RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn
Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året 2
3
4
INTERNASJONAL ØKONOMI
Svak og ujevnt fordelt vekst Skuffende vekst så langt i 2015 Kapasitetsutnytting fortsatt under normalen Ujevn utvikling; God vekst i USA og Storbritannia Periferiland i Europa og råvareeksportører sliter Kina går inn for (myk?) landing 6
Stor usikkerhet Lavere vekstutsikter for framvoksende økonomier, især Kina Store ubalanser i Kina bl.a. pga. overinvesteringer Sekulær stagnasjon Mye ledige ressuser og lav potensiell vekst i en rekke land Presser lønns- og prisvekst, og dermed renten ned Fare for stagnasjon ved at forventlinger om lav/fallende prisvekst holder etterpørselen tilbake og fallende priser holder realrenten over null Oljeprisen Veksten i tilbudet av olje har vært undervurdert Oljeprisen er en tosidig risikofaktor oljeprisfall er meget negativt for norsk vekst, men motsatt for oljeimportører Lavrentepolitikkens innvirkning på valuta og handel Beggar thy neighbour -politikk Handelshindringer Politisk risiko Europas mange utfordringer fordrer samarbeid (utstøtte grupper med lav inntektsutvikling, et aggresivt Russland, terror, flyktningstrømmen) Kina viser politiske muskler og åpner for konfrontasjoner med andre stormakter 7
Lave renter internasjonalt Kilde: Bank of England: How low can you go? Speech by Anrew Haldane
God vekst i USA USA: Arbeidsledighet Stort og stabilt vekstbidrag fra privat forbruk (som står for 70 % av BNP) Gjeldsnedbygging nær over Lave lånekostander God inntektsutvikling Tiltakende stramhet i arbeidsmarkedet Bedring i boligmarkedet Sterk dollar rammer imidlertid eksporten Investeringssvikt i oljessektoren USA: Boligprisutvikling 9
Men frykt for global uro hindret renteoppgang fra Federal Reserve Federal Reserve (FED) lot renten ligge i ro på 0-0,25 % på rentemøtet 17. september Dette til tross for god vekst i USA og en positiv utvikling i arbeidsmarkedet FEDs forklaring: Markedsturbulens knyttet til Kina og fremvoksende økonomier USA: Renteforventninger til FOMC-medlemmer 10 Kilde: Swedbank/FED
Bedring i Eurosonen (ØMU) Oppsving i forbruket Jobbveksten har tatt seg opp Høyere inntektsvekst Lavere energipriser Lavere lånerenter Oppdemmet etterspørsel (bl.a. etter biler) Godt bidrag fra nettoeksporten Euroen har svekket seg med 20 prosent siden 2009 ØMU: Tillittsindikatorer Kilde: Norges Bank 11
Bedring i Eurosonen (forts.) Grunnlag for sterkere investeringesvekst fremover Kapasitetsutnytting har tatt seg opp Utskiftning av gammelt kapitalutstyr Høy ordreinngang Redusert usikkerhet, bl.a. i forhold til Hellas Fortsatt meget ekspansiv pengepolitikk fra ESB 12
Svakere vekst i fremvoksende økonomier Fremvoksende økonomier utgjør nå nær 60 % av den globale øknomien (kjøpekraftsjustert) Svak økonomisk utvikling i Brasil Høy og akselererende inflasjon Fall i råvarepriser Petrobas-skandalen Russland Halvering av oljepris og innføring av vestlige sanksjoner har påført økonomien dobbelt smell Også ikke minst: Uro knyttet til utviklingen i Kina 13
Kina Kina har stått for 1/3 av den globale veksten de siste årene Nå avtar veksten Uoversiktlig situasjon med stor risiko knyttet til ubalanser og umodne markeder Strukturell oppbremsing etter mange år med overinvestering i en rekke sektorer Lav inntektsvekst demper konsumet og låneetterspørselen Svak inntjening i bedriftene svekker investeringsveksten Fall i aksjemarkedene kan påvirke forbruket 14
NORSK ØKONOMI
Status Redusert BNP-vekst Inflasjon rundt målet Svakere kronekurs Rekordlav styringsrente 16
Prosent av arbeidsstyrken Lavere oljepris Utfordringer Økt arbeidsledighet 5 4 3 Lavere oljeinvesteringer 2 2011 2012 2013 2014 2015 AKU Registrert ledighet og personer på tiltak Registrert ledighet Omstillingen i norsk økonomi Kilde: SSB Etterspørsel fra petroleumssektoren. Prosent av Fastlands-BNP. 17 Source: Statistics Norway, Norges Bank, The Ministry of Finance
Skal oljeprisen opp? For å balansere budsjettet må (nesten) alle oljeproduserende land ha en økt oljepris Men klarer de å bli enige om felles produksjonskutt? 18
Omstilling i norsk økonomi Positive impulser for norsk eksportrettet industri: Fallet i oljeprisen skyldes i all hovedsak økt tilbud Svakere krone og lavere lønnsvekst øker norsk konkurranseevne Oljeproduksjon i USA. Antall millioner fat per dag Timelønn i industrien relativt til våre handelspartnere. Indeks. 2000=100 Kilder: EIA, Norges Bank Kilde: Finansdepartementet 19
Norges Banks regionale nettverk Nullvekst i produksjon Oljenæringen trekker selvsagt ned 2 prosent vekst for eksport ekskl. olje 20
Investeringer og sysselsetting Investeringer faller marginalt samlet sett Forventes å øke innen industri og varehandel Uendret sysselsetting på aggregert nivå Oljeleverandørnæringen skiller seg ut fra resten 21
Boligmarkedet Relativt stabil tolvmånedersvekst for hele landet Men - store regionale forskjeller 12mndvekst (August): Stavanger -1.2% vs. Oslo +12.2% 22
Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Nye boliger Det har vært en stor forbedring i markedet for nye boliger Igangsetting på 12mnd basis ligger rett under 30 000 Trenden i salget av nye boliger indikerer redusert vekst i igangsettingen fremover 60 % 40 % Trend - 3 mnd rullerende gjennomsnitt Salg Igangsetting 20 % 0 % -20 % -40 % -60 % 2014 2015 23 Kilde: Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening
Husholdningenes etterspørsel Konsumet støttes opp av lavere renter, men økt arbeidsledighet og lavere lønnsvekst vil kunne påvirke negativt. Lønnsveksten reduseres. Reallønnsveksten trolig ned under 1 prosent i årene fremover 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % Årlig lønnsvekst Lønnsvekst Reallønnsvekst Gjennomsnitt 0 % 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kilde: TBU, SSB 24
Ikke-finansielle foretak Husholdninger Utlånsundersøkelsen 50 Etterspørsel etter lån 50 Kredittpraksis Utlånsmargin 50 30 30 30 10 10 10-10 -10-10 -30-30 -30-50 2015:1 2015:2 2015:3-50 2015:1 2015:2 2015:3-50 2015:1 2015:2 2015:3 50 50 50 30 30 30 10 10 10-10 -10-10 -30-30 -30-50 2015:1 2015:2 2015:3-50 2015:1 2015:2 2015:3-50 2015:1 2015:2 2015:3 25 Kilde: Norges Bank
Stabil gjeldsvekst i husholdningene 26
Avveiinger i rentebeslutningen Høyere/uendret rente Svak krone Høy inflasjon Finansiell stabilitet Spare kruttet til en eventuell situasjon hvor det går riktig ille Lavere rente Svakere vekst generelt Økt ledighet Føre var/hjelpe på omstillingen Lavere renteforventninger ute 27
INTERNT RENTEMØTE 16. mars 2015 Rentemøter i 2015: - 19. mars (PPR 1/15) - 7. mai - 18. juni (PPR 2/15) - 24. sept. (PPR 3/15) - 5. nov. - 17. des. (PPR 4/15)