 14 av 50

Tall fra folkeregistere Hauge Håland Hauge+Håland Totalsum t pr. Fødselsår Antall Antall Sum Antall elevar pr. år 10.01.2009 1998 18 22 40 1999 20 25 45 2000 20 23 43 2001 23 23 46 2002 17 18 35 2003 27 25 52 2004 12 21 33 294 2005 23 31 54 308 2006 17 21 38 301 2007 14 18 32 290 2008 15 30 45 289 Det vil foregå utbygginger i Torvestadområdet, men rådmannen mener at en skole med to klasser på hvert trinn vil dekket framtidig behov. 5. Elevene Begge skoler har høy grad av trivsel. De føler seg trygge og blir sett av de voksne. En samla skole vil bli større, men ikke større enn at forholdet til enkeltelever kan ivaretas på en god måte. I fritida sokner elevene fra begge skolene til de samme lag og foreninger. De kjenner hverandre og har mange felles treffsteder. De kommer fra samme barnehager, og enkelte bor også nær hverandre. To skoler kan føre til kiving mellom elever, noe som kan dempes ved tilhørighet til samme skole. 6. Pedagogiske forhold I dagens skole samarbeider lærerne på årstrinn, på tvers av årstrinn og som samlet kollegium. En skole på denne størrelse gir muligheter for mer variasjon og mangfold i det pedagogiske arbeidet og dermed bedre muligheter for tilpasning til den enkelte elev og lærer. Et større personale vil også gi mer faglig bredde. En samlet skole vil gi et elevtall på om lag 20 i hver klasse. Dette er en gunstig klassestørrelse. Både Hauge og Håland er skoler som drives godt pedagogisk. De er opptatt av å utvikle skolene til gode læringsarenaer for elevene. Ved en sammenslåing vil vi få et personalet med høy kompetanse der en tar med seg det beste fra to skoler. I en eventuell overgang fra to skoler til én vil det være en viktig oppgave å samkjøre personalet i god tid. 7. Driftsmessige forhold To gamle skoler med til sammen 5 bygninger og innleie i tillegg er ingen billig driftsform sammenlignet med å ha virksomheten i én bygning. En sammenslåing av Hauge og Håland vil anslagsvis gi en innsparing i lønnskostnader på 1.650.000. I følge beregninger foretatt av eiendomsavdelingen vil en samlet drift i nye bygg (vaktmester, renhold enøk og vedlikehold) gi en besparelse på ca. 1.500.000 til 2.000 000,- pr. år. Totalt sett vil en samlet driftsmessig besparelse utgjøre mellom 3.150.000 og 3.650.000. Side 15 av 50

I sammenligningen mellom Håland/Hauge og en eventuelt sammenslått skole ligger det også en betydelig verdi i den store forskjellen i pedagogiske muligheter, økt standard og større arealer. 8. Lokalisering Når en skal vurdere mulige lokaliseringer, er det etter rådmannens mening fire områder som peker seg ut. Områdene ved dagens skoler kan begge være egnet til en ny skole. Videre har en området rundt Torvestad kulturhus og ved Storesundsfeltet/grendahuset. Alle er etablerte treffsteder for befolkningen i Torvastad og vil kunne fungere etter hensikten. Spørsmålet er hvor en finner den mest optimale utnyttelsen av anlegget. Hvert alternativ kan utredes med plusser og minuser, men rådmannen mener at ett av alternativene peker seg klart ut som det mest fordelaktige. Håland skole ligger i det samme området som idrettsanlegget til Torvastad idrettslag. Her er gode forhold for fysiske aktiviteter i skoletid og fritid, og det ligger til rette for sambruk mellom skole og idrettslag. Slik rådmannen vurderer det, vil en i utgangspunktet få mest igjen ved å bygge skolen på Håland. 9. Høring Det er kommet inn følgende svar på høringsbrevet fra rådmannen. 1. KFUK/KFUK, 2. SU og FAU ved Håland skole 3. Arbeidstakerorganisasjonene ved Håland skole 4. Torvastad Idrettslag 5. SU ved Hauge skole 6. Klubben ved Hauge skole 7. Torvestad by gdelag 8. Utdanningsforbundet Karmøy 9. Salhus vel 10. Gunnar og Ingemar Areklett 11. Svein Erik Haugen Lag og organisasjoner som uttaler seg, er, under visse forutsetninger, gjennomgående positive til sammenslåing. Tre privatpersoner uttaler seg med ønske om å opprettholde skolene. Uttalelsene legges ved i sin helhet. 10. Vurdering Ingen av disse skolene har en beliggenhet i nær tilknytning til bomiljøene i eget inntaksområde. Framtidig boligutbygging vil i hovedsak skje i områder som sokner til Håland skole. I dette område ligger også idrettsanlegget til Torvastad, og området har også nærhet til friluftsområdet i Bjørgene. Både Hauge og Håland blir drevet godt og har lang tradisjon som skoler. De ble bygget i en tid da folk i området bodde spredt, og den dag i dag er det slik at ingen av skolene omgis av særlig tette boområder. Dagens situasjon er at en har to gamle skoler der den nyeste bygningen er fra 1979. Bygningene ligger spredt på skoleområdene og er lite pedagogisk fleksible, er umoderne og trenger både opprustning og utstrakt vedlikehold for å fungere tilfredsstillende i framtida. I tillegg må Håland skole bygges ut uavhengig av hvilken løsning en velger. Side 16 av 50

Slik Rådmannen ser det, vil Hålandsområdet være den mest tjenlige lokalisering for en felles Torvastad skole. I romprogram kan en ny skole sammenlignes med Mykje skole, der kroppsøvingsavdelingen består av en minihall. Mykje skole kostet om lag 95 mill. kroner. Hva som kan nyttes av dagens bygningsmasse med fullstendig opprustning, må en vurdere i forprosjektet. Høringssvarene fra skolene og organisasjoner i Torvastad er positive til sammenslåing av de to skolene. Det er likevel verdt å merke seg at det ligger noen forutsetninger og forventninger til grunn for de positive tilbakemeldingene: nye tidsmessige lokaler, ordna trafikkforhold og utvida muligheter til idrettsaktiviteter. Dette er momenter som vil bli tatt med i en eventuelt videre saksbehandling. Ut fra det som foreligger, mener rådmannen at det nå er tid for å se Torvastad under ett. En sammenslåing av de to skolene vil gi fordeler driftsmessig og en pedagogisk virksomhet med større muligheter i tidsmessige lokaler. Rådmannen ser positivt på at en sambruk med idretten kan gi en god ressursutnyttelse, og det må legges til rette for god adkomst til området. 9. Konklusjon Rådmannen vil konkludere med at saken fram legges for politisk behandling med forslag om at en i prinsippet vedtar sammenslåing av Hauge og Håland skoler, og at det utarbeides forprosjekt for en ny Torvastad skole. Rådmannen i Karmøy, 16.03.2009 Arnt Mogstad sign. Side 17 av 50

Sak 40/09 FJORD MOTORPARK Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: C10 Arkivsaksnr.: 05/3363 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 12/09 Hovedutvalg skole og kultur 25.03.2009 57/09 Hovedutvalg teknisk 02.04.2009 40/09 Formannskapet 21.04.2009 / Kommunestyret 12.05.2009 Innstilling fra hovedutvalg teknisk: 1. Karmøy kommunestyre går inn for at Karmøy kommune iverksetter planlegging av Fjord Motorpark med sikte på forhåndsgodkjenning i løpet av 2009. Administrasjonen bes etablere prosjektgruppe der representanter fra Fjord Motorpark AS deltar. Administrasjonen bes raskest mulig om å søke programsatsningsmidler for større idrettsanlegg og evt. særlige tiltaksmidler med henvisning til stimulerende tiltak som følge av arbeidsmarkedet i kommunen og regionen. 2. Karmøy kommunestyre ber administrasjonen starte arbeidet med grunnerverv. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den 25.03.2009, saksnr. 12/09 Behandling: Leder foreslo å sette av 10 minutter til gruppemøter. Leders forslag enstemmig vedtatt. Synnøve L. Fjeldkårstad foreslo følgende: 1. Hovedutvalg skole og kultur går inn for at Karmøy kommune iverksetter planlegging av Fjord Motorpark med sikte på forhåndsgodkjenning i løpet av 2009. Administrasjonen bes etablere prosjektgruppe der representanter fra Fjord Motorpark AS deltar. Administrasjonen bes raskest mulig om å søke programsatsningsmidler for større idrettsanlegg og evt. særlige tiltaksmidler med henvisning til stimulerende tiltak som følge av arbeidsmarkedet i kommunen og regionen. 2. Hovedutvalg skole og kultur ber administrasjonen starte arbeidet med grunnerverv. Fjeldkårstads forslag enstemmig vedtatt. Side 18 av 50

Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 02.04.2009, saksnr. 57/09 Behandling: Saksprotokoll fra hovedutvalg skole og kultur, sak 12/09 utlagt på bordet. Geir S. Toskedal fremma, med utgangspunkt i vedtaket fra hovedutvalg skole og kultur, sålydende forslag: 1. Karmøy kommunestyre går inn for at Karmøy kommune iverksetter planlegging av Fjord Motorpark med sikte på forhåndsgodkjenning i løpet av 2009. Administrasjonen bes etablere prosjektgruppe der representanter fra Fjord Motorpark AS deltar. Administrasjonen bes raskest mulig om å søke programsatsningsmidler for større idrettsanlegg og evt. særlige tiltaksmidler med henvisning til stimulerende tiltak som følge av arbeidsmarkedet i kommunen og regionen. 2. Karmøy kommunestyre ber administrasjonen starte arbeidet med grunnerverv. Toskedals forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Utbygging av Fjord Motorpark vurderes i forbindelse med budsjett 2010 og økonomiplan 2011-2013. Side 19 av 50

SAKSFRAMSTILLING Kort bakgrunn Det ble i prosessen med forrige kommuneplan fremmet forslag om opprettelse av et regional anlegg for motorsport i kommunen. Dette ble fylt opp i vedtatt kommuneplan for perioden 2008-2019. Der vedtok kommunestyret å vise vilje, aktivt engasjement og arbeide for å få det regionale motorsportanlegget til kommunen. Dette er gjort ved å utarbeide reguleringsplan for område samt at administrasjonen har hatt tett kontakt med initiativtakerne bak prosjektet. Dette gjaldt både i forhold til å utvikle et aktivt kultur- og fritidstilbud og i form av næringsutvikling. Et anlegg av en slik størrelse vil gi direkte næringsetablering relatert til aktiviteten ved anlegget som kjøreopplæring, men også generere økt aktivitet for øvrig, for eksempel innen transport, overnatting, salg og reparasjon med mer. I vedtak 117/08 budsjett og økonomiplan 2009-2012 ble administrasjonen pålagt å fremme en sak om Fjord Motorpark. På denne bakgrunn har initiativtakerne til anlegget i samråd med administrasjonen utarbeidet en forretningsplan for anlegget. For å få frem initiativtakernes planer for utbygging og drift av Fjord Motorpark, ligger utarbeidet forretningsplan vedlagt saken i sin helhet. For detaljert beskrivelse av anlegget og forretningsplan vises det til dette vedlegget. Anlegget Fjord Motor Park er planlagt på sørsiden av flyplassveien fra Kvalavågveien i øst til selve terminalområdet i vest. Mot sør vil området avgrenses av flyplassen. Plasseringen av anlegget ansees av initiativtakerne som tilnærmet optimalt. Det ligger innenfor støysonen til flyplassen, har gode trafikale ankomstmuligheter og ligger like ved det allerede eksisterende interkommunale motorsportanlegget ved Helganes. Området ligger også parallelt med område regulert for industri/næring på nordsiden av flyplassveien. Arealene er i privat eie med unntak av en sentral eiendom på 110 mål som er kjøpt av Fjord Motorpark a/s. Dagens interkommunale anlegg på nordsiden av flyplassveien vil kunne inngå som en integrert del av nyanlegget. Aller helst bør anleggene knyttes sammen med tunnel under eller bro over flyplassveien. Det er på den nye del av anlegget planlagt utbygging av asfaltbane på 2700 meter og gokartbane/supermotard bane på 1275 meter. Anlegget vil være tilpasset en rekke ulike brukergrupper. I tilknytning til asfaltbanen planlegges det et glattkjøringsfelt spesielt tilrettelagt for tyngre kjøretøy. Denne delen av anlegget vil være meget avgjørende for inntektsgrunnlaget til anlegget. I tillegg skal det bygges områder for parkering, publikumsfasiliteter, veksted/servicebygg, og lignende. Forslaget til baneanlegg er tegnet av banekonsulent i Norges Bilsportforbund. Den planlagte banen vil kunne brukes aktivt i føreropplæringen av alle typer førerkort. Den vil også kunne brukes i opplæringen av førere av utrykningskjøretøyer. Tilgang på mulighet for trening under kontrollerte former vil gi bedre sjåfører med økt trafikk forståelse. Dette vil i Side 20 av 50

neste omgang forhåpentlig gi færre ulykker. Banene kan også brukes til å foreta ulike typer tester av fart, sikkerhetsutstyr, dekk med mer på lukket bane. Karmøy kommune har utarbeidet reguleringsplan for et område på 530 mål. Reguleringsplan ble vedtatt 01.04.08. Vedtaket ble påklaget av 13 av grunneierne. I brev av 05.02.2009. stadfester fylkesmannen kommunens vedtak. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Det visees til reguleringsplan nr 4013 når det gjelder de reguleringsmessige sidene ved etableringen av anlegget. Det er ikke detaljert beregnet hvilket investeringsbehov anlegget vil medføre. Anslagene som er foretatt tilsier en pris på 75 til 80 millioner kroner eksklusivt mva. for et fullt utbygget anlegg. Med dagens fallende aktivitet i bygg og anleggsbransjen kan det være mulighet for noe lavere priser. Inkludert her er grunnerverv estimert til kr. 5,4 millioner. Dette innbefatter da i tillegg til selve baneanleggene interne veier og et minimum av bygningsmasse. Det vil selvsagt være mulig å bygge ut anlegget etappevis etter hvert som anlegget blir finansiert. Under forutsetning av at utarbeidet finansieringsplan holder, vil Karmøy kommune bidra med rundt kr. 5,4 millioner til eiendomskjøp og direkte bidrag til anlegget på kr. 2,5 millioner. I tillegg må Karmøy kommune oppta lån til mellomfinansiering av anlegget på kr. 33 millioner. Dette vil gradvis reduseres til kr.20 millioner etter hvert som ulike tilskudd utbetales. I følge forretningsplanen vil baneleie fra Fjord Motorpark a/s dekke renter og avdrag. Det langsiktige lånet på 20 millionene vil etter planen kunne tilbakebetales over 25 år ved hjelp av baneleien fra Fjord Motorpark a/s. Organisering Initiativet til Fjord Motor Park er tatt av ulike personer med sterkt tilknytning til motorsportmiljø. Disse dannet et interimsstyre. For å sikre at prosjektet forankres i motorsportmiljø ble det mars 2007 opprettet et motorsportsråd som samler alle aktuelle motorsportsorganisasjoner på Haugalandet. Totalt 17 organisasjoner deltar og stiller seg bak planene. I mai 2008 ble Fjord Motorpark a/s dannet med 16 motororganisasjoner som aksjonærer. Dette selskapet vil kunne være driftsselskap for banen. Selskapet vil være et non-profitt med formål å drive og utvikle anlegget i tråd med kravene for et spillemiddelfinansiert anlegg. Drift av anlegg vil i hovedsak finansieres av baneleie fra brukere samt trafikkopplæring/glattkjøring. En forutsetning for utbygging av anlegget er at Karmøy kommune står som utbygger/eier. Dette er helt nødvendig av hensyn til finansieringen. Denne modellen medfører at kommunen får refundert merverdiavgift for investeringene, noe frivillige lag og organisasjoner ikke får i samme grad. Dette er en forutsetning for at ikke anleggene skal bli for dyre. Samme modell er valgt for de andre store interkommunale anlegg i regionen som ishallen i Haugesund og Tysvær arena. Investerings- og driftsstøtte fra de andre kommunene er regulert i egne avtaler. Dette må også vurderes som mest aktuelt av økonomisk hensyn når det gjelder Fjord Motorpark. Både ekstra spillemidler til interkommunale anlegg og regionalt tilskudd fra Rogaland fylkeskommune til denne type anlegg forutsetter at anlegget er i offentlig eie. Fjord Motorpark er inne på kommunalt handlingsprogram for idrett og fysisk aktivitet. Det vil tidligst kunne motta spillemidler i 2011, mest sannsynlig noe senere. Det er anslagsvis beregnet at anlegget kan motta kr.13 millioner i spillemidler. Kirke- og kulturdepartementet Side 21 av 50

har i tillegg til spillemidler programsatsingsmidler til ekstra kostnadskrevende anlegg. Det er usikkert om Fjord Motorpark kan motta av disse. Dersom anlegget blir bygget etter denne modellen forplikter Karmøy kommune seg til å holde anlegget åpent for idrettslig aktivitet de neste 40 årene. Tysvær, Haugesund og Karmøy kommune vedtok juni-08, i likelydende saker, å bidra til finansieringen av regionale anlegg med kr. 2.5 millioner til Ishall i Haugesund, storhall/håndballhall i Tysvær og motorsportsenter på Karmøy. Dette er det eneste bidraget i finansieringsplanen som er på plass. Rådmannens kommentarer: Bygging og drift av et motorsportanlegg av denne størrelsen er en meget kompleks og omfattende oppgave. For at dette skal skje på en betryggende måte må utbyggingsplanene og forretningsplan gjennomgås av henholdsvis tekniske etat og næringskonsulent. Utbygging vil innbefatte et stort økonomisk og personellmessig engasjement fra kommunes side over en periode på minimum 40 år. Det er naturlig at et tiltak av denne størrelsen innarbeides i budsjett og økonomiplan. Det er ikke avsatt midler til formålet på eksisterende budsjett eller økonomiplan. Rådmannen er av den oppfatning det kreves en bred og grundig behandling før beslutning om involvering tas. På bakgrunn av denne gjennomgangen vurderes bygging av Fjord Motorpark i budsjettprosessen for 2010 samt økonomiplan 2011-2013. Rådmannens konklusjon: Utbygging av Fjord Motorpark vurderes i forslag budsjett 2010 samt økonomiplan 2011-2013. Rådmannen i Karmøy, 11.03.2009 Arnt Mogstad sign. Side 22 av 50

Sak 41/09 DISPONERING AV TRAFIKKSIKKERHETSMIDLER TIL GANG-OG SYKKELVEGPROSJEKTER LANGS RIKS- OG FYLKESVEGER Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 08/538 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 56/09 Hovedutvalg teknisk 02.04.2009 41/09 Formannskapet 21.04.2009 / Kommunestyret 12.05.2009 Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret viser til gjeldende trafikksikkerhetsplan og de vurderinger som fremkommer i saksutredningen. Kommunestyret vedtar at følgende gang - og sykkelvegprosjekter kan gjennomføres innenfor eksisterende budsjettmidler: - Fv 832 Skrevegen: Etablere fortau sør for Kolnes skole (ca 200 m): 2,0 mill - Rv 511 Stølebukt, Kryss ved Hovedgata frem til Kopervik Auto.: 4,0 mill. - Rv 47: Mjølhusvegen Kirkeleit, Sandve: 4,0 mill 2. Prosjektene, summert til kr. 10 mill, må finansieres over driftsbudsjettet. P03900Trafikksikring blir derfor redusert med tilsvarende redusert låneopptak. Driftsbudsjettets funksjon 33420 økes med kr.10 mill som finansieres av disposisjonsfondet. Redusert låneopptak og tilsvarende bruk av disposisjonsfondet budsjettreguleres i henhold til vedlagt skjema. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 02.04.2009, saksnr. 56/09 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 23 av 50

SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Saken dreier seg om disponering av eksisterende bevilgende midler til gjennomføring av 3 ulike trafikksikkerhetstiltak. Kommunens vedtatte trafikksikkerhetsplan skal være førende for de tiltak som skal gjennomføres innenfor planperioden. Handlingsplanen er inndelt i to kategorier: Handlingsplan for riks-og fylkesvegen (med kostnadsrammer over 3,5 mill) og handlingsplan kommuneveger og kommunale tiltak på fylkesveger.(tiltak inntil 3,5 mill). I henhold til TS-planen er det oppgitt at tiltakene er stipulerte og at det vil være behov for mer detaljerte kostnadsberegninger for det enkelte tiltak etter hvert. Erfaringsmessig er det vanskelig å følge prioriteringene slavisk nedover, da det er mange forhold som skal være på plass før realisering. Ofte er det hensiktsmessig å samordne trafikksikkerhetstiltak med andre prosjekt som betinger graving i offentlig veg (eks gassrørledning, samt VA-anlegg). En samordning gir ofte besparelser i forhold til om prosjektene kjøres separat. Det er tatt høyde for at visse omprioriteringer kan foretas i trafikksikkerhetsplanen. Fra planen siteres følgende: Dersom et tiltak skal gjennomføres innenfor planperioden, og dette medfører avvik i forhold til handlingsplanens prioriteringer, skal nevnte kriterier være til stede: - Tilgjengelige midler - Samarbeidstiltak der kommunen får gjennomført tiltaket til en betydelig lavere kostnad. - Tiltaket må være med i handlingsplanen Dersom kommunens bidrag til gjennomføring av tiltaket i tillegg overstiger kr. 500.000, skal sak forelegges for politisk avklaring. Ved gjennomføring av tiltak skal kriteriene til universell utforming legges til grunn. Gang - og sykkelvegprosjekter som ønskes gjennomført: G/s-veg Rv 47, Mjølhusvegen Kirkeleite: Inngår i handlingsplan for riksveger og fylkesveger, prioritet nr 2 (etter undergang Fiskå). Reguleringsplan er utarbeidet. Grunnforhandlinger er i gang og ventet å foreligge innen kort tid. Kostnadsstipulert til: 4,0 mill. Tiltaket er tenkt gjennomført dels via dugnad. G/s-veg Rv 511, Stølebukt, Hovedgata Kopervik Auto: Inngår i handlingsplanen for kommuneveger og tiltak på fylkesveger. I utgangspunktet var dette tenkt som et tiltak der det ikke var behov for vesentlige inngrep i terreng. Tiltaket ble derfor satt innenfor handlingsplanen som omfatter tiltak inntil 3,5 mill. Tiltaket er med i handlingsplanen, men ikke gitt prioritet. Det er kun 10 tiltak som er gitt prioritet, da det var det en så for seg var realiserbart innenfor planperioden. Side 24 av 50

Reguleringsplan er utarbeidet. Detaljplaner er utarbeidet og kostnadsoverslaget er beregnet til 4,0 mill. Utbyggingen av gang- og sykkelvegen et tenkt som et samarbeidsprosjekt med legging av gassrørledning, samt VA-anlegg på strekningen. Fortau Fv 832 Skrevegen, sør for Kolnes skole: Inngår i handlingsplanen for kommuneveger og tiltak på fylkesveger, Prioritet nr 1. Behov for reguleringsplan har ikke vært nødvendig (deler av strekningen er regulert). Det er utarbeidet byggeplaner og anbudsgrunnlag foreligger. Kostnaden er stipulert til i underkant av 2 mill.(oppført med 400.000 i handlingsplanen). Grunnerverv foreligger og tiltaket er klar for realisering. Rådmannens vurdering og kommentarer: Både fortau Skrevegen og g/s-veg Rv 47 strekningen Sandve Skudeneshavn (her Mjølhusvegen Kirkeleit) er høyt prioritert i handlingsplanene. Når det gjelder g/s-veg Stølebukt som er med i handlingplanen, men ikke gitt prioritet, er 7 av de 10 prioriterte tiltakene fremfor gjennomført. De som gjenstår er omsøkt tiltak på Skrevegen, samt Rv 47 Skudenes u.skole golfbanen og fortau Fv 853 Rekkje- Sævik. Rådmannen legger vekt på at tiltaket er ferdig regulert, inngår som et samarbeidsprosjekt, samt er å betrakte som et sentrumsfremmede tiltak. Området ligger langs eksisterende småbåtanlegg og vil være viktig for å oppnå et sammenhengende gang - sykkelvegnett mellom sentrum nord og Karmøyhallen / videregående skole / Eide skole / Utgarden m.m. Rådmannen er klar over at det er flere veger i kommunen med behov for gang - og sykkelveg. De nevnte tiltakene er imidlertid høyt prioritert i handlingsplanen for trafikksikkerhet. Rådmannens konklusjon: Rådmannen viser til de signaler som i dag rettes mot kommunene om å vise handlekraft i forhold til sysselsettingsmessig innsats. Tiltak rettet mot vegutbygging har vært et av innsatsområdene. Rådmannen viser til de vurderinger som er gitt ovenfor og vil på denne bakgrunn innstille på at de nevnte fortau/ gang - og sykkelveg- prosjektene gjennomføres. Tiltakene krever en finansiering over driftsbudsjettet da kommunen ikke kan bruke investeringsmidler på eiendom som ikke er eiet av kommunen. Det må derfor foretas en budsjettendring for å imøtekomme et slikt formelt krav. Rådmannen viser i den forbindelse til pkt. 2 i forslag til vedtak. Rådmannen i Karmøy, 19.03.2009 Arnt Mogstad sign. Side 25 av 50

FORSLAG TIL ENDRING AV POLITIVEDTEKTER I KARMØY KOMMUNE, ROGALAND Sak 42/09 Saksbehandler: Margit Åreskjold Arkiv: X31 &00 Arkivsaksnr.: 08/4359 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 10/09 Utvalg for natur og miljø 17.03.2009 42/09 Formannskapet 21.04.2009 / Kommunestyret 12.05.2009 Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar fremlagt forslag til reviderte politivedtekter for Karmøy kommune, med følgende justeringer: 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l., 2. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. 3. å bære ladd skytevåpen på offentlig sted. Det er totalforbud innen hele kommunen mot å brenne av fyrverkeri, krutt og eksplosive stoffer uten særskilt tillatelse fra politiet. I fyrverkerisaker må politiet samrå seg med brannvesenet. Særskilt tillatelse kan kun gis til sertifiserte pyroteknikere i klasse IV. Det gis unntak fra bestemmelsene om fyrverkeri i tidsrommet mellom 31. desember kl. 1800 og til 1. januar kl. 0200. Unntaket gjelder ikke de sentrumsområder hvor det er vedtatt totalforbud pga. særskilt brannfare eller orden. 20. Tilgrising, urinering o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall, sigarettsneiper, tyggegummi eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. 5. å etterlate hundeekskrementer, hundeholder plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted og andre steder hvor dette er til ulempe eller sjenanse og kaste dette på et egnet sted. Side 26 av 50

22. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Hunder har ikke adgang til kommunens kirkegårder, gravlunder og urnelunder, med unntak av førerhunder og servicehunder i aktiv tjeneste. Side 27 av 50

Utvalg for natur og miljø behandlet saken i møte 17.03.09, saksnr. 10/09 Behandling: Valentinsen (KrF) fremmet følgende forslag til vedtak: Innholdet i 5 Farlig eller skremmende virksomhet ønskes endret ved å legge til krutt og eksplosive stoffer i siste avsnitt. Enstemmig vedtatt. Austrheim (FrP) fremmet følgende forslag til vedtak: Innholdet i 7 om renhold i forslag til ny forskrift om hundehold, Hundeholder plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted og andre steder hvor dette er til ulempe eller sjenanse og kaste dette på et egnet sted skal tilføyes 20 Tilgrising, urinering o.l. i forslag til nye politivedtekter. Enstemmig vedtatt. Eik-Nes (V) fremmet følgende forslag til vedtak: Det må åpnes for unntak av førerhund og servicehund i 22 Enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Ny paragraf vil bli som følger: 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l., 2. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. 3. å bære ladd skytevåpen på offentlig sted. Det er totalforbud innen hele kommunen mot å brenne av fyrverkeri, krutt og eksplosive stoffer uten særskilt tillatelse fra politiet. I fyrverkerisaker må politiet samrå seg med brannvesenet. Særskilt tillatelse kan kun gis til sertifiserte pyroteknikere i klasse IV. Det gis unntak fra bestemmelsene om fyrverkeri i tidsrommet mellom 31. desember kl. 1800 og til 1. januar kl. 0200. Unntaket gjelder ikke de sentrumsområder hvor det er vedtatt totalforbud pga. særskilt brannfare eller orden. 2. Ny paragraf vil bli som følger: 20. Tilgrising, urinering o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall, sigarettsneiper, tyggegummi eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Side 28 av 50

Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. 5. å etterlate ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted og andre steder hvor dette er til ulempe eller sjenanse og kaste dette på et egnet sted. 3. Ny paragraf vil bli som følger: 22. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Hunder har ikke adgang til kommunens kirkegårder, gravlunder og urnelunder, med unntak av førerhunder og servicehunder i aktiv tjeneste. Side 29 av 50

SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: I 2004 trådte lov om hundehold i kraft, og i 2006 opphørte 23 25 i gjeldende politivedtekter, som omhandlet hold av hund. Fra og med 01.01.07, og frem til i dag er det lov om hundehold som har regulert hundeholdet i Karmøy kommune. På bakgrunn av henvendelser fra publikum har det blitt avdekket et behov for å få lokale tilpasninger på regelverket for hundehold her i Karmøy kommune. Derfor har rådmannen besluttet å utrede en lokal forskrift for hundehold. I den forbindelse ønsket rådmannen også å revidere gjeldende politivedtekter. Siden 23-25 i gjeldende politivedtekter er utgått, og det i tillegg er behov for noen justeringer i ordlyden på enkelte paragrafer, ble det den 20.01.09 sendt ut forslag på revidering av gjeldende politivedtekter på høring. Høringsfristen ble satt til 01.03.2009. Det kom inn 3 skriftlige innspill og et muntlig. Oppsummering av høringsinnspill: Karmøy kommune sin SLT-gruppe v/ SLT-koordinator Eivind Jahren (Vedlegg 3): Ingen innvendinger Karmøy lensmannskontor v/ lensmann Reidar Gaupås (Vedlegg 4): 4 Det bør kreves grunneiers skriftlige tillatelse som vedlegges melding som sendes politiet. På den måten kan uønsket opptreden hindres. 19 Det foreslås å endre i ordlyden i overskriften fra Hindre tilgrising o.l til Tilgrising, urinering o.l. Dette for å gjøre teksten mer leservennlig. 21 Følgende ordlyd tas inn i eget avsnitt: Hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkekård. Karmøy brann- og redningsvesen v/ John Karsten Vedø (Vedlegg 5): Brannvesenets forslag til endring av 5. farlig eller skremmende virksomhet: Det er totalforbud innen hele kommunen mot å brenne av fyrverkeri uten særskilt tillatelse fra politiet. I fyrverkerisaker må politiet samrå seg med brannvesenet. Særskilt tillatelse kan kun gis til sertifiserte pyroteknikere i klasse IV. Det gis unntak fra disse bestemmelsene i tidsrommet mellom 31. desember kl. 1800 og til 1. januar kl. 0200. Unntaket gjelder ikke de sentrumsområder hvor det er vedtatt totalforbud pga. særskilt brannfare eller orden. Side 30 av 50