Løvåshagen: Norges første lavblokkprosjekt med passivhusstandard

Like dokumenter
Eksempler på løsninger Passivhus/lavenergi Må nye bygg reises I telt -

Hvorfor må energibruken ned?

Løvåshagen Borettslag, Bergen

Passivhus som ambisjonsnivå i Fremtidens Byer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Energibruk i boligplanleggingen Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Introduksjon til passivhuskonseptet med praktiske eksempel

Passivhus Framtidas byggestandard?

Energieffektive konstruksjoner med trebaserte løsninger

Opprustning mot passivhusstandard

Monika Zandecka Ulimoen /5

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene Lillestrøm, 21. oktober Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT RANHEIMSVEIEN PASSIVHUSKONSEPT

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge?

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter

Total Concept metoden

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Miljøhuset GK Erfaringer med byggekostnader, drift og vedlikehold. Torfinn Lysfjord, GK Norge

SIMIEN Evaluering passivhus

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

Rehabilitering av boligblokker til lavenergi- og passivhusstandard

Hvordan kan Husbanken bidra til miljø- og energivennlig planlegging

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Energioppgradering: Fra behov og argumenter til realisering. Hva er suksesskriteriene for vellykket rehabilitering?

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

SIMIEN Evaluering passivhus

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

Hvilke krav til gode løsninger?

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Resultater av evalueringen

SIMIEN Evaluering TEK 10

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

SIMIEN Resultater årssimulering

Fuktrisiko i Passivhus Najonale- og internasjonale erfaringer -

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Resultater av evalueringen

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Resultater årssimulering

Foreløpige energiresultater for Norwegian Wood prosjekter

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

SIMIEN Resultater årssimulering

Energivurdering av Marienlyst skole

Resultater av evalueringen

SIMIEN Resultater årssimulering

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november Marit Thyholt.

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

SIMIEN. Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Miljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014

SIMIEN Resultater årssimulering

Energikonsept Strindveien 4

00 Første utgave av rapport ATL HSK Revisjon Revisjon gjelder Dato Utarbeidet av Kontrollert av

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

Energibudsjett for boliger

Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska

Norsk bygningsfysikkdag , Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Trekonstruksjoner egnet for passivhus

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

SIMIEN Resultater årssimulering

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Transkript:

Løvåshagen: Norges første lavblokkprosjekt med passivhusstandard Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk AS & Kjetil Hellad, ByBo AS Ill: MIR/ABO Byggforsk 1

Disposisjon Hvorfor Prosjektet og prosjektteamet Byggteknisk k konsept Installasjonsteknisk konsept Energiberegninger i Erfaringer fra byggeprosess (så langt) Ekstrakost og salgspris Byggforsk 2

BEHOVET: HALVERING AV CO 2 I 2050 GtCO 2 pr år GtCO 2 per year KYOTO BÆREKRAFTIG 2050 2100 Kilde: Jørgen Randers, Lavutslipsutvalget. Byggforsk 3

Hvamåvigjøre? vi Vi må redusere energibruken drastisk (passivhus) Vi må dekke varmebehovet til byggene med lokal fornybar og ren energi Vi må snart også dekke elbehovet med lokal fornybar og ren energi Vi må på sikt se transport og bygg i sammenheng Byggforsk 4

Fremtidens energikrav NFE-T: Ny fornybar energi til termisk behov ZEB: Zero Emission Buildings Byggforsk 5

Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Årlig oppvarmingsbehov 15 kwh/m²år Installert oppvarmingseffekt 10 W/m² Primærenergibehov 120 kwh/m²år (multipliserer strøm med 2.5) Likt krav for alle bolig- og byggtyper Prinsipp: Alt varmebehov kan dekkes av ventilasjonsanlegget (intet konvensjonelt varmeanlegg!) Byggforsk 6

Hva er et passivhus? Mulig norsk/nordisk definisjon: Qoppv 15 kwh/m²år for østlandet, sørlandet, sørvestlandet (og dalstroka innafor). Årsmiddeltemp > 5 C Mulig litt høyere minstekrav (Qoppv > 15 kwh/m²år) for eneboliger under 200 m² Samme krav til bygningsstandard, men justert minstekrav for energi- og effekt i kaldere strøk av landet Det vil bli et omformulert norsk/nordisk krav til primærenergi som vil sette et minimumskrav til fornybar energi Mindre fokus på bruk av luftvarme, forenklede/kosteffektive ff kti vannbårne systemer mer aktuelt Byggforsk 7

Løvåshagen i Bergen Ill: MIR/ABO 80 leiligheter i Fyllingsdalen utenfor Bergen, 28 passivhus i 2 hus + 52 lavenergileiligheter Snittstørrelse på ca. 80 m² - fra 75 til 89 m² Årsmiddeltemperatur i Bergen: 7.8 C Dimensjonerende vinter: -10 C. Årsmidlere horisontal stråling: 87 W/m² Byggforsk 8

Prosjektteam Løvåshagen Utbygger: ByBo AS Arkitekt: ABO Arkitekter RIB: Node RIV: Geir Knudsen AS RIE: Trond Wickman AS Prosjektleder: Siv.Ing Jan Kavlie Jørgensen Spesialrådgiver energi: SINTEF Byggforsk Byggentreprenør: ByggMester VEST Utførende VVS: Grefstad Utførende ventilasjon: YIT Byggforsk 9

Planløsning Byggforsk 10

Energi- og byggekonsept Løvåshagen Passivhus: lavblokk i 2-3 etasjer, med plate på mark. Tosidig belyste leiligheter. Bærekonstruksjon: Dekker i plasstøpt betong, med vertikalbæring i plasstøpt betong (skillevegger mellom leiligheter). Lett tretak, I-profil bjelker lagt som takåser (pulttak på 5 ) Svalgang og balkonger er mest mulig dekoplet bæremessig fra bygningskroppen Byggforsk 11

Isolasjonstykkelser og U-verdier Bygningsdel Isotykkelse Konstruksjon Yttervegg langvegg 350 mm Dobbeltvegg-konstruksjon, med 98 mm innervange og yttervange, og 150 mm mellomliggende isolasjon. Yttervegg gavlvegger 400 mm Dobbeltvegg-konstruksjon, som over men med 200 mm mellomliggende isolasjon. Yttertak tk 500 mm I-profil bjelker som åstak (bæres på skillevegger i betong), 3 lufting og papptekking. Gulv på grunn 350 mm Isolasjon på kultlag, med 100 mm påstøp U-verdier/kuldebroer/lekkasjetall /l kk jtll Løsning Yttervegg U = 0.10 0.12 W/m²K Dobbeltvegg-konstruksjon. Yttertak U = 0.08 W/m²K Luftet tretak med I-profil bjelker. Gulv på grunn U = 0.08 W/m²K Plate på mark med 350 mm isolasjon. Vinduer U = 0.70-0.80 W/m²K 3 lags ruter med argon, superspacer og isolert karm Dører U = 1.0 W/m²K Godt isolerte ytterdører. Normalisert ψ <0015 0.015 W/m²K Prosjekterte detaljer. kuldebroverdi Lekkasjetall N50 < 0.6 ach@50 Pa Kontinuerlig vindsperresjikt, prosjekterte detaljer, god KS byggeprosess. Byggforsk 12

Ytterveggskonstruksjon Byggforsk 13

Yttertakskonstruksjon Byggforsk 14

Kuldebroløsninger Normalisert kuldebroverdi (kuldebrotap/bra) skal ikke overstige 0.015 W/m²K Bærende konstruksjoner i betong og stål, skal ikke penetrere det isolerende laget mer enn 10 cm, eller 1/3 av isolasjonstykkelsen. Svalganger bæres uavhengig av både innvendige og utvendige søyler, slik at man ikke bryter klimaskjermen. Balkong bæres med slanke kniver og stag av rustfritt stål. Balkonger blir montert i etterkant av fasaden er ferdigstilt. Byggforsk 15

Byggforsk 16

Detalj: Yttervegg-balkong Kuldebroverdi: e d ψ = 0.01 00 0.03 03 W/mK. Meget lavt. Byggforsk 17

Prinsipp: Lufttetting Prinsipp: - Primær lufttetting i vindsperresjikt. Kontinuerlig sjikt! - Sekundær lufttetting i dampsperresjikt. Byggforsk 18

Byggforsk 19

Vindusløsning Brukes NorDan N- tech vindu 3-lags ruter med 2 lave E-belegg Superspacer Isolert karm og ramme U = 0.7-0.8 W/m²K g = 0.50 Byggforsk 20

Ventilasjonsløsning Byggforsk 21

Ventilasjonsløsning Flexit aggregat (kapasitet på ca. 200 m³/h) Høyeffektiv roterende gjenvinner, η = 80-83 % SFP < 1.5 kw/(m³/s) Styringsmoduser: Normal drift ved Hvilemodus Kjøkkeavtrekk-drift Forsert drift (bad-fest) Byggforsk 22

Oppvarmingsløsning Løvåshagen Oppvarming: Forenklet vannbårent varmesystem med gulvvarme i bad, og enkel radiator (800-1000 W) mot entre/stue. Meget korte rørføringer! Ettrørssystem med bypassløsning (mulig å kjør varmtvann utenfor radiator gulvvarme) Samme temperaturnivå på tappevann, radiator og baderomsgulv (t/r = 60/40) Rør-i-rør rør system i baderomsgulv for å unngå skolding Byggforsk 23

Solvarmesystem Vakumsolfanger fra Skjølberg energiteknikk, type Apricus (Tysk) To solfangere pr. leilighet, kobles direkte til varmtvannstank i hver leilighet Spesialutviklet bereder/akkumulator fra ctc Ferrofil Solenergien går primært til tappevann (ca. 50 %), men også til baderomsvarme (15-20 %) Må ha radiatorer på tak pga. overskuddsvarme sommer Byggforsk 24

Byggforsk 25

Energi- og effektbehov Hele bygget BRA Effektbehov oppv. Energibehov oppv. 1 etg 404 m² 4485 W/m² 5522 kwh/m²år 2 etg 404 m² 4172 W/m² 4165 kwh/m²år 3 etg 316 m² 3751 W/m² 4692 kwh/m²år SUM 1125 m² 12408 W/m² 14379 kwh/m²år Snitt 11 W/m² 12.8 kwh/m²år Byggforsk 26

Erfaringer fra bygging Filosofi: Få bygget vindtett og vanntett så raskt som mulig tørk så opp så fort som mulig før isolering. Utfordring med å finne kombinasjon av GU-plate og vindtettfolie (må være dampåpen!) Diagnostiserende trykktest: Nådde 0.6-0.8 oms/t på første huset Litt utfordring rundt vinduer og særlig under vinduer På andre bygg oppnådde man et lekkasjetall på 0.5 oms/t med kun utvendig vindtetting Trykktesting ved ferdigstillelse: Lekkasjer rundt rørgjennomføringer fra grunne Lekkasjer ifbm. veggmonterte klossetter i yttervegg Byggforsk 27

Salgspris og ekstrakost Kilde:Erstad&Lekven Ekstrakost: 1000-1200 kr/m2 (estimert ikke verifisert) Byggforsk 28

Oppsummering Det er teknisk relativt enkelt å bygge passivhus Bergens-klima. De selges til samme pris som lignende prosjekter Krever ekstra prosjektering og kvalitetssikring men dette tilbakebetales med rente av reduserte byggefeil Det er ingen grunn til å bygge annet enn passivhus i leilighetsprosjekter i dag Byggforsk 29

Fremtidens energikrav Neste ByBo B prosjekt i Bergen Byggforsk 30