Tillatelse til klargjøring av rørledninger for drift (RFOaktiviteter)

Statoil ASA Hammefest LNG Postboks 413 9615 Stavanger Oslo, 29.4.2015 Deres ref.: AU-SNO-00017 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/5194 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Tillatelse til klargjøring av rørledninger for drift (RFOaktiviteter) på Snøhvit Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil ASA om tillatelse til klargjøring av rørledninger (RFO-aktivteter) på Snøhvit i Barentshavet og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier. Statoil ASA skal betale et begyr på kr. 21 000,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Vedtaket, herunder plasseringen i gebyrklasse, kan påklages til Klima- og miljødepartemenet innen tre uker. Vi viser til søknad fra Statoil ASA datert 5. februar 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til gjennomføring av de planlagte aktivitetene med tilhørende utslipp som beskrevet i søknaden. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Snøhvitfeltet ligger i Barentshavet, ca. 140 kilometer nordvest for Hammerfest. Alt produksjonsutstyr er plassert på havbunnen og ubehandlet gass fra feltet transporteres til Melkøya for utskilling av CO 2 og videre prosessering. CO 2 blir deretter transportert tilbake til feltet for injeksjon og lagring. Snøhvit omfattes av produksjonslisensene PL097, PL099 og PL110. CO 2 ble tidligere injisert i Tubåen-formasjonen, men Statoil måtte i 2011 gå bort fra dette pga. uakseptabel trykkoppbygging i formasjonen. Etter dette har CO 2 som en midlertidig løsning blitt injisert i Stø-formasjonen, men heller ikke denne løsningen anses å være tilfredsstillende på sikt på grunn av at man etter hvert forventer økende tilbakeprodukjson av injisert CO 2 sammen med naturgassen. Statoil planlegger derfor en ny injeksjonsløsning for CO 2 som innebærer boring av en ny injeksjonsbrønn i G-segmentet på Snøhvit knyttet opp møt eksisterende F-ramme. Følgende undervannsinnretninger vil etter planen bli installert: - Ny brønnramme G med fire brønnslisser - 8 CO 2 injeksjonsrørledning CG01 fra eksisterende brønnramme F til ny brønnramme G - 16 produksjonsrørledning PF01 fra eksisterende brønnramme E til eksisterende brønnramme F - 10 produksjonsrørledning CG01 fra eksisterende brønnramme F til ny brønnramme G - Styreledning fra eksisterende fordelermodul (CDU) til brønnramme G Miljødirektoratet ga i vedtak av 14. januar 2015 tillatelser til installasjon av disse innretningene og vurderte i den forbindelse mulige effekter på sårbare bunnhabitater med bl.a. betydelige forekomster av svamp. Statoils søknad av 5. februar 2015 gjelder tillatelse til bruk og utslipp av kjemikaliebehandlet vann i forbindelse med klargjøring av de ovennevnte rørledningene før disse settes i drift. Disse aktivitetene, som betegnes RFO-aktiviteter (Ready For Operation), skal foregå i tidsrommet mai juni 2015. RFO-aktivitetene vil medføre utslipp av kjemikalier som skal hindre korrosjon og begroing, og fargestoffer som benyttes til søk etter lekkasjer under trykktesting. Kjemikaliene som er planlagt brukt, er miljøklassifisert som gule (miljøakseptable) eller grønne (Plonor). Utslipp av gule kjemikalier vil bli forsøkt begrenset så langt praktisk mulig. Alle omsøkte kjemikalier er fullstendig vannløselige og vil ikke flyte på overflaten eller synke til bunns. I henhold til aktivitetsforskriften 66 skal operatøren innhente en tredjepartsvurdering fra relevant faginstans ved planlagte utslipp av større vannmengder. Statoil har innhentet en slik vurdering fra Havforskningsinstituttet og ettersendt denne til Miljødirektoratet 18. februar 2015. Havforskningsinstituttet opplyser i uttalelsen at det forventes små mengder egg, larver og fiskeyngel i Snøhvitområdet i det aktuelle tidsrommet, og at det derfor ikke forventes vesentlige negative miljøeffekter av utslippene. Havforskningsinstituttet tar forbehold om at de ikke har tilgang til HOCNF datablad og at kjemikaliene derfor ikke er vurdert i detalj. Siden kjemikaliene er klassifisert som grønne eller gule, forventes de imidlertid å ha rimelig miljøvennlige egenskaper. Statoil forventer heller ikke at de planlagte utslippene vil medføre nevneverdige negative miljøkonsekvenser og at de kun vil gi lokale effekter i et begrenset tidsrom. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2

2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 25. mars 2015. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med behandlingen av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet (20. mars 2015) informerer om at det kan forventes sporadisk fiskeriaktivitet med trål og konvensjonelle redskap som line etter torsk og hyse i det aktuelle området. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene, forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet (20. mars 2015) viser til sin tredjepartsuttalelse til søknaden datert 17. februar 2015 og har ingen ytterligere kommentarer utover dette. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Statoil har i e-post av 22. april 2015 informert om at de ikke har kommentarer til de innkomne uttalelsene til søknaden. 3. Miljødirektoratets vurderinger Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at førevar-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. 3

I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Snøhvitfeltet ligger på Tromsøflaket i et område med høy biologisk produksjon og betydelige forekomster av svamp på havbunnen. Miljødirektoratet har tidligere vurdert mulige effekter på bunnfaunaen i forbindelse med selve leggingen av rørledningene, jf. vårt vedtak av 14. januar 2015. Disse vurderingene omtales derfor ikke nærmere her. Når det gjelder mulig effekter av de omsøkte vannutslippene, konstaterer vi at ca. 99,9 % består av stoffer i grønn kategori og 0,1 % av stoffer i gul kategori. Kjemikalene har derfor ikke iboende egenskaper som tilsier at de vil forårsake alvorlige miljøeffekter ved utslipp. Mesteparten av de omsøkte utslippene vil skje på havbunnen i forbindelse med vannfylling, trykktesting, gelfylling, flushing, trykktesting og vanntømming av ledningene, og vil fordele seg over en periode på opp mot to måneder. Ved produksjonsstart vil dessuten noe væske som står i ledningene ledes ut via renseanlegget på Melkøya. Den samlede væskemengden som Statoil søker om å slippe ut er på 383 m 3. Havforskningsinstituttet opplyser i sin tredjepartsuttalelse (jf. omtale ovenfor) at det kun forventes små mengder egg, larver og fiskeyngel i Snøhvitområdet i det aktuelle tidsrommet, og at det derfor ikke forventes vesentlige negative miljøeffekter av utslippene. Miljødirektoratet finner derfor å kunne gi tillatelse til de omsøkte utslippene. Vi legger til grunn at de planlagte aktivitetene heller ikke vil påvirke mulighetene til å drive fiske i det aktuelle området i nevneverdig grad. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. 4

Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses å ha akseptable miljøegenskaper (gul kategori) ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 0,4 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 421 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. 4 Oppsummering Miljødirektoratet gir tillatelse til gjennomføring av de planlagte RFO-aktivitetene på Snøhvit med tilhørende utslipp som beskrevet i søknaden av 5. februar 2015. Forventet utslipp til sjø er ca. 0,4 tonn stoff i gul kategori og 421 stoff i grønn kategori. RFO-aktivitetene forutsettes gjennomført i tidsperioden mai - juni 2015 5 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 6 Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til 39-4. Bedriften ilegges et gebyr etter sats 4, tilsvarende kr. 21 000,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura ettersendes. 7 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. 5

En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Bjørn A. Christensen sjefingeniør Kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet 6