Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Like dokumenter
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016

Effekter av redusert jordarbeiding

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Sammendrag av rapporten

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer rundt vestre Vansjø

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

Miljøeffekter av jordbruksdrift

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

Jordarbeidingsstrategier

Modeller for landbruk i Norge

Variasjon og usikkerhet i effekter av tiltak Fagsamling Vanndirektivet Selbu 28. oktober 2010 Svein Skøien

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for delfelter i Hedmark (vannområder Glomma og Mjøsa)

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter

Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø

Jordarbeiding om våren

Kjelle avrenningsforsøk

Effekter av redusert jordarbeiding

Effekter av jordarbeiding på fosfortap

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for vannområde Morsa

Tiltak mot avrenning fra jordbruket

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Helhetlig jordarbeiding

Kjelle avrenningsforsøk

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr Partikler i drensvann. En litteraturundersøkelse

Korn og husdyrområder

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal

Jordarbeiding til høstkorn effekter på erosjon og avrenning av næringsstoffer

Modellverktøy for beregning av jordog fosfortap fra jordbruksdominerte områder

Augerødbekken og Huggenesbekken

Verktøy for beregning av fosfortilførsler fra jordbruksdominerte områder

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

1 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 2 Bioforsk jord og miljø

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Vi bør etablere planteveksten raskt for å innskrenke perioden med bar jord. Dette gjelder både for vårsådde og høstsådde vekster.

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Vannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune

Temagruppe landbruk PURA

FOSFOR som plantenæring og forurenser

Agricat2-beregninger av jord- og fosfortap i vannområde Øyeren, basert på arealbruk i 2013

FOSFOR som plantenæring og forurenser

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene.

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus Gode miljøtiltak krever god planlegging!

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø

Tiltaksgjennomføring vannforskriften Kompetansesamling , HM Lien. Foto: Sverre Dahl, Storelv, Re

Strømningsveier for vann, partikler og næringsstoffer i jord

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus

Våtere og villere agronomi og energi

Fosforindeks En risiko-indeks for fosfortap fra jordbruksarealer

Referat Faggruppe landbruk

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Redusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren

Kostnader og effekter av vannmiljøtiltak i jordbruket

FOKUS PÅ FOSFOR. Om fosfor i jord og vann Gjødsling og jordarbeiding

Fosforkonsentrasjoner i overflate- og grøftevann ved oversvømmelse av dyrka mark

Norske scenarier II

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc.

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

NIBIO POP. Tiltakseffekter i vestre Vansjø. Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

God agronomi er godt klimatiltak

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn?

Tabeller over tiltak. Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Transkript:

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap, tidspunkter, dybder, hellinger, jordarter, år, overflate-/grøfteavr. og klima Vannføringsmåling og prøvetaking med vippekar Syverudfeltet i Ås Nytt anlegg under bygging i Sverige 2011 2

Jordarbeidingseffekter Gjennomsnittlig er det positiv effekt på erosjon og fosfortap i alle erosjonsklasser ved å kutte ut høstpløying Variasjon mellom og innen jordarbeidingsmetoder 3

Gjennomsnittlig effekt over år og felt Jordarbeidingens effekt på fosfortap 7,8 VK =vårkorn HK=høstkorn Høstpl. VK Høstpl. HK Høsthar. VK Høsthar. HK Dir.så HK Vårpl. VK Vårharv. VK Dir.så VK ENG 4

Gjennomsnittlig effekt over år og felt Jordarbeidingens effekt på fosfortap 7,8 VK =vårkorn HK=høstkorn Høstpløying Ingen høstpløying Høstpl. VK Høstpl. HK Høsthar. VK Høsthar. HK Dir.så HK Vårpl. VK Vårharv. VK Dir.så VK ENG 5

Mange ulike metoder inngår i datagrunnlaget - vårkorn 6

Forsøk med høstharving Finske forsøk: Økning i fosfortap på 10-40 % ved høstharving sammenlignet med pløying (2 felt med 1-4% helling) Norske forsøk viser redusert fosfortap med 15-50%. Harving omfatter mye forskjellig mange redskap, ulike tidspunkt, ulik dybde, ulik plantedekningsgrad etter jordarbeiding Stubbharving: 8-12 cm Lett høstharving: 6-8 cm + 30 % plantedekke 7

Jordarbeidingsmetoder for høstkorn 8

Variasjon mellom forsøk - hovedkonklusjoner Størst effekt av å kutte ut høstpløying der det er stor erosjon Planerte felt har dårlig jordstruktur og god effekt av overvintring i stubb Klima og vær påvirker resultater Forsøk er gjennomført i ulike områder og ulike perioder Enkelte år skjer mesteparten av fosfortapet i snøsmeltingen 9

Jordarbeiding og fosfortap fra Askim Stor erosjon 13 % helling Planert jord Siltig mellomleire 1.9 % OM Overflateavrenning 10

Effekt av endret jordarbeiding i klasse 1 og 2 Redusert erosjon gjennomsnittlig ved overvintring i stubb Få forsøk i klasse 2 Effekt på fosfor avhenger av erosjon, fosforstatus i jorda, innhold av fosfor i planterester Bra effekt i år med stor avrenning, stor erosjon 11

Jordarbeiding og fosfortap fra Syverud Lite erosjon (20 kg jord/daa) 13 % helling 5,5 % OM Overflateavrenning Syverud, Ås (Lundekvam) 12

Jordarbeiding og fosfortap fra Syverud Lite erosjon (20 kg jord/daa) 13 % helling 5,5 % OM Overflateavrenning Syverud, Ås (Lundekvam) Stor erosjon 13

Jordarbeiding og fosfortap fra Syverud Liten erosjon 13 % helling Syverud, Ås (Lundekvam) Høstpløying HPL Vårpløying VPL TP (kg/ha) overflatevann Grøftevann 5,5 % OM Total overflatevann Grøftevann Total 1991-95 0.24 Siltig 0.11 mellomleire 0.35 0.38 0.099 0.48 1994-00 0.43 Overflateavrenning 0.36 0.79 0.45 0.19 0.64 Gjennomsnitt 0.61 0.57 14

Effekt på erosjon i ulike ER-klasser Overflateerosjon ved overvintring i stubb ERkl 2 16

Effekt av jordarbeiding på tap gjennom grøftene Partikkeltapet er ikke over 200 kg jord/daa i grøftene Ingen effekt i grøftene på ER klasse 1 i disse forsøkene Forholdsvis god effekt i ER klasse 2 (0,1 0,6) Effekt av stubb på partikkeltap i grøftene ERkl1 ERkl2 ERkl3 17

Effekter på jordtap i ulike erosjonsklasser Modell-beregninger Høstpløying Høstharving høstkorn ER klasse 4 Direktesåing høstkorn Vårpløying vårkorn ER klasse 3 ER klasse 2 19

Direktesåing økte tap av løst fosfor Økning av fosfor i øverste jordlag ved redusert eller ingen jordarbeiding over flere år Svenske forsøk med lite erosjon Svenske forsøk (Ulen & Kalisky 2005) 21

Høstkorn på Hellerud lite erosjon og fosfortap (løst og part.b.) ved redusert jordarb. og direktesåing 22

Biotilgjengelighet av erosjonsfosfor Partikkelbundet fosfor er generelt mindre tilgjengelig for algevekst enn andre kilder Fosfor kan løses ut fra partikler det vil si mer erosjon mer løst fosfor Større andel biotilgj. ved liten erosjon Avhenger av gjødslingsnivå, fosforinnhold i jorda og jordart generelt vil høyere gjødslingsnivå gi høyere algetilgjengelighet 23

Sammendrag av ruteforsøk Stor variasjon i effekt i rom og tid Gjennomsnittlig positiv effekt av redusert og endret jordarbeiding på totalt fosfortap i overflate- og grøftevann Ikke alltid positiv effekt på løst fosfat økt fosfor i øvre jordlag Usikkerheter i forsøksmaterialet Ruteforsøkene forandrer seg og det er få år med samme praksis Grøfteavrenning svarer ikke alltid til overflatevannet Dominerende jordarter er ikke representert med forsøk 24

Ulemper ved redusert og endret jordarbeiding Høstkorn - vårkorn Redusert avling Økt bruk av plantevernmidler Mykotoksiner (redusert kvalitet) Fordeling av arbeidet Halmhandtering

Effekter på større skala Bra effekt på skiftenivå Vandsemb på Romerike 8 år med stubb: 19 kg jord/daa 5 år med høstpløying: 87 kg jord/daa Liten effekt på nedbørfeltnivå Mørdre Forklaringer: Kun små endringer jordarbeiding i feltet Snøsmeltingen er den dominerer årlig erosjon Driftsendringer som f.eks. økt areal med potet gir motsatt effekt Andre prosesser i nedbørfeltet: bekkeerosjon, erosjon i dråg 26

Forventet og målt jordtap i Mørdre 27

Sluttkommentar Fokusere på flere tiltak og kilder samtidig Lokaltilpassing av tiltak 28