Norges vassdrags- og energidirektorat 1
Problemstillinger og erfaringer med skred og skredfare i Østfold Stein Nordvi Regionsjef NVE Region Øst 2
Innhold Litt om kvikkleire i Østfold Aktuelle hendelser Arealbruk og sikring i flom- og skredutsatte områder NVEs bistand til sikrings- og miljøtiltak Krise- og hastetiltak mot flom og skred 3
Kvikkleire i Østfold Mye marine avsetninger (silt og leire) Kvartærgeologisk kart http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ Kvartærgeologisk kart fra www.ngu.no Regional kartlegging i de fleste områder Moss og Rygge mangler Grovkartlegging (Aktsomhetskart) Bare soner over 10da Mer om aktsomhetskartene: http://www.nve.no/no/flom-og skred/farekartlegging/kvikkleirekart/ I Østfold må en anta at det er mange mindre soner som ikke er kartlagt (bruk derfor kvartærgeologiske kart) 4
Kvikkleire Østfold forts. Utfordringer med mange mindre mulige kvikkleireområder Marine avsetninger og småkupert berggrunnstopografi Mindre fokus på det mange steder i Østfold enn for eksempel i Trøndelag og på Romerike Menneskelig inngrepen ofte en medvirkende årsak til skred/utglidninger Fremdeles en del reguleringsplaner (i leirområder) vi i NVE ikke får til gjennomsyn/uttale. http://www.nve.no/no/flom-og-skred/arealplaner-i-fareomrader/ Viktig å følge veiledere også for mindre tiltak i mulige kvikkleireområder http://www.nve.no/pagefiles/3743/veiledning_b.pdf 5
Rakkestad jula 2013 Sammensatt utløsning Mye nedbør Fyllmasser på toppen av skråning Tett drenering (fyllmasser over rørets utløp) Kvikkleiresone, flere evakuerte NGI utførte boringer etter skredet, men fant ikke kvikkleire her 6 Figur fra NGI-rapport
Rakkestad forts. 7 Figur fra NGI-rapport
Refneveien 40 Halden, februar 2014 Naturlig utløst jord/leirskred elveerosjon i bunnen av skråning Ikke kjent kvikkleiresone, men tykke marine avsetninger Skredets bakkant helt inntil boligblokka dårlig sikkerhet med tanke på sideveis forskyving Peler sterke vertikalt, men svake horisontalt En liten forskyvning vil gjøre bygget ubeboelig Behov for sikring for å øke stabiliteten for grunnen boligblokka står på 8
Halden forts. NGI har utført grunnundersøkelser Sikringsplan NVE/NGI Motfylling av sprengt stein - ca 4000m 3 Naturreservat Dispensasjon fra FM Kart fra www.norgeskart.no 9
Halden forts. Figurer fra NGI/NVE plan 10
Ha-halden.no 24.03.14 Foto: Stein Johnsen 11
Torsnes, Våler september 2012 Skred i kvikkleiresone Bolighus ca 60m fra skredkanten Naturlig utløsning Erosjon fra elva over lang tid Historikk i området Kåbøl gård 12
Våler forts. 13 Bilde av skredgropa tatt fra jordet i retning mot elva. Tørrskorpeleire ligger oppå de bløte skredmassene. Foto: J. Wasrud/NVE.
Våler forts. 14 Bilde fra rett oppstrøms skredgropa. Innsnevring i elva med påfølgende kraftig erosjon mot høyre elvebredd. Foto: J. Wasrud/NVE.
Våler forts. Huset står ikke så utsatt til Fjell i dagen flere steder ved huset NVE hyrte inn NGI for grunnundersøkelser Erosjonssikring utført på motsatt side Skredmassene presser elva mot motsatt bredd Kvikkleiresone også der Figur fra NVE-plan 15
Våler forts. Prinsippskisse for erosjonssikring. Vassdragsboka / NVE. 16
17 27. mar. Arealbruk og sikring i flom- og skredutsatte områder Hovedregler i norsk rett Vassdragene er gjenstand for privat eiendomsrett (vassdragslovgivningen) Grunneier har et selvstendig ansvar for å redusere skader på egen eiendom (naturskadelovgivningen) Kommunen har hovedansvar for å hindre utbygging i fareområder (plan- og bygningsloven)
18 27. mar. Arealbruk i flom- og skredutsatte områder Kommunene har et hovedansvar Pbl 68: Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natureller miljøforhold. Rundskriv T-2/98 B: Ved mistanke om flomfare eller annen fare knyttet til vassdrag, må det innhentes tilstrekkelige fagkyndige uttalelser før plan vedtas. Dersom det skulle oppstå skader i forbindelse med f eks flom som følge av en mangelfull planprosess, vil kommunen kunne få et økonomisk ansvar. NVE leverer faregradskart til kommunene og er høringspart i arealplanleggingen
19 27. mar. NVEs bistand til sikrings- og miljøtiltak NVE (tidl: Kanalvæsenet, Vassdragsvesenet ) har ytt bistand til sikringstiltak i vassdrag gjennom 200 år NVE er aldri tiltakshaver for eller eier av sikringsanlegg (kan unntaksvis iverksette krisetiltak på fremmed eiendom) NVE yter bistand til planlegging, delfinansiering (normalt 80 %) og gjennomføring ( byggherre, søker etc) Tidligere: Prioritering basert på innmelding av behov samt tiltak etter skred og skadeflommer Nå: Systematisering av kunnskapen Flomsonekart (flomsonekartprosjektet) Risikokart for kvikkleiresoner (program for økt sikkerhet mot leirskred) Differensiering av arealbruk og sikring (retningslinjer for planlegging og utbygging) Fordel: Riktigere bruk av ressurser
20 27. mar. NVEs bistand til sikrings- og miljøtiltak Prinsipper: Streng prioritering av bistand basert på nytte/kostanalyse Krav om lokalt eierskap (ev. grunnerverv), lokal medfinansiering og kommunevedtak (tiltakshaver, tilsynsansvar med mer) Mange avslag
21 27. mar. NVEs bistand til sikrings- og miljøtiltak Generelle avslagskriterier Lav samfunnsmessig nytte i forhold til kostnad Negativ virkning på miljøforhold/verneverdier Sikring med tanke på framtidig ubygging eller dyrkning Tørrlegging/senkning med tanke på dyrkning Kommunaltekniske årsaker Ikke tatt tilstrekkelig hensyn til fare ved utbygging
22 27. mar. NVEs bistand til sikrings- og miljøtiltak Prioriterte oppgaver i Region Øst Flomsikring av tettsteder og viktig infrastruktur (flomsonekartprosjektet) Sikring av kvikkleireområder med høy risiko (program for økt sikkerhet mot leirskred) Miljøtiltak ( program for miljøtiltak i vassdrag ) prioriteringsmessig i konkurranse med sikringstiltakene Gjennomføring - budsjettavhengig! Årlige bevilgninger senere år: ca 50-100 mill kroner på landsbasis
Krise- og hastetiltak mot flom og skred NVE kan gi hjelp til gjennomføring av Krisetiltak før, under eller like etter flommer (overhengende fare), tre alternativ: 1. I samarbeid med kommunen 2. Rekvirert av Politiet med hjemmel i Politiloven 27 3. Etter vedtak fra NVE med hjemmel i Vannressursloven 40 Hastetiltak etter flommer for å avgrense skader ved neste flom. Situasjonen er labil, men det er tid til et minimum av saksbehandling. 23