Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Anslått energieffektiviseringspotensial på 8-12 TWh i byggsektoren innen 2020 ved bruk av eksisterende teknologi (for eksempel i rapport fra Energi 21) Mange initiativer eksisterer (og flere kommer) for å bidra til flere energi- og miljøvennlige bygninger Lavenergiprogrammet Fremtidens byer Zero Emission Buildings (FoU program i regi av NTNU og SINTEF Byggforsk) EKSBO (EKSBO Kostnadseffektive energirehabilitering for eksisterende boliger) Norsk standard for passiv- og lavenergistandard for boliger (og etter hvert næringsbygg?) + + Satsing på kompetansebygging og kompetansespredning i byggenæringen er viktig for å nå energi- og klimapolitiske mål!
Klimaforliket (merknader til St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk) Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enige om nedenstående merknader til St.meld. Nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk: Partene er enige å om å vurdere å innføre forbud mot å erstatte gamle oljekjeler med ny i bestående bygg, og å innføre forbud med hjemmel i plan- og bygningsloven mot installering av oljekjel i nye bygninger. Partene er videre enige om at det skal arbeides videre med å sikre at det ikke legges om fra olje til strøm ved utskifting av oljekjel i bestående bygg. Partene anser det som viktig at det er fastslått at energikravene i Teknisk forskrift skal revideres langt oftere enn det som hittil har vært vanlig, minimum hvert femte år. Partene er enige om at erfaringene med passivhus skal følges opp, og at det skal vurderes å innføre krav om passivhusstandard for alle nybygg innen 2020. Partene er enige om at satsingen på det nylig etablerte lavenergiprogrammet trappes opp. Det settes av tilstrekkelige midler til kompetanseoppbygning i næringen, gjennomføring av forbildeprosjekter og forskning og utvikling på stadig mer energi- og miljøvennlige byggevarer og byggeløsninger. Partene anser ikke dagens system med egenkontroll i byggesaker som tilfredsstillende, og det er derfor enighet om at det skal innføres nye og strengere regler om kontroll og tilsyn i byggesaker i forbindelse med ny plan- og bygningslov. Partene er enig i at offentlige nybygg, så langt det er praktisk mulig, må overgå de til enhver tid gjeldende energikrav (når det gjelder fleksible energisystemer til oppvarming). Partene er enige om å innføre krav om fleksible energisystemer i alle nye offentlige bygg og ved hovedombygging av offentlige bygg på over 500 kvm. Partene er enige om å forberede forbud mot oljefyring som grunnlast i offentlige bygg og næringsbygg over 500 kvm når man erstatter gamle oljekjeler eller i forbindelse med hovedombygginger som berører varmeanlegg, fra 2009. Aktuelle tema for en styrket forskningsinnsats er (blant annet) konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer, blant annet for samfunns- og næringsliv (veldig aktuelt på byggområdet, jf. forskningsprogrammet Klima 2000. Hovedpunkter ved revisjonen av energikravene i TEK i 2007 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning
Energitiltak TEK 97 Revisjon TEK 2007 Samlet glass- vindus- og dørareal 20 % av bygningens bruksareal 20 % av bygningens bruksareal U-verdi yttervegg 0,22 W/m 2 K (20 cm isolasjon) 0,18 W/m 2 K (25 cm isolasjon) U-verdi tak 0,15 W/m2 K (25-30 cm isolasjon) 0,13 W/m 2 K (30-35 cm isolasjon) U-verdi gulv på grunn og mot det fri 0,15 W/m 2 K (20 EPS isolasjon) 0,15 W/m 2 K (20-25 cm EPS og Gjennomsnittlig U-verdi for glass, vindu og dører U-verdi glassvegger og glasstak Kuldebroer Tetthet Varmegjenvinning av ventilasjonsluft Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte (SFP) 1,6 W/m 2 K (2-lags vinduer) kantisolasjon) 1,2 W/m 2 K (2-lags vinduer med lavemisjonsbelegg, gassfylling og isolert karm) 2,0 W/m 2 K Faller bort samme krav som for vindu Inkludert i U-verdien for 0,03 W/m 2 K for småhus bygningsdelene 0,06 W/m 2 K for andre bygg 4.0 luftvekslinger per time 1,5 luftvekslinger per time (småhus) 2,5 luftvekslinger per time 3.0 luftvekslinger per time for småhus. (andre bygg inntil to etasjer) 1,5 luftvekslinger per time (andre bygg over to etasjer) 60 % 70 % Ingen krav 2,0 / 1,0 kw/m 3 s (dag/natt) i næringsbygg 2,5 KW/m 3 s i boliger Kjøling Minst mulig kjølebehov Lokalkjøling skal unngås Temperaturstyring Ingen krav Natt og helgesenking av innetemperatur til 19 grader (17 grader for idrettsbygg) 8-22 Energiforsyning Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/ eller fossile brensler hos sluttbruker. Kravet til energiforsyning i første ledd gjelder ikke for bygning med et særlig lavt varmebehov eller dersom det fører til merkostnader over byggets livsløp. Boliger som etter annet ledd unntas krav om energiforsyning etter første ledd, skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boliger under 50 m 2 BRA. For fritidsboliger under 150 m 2 BRA gjelder ikke 8-22. Innebærer i praksis at alternativ oppvarming nå blir regelen isteden for unntaket
8-23 Fjernvarme Der hvor det ved kommunal vedtekt til pbl 66a er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, skal bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes 8-23 (tidligere 8-51) gjelder uavhengig av 8-22 og innebærer heller ingen endring av forskriften. Plan- og bygningslovens 66a om tilknytningsplikt er ikke endret. Fjernvarme skal fortsatt kunne nyttes i konsesjonsområder. Energi og klimaeffekt av revisjonen av TEK i 2007 2017 / (2019) 2027 / (2029) Årlig energibesparelse: 4-4,5 TWh 8-9 TWh 1,4 mill. tonn CO 2 2,8 mill. tonn CO 2 + Energiomlegging: 0,7 mill. tonn CO 2 1,4 mill. tonn CO 2 = Totalt: + + + Foto: Harald Pettersen/Statoil
Utfordringer Adferdsendring på byggeplass Forskriftskrav til tetthet og kuldebroer Økt isolasjonstykkelse i vegg, tak og gulv setter krav til god fuktkontroll Produksjon av 2-lags vinduer med U- verdi 1,2 W/m 2 K isolert karm, lavemisjonsbelegg og gassfylling Energikrav og inneklimakvaliteter må sees i sammenheng gode løsninger på ventilasjon (luftkvalitet og temperatur) og dagslys Energiforsyning må være med i prosjekteringen fra starten av Kommunalt tilsyn på energiområdet må styrkes Foto: Svein Magne Fredriksen http://www.universell-utforming.miljo.no Mål lekkasjetallet! Forenkelt måleutstyr kan brukes underveis og ved ferdigstillelse for å være sikker på at forskriftskravene til tetthet nås.
God fuktsikring Bygg med tørre materialer (gi materialene tid til å tørke ut) Bruk elektronisk fuktmåler og avfukter Vurdering om bygging bør skje under telt Foto: Byggmesteren / Oscar Ims Innføring av energiattest på bygninger Godt virkemiddel overfor forbrukere (også større eiendomsforvaltere og byggherrer), slik at etterspørselen etter energieffektive og klimavennlige bygg øker. Innretningen av energimerket bør samordnes med energikravene i TEK. Kompetansekrav til energirådgivere kan evt. samkjøres med vår sentrale godkjenningsordning for foretak i byggenæringen.
Bestillerkompetanse er viktig og blir enda viktigere. Vær gode, klare og miljøvennlige bestillere! Bruk gode rådgivere! Ligg i forkant av kravene i TEK! Still krav til energikvalitet på byggene deres, f.eks Passivbygg! Bygg med energiklasse A! HVA SKJER NÅ?
TEK 8-21 - Utredning fra SINTEF Byggforsk: Regneteknisk justering av energirammene i 8-21, iht. NS 3031. Grunnlag for vurdering av om kravet til varmegjenvinning av ventilasjonsluft bør strammes inn. Med unntak av for småhus og boligblokker. Grunnlag for vurdering av eventuelle tilleggskrav for å sikre gode og energieffektive fasader: Vurdering av ulike alternativer for utforming av krav. Hensiktsmessighet og nødvendighet av å innføre nye krav. TEK 8-22 - Utredning fra Norsk Energi: Privatøkonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av: Forbud mot installering av varmeanlegg for oljefyring. Forbud mot installering av varmeanlegg for fossil fyring. Forbud mot installering av varmeanlegg for fossil fyring og elektrisk oppvarming. For alle scenarioene skal problemstillinger knyttet til bruk av de ulike installasjonene til spisslast og grunnlast vurderes. Foto: Joachim Seehusen,Teknisk Ukeblad
Nye føringer for TEK 8-23 Ot.prp. nr 45 (2007 2008). Kommunalkomitéens innstilling av 26. februar 2009. ---------- 1) Kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten. 2) Utgangspunktet skal være at unntaket vil gi en miljømessig bedre løsning for tiltaket. 3) Kommunen kan legge vekt på en vurdering av energiløsningens økonomiske betydning i byggets livsløp. Lavenergiprogrammet Samarbeid mellom næring og myndigheter om å nå felles mål: effektivisere energibruk til bygg og anlegg sørge for/bidra til en miljøvennlig energiomlegging Virkemidler og aktiviteter: Forbildeprosjekter Investeringsstøtte Formidlering og utvikling av kunnskap Tidsramme på 10 år
Lavenergiprogrammet har følgende delmål: 2007-2009 2010-2013 Nye bygg Eksisterende bygg Nå lovpålagte minimumskrav Start implementering av til energibruk (TEK 07) energimerkeordning Utredninger om alternative muligheter for energiomlegging skal være gjennomført og piloter/forbildeprosjekter være igangsatt. Utvikling og dokumentasjon av Energiteknisk oppgradering av ytterligere forbedringer, ut over bygninger skal være en del av den TEK 07 systematiske etter- og videreutdanningen samt i læremidlene. Alternative, anbefalte løsninger for energiomlegging skal være en del av den systematiske etter- og videreutdanningen samt i læremidlene. Energimerkeordning fungerer i markedet 2014-2017 Ny TEK gjennomføres. En stor andel av bygg som bygges skal være passivhus. Tre hovedpilarer i satsingen på miljøvennlig energi: Mer fornybar energi CO 2 håndtering ved fossil energiproduksjon Energieffektivisering