Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - SKRIMTROLLET BARNEHAGE SA Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: skrimtro@online.no Innsendt av: inger-lise j schultz Innsenders e-post: skrimtro@online.no Innsendt dato: 6/11/2015 Hva heter barnehagen?: SKRIMTROLLET BARNEHAGE SA Barnehage (Privat) Stilling: DAGLIG LEDER
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Nasjonal sats med lokal justering Ved å velge nasjonal sats med lokal justering må kommunene i mindre grad spekulere i kostnadskutt som rammer alle barnehager i respektive kommuner. Når kommunene begynner med å kutte i egne barnehager for å holde tilskudd til ikke- kommunale barnehager på lavest mulig nivå, rammer det hele sektoren. Å holde seg til nasjonal sats forhindret økonomer i kommunal sektor, å spekulere i kreative og tidvis lovstridige tiltak, for å "manipulere" med kostnader og begreper. En tydelig forskrift svekker graden av tolkninger som svekker ikke-kommunales driftsvilkår, over tid. Med fokus på lokal justering, gis kommunene et handlingsrom som styrker lokalt selvstyre. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Å ta ut pensjonskostnader i det kommunale beregningsgrunnlaget, er hensiktsmessig. Pensjonskostnader i kommunale barnehager og ikke-kommunale barnehager er i hovedtrekk ulikt administrert og har ulikt omfang. For å treffe riktig nivå for beregning av pensjonskostnader i ikke-kommunale barnehager, er for eksempel et påslag for 14% mer treffsikkert. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Kapitalkostnader er en av de største postene etter lønnsutgifter, som i dag ikke dekkes inn av nåværende kapitaltilskudd. Tilskudd til inndekning av kapitalkostnader ledet av nasjonal sats, vil sikre mer lik finansiering uavhengig av hvor i landet man driver en privat barnehage. Man kan også håpe på bedre inndekning dersom kapitaltilskuddet administreres i 3 årsklasser, med godkjenningsdato som referanse. 3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år?
3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår Det er mange bygg som aldri har fått en ferdigattest. Og har de fått den er det ikke sikkert at det er et dokument som er lett å "hoste opp". Vi tror at godkjenningsdato er lettere å finne fram til, fordi dette meldes inn hvert år i Årsmeldingen. Det vil også forhindre ekstra byråkratiske oppgaver for godkjenningsmyndighet. 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Slik situasjonen er i dag er det ulike driftsvilkår alle barnehager i mellom. Det er forskjeller mellom:, kommuner, kommunale- og ikke-kommunale, og private- barnehager i mellom. 1% pr en million i ulik driftstøtte, er mye penger i en sektor, som fra før er skrapet til beinet. Gi alle barnehager like vilkår for drift.
4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Det er søkt å tenke seg at noen kostnader skal trekkes ut av en sektor som har ansvaret for å gi plass til alle barn i kommunen. Det må være et mål at man bygger permanente barnehager i bygg som godkjennes er Lov og forskrift. Kommuner bør ikke gis mulighet til å drive på vilkårlighet og tilfeldig planlegging. 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Alle prosesser og systemer som styres og konkretiseres innenfor tydelige rammer, skaper forutsigbarhet og innsparte ressurser som kan gå til andre formål, enn byråkratisering. Byråkratisering er på sitt beste når det er effektivt, tydelig og skaper like driftsvilkår.
4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Det beste med å sette tidsfristen til året for kommende kostnads år, er at det blir mulig å planlegge. Det framstår som useriøst og uprofesjonelt og ikke kunne levere for seg budsjetter for drift og likviditet, når man egentlig ikke har fått endelig vedtak om tilskudd. Det grenser også til Lovbrudd, da alle styrer /eiere står ansvarlige for sine kreditorer. God forretningsskikk er å ikke drive for kreditors regning, noe som mange private barnehager i prinsippet blir tvunget til, under nåværende regime. Det gjør at vi som jobber i privat sektor ikke kan løfte oss opp på et nivå, hvor vi høster respekt. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Ikke angitt ja/nei 4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? -forutsatt at store svingninger mer enn 2 barn over/ under 3 år, ivaretas av andre kontrollmekanismer. Det må være et hovedmål, at alle barnehager jobber for å opprettholde et driftsnivå som er i samsvar ved innrapporteringer og innvilget driftstilskudd. Man må tidvis regne med svingninger. Utfordringene framover kan være å bli enige om hvem som er ansvarlig for svikt i tilsøking av barn. Dersom målet er å gi alle barn plass når de søker om det, må det kanskje skapes rutiner for finansiering av ledig kapasitet.
4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Vet ikke 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Dersom en 3 åring er treåring hele året, kan man håpe på at bemanningen lar seg finansiere for de barna som ikke har fylt 3 år enda. Å være tre år er alt fra å være 2 år til nesten fire i hodet og hjertet. Slik det er nå, er det nok mange 3 åringer som tas over på større barnegrupper, med lavere bemanning. Færre voksne og flere barn, skaper tøffere og hardere klima for mange 3 åringer. 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats?
5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Vet ikke 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Dersom man kan slutte opp om at prosesskvalitet er noe som kan måles og beregnes, og at det er de voksne i barnehagen, som setter premisser for det, er det hensiktsmessig å ta inn en bemanningsnorm. Nok voksne, til rett tid, og på rette tidspunkt av dagen, er avgjørende for kvalitet. Opplevd oppmerksomhet, omsorg og tett oppfølging er avgjørende for om barna ivaretas individuelt og i gruppe. Lønnskostnadene utgjør ca 86 % av hele driften. Å fiansiere en bemanningsnorm, hadde vært et løft og setter fokus på det rette, nemlig nok personale til riktig antall barn. 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? 5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? 5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Klagerett må man ha. Det blir gjort så mye rart, som vi i ikke-kommunale barnehager ikke har innsyn i. 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk?
5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar PBL er i posisjon til argumentere for tiltak og avgjørelser som er til det beste for privat sektor. PBL er våre sverddragere og går foran, der vi trenger å bli forsvart el ivaretatt. De påvirker også sektoren til å agere profesjonelt, med hodet hevet. Jeg har vært i sektoren siden 87. Som daglig leder siden 89. I flere kommuner, og i privat og kommunal sektor. Det som skjer nå, forutsatt at ny forskrift vedtas med de anbefalinger som PBL vil komme med, er noen sjumilssteg inn i framtia. Så kan man være uenig i at velferd skal eies og utvikles av kommunal sektor, for å forvalte skattepenger og overføringer, på best mulig måte. For barnehagesektoren er det for seint, å komme med det nå. Det som kan utfordre privat sektor, er om kommuner legger ut barnehagevirksomhet på anbud. Da seiler vi kanskje inn i nytt uvær og uforutsigbarhet. Holder privat sektor det høye nivået på tjenester oppe og inn i framtia, skal vi konkurrere med kommunale el andre private leverandører. Da blir det mest skummelt for de som ikke har tenkt på at kvalitet og økonomi er som siamesiske tvillinger. Man kan skille dem, men gjør man ikke de rette grepa, dør begge. Felles for hele sektoren, kan bli nye betingelser for drift. Vil man hele sektorens beste, må man tvinge fram like rammevilkår, like kvalitetskrav, og bygge opp et tilsyn som sikrer alle barn gode dager i barnehagen. Det er helt uinteressant hvem som eier barnehagen. Det som er interessant er at eieren har høy kompetanse på barnehagedrift og villig til å betale det høy kvalitet koster.