SPONSORER
Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? 390 341 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 390 341 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 316 341 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 360 341 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 355 336 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 415 336 Nøkkeltallene er litt dårligere 278 345 Nøkkeltallene er litt bedre 272 338 Nøkkeltallene er litt bedre 246 338 Nøkkeltallene er litt bedre 353 345 408 338 350 338 Nøkkeltallene er omtrent som forventet Nøkkeltallene er litt dårligere Nøkkeltallene er omtrent som forventet 100 80 60 80 76 78 79 71 76 78 74 74 75 75 68 40 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Poengsum justert for kommunens disponible inntekt Kommunens poengsum uten korreksjon 2010 2011 2012 2013 2014 2015 40 % 23 % 37 % 34 % 19 % 47 % 30 % 39 % 31 % 17 % 47 % 36 % 14 % 40 % 46 % 33 % 12 % 56 % Andel nøkkeltall som er forbedret eller forverret det siste året. Grått kakestykke: Ingen endring/mangler data. Generelt er utviklingen positiv jo større andel av nøkkeltallene som er forbedret siste år. Vektet i henhold til betydningen i barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36
Rapportert Korrigert til 2015-utgaven Korrigert inntekt (100 = snitt) Barometerår Barometerår Rangering fylke rapportert Rangering fylke korrigert til 2015-utg Rangering gruppe rapportert Rangering gruppe korrigert til 2015-utg 342 342 96 243 292 96 319 366 95 227 260 95 201 335 95 155 225 95 21 22 12 14 13 21 7 13 20 23 13 15 13 22 10 14 16 23 9 15 12 22 6 14 Kommunens plasseringer over tid: I totaltabellen justerer vi for korrigert inntektsnivå (også kalt disponibel inntekt): Frie inntekter inkludert eiendomsskatt og utbytte, korrigert for utgiftsbehovet slik det er definert i kostnadsnøklene i inntektssystemet. NB: Vi bruker konserntall for å ha mest mulig sammenliknbare data. Plasseringen innen kommunegruppe er knyttet til den kommunegruppa kommunen er i per mars 2015 også bakover i tid. Når man skal se utviklingen over tid, er det best å bruke tallene som er oppdatert til å samsvare med 2015-utgaven av barometeret. Rapporterte plasseringer er tatt med for å unngå forvirring hvis man ser på tidligere analyser, men disse er ikke like sammenliknbare særlig langt bakover i tid. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, særlig har vi gjort betydelige forandringer innen eldreomsorg og innen sektoren kostnadsnivå (tidligere: enhetskostnader). I stedet er elementet tatt inn i enkelte av de andre sektorene. Sosialtjenesten er vektet litt opp (til 7,5 %) etter at brukerperspektiv forsvant, denne sektoren var litt lavt vektet tidligere, gitt det økonomiske omfanget. Prestasjonene på nasjonale prøver er middels, men på 10. trinn ligger elevene på et lavere nivå målt mot Skole-Norge. Lite frafall på videregående blant elever fra kommunen er bra Typisk fordeling mellom hjemmebasert eldreomsorg og institusjon. Lite tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Få plasser avsatt for demente Én av fire barnevernsaker tok over 3 måneder å behandle i fjor. Bemanningen er relativt lav Folk går veldig lenge på sosialhjelp, er det beste løsning for de det gjelder eller er det mulig å snu trenden? Beste korrigerte netto driftsresultat siden 2006 gir håp for økonomien Kostnadsnivået er generelt ikke så høyt, klar økning både i pleie og omsorg og barnehage i fjor ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 36
SPONSOR ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 36
Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 282 317 345 145 Eldreomsorg 20 262 274 322 181 154 286 Barnevern 10 278 271 121 146 221 200 Barnehage 10 20 193 167 268 186 49 Helse 7,5 314 279 295 221 346 283 Sosial 7,5 214 337 231 379 390 370 Kultur 2,5 241 236 266 307 284 318 Økonomi 10 222 269 323 398 326 246 Kostnadsnivå 5 249 270 259 240 110 105 Miljø og ressurser 2,5 201 224 313 327 275 231 Saksbehandling 2,5 114 129 Vann, avløp og renovasjon 2,5 280 225 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære av andre, men det betyr ikke automatisk at kvaliteten i den leverte tjenesten er dårlig. Kommunen havner langt nede på totaltabellen i den endelige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Plasseringen totalt er litt dårligere enn for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret. Vi har gjort noen endringer i metoden. Endringene har en litt negativ betydning for plasseringen til Leksvik. Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt. Leksvik har ingen direkte topplasseringer, men har én Topp 100-plassering innen barnehage. Nøkkeltallene innen sosialtjeneste, kultur, helse og eldreomsorg trekker ned. Totalt er profilen en god del dårligere enn i normalkommunen. I totaltabellen og bare der justerer vi for kommunens inntektsnivå. Det løfter Leksvik noen plasser på tabellen. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 36
En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid (nederst side 2). I Leksvik er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, veldig mye større enn andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har blitt bedre, som dårligere. Å måle egen utvikling på denne måten kan være vel så relevant for den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å stadig ha bedre nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før og omvendt. I de kommunene med mest positiv profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre. Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 15 14 17 4 Eldreomsorg 20 15 19 20 15 11 19 Barnevern 10 14 13 5 6 11 10 Barnehage 10 3 17 13 19 13 4 Helse 7,5 18 17 17 13 20 18 Sosial 7,5 11 14 13 16 20 16 Kultur 2,5 14 14 16 18 18 22 Økonomi 10 12 13 17 23 16 14 Kostnadsnivå 5 15 15 15 16 9 8 Miljø og ressurser 2,5 16 17 17 19 11 8 Saksbehandling 2,5 8 7 Vann, avløp og renovasjon 2,5 14 11 Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 8 9 11 4 Eldreomsorg 20 5 4 9 3 4 5 Barnevern 10 5 9 3 4 5 8 Barnehage 10 3 9 6 11 9 4 Helse 7,5 15 13 13 11 15 13 Sosial 7,5 5 6 6 8 8 7 Kultur 2,5 9 10 10 10 10 11 Økonomi 10 12 14 14 15 15 10 Kostnadsnivå 5 9 8 9 7 3 3 Miljø og ressurser 2,5 4 8 10 9 9 8 Saksbehandling 2,5 6 3 Vann, avløp og renovasjon 2,5 11 7 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper per mars 2015. Tabellene er oppdatert bakover i tid for å være sammenliknbare med 2015-barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 36
Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 1 Oppdal 23 97 27 54 147 265 52 69 167 243 54 22 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 7 Ås 31 93 265 313 133 174 226 75 59 101 151 73 8 Nesodden 15 265 229 286 260 182 148 256 81 109 217 1 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 14 Vestby 117 106 81 283 340 304 287 118 25 50 48 15 Stryn 7 270 234 323 142 216 250 134 42 164 268 90 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. Innen de ulike sektorene er det til dels store forskjeller mellom store og små kommuner. Samlet slår ulikhetene begge veier. I totaltabellen, hvor vi har justert for korrigert inntekt, kommer store kommuner bedre ut enn de små. Ser vi bort fra de ulike økonomiske forutsetningene i Kommune-Norge, er det de små kommunene som kommer marginalt bedre ut. Store kommuner kommer betydelig bedre ut hva gjelder kostnadsnivå. I tillegg har store kommuner bedre plassering enn små innen både grunnskole og eldreomsorg. Innen miljø og ressursbruk og vann, avløp og renovasjon får de store kommunene også bedre plassering enn de små. Innen barnevern og barnehage får de små kommunene bedre plassering enn store. Særlig innen barnehage er det vesentlige forskjeller. Saksbehandling, økonomi, kultur, sosialtjeneste og helse er også et område hvor små kommuner kommer bedre ut enn store. I noen sektorer har inntektsnivå en sterkere sammenheng med plasseringen, enn kommunestørrelse. Det er imidlertid også en sammenheng mellom inntektsnivå og størrelse de små kommunene tenderer til å ha til dels langt bedre økonomi. I totaltabellen blir det tatt hensyn til økonomien, og det er etter vårt skjønn i hvert fall ikke slik at store kommuner blir favorisert i barometeret muligens er det heller slik at kommuner med gode økonomiske forutsetninger kommer best ut. Her har vi imidlertid ikke data gode nok til å konkludere endelig. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 36
Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 31 Audnedal 180 233 96 38 107 128 58 303 261 316 89 Hornindal 144 399 216 70 18 135 253 253 111 235 250 94 Lurøy 189 42 284 388 279 47 421 26 15 47 224 94 104 Marnardal 168 149 163 63 391 5 229 6 291 353 86 144 136 Agdenes 334 331 55 235 126 232 365 11 19 374 153 121 141 Rømskog 332 363 157 32 3 241 350 210 251 Fosnes 153 376 173 43 306 95 150 276 68 259 Hyllestad 141 269 244 290 66 117 397 267 166 278 Midsund 330 347 332 402 31 8 338 210 235 223 358 195 283 Kvitsøy 126 420 345 256 69 81 233 162 19 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 81 Lierne 60 199 325 10 42 229 184 304 204 100 83 Røyrvik 113 1 98 13 121 380 34 98 221 134 Steinkjer 225 151 331 242 285 195 162 149 53 270 157 60 155 Nærøy 371 12 276 177 196 113 280 347 40 160 Namsos 322 20 398 243 295 178 165 176 146 117 91 161 Stjørdal 241 103 375 247 240 106 277 231 24 227 176 164 Meråker 328 234 180 72 14 123 72 240 279 362 96 28 165 Levanger 115 117 161 75 263 357 308 357 100 262 117 17 170 Verdal 165 183 134 131 282 332 204 337 187 392 95 21 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 36
En litt annerledes måte å finne liknende kommuner på. Kommunal Rapport lager denne sammenlikningen en gang i året. Den er særlig knyttet til sammensetning av befolkningen, økonomi og geografi og kan kanskje gi en annen innfallsvinkel til hvilke kommuner man skal måle seg mot enn SSBs kommunegrupper og nabokommunene. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 28 Askvoll 5 60 123 306 171 156 398 300 117 71 266 63 Fjaler 48 368 135 262 87 235 180 244 68 268 106 68 Fusa 86 62 35 403 104 169 368 286 200 140 221 72 Tolga 40 195 226 109 219 116 45 280 170 333 107 Ullensvang 94 385 305 280 50 43 127 115 347 160 147 155 Nærøy 371 12 276 177 196 113 280 347 40 159 Sigdal 223 174 356 210 84 241 99 109 349 145 143 191 Selje 90 356 116 135 406 428 359 206 17 305 133 237 Tingvoll 308 255 168 369 151 63 196 395 13 369 345 161 240 Aremark 337 110 37 366 102 210 92 106 242 273 104 290 Flesberg 212 260 193 416 271 228 301 171 225 341 297 Sør-Aurdal 194 231 344 250 332 141 293 175 177 407 328 113 342 Leksvik 145 286 200 49 283 370 318 246 105 231 Målingen har en enkel tilnærming, og dermed vil det også i noen tilfeller dukker opp litt uvanlige kommuner blant dem som virker å likne mest på din egen. Kriteriene som er med: Økonomi: Korrigert inntekt, utgiftsbehov. Folketall: Folkevekst siste fem år, innbyggertall, andel barnehagebarn, skoleelever, gamle i gruppene 67-79, 80 89 og 90+ år. Geografi: Avstand innen kommunen, areal, folketetthet Annet: Opphopningsindeks Alle kriterier har lik vekt, med unntak av folketall (x 2,5) og areal, folketetthet, 67 79 og 80 89 år (x 0,5). Kommunene som likner mest på din vil i hovedsak ligge nær hva gjelder folketall, demografi og økonomi. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 2,5 2,1 1,8 1,8 38,6 42,7 2,1 3,5 1,1 1,8 2,1 38,5 43,4 1,8 2,6 2,4 5,3 6,0 14 15 5,5 3,8 4,1 3,1 48,5 54,3 3,9 3,6 4,3 3,5 50,0 53,5 4,3 4,2 4,4 3,9 9 5 2,9 2,6 2,7 3,3 51,0 54,9 1,0 2,8 6 3 3,7 4,4 4,7 3,8 5,4 94 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 3,8 4,2 4,1 4,1 86 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 3,5 3,0 2,8 2,4 76 90 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 3,2 3,3 3,1 2,9 2,6 12,2 5,7 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %) 3,8 3,6 4,7 4,2 60 89 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %) 2,8 2,6 2,4 3,1 2,4 32 88 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle. Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 36
Kommunen: Avgangskarakterene på 10. trinn har vært veldig svake de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. I fjor var avgangskarakterene en del svakere enn i normalkommunen. Nivået på nasjonale prøver ligger samlet sett klart over dette. Hvorfor er det så stor forskjell? Frafallet på videregående skole blant elever fra kommunen er langt under landsgjennomsnittet. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Få lærere står uten godkjent utdanning, men de beste kommunene har enda bedre tall her. Andelen elever som får spesialundervisning er høyere enn landsgjennomsnittet (som er 8 prosent). Andelen økte litt i fjor. Andelen som får leksehjelp på de laveste trinnene har gått litt ned. Relativt få ansatte i SFO har relevant utdanning. Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 2 Bærum 6,0 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 5,3 4,7 1,6 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 5 Askvoll 4,3 5,8 6,0 4,6 5,2 5,2 6,0 5,7 5,6 6,0 4,8 4,2 5,5 4,5 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 7 Stryn 3,8 4,1 5,4 4,9 5,3 4,8 5,1 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 6,0 1,8 8 Alvdal 6,0 5,0 6,0 5,6 4,4 3,5 4,7 5,3 4,8 6,0 5,8 4,7 2,2 3,8 9 Gloppen 4,6 4,3 5,6 3,9 4,9 5,7 4,5 5,5 5,4 5,1 5,2 6,0 5,0 2,7 10 Stranda 5,6 5,8 5,2 4,5 4,3 5,5 6,0 5,8 5,9 2,8 3,9 4,9 5,7 4,5 3,3 11 Luster 4,9 4,9 5,2 5,0 3,2 6,0 6,0 6,0 5,5 5,4 6,0 3,1 3,8 3,3 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 13 Tynset 4,7 3,7 5,6 5,7 4,5 5,7 5,1 6,0 4,1 5,3 5,9 5,4 4,2 2,2 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 15 Nesodden 5,9 5,5 4,8 5,2 6,0 6,0 6,0 5,1 6,0 1,7 5,3 5,0 6,0 4,1 1,8 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 126 Kvitsøy 6,0 6,0 3,9 5,3 1,0 5,7 2,0 5,2 6,0 1,5 141 Hyllestad 5,2 5,8 3,5 4,2 3,9 6,0 1,2 3,9 1,5 1,3 4,2 144 Hornindal 4,5 4,1 2,4 4,4 2,4 4,7 3,2 3,3 4,2 6,0 2,4 5,9 145 Leksvik 1,8 2,1 6,0 3,1 3,5 3,9 3,3 2,8 5,4 4,1 2,4 2,6 4,2 2,4 153 Fosnes 6,0 6,0 3,0 2,8 6,0 2,5 1,9 4,4 1,0 6,0 168 Marnardal 1,8 2,8 2,7 3,4 5,9 4,6 4,6 4,9 5,7 4,6 4,1 5,1 2,6 2,9 180 Audnedal 3,3 2,4 6,0 1,4 2,6 4,1 2,4 4,0 4,4 6,0 4,2 4,6 1,3 5,9 189 Lurøy 5,4 6,0 2,2 3,0 3,6 3,3 3,4 5,8 3,4 3,5 3,4 1,0 243 Torsken 3,3 3,8 2,9 6,0 6,0 1,4 1,8 1,0 2,6 6,0 4,8 288 Værøy 3,4 4,0 1,8 1,0 5,5 1,5 1,0 3,2 2,7 4,1 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 60 Lierne 4,5 4,8 3,7 2,0 5,6 5,5 4,2 5,0 4,4 5,1 6,0 6,0 79 Høylandet 4,8 5,4 3,6 5,4 6,0 4,8 4,5 4,5 6,0 1,0 4,1 115 Levanger 2,6 2,7 5,3 3,6 1,0 2,6 3,3 2,4 3,4 6,0 4,8 4,7 3,4 3,9 4,3 145 Leksvik 1,8 2,1 6,0 3,1 3,5 3,9 3,3 2,8 5,4 4,1 2,4 2,6 4,2 2,4 153 Fosnes 6,0 6,0 3,0 2,8 6,0 2,5 1,9 4,4 1,0 6,0 165 Verdal 2,8 3,5 4,3 3,9 2,0 2,7 2,0 3,5 6,0 4,8 4,5 3,8 2,7 3,6 173 Frosta 4,6 3,3 1,3 4,5 2,3 2,9 3,2 5,3 6,0 4,8 3,7 2,1 1,1 5,3 178 Grong 1,7 5,2 4,6 2,6 4,6 4,8 3,7 1,7 3,1 5,1 3,2 4,6 181 Inderøy 2,3 2,6 3,2 3,7 3,1 5,2 5,7 4,2 4,1 3,3 1,1 5,7 225 Steinkjer 3,1 2,9 3,9 3,6 4,0 1,9 1,7 1,8 2,3 4,1 5,1 3,9 3,6 6,0 3,8 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ELDREOMSORG 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) 5,0 5,3 5,8 5,4 3,1 74 86 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 3,1 2,2 2,6 1,0 1,3 0,5 1,6 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 80 2,3 1,8 1,3 3,3 2,6 9 29 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) 3,9 3,5 3,2 3,4 3,4 72 86 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 1,9 1,8 1,6 1,4 1,5 3,3 18,9 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 2,3 2,6 2,6 3,9 4,2 7,2 10,3 BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (5 %) 4,6 5,0 5,4 10 8 HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) 3,9 3,8 4,0 4,4 4,4 96 79 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) 6,0 5,5 4,8 24 11 SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 0 0 innb. (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 3,0 3,1 4,4 4,4 4,2 78 100 DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) 2,6 2,5 3,5 3,5 1,7 12 79 TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) 3,8 3,9 4,0 4,3 4,3 44 57 BRUKERE: System for brukerundersøk-elser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0 6 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Vi har gjort en del endringer i sektoren. Først og fremst har vi gått bort fra å belønne det å ha mange sykehjemsplasser for gamle i seg selv. En omsorg hvor demente prioriteres og det for øvrig i hovedsak er en hjemmebasert tjeneste med ansatte med fagkompetanse, gir nå best plassering. Kommunen: Andel ansatte med fagutdanning falt betydelig i fjor. Kommunen er omtrent midt på treet. Det ble litt mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Tilbudet er lite. Kommunen har litt få årsverk innen geriatrisk sykepleie og ergoterapi, ifølge registertall. Kommunen har en typisk fordeling mellom hjemmebasert omsorg og institusjon. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen få plasser avsatt til demente. Dødeligheten er marginalt lavere enn i landet ellers. Dette er en usikker, men mulig indikator på de gamles helsetilstand. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 36
Andelen gamle med tjenester og stort omsorgsbehov er lav. Det nøkkeltallet kan indikere om terskelen for å få tjenester er høyere eller lavere enn normalen. Et opphold på korttidsplass varer i om lag tre uker. Det er ikke verst (kort oppholdstid er bra). Alle utskrivningsklare pasienter kom tilbake til kommunen uten ekstra liggetid i fjor. En ganske stor andel av plassene på sykehjem telles ikke som 'moderne' enerom. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen innbyggere med trygghetsalarm omtrent som landsgjennomsnittet (38 prosent). Brukerne blir ikke spurt, ifølge kommunens egne opplysninger. Hvorfor ikke? Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 2 Lindesnes 5,8 6,0 2,8 6,0 2,2 2,7 3,8 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 2,7 3 Hemne 4,1 2,7 5,1 6,0 2,6 1,7 5,5 4,0 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 4 Lindås 5,0 3,8 4,0 3,4 2,2 6,0 4,5 6,0 5,8 5,1 5,6 2,5 4,2 6,0 5 Lyngdal 5,5 6,0 3,0 5,5 5,0 3,1 1,8 3,3 4,9 6,0 6,0 5,4 3,9 4,3 6 Øygarden 4,1 4,7 6,0 3,3 1,0 5,5 4,6 5,2 6,0 6,0 5,2 2,3 6,0 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 8 Vinje 6,0 5,7 2,7 4,9 3,7 3,6 3,5 4,4 4,8 6,0 6,0 5,1 3,9 1,0 9 Suldal 4,6 6,0 3,2 5,7 2,3 2,7 2,7 4,7 6,0 6,0 6,0 3,6 6,0 10 Forsand 2,4 3,4 6,0 3,9 4,3 4,6 4,6 6,0 6,0 5,9 5,9 6,0 11 Tysvær 4,1 4,0 6,0 3,5 6,0 2,2 5,1 4,8 5,8 5,2 6,0 3,9 3,4 1,0 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 13 Østre Toten 4,8 3,7 2,8 6,0 3,4 2,8 2,1 3,3 5,9 5,6 6,0 4,5 4,8 6,0 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 15 Klepp 5,0 3,8 3,7 3,3 4,7 3,0 5,7 5,6 4,5 5,5 6,0 4,6 4,1 1,8 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 42 Lurøy 1,7 4,2 4,2 6,0 2,2 6,0 3,8 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 149 Marnardal 4,1 3,5 2,5 1,9 6,0 2,8 4,0 6,0 6,0 3,5 2,3 6,0 233 Audnedal 5,0 2,0 4,4 1,4 1,2 1,5 2,9 6,0 6,0 3,8 4,1 6,0 269 Hyllestad 4,8 2,1 3,2 1,2 3,0 1,6 5,8 1,9 6,0 6,0 3,5 4,4 2,7 286 Leksvik 3,1 1,3 2,6 3,4 1,5 4,2 5,4 4,4 4,8 6,0 4,2 1,7 4,3 1,0 331 Agdenes 3,9 2,9 2,2 4,0 6,0 1,9 4,8 2,0 1,5 2,8 1,2 3,5 332 Rømskog 6,0 1,7 1,0 1,0 3,8 2,0 6,0 6,0 6,0 2,7 1,2 1,0 347 Midsund 1,2 3,0 1,0 1,5 4,0 2,4 6,0 6,0 6,0 4,0 1,0 376 Fosnes 3,6 1,0 6,0 1,0 1,0 6,0 3,8 6,0 1,2 1,0 2,5 1,0 399 Hornindal 1,0 2,3 1,0 2,3 2,5 3,8 1,0 6,0 6,0 6,0 1,0 1,0 2,7 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 20 Namsos 4,8 2,1 5,0 5,3 1,9 5,0 5,2 3,6 5,4 4,9 6,0 3,7 1,6 6,0 31 Overhalla 5,8 1,8 6,0 3,2 1,0 2,9 4,4 4,1 6,0 6,0 5,2 4,0 1,9 6,0 40 Namdalseid 5,5 3,2 3,8 4,5 2,3 3,3 5,2 2,8 6,0 5,2 3,8 3,7 6,0 64 Namsskogan 4,6 3,7 5,6 3,7 2,9 1,0 6,0 1,9 6,0 4,7 5,2 5,6 1,0 72 Høylandet 4,8 1,9 3,5 4,0 1,9 1,1 6,0 4,0 6,0 5,7 4,4 3,5 6,0 103 Stjørdal 5,0 1,2 2,9 6,0 2,6 4,6 2,2 4,9 4,9 5,7 1,0 1,5 4,8 6,0 113 Røyrvik 5,5 3,3 4,6 1,9 2,2 1,5 6,0 6,0 6,0 4,2 4,0 1,0 117 Levanger 2,9 5,7 2,9 5,7 3,1 1,2 1,5 3,9 5,6 2,9 5,6 2,8 1,0 6,0 129 Frosta 4,8 2,3 1,0 4,2 1,5 4,1 4,7 4,3 6,0 6,0 3,8 6,0 2,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEVERN 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd 3,2 3,3 3,2 2,8 2,6 4,2 7,5 1,2 4,7 4,0 3,9 3,8 27 0 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 2,8 2,7 2,7 3,0 3,8 26 6 4,8 4,8 5,4 2,9 4,4 83 100 3,0 3,7 5,0 4,5 4,2 81 96 4,1 4,4 3,7 3,8 3,6 73 100 4,1 3,7 3,9 3,9 3,2 10 713,0 18 066,8 4,0 3,6 4,0 2,6 4,3 13,3 18,2 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0 3 siste fire år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Bemanningen i barnevernet fortsetter å bli bedre, for tredje året på rad øker den betydelig. Det kan være en forklaring på at andelen fristbrudd har gått litt ned fra 25 til 21 prosent det siste året. Det er også nå ganske få barn som mangler en utarbeidet plan. Kommunen: Bemanningen i barnevernet ble litt bedre i fjor. Kommunen har likevel en litt lav bemanning, målt mot resten av landet. Drøyt en av fire saker tok mer enn 3 måneder å behandle, det er litt svakere enn snittet i Kommune-Norge. Over tid er andelen saker som tar lang tid å behandle, omtrent på samme nivå. Andelen barn med utarbeidet plan ligger på landsgjennomsnittet (83 prosent). Andelen saker med tiltak i hjemmet er omtrent som ellers i landet. Brukerne blir ikke spurt, ifølge kommunens egne opplysninger. Hvorfor ikke? Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 36
kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. I små kommuner kan også noen få saker gjøre store utslag på statistikken. Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 1 Masfjorden 5,2 6,0 5,8 6,0 6,0 3,5 2,0 1,0 6,0 2,7 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 3 Hattfjelldal 5,0 5,1 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 4 Hurdal 6,0 5,6 3,8 5,2 3,6 5,1 2,0 4,0 6,0 2,7 5 Sørfold 4,4 6,0 5,5 6,0 5,9 3,5 4,0 2,0 6,0 1,0 6 Valle 3,7 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 7 Rennebu 2,7 5,7 6,0 6,0 6,0 4,0 4,8 3,4 6,0 2,7 8 Lom 2,8 6,0 4,0 6,0 5,1 6,0 5,0 1,8 6,0 6,0 9 Lardal 3,9 5,6 6,0 6,0 5,7 2,1 1,8 2,8 6,0 6,0 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 13 Vang 5,8 4,5 3,6 5,4 5,7 4,4 6,0 1,9 6,0 1,0 14 Karlsøy 6,0 4,5 4,8 5,6 5,0 2,7 3,2 2,8 6,0 2,7 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 55 Agdenes 1,7 6,0 5,7 6,0 2,0 2,2 6,0 6,0 71 Vevelstad 4,4 4,4 6,0 6,0 1,7 2,1 6,0 1,0 72 Torsken 3,8 4,0 5,3 6,0 4,5 1,3 6,0 1,0 96 Audnedal 2,2 5,5 4,5 5,2 4,9 3,4 2,0 2,9 6,0 4,3 163 Marnardal 2,5 4,8 5,0 3,2 3,0 2,2 3,4 2,9 6,0 6,0 173 Fosnes 5,8 4,9 1,0 1,0 5,6 3,1 6,0 2,7 178 Værøy 2,6 6,0 1,0 6,0 3,0 2,6 6,0 1,0 200 Leksvik 2,6 3,8 3,8 4,4 4,2 3,6 3,2 4,3 6,0 1,0 216 Hornindal 1,0 6,0 6,0 3,1 1,5 6,0 1,0 244 Hyllestad 1,9 4,9 2,8 5,3 4,7 3,6 1,6 3,1 6,0 1,0 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 23 Grong 5,1 5,8 5,2 4,5 3,9 1,0 6,0 2,8 6,0 2,7 79 Leka 3,5 3,3 6,0 6,0 5,9 6,0 2,7 102 Høylandet 1,0 5,2 6,0 6,0 4,8 6,0 6,0 2,7 132 Namsskogan 5,6 2,0 4,4 6,0 3,8 1,2 5,5 1,0 6,0 2,7 134 Verdal 3,2 4,0 4,6 5,6 5,6 2,8 2,8 3,3 6,0 1,0 161 Levanger 3,3 3,7 3,7 4,8 4,8 2,2 2,1 3,3 6,0 6,0 173 Fosnes 5,8 4,9 1,0 1,0 5,6 3,1 6,0 2,7 180 Meråker 4,5 4,7 3,4 3,4 1,3 4,2 1,3 3,8 6,0 1,0 200 Leksvik 2,6 3,8 3,8 4,4 4,2 3,6 3,2 4,3 6,0 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEHAGE BEMANNING (): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) FAGUTDANNING (): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (): Øvrige ansatte i kommunale barnehager med relevant utdanning (20 %) AREAL (): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 2,9 3,3 3,7 3,3 3,5 10 353 8 168 6,0 6,0 4,6 6,0 6,0 100 100 1,0 1,3 1,0 1,3 2,7 38 80 3,7 3,6 4,1 4,7 4,7 9,7 11,4 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) 1,8 1,8 1,7 1,0 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i 6,0 6,0 5,0 5,3 6,0 100 100 barnehage (15 %) 1-ÅRINGER: 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass som andel av 1-åringer med barnehageplass (5 %) : Kommunale barnehager. Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Andelen styrere og ledere med pedagogisk utdanning i kommunale barnehager øker. Det er forskjell mellom private og kommunale barnehager hva gjelder utdanningsnivå, de kommunale barnehagene er flinkere til å rekruttere folk med relevant og pedagogisk utdanning. De kommunale barnehagene er også større enn de private, og arealet økte marginalt i fjor. Dessuten ble bemanningen marginalt bedre, målt som oppholdstimer per årsverk. Her er også de kommunale barnehagene bedre enn de private, totalt sett. Samlet er bemanningen rundt 5 prosent bedre i de kommunale barnehagene. Det er fortsatt få menn som jobber i barnehagene andelen var stabil på 8,7 prosent i fjor. Kostnadene i barnehagene øker landet sett under ett, det henger nok sammen med litt bedre bemanning som også er bedre kvalifisert, og litt større plass. En statistikk som viser jevn framgang, er andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Denne øker med 2 prosentpoeng i året, og er nå på 75 prosent. Andelen er fortsatt godt under snittet (stabilt på 90 prosent). Kommunen: Bemanningen i de kommunale barnehagene er midt på treet. Ifølge oppholdstimer per årsverk ble bemanningen 4 prosent bedre i fjor. Det er litt bedre enn utviklingen nasjonalt. Alle styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Drøyt en av tre øvrige ansatte i kommunale barnehager har relevant utdanning. Det er litt under landsgjennomsnittet (45 prosent). Legg merke til at SSB har lagt om statistikken, tidligere var bare assistenter med i denne statistikken. Alle barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan forstyrre statistikken. Vi måler nå også hvor stor ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 36
andel av 1-åringene i barnehage som er født etter 1. september, og dermed ikke har krav på plass. Vi har ikke data for kommunen hva gjelder dette nøkkeltallet. Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 6,0 3 Sørfold 6,0 6,0 5,9 4,7 4,5 4,4 4 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,2 5 Valle 4,9 6,0 5,6 5,4 6,0 6 Rennebu 5,9 6,0 4,4 4,3 6,0 7 Grue 5,6 6,0 5,3 6,0 1,4 5,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 9 Lesja 6,0 6,0 6,0 2,1 4,4 10 Loppa 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 11 Engerdal 6,0 6,0 6,0 3,4 2,7 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 13 Dovre 4,2 6,0 5,7 3,4 5,4 4,0 14 Eidskog 3,0 6,0 4,9 3,9 6,0 6,0 15 Eidfjord 5,8 6,0 4,1 3,8 4,9 3,5 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 32 Værøy 6,0 6,0 1,4 3,6 6,0 38 Audnedal 4,3 6,0 6,0 3,9 1,8 43 Fosnes 5,8 6,0 2,8 2,2 4,8 49 Leksvik 3,5 6,0 2,7 4,7 6,0 63 Marnardal 2,8 6,0 5,7 2,3 1,4 5,1 70 Hornindal 5,5 6,0 2,0 1,1 2,8 6,0 213 Torsken 4,4 6,0 1,0 5,8 4,2 1,0 235 Agdenes 2,6 6,0 3,3 3,6 1,8 245 Vevelstad 4,1 6,0 1,3 2,0 4,9 2,3 290 Hyllestad 2,8 1,0 5,8 2,7 4,1 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 43 Fosnes 5,8 6,0 2,8 2,2 4,8 49 Leksvik 3,5 6,0 2,7 4,7 6,0 72 Meråker 1,0 6,0 4,1 6,0 3,4 5,5 75 Levanger 2,6 6,0 4,4 2,4 3,8 4,9 3,4 89 Flatanger 5,5 6,0 2,8 3,6 2,1 129 Frosta 1,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,9 131 Verdal 1,6 6,0 4,5 1,4 5,7 3,9 3,8 134 Namdalseid 2,9 6,0 5,8 2,7 1,1 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok HELSE LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, andel av totalt antall plasser (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 2,6 2,4 2,8 2,5 2,7 12,5 21,7 1,5 1,5 1,9 2,0 2,2 12 54 4,9 4,4 4,1 3,5 3,7 93 170 1,6 1,9 2,6 2,0 2,7 4,5 13,1 2,7 5,4 141 121 4,4 4,3 5,8 3,8 1,0 63 100 5,5 6,0 6,0 6,0 2,8 66 100 3,9 4,0 4,2 4,3 4,3 26 20 4,6 4,4 4,4 4,3 4,0 138 118 3,3 3,0 3,1 3,2 3,3 125 90 MEDISINBRUK: Totalt alle legemidler (10 %) 2,8 2,5 2,1 1,8 1,9 685 574 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt tre år (10 %) 1,1 1,1 1,0 1,0 1,0-7 617 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Legedekningen er stabil, og det samme er mengden ledige plasser på fastlegelistene. Oppdaterte tall for årsverk av andre grupper kommer først senere i år. Det er stor variasjon i innleggelser på sykehus, tallene her er oppskalert fra statistikk per 2. tertial. Fire av fem nyfødte har hjemmebesøk innen to uker, mens det nå er 95 prosent av alle barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen her har økt klart det siste året. Kommunen: Legedekningen var omtrent uendret i fjor, den er litt bedre enn landsgjennomsnittet. Det er noe ledig plass på fastlegelisten (12 prosent ledige plasser). Tilbudet av helsesøster er omtrent middels. Dekningen av psykiatrisk sykepleier er under middels. Den samlete medisinbruken blant innbyggerne er høy. Det er få innleggelser på sykehus fra Leksvik. Seks av ti elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. To av tre nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 36
Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 2 Fyresdal 6,0 4,6 5,1 3,3 6,0 3,5 5,1 6,0 6,0 5,0 5,2 2,8 3 Bykle 6,0 3,4 5,9 1,0 6,0 3,7 2,9 3,6 4,4 5,2 6,0 6,0 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 5 Fedje 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 5,2 2,1 6,0 6,0 6,0 6 Ulvik 6,0 6,0 5,6 5,8 4,1 6,0 6,0 3,9 3,7 5,4 4,0 1,2 7 Kvænangen 6,0 6,0 4,8 3,3 5,3 6,0 5,2 1,0 1,0 3,5 4,9 6,0 8 Berlevåg 5,3 4,5 6,0 4,7 4,0 6,0 1,3 4,2 4,0 3,7 6,0 4,2 9 Modalen 6,0 2,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2,9 3,0 3,8 2,5 5,0 1,1 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 11 Lesja 3,5 1,5 2,9 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 2,1 12 Sandøy 3,9 3,1 6,0 3,7 6,0 5,0 4,1 6,0 5,1 6,0 6,0 1,1 13 Nesseby 4,5 2,9 5,3 5,1 4,4 6,0 6,0 1,0 1,0 5,8 4,7 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 15 Loppa 6,0 5,5 6,0 4,9 3,7 1,0 6,0 3,2 2,0 6,0 5,8 2,2 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 18 Hornindal 4,1 6,0 1,0 4,1 6,0 3,7 6,0 6,0 6,0 6,0 4,1 3,5 31 Midsund 3,1 2,3 3,0 5,4 6,0 6,0 6,0 4,2 5,4 5,3 5,6 1,1 66 Hyllestad 3,0 2,6 1,0 3,4 4,6 5,3 6,0 5,4 3,7 5,5 6,0 2,0 107 Audnedal 1,5 5,2 1,9 3,5 4,7 4,7 5,5 3,1 4,7 2,1 2,9 6,0 119 Torsken 6,0 6,0 1,0 4,3 6,0 1,0 1,0 1,0 4,7 3,6 1,2 126 Agdenes 2,3 2,5 4,1 3,1 2,1 6,0 6,0 4,5 6,0 5,7 4,1 2,3 157 Rømskog 2,2 4,5 1,0 3,0 6,0 1,0 6,0 6,0 3,0 3,4 2,2 4,0 178 Vevelstad 5,3 1,5 1,0 6,0 2,0 3,6 6,0 2,3 4,4 3,3 2,0 181 Værøy 2,8 6,0 1,0 1,0 5,4 6,0 4,7 2,8 1,9 3,0 5,8 1,4 214 Utsira 1,0 6,0 1,0 1,0 4,3 6,0 6,0 6,0 2,2 1,7 2,7 6,0 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 60 Høylandet 4,0 1,0 4,4 4,6 4,4 5,5 6,0 4,7 3,9 5,7 2,1 1,5 74 Namsskogan 2,2 1,8 6,0 5,8 1,6 1,5 3,6 3,8 2,9 5,3 4,6 6,0 95 Snåsa 3,2 3,5 3,3 2,4 4,7 6,0 3,6 1,8 4,6 4,1 1,4 6,0 98 Røyrvik 2,7 3,8 6,0 1,5 2,9 6,0 6,0 1,0 3,1 4,7 2,5 6,0 114 Leka 4,5 5,8 1,0 6,0 3,4 6,0 2,9 1,0 1,0 6,0 4,9 1,1 146 Verran 3,9 1,5 4,6 2,5 4,9 5,0 4,8 1,0 1,0 3,1 3,2 3,1 153 Namdalseid 2,6 6,0 4,0 6,0 3,7 6,0 6,0 1,3 1,4 3,4 1,2 1,7 170 Vikna 3,3 1,2 1,5 3,3 5,6 5,2 6,0 3,7 3,7 4,5 2,7 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok SOSIALHJELP STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 1,7 1,3 1,0 1,0 1,0 5,2 2,2 1,0 3,3 1,1 1,0 1,0 6,5 2,2 1,0 3,6 1,0 1,0 1,0 51 13 5,6 5,8 4,2 3,9 2,3 51 24 1,0 1,7 1,4 1,7 1,6 13 57 2,8 3,8 2,1 2,1 2,2 125 429 1,2 4,3 4,5 4,2 3,2 65 100 2,0 2,8 1,6 1,9 1,9 15 66 1,0 1,8 2,3 1,0 1,0-9 330 74 238 3,4 2,6 3,3 3,0 104,0 209,0 KRISESENTER: Totale kostnader til 2,8 2,3 2,4 2,2 41 139 krisesenter, per innbygger (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Det ble flere sosialhjelpsmottakere i fjor. Samtidig ble det klart flere som går lenge på sosialhjelp; andelen som fikk støtte mer enn 6 måneder i fjor økte med over 5 prosent. Bruken av individuell plan har gått betydelig ned; antallet som har en slik plan har falt med nærmere 20 prosent på ett år. Kommunen: Stønadstiden for de yngste er lang. Tiden på stønad ble kuttet litt i fjor. De eldre mottakerne går veldig lenge på stønad. Må det være slik? Nå går denne gruppa en del lenger på stønad enn før. Halvparten av alle mottakere går mer enn 6 måneder på stønad, det er en meget høy andel. Halvparten av alle mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, det er en høy andel. Det er først og fremst gruppa av langtidsmottakere vi måler mot; både gjeldsrådgivning, kvalifiseringsstønad og individuell plan er sett opp mot langtidsmottakere. Kommunen bruker i liten grad individuell plan som verktøy. Få mottakere har fått kvalifiseringsstønad. Få får gjeldsråd. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 36
Vi ser nå også på innsatsen hva gjelder krisesenter, målt som pengebruk. I Leksvik var pengebruken i fjor klart lavere enn normalen. Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Øksnes 5,7 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 3,6 2 Bjerkreim 5,5 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,3 1,0 3 Sømna 6,0 4,8 6,0 3,1 2,2 6,0 5,2 5,7 4 Vanylven 5,5 5,9 6,0 2,9 6,0 3,8 6,0 1,5 4,0 2,3 5 Marnardal 6,0 4,2 5,2 4,6 6,0 4,6 2,5 3,2 6 Skiptvet 4,3 3,8 4,7 5,8 5,3 4,9 2,5 3,9 5,5 7 Valle 5,7 4,9 5,5 3,3 5,9 2,9 6,0 4,3 2,6 2,5 3,1 8 Midsund 6,0 3,8 4,5 6,0 1,5 6,0 3,3 5,2 9 Birkenes 3,5 5,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,2 10 Ibestad 4,2 5,1 6,0 6,0 4,4 5,0 2,1 3,8 11 Skjervøy 5,7 5,8 6,0 5,1 6,0 3,3 1,1 2,7 2,6 12 Nesna 5,0 4,6 5,3 4,2 3,0 6,0 2,3 5,4 13 Lavangen 6,0 4,1 5,6 4,7 6,0 4,8 4,0 1,0 14 Østre Toten 4,7 4,4 5,3 4,8 6,0 4,7 2,1 3,6 3,7 15 Naustdal 3,5 5,1 5,7 3,7 6,0 6,0 4,3 1,9 3,6 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 5 Marnardal 6,0 4,2 5,2 4,6 6,0 4,6 2,5 3,2 8 Midsund 6,0 3,8 4,5 6,0 1,5 6,0 3,3 5,2 24 Torsken 6,0 6,0 3,7 3,4 3,6 1,0 6,0 47 Lurøy 5,0 3,9 4,5 2,5 4,8 2,2 6,0 232 Agdenes 1,5 2,4 3,2 3,8 4,8 3,4 1,4 3,0 270 Værøy 2,2 3,0 2,2 1,6 1,2 4,7 2,4 4,2 370 Leksvik 1,0 1,0 1,0 2,3 1,6 2,2 3,2 1,9 1,0 3,0 2,2 0 0 0 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 77 Frosta 4,7 5,6 6,0 2,3 3,8 2,3 2,0 91 Leka 3,1 4,0 5,0 4,4 6,0 1,4 2,0 106 Stjørdal 4,2 4,4 5,0 2,4 5,3 3,7 1,9 3,2 3,2 2,0 113 Nærøy 5,0 4,2 5,1 3,6 2,1 3,9 1,0 3,7 2,1 123 Meråker 4,3 4,2 4,6 3,5 3,2 2,2 2,0 131 Vikna 4,0 4,8 4,8 4,3 2,6 2,1 3,0 2,0 132 Grong 4,5 4,9 5,1 3,0 1,2 4,3 1,0 2,0 139 Flatanger 2,0 4,2 5,4 5,2 1,9 6,0 1,3 1,3 146 Namsskogan 4,2 1,0 3,0 4,0 2,8 6,0 4,6 2,0 157 Overhalla 2,7 3,7 3,8 4,8 2,7 4,1 3,3 3,8 3,7 1,9 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 3,0 2,9 2,7 2,4 2,3 3,0 6,3 2,9 2,6 1,5 1,7 1,6 80 631 2,6 2,6 2,6 2,4 2,3 711 2 759 2,9 2,3 2,7 2,9 2,4 317 693 2,2 1,9 3,0 2,8 2,0 3,2 9,0 1,0 1,0 1,0 3,0 1,0 0,8 9,0 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 1,6 1,7 1,4 1,3 1,4 0,4 3,9 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, 1,6 1,7 3,1 13,0 Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 3,3 3,4 4,8 8,8 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 2,4 2,2 2,1 2,3 2,6 23 55 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) 2,0 1,6 1,9 2,3 3,9 7,2 12,1 FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 2,5 3,2 1,7 1,7 1,7 59 339 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: 3,8 prosent av netto driftsutgifter i kommunene går til kultur. Andelen har vært veldig stabil de siste årene. Vi ser en vridning av pengebruken i retning av idrettsanlegg, som er den delen hvor utgiftene øker mest. Samtidig faller utgiftene til annen idrett. I de foreløpige tallene mangler statistikk fra biblioteket, her har vi brukt 2013-tallene inntil de nye foreligger. Kinobesøket falt vesentlig i fjor og er nå på sitt laveste nivå per forestilling i nyere tid. Telemarksforsking lager Norsk kulturindeks, som vi henter enkelte nøkkeltall fra blant annet antall timer per elev i musikk- og kulturskole. Andelen som går på musikk- og kulturskole falt litt i fjor og er nå på 17 prosent. Kommunen: 3,0 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i Leksvik i fjor, det er omtrent som året før. I barometeret er det fire indikatorer som måler pengebruk per innbygger. Leksvik utmerker seg ikke på noen av disse områdene. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 36
Knapt noen har så lite besøk på biblioteket. Er det mulig å gjøre noe med, eller må det bare bli slik? Utlånet er omtrent på samme nivå. Andelen som går på musikk- og kulturskole er ganske lav. Antall timer per elev er middels, ifølge Norsk kulturindeks. Det er svært få som er sysselsatt innen kultursektoren i kommunen, privat eller offentlig. Fritidssenteret er godt besøkt. Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 5,8 5,8 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Ål 5,3 6,0 2,7 5,0 4,3 6,0 5,6 6,0 5,3 5,8 1,0 6,0 3 Utsira 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2,5 4,5 6,0 6,0 6,0 3,6 4 Tokke 6,0 3,2 4,5 5,5 5,0 4,3 2,0 6,0 5,3 5,9 2,7 6,0 5 Aurland 5,0 6,0 4,3 6,0 3,2 3,8 2,1 4,4 5,7 6,0 6,0 3,8 6 Sirdal 6,0 6,0 6,0 4,1 4,6 2,4 2,9 4,1 4,0 6,0 2,0 4,6 7 Modalen 6,0 3,3 2,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,7 5,7 5,1 6,0 5,9 8 Fyresdal 6,0 3,9 6,0 5,9 6,0 3,9 2,2 1,4 5,6 4,0 6,0 3,7 9 Tinn 6,0 6,0 4,7 5,0 5,1 2,2 3,5 5,0 3,5 2,3 2,0 5,8 10 Nesseby 6,0 4,9 6,0 6,0 2,0 1,2 6,0 4,2 2,4 4,9 4,3 11 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 4,8 1,1 1,2 2,5 2,7 6,0 6,0 6,0 3,6 12 Suldal 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 3,2 2,6 6,0 6,0 3,9 1,0 2,2 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 15 Stor-Elvdal 5,4 4,1 6,0 3,2 3,4 6,0 1,9 2,1 4,5 6,0 4,0 4,2 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 3 Utsira 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2,5 4,5 6,0 6,0 6,0 3,6 32 Rømskog 5,6 1,1 6,0 6,0 5,7 6,0 1,5 1,7 1,4 2,4 1,3 3,5 69 Kvitsøy 6,0 1,0 1,0 5,9 2,8 1,0 4,9 3,2 2,6 6,0 95 Fosnes 2,5 2,2 2,4 3,3 4,1 1,1 6,0 6,0 2,8 117 Hyllestad 1,7 1,0 1,2 5,1 4,5 2,3 1,8 4,4 5,0 4,2 128 Audnedal 3,3 4,2 1,0 4,7 6,0 3,2 1,5 1,0 2,1 1,6 3,1 135 Hornindal 2,9 6,0 1,4 2,8 2,3 1,1 1,8 2,4 4,2 136 Vevelstad 3,4 2,9 1,0 6,0 1,3 2,5 2,1 2,7 229 Marnardal 3,4 1,0 3,2 3,3 3,2 6,0 1,4 1,5 1,6 1,5 2,5 1,7 268 Torsken 1,0 2,7 1,0 1,0 1,5 1,0 4,2 4,8 6,0 1,7 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 24 Høylandet 2,7 2,9 4,3 3,6 6,0 6,0 1,3 4,5 4,0 3,6 6,0 5,3 42 Lierne 4,1 4,0 1,6 6,0 4,6 6,0 1,3 2,5 4,0 3,2 62 Grong 3,9 2,0 6,0 4,8 3,3 3,9 1,6 1,4 3,7 2,0 6,0 3,4 72 Meråker 4,1 1,0 1,1 6,0 6,0 1,4 2,1 4,1 5,0 1,2 74 Snåsa 2,9 2,2 5,2 3,7 3,3 3,1 1,4 3,0 3,4 4,7 4,2 3,0 95 Fosnes 2,5 2,2 2,4 3,3 4,1 1,1 6,0 6,0 2,8 103 Inderøy 2,7 2,5 1,8 2,7 4,6 6,0 1,0 3,9 2,2 2,8 6,0 119 Namdalseid 2,2 1,7 4,2 4,7 2,3 2,1 2,7 4,1 4,9 2,4 1,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ØKONOMI DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 1,9 1,7 1,5 2,7 3,8 0,3 4,2 2,4 2,1 1,1 1,2 1,9-1,7 3,8 1,6 1,4 1,0 1,1 1,4-0,5 23,2 3,9 3,8 3,3 3,8 4,1 63 29 4,3 4,1 3,2 3,7 4,2 1-19 1,6 2,1 1,5 1,4 1,6 1,9-2,7 5,4 4,2 3,8 6,0 5,9 3,1 2,7 5,2 4,8 4,5 5,0 5,2 7,2 4,6 1,2 2,2 1,6 1,2 3,1 57 7 3,9 4,0 3,3 3,4 2,9 8,2 1,0 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat netto premieavvik momskompensasjon for investeringer (t.o.m 2013) avsetning til bundne fond + bruk av bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Nasjonalt: Netto driftsresultat ble langt svakere i fjor. Mye forklares ved at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer er fjernet fra driftsregnskapet. Vi korrigerer netto driftsresultat for flere elementer for å få et klarere bilde på hvordan den ordinære driften har vært. Vi fjerner premieavvik og avsetning til bundne fond men legger så til bruken av bundne fond. For enkelte kommuner har dette vesentlig betydning enkelte år. Det korrigerte resultat gir derfor et bedre bilde på om selve driften er bærekraftig økonomisk. Korrigert netto driftsresultat for landet ble på 0,3 prosent. Netto lånegjeld som inkluderer selvkostområder har vokst videre til 74 prosent av brutto driftsinntekter; det høyeste nivået noensinne. Vi bruker ikke nøkkeltallet arbeidskapital i barometeret, men det er interessant å registrere at ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 36
Prosent av brutto driftsinntekter den faller. Disposisjonsfondet er i de fleste kommuner mindre enn det oppsamlete premieavviket i balansen. Kommunen: Totalt sett framstår økonomien som nær middels målt mot resten av Kommune-Norge. Korrigert netto driftsresultat var akkurat i pluss i fjor. Målt over siste fireårsperiode har driftsmarginen vært veldig dårlig. Kommunen har et lite oppsamlet underskudd. Premieavviket i balansen kommer på toppen av det oppsamlede underskuddet. Netto lånegjeld ligger godt under landsgjennomsnittet. Netto finans, før avdrag, var på 1,9 prosent av brutto driftsinntekter i fjor. Kommunen hadde knapt investeringer i det hele tatt i fjor. Nivået har vært relativt lavt over tid. Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Det er både KS og staten enige om. Men dessverre har netto driftsresultat blitt kraftig forstyrret i mange år. I realiteten har netto driftsresultat vært for høyt, sukret av kunstige inntekter som kommunen ikke burde bruke til drift: Momskompensasjon på investeringer og premieavvik på pensjon. Kommunal Rapport korrigerer derfor netto driftsresultat nettopp for disse to faktorene, samt avsetninger til og bruk av bundne fond. Slik har korrigert netto driftsresultat vært i kommunen de siste ti årene målt mot landet for øvrig og mot det antatt sunne nivået: 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 -4-5 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 LANDET 2,5 4,1 0,0-2,7 0,3-0,3 0,6 0,2 1,3 0,1 Leksvik 1,6 2,7-1,4-3,1-0,3-2,7-3,0-4,1 0,0 0,3 "Sunt" nivå 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 25 av 36
Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 5,5 6,0 5,9 4,4 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 5,5 3,5 5,3 6,0 5,9 4,7 3 Rømskog 4,6 5,4 6,0 6,0 5,5 6,0 5,4 5,8 6,0 5,2 4 Engerdal 6,0 6,0 4,9 6,0 4,9 5,6 4,8 5,0 3,9 6,0 5 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,5 4,2 4,8 3,9 5,1 6 Marnardal 5,4 6,0 6,0 4,1 6,0 6,0 3,9 4,6 5,5 5,9 7 Iveland 5,3 5,6 6,0 6,0 3,4 6,0 4,7 3,3 6,0 5,4 8 Suldal 6,0 6,0 6,0 6,0 4,9 5,1 3,1 3,8 3,7 5,2 9 Sandefjord 5,1 6,0 6,0 6,0 4,8 5,9 5,2 5,5 4,9 2,2 10 Skjåk 4,0 6,0 4,0 6,0 4,7 6,0 5,1 3,8 6,0 5,5 11 Agdenes 5,8 6,0 6,0 6,0 4,6 5,6 1,9 3,4 4,2 5,7 12 Trøgstad 5,7 5,3 5,5 5,8 5,2 3,9 5,5 6,0 4,0 3,1 13 Hattfjelldal 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 5,7 5,2 5,3 2,3 5,1 14 Åseral 6,0 6,0 6,0 4,9 2,1 6,0 5,3 1,9 4,1 6,0 15 Gulen 4,4 6,0 4,9 5,7 4,3 4,3 5,4 5,1 1,0 5,8 Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 3 Rømskog 4,6 5,4 6,0 6,0 5,5 6,0 5,4 5,8 6,0 5,2 6 Marnardal 5,4 6,0 6,0 4,1 6,0 6,0 3,9 4,6 5,5 5,9 11 Agdenes 5,8 6,0 6,0 6,0 4,6 5,6 1,9 3,4 4,2 5,7 26 Lurøy 6,0 6,0 5,3 5,5 3,4 4,2 1,9 3,2 2,8 4,9 58 Audnedal 3,8 3,3 6,0 4,2 5,6 6,0 3,8 5,5 1,0 4,6 81 Kvitsøy 5,7 5,0 5,1 4,9 2,8 5,1 1,0 3,0 3,4 3,5 150 Fosnes 3,9 1,8 2,8 5,0 4,6 2,9 5,0 5,3 5,1 2,9 192 Værøy 1,8 2,1 1,9 4,7 4,7 3,0 5,8 5,4 1,0 4,8 210 Midsund 2,8 3,4 2,4 3,4 3,5 2,2 4,8 4,2 3,2 3,9 246 Leksvik 3,8 1,9 1,4 4,1 4,2 1,6 5,9 5,2 3,1 2,9 Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 47 Namsskogan 5,6 3,6 2,7 4,8 5,1 2,2 6,0 4,8 2,4 5,7 121 Røyrvik 3,2 2,9 2,0 4,5 4,7 2,3 5,4 4,6 3,0 5,8 122 Leka 4,3 1,6 3,2 5,2 5,0 2,3 6,0 4,9 4,7 3,1 131 Høylandet 3,9 3,0 3,5 5,0 4,3 2,7 4,5 5,4 2,4 3,1 149 Steinkjer 2,2 2,8 2,7 4,8 5,2 2,3 5,3 5,0 3,0 3,7 150 Fosnes 3,9 1,8 2,8 5,0 4,6 2,9 5,0 5,3 5,1 2,9 176 Namsos 3,8 2,6 1,9 3,5 4,9 1,7 6,0 5,7 1,8 4,0 188 Flatanger 2,3 1,6 2,1 4,6 6,0 2,2 5,6 5,4 6,0 2,2 212 Vikna 3,2 3,2 1,8 3,6 6,0 1,1 4,7 4,4 4,1 2,0 215 Grong 2,6 3,1 3,0 3,1 4,7 1,9 5,0 3,7 2,5 3,8 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 26 av 36
Teller 5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ENHETSKOSTNADER GRUNNSKOLE: Korrigerte netto utgifter til grunnskolesektoren (inkl SFO), 1.000 kr per innbygger (30 %) PLEIE OG OMSORG: Korrigerte netto utgifter til pleie og omsorg, 1.000 kr per innbygger (35 %) BARNEHAGE: Korrigerte netto utgifter per barn i barnehage, 1.000 kr per innbygger (15 %) BARNEVERN: Korrigerte netto utgifter per barn med tiltak i barnevernet, 1.000 kr per innbygger (5 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per innbygger (5 %) KOMMUNEHELSE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per innbygger (5 %) ADMINISTRASJON: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per innbygger (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 3,2 3,2 3,2 3,8 4,3 12,9 11,3 4,4 5,2 5,3 5,6 5,4 14,0 12,9 4,0 3,3 3,4 4,2 4,0 8,5 6,9 4,4 4,1 4,3 4,2 4,7 1,6 0,9 6,0 3,7 4,4 5,8 5,9 1,1 1,0 2,9 3,2 3,4 3,3 4,0 2,5 1,7 4,9 4,2 4,4 4,7 4,6 3,7 2,8 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Indikatoren er omarbeidet i årets barometer. Tidligere har vi hatt en tilnærming som nok har vært vanskelig å forstå. Nå er det enkelt: Vi ser på kostnaden per innbygger, justert for utgiftsbehovet. Da får vi sammenliknbare tall som viser hvor mye dyrere eller billigere kommunen driver, målt mot andre. I denne sektoren er vektene satt ut fra samlet kostnad, men i avrundet form. Det er dermed pleie og omsorg (35 %) og grunnskole (30 %) som i veldig stor grad utgjør de store forskjellene i kostnadene samlet. Kommunen: Kostnadene økte i 3 av 7 sektorer i Leksvik i fjor, ifølge Kostra-tallene. Det er etter at vi har tatt hensyn til prisstigningen i kommunal sektor. I fjor økte kostnadene mest innen pleie og omsorg og barnehage, mens de falt litt innen grunnskolen og barnevernet. Kommunen ligger under normalnivået i alle de sju sektorene vi har tatt med i barometeret. Innen grunnskolen ligger kommunen om lag 1600 kroner høyere i drift per innbygger, enn de billigst drevne. Kostnaden er 14 prosent over gruppa av billige kommuner. Hva gjelder pleie og omsorg ligger Leksvik rundt 1000 kroner høyere i drift per innbygger, når vi måler mot dem som er rimeligst i drift. Kostnaden ligger 7 prosent høyere enn de som kan kalle seg billigst. Tallene for barnehage viser at kommunen er omtrent 1500 kroner dyrere enn de billigste. For barnevernet viser Kostra at kommunen er om lag 700 kroner dyrere enn de som driver billigst. Det som regnskapsføres som administrasjon ligger rundt 900 kroner over dem som fører minst på denne posten. Her kan forskjeller i metodikk mellom kommunene spille inn. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 27 av 36
Ikke alle kan drive billigere enn gjennomsnittet og det er helt i orden å drive dyrere enn andre, men kommunestyret må vite hvorfor driften er dyr og bør helst ha et ønske om at det skal være slik. Husk at vi her justerer for ulikheter mellom kommunene. Gitt at kostnadsnøklene i inntektssystemet fungerer, vil ordinære forskjeller mellom kommunene bli fanget opp i justeringen. Men i enkelte kommuner kan det være særskilte problemstillinger som påvirker bildet. Hva kan kommunen i teorien spare? Kommunens nøkkeltall De billigste i landet Den 100. billigste Potensial mot billigste Potensial mot nr 100 1.000 kr/innb 2015 2015 mill kr mill kr GRUNNSKOLE: Korrigerte netto utgifter til grunnskolesektoren (inkl SFO), 1.000 kr per innbygger (30 %) PLEIE OG OMSORG: Korrigerte netto utgifter til pleie og omsorg, 1.000 kr per innbygger (35 %) BARNEHAGE: Korrigerte netto utgifter per barn i barnehage, 1.000 kr per innbygger (15 %) BARNEVERN: Korrigerte netto utgifter per barn med tiltak i barnevernet, 1.000 kr per innbygger (5 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per innbygger (5 %) KOMMUNEHELSE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per innbygger (5 %) ADMINISTRASJON: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per innbygger (5 %) 12,9 11,3 12,0 5,7 3,0 14,0 12,9 14,7 3,7 0,0 8,5 6,9 7,5 5,4 3,3 1,6 0,9 1,4 2,5 0,7 1,1 1,0 1,6 0,2 0,0 2,5 1,7 2,0 3,0 1,8 3,7 2,8 3,3 3,4 1,3 SUM (i millioner kroner) 44,3 37,4 42,6 23,9 10,1 Dette regnestykket viser at Leksvik kan spare mellom rundt 10 og 24 millioner kroner, alt etter hvor høyt lista legges. Husk at dette er et teoretisk regnestykke, det kan være faktorer som er vanskelig å fange opp. I tillegg kan det være politisk ønskelig å drive dyrere enn andre, fordi man ønsker å levere høyere kvalitet eller mer omfattende tjenester enn det som er normalt. Likevel gir dette et bilde på innsparingspotensialet. Potensial mot billigste: Måler kommunens kostnad mot den kostnaden som skal til for å få karakteren 6 i barometeret (som i praksis betyr at du er blant de 20 som driver rimeligst i landet). Potensial mot nr. 100: Måler kommunens kostnad mot kostnaden til den 100. billigste kommunen i landet. Da legges lista til dels betydelig lavere enn i kolonnen før. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 28 av 36
Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 1 Enebakk 5,8 6,0 5,4 4,5 5,1 5,2 4,2 2 Øvre Eiker 5,7 6,0 5,2 4,1 4,3 5,3 5,6 3 Stranda 5,3 6,0 6,0 5,6 5,7 4,4 3,6 4 Os (Hord.) 5,7 5,6 5,2 5,8 4,7 5,2 5,8 5 Eidsvoll 6,0 5,5 5,4 4,5 4,3 5,3 5,2 6 Lørenskog 6,0 5,3 6,0 5,3 4,7 4,8 3,9 7 Sande (Vestf.) 5,7 5,9 5,1 4,1 4,4 5,3 3,9 8 Skaun 5,7 5,7 4,6 4,9 5,0 5,4 5,1 9 Engerdal 5,8 6,0 5,7 3,2 4,2 4,0 3,2 10 Aurskog-Høland 6,0 5,7 4,5 5,0 4,1 5,2 4,4 11 Nannestad 5,7 5,8 5,2 2,8 5,4 4,0 5,4 12 Horten 5,9 5,3 5,5 4,6 4,6 4,9 4,9 13 Tingvoll 5,5 6,0 5,3 3,3 4,6 6,0 2,9 14 Røyken 4,3 6,0 5,9 5,7 6,0 6,0 4,5 15 Lurøy 6,0 6,0 2,7 6,0 5,6 6,0 3,7 Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 15 Lurøy 6,0 6,0 2,7 6,0 5,6 6,0 3,7 19 Agdenes 4,6 5,8 5,7 5,3 5,8 5,7 3,7 105 Leksvik 4,3 5,4 4,0 4,7 5,9 4,0 4,6 203 Vevelstad 4,7 3,2 6,0 6,0 4,9 2,9 4,1 233 Kvitsøy 2,8 5,3 2,9 6,0 5,8 5,2 4,3 235 Midsund 4,7 3,6 3,5 5,8 5,0 3,8 5,3 236 Værøy 3,9 5,9 1,3 3,3 4,3 1,8 5,1 241 Rømskog 3,7 3,9 5,3 5,6 2,7 3,8 5,5 253 Hornindal 5,6 1,9 4,2 6,0 6,0 4,1 5,6 267 Hyllestad 5,7 3,3 2,8 5,0 1,0 5,1 2,5 Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 24 Stjørdal 4,9 6,0 4,5 3,7 4,8 5,1 5,9 40 Nærøy 4,5 5,7 5,2 4,2 6,0 6,0 3,6 45 Vikna 5,9 5,1 4,9 4,8 2,9 4,2 3,5 53 Steinkjer 4,3 5,9 5,0 3,3 4,2 4,7 6,0 83 Inderøy 4,4 5,6 4,4 2,6 4,9 5,6 5,6 100 Levanger 4,4 5,1 4,3 3,9 5,1 5,4 5,8 102 Høylandet 4,3 6,0 4,2 3,8 5,7 1,0 4,3 105 Leksvik 4,3 5,4 4,0 4,7 5,9 4,0 4,6 106 Overhalla 5,0 4,9 3,9 5,2 2,7 5,6 5,0 146 Namsos 4,8 4,2 4,6 4,5 4,3 4,6 5,2 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 29 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: 2011 Nærmere de beste enn de 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 RESSURSER: Energikostnader per kvadratmeter bygg (20 % vekt innen 4,7 5,2 4,3 4,7 5,9 71 69 sektoren) RESSURSER: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (15 4,4 4,4 3,8 4,2 4,2 6,7 3,7 SØPPEL: Kilo per innbygger (15 %) 3,1 2,3 3,1 3,4 2,7 489 308 GJENVINNING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) 6,0 4,0 3,2 2,3 1,4 76 88 KLIMA: Plan med fokus på klima (10 %) 1,0 1,0 1,0 MILJØ: Andel innbyggere tilknyttet anlegg hvor rensekrav er oppfylt (10 %) MILJØ: Biler per 1.000 innbyggere (5 %) 2,6 2,5 2,6 2,7 2,6 544 426 VEDLIKEHOLD: Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter bygg (5 %) 5,7 6,0 4,2 3,4 3,3 124 240 REKREASJON: Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder, per innb. (5 %) 1,8 1,2 1,0 1,0 1,2 19 487 TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (5 %) 1,5 1,4 1,4 1,3 100 1 374 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Indikatoren er svært lavt vektet, delvis fordi vi er usikre på kvaliteten på tallene og fordi det er en klar mangel på gode, nasjonale nøkkeltall innen sektoren. For eksempel finnes ikke kommunebaserte tall for klimagassutslipp. Energikostnader og effektiv bygging kan ses som en indikator på den energibelastningen kommunen står for. I utgangspunktet må det være bra å ha effektive bygg med lave kostnader per kvadratmeter. Sektoren er noe omarbeidet med sikte på at den skal gi et bilde av hvordan kommunen forvalter miljø og ressurser med sikte både på miljøvennlighet og ressursbesparelse. Derfor er vedlikehold plassert her; det handler om å ta vare på egne ressurser i form av bygg. Vedlikeholdet nasjonalt økte for øvrig med godt over 10 prosent i fjor, men er langt under nivåene i 2009 og 2010. Det er også registrert langt flere kvadratmeter kommunale bygg enn før, her er det muligens feilrapportering tidligere som nå har blitt rettet opp. I indikatoren tar vi også med biltetthet, et element kommunen ikke styrer direkte men som indirekte påfører kommunen og eventuelt fylkeskommunen arbeid for å minimere miljøbelastningen fra bilparken. Veldig få kommuner rapporterer at de har en gjeldende plan "med fokus på klima og energi". Indikatoren er med ettersom det er den eneste vi har funnet som kartlegger om kommunene har en konkret klimaoppfølging. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 30 av 36
Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 MIL9 MIL10 1 Sogndal 5,0 5,7 5,4 6,0 6,0 4,5 2,2 4,2 1,2 2 Høyanger 5,0 3,1 5,4 6,0 5,2 4,3 5,2 6,0 4,0 3 Oslo kommune 4,9 5,7 5,4 4,1 6,0 6,0 4,0 3,1 1,0 4 Stavanger 4,2 5,8 4,4 6,0 6,0 5,4 3,1 4,9 1,0 5 Gloppen 5,7 3,7 5,5 5,6 4,7 3,6 6,0 1,8 2,0 6 Sandnes 4,7 5,9 4,4 6,0 6,0 1,0 4,2 4,2 3,1 7 Vågsøy 5,8 5,1 5,5 5,6 3,2 4,3 3,8 1,6 1,2 8 Trondheim 4,4 5,9 4,8 2,9 6,0 6,0 3,8 3,3 1,0 9 Lillehammer 3,9 5,6 3,5 5,6 6,0 6,0 4,0 2,1 2,5 1,6 10 Vik 2,0 4,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,8 2,0 6,0 3,1 11 Kristiansund 4,5 5,6 4,1 2,5 5,9 4,7 5,7 3,1 12 Siljan 3,9 5,3 6,0 6,0 6,0 1,7 1,7 1,9 2,1 13 Moss 3,4 5,9 4,0 3,7 6,0 6,0 5,5 2,5 3,1 1,1 14 Sarpsborg 2,6 6,0 4,9 4,1 6,0 6,0 3,9 3,9 2,9 1,1 15 Skedsmo 3,9 5,3 3,6 4,1 6,0 6,0 5,0 3,2 3,4 1,0 Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 MIL9 MIL10 41 Værøy 5,7 6,0 4,1 6,0 1,5 1,1 47 Lurøy 6,0 1,6 5,0 5,6 1,0 6,0 6,0 3,3 1,0 68 Fosnes 4,3 1,0 6,0 4,1 6,0 6,0 2,4 1,6 2,6 111 Hornindal 6,0 3,1 5,5 5,6 1,0 1,7 2,7 1,0 3,0 4,0 162 Kvitsøy 6,0 1,0 4,4 6,0 1,0 6,0 1,8 1,0 166 Hyllestad 3,8 2,9 4,8 3,7 3,0 6,0 1,0 223 Midsund 3,0 5,4 3,6 5,6 1,4 2,8 5,1 1,0 1,2 231 Leksvik 5,9 4,2 2,7 1,4 2,6 3,3 1,2 1,3 261 Audnedal 4,1 3,4 1,6 5,2 6,0 2,2 1,6 1,5 1,8 324 Torsken 1,4 2,0 4,7 1,4 6,0 5,0 6,0 1,0 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 MIL9 MIL10 34 Røyrvik 4,9 1,0 5,7 5,2 6,0 1,6 6,0 6,0 1,7 40 Vikna 4,9 4,6 6,0 4,1 1,0 6,0 3,7 1,7 3,0 1,2 68 Fosnes 4,3 1,0 6,0 4,1 6,0 6,0 2,4 1,6 2,6 79 Overhalla 5,9 4,3 6,0 4,1 1,0 3,1 2,1 1,3 1,2 117 Namsos 3,7 4,8 6,0 4,1 1,9 4,5 1,6 2,6 1,3 209 Grong 4,8 2,4 6,0 4,1 1,0 1,1 2,3 1,6 4,3 6,0 227 Stjørdal 4,5 5,3 2,7 1,4 5,6 2,4 1,5 1,8 1,5 231 Leksvik 5,9 4,2 2,7 1,4 2,6 3,3 1,2 1,3 262 Levanger 4,6 5,1 2,7 1,4 2,8 1,4 1,5 265 Namsskogan 2,8 2,3 5,7 5,2 2,4 1,9 1,5 2,2 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 31 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 % vekt innen sektoren) ETT-TRINNS SØKNADER (3 ukers frist): Behandlingstid (20 %) BYGGESAK: Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (20 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 5,7 5,3 6,0 5,0 4,3 13 0 4,0 3,4 4,5 3,7 20 7 1,5 3,4 1,7 3,3 2,4 60 9 EIERSEKSJONERING: Behandlingstid (20 %) REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid 6,0 (10 %) OPPMÅLINGSFORRETNING: 6,0 Saksbehandlingstid (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data, og det er all grunn til å stille spørsmål ved kommuner som ikke klarer å rapportere som de skal. Det er samtidig viktig å vise fram tallene, og det må være kommunenes ansvar å få høyere kvalitet på rapporteringen. En annen utfordring er at det finnes svært få tall for saksbehandlingstid i Kommune-Norge. Eierne (innbyggerne) får nesten aldri vite hvor lang tid det tar å få en sak behandlet. I all hovedsak kommer saksbehandlingstid bare fram knyttet til tekniske tjenester. Nøkkeltallene bør gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn. Vi har brukt seks nøkkeltall i år, men er fortsatt litt skeptiske til datakvaliteten. Andel søknader som tok lengre tid enn loven forutsetter økte fra 5 til 8 prosent i fjor det høyeste SSB har registrert. Av de seks nøkkeltallene er det denne indikatoren som har klart mest negativ utvikling. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 32 av 36
Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 1 Odda 5,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Eide 6,0 6,0 6,0 5,8 4,4 4,6 3 Sauherad 6,0 5,9 5,6 6,0 4,5 4,4 4 Gloppen 6,0 5,8 6,0 5,7 5,5 3,6 5 Hitra 6,0 5,6 5,4 5,3 5,9 5,5 6 Ørsta 5,9 6,0 5,9 5,2 4,6 5,3 7 Aurskog-Høland 6,0 6,0 5,9 6,0 3,5 4,5 8 Bremanger 6,0 5,6 5,1 5,5 5,4 5,8 9 Vågan 6,0 5,4 5,9 6,0 3,5 5,1 10 Gol 6,0 6,0 6,0 4,8 5,9 11 Haram 5,7 5,9 4,7 5,1 6,0 5,8 12 Mandal 5,7 5,4 5,3 6,0 5,1 4,6 13 Nome 5,9 6,0 5,5 5,8 4,4 14 Songdalen 5,6 4,9 5,4 5,2 5,9 6,0 15 Kvæfjord 5,9 6,0 6,0 6,0 5,5 Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 19 Kvitsøy 6,0 6,0 5,7 4,9 6,0 86 Marnardal 6,0 4,7 4,2 5,5 5,1 2,8 153 Agdenes 6,0 4,6 4,9 5,3 172 Utsira 4,2 5,4 5,6 3,7 210 Rømskog 6,0 3,7 4,5 3,7 224 Lurøy 4,4 3,7 4,1 5,4 5,1 235 Hornindal 6,0 3,7 2,4 4,1 5,1 3,7 316 Audnedal 3,0 4,0 2,0 4,2 5,2 358 Midsund 5,1 2,9 1,0 1,7 1,5 368 Vevelstad 1,0 2,0 2,4 1,0 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 30 Grong 6,0 4,7 5,6 5,4 4,3 4,1 32 Leka 6,0 5,9 4,5 6,0 5,8 59 Namsskogan 6,0 5,3 5,5 5,7 88 Inderøy 5,3 3,6 3,8 6,0 5,6 5,5 95 Verdal 5,6 3,7 3,8 5,6 5,6 5,1 96 Meråker 5,1 4,7 5,3 5,1 5,8 98 Røyrvik 6,0 5,9 6,0 2,4 2,7 117 Levanger 5,6 3,7 3,8 4,8 5,3 5,5 157 Steinkjer 5,9 3,7 4,8 4,8 2,7 4,0 176 Stjørdal 5,6 4,7 5,2 4,8 2,8 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 33 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (15 % vekt innen sektoren) 2,3 2,0 1,7 1,9 1,4 13 277 6 631 VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) 4,7 5,4 5,3 VANNLEKKASJE: Estimert lekkasje per meter ledning per år (15 %) 6,0 STYRING: Andel av husholdningene med vannmåler (15 %) 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 2 100 FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (10 %) 1,0 FORNYING: Andel fornyet spillvannsnett siste tre år, avløp (10 %) 1,5 1,2 ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett 5,8 (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (5 %) 2,5 2,2 2,1 2,1 1,9 44 14 VALGMULIGHET: Antall muligheter for å påvirke renovasjonsgebyr (10 %) 6,0 6,0 22 5 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Sektoren er lavt vektet i det samlete barometeret. Nøkkeltallene skal gi et inntrykk av tilstanden innenfor de viktigste selvkostområdene. I likhet med andre lavt vektete sektorer, er det til dels mangel på data fra kommunene. De som ikke har rapportert får karakteren 3,5 i tabellene. Hvis årsgebyrene er høye lekkasjene er mange og ledningsnettet ikke blir fornyet, vil det gi et bilde av at kommunen kan forbedre seg. For de fleste vil selvsagt bildet være langt mer nyansert enn som så. Vi har gjort noen mindre endringer i sektoren og inkludert bruk av vannmåler samt muligheter for å påvirke renovasjonsgebyret. Et poeng i sektoren er at det bør være et riktig forhold mellom kostnader og tilstanden på ledningsnettet. For eksempel har en del av de største kommunene relativt lave avgifter og veldig store vannlekkasjer. Motsatt har en god del kommuner veldig høye avgifter, samtidig som de i veldig liten grad fornyer ledningsnettet. Årsgebyret i seg selv må ikke nødvendigvis være lavt, selv om lave gebyrer gir best uttelling her. Det er særlig kombinasjonen av gebyrenes størrelse og de andre faktorene, som er interessante. Hvorfor betale mye hvis det samles inn lite søppel og det ikke investeres i infrastrukturen? Beregnet snittalder er et usikkert tall, først og fremst i de kommunene der mye av nettet har ukjent alder (i praksis nett med svært høy alder). I noen få kommuner kan snittalderen ha endret seg mye i løpet av ett år, det skal henge sammen med at andelen nett med ukjent alder har gått ned. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 34 av 36
Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 1 Nesodden 4,7 6,0 5,5 5,7 2,7 4,7 4,0 4,8 4,0 2 Rygge 4,9 5,4 5,0 5,9 2,9 6,0 1,2 4,5 5,0 3 Klepp 6,0 5,7 5,4 5,9 2,5 4,1 4,4 5,1 2,0 4 Hå 6,0 5,2 4,8 6,0 2,7 3,1 4,4 4,9 3,0 5 Farsund 4,8 3,6 5,5 6,0 6,0 5,0 1,0 3,8 3,0 6 Råde 4,4 5,5 5,7 5,9 6,0 2,3 4,4 1,0 7 Rennesøy 5,4 4,8 5,6 6,0 1,0 4,2 4,2 4,0 8 Våler (Østf.) 3,2 6,0 5,2 6,0 1,0 4,6 5,5 5,0 9 Asker 5,8 5,5 3,1 4,2 2,2 5,6 3,0 4,2 5,0 10 Åsnes 5,3 6,0 4,6 5,9 2,0 1,9 3,9 2,9 4,0 11 Sula 4,1 5,3 4,3 2,7 3,5 5,0 6,0 6,0 5,0 12 Hamar 4,9 5,8 3,8 6,0 2,1 3,3 4,2 4,2 3,0 13 Lyngdal 6,0 5,1 4,2 5,9 1,1 1,2 4,2 2,9 5,0 14 Hole 4,5 5,2 5,5 4,8 4,8 1,2 2,4 4,9 3,0 15 Ski 4,6 5,9 4,6 4,6 3,1 4,5 3,0 Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 94 Lurøy 4,6 3,6 5,9 1,0 3,7 2,6 6,0 5,9 1,0 105 Utsira 3,0 2,8 5,6 1,1 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 121 Agdenes 4,0 5,1 5,9 1,1 1,4 2,8 2,2 3,0 144 Marnardal 2,0 1,0 6,0 5,5 1,5 5,1 1,9 3,0 195 Midsund 3,4 4,1 5,7 1,6 1,2 3,4 3,1 1,0 2,0 219 Vevelstad 4,4 2,0 6,0 1,1 1,0 3,9 1,0 250 Hornindal 1,0 1,3 1,4 1,0 5,5 6,0 5,0 0 0 0 Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 17 Levanger 4,3 5,0 4,2 5,0 2,2 2,7 3,7 4,4 5,0 21 Verdal 4,4 5,5 5,5 3,7 3,1 1,6 3,7 4,8 4,0 28 Meråker 1,8 3,3 5,8 2,8 5,9 4,2 6,0 6,0 37 Snåsa 1,9 5,0 6,0 4,8 1,0 3,9 2,1 6,0 51 Verran 2,6 5,1 4,1 3,9 1,0 6,0 60 Steinkjer 4,8 4,7 2,5 1,5 2,8 4,2 6,0 91 Namsos 2,6 4,8 5,8 2,3 3,2 4,2 4,2 2,0 100 Lierne 1,5 6,0 6,0 1,8 1,0 4,0 4,2 4,0 106 Inderøy 2,8 5,0 5,6 3,4 2,0 2,2 4,0 1,9 3,0 141 Namdalseid 2,2 5,1 6,0 3,6 1,1 1,0 4,2 4,2 2,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 35 av 36
ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 36 av 36