MANNEN SOM STOPPA HURTIGRUTA

Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka Skoleinfo/skuvladieđut SCENEKUNST/LÁVDEDÁIDDA For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. MANNEN SOM STOPPA HURTIGRUTA v / Hålogaland Teater og Simone Grøtte Foto: Ingun A. Mæhlum Den kulturelle skolesekken på turné til Hasvik, Loppa, Måsøy, Hammerfest og Kvalsund 4.-19. mai 2015 Scene Finnmark - Den kulturelle skolesekken Boks 443, 9811 Vadsø, Telefon/Telefovdna 78 96 42 00 www.dksfinnmark.no side 1

Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka Skoleinfo/skuvladieđut SCENEKUNST/LÁVDEDÁIDDA For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Om forestillingen Johan Kaaven var en av Nordens største og mest kjente noaider. Han kunne helbrede, han kunne se inn i fremtiden. Han kunne stoppe Hurtigruta ved hjelp av tankekraft. Vi inviteres inn i et lite kjøkken. I dette kjøkkenet finnes det historier, samiske så vel som norske. Historier fra gamle dager, da fortellertradisjonen var sterk og alltid inkluderte en kopp kaffe. Historiene handlet om det uforklarlige, det ukjente, og mange handlet om Johan Kaaven. Gjennom moderne dans, magisk musikk og autentiske lydopptak fra 50- til 90-tallet blir vi kjent med mannen og myten, og får et innblikk i en 9 år gammel jentes undring rundt og søken etter mer enn det vitenskapen kan forklare. Mannen som stoppa Hurtigruta er en forestilling som utfordrer fornuften. Fordi vi aldri må slutte å tro på mirakler. Regi, koreografi: Med: Scenografi og kostyme: Lysdesign: Lyddesign og komponist: Kunstnerisk konsulent: Simone Grøtte Simone Grøtte, Maria K. Landmark og Åsne Storli Ingunn Sønsteby Øystein Heitmann Herman Rundberg Katrine M. E. Strøm Simone Grøtte ble i 2007 uteksaminert fra Den Norske Balletthøyskole med bachelor i dans og pedagogikk. Hun har siden 2007 jobbet som frilans danser og skuespiller. Fra 2011 med fast base i Nord-Norge. Som dansekunster har Simone medvirket i flere produksjoner, bl.a. ved Sydsamisk Teater og forestillingen Usynlig av Katrine M.E. Strøm. Hun er også en av skaperne bak film- og danseforestillingen Reindans Boazodánsa. Begge de sistnevnte forestillingene har vært på turné i DKS i Finnmark. Mer informasjon og forslag til for- og etterarbeid finnes i Hålogaland Teaters INSPIRASJONSHEFTE, som finnes bakerst i skoleinfoen. Scene Finnmark - Den kulturelle skolesekken Boks 443, 9811 Vadsø, Telefon/Telefovdna 78 96 42 00 www.dksfinnmark.no side 2

Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka Skoleinfo/skuvladieđut SCENEKUNST/LÁVDEDÁIDDA For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Arrangørdata forestilling Forestillingen varer i ca 50 minutter. Maks 120 elever pr forestilling. SPILLSTED: Gymsal, kulturhus eller samfunnshus, på flatt gulv eller scene. Scenemål: bredde 10 meter, dybde 16 meter og høyde 4 meter. Se planskisse ved på neste side. Lokalet må være fullstendig BLENDET, og ikke slippe inn dagslys. Lokalet må ha romtemperatur og være ryddet og vasket før ankomst. Forestillingen har med dekorasjon og har ikke behov for trekk eller lignende utstyr i taket. De bringer benker til publikum (der det ikke er fast amfi/stoler). Praktisk info Innlast/opprigg: 180 minutter Utlast/nedrigg: 60 minutter BÆREHJELP: 4 voksne (ca 2 t ved opprigg og 1 t ved nedrigg). Det må være døråpning på minimum 1,20 m bredde og 2 m høyde. Strøm 80/63A 3-fas på 220-240 volt eller 32/36A 3-fas på 400 volt. Annet Produksjonen trenger tilgang til garderobe med strømuttak. Elevene henger av seg yttertøy utenfor spillelokalet. Det benyttes scenerøyk, så røkvarslere må slås av under forestillinga. KONTAKTPERSON/arrangør må være tilgjengelig når produksjonen kommer, slik at eventuelle praktiske spørsmål kan avklares. Scene Finnmark - Den kulturelle skolesekken Boks 443, 9811 Vadsø, Telefon/Telefovdna 78 96 42 00 www.dksfinnmark.no side 3

Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka Skoleinfo/skuvladieđut SCENEKUNST/LÁVDEDÁIDDA For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Planskisse spillelokale: ideelt bredde 10 meter eller mer scenebredde 8m Stativ Stativ Stativ Stativ Min. 6m dybde ca 1,5m Stativ for lys h=4m 6m Stativ for lys h=4m Plass til teknikk ca 2,5m Dette er scenemål, i tillegg må det være minimum 1 m ekstra på hver side av dekorasjonen, mao rommets bredde må være minimum 9m, rommets lengde må være ca 14m om man skal ha plass til 120 publikummere. Minimum 4,5m fri takhøyde. Scene Finnmark - Den kulturelle skolesekken Boks 443, 9811 Vadsø, Telefon/Telefovdna 78 96 42 00 www.dksfinnmark.no 1-1,5 m fra scenekant må det være plass til benker, det er plass til 120 publikummere, vi bringer benker. Spilles forestillingen i en teater/kultursal bruker vi stoler og amfi i denne. side 4

Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka Skoleinfo/skuvladieđut SCENEKUNST/LÁVDEDÁIDDA For klassetrinn/luohkáide: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Kontakt For spørsmål vedrørende tidspunkt, spillsted, turnérute: Scene Finnmark ved turnélegger Espen Nystad E-post: espen@scenefinnmark.no Tlf: 78 96 42 08 Kontakt utøverne på turné: Hålogaland Teater ved oppsettingsleder Dagfinn Karlsen Tlf: 908 86 119 Foto: Ingun A. Mæhlum Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing, der kultur- og opplæringssektoren samarbeider om å medvirke til at elever i skolen får oppleve, kan gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Ordningen finansieres av spillemidler og er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Gjennom DKS turnerer profesjonelle utøvere med kunst- og kulturprogram spesielt rettet mot barn og unge. Finnmark fylkeskommune, ved Scene Finnmark, koordinerer DKS i fylket, og har ansvar for turneene. Les mer på www.dksfinnmark.no eller www.denkulturelleskolesekken.no Kultuvrralaš skuvlalávka (DKS) lea našunála nannen gos kultur- ja oahpahussuorgi barget ovttas dainna ulbmilin ahte oahppit besset oahpásmuvvat ja oažžut áddejumi buot lágan ámmát dáidda- ja kultursurggiide. Ortnet ruhtaduvvo spealloruđaiguin ja lea ovttasbargu gaskal Kultur- ja girkodepartemeantta ja Máhttodepartemeantta. Ámmát dáiddárat lágidit DKS gierdomátkkiid bokte dáidda- ja kulturprográmmaid heivehuvvon erenoamážit mánáide ja nuoraide. Scene Finnmark Finnmárkku fylkkagielddas, ovttastahttá Kultuvrralaš skuvlalávkka fylkkas, ja vástida gierdomátkkiid. Loga eambo: www.dksfinnmark.no dahje www.denkulturelleskolesekken.no Scene Finnmark - Den kulturelle skolesekken Boks 443, 9811 Vadsø, Telefon/Telefovdna 78 96 42 00 www.dksfinnmark.no side 5

INSPIRASJONSMATERIALE I dette heftet finner dere oppgaver til for- og etterarbeid og ideer til samtaler og diskusjoner. Undervisningsopplegget har mål fra K06 og kan brukes i flere fag: Norsk, KRLE, kunst og håndverk, musikk og kroppsøving. Heftet er til inspirasjon, du velger selv fag og tidsbruk. Heftet inneholder også praktisk informasjon og kontaktinformasjon i forbindelse med billettsalg eller andre henvendelser. Kaaven - Mannen som stoppa hurtigruta Johan Kaaven var en av Nordens største og mest kjente noaider (mirakelmann). Han kunne helbrede og han kunne se inn i fremtiden. Han kunne stoppe hurtigruta ved hjelp av tankekraft. Vi inviteres inn i et lite kjøkken. I dette kjøkkenet finnes det historier, samiske så vel som norske. Det er historier fra gamle dager da fortellertradisjonen var sterk og alltid inkluderte en kopp kaffe. Gjennom moderne dans, magisk musikk og autentiske lydopptak fra 1950 til 1990-tallet blir vi kjent med Johan Kaaven, og får et innblikk i en ni år gammel jentes undring rundt og søken etter mer enn det vitenskapen kan forklare. Mannen som stoppa hurtigruta er en forestilling som utfordrer fornuften. Fordi vi aldri må slutte å tro på mirakler.

Kunstnerisk team Regi og koreografi: Simone Grøtte Scenografi og kostyme: Ingunn Sønsteby Komponist og lyddesign: Herman Rundberg Lysdesign: Øystein Heitmann Regikonsulent Katrine M. E. Strøm Danserne Simone C. R. Grøtte Født 1985 Simone kommer fra Lakselv i Finnmark. Hun er utdannet danser og dansepedagog (BA) ved Den Norske Balletthøyskole. Som utøvende dansekunster har Simone medvirket i en rekke produksjoner, blant annet ved Sydsamisk Teater og forestillingen Usynlig av Katrine M. E Strøm. Hun er også en av skaperne bak film- og danseforestillingen Reindans Boazodánsa. Høsten 2013 medvirket hun som koreograf i Jeppe på Hålogaland Teater, og våren 2014 var hun aktuell som koreograf og danser i Mannen som stoppa hurtigruta. Maria K. Landmark Født 1985 Maria er utdannet dansepedagog (BA) og danser ved Spin Off Forstudium og Universitetet i Stavanger, og har i tillegg dramafag fra Høgskolen i Finnmark. Som utøvende dansekunstner og koreograf har hun blandt annet medvirket i forestillinger i forbindelse med Borealis vinterfestival, Riddu Riddu, Den kulturelle skolesekken, Åpne hus- Miljøsirkus, Stina Bartels projects og Dybwikdans. Åsne Storli Født 1989 Åsne er født i 1989 i Tromsø. Hun er utdannet bachelor i dans med fordypning jazz ved Norges Dansehøyskole, hvor hun i løpet av utdanningen utvekslet et semester til Paris, og har også studert ved The School at Jacob s Pillow i Massachusetts, USA. Etter endt utdanning har hun stått på scenen blant annet i Olavshallen i Trondheim, Universitetets Aula i Oslo, Tou Scene i Stavanger og Rådstua Teaterhus i Tromsø i verk av blant andre Mari Bø og Dahls Danseteater.

Før forestillingen: For at elevene skal få mest mulig utbytte av teaterbesøket, anbefaler vi at dere leser informasjonen på neste side, og diskuterer litt sammen på forhånd. Der kan dere lese om forestillingen og få et innblikk i tankene rundt det. Før dere leser informasjonen kan dere undre dere over tittelen. Hva tenker du at denne forestillingen handler om? Lag et tankekart sammen. Kaaven stopper hurtigruta Kaaven er ofte ute å reiser. En dag sitter han i salongen på hurtigruta. Han spytter stadig på gulvet. Til slutt klager betjeningen. Kapteinen kommer å jager denne uflidde karen i mudd og kommager på dekk. Der får han ordre om å holde seg til skipet legger til kaien. Det er om natten og mørkt, men været er pent. Kapteinen går opp på broen. Da oppdager han at skipet står stille. Mannskapet blir satt i gang for å finne feilen. Maskinen går som den skal, men båten står stille! De undersøker det som er å undersøke, men alt synes å være i orden. Det er bare den mangel at skipet går ikke! Det er pålandsvind, og skipet driver mot land. Da begynner kapteinen å forstå at dette går ikke helt naturlig for seg. Han sender en av matrosene ut på dekk for å si til Kaaven at han vil snakke med han. Men det er som om Kaaven ikke hører. Han bare står der i mørket og spytter. Så må kapteinen sende styrmannen. Men Kaaven nekter å bli med til kapteinen. Han har fått ordre om å stå på dekk til båten legger til kai. Det har kapteinen selv sagt! Så Kaaven står der han står. Så må kapteinen selv gå på dekket til Kaaven. Skipet er nå drevet inn i fjæra. Kapteinen trygler og ber! Kaaven må være snill å la skipet gå! Men Kaaven svarer: Æ e kje maskinkyndig Kapteinen trygler! Kaaven må være barmhjertig. Han må ikke la dem forulykke! Da sier Kaaven Ja, nu går båten Og ganske riktig, langsomt glir skipet utover og bort fra fjæresteinene. Da invitere kapteinen Kaaven ned til sin lugar og spør om han vil ha en dram. Kaaven svarer at han kan ta en dram av og til, men at han ikke vil drikke mye. Kapteinen tar frem en flaske. Men han får ikke korken av! Han bruker korketrekker og drar det han kan, men korken er som sveiset fast. Sintere og sintere blir han, og hardere drar han, men korken rikker seg ikke. Da spør Kaaven om han skal hjelpe. Han tar flasken, kakker litt i bunnen på den, og ut smetter korken! Kapteinen skal skjenke. Men ikke en dråpe kommer ut av flasken. Han holder den opp ned, han banker på den, han rister den, men ikke en eneste dråpe viser seg. Så spør Kaaven om han får lov å skjenke. Jo det får han. Og Kaaven fyller glassene og sier at det var da hyggelig å få by kapteinen på en dram! Fra historier om samiske noaidikunster og noaidien Johan Kaaven (1836-1918) Samlet inn av Rickard Bergh

Om Kaaven og historiene Kaaven hadde mange unike evner. Han kunne fjerne onde ånder, kontrollere dyr og se inn i fremtiden, men først og fremst var han en helbreder. Her forteller Simone Grøtte om historiene som har inspirert forestillingen. Johan Kaaven (1836 1918) Johan Kaaven er vel den merkeligste - og mektigste - mann som Finnmark har fostret. Merkeligste på grunn av sine overnaturlige evner, som appellerte slik til folkefantasien at det ble skapt en enestående rik fortellertradisjon omkring ham allerede mens han var i sin fulle kraft. Og Nord-Norges mektigste mann må han ha vært på grunn av den enorme respekt alle og enhver viste ham fra den fattigste fisker til den høyeste embedsmann. Fra boka «Mannen som stoppet hurtigruta» av Richard Bergh. Folkeminnesamler Richard Bergh har siden 1950-tallet besøkt kjøkkenet til hundrevis av mennesker, der deres beretninger er fanget på bånd. Resultatet er en helt spesiell samling med historisk materiale på båndopptak, som forteller noe om vår kultur og arv. Denne samlingen har Simone Grøtte og komponist Herman Rundberg fått tilgang til og alle rettigheter til å bruke. Simone om Kaaven og fortellertradisjonen «Folk i nord har i alle tider hatt en sterk fortellertradisjon. Man kunne sitte på kjøkkenet hos hverandre i timevis og bare prate. Historier om skrømt, stallo, vardøger og tegn i naturen er bare noen av temaene. Fortellingene var levende og gikk i arv. Jeg har selv vært så heldig å ha en oppvekst med en slik rik fortellertradisjon. Utallige stunder på kjøkkenet sammen med eldre generasjoner der praten gikk. Fortellingene var mange, men det var alltid de myteomspunne historier om Johan Kaaven som fascinerte meg mest. Beskrivelsene av denne spesielle mannen og hva han kunne utrette, har fulgt meg igjennom hele oppveksten og har blitt en viktig del av mitt liv. Kanskje er det noe med tanken på at det finnes mer enn fornuften kan forklare - at ingenting er svart-hvitt. En slik bevisstgjøring har trøstet, utfordret og fått meg til å undre. Derfor vil jeg invitere publikum med inn i kjøkkenet og la dem få høre historiene om Johan Kaaven, autentisk slik de ble fortalt den gang. Fordi dette er en del av vår kulturarv som ikke må gå tapt. Fordi jeg tror alle trenger å filosofere rundt tanken på at det man ikke tror er mulig kanskje kan gå an».

Diskuter følgende på forhånd: Johan Kaaven hadde mange unike evner. Han var en helbreder og samisk noaide. - Hva vil det si å være noaide? - Hvilke kjennetegn har de? Fortellertradisjon Simone skriver om at vi har sterke fortellertradisjoner i nord. Levende historier som går i arv og som for mange har blitt en del av oppveksten. - Hva forbinder du med fortellertradisjoner? - Kjenner du til noen slike tradisjoner/fortellinger? - Hvilke tema går igjen i fortellingene? - Hvor ble disse fortellingene ofte fortalt? (rundt bålet, kjøkkenbordet) og hvem fortalte historiene? - Hvorfor tror du at disse historiene var viktig? Hadde de et formål? (kultur, verdier, oppdragelse) Observasjonsoppgave Her skal dere skygge Johan Kaaven gjennom hele forestillingen, det vil si du skal notere alt som kan være av interesse for å forstå hvem Johan Kaaven var. Finn ut mest mulig om Johan Kaaven - Hva foretar han seg? - Hvilke metoder bruker han? - Hvordan er han som person? - Andre observasjoner som er viktig? Legg også merke til uttrykksform, scenografi, bevegelser, dramatikken, lys, lyd, farger, hvordan bygger de opp stemningen? Har det et høydepunkt? Lytt til musikken.

Etter forestillingen Observasjonsoppgave Del inn i grupper (IPG - individuell, gruppe, plenum) Ta tak i observasjonene dine. Hvilke funn gjorde du? Hva fant du ut om Kaaven? Beskriv samspillet mellom virkemidlene (lyd, språk, bilde) På hvilken måte fremstiller teaterstykket den samiske kulturen? (samfunnsforhold, verdier, tenkemåte) Biodikt Bio står for biografi. Det betyr skildring av livet til en person. Biodikt kan være et redskap for å karakterisere personer, bli kjent med dem og vise deres egenskaper. Når man arbeider med personkarakteristikk kan biodiktet brukes som utgangspunkt for klassesamtale og høytlesing. Fyll inn det du vet eller det du tenker kan være passende for Johan Kaaven. Det er ikke noe fasitsvar. KJØNN ALDER TRE KARAKTERTREKK VED SETTER PRIS PÅ PLEIER Å SAVNER ØNSKER...ER GLAD FOR ER REDD FOR TRENGER VIL GJERNE Har dere like eller forskjellige beskrivelser?

Tema til diskusjon (KRLE) Hva er naturreligion og hvilken religion har urfolk? Har de endret religion? Praktiseres healing i dag eller er det en kulturarv som er i ferd med å gå tapt? Skriveoppgaver Velg en eller flere av oppgavene - Tenk deg at du eller noen av dine nærmeste har blitt frisk etter healing av Kaaven. Skriv et brev til Kaaven om det uforklarlige som har skjedd. Sett ord på din forundring, glede og takknemlighet. - Skriv en anmeldelse av forestillingen. Hva synes du om stykket og hva handler det om. Skriv litt om danserne, scenografi, regi, tema. - Skriv ned en fortelling som du har hørt. En historie med unaturlig og uforklarlig innhold. En slik vandrehistorie som utgir seg for å være sann, kalles ofte et sagn. Det er fint om du kan navngi fortelleren og hvor og når den fant sted, men dette kan også være anonymt. Kunst og handverk Kaffepungen gáfeseahkka på samisk var en viktig bruksgjenstand i samisk tradisjon og kultur. La den være til inspirasjon til å lage en bruksgjenstand du har bruk for i dag. Den kan ha materialer (skinn, bein, tinn), mønster eller form fra det samiske duodji (samisk kunsthåndverk). Eksempler kan være nøkkelring, smykke, mobilpose, kortholder, pengepung. Bruk fantasien og lag din egen design. Musikk I samisk kultur har joik lange tradisjoner. Både mennesker, dyr og steder kan ha sin egen joik. Samtal rundt denne musikksjangeren. - Hvordan hadde joiken til Kaaven vært? (Lett, tung, lystig, mystisk, dramatisk) - Kom med innspill og eksempler (rytme, dynamikk, klang, tempo, puls, form) - Hvilke instrumenter kunne passet til?

Kroppsøving Dans (del inn i passende grupper.) Gå sammen med en eller flere medelever og skap en kort improvisasjonsdans. Tema skal være: å fjerne onde ånder, inspirert av teaterforestillingen. Velg musikk som passer til eller dere kan lage egne enkle komposisjoner. Framfør gruppevis for hele klassen. Samtal litt om hva dere tenker om dans i forskjellige kulturer fra urbefolkningen. Er det noen fellestrekk?