PLAN FOR UTBEDRING AV LANGERUDBEKKENS RENSEPARK

NIBIO RAPPORT VOL.: 1 nr.: 13, 2015 PLAN FOR UTBEDRING AV LANGERUDBEKKENS RENSEPARK Atle Hauge NIBIO Klima og miljødivisjonen

INNHOLD: NIBIO RAPPORT...1 VOL.: 1 nr.: 13, 2015...1 BESKRIVELSE AV DAGENS ANLEGG OG PLANENE FOR ANLEGGET...4 SITUASJONEN VED BEFARING 25.AUGUST 2015, OG VED PRØVETAKING 2. OKTOBER...6 AVVIK I FORHOLD TIL PLANLAGT RENSEPARK...7 TØMMING...8 PLANTING...9 OVERFLOMMINGSAREALER FOR FLOMSITUASJONER - FORDRØYNINGSBASSENG...9 HØYERE TERSKLER... 10 SIKRING AV GANGVEI MED GRØFT... 11 PRØVEPROGRAM... 12 HYGIENISK KVALITET... 12 Kommentarer til prøveresultatene... 13 HVILKE KRAV SKAL STILLES TIL VANNET I UTLØPET AV LANGERUDBEKKENS RENSEPARK?... 14 NÆRINGSSTOFFER OG PARTIKLER... 15 Prøvetaking 17.9 - flomvannsføring... 15 Prøvetaking 2.10 - lavvannsføring... 17 NORMVERDIER OG KVALITETSKLASSER... 20 Normverdier... 20 Kvalitetsklasser... 20 VURDERING AV DE PRØVETATTE MASSENE... 22 Forurensningsnivå... 22 Vurdering av miljørisiko... 22 Atle Hauge 2

INNLEDNING Før 2004 var Langerudbekken en meget forurenset bekk som førte vann ut i Østensjøvannet. I 2004 ble det besluttet å bygge en rensepark som et tiltak for å rense vannet før det rant ut i Østensjøvannet. Dette skulle være et kompenserende tiltak i forbindelse med anlegg av kunstgressbanen på Rustadfeltet. Terrenget rundt bekkeløpet skulle også opparbeides og få et parkmessig preg. Tiltaket som nå ønskes satt i gang er basert på rapport 57/04 fra Jordforsk (nå NIBIO) om Langerudbekken rensepark. Nedslagsfeltet til Langerudbekken oppstrøms området er for det meste boligområder med en stor andel tette flater i form av bebyggelse og veier. Det er dermed store flomtopper, og forurensingen er fra urban avrenning. Nedbørfeltets størrelse er i underkant av 200 daa. En rensepark, som også kalles konstruert våtmark eller fangdam, er anlagt for minst mulig vedlikehold. På sikt vil sedimentasjon i anlegget kreve opprensking. I Jordforskrapport 57/04 ble det anslått at opprensing i for eksempel innløpsbassenget bør skje i intervaller på ca. 20 år. I de øvrige delene av anlegget vil behov for opprensing inntre enda sjeldnere. Men det har vært mye aktivitet i nedbørfeltet, og dette kan gi økt tilførsel av partikler i perioder. Dette kan øke vedlikeholdsbehovet og korte inn perioden før tømming må skje. I de senere årene har ikke renseparken fungert optimalt. I 2010 ble det oppdaget at dam nr. 2 sett fra broen så å si var tørrlagt, noe som kan tyde på at det var lekkasje i dammen. Dette kan ha endret seg de senere årene. På bakgrunn av denne befaringen og kartleggingen av vannkvaliteten er det bestilt et oppdrag på følgende: 1. NIBIO-rapport som beskriver dagens situasjon og som gir anvisninger på hvordan dammen kan tømmes og forbedres, slik at renseevnen øker, og levetiden forlenges. 2. Undersøkelse av renseevnen med en liten prøveserie og analyse av partikler og næringsstoff (TotP). Det velges en episode med lav/normal vannføring, og en episode med kraftig vannføring. Da vil en finne renseevne ved normal belastning og avsløre om det er overløp eller kilder med mye næringsstoffer som inntrer ved kraftig nedbør og avrenning. 3. Sjekk av E. Coli og koliforme bakterier for å se om det er kloakktilrenning til dammen. DNA-sjekk for å skille human og hovdyr/fugl når det gjelder E. Coli og andre koliforme bakterier. 4. Sjekk av sedimentene for å vurdere bruksområde og risiko ved tømming av dammen. Det skal tas 2 sedimentprøver, en nær innløp, en ca 30 meter fra innløp. Det er dette området som er aktuelt for tømming. Atle Hauge 3

BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON Beskrivelse av dagens anlegg og planene for anlegget Anlegget består av 4 dammer planlagt med dyp på 1-1,5 meter. En av dammene (nr. 3) inneholder en holme for fuglehekking. De øvrige dammer har kun fritt vannspeil. Ved dyp større enn 1 meter etablerer vannplanter som bryter vannflata seg svært langsomt. Mellom dammene var det planlagt våtmarksfiltre med dyp på 0,2 til 0,3 m. Den lave dybden vil vanligvis gi raskt tilslag for vegetasjon. Midt i 2. våtmarksfilter er det lagt inn et areal med større dyp (0,5-0,8 m), slik at undervannsvegetasjon stimuleres. I tillegg skaper denne damkomponenten mulighet for sikt fra vegen langs kanalen fra Bogerudmyra og innover i anlegget. Bredden på våtmarksfiltrene skulle være ca. 10 meter ved vannlinjen. Det var planlagt 4 terskler i anlegget. Tersklene lages som steindekkete jorddemninger. Der tersklene går fra våtmarksfilter til dam er det ikke nødvendig med steiner for oppbremsing nedstrøms. Det brukes jordkjerne av leir overdekket med fiberduk og steiner med diameter over 15-20 cm blandet med grus og småstein. Dam nr. 3 med fugleholme kan få lekkasje av vann gjennom grove masser til kanalen i henhold til planen. Hvis entreprenøren treffer slike masser, foreslås i planen at dammen plastres med ca. 20 cm leire langs kanten mot kanalen. Sideskråningene i våtmarksfiltre og dammer skulle ha et fall på minst 1:2, gjerne 1:3 (H:L). Gradienten kunne tas ut i et terrasseringslignende mønster hvor det er brattere og flatere om hverandre nedover. Det er laget en passasje med to overganger med hoppestein, nedstrøms det dype våtmarksfilteret og på tilsvarende høyde i våtmarksfilter 1. Det ble anbefalt at en del arter plantes ut manuelt ved anlegg av dammen. Dette ville gi raskere vegetasjonsdekning, noe som betyr mye for renseevnen til våtmarka. Atle Hauge 4

Figur 1: Plan for Langerudbekken rensepark, i henhold til Jordforskrapport 57/04 Atle Hauge 5

Situasjonen ved befaring 25.august 2015, og ved prøvetaking 2. oktober Formålet med befaringen var å kartlegge hva som er galt, hvorfor det har gått galt og hva som kan gjøres for å sette renseparken tilbake i optimal funksjon. I tillegg skulle en se på muligheter til å forbedre området som park og for ferdsel og friluftsliv, men dette er ikke et tema i denne rapporten. På befaringen 25.august var det stor vannføring i Langerudbekken etter langvarig nedbør, og vannet hadde lav siktbarhet. Det var derfor vanskelig å se dybdeforholdene. Ved prøvetaking 2.oktober var det mye mindre vann, og vannet var klart. En kunne dermed vurdere dybden i dammen. Følgende ble observert på befaringen 25.august: Et parti av gangveien som går langs med Langerudbekken ligger til tider under vann, fordi gangveien og vannstanden i dammen ligger i samme høyde når det er stor vannføring. Grøftene på siden av gangveien har ikke utløp og fungerer derfor ikke, og de stod fulle av vann. Visuelt var det tydelig at vannet inneholdt mer partikler i starten av renseparken enn vannet inneholdt ved utløpet av rensparken. Således fungerte renseparken etter intensjonen men effektiviteten til parken kan forbedres. Vegetasjonen i dammen er det også betydelig mindre av i øvre del av renseparken enn det som var planlagt. Ideell dybde for vegetasjonetablering er 25-30cm. Blir vanndybden mer enn 70 cm har vegetasjon vanskeligere for å etablere seg. Hvis det stadig legger seg nye sedimenter vil også plantene bli dekket av partikler. Dermed er det blitt lite vegetasjon i starten av renseparkens første våtmarksfilter. Mange steder var det helt fritt for vegetasjon der det skulle ha vært et våtmarksfilter. I den nedre fjerdedelen av renseparken er det tilfredsstillende med vegetasjon. Ved dybdemålinger ble det konstantert at de første sedimentasjonsbassengene var i ferd med å fylles helt opp. I det øverste bassenget, som skulle ha en dybde på ca 1,5 meter, ble det kun målt ca 20 cm dyp ned til sedimentene. Dybdemålinger flere steder i bekkeløpet viste en vesentlig lavere dybde enn prosjektert og bygget. Konklusjon er at sedimenteringen har fungert rimelig godt, og at det er på tide å tømme dammen for første gang. Ved prøvetakingen 2.oktober var sedimentene i flere områder over vann, særlig i starten av dammen. Ved hoppesteinene omtrent halvveis var det bare 10-20 cm vann. Når det gjelder lekkasjer er det vanskelig å vurdere dette. Lekkasjer som går gjennom jordmassene er ikke så farlige, for her vil vannet renses svært godt. Hvis vannet derimot renner i gamle drensgrøfter rett ut i vannet, er dette en kortslutning som ødelegger en del av Atle Hauge 6

renseeffekten i dammen. Noen dreneringsrør ligger delvis blottlagt, og det er mulig at disse kan føre vann og kortslutte dammen. 2.oktober rant det ikke vann over steinfyllingen under brua like før utløpet, men det sildret vann gjennom steinfyllingen, slik at det rant vann ut av dammen. Vannet virket helt klart i utløpet på dette tidspunktet. Selv om vannføringen var lav, kunne en ikke se noen direkte lekkasjer. Det var lav siktbarhet i vannet 25.august. Det kunne også se ut til at vannet inneholdt mye partikler fra asfalt, samt mulig kloakkslam på grunn av fargen. Så det er mulig at det er en lekkasje på ledningsnettet i området. Det var enighet om at dette burde sjekkes, både ved prøvetaking av vann og undersøkelser med ansvarlige for ledningsnettet (VAV). Ved påvisning av E. Coli-bakterier bør det sjekkes om bakterien kommer fra beitedyr, fugler eller mennesker. Avvik i forhold til planlagt rensepark Planen er i hovedsak fulgt ved anlegg av renseparken. Følgende avvik kunne registreres: 1. Mange av våtmarksfiltrene har ikke fått etablert vegetasjon. Det er mulig at det ikke er plantet, eller at plantingen ikke har slått til. 2. Det skulle vært utlagt 1-3 store steiner i det første bassenget 3-5 meter etter innløpet. Disse steinene ville være med på å bryte vannstrømmen inn i bassenget og dempet vannfarten. Det virker likevel som om sedimentasjonen har fungert utmerket i det første bassenget. 3. Det er ikke lagt noen «First flush» terskel. Den første terskelen skulle bygges med V- form som ville demmet opp vannet ved flom. 4. Dammen er gravd noe smalere enn 10 meter på mange strekninger. 5. Det virker som om våtmarksfiltrene er noe grunnere enn planlagt. I perioder med lav vannføring blir det da lite vann. I varme somre er det registrert at det er nærmest tørt. Dette kan også skyldes en kombinasjon av lekkasjer og små tilførsler. Atle Hauge 7

FORSLAG TIL TILTAK FOR Å BEDRE RENSEEVNEN Ved befaringen ble det diskutert en del grep for å bedre området som friluftsområde, som fugletårn, påfylling på gangvei, sti på vestsiden og skjøtsel av vegetasjonen enkelte steder. Disse punktene går en ikke nærmere inn på i denne rapporten, som i hovedsak omhandler renseparkens funksjon. Renseparken trenger ikke noen tiltak i siste del av parken. Her er det godt med vegetasjon, og foreløpig har det lagt seg lite sedimenter her. Følgende tiltak blir foreslått: 1. Tømming av sedimenter i første del av dammen 2. Planting i våtmarksfiltre 3. Fordrøyningsbasseng i flom 4. Høyere terskler 5. Grøfter langs gangvei Tømming Det bør foretas en tømming av dammen fra innløpet og fram til og med dam 2. Dette vil da gjelde det første, dype sedimentasjonsbassenget, og det første våtmarksfilteret og den andre dype dammen. I og med at det nesten ikke er vegetasjon i dette våtmarksfilteret, trengs ikke noen særlige tiltak for å bevare vegetasjonen. Det er vanskelig å se hvor mye sedimenter som har lagt seg i dam 2. Hvis det er for grunt, mindre enn 0,5 meter, bør også dam 2 tømmes. Hvis det er mindre sedimenter, kan denne tømmingen sløyfes. Like før den første terskelen er det en del vegetasjon, og denne bør få stå urørt. Denne vegetasjonen har et åpent område på høyre bredd, der vannet finner veien igjennom. Dette hullet, som skaper en kortslutning, bør tettes ved planting. Siden det er såpass mye partikler, kan en lage det første våtmarksfilteret en del dypere, slik at levetiden økes før neste tømming blir nødvendig. Det betyr at det dype sedimentasjonsbassenget kan lages litt lenger, og at en kan grave våtmarksfilteret noe dypere. En kan variere våtmarksfilteret mellom 30-50 cm dypt, slik at det blir stående 30 cm dype rygger på tvers av dammen. Disse kan en etterpå plante et par striper med vegetasjon på, slik at dette kan spre seg. Det er viktig at både grunnområdet og vegetasjonsstripene går hele veien over på tvers av dammen, slik at en ikke får kortslutninger. Atle Hauge 8

Figur 2: Figuren viser tømming av sedimenter. Dam 1 og dam 2 skal tømmes til tidligere dybde. Våtmarksfilteret mellom disse skal tømmes ned til ca. 50 cm dybde i seksjoner, mens en lar det stå igjen rygger mellom, der en kan plante rekker med våtmarksplanter på tvers av dammen. Planting Det virker som om vegetasjonen har vanskelig for å etablere seg. Dette kan skyldes bunnsubstratet, eller at det ikke er planter til stede som kan spre seg ut i våtmarksfilteret. I nedre del av dammen har det etablert seg godt. Det er mulig å hente avleggere herfra, og plante dem inn i de våtmarksfiltrene der det ikke er kommet planter. Noen striper på tvers vil gi et godt grunnlag for plantene å spre seg videre. Plantene må plantes i rekker på tvers av dammen. Dette er mye mer effektivt enn å spre planter rundt, litt her og litt der. Overflommingsarealer for flomsituasjoner - fordrøyningsbasseng Det er stor forskjell på oppholdstida i dammen under lavvannsføring, og i flomsituasjoner. I de verste flomsituasjonene renner vannet rett gjennom, og forholdsvis lite partikler sedimenterer. Det er til og med mulig at flomvannet drar med seg finere partikler, særlig fra de siste delene av dammen. Dammens effektivitet er mest sammenheng med overflatearealet. Så dersom en kan øke overflatearealet i flomsituasjoner, kan renseevnen bedres mye. Det er derfor en god ide å lage Atle Hauge 9

areal som vanligvis ikke er under vann, men som fylles med vann når vannstanden stiger. Grunne arealer har like god effektivitet som dype arealer, det er overflatearealet som er viktigst. Området er rimelig flatt, og det skal ikke så store terrenginngrep til før en får arealer som blir liggende under vann når vannstanden stiger. På høyre side sett medstrøms er det et flatt, ubenyttet område. Dersom en skaver av overflatelaget her, og lager en mulighet for vannet til å renne over kanten fra første dam, kan en utvide damarealet betraktelig under flom. Dette arealet vil være tørt/fuktig ved normalvannstand, men fylles opp når det flommer over. Vannet må føres inn igjen i dammen lenger nede. Det er viktig at innløpet ikke blir så lavt at det tar hoveddelen av vannføringen. Flomdammen er en slags kortslutning, og det skal bare ta en mindre del av vannstrømmen. Hovedmengden av vann skal fortsatt gå i hovedløpet. Bunnen på flomdammen legges i nivå med vannspeilet ved normalvannføring. Figur 3: Mulig plassering av ny flomdam, et fordrøyningskammer som bare fylles under flom. Høyere terskler Dybden på vannet i dammen er i minste laget i øvre halvdel. Før første terskel skal en fjerne sedimenter, men fra dam 2 til dam 3 trengs ikke dette foreløpig. I stedet for å grave den dypere fra dam 2 og nedover, kan vannstanden heves noe ved å heve eller tette tersklene, særlig i den øvre halvdelen av dammen. Da vil vannet stige litt, særlig i flom. I den nedre delen renner det over til gangveien hvis vannstanden heves. Atle Hauge 10

På begge de stedene der en har hoppestein, kan en enkelt heve vannstanden litt ved å fylle litt pukk mellom hoppesteinene, nesten opp til vannflata. På de stedene der en har terskel av pukk og stein kan en fylle litt oppå den eksisterende terskelen, ca. 5-10 cm. Det er bare de to første tersklene det er aktuelt å heve noe. Sikring av gangvei med grøft Når vannstanden er høy i dammen, blir det stående vann i grøfta langs gangveien, og delvis over denne. Det bør graves en grøft langs gangveien, som ledes ut i fangdammen ved broa. Dermed slipper en at gangveien blir stående under vann, før eventuelt hele området står under vann. Figur 4: Ny veigrøft langs gangvei Atle Hauge 11

RESULTATER FRA PRØVETAKINGEN Prøveprogram For å sjekke ut hvilken forurensingsbelastning dammen er utsatt for, og hvor godt den virker, ble det fastsatt et mindre prøveprogram. Dammen er i utgangspunktet laget for å fjerne partikler og næringsstoffer fra bekkevannet før det når ut i Østensjøvannet, slik at vannkvaliteten i Østensjøvannet ikke blir ytterligere belastet. Fosfor er vanligvis den faktoren som er begrensende for algevekst i ferskvann i Norge, men også nitrogen kan ha betydning. Mye partikler er en kvalitetsnedsettende egenskap visuelt, og i tillegg vil fosfor svært ofte være bundet til partiklene. Fjerning av partikler fjerner derfor også fosfor. I tillegg vil dammen kunne redusere andre forurensinger, som oljesøl, parasitter og tarmbakterier og annet som er i partikkelform. På befaringen ble det sett tegn på at det var andre forurensingstyper enn jord og næringsstoffer i innløpet, siden det var svært mørk farge på vannet og i sedimentene. Dette kan tyde på kloakk, asfalt eller lignende. Det ble derfor besluttet å teste vannet for tarmbakterier, og en sporing av hvilke typer tarmbakterier det er. NIBIO har nettopp utviklet en metode for bestemmelse av genetiske markører som kan skille om tarmbakteriene kommer fra mennesker, fugler eller andre dyr. Dette kan avgjøre om det er kloakk i bekkevannet. Det kan være stor forskjell på belastningen i flomsituasjoner, og ved normal- eller lavvannsføring. Også renseeffekten vil variere svært mye mellom disse situasjonene, både fordi konsentrasjonene vil være svært forskjellige, oppholdstiden vil variere mye, og også fordi det kan være annen type forurensing. I flomsituasjoner vil partiklene være mye større, og en kan ha kloakk- og overvannsledninger med overløp som bare slipper ut i flomsituasjoner. I uke 37 fikk en ekstremnedbør, så det var dermed mulig å teste en skikkelig flomsituasjon 17.september. 2.oktober hadde det vært en uke uten nedbør, og vannføringen var dermed på et lavt nivå. De to prøvedatoene har dermed svært stor forskjell i vannføring. Hygienisk kvalitet Første prøvedato var 17.09. Denne dagen var det kraftig regn, nesten det som kalles ekstremnedbør. Under slike forhold vil eventuelle overløp i ledninger med blanding av overvann/kloakk tre i kraft, og det vil være et godt tidspunkt å sjekke ut om det finnes slike overløp i nedbørfeltet. Oppholdstiden i dammen var svært kort under slike forhold. Atle Hauge 12

Tabell 1: Mikrobiologiske analyser av koliforme bakterier (KB) og Escherichia coli (E. coli) 17.09.2015 Prøvested dato KB E. coli Innløpet i renseparken 17.09.2015 >24 196 MPN/100ml >24 196 MPN/100ml Analysekommentarer: Prøven ble fortynnet (10-1). Koliforme bakterier (KB) ble påvist. Escherichia coli (E. coli) ble påvist. Metode: Colilert 18/Quanti-Trays2000 Method (IDEXX Laboratories Incorporated, Westbrook, Maine, USA). Kommentarer til prøveresultatene Prøvene viste store mengder koliforme bakterier. (Tabell 1.) Dette betyr at det må være direkte utslipp av kloakk i nedbørfeltet. Utslippene var så store at det langt oversteg forventet mengde i en bekk, og en fikk dermed ikke noe nøyaktig tall for mengdene, fordi det ikke ble tynnet ut tilstrekkelig. Vannkvaliteten var helt uakseptabel for en dam i et tilrettelagt friluftsområde. På bakgrunn av prøvene ble det gjort undersøkelser fra oppdragsgiver, og det ble raskt klarlagt at det var aktivitet i nedbørfeltet der det var ødelagt kummer og rør i kloakksystemet, som hadde overløp inn i bekken. En eventuell skade er ikke reparert. VAV jobber med å finne ut hvor denne skaden er og årsaken til skaden. (jf opplysninger fra oppdragsgiver.) Prøvene fra 2.10 hadde fremdeles svært høye tall i innløpet (Tabell 2). Fremdeles var det så høyt at en ikke fikk nøyaktig antall. Det virker dermed ikke som om alle kildene er fjernet. I utløpet var det derimot mye lavere tall. Vannføringen var så lav at en i utløpet ikke hadde vann over en permeabel steinterskel. Vannet sivet gjennom steinterskelen. Lang oppholdstid, sedimentasjon i dammen, våtmarksfilter og så en permeabel steinterskel har gitt svært god rensing av Kolibakterier. Bakteriene har begrenset levetid fritt i vannmassene, så hvis en greier å holde tilbake partikler, vil dette vanligvis redusere mengden effektivt. Atle Hauge 13

Tabell 2: Mikrobiologiske analyser av termotolerante koliforme bakterier (KB) og Escherichia coli (E. coli) 2.10.2015. Hvilke krav skal stilles til vannet i utløpet av Langerudbekkens rensepark? Når en skal vurdere hva som er akseptabelt på et sted som Østensjøvannet der det ferdes mange mennesker kan en ta utgangspunkt i rådene fra Folkehelseinstituttet. Følgende er hentet fra en artikkel fra Folkehelseinstituttet: «Risikoen for å pådra seg sykdom ved bading i friluftsbad i ferskvann eller saltvann anses normalt som liten i Norge fordi det finnes mange egnete badeplasser med liten forurensning. Det er kun i spesielle tilfeller der badingen foregår i nærheten av permanente kloakkutslipp og i tilfeller av ukontrollerte utslipp av avløpsvann eller vann fra forurensete overvannssystemer at risikoen for smitte må anses som forhøyet. Badende kan pådra seg sykdom enten ved svelging av forurenset vann, infisering av sår og slimhinner eller ved hudkontakt med hudirriterende organismer i vannet. Atle Hauge 14

Det foreligger mange undersøkelser av forholdet mellom sykdomsfare ved bading i sjøvann og vannets innhold av indikatororganismer for fekal forurensing. Selv om det i flere undersøkelser er påvist en sammenheng, er resultatene ikke entydige. Det kan dels skyldes at det er metodiske problemer knyttet til innsamling av representative data, dels at det kan være store geografiske og folkehelsemessige forskjeller, og ikke minst sykdoms- eller bærerstatus for de individer (mennesker og dyr) som er opphav til den fekale forurensningen. Generelt sett regner man likevel at risikoen for å bli syk ved bading i forurenset vann øker med økende innhold av tarmbakterier i vannet. Tidlige undersøkelser fra USA, som er blitt benyttet som grunnlag for flere utenlandske standarder, viste en sterk økning i forekomsten av Salmonella når innholdet av termotolerante koliforme bakterier oversteg 200 per 100 ml. Tilsvarende undersøkelser fra Danmark har vist at kloakkvannets innhold av smittestoffer var så lavt at man først begynte å påvise Salmonella når innholdet av termotolerante koliforme bakterier (TKB) kom opp i 100 000-1 000 000 bakterier/100 ml. Det er nærliggende å anta at norske forhold ikke avviker mye fra de danske. Å ha en høyeste tillatt verdi på 1000 TKB/100 ml for badevann i vårt land, burde derfor gi en tilstrekkelig sikkerhet mot smittespredning via badevann (grense i EU for excellent quality er 500 E. coli/100 ml og 200 intestinale enterokokker/100 ml i ferskvann og 250 E. coli/100 ml og 100 intestinale enterokokker/100 ml i sjøvann og brakkvann, mens grenseverdiene for good quality er dobbelt så høye, alt basert på at 95 % av prøvene skal være bedre enn angitt verdi). Analyse av sykdomsfremkallende agens i vann er komplisert og man har derfor valgt å benytte bakterier som normalt finnes i tarmen som indikatorer på om badevannet er forurenset av avføring fra mennesker eller dyr.» Lenke til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=70472 Ut fra dette er innløpsvannet i Langerudbekkens rensepark ikke akseptabelt for bading, men ved lavvannsføring er det god nok rensing til at en kommer under grensene Folkehelseinstituttet anbefaler for badevann i utløpet av renseparken. Næringsstoffer og partikler Prøvetaking 17.9 - flomvannsføring 17.september var det stor vannføring i bekken, og oppholdstiden i dammen var sannsynligvis under 1 time. En kunne se at vegetasjonsbeltene i nedre del holdt tilbake større flytepartikler som lå på overflaten som da ikke ble med videre ut i Østensjøvannet. Men i så sterk strøm er det bare større partikler som sedimenterer. I noen dammer har en registrert at tidligere suspendert stoff kan vaskes opp igjen, slik at renseeffekten i slike ekstremperioder blir negativ med hensyn på fosfor og nitrogen. Det ble tatt prøver i innløpet (I), midt i dammen ved hoppesteiner (M), og i utløpet. Atle Hauge 15

Tabell 3: Prøveresultater næringsstoffer og suspendert stoff, 17.09.2015 I tabell 3 med analyseresultatene ser en at konsentrasjonen av suspendert stoff er lik fra innløpet til utløpet, 87 mg/l i innløpet og 86mg/l i utløpet. Fosfortallene (Total-fosfor) har gått ned fra 0,23 til 0,19 mg/l fra innløp til utløp, en nedgang på ca. 20 %. Fosfat, som er løst, har gått ned fra 88 til 75 mikrogram/l. (Tilsvarer 0,088 og 0,075 mg/l). Nitrogen er gått ned fra 1,7 til 1,1 mg/l. Atle Hauge 16

Dette betyr at det var virkning av dammen, selv om farten på vannet gjennom dammen var stor. Nedgangen i total-fosfor er på ca. 20 %, noe som passer godt med tidligere erfaringer der det ikke er mye åpen åker i nedbørfeltet. Nedgangen i nitrogenkonsentrasjon er ca. 30 %. Dette siste er vanskelig å forklare, det er for god rensing etter tidligere erfaringer, og kan skyldes måleusikkerhet eller bølger av utslipp. Prøvetaking 2.10 - lavvannsføring Det ble tatt nye prøver 2.10 under mer normal avrenning (tabell 4). Eventuelle skader på rørsystemene er ikke reparert, og dette kan en se av tallene for kolibakterier i innløpet. Tallene fra lavvannsføring 2.10 viser at suspendert stoff har gått ned fra 23 mg/l i innløpet til 11 mg/l i utløpet. Totalfosfor har gått ned fra 530 mikrogram/l (0,53 mg/l) i innløpet til 250 mikrogram/l (0,25 mg/l) i utløpet, altså mer enn en halvering. Fosfat, som er løst, har gått ned fra 390 til 74 mikrogram/l. (Tilsvarer 0,39 og 0,074 mg/l). Nitrogen er gått ned fra 8,2 til 3,8 mg/l. Konsentrasjonene av næringsstoffer er høyere ved lavvannsføring enn ved flom. Dette tyder på at det er utslipp av næringsstoffer fra kloakk eller andre stabile kilder som ikke varierer med nedbøren. Disse tilførslene blir uttynnet når det er store nedbørmengder, slik en hadde 17.09. I typiske jordbrukslandskaper øker tilførslene mye i nedbørepisoder på grunn av erosjon av matjord, men her ser en altså det motsatte. Atle Hauge 17

Tabell 4: Prøveresultater av næringsstoffer og suspendert stoff, 02.10.2015 Atle Hauge 18

TØMMING AV SEDIMENTER FRA RENSEPARKEN Det enkleste og billigste vil være å deponere de oppgravde sedimentene i terrenget nær renseparken. Sedimentene vil etter hvert vokse til med vegetasjon. Det er god plass ved siden av renseparken til deponering av sedimenter. En kan velge steder som ikke brukes i ferdsel langs dammene, for eksempel i skråningen mot sør, eller langs vegetasjonsfilteret like inntil dammen. Massene bør planeres ut, slik at de ikke stikker opp. En må anta at massene vil være ubevokst eller med dårlig plantedekke noen år etter oppgraving. En løsning for å unngå dette er å fjerne topplaget på det området massene skal deponeres, f.eks. til 30 cm dybde, og å legge disse toppmassene over damsedimentene etterpå. Da vil en få en rask etablering av ny vegetasjon. Det er også mulig å legge tilbake torva uberørt, slik at den vegetasjonen som finnes ikke ødelegges. Figur 5: Sedimentene kan legges nær dammene som tømmes, i områder der en ikke legger til rette for ferdsel. Atle Hauge 19

VURDERING SEDIMENTENE RISIKO OG EGNETHET FOR DEPONERING I TERRENGET Siden det var urban avrenning i nedbørfeltet med usikre kilder til forurensing, ble det tatt prøver av sedimentene som ble analysert og sjekket for eventuelle miljøgifter, slik at en skulle være sikker på at sedimentene ikke inneholdt farlige stoffer. Prøvene ble tatt helt i innløpet av dam 1, og ca. 30 meter ned i våtmarkskammeret mot dam 2. Sedimentprøvene er analysert med «Miljøpakke 1» fra Eurofins. En har videre vurdert prøvene ut fra normverdier for jordkvalitet. Normverdier og kvalitetsklasser Normverdier Normverdier er grenseverdier som forteller om grunnen har en forurensningsrisiko eller ikke (Hansen and Danielsberg, 2009). Konsentrasjoner under normverdien utgjør ingen risiko for helse eller miljø, mens konsentrasjoner over normverdien kan utgjøre en slik risiko. For noen stoffer er det i stor grad tatt hensyn til bakgrunnskonsentrasjoner i norsk jord. Dette gjelder særlig arsen, sink og krom. Det vil også for andre stoffer kunne være variasjon i lokalt bakgrunnsnivå og som hovedregel skal da den lokale bakgrunnen legges til grunn i en vurdering av om jorda er forurenset (Hansen and Danielsberg, 2009). Kvalitetsklasser Det er utarbeidet jordkvalitetsklasser for en rekke miljøgifter (tabell 5). Tilstandsklassene er i stor grad etablert ved å beregne helsemessige akseptkriterier ved hjelp av SFTs (nå Miljødirektoratet) risikoberegningsverktøy. Grensene for hver klasse er knyttet opp mot ulike eksponeringsveier og eksponeringstider. Dette innebærer for eksempel at man tar hensyn til at i boligområder og på lekeplasser vil barn og voksne kunne eksponeres for miljøgifter på en annen måte og over lenger tid enn i by- og industriområder, noe som medfører at jorda på slike områder må være renere (lavere tilstandsklasse). Hvordan sammenhengen mellom arealbruk og tilstandsklasser i jord fra 0-1m kan være er vist i tabell 2. Denne oversikten viser at i industriområder kan aksepteres konsentrasjoner i tilstandsklasse 3 dersom det ved risikovurdering av både helse og spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Øvre grense for tilstandsklasse 1 er lik normverdien. Atle Hauge 20

Tabell 5: Tilstandsklasser for jord (Enhet: mg/kg) (Hansen and Danielsberg, 2009). Tilstandsklasse 1 2 3 4 5 Beskrivelse av tilstand Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Arsen <8 8-20 20-50 50-600 600-1000 Bly <60 60-100 100-300 300-700 700-2500 Kadmium <1,5 1,5-10 10-15 15-30 30-1000 Kvikksølv <1 1-2 2-4 4-10 10-1000 Kobber <100 100-200 200-1000 1000-8500 8500-25000 Sink <200 200-500 500-1000 1000-5000 5000-25000 Krom (III) <50 50-200 200-500 500-2800 2800-25000 Nikkel <60 60-135 135-200 200-1200 1200-2500 SumPCB7 <0,01 0,01-0,05 0,5-1 1-5 5-50 SumPAH16 <2 2-8 8-50 50-150 150-2500 Benzo(a)pyren <0,1 0,1-0,5 0,5-5 5-15 15-100 Alifater C8-C10 <10 10 10-40 40-50 50-20000 Alifater C10-C12 <30 30-60 60-130 130-300 300-20000 Alifater C12-C35 <100 100-300 300-600 600-2000 2000-20000 DEHP <2,8 2,8-25 25-40 40-60 60-5000 Benzen <0,01 0,01-0,015 0,015-0,04 0,04-0,05 0,05-1000 Tabell 6: Sammenheng mellom arealbruk og tilstandsklasser i jord (Hansen and Danielsberg, 2009). Arealbruk Tilstandsklasse Boligområder og lekeplasser Tilstandsklasse 2 eller lavere Boliger og grønne barnehager: her må jord som brukes til dyrking av grønnsaker tilfredsstille tilstandsklasse 1 for stoffene SumPCB7, SumPAH16, benzo(a)pyren, cyanid og heksaklorbenzen Byområder Tilstandsklasse 3 eller lavere Industri og trafikkareal Tilstandsklasse 3 eller lavere Tilstandsklasse 4 kan aksepteres hvis det ved risikovurdering av både helse og spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel Atle Hauge 21

Vurdering av de prøvetatte massene Forurensningsnivå For tungmetaller inneholder prøver av slammet svært lave mengder tungmetaller. Med unntak av sink ligger alle inne kvalitetsklasse 1, Meget god. Innholdet av sink tilsvarer tilstandsklasse 2. For organiske miljøgifter er det analysert på fem ulike stoffgrupper. For stoffgruppen løsemidler (BTEX) er det påvist små mengder toluen og xylen, men ikke målbare mengder av benzen. Det er kun benzen som benyttes til klassifisering, og disse analysene tilsier at prøvene tilfredsstiller kravet til tilstandsklasse 1. For stoffgruppen oljerester (alifatiske hydrokarboner) er det ikke funnet målbare mengder av kortkjedete hydrokarboner, men et moderat innhold av langkjedete hydrokarboner (THC C16- C35). En enkeltmåling har et innhold på 653 mg/kg, mens gjennomsnittsverdien av de to prøvene tilsier at massene vil ha et innhold på 550 mg/kg og falle innenfor tilstandsklasse 3, Mindre god. Langkjedete hydrokarboner er nedbrytbare i aerobe miljøer og lite mobile. De vil derfor trolig brytes ned innen 1-2 år og representere liten fare for utlekking dersom sedimentene plasseres på land. Masser i tilstandsklasse 3 er tillat omdisponert og brukt i byområder (jfr. tab 2). For stoffgruppen persistente hydrokarboner (PAH) inneholder prøvene lave og til dels svært lave nivåer, og markørstoffet benzo(a)pyren ligger innenfor tilstandsklasse 2. PAH med lav molekylvekt (fluoren, naftalen, antracen, fluoranten) er relativt nedbrytbare i aerobe miljøer og vil trolig bringe totalnivået av PAH ned under grensen for tilstandsklasse 1 innen 1-2 år dersom massene plasseres på land. For klorerte miljøgifter (PCB) er innholdet i de analyserte prøvene godt innenfor grensen for tilstandsklasse 2. Vurdering av miljørisiko For de mengdene tungmetaller og organiske miljøgifter som er påvist tilsier mengden langkjedete hydrokarboner at massene gis tilstandsklasse 3, Mindre god. For øvrige stoffer tilsier innholdet lavere tilstandsklasser. Området rundt Langerudbekken er brukt til ferdsel og friluftsliv, men ikke som lekeplass, eller til dyrking av matvekster. Etter NIBIOs viurdering bør massene som tas opp fra renseparken kunne deponeres i terrenget rundt parken. Det vil være en fordel om de kan dekkes med andre toppmasser for å få en rask etablering av vegetasjon. Atle Hauge 22

SAMMENDRAG Langerudbekkens rensepark ble planlagt i 2004, og har de siste årene ikke fungert optimalt. Det var ønske om å klarlegge dagens effekt og problemer og lage tiltak for å forbedre virkningen. Analyser viser at dammen har store tilførsler av koliforme bakterier, og moderate tilførsler av fosfor og nitrogen. Konsentrasjonen av fosfor og nitrogen øker med minkende vannføring, noe som tyder på kloakktilførsler som er uavhengig av nedbør. Problemene dammen har er i hovedsak at de første kamrene er fullstendig fylt med sedimenter, og at det er dårlig etablering av våtmarksvegetasjon i filtrene i de første 2/3-deler av renseparken. Sedimentene i dammen har jordkvalitet i tilstandsklasse 2, unntatt for ett element, og sedimentene bør dermed kunne deponeres i området, men utenom lekeplasser eller hageareal. Rapporten foreslår tømming av sedimentene i de første to dammene, og i vegetasjonssonen mellom. I vegetasjonssonene bør det settes igjen tverrgående striper, der det kan plantes inn våtmarksvegetasjon. Det foreslås en moderat heving av de første tersklene, og etablering av et fordrøyningsbasseng som overflommes i høyvannsperioder. Nøkkelord: Rensepark, fangdam, tømming, sedimenter Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt: Langerudbekken rensepark, Jordforskrapport 57/04 Atle Hauge 23

TITTEL/TITLE PLAN FOR UTBEDRING AV LANGERUDBEKKENS RENSEPARK FORFATTER(E)/AUTHOR(S) ATLE HAUGE, ERIK JONER, ADAM PARUCH DATO/DATE: TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKT NR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: 13.01.2016 Åpen 10045 Arkivnr RAPPORT NR. /REPORT NO.: ISBN-NR./ ISBN-NO: 13/2015 ISBN-13 nummer: 978-82-17-01467-6 ISSN nummer: ISSN 2464-1162 ANTALL SIDER/ NUMBER OF PAGES: 27 0 ANTALL VEDLEGG/ NUMBER OF APPENDICES: OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: Oslo Kommune KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Jan Petter Hagen STIKKORD/KEYWORDS: Rensepark, fangdam, rensing FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vannrensing SAMMENDRAG: Langerudbekkens rensepark ble planlagt i 2004, og har de siste årene ikke fungert optimalt. Det var ønske om å klarlegge dagens effekt og problemer og lage tiltak for å forbedre virkningen. Analyser viser at dammen har store tilførsler av koliforme bakterier, og moderate tilførsler av fosfor og nitrogen. Konsentrasjonen av fosfor og nitrogen øker med minkende vannføring, noe som tyder på kloakktilførsler som er uavhengig av nedbør. Problemene dammen har er i hovedsak at de første kamrene er fullstendig fylt med sedimenter, og at det er dårlig etablering av våtmarksvegetasjon i filtrene i de første 2/3-deler av renseparken. Sedimentene i dammen har jordkvalitet i tilstandsklasse 2, unntatt for ett element, og sedimentene bør dermed kunne deponeres i området, men utenom lekeplasser eller hageareal. Rapporten foreslår tømming av sedimentene i de første to dammene, og i vegetasjonssonen mellom. I vegetasjonssonene bør det settes igjen tverrgående striper, der det kan plantes inn våtmarksvegetasjon. Det foreslås en moderat heving av de første tersklene, og etablering av et fordrøyningsbasseng som overflommes i høyvannsperioder. 24

LAND/COUNTRY: FYLKE/COUNTY: KOMMUNE/MUNICIPALITY: STED/LOKALITET: Norge Oslo Oslo Østensjøvannet, Langerudbekken GODKJENT / APPROVED PROSJEKTLEDER / PROJECT LEADER JANNES STOLTE ATLE HAUGE 25