MØTEREFERAT Møte: Nasjonalt fagråd for samisk og finsk Møtedato og tidspunkt: Tirsdag 23.september 2008, kl. 12.00 Til stede: Harald Gaski (møteleder) (harald.gaski@hum.uit.no) Leena Niiranen (Leena.Niiranen@hifm.no) Kaisa Rautio Helander (Kaisa-Rautio.Helander@samiskhs.no) Mikael Svonni (mikael.svonni@hum.uit.no) Forfall: Marjatta Norman. Ikke møtt: Anitta Viinikka-Kallinen. 23.9. kl. 23.08 kom det mail fra Marit Meløy Utsi for Inger J. Oskal om at Samisk høgskole har foretatt valg til Nasjonalt fagråd for samisk og finsk: Samisk høgskole har valgt to representanter til Nasjonalt fagråd. Kaisa Rautio Helander er representant for finsk. Ole Henrik Magga er representant for samisk. Johanna Ijäs er vararepresentant for begge. Dette tas til etterretning for kommende møter. Det innebærer også at Samisk høgskole følgelig stiller med to representanter, Hifm med en, og UiT med to fra samisk og to fra finsk (dette vil også være i overensstemmelse med standardreglement for nasjonale fagråd). Ingen studentrepresentanter stilte, men samiskstudentene ved UiT hadde gitt muntlig beskjed om at de foretar valg til Nasjonalt fagråd i uke 40 (uka etter møtet), slik at de vil da bli reprsentert ved neste møte. Det påhviler et ansvar for medlemmene i Fagrådet å oppfordre studentene til å velge representanter til organet, slik at det vil være fullt representativt til neste møte. Fra administrasjonen: Ingjerd Mathisen (ref.)
Merknadsfrist: fredag 3. oktober kl. 12.00 Til dagsorden: Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Stemmeberettigede ved møtet: Leena Niiranen (finsk), Høgskolen i Finnmark Kaisa Rautio Helander (samisk og finsk), Samisk Høgskole i Kautokeino Harald Gaski (samisk litteratur), Universitetet i Tromsø Mikael Svonni (samisk språk), Universitetet i Tromsø Møteinnkalling og sakliste: enstemmig godkjent Valg av møteleder og referent Forslag: Harald Gaski møteleder: enstemmig vedtatt Ingjerd Mathisen referent: enstemmig vedtatt Referatsaker Referat fra forrige møte automatisk godkjent etter at merknadsfristen er ute. Tilføyelser til forrige rapport fra de enkelte institusjoner Høgskolen i Finnmark ved Leena Niiranen: Kun Leena N. og en timelærer ansatt i faggruppen for finsk. Tilbyr fortsatt 60 studiepoeng i finsk som fremmedspråk rettet mot lærerutdanningen. Studiet har oppstart hver høst. Man registrerer en stillingsmessig nedbygging av det finske fagtilbudet på nasjonalt nivå.
Samisk høgskole ved Kaisa Rautio Helander: Masterstudiet i samisk starter opp vårsemesteret neste år. Samisk faggruppe (UIT) ved Mikael Svonni og Harald Gaski: Faggruppen holder på med en revidering av studieplanen for bachelor og mastergraden i både samisk språk og samisk litteratur. Revideringen av mastergradsprogrammene inngår i det det humanistiske fakultets nye progresjonsplaner for alle masterstudiene ved fakultetet. For samisk betyr disse endringene at man vil tilby ett obligatorisk emne og ett valgfritt emne per semester, i tillegg til masteravhandlingen. I tillegg har fagruppen fremmet forslag om å ta opp studenter til masterprogrammet hvert år. Akkreditering av tidskrift og forlag til nivå 2 Møtet diskuterte først publiseringskanaler generelt, og drøftet deretter to konkrete tidsskrift som Fagrådet mener bør akkrediteres til nivå 2. Det ene er det finske Virittäjä og det andre er Sámi dieđalaš áigečála. Begge har et godt utbygd peer review-system, og er ledende innen forskning presentert på hhv. finsk og samisk. Virittäjä er mer utpreget lingvistisk tidsskrift, mens Sámi dieđalaš áigečála har ambisjoner om å dekke alle fagfelt som publiserer på samisk. En overvekt av bidragene er imidlertid innen språk og litteratur, så Fagrådet finner det naturlig å nominere tidsskriftet innen fagfeltet samisk og finsk. Når det gjelder nominering av forlag til nivå 2, bestemte en seg for å vente med dette til neste år. Fagrådet fikk utdelt brev fra det samiske forlaget ČálliidLágádus der forlaget beskriver sin nye akademiske serie, Sámi academica. Av samiske forlag er det i dag bare Davvi Girji og ČálliidLágádus som er akkreditert på nivå 1. Møtet drøftet prinsipielle sider ved å foreslå ett samisk forlag til nivå 2, ettersom samiske utgivelser per definisjon er nordiske, og til en viss grad internasjonale, vurdert mot den bakgrunn at det er bare samiske forlag og institusjoner som publiserer forskningslitteratur på samisk. Imidlertid ønsker Fagrådet først å se og vurdere forlagets satsning, og velger derfor å komme tilbake til saken neste år. Vedtak: Harald Gaski skriver et brev og sender ut på e-post til fagrådets medlemmer om saken. 2 tidskrifter foreslås akkreditert til nivå 2, nemlig Virittäjä og Sámi dieđalaš áigečála. Ingen forlag foreslås i år.
Før møtet neste år vil man be kollegaer på fagene om å foreslå publiseringskanaler og forlag som man ønsker å heve til nivå 2. En liste over disse utarbeides og presenteres på neste møte. Et viktig poeng i forhold til dette arbeidet, slik Fagrådet har forstått det, er skjevheten som oppstår når publiseringspotten på 1,8 % skal fordeles på alle institusjoner og fagfelt, uten hensyn til disses størrelse. I dagens ordning kommer små fag dårlig ut i konkurransen med de store institusjonene og fagfeltene når det gjelder finansiering på grunnlag av publisert materiale. Mer info og lister finnes her: http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/ Valg av leder og nestleder Vedtak: Harald Gaski velges som leder for 1 år. Leena Niiranen velges som nestleder for 1 år. Valg/opprettelse av karakterpanel Bakgrunn: De nasjonale fagrådene har et ansvar for å fungere som karakterpanel innen sine fagområder (jfr. 2f). I praksis har dette ikke vært noe problem innen samisk og finskfaget i Norge, da de enkelte institusjonenes vitenskapelig ansatte er sensorer hos hverandres institusjoner og således har en kontinuerlig diskusjon, vurdering og sammenligning av karakterer, men Fagrådet ser positivt på ønsket om å standardisere og formalisere vurderingskriteriene. Vedtak: Relevant informasjon om retningslinjer og rutiner for karakterfastsetting samles inn av de respektive faggruppene, og forsøkes formalisert til neste møte. Eksempel på hvordan dette er gjort av andre fagmiljøer finnes lengst nede på nettsiden til det humanistiske fakultet, UiT: http://uit.no/humfak/eksamensinfo/ Evt Uttalelse til Norges Forskningsråd i forbindelse med tildelingen av prosjektmidler til samisk forskning innen rammene av Program for samisk forskning II. Ingen prosjekt innen samisk språk- og litteraturforskning ble innvilget støtte, og på bakgrunn
av dette foreslås det at Nasjonalt fagråd for samisk og finsk sender ut en uttalelse der man ber om ekstra prosjektmidler til dette feltet. Vedtak: Brev forfattet av Mikael Svonni og godkjent med endringer sendes NRF og UHR. Kopi av brev sendes til Universitetsstyret og styret for Samisk høgskole. I tillegg sendes det ut en pressemelding. Uttalelsen finnes på samisk og norsk helt sist i foreliggende referat. Studentrepresentanter (se punktet under Til stede:) Valg ikke gjennomført, men planlegges. En studentrepresentant fra hver institusjon velges, og straks det fremligger en rapport om hvem som er valgt inn, vil disse være medlemmer av Fagrådet. Neste møte Vedtak: Avholdes i Alta siste halvdel av september neste år. Dato blir bestemt senere. Med forebehold om at det ikke dukker opp saker som må tas opp før den tid. Møtet avsluttet 14.30 Informasjon om nasjonale fagråd og referat fra tidligere møter: Mer informasjon om oppgaver og plikter for nasjonale fagråd finnes på denne lenken: http://www.uhr.no/organisering/nasjonale_fagrad/ Referat fra forrige møte finnes her: http://www.uhr.no/organisering/nasjonale_fagrad/motereferat
UTTALELSE: NFR må ta mere ansvar for samisk språk- og litteraturforskning Uttalelse fra Nasjonalt fagråd for samisk og finsk samlet til møte ved UiT, 23.9. 2008 Norges forskningsråd har nylig foretatt tildeling av prosjektmidler til samisk forskning innen rammene av Program for samisk forskning II. Nasjonalt fagråd for samisk og finsk, samlet til møte i Tromsø 23. september 2008, er svært bekymret over det faktum at ingen prosjekt innen samisk språk- og litteaturforskning ble innvilget støtte. Vi kjenner ikke til begrunnelsen for det, men samisk språkforskning (og ikke bare språksosiologisk forskning) og samisk litteraturforskning har også på kort sikt helt avgjørende betydning bl.a. for rekruttering av samiske forskere innen disse forskningsfelt. Det er av største viktighet å utdanne unge forskere som kan overta de rollene som seniorforskere nå innehar ved Universitet i Tromsø og Sámi allaskuvla i Guovdageaidnu. Allerede om ti år kan det bli vanskeligheter med rekruttering til undervisnings- og forskningsstillinger på universitetet. Det er særskilt viktig når det gjelder samisk språk- og litteraturforskning at forskerne har en svært høy grad av språkkompetanse i samisk. Dette er av avgjørende betrydning for utviklingen av samisk som vitenskapelig språk. Etter alt å dømme kommer det til å ta flere år før NFR igjen utlyser midler for større prosjekt, og når samisk språk- og litteraturforskning ikke er blitt tildelt midler nå, forringer det forutsetningene for forskning i samisk språk totalt sett. Nasjonalt fagråd for samisk og finsk foreslår derfor at NFR snarest utlyserekstra prosjektmidler for samisk språk- og litteraturforskning. Norgga dutkanráđđi (NFR) ferte váldit stuorit ovddasvástádusa sámi giella- ja girjjálašvuođa dutkamis Norgga dutkanráđđi lea easkaládje juolludan prošeaktaruđaid sámi dutkamii mii gullá Sámi dutkanprográmmii II. Norgga sámi- ja suomagiela fágaráđđi, mii lea doallan čoahkkima Romssas čakčamánu 23. beaivve, lea sakka fuolastuvvan go ii oktage giella- dahje girjjálalašvuođa prošeakta leat ožžon doarjaga. Mii eat dieđe duogáža dasa, muhto sámi gielladutkamis (ii dušše giellasosiologalaš dutkamis) ja sámi girjjálašvuođa dutkamis lea juo lahka boahtteáiggis stuora mearkkašupmi omd. dasa mii gulla sámi dutkiid háhkamii dán dutkansuorgái. Lea nu deaŧálaš dál addit oahpahusa nuorra dutkiide, geat áiggi mielde sáhttet váldit badjelasaset virggiid ja doaimmaid maid otná seniordutkit fuolahit Romssa universitehtas ja Sámi allaskuvllas Guovdageainnus. Juo lagamus logi jagi siste šaddet váttisvuođat oažžut oahppan olbmuid universitehta oahpahus- ja dutkanvirggiide. Lea erenoamaš deaŧálaš sámi giella- ja girjjálašvuođa dutkamis ahte dutkiin lea hui buorre giellamáhttu, go dakkár dutkanoktavuođas hal ovddiduvvo vuđolaččat sámigiella dieđagiellan. Lea jáhkkimis ahte mannet moadde jagi ovdal go Norgga dutkanráđđi fas almmuha rabasin ohcat ruđaid stuorit dutkanprošeavttaide, ja go giella- ja girjjálašvuođa dutkamii eai dál leat juolluduvvon ruđat, de leat sakka gáržžiduvvon sámi gielladutkama eavttut. Norgga sámi- ja suomagiela fágaráđđi evttoha danin ahte dutkanráđđi (NFR) dál berrešii almmuhit liigeprošeaktaruđaid sámi giella- ja girjjálašvuođa dutkamii.