PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum. Kontaktperson: Berit Johansen. Generelt om bruk av dødfiskoppsamler

Like dokumenter
PM 2.7 Spyling av not i sjø.

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

Rømmingsfare og avlusing

Fareområde PM2 Matfisk - Vekst PM.2.3 Vedlikehold av utstyr

BRUKERHÅNDBOK PERLEBAND / KULELINE RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte.

oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke?

BRUKERHÅNDBOK BESKYTTELSESLOKK RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling

Denne brukerveiledningen kommer i tillegg til siste utgave av Brukerhåndbok for notposer.

Rømmingssikringskurs FHL

Enkeltoppdagelser og noe som går igjen

BRUKERHÅNDBOK KOMBIPOSE RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

BRUKERHÅNDBOK KASTENOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

PS 2.2 Siler i kar. Fareområde PS2 Settefisk Vekst

BRUKERVEILEDNING TUBENOT

PS2.3 Avløpssikring. Fareområde PS2 Settefisk Vekst

BRUKERHÅNDBOK TAKNETT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL


BRUKERHÅNDBOK DØDFISKHÅV REVISJON 4.

BRUKERHÅNDBOK SORTERINGSNOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

BRUKERHÅNDBOK TUBENOT REVISJON 4.

PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB

BRUKERHÅNDBOK EKSTRAUTSTYR

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen

Hvordan vurdere risiko for rømming knyttet til brønnbåtoperasjoner

NYTEK-kurs FHL NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

Veileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur

Lars Andre Dahle, RKA Ingrid Lundamo, RKA Gunnar Angeltveit, Fiskeridirektoratet

Grønne konsesjoner. Status for rømming og utfordringer. Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen

Brukerhåndbok. Aqualine FrøyaRing Bunnringssystem. Rev A

Fiskeridirektoratet sine tiltak

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

Notvask som risikooperasjon

Bransjeveileder lakselus

Hvor trykker skoen? Fagmøte Forankring, Værnes 15. september Erlend Hopsdal Skjetne, KHT. Livet i havet vårt felles ansvar

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar?

TILLEGG: Bunnringsoppheng med Dyneema-tau

IK system for Fredikstad Seafood

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

SUS Gladfisk - avslag på søknad om utviklingstillatelser

Forvaltning av rømt fisk

Orientering om havbruk og oppdrett i et skadeperspektiv, utvikling og teknologiske løsninger -fortsettelse

NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

TEKMAR Hvorfor rømmer fisk, og forventninger til hva som må på plass for å gå mer eksponert fra et rømmingsperspektiv

Myndigheter, regler og krav en oppdretters perspektiv. Jørgen Walaunet

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

HAVBRUK Hva har vi sett og hva har vi lært? Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen

Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak

Livet i havet vårt felles ansvar

Legg denne på egnet sted inne i båten Bolter og sjakler oppbevares i for eksempel en boks

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Revisjon av NS 9415 og NYTEKforskriften, perspektiv. Erlend H. Skjetne Værnes Livet i havet vårt felles ansvar

Rapport. Årsaker til rømming av oppdrettslaks og ørret i perioden Forfattere Heidi Moe Føre Trine Thorvaldsen

NS-9416 Standarden som forsvant?

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

Akvakulturaksjonen 2011

Innspill til revisjon av NYTEK forskriften

Vedlegg 2 Forslag til endringer i forskrifter Notat om forslag til endring av akvakulturdriftsforskriften 18 Fiske og ferdselsforbudet

Kurs i rømmingssikring Vestlandet

Dok.ID: D Ansvar 1.0 Formål Administrerande direktør har ansvar for: - at verksemda har ein oppdatert beredskapsplan.

Nytt regelverk for landbaserte anlegg betydning for fremtidens smoltproduksjon?

FHL. Til å leve med? Test. Ole-Hermann Strømmesen Desember 2011 TROMSØ ALTA KIRKENES VADSØ SVALBARD SORTLAND BODØ

FYLLINGSNES FISK AS OG EIDE FJORDBRUK AS - LOKALITET OSPENESET - RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJEN NING

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

Interaksjon mellom not og utspilingssystem

Tilsynskampanje med brønnbåter 2018

Hovedkomponentbevis Fortøyningsanalyse Anleggssertifikat

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS

Akvakulturfaget Røkting og drift

1.0 Innholdsfortegnelse IK-akva, IK-HMS og IK-vassdragsanlegg for Midt-Norsk Havbruk as

Beredskapslan for værmessig påvirkninger og havari

Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det

NYTEK revisjon. Innspillmøte, Bergen OLE HERMANN STRØMMESEN, BASILE BONNEMAIRE LERØY SEAFOOD GROUP

Revisjon av NS-9415 Forvaltningens forventninger og muligheter

Kap. 7 Tilleggskrav for ulike løfteredskap

Røvær ligger perfekt plassert, midt i rike havområder. Det har vært drevet fiske på Røvær helt siden vikingtiden.

Internkontroll - Akvakultur

Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato:

Viewpoint Seafarm AS - Avslag på søknad om utviklingstillatelser på lokalitet Blikkvær i Rødøy kommune

Avklaring vedrørende dobbelsikring av sjakkelbolter brukt i fortøyningssystem til flytende akvakulturanlegg

Bruksanvisning for galvanisert wirestrømpe

Akvakultur og biologiske belastninger

Orientering om havbruk og oppdrett i et skadeperspektiv, utvikling og teknologiske løsninger

Montering og bruksanvisning.

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

Beskrivelse av metode for avlusning med helpresenning

Granskning av rømmingshendelser

Erfaringsseminar Scandic Hell.

Rapport. Vurdering av årsak til skade på not ved lokaliteten Skorpo. Forfatter Heidi Moe Føre

Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region. Dykkar referanse: Vår dato: Dykkar dato:

RISIKOSTYRING I HAVBRUKSOPERASJONER STATUS OG UTFORDRINGER

Tiltak etter rømmingshendelsene våren 2015

INTERKONTROLL FOR LYNGSSKJELLAN

Transkript:

Fareområder PM2 Matfisk-vekst PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum Dato: 08.12.2014 (endret 15.06.2015) Kontaktperson: Berit Johansen Generelt om bruk av dødfiskoppsamler Dødfiskoppsamler i oppdrettsnot som benytter luft/vakuum er ekstrautstyr, og er konstruert for å suge opp død fisk fra bunnen av nota. Før en installerer og tar i bruk dette systemet bør en lese brukerhåndboken nøye. Et viktig sikkerhetsmoment vil være å unngå skade på not og dermed unngå rømming. Sjekk at notposen er tilpasset og godkjent for dødfisksystemet som blir benyttet. Bildet viser oppsamler som ikke er forsvarlig lagret. Lagre oppsamleren slik at den ikke får skader av ujevnheter og skarpe kanter, følg brukerhåndboken. Viktige momenter ved valg av utstyr Sjekk at notposen er tilpasset og godkjent for dødfisksystemet som blir benyttet, og at det er rett type oppsamler. Eksempel på sjekkpunkter: Sjekk at det er et tilstrekkelig område med dobbelt notpanel i bunnen av nota. Sjekk dokumentasjon vedrørende beregnet vekt for notposen for å unngå feilbelastning av nota. Dersom det er usikkerhet, kontakt not leverandør. 1

Viser oppsamler som har havnet utenfor dobbelt notpanel i bunnen av nota. Arbeidsoperasjoner som medfører heving/senking av dødfiskoppsamler. En gjennomgang av hendelser viser at det er en del sikkerhetsmomenter en bør være oppmerksom på. Eksempler på dette kan være: Påse at slangeklemmer og koblinger er tilstrekkelig sikret for å unngå hekting i not. For å unngå at oppsamleren hekter og skader nota ved heving og senking, bør en tilstrebe å operere i senter av nota. Det innebærer stor fare for skade av nota om oppsamleren blir løftet og senket langs siden av nota. Ved bruk av nokke eller kran/vinsj ved opptak/senking av oppsamleren, merkes det ikke at denne sitter fast i notlinet. Bruk undervannskamera, dykker eller ROV ved håndtering for å overvåke prosessen og stopp dersom det blir konflikt med utstyr og not. STOPP DERSOM NOE HENGER OG IKKE DRA FOR Å LØSE DET. Når nota skal lines opp, bør oppsamler fjernes ut av nota. bruk sertifisert tau til heving og senking som tåler vekten av oppsamleren. Påse at oppsamleren står loddrett og i senter av nota. 2

Bildet viser bolt i slangeklemme som ikke er tildekket forsvarlig. Denne type slangeklemme frarådes å bruke på grunn av at bolten stikker for langt ut fra slangeveggen og faren er stor for at den kan hekte i not ved håndtering av dødfiskoppsamleren. Følg brukerhåndboken. Bildet illustrerer usikret bolt i slangeklemme som huker tak i notlin ved opptak av dødfiskoppsamler og forårsaker hull i not. Dødfiskoppsamler heises ikke opp i senter av not og slange blir liggende ved notveggen slik at den usikrede bolten i slangeklemme huker tak i not og forårsaker hull i not. 3

Bildet illustrere usikret bolt på slangeklemme som ved nedsenking av dødfiskoppsamler huker tak i not og forårsaker hull i not. Dødfiskoppsamler senkes ikke ned i senter av not og slange blir liggende langs notveggen slik at bolt i slangeklemme huker tak i not på vei ned og forårsaker hull i not. Bildet illustrerer usikret slangeklemme på tilkobling til luftslange på oppsamleren. Ved opptak har den usikrede slangeklemmen huket tak i not og forårsaket hull i not. Det er viktig å operere i senter av not ved opptak/nedsenking av dødfiskoppsamler. Følg brukerhåndbok. 4

Bruk ROV, undervannskamera eller dykker ved installasjon av dødfisk- oppsamler. Bildet viser dødfiskoppsamler som har gått gjennom notlinet. Ved nedsenking ble den hengende en liten stund og skar seg gjennom nota. Rutinemessig ettersyn med kamera, ROV eller dykker. Eksempler på momenter ved ettersyn kan være: Sjekk at oppsamleren står loddrett og i senter av nota. At det ikke er gnag i notlin under oppsamler. Oppsamleren kan hopper frem og tilbake i nota ved sterk strøm og under kjøring av luft. At sikringstau til oppsamleren ikke er for stramt festet i merda slik at oppsamleren legger seg til den ene siden i noten og kan havne utenfor dobbeltlin. På strømsterke lokaliteter har det hendt at bunnen av notposen beveger seg med strømmen, det stramme tauet holder oppsamleren igjen og medfører at oppsamleren blir slept ut av senter punktet i nota og ut av området med dobbel notlin til område med enkel notlin og kan skape gnag/ hull i nota. At slanger ikke er for kort. Se etter at slangeklemmer og koblinger er tilstrekkelig sikret for å unngå gnag på notlin og hekting i notlin ved håndtering av oppsamleren. Sjekk for hull i bunnen av not fra predatorangrep. Pigghå som spiser på dødfisk i bunnen av noten kan lage hull. 5

Pigghå spiser på dødfisk i bunnen av noten og lager hull. Oppsamleren har satt seg i hullet og noten har revnet ved bevegelse. Utfør rutinemessig ettersyn og påse at oppsamleren ligger rett i nota. Bildet viser oppsamler som har ligget feil i noten og forårsaket hull i nota. 6

Internkontroll etter IK-Akvakultur forskriften: Arbeid systematisk med IK-Akvakultur (eksempelvis; Risikovurdering, prosedyrer, rutiner og opplæring av ansatte) Ha spesielt fokus på risikovurdering med tilhørende risikoreduserende tiltak. Prosedyrer for arbeidsoperasjoner med dødfiskoppsamler må være utarbeidet og egnet. Ha fokus på opplæring med håndtering av oppsamler og ettersyn av denne. Viktig dokumentasjon tilknyttet arbeidsoperasjonen må oppbevares. Ettersyn og kontroll må dokumenteres gjennomført og hva som er kontrollert og eventuelt funnet. Avviksbehandling dersom noe ikke gjennomføres i hht prosedyrer eller uønskede hendelser/nestenhendelser oppstår. Eksempler på dokumentasjonskrav:. Brukerhåndbøker Beredskapsplan Opplæring Prosedyrer Loggføring av ettersyn- og vedlikehold Aktuelt regelverk: IK-Akvakulturforskriften. Nytekforskriften og NS 9415 Akvakulturdriftsforskriften; 5- Generelle krav til forsvarlig drift. 6- Kompetanse, opplæring mv. 7- Beredskapsplan 10- Journalføring 12- Eget tilsyn med akvakulturdyr og installasjoner. 37- Plikt til å forebygge og begrense rømming. 38- Meldeplikt ved rømming. 39- Gjenfangst etter rømt fisk. 41- Journalføring på lokalitetsnivå 42- Journalføring på produksjonsenhetsnivå. Kildehenvisning: Rømmingsmeldinger fra oppdretter-fiskeridirektoratet Brukerhåndbøker Veileder til beredskap ved rømming av fisk fra akvakulturanlegg. ( Fiskeridir., FHL, Safetec 2010 ) 7