Rapport Gjennomgang av video og bildemateriale fra habitiatsurvey på Langlitinden Det norske oljeselskap ASA Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-0792 / 17IPNN1-1 Rev. 01, 2013-06-19
Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING... 4 3 GJENNOMGANG AV VIDEOMATERIALE... 5 3.1 Generelt... 5 3.2 Metodikk... 6 3.3 Resultater og konklusjon fra videoanalyser... 8 3.4 Bildeanalyser... 12 3.4.1 Generelt... 12 3.4.2 Resultater og konklusjon... 12 4 KVALITETSKONTROLL AV HAVBUNNSRAPPORT FRA FUGRO... 13 4.1 Oppsummerende vurdering... 13 4.2 Generelt... 15 4.3 Generelt om kvalitet på video- og bildemateriale... 15 4.4 Artsbestemmelse... 16 4.5 Registreringer av svampforekomster... 16 5 REFERANSER... 17 Appendiks 1: Oversikt over video- og bildemateriale Appendiks 2: Registreringer av svamp Appendiks 3: Bildeeksempler for klassifisering av svamptettheter Appendiks 4: Bildeeksempler for klassifisering av tettheter av «sjøfjær og gravende megafauna» Appendiks 5: Referanseliste for arter registrert i fotomateriale Appendiks 6: Bildeanalyser Registrering av arter Appendiks 7: Bildeanalyser Registreringer av bildekvalitet, dekningsgrader av havbunnshabitater og substrattyper Dato: 2013-06-19 Side 2 av 26
1 SAMMENDRAG Det Norske Veritas har på vegne av Det norske oljeselskap ASA gjennomgått foto- og videomateriale fra havbunnsundersøkelse på Langlitinden, og gjennomført en verifikasjon av havbunnsrapporten fra områdeundersøkelse på feltet (Fugro, 2013). Konklusjoner fra studien: - Kun lave forekomster av bentisk fauna ble registrert i video og bildematerialet. - Kun et fåtall svamp ble registrert, og det var ingen forekomster av høye tettheter, hverken for bløtbunns- eller hardbunnsarter. - Området var dominert av bløtbunn (mudder og sand) med spor etter gravende meagafauna og det ble observert kun enkelte potensielle individer av sjøfjær. - Et område med sannsynlige strukturer av MDAC (Methane-Derived Authigenic Carbonate) ble registrert, men uten distinkte ansamlinger av fauna. - Ingen områder ble klassifisert som sårbare/eller viktige havbunnshabitater. - Konklusjonene i havbunnsrapporten til Fugro er i tråd med resultatene fra DNVs gjennomgang av bilde og videomateriale. Dato: 2013-06-19 Side 3 av 26
2 INNLEDNING Det norske oljeselskap ASA skal bore letebrønn 7222/11-2 Langlitinden i PL659 i Barentshavet (Figur 2-1). Planlagt oppstart for operasjonen er tidligst oktober/november 2013. (Brønnkoordinatene oppgitt i ED50/UTM sone 34: Øst 555 321, Nord: 8 001 764.) Figur 2-1 Plassering av Langlitinden i Barentshavet. I januar 2013 ble det gjennomført områdeundersøkelse («site survey») i området rundt foreslått lokasjon for prøveboringsbrønn, Langlitinden DN1301, i blokk 7222/11 i Barentshavet. Arbeidet ble utført av FugroEMU Ltd. I tilknytning til områdeundersøkelsen ble det foretatt visuell habitatundersøkelse med ROV for å avdekke potensielle sårbare biologiske ressurser, som svamp og kaldtvannskoraller. Det Norske Veritas har på vegne av Det norske oljeselskap ASA gjennomgått foto- og videomateriale fra havbunnsundersøkelse på Langlitinden, og gjennomført en verifikasjon av havbunnsrapporten, Fugro (2013). Hovedformålet med DNVs gjennomgang var å mengdeklassifisere svamp i henhold til utkast til veileder fra Norsk olje og gass («Quantification of Barents Sea sponge communities from video and still photo material»), samt å klassifisere annen bunnfauna og havbunnshabitater. På bakgrunn av gjennomgangen ble det også foretatt en verifikasjon av resultatene og konklusjonene i havbunnsrapporten. Dato: 2013-06-19 Side 4 av 26
3 GJENNOMGANG AVVIDEOMATERIALE 3.1 Generelt DNV har gjennomgått om lag 3,5 timer med video fra den visuelle undersøkelsen, tilsvarende omkring 3 km undersøkt havbunn. En oversikt over video- og bildemateriale som har blitt undersøkt er gitt i Vedlegg 1. Hovedformålet var å beskrive utbredelsen og dekningsgrader av svamp ved bruk av metodikken beskrevet i Norsk olje og gass sitt utkast veileder; «Quantification of Barents Sea sponge communities from video and still photo material» (NOG, 2013). Veilederen har som hensikt å standardisere en metode til å estimere dekningsgrader av svamp under visuelle havbunnsundersøkelser, for å avgjøre potensiell OSPAR-status for områder. Klassifiseringen av dekningsgrader er basert på OSPAR-definisjonen «Deep Sea Sponge Aggregations»; forekomster av svamp i klassen demospongia av tettheter på 0,5-1 per m 2 (OSPAR, 2010a). Slike forekomster av «bløtbunnssvamp» er blant annet kjent fra den sørøstlige delen av Barentshavet, i områder på og rundt Tromsøflaket. I tillegg til forekomster av svamp skulle andre sensitive/viktige havbunnshabitater, samt generelle substrat/sediment karakteristikker registreres. Observasjoner av områder med OSPAR habitattypen «sjøfjær og gravende megafauna», skulle registreres på lignende måte som for forekomster av svamp. Karakteristisk for dette habitatet (beskrevet i detalj i OSPAR, 2010b) er havbunnssletter hvor overflaten bærer tydelig preg av spor og huller etter gravende organismer, og med dominerende arter av sjøfjær som stikker opp av sedimentene. I området som er dekket av undersøkelser foretatt av MAREANO utgjøres denne naturtypen hovedsakelig av sjøfjærene, Funiculina quadrangularis, Virgularia mirabilis,pennatula phosforea og Kophobelemnon stelliferum. Sjøkreps (Nephrops norvegicus), trollhummer (Munida sarsi) og rødpølse (Stichopus tremulus) er vanlige arter i denne naturtypen. En oversikt over utbredelsen av sårbare naturtyper kartlagt av MAREANO, er vist i Figur 3-1. Kategoriene der er hovedsakelig basert på OSPARs definisjoner. Habitatbeskrivelsene som gis i Norsk rødliste for habitattyper er imidlertid basert på en noe annerledes klassifikasjon (Naturtyper i Norge, NiN). Et resultat av dette er enkelte avvik ift. naturtyper som er definert i andre sammenhenger, som OSPAR. Deriblant er ikke svampsamfunn definert i rødliste habitater. I rødlista defineres seks ulike vurderingsenheter for marine dyphavsområder; korallrev (sårbar), kald havkildebunn (datamangel), mudder-vulkanbunn (sårbar), varm havkildebunn (nær truet), korallskogsbunn (nær truet) og grisehalekorallbunn (truet). Disse reflekterer i stor grad OSPAR sine definisjoner for sårbare/viktige havbunnshabitater. Videomaterialet ble gjennomgått med hensyn på å avdekke alle slike potensielle habitater. Dato: 2013-06-19 Side 5 av 26
Figur 3-1 Oversikt over utbredelse av sårbare naturtyper innen MAREANOs kartleggingsområde. Området sør-øst for Tromsøflaket, Troms III var ikke kartlagt på tidspunktet da dette kartet ble laget. 3.2 Metodikk DNV har standardisert en metode for å logge observasjoner fortløpende under visuelle undersøkelser med ROV, eller ved avspilling av videomateriale fra slike. Til dette benyttes et PCprogram (DNV-videologger) hvor alle relevante observasjoner effektivt registreres. Registreringer fra observasjonsloggen georefereres, og dataene legges tilslutt inn i GIS. Forekomster av svamp I henhold til NOG-veilederen ble svampforekomster klassifisert i fire ulike kategorier for dekningsgrad, hvorav den største kategorien (høy tetthet) innebærer mer enn 10 % dekning av havbunnen. Slike områder ville ventelig betegnes som sårbart OSPAR-habitat. Bildeeksempler som beskriver de semikvantitative kategoriene av dekningsgrad fra NOG-veilederen, er gitt i appendiks 3. Følgende kategorier for dekningsgrader svamp ble brukt: Dato: 2013-06-19 Side 6 av 26
Forekomster av bløtbunns- og hardbunnssvamp: o Enkeltindivider: 0-1 % dekning o Spredt: 1-5 % o Vanlig: 5-10 % o Høy tetthet: > 10 % Forekomster av sjøfjær og gravende megafauna OSPARs definisjon for sjøfjær og gravende fauna gir det ingen konkret beskrivelse for klassifisering av habitatet. Det er derfor uklart i hvilken grad klassifisering bør baseres utelukkende på observasjoner av sjøfjærforekomster, eller i kombinasjon med tettheter av andre gravende arter og spor etter slike. Det er velkjent at enkelte arter sjøfjær trekker seg helt eller delvis ned i sedimentene som en antipredator respons. I tillegg har det for arten V. mirabilis blitt påvist at sjøfjærene trekker seg helt tilbake som respons på ugunstige, høye strømhastigheter (>0,5m/s) (Hiscock, 1983). Det er imidlertid uvisst i hvilken grad slik adferd potensielt kan skjule områder med tette forekomster av sjøfjær, om en gitt undersøkelse foregår under slike sterke strømforhold. På grunn av de ovennevnte usikkerhetene knyttet til klassifisering og strømhastighet, ble kategorier for dekningsgrader av «sjøfjær og gravende fauna» utelukkende basert på registreringer av spor etter gravende organismer, hovedsakelig tydelige huller i sedimentene. Resultatene fra registreringer av «sjøfjær og gravende megafauna» er derfor ikke direkte relatert til OSPAR-definisjonen, men gir heller en beskrivelse av aktiviteten av gravende megafauna i bløtbunnsområdene. Kategorier for dekningsgrad var som følger, og bilde eksempler er gitt i appendiks 4: Sjøfjær og gravende megafauna (hull og spor i sedimentene) o o o o Enkelte hull Spredt forekomst Vanlig Høy tetthet Dato: 2013-06-19 Side 7 av 26
Beskrivelse av sediment/substrattype Følgende kategorier ble benyttet for å beskrive og klassifisere substrattyper: Sediment-/substrattype: o o o o Mudder/sand Stein Blokk (stor stein) MDAC 1 (potensielle strukturer) 3.3 Resultater og konklusjon fra videoanalyser Bunnfauna Den visuelle undersøkelsen på Langlitinden avdekket ytterst små mengder svamp. Det ble kun registrert 11 observasjoner av enkeltindivider og to observasjoner av spredte forekomster av bløtbunnssvamp (ref de to første kategorier i Appendiks 3), samt to observasjoner av spredte forekomster av hardbunnssvamp (Figur 3-2). Identifisering av svamp-taxa er ofte problematisk grunnet stor variabilitet i fasong og størrelse mellom individer, og for enkelte kreves det mikroskopering av spiklene for å kunne skille arter. Generelt dårlig kvalitet på video- og bildemateriale bidro også noe til å øke usikkerheten knyttet til bestemmelse av taxa. Dominerende taxa som ble identifisert med stor grad av sikkerhet var, Geodia sp., (G. baretti og G. macandrevia), samt Mycale sp. (trolig M. lingua). Skjermdumpbilder av svampobservasjonene samt beskrivelse av taxa så langt det lot seg gjøre, er gitt i appendiks 2. Områdene med mudderbunn bar stort sett preg av spor etter gravende megafauna, og registreringene varierte fra enkelte hull til områder med høy tetthet (Figur 3-2). Det understrekes at registreringene utelukkende er basert på observasjoner av spor og huller i sedimentene. Områder med høy tetthet representerer således ikke OSPAR-definisjonen for habitattypen. Bortsett fra observasjonene av bløtbunssvamp og spor etter gravende fauna ble det observert få arter på bløtbunn. De dominerende artene var enkeltindivider av rødpølse (Stichopus tremulus) og kråkeboller (trolig av arten Gracilechinus acutus). Det ble også registrert enkelte sjøstjerner (Ceremaster granularis og Henricia sp.), men ingen gravende krepsdyr som er karakteristiske for habitattypen. Det er imidlertid rimelig å anta at de tette forekomster av store hull i sedimentene indikerte tilstedeværelsen av sjøkreps (Nephrops norvegicus) og/eller trollhummer (Munida sarsi). I tillegg ble det i noen få bløtbunnsområder gjort enkelte, diffuse observasjoner av små, avlange og tynne objekter som stakk opp av sedimentene. Ettersom observasjonene generelt ble gjort på stor avstand og under flyvning i høy hastighet, var det ikke mulig å oppnå nærbilder/videoer av 1 Havbunnsstrukturer som dannes gjennom en nedfallsprosess (ved oksidasjon av metan), hvorved karbonat sementerer de normale havbunnssedimentene og danner en steinaktig klumper av Methane-Derived Authigenic Carbonate (MDAC) (Judd, 2001). Dato: 2013-06-19 Side 8 av 26
tilstrekkelig kvalitet til å avgjøre taxa for disse objektene. Det antas at objektene var en kombinasjon av svamparten Asbestopluma pennatula og sjøfjærarten, liten piperenser (Virgularia maribilis). Artslisten som ble sammensatt på bakgrunn av bildeanalysene gir komplementær informasjon og bildeeksempler knyttet til de ulike taxa som ble observert (appendiks 5). Substrattype Bløtbunn (mudder og sand) var den klart dominerende substrattypen i de undersøkte områdene. Det ble også observert et distinkt hardbunnsområde, dominert av pukk og større steinblokker, i tilknytning til en stor forsenkning i havbunnen (kopparr - pockmark). En stor del av dette materiale antas å være MDAC-strukturer (Methane Derived Authigenic Carbonate). Disse strukturene ble funnet omtrent 600 meter nordøst for spudlokasjonen. Strukturene ble observert som klumper av hard masse med mer uregelmessig overflate tekstur enn annet steinmateriale. Bakteriemattene som ble observert (antakelig Beggiatoa spp.) er også karakteristisk for slike områder, der gasser eller væsker strømmer ut fra grunnen. Det ble imidlertid ikke registrert noen særlig større tettheter av fauna der, enn for områdene med bløtbunn. Utbredelsen av ulike substrattyper er vist i Figur 3-3. Dato: 2013-06-19 Side 9 av 26
Figur 3-2 Registreringer av tettheter av svamp, og tettheter av spor etter gravende megafauna, for klassifisering av potensielle OSPARhabitater. Dato: 2013-06-19 Side 10 av 26
A-06 A-05 A-02 A-01 A-03 A-04 Figur 3-3 Registreringer av substrattype, inkludert område med potensielt methane derived authigenic carbonate (MDAC). Kommentar til metodikk Kontinuerlig og effektiv logging krever at ROV-hastigheten ikke overgår 1 knop, som fastsatt for kartlegging av havbunn i NS9435:2009. Det er usikkert hvor høy hastigheten var under undersøkelsen ved Langlitinden, men det er trolig at den i alle fall i enkelte perioder var en del høyere. Høy hastighet kombinert med dårlig videomateriale (dårlig sikt og lav oppløsning) gjorde det tidvis krevende å logge observasjoner under kontinuerlig avspilling av video. For å sørge for detaljert og nøyaktig registrering var det derfor nødvendig å spole tilbake og gjennomgå enkelte sekvenser flere ganger, noe som gjorde arbeidet mindre effektivt enn normalt. Dato: 2013-06-19 Side 11 av 26
3.4 Bildeanalyser 3.4.1 Generelt DNV har gjennomgått 163 stillfoto, hvorav kun 50 var god nok kvalitet til å brukes i videre deskriptive analyser. I tillegg ble 35 skjermdumpbilder gjennomgått fra havbunnsrapportens appendiks C. Artsbestemmelse av bunnfauna var hovedhensikten med gjennomgangen av de totalt 85 bildene. Faunaen ble klassifisert til art/slekt så langt bildekvaliteten gjorde det mulig. I tillegg ble alle de samme parameterne registrert som for videomaterialet; dekningsgrad og for svamp, tettheter, spor etter sjøfjær og gravende megafauna, samt substrattype. Kvaliteten på bildene ble også beskrevet. Det ble også gjort et forsøk på å beregne omtrentlig havbunnsareal som hvert bilde dekket, for deretter å kunne angi mer detaljerte dekningsgrader for fauna. Dette ble imidlertid ikke gjennomført grunnet stor variasjon i vinklingen på ROV-kamera, samt stor variasjon og ofte vanskelige lysforhold i bildene. Det var dessuten såpass få arter til stede at en slik tilnærming ikke ville medført noen særlig ekstra informasjon. 3.4.2 Resultater og konklusjon Resultatet av bildeanalysene gav forholdsvis lite og usikker informasjon, ettersom artsbestemming viste seg generelt vanskelig for mange av artene. Tabell 3-1 oppsummerer alle de 26 artene/taxa som ble observert, og av disse var det knyttet betydelig usikkerhet til 17 av dem («usikker art»). I appendiks 5 presenteres en referanseliste med bilder og informasjon for hver av «artene» i artslista. Det gis informasjon om taxa, usikkerheten knyttet til dem, samt substratet de ble funnet på. En liste over alle bilder og taxa som ble registrert er gitt i appendiks 6. Informasjon om bildekvalitet, substrattype og eventuelle havbunnshabitater, er gitt for alle analyserte bilder i appendiks 7. Art# Artsnavn Art# Artsnavn Art 1 Gracilechinus acutus Art 14 Actinostola colossa Art 2 Parastichopus tremulus Art 15 Usikker art 9- Hydrozoa indet Art 3 Henricia sp. Art 16 Usikker art 10 - bakteriematte Art 4 Pandalus borealis Art 17 Usikker art 11 - Asbestopluma pennatula Art 5 Mycale lingua Art 18 Usikker art 12 - Gastropoda indet Art 6 Usikker art 1 - Bivalvia indet Art 19 Gadhus morhua Art 7 Usikker art 2 - skorpedannende svamp eller bryozoa Art 20 Geodia sp. Art 8 Usikker art 3 - Porifera indet Art 21 Usikker art 13 - Hexactennelida indet Art 9 Usikker art 4 - Mycale sp. Art 22 Usikker art 14 - Actinaria indet Art 10 Usikker art 5 - Geodia spp. Art 23 Usikker art 15 - mulig Hydrozoa indet Art 11 Usikker art 6 - Epifauna, mulig Hydrozoa indet. Art 24 Usikker art 16 - ubestemt epifauna Art 12 Usikker art 7 - Ophiuroidea indet Art 25 Usikker art 17 - ubestemt epifauna Art 13 Usikker art 8 - Virgularia maribilis Art 26 Ceremaster granularis Tabell 3-1 Artsliste. Arter med stor usikkerhet mht artsbestemmelse er markert med; Usikker art # grunnet dårlig kvalitet på bildematerialet og vanskelige forhold under toktet Dato: 2013-06-19 Side 12 av 26
4 KVALITETSKONTROLLAVHAVBUNNSRAPPORTFRA FUGRO 4.1 Oppsummerende vurdering Metodikk o o o o Innsamling av sidestilt sonar- (SSS) og batymetriske data, samt tolkning av havbunnshabitater og utvelgelse av områder til visuelle undersøkelser ble utført på en tilfredsstillende måte. Geofysisk beskrivelse av undersøkelsesområde var generelt tilfredsstillende og avdekket områder med karakteristisk struktur som nedsenkninger i havbunnen («pockmarks») og antatte områder av MDAC (methane derived authigenic carbonates). DNV er enig i at det beskrevne området muligens kan være karbonat oppstått som resultat av bakterieaktivitet, men mener dette ikke kan konkluderes med uten kjemiske analyser og nærmere undersøkelser av geologer. DNV presiserer at bruk av EUNIS klassifiseringssystem, som i utgangspunktet ikke er tilpasset norske forhold (for eksempel «communities on soft circalittoral rock» ikke nødvendigvis vil gi riktig beskrivelse av habitattypene. Flyvning av ROV var til tider vinglete, antakelig forårsaket av sterk strøm i området. Beskrivelse av metodikk benyttet for å klassifisere tettheter av svamp er mangelfull. Det er ikke referert til metodikk for å vurdere om de observerte mengder av svamp faller inn under OSPAR habitat type «deepsea sponge aggregations», eller ikke. Svamptettheter er beskrevet uten referanse til faktisk % dekning eller antall over et gitt areal, og gjenspeiler dermed en subjektiv vurdering av mengdene. Rådata o o Videomateriale av relativt dårlig kvalitet og lav oppløsning. Bildemateriale av generelt dårlig kvalitet, med få skarpe bilder av havbunnsfauna. Rapport o Oversikt og oppsummering av lovgivning, samt definisjoner for relevant havbunshabitater. o God struktur og språk. Kriterier knyttet til vurdering av kvalitetssikring og verifikasjon av habitatundersøkelsen og innholdet i havbunnsrapporten er gitt i Tabell 4-1. Dato: 2013-06-19 Side 13 av 26
Tabell 4-1 Oppsummerende vurderingskriterier med kommentarer. Vurderingskategori Enig Kommentar Data innsamling Ble data fra sidestilt sonar (SSS) og flerstråle-ekkolodd benyttet til å identifisere potensielle områder for aktuelle habitater? Ble det foretatt en visuell undersøkelse på bakgrunn av tolkningen av akustiske data. Var utvalget og plasseringen av visuelle transekter veloverveid? Ble eksperter benyttet til analysene av SSS og batymetriske data? Ble det benyttet ROV og posisjoneringssystem til visuell verifisering av havbunnshabitater og observasjoner av fauna? Var bildemateriale av tilstrekkelig oppløsning og kvalitet til å gjøre de tiltenkte vurderingene av bentisk fauna. Habitat klassifisering Ble det benyttet en standardisert fremgangsmåte for å klassifisere dekningsgrad av svamp? Ble eksperter benyttet til klassifisering av havbunnshabitater og artsidentifikasjon? J J J J J God dekning. Bruk av sonar og batymetriske data til å avdekke kjennetegn på potensielle havbunnshabitater, deriblant «pockmarks» og «MDACs». En visuell undersøkelse med ROV ble gjennomført for å verifisere funnene fra den geofysiske undersøkelsen og for å avdekke sårbare/viktige havbunnshabitater. Undersøkelsen var designet for å gi god dekning i umiddelbar nærhet til den foreslåtte borelokasjonen, samt å gi en generell beskrivelse av havbunnshabitater på feltet. Ekstra transekter ble valgt på bakgrunn av: Batymetriske data karakteristiske havbunnsstrukturer: forhøyninger (hauger og kammer) og forsenkninger, som tegn på potensielle habitater for bentisk fauna. Områder med antatte brå forandringer i sedimentsammensetning. SSS-data - områder med flekket/høy reflektivitet, tegn på potensielle habitater bestående av korallrev eller substrat av karbonater. Én miljøekspert og én geofysiker ombord, sørget for presis og hensiktsmessig fortolkning av dataene. Seaeye Cougar XT ROV og posisjoneringssystem ble benyttet. J* Vinglete flyvning med ROV og dårlig sikt gav generelt dårlig kvalitet på video og foto, men tilstrekkelig til overordnet klassifisering av havbunnshabitater. Lav oppløsning, spesielt for video, gjør det problematisk å bestemme arter. Autofokus på kamera gav veldig få foto av tilfredsstillende kvalitet. N J Dekningsgrader er ikke beskrevet i detalj. Men, med de svært lave mengdene svamp som forekommer langs videotransektene kan det imidlertid argumenteres for at en standardisert mengdeklassifisering ikke er nødvendig. Marinbiologer/taksonomer var ansvarlige for å analysere video- og fotomateriale. Har det blitt lagd et kart som viser plasseringen av biologiske ressurser i området? J* Det foreligger kart som viser forekomster av svamp langs ROV transektene. Konklusjoner Var konklusjonene i rapporten i tråd med de presenterte data. N=Nei, J=Ja, Ja* = delvis J Gjennomgang av videomateriale viser at det var minimalt med svamp i de undersøkte områdene, smat det ikke var antydninger til andre sårbare/viktige havbunnstyper. Dato: 2013-06-19 Side 14 av 26
4.2 Generelt Formålet med havbunnsundersøkelsen (Fugro, 2013) var å identifisere, avgrense og vurdere kvaliteten/tilstanden for potensielle OSPAR-habitater, primært områder med tette forekomster av svamp eller koraller. Undersøkelsen ble gjennomført på vegne av Det Norske for å etterkomme myndighetskrav (Aktivitetsforskiften) om kartlegging av det ytre miljø i tilknytning til fremtidig boreoperasjon på Langlitinden. Havbunnsrapporten gir en god og detaljert oppsummering av de viktigste nasjonale og internasjonale lovgivninger knyttet til vern av sårbare/viktige havbunnsressurser. Det gis også inngående beskrivelser av potensielle sårbare havbunnshabitater som kan finnes i området. Habitattyper som karakteriseres av tette forekomster av enten koraller eller svamp blir beskrevet i størst detalj, og gis størst prioritet med tanke på strategi for den visuelle kartleggingen, som ved plassering og valg av visuelle transekter. Med rette legges det størst vekt på å avdekke potensielle svamphabitater, ettersom slike er velkjent fra denne delen av det sørvestre Barentshavet og ansees som sårbare OSPAR habitater. Det er derimot mindre som tilsier at det ville forekomme korallrev (Lophelia pertusa) og/eller korallskog (Paragorgia arborea) i området. Store forekomster er først og fremst kjent fra Norskehavet (særlig Haltenområdet), og i Barentshavet er kun mindre registreringer kjent fra mer kystnære strøk. Derimot kunne det vært rimelig å konsentrere visuelle søk for å avdekke grisehalekorallbunn, en form for korallskogsbløtbunn som forekommer lengre nord og som defineres som en sårbar naturtype i rødlista for naturtyper. Habitatet kjennetegnes av tette forekomster av arten Radicipes sp. (grisehalekorall) som stikker karakteristisk opp fra sedimentene. Imidlertid dekker registreringer av denne naturtypen kun et svært lite område med relativt få lokaliteter i norske farvann, hovedsakelig ved Bjørnøyaraset på 700-800 meters dyp. Undersøkelsen har også vært oppmerksom på å avdekke potensielle områder med OSPARhabitatene, «seapens and burrowing megafauna» (sjøfjær og gravende megafauna) samt «carbonate mounds» (karbonat voller), dog bemerkes det at disse ikke ansees som truede og/eller viser noen nedadgående trend i OSPAR region I. Sedimentsammensetning og typer av bunnsubstrat ble registrert og beskrevet langs ROV-linjene på en grundig og tilfredsstillende måte. Inkludert i beskrivelsene var områder med potensielle strukturer av MDAC, ettersom disse kan fungere som distinkte havbunnshabitater med ansamlinger av sårbar bentisk fauna (svamp). Den dominerende substrattypen i undersøkelsesområdet var bløtbunn (mudder og sand) med kun enkelte eller spredte forekomster av epifauna (deriblant bløtbunnssvamp). Distinkte områder med steinblokker og potensielt MDAC ble også observert, generelt med lave forekomster av epifauna (primært svamp og hydroider). Havbunnsrapporten konkluderer således med riktighet at det ikke forekom områder som kan klassifiseres som sårbare/viktige havbunnshabitater i henhold til definisjonene gitt av OSPAR eller Norsk rødliste for habitattyper. 4.3 Generelt om kvalitet på video- og bildemateriale Video og stillfotomaterialet som ble gjort tilgjengelig for DNV var av generelt dårlig kvalitet. Årsakene til dette var trolig vanskelige forhold under den visuelle undersøkelsen, som rapportert i havbunnsrapporten. Sterk strøm forårsaket stadig ujevn flyvning med ROV, med forflytninger både fra side til side og opp og ned, samt varierende fart og høyde over bunnen. Suspensjon av Dato: 2013-06-19 Side 15 av 26
store mengder partikulært materiale førte ofte til dårlig sikt, noe som også ble forsterket av regelmessige stimer av torsk som virvlet opp sedimenter. Bruken av autofokus-innstilling på kamera under disse omstendighetene har gjort det ekstremt vanskelig å oppnå skarpe og gode bilder av objekter på bunnen, ettersom fokuset automatisk stilles inn på partikler og fisk i vannmassene. 4.4 Artsbestemmelse Når det gjelder artsbestemmelser har rapporten grundig tatt for seg observasjoner av all fauna. Det synes å være kun små forskjeller til de registeringene DNV har foretatt på bakgrunn av video- og bildematerialet fra undersøkelsen. Det kan imidlertid stilles spørsmåltegn ved graden av sikkerhet knyttet til enkelte artsregistreringer i havbunnsrapporten, ettersom video- og bildematerialet er av generelt dårlig kvalitet. Det anbefales en nøktern tilnærming, hvor usikkerheten tilknyttet de ulike artsbestemmelsene beskrives. Generelt har DNV vært noe mer tilbakeholden med å fastslå arter/taxa i tilfeller med dårlig video eller bildemateriale. Dette gjelder spesielt for enkelte av observasjoner av svamp. Det må imidlertid tas forbehold om at videomaterialet som DNV har gjennomgått er av samme kvalitet og oppløsning, som på materiale som ble brukt under arbeidet med havbunnsrapporten. I rapporten er det enkelte detaljfeil, som manglende figurtekst og enkelte skrivefeil for artsnavn. 4.5 Registreringer av svampforekomster Kun et fåtall svamp ble registrert i undersøkelsen, og det var ingen forekomster av høye tettheter, hverken for bløtbunns- eller hardbunnsarter. Havbunnsrapporten viser imidlertid ikke til noen spesifikk metodikk for klassifisering av svamptettheter som ledd i vurdering av habitattype, hvilket ville vært en åpenbar svakhet om undersøkelsen hadde avdekket større svampforekomster. Ettersom det kun ble observert enkelte og spredte individer i undersøkelsen ansees den udefinerte, kvalitative beskrivelsen i rapporten som tilstrekkelig for å dokumentere og avkrefte tilstedeværelsen av OSPAR-svamphabitat. Videomateriale var preget av tidvis lange (flere minutter) perioder med dårlig sikt og/eller der ROV pekte vekk fra havbunnen. Tatt i betraktning de ytterst få og små svampforekomstene som ble observert over nesten 3 km undersøkt havbunn, ansees det imidlertid som lite sannsynlig at undersøkelsen kan ha oversett områder med høye svamptettheter av noen betydelig størrelse. Dato: 2013-06-19 Side 16 av 26
5 REFERANSER Fugro. 2013. Site Survey DN1301, NCS 2222/11, PL659. Hiscock, K., (1983). Water movement. In Sublittoral ecology. The ecology of shallow sublittoral benthos (ed. R. Earll & D.G. Erwin), pp. 58-96. Oxford: Clarendon Press. Judd, A.G. 2001. Pockmarks in the UK Sector of the North Sea, Technical Report TR_002, Technical report produced for Strategic Environmental Assessment SEA2, DTI. Norsk olje og gass. 2013. Quantification of Barents Sea Sponge Communities from Video and Still Photo Material.In Prep. OSPAR. 2010a. Background document for Deep Sea Sponge Aggregations. OSPAR- 2010b. Background document for Seapen and Burrowing megafauna communities. Dato: 2013-06-19 Side 17 av 26
APPENDIKS 1 OVERSIKT OVER VIDEO- OG BILDEMATERIALE DNV har gjennomgått 163 stillfoto, samt 35 skjermdumpbilder som er presentert i havbunnsrapportens appendiks C. Kun 50 stillfoto var av god nok kvalitet til å brukes videre. Betegnende for bilder som ikke ble brukt var overeksponering, uskarpe, mye partikler eller fisk i bildet, og ofte en kombinasjon av slike faktorer. Mappen med stillfoto inneholdt antakelig alle stillfoto som ble tatt under undersøkelsen, inkludert testskudd. Dette forklarer i så fall den svært høye andelen med ubrukelige bilder, samt den tilsynelatende formålsløse bildetagningen. Kvaliteten på 37 stillfoto ble karakterisert som dårlig, men av såpass kvalitet at det var mulig å skjelne karakteristiske arter eller faunagrupper, og havbunnshabitater. Kun for 13 bilder kan kvaliteten karakteriserer som ok eller av god kvalitet. Oversikt over video- og bildemateriale som har blitt gjennomgått av DNV. Transekt/ videofiler A-01 A-02 A-02a A-03 A-04 A-04 (fil 2) 05 06 Totalt Dato 1.2.13 1.2.13 1.2.13 1.2.13 1.2.13 1.2.13 1.2.13 1.2.13-2.2.13 - Videostart 16:43 17:25 18:21 21:13 19:44 20:45 23:08 23:58 - Videoslutt 17:16 17:38 19:01 21:50 20:45 21:04 23:26 00:18 - Lengde (time:min) 00:32 00:13 00:39 00:37:18 01:01 00:19 00:17 00:20 3:23 Antall stillfoto 30 8 34 25 27 20 19 163 Dato: 2013-06-19 Side 18 av 26
APPENDIKS 2 REGISTRERINGER AV SVAMP Transekt A-01 Mycale lingua Bløtbunnssvamp - enkeltindivid Porifera indet Bløtbunnssvamp - enkeltindivid Geodia sp. og Mycale sp. Bløtbunnssvamp - spredt Porifera indet - potensielt Hexactennelida indet Bløtbunnssvamp - enkeltindivid Dato: 2013-06-19 Side 19 av 26
Transekt A-02 Mulig Geodia macandrevia Bløtbunnssvamp - enkeltindivid Porfera indet Bløtbunnssvamp - enkeltindivid Transekt A-03 Geodia barretti Bløtbunnssvamp - enkeltindivid Porifera indet (mulig Halichondria panicea) Hardbunnssvamp - spredt Dato: 2013-06-19 Side 20 av 26
Mycale lingua Porifera indet - Skorpedannende arter Hardbunnssvamp - spredt Porifera indet Bløtbunnssvamp - enkeltindivid Geodia baretti Bløtbunnssvamp - enkeltindivid Dato: 2013-06-19 Side 21 av 26
Transekt 05 Trolig Mycale spp. (nederst) og Geodia spp. voksende på toppen Bløtbunnssvamp - spredt Geodia macandrevia (nede til høyre) Bløtbunnssvamp - enkeltindivid Axinella infudibuliformis Hardbunnssvamp - enkeltindivid Dato: 2013-06-19 Side 22 av 26
Transekt 06 Porifera indet Bløtbunnssvamp - enkeltindivid Dato: 2013-06-19 Side 23 av 26
APPENDIKS 3 BILDEEKSEMPLER FOR KLASSIFISERING AV SVAMPTETTHETER Dato: 2013-06-19 Side 24 av 26
Ikke svamp/ enkeltindivider (<1% dekning) Spredt (1-5% dekning) 0% 0.4% Vanlig (5-10% dekning) 1.3% 4.8% Høy >10% dekning 5.7% 7.4% 10% 18% Figur 5-1 Semikvantitativ klassifiseringsmetode og tilsvarende dekningsgrad %, som foreslått i svampveilederen fra Norsk olje og gass (NOG, 2013). Dato: 2013-06-19 Side 25 av 26
APPENDIKS 4 BILDEEKSEMPLER FOR KLASSIFISERING AV TETTHETER AV «SJØFJÆR OG GRAVENDE MEGAFAUNA» Dato: 2013-06-19 Side 26 av 26
Ingen/ enkeltregi streringer (<1% dekning) Spredt (1-5% dekning) Vanlig (5-10% dekning) Høy >10% dekning Figur 5-2: Bildeeksempler angivelse av gravende fauna. Semikvantitativ klassifiseringsmetode og tilsvarende dekningsgrad %, som foreslått i svampveilederen. Klassifiseringen har fokusert på gravende fauna og er derfor ikke direkte sammenlignbar med OSPAR habitet «sjøfjær og gravende megafauna». Dato: 2013-06-19 Side 1 av 10
APPENDIKS 5 REFERANSELISTE FOR ARTER REGISTRERT I FOTOMATERIALE Dato: 2013-06-19 Side 2 av 10
Art # 1 - Gracilechinus acutus (Forhenværende navn: Echinus acutus). Endel usikkerhet knyttet til artsbestemmelse, blant annet på grunn av tendenser til hybridisering. Observert som enkeltindivider på bløtbunn. Art #2 - Parastichopus tremulus. Observert som enkeltindivider på bløtbunn. Art #3 - Henricia sp. En viss usikkerhet knyttet til artsbestemmelse på grunn av dårlig bildemateriale. Enkeltindivid på bløtbunn. Dato: 2013-06-19 Side 3 av 10
Art # 4 - Pandalus sp., (antakelig Pandalus borealis) Noe usikkerhet knyttet til artsbestemmelse da den kan forveksles med Crangonidae sp. Observert som enkeltindivider på bløtbunn. Art #5 - Mycale sp. (mulig Mycale trolig) Observert to enkeltstrukturer voksende på hardbunn/stein. Art #6 (ubestemt art# 1) - Bivalvia indet. Usikkerhet knyttet til bestemmelse grunn av dårlig bildemateriale. Observert ett enkeltindivid på bløtbunn. Dato: 2013-06-19 Side 4 av 10
Art #7 (ubestemt art# 2) - Skorpedannende svamp eller bryozoa Svært vanskelig å bestemme ut i fra bildet. Observert voksende på stor stein. Art #8 (ubestemt art# 3) Porifera indet (ubestemt svamp) Svært vanskelig å bestemme ut i fra bildet. Observert voksende på stor stein. Art #9 (ubestemt art# 4) - Mycale spp. Stor usikkerhet knyttet til bestemmelse på grunn av dårlig bildemateriale. Observert en større struktur (ca. 40 cm bred) voksende på bløtbunn. Art #10 (ubestemt art# 5) - potensielt Geodia spp. Stor usikkerhet knyttet til bestemmelse på grunn av dårlig bildemateriale. Observert voksende på toppen av større struktur av art #9. Art #11 (ubestemt art# 6) - epifauna, potensielt Hydrozoa indet Observert voksende på svampen Dato: 2013-06-19 Side 5 av 10
Art # 12 (ubestemt art #7) Ophiuroidea indet, slangestjerne Artsbestemme med dette bildemateriale. Observert et enkeltindivid voksende på stein eller liten svamp på bløtbunn. Art #13 (ubestemt art #8) potensielt Virgularia maribilis, liten piperenser Veldig problematisk å bestemme organismegruppe grunn av dårlig bildemateriale. Observert enkeltstruktur voksende på hardbunn/stein. Art # 14 - Actinostola colossa Observert et enkeltindivid voksende på stein eller liten svamp. Dato: 2013-06-19 Side 6 av 10
Art #15 (ubestemt art #9) - Hydrozoa indet Stor usikkerhet knyttet til bestemmelse. Observert voksende i tette mengder på bløtbunn Art # 16 (ubestemt art #10 ) bakteriematte, trolig Beggiatoa sp Observert voksende i tilknytning til potensielt MDAC område. Art # 17 (ubestemt art #11) Asbestopluma pennatula (en type svamp) Veldig problematisk å artsbestemme ut ifra bildemateriale. Enkeltindivider observert voksende på bløtbunn. Dato: 2013-06-19 Side 7 av 10
Art # 18 (ubestemt art #12) Gastropoda indet Umulig å artsbestemme ut ifra bildemateriale Observert to enkeltindivider voksende på stein eller liten svamp. Arter observert i screenshots fra video, som presentert i appendiks C i havbunnsrapporten (Fugro, 2013). Art # 19 Gadus morhua, torsk Art # 20 Geodia sp. Vanskelig/umulig å bestemme til art på bakgrunn av kun bildemateriale. Én struktur observert voksende på bløtbunn. Dato: 2013-06-19 Side 8 av 10
Art # 21 (ubestemt art #13) potensielt Hexactennelida indet Vanskelig å bestemme slekt på grunn av dårlig bildemateriale. Én struktur observert voksende på bløtbunn. Art # 22 (ubestemt art #14) - Actinaria indet, (mulig Actinostola colossa eller Bolocera mediea) Veldig problematisk å artsbestemme ut ifra bildemateriale. Observert et enkeltindivid voksende på bløtbunn. Art #23 (ubestemt art #15) - ubestemt epifauna, mulig Hydrozoa indet Umulig og artsbestemme ut ifra bildemateriale. Observert voksende på stein Dato: 2013-06-19 Side 9 av 10
Art #24 (ubestemt art #16) - ubestemt epifauna Umulig og artsbestemme ut ifra bildemateriale. Observert voksende på stein Art #25 (ubestemt art #17) - ubestemt epifauna Umulig og artsbestemme ut ifra bildemateriale. Observert sand/stein bunn, i område med mulig MDAC. Art #26 Ceremaster granularis Enkeltindivid observert på bløtbunn Dato: 2013-06-19 Side 10 av 10
APPENDIKS 6 BILDEANALYSER REGISTRERINGER AV ARTER Dato: 2013-06-19 Side 0-1
Registreringer av arter fra stillfoto Transekt A-01 A-01 A-01 A-01 A-02 A-02a A-02a A-04 A-03 A-03 A-03 Bilde #/filnavn 3 4 5 11 37 51 61 _080 102 106 121 Art# Artsnavn Art 1 Gracilechinus acutus 1 1 Art 2 Parastichopus tremulus 1 1 Art 3 Henricia sp. 1 Art 4 Pandalus borealis 1 1 Art 5 Mycale lingua 2 Art 6 Usikker art 1 - Bivalvia indet 1 Art 7 Usikker art 2 - skorpedannende svamp eller bryozoa Flekkvis Art 8 Usikker art 3 - Porifera indet 2 Art 9 Usikker art 4 - Mycale sp. Art 10 Usikker art 5 - Geodia spp. Art 11 Usikker art 6 - Epifauna, mulig Hydrozoa indet. Art 12 Usikker art 7 - Ophiuroidea indet Art 13 Usikker art 8 - Virgularia maribilis Art 14 Actinostola colossa Art 15 Usikker art 9- Hydrozoa indet Art 16 Usikker art 10 - bakteriematte Art 17 Usikker art 11 - Asbestopluma pennatula 1 Art 18 Usikker art 12 - Gastropoda indet 2 Art 19 Gadhus morhua Art 20 Geodia sp. Art 21 Usikker art 13 - Hexactennelida indet Art 22 Usikker art 14 - Actinaria indet Art 23 Usikker art 15 - mulig Hydrozoa indet Art 24 Usikker art 16 - ubestemt epifauna Art 25 Usikker art 17 - ubestemt epifauna Art 26 Ceremaster granularis Dato: 2013-06-19 Side 0-1
Transekt 5 5 5 6 Bilde #/filnavn 127 130 132 147 Art# Artsnavn Art 1 Gracilechinus acutus Art 2 Parastichopus tremulus Art 3 Henricia sp. Art 4 Pandalus borealis Art 5 Mycale lingua Art 6 Usikker art 1 - Bivalvia indet Art 7 Usikker art 2 - skorpedannende svamp eller bryozoa Art 8 Usikker art 3 - Porifera indet Art 9 Usikker art 4 - Mycale sp. 1 Art 10 Usikker art 5 - Geodia spp. 1 Art 11 Usikker art 6 - Epifauna, mulig Hydrozoa indet. flekkvis Art 12 Usikker art 7 - Ophiuroidea indet 1 Art 13 Usikker art 8 - Virgularia maribilis 1 Art 14 Actinostola colossa 1 Art 15 Usikker art 9- Hydrozoa indet Utbredt Utbredt Art 16 Usikker art 10 - bakteriematte Enkelt flekk Art 17 Usikker art 11 - Asbestopluma pennatula 1 Art 18 Usikker art 12 - Gastropoda indet Art 19 Gadhus morhua Art 20 Geodia sp. Art 21 Usikker art 13 - Hexactennelida indet Art 22 Usikker art 14 - Actinaria indet Art 23 Usikker art 15 - mulig Hydrozoa indet Art 24 Usikker art 16 - ubestemt epifauna Art 25 Usikker art 17 - ubestemt epifauna Art 26 Ceremaster granularis Dato: 2013-06-19 Side 0-2
Registreringer av arter fra skjermdumpbilder gitt i havbunnsrapporten (Fugro, 2013) appendiks C. Bildenummerering følger rekkefølgen til bildene i rapporten. Transekt A-01 A-01 A-01 A-01 A-02a A-02a A-02a A-03 A-03 A-03 A-03 A-03 Bilde #/filnavn 5 6 7 8 5 7 8 3 4 5 7 8 Art# Artsnavn Art 1 Gracilechinus acutus 1 Art 2 Parastichopus tremulus 1 1 Art 3 Henricia sp. 7 Art 4 Pandalus borealis Art 5 Mycale lingua 1 3 Art 6 Usikker art 1 - Bivalvia indet Art 7 Usikker art 2 - skorpedannende svamp eller bryozoa Art 8 Usikker art 3 - Porifera indet Art 9 Usikker art 4 - Mycale sp. Art 10 Usikker art 5 - Geodia spp. Art 11 Usikker art 6 - Epifauna, mulig Hydrozoa indet. Art 12 Usikker art 7 - Ophiuroidea indet Art 13 Usikker art 8 - Virgularia maribilis Art 14 Actinostola colossa Art 15 Usikker art 9- Hydrozoa indet Art 16 Usikker art 10 - bakteriematte Art 17 Usikker art 11 - Asbestopluma pennatula Art 18 Usikker art 12 - Gastropoda indet Art 19 Gadhus morhua 1 1 3 1 3 Art 20 Geodia sp. 1 Art 21 Usikker art 13 - Hexactennelida indet 1 Art 22 Usikker art 14 - Actinaria indet 1 Art 23 Usikker art 15 - mulig Hydrozoa indet Art 24 Usikker art 16 - ubestemt epifauna Art 25 Usikker art 17 - ubestemt epifauna Art 26 Ceremaster granularis Dato: 2013-06-19 Side 0-3
Transekt A-04 A-04 A-04 A-04 A-04 A-04 5 5 5 5 5 5 Bilde #/filnavn 2 4 5 6 7 8 3 4 5 6 7 8 Art# Artsnavn Art 1 Gracilechinus acutus 1 Art 2 Parastichopus tremulus 2 1 Art 3 Henricia sp. Art 4 Pandalus borealis Art 5 Mycale lingua Art 6 Usikker art 1 - Bivalvia indet Art 7 Usikker art 2 - skorpedannende svamp eller bryozoa Art 8 Usikker art 3 - Porifera indet Art 9 Usikker art 4 - Mycale sp. Art 10 Usikker art 5 - Geodia spp. Art 11 Usikker art 6 - Epifauna, mulig Hydrozoa indet. Art 12 Usikker art 7 - Ophiuroidea indet Art 13 Usikker art 8 - Virgularia maribilis Art 14 Actinostola colossa Art 15 Usikker art 9- Hydrozoa indet Art 16 Usikker art 10 - bakteriematte Art 17 Usikker art 11 - Asbestopluma pennatula Art 18 Usikker art 12 - Gastropoda indet Art 19 Gadhus morhua 20+ 2 1 4 1 5 Art 20 Geodia sp. Art 21 Usikker art 13 - Hexactennelida indet Art 22 Usikker art 14 - Actinaria indet 2 Art 23 Usikker art 15 - mulig Hydrozoa indet Mange Art 24 Usikker art 16 - ubestemt epifauna 1 Art 25 Usikker art 17 - ubestemt epifauna Liten flekk Store flekker Art 26 Ceremaster granularis Dato: 2013-06-19 Side 0-4
Transekt 6 6 6 6 6 Bilde #/filnavn 1 2 3 6 7 Art# Artsnavn Art 1 Gracilechinus acutus Art 2 Parastichopus tremulus Art 3 Henricia sp. Art 4 Pandalus borealis 2 Art 5 Mycale lingua Art 6 Usikker art 1 - Bivalvia indet Art 7 Usikker art 2 - skorpedannende svamp eller bryozoa Art 8 Usikker art 3 - Porifera indet Art 9 Usikker art 4 - Mycale sp. Art 10 Usikker art 5 - Geodia spp. Art 11 Usikker art 6 - Epifauna, mulig Hydrozoa indet. Art 12 Usikker art 7 - Ophiuroidea indet Art 13 Usikker art 8 - Virgularia maribilis 1 Art 14 Actinostola colossa Art 15 Usikker art 9- Hydrozoa indet Art 16 Usikker art 10 - bakteriematte Art 17 Usikker art 11 - Asbestopluma pennatula 1 Art 18 Usikker art 12 - Gastropoda indet Art 19 Gadhus morhua 3 1 Art 20 Geodia sp. Art 21 Usikker art 13 - Hexactennelida indet Art 22 Usikker art 14 - Actinaria indet Art 23 Usikker art 15 - mulig Hydrozoa indet Art 24 Usikker art 16 - ubestemt epifauna Art 25 Usikker art 17 - ubestemt epifauna Mindre flekk Art 26 Ceremaster granularis Dato: 2013-06-19 Side 0-5
APPENDIKS 7 BILDEANALYSER REGISTRERINGER AV BILDEKVALITET, DEKNINGSGRADER AV HAVBUNNSHABITATER OG SUBSTRATTYPER Dato: 2013-06-19 Side 0-1
Registreringer fra stillfoto. Informasjon er gitt for kun 50 av 163 bilder, ettersom resten av bildene (113 stykk) var av for dårlig kvalitet. Transekt A-01 A-01 A-01 A-01 A-01 A-01 A-01 A-01 A-01 Bilde #/filnavn 3 4 5 6 8 11 18 29 30 Sedimenttype/substrat mudder mudder mudder mudder mudder mudder mudder sand mudder Svamp - dekningsgrad Sjæfjær og gravende megafauna - dekningsgrad Vanlig Vanlig Enkelte Bildekvalitet Ok Dårlig God Ok Dårlig Dårlig Dårlig Ok Dårlig Kommentar Transekt A-02 A-02 A-02 A-02a Bilde #/filnavn 35 37 38 71 Sedimenttype/substrat sand mudder mudder mudder/sand Svamp - dekningsgrad Sjæfjær og gravende megafauna - dekningsgrad Spredt Enkelte Bildekvalitet Dårlig OK Dårlig Dårlig Kommentar Dato: 2013-06-19 Side 0-1
Transekt A-02a A-02a A-02a A-02a A-02a A-02a A-02a A-02a A-02a A-02a A-02a A-02a Bilde #/filnavn 39 42 44 46 47 48 51 61 64 65 69 70 Sedimenttype/substrat mudder mudder mudder mudder mudder mudder mudder mudder/sand mudder/sand mudder/sand mudder/sand mudder/sand Svamp - dekningsgrad Sjæfjær og gravende megafauna - dekningsgrad Bildekvalitet Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Ok OK Dårlig Ok Ok Dårlig Dårlig Kommentar Trålspor Transekt A-04 Bilde #/filnavn _080 Sedimenttype/substrat mudder/sand Svamp - dekningsgrad Sjæfjær og gravende megafauna - dekningsgrad Bildekvalitet Ok Kommentar Dato: 2013-06-19 Side 0-2
Transekt A-03 A-03 A-03 A-03 A-03 A-03 A-03 A-03 A-03 A-03 A-03 A-03 A-03 Bilde #/filnavn 102 103 106 112 113 115 116 117 118 119 120 121 122 Sedimenttype/substrat blokk mudder/ sand mudder /sand mudder mudder mudder mudder mudder mudder mudder mudder mudder/ sand mudder Svamp - dekningsgrad Hardbunnssvamp - vanlig Sjæfjær og gravende megafauna - dekningsgrad Enkelte Spredt Høy tetthet Enkelte Spredt Spredt Enkelte Bildekvalitet Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Ok Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Kommentar Stein med skorpedannende arter Transekt 5 5 5 5 5 5 5 Bilde #/filnavn 127 129 130 132 133 135 143 Sedimenttype/substrat mudder/sand blokk mudder/blokk stein og mudder/sand stein og sand stein og sand mudder/sand Svamp - dekningsgrad Bløtbunnssvamp - spredt Sjæfjær og gravende megafauna - dekningsgrad Spredt Bildekvalitet Dårlig Dårlig Dårlig Ok Dårlig Dårlig Dårlig Kommentar Uidentifiserte organsmer på steinen Mulig tegn på MDAC Mulig tegn på MDAC Mulig tegn på MDAC Mulig tegn på MDAC Dato: 2013-06-19 Side 0-3
Transekt 6 6 6 6 Bilde #/filnavn 147 153 155 163 Sedimenttype/substrat mudder/sand mudder/sand mudder/sand Svamp - dekningsgrad Sjæfjær og gravende megafauna - dekningsgrad Enkelte Vanlig Bildekvalitet Dårlig Dårlig Ok Dårlig Kommentar Mulig tegn på MDAC Sprekk i bunnen - tegn på gass lekasje? Registreringer fra skjermdump bilder fra havbunnsrapporten (Fugro, 2013) appendiks C. Bildenummerering følger rekkefølgen til bildene i rapporten. Transekt A-01 A-01 A-01 A-01 A-02a A-02a A-02a A-02a Bilde #/filnavn 5 6 7 8 5 6 7 8 Sedimenttype/substrat mudder/sand mudder/sand mudder/sand mudder/sand mudder/sand mudder/sand mudder/sand mudder/sand Svamp - dekningsgrad Bløtbunnssvamp - enkelte Bløtbunnssvamp - spredt Bløtbunnssvamp - enkelte Sjæfjær og gravende megafauna - dekningsgrad Enkelte Spredt Spredt Vanlig Høy tetthet Bildekvalitet Ok OK OK Ok Ok OK OK Ok Kommentar Dato: 2013-06-19 Side 0-1
Transekt A-03 A-03 A-03 A-03 A-03 A-03 Bilde #/filnavn 3 4 5 6 7 8 Sedimenttype/substrat mudder/sand mudder/sand mudder/sand mudder/sand mudder/sand mudder/sand Svamp - dekningsgrad Sjæfjær og gravende megafauna - dekningsgrad Enkelte Enkelte Spredt Bildekvalitet Ok Ok OK OK OK OK Kommentar Transekt A-04 A-04 A-04 A-04 A-04 A-04 A-04 Bilde #/filnavn 2 3 4 5 6 7 8 Sedimenttype/substrat mudder/sand mudder/sand mudder/sand mudder/sand mudder/sand mudder/sand Svamp - dekningsgrad Sjæfjær og gravende megafauna - dekningsgrad Spredt Enkelte Bildekvalitet OK Ok Dårlig OK OK OK OK Kommentar Dato: 2013-06-19 Side 0-2
Transekt 5 5 5 5 5 5 Bilde #/filnavn 3 4 5 6 7 8 Sedimenttype/substrat steinblokk MDAC stein og sand MDAC mudder/sand og noe stein MDAC Svamp - dekningsgrad Sjæfjær og gravende megafauna - dekningsgrad Bildekvalitet OK OK OK OK OK Ok Kommentar Transekt 6 6 6 6 6 6 6 6 Bilde #/filnavn 1 2 3 4 5 6 7 8 Sedimenttype/substrat mudder/sand MDAC MDAC stein og sand mudder/sand og noe stein mudder/sand mudder/sand og noe stein mudder/sand Svamp - dekningsgrad Sjæfjær og gravende megafauna - dekningsgrad Enkelte Bildekvalitet OK OK OK OK OK OK OK OK Kommentar Dato: 2013-06-19 Side 0-3
Det Norske Veritas: Det Norske Veritas (DNV) er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global virksomhet gjennom et nettverk av 300 kontorer i 100 ulike land. DNVs formål er å arbeide for sikring av liv, verdier og miljø. DNV bistår sine kunder med risikostyring gjennom tre typer tjenester: klassifisering, sertifisering og konsulentvirksomhet. Siden etableringen som en uavhengig stiftelse i 1864 har DNV blitt en internasjonalt anerkjent leverandør av ledelsestjenester og tekniske konsulent- og rådgivningstjenester, og er et av verdens ledende klassifiseringsselskaper. Dette innebærer kontinuerlig utvikling av ny tilnærming til helse-, miljø- og sikkerhetsledelse, slik at bedrifter kan fungere effektivt under alle forhold. Global impact for a safe and sustainable future: Besøk vår internettside for mer informasjon: www.dnv.com