Artsmangfold og naturtyper Lene Buhl-Mortensen
MAREANO 4 år med tokt, 7 måneder på havet 432 videotransekter (~350 km) og 85 innsamlingsstasjoner
Budsjett og leveranser for MAREANO År 2006 2007 2008 2009 SUM Budsjett (mill. NOK) 23,6 32,6 32,6 51,5 ~150 Budsjett biologi (ekskl. tokt) 6,0 8,1 8,1 8,2 ~31 (20%) Kartelggingsbehov (km 2 ) 14260 34382 37162 35047 Sjømålt (km 2 ) 4600 5000 24300 13700 ~50000 Geologi & Biologi (km 2 ) 3200 13000 16000 16000 48200
Kar tlegging av naturtyper og ar tsmangfold 2006-2009 48 200 km 2 : 11 000 km 2 dypere enn 1000 m
Forventninger til MAREANO i st. meld. nr 8 Bedre kunnskapsmangelen når det gjelder bunnforholdene i havområdet som omfattes av for valtningsplanen. Gi økt kunnskap om økologisk viktige bunndyrsamfunn som korallrev og svampforekomster. Gi innspill til systematiske vurderinger av hvilke marine naturtyper i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten som bør ha status som truete eller sårbare. Kartlegging av havbunnen, inkludert sårbare bunndyrsamfunn MAREANO-programmet skal ha som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kyst- og havomr åder. Arealdatabasen gjøres fortløpende tilgjengelig på internett gjennom MAREANOweb.
Kartlegging i særlig verdifulle og sårbare områder
MAREANO-produkter Detaljert topografisk kartlegging av havbunnen Detaljert informasjon om bunntyper og geologiske ressurser Miljøstatus for sedimenter Informasjon om diversitet av bunndyr, bunndyr-samfunn, biologisk produksjon og naturtyper Systematiser t infor masjonen i en mar in ar eal-database
MAREANO sammenstiller informasjon fra Norskehavområder og gjør den tilgjengelig gjennom www.m ar eano.no
Kar t leggingsst rat egi 1. Multistrålekartlegging > finskala topografikart 2. Tolking av multistrålesignaler > indikasjon på bunntype 3. Informasjon fra 1 og 2 brukes for plassering av innsam lingsst asjoner 4. Video dokumentasjon og prøvetaking av bunnforhold og fauna > sediment-, biomanfold- og naturtypekart
Kartlegging av bunndyr med fokus på naturtyper og artsmangfold i forhold til bunnmiljø 1. Video-transekt: Dekker 1500-3000 m 2 (700 m transekt). Fordeling av bunntyper og megafauna (> 2 cm) samt spor etter fiskeredskap både på fauna og bunn. 2. Box-corer: 0,1 m 2. Partikkelsammensetning og organisk materiale tilgjengelig som føde for bunndyr. 3. Grabb: Dekker 0,5 m 2. Forekomsten av mindre organismer (0,5-5 cm) som lever i bløtbunn. infauna 4. Epibenthisk-slede: Dekker 300-400 m 2. Forekomst av krepsdyr hyperbenthos som lever i den øverste delen av sedimentet eller svømmer rett over bunn. 5. Bomtrål: Dekker 500-800 m 2. Forekomst av makro- og megafauna, større dyr som lever i øvre delen av sedimentet.
R-P slede Et viktig redskap for innsamling av hyperbenthos, bevegelige krepsdyr som er en viktig del av den bentisk-pelagiske koplingen van Veen grabb (0,25 m2) Egnet for sedimenttyper uten større stein Bomtrål Egnet for epibenthos, spesielt de største organismene (megabenthos) Boxcorer Egnet kun for bløte sedimenter
Videre analyse av video transekter Video transekt delt i sekvenser: Video-sekvenser: gjennomsnitts lengde = 12 m Individer og kolonier telles 100 m Gravespor etter dyt telles Referanser: Mortensen, P.B., and L. Buhl-Mortensen. 2004. Distribution of deepwater gorgonian corals in relation to benthic habitat features in the Northeast Channel (Atlantic Canada). Marine Biology 144: 1223-1238. Mortensen, P.B., L. Buhl-Mortensen, D.C. Gordon Jr., G.B.J. Fader, D.L. McKeown and D.G. Fenton. 2005. Effects of fisheries on deepwater gorgonian corals in the Northeast Channel, Nova Scotia. Proceedings of the Symposium on Effects of Fishing Activities on Benthic Habitats: Linking Geology, Biology, Socioeconomics, and Management. November 12-14, 2002, Tampa, Florida. Bunnsubstrat karakteriseres som % dekning av ulike bunntyper Mengden fiskeriskader indikeres av antall: spor etter trål veltede og eller knuste dyr påtreff av tapt fiskeredskap
Fr am gangsm åt e for karakterisering og prediksjon av naturtyper 1) Multivariate analyser av artsdata fra videoopptak fra havbunnen for å identifisere grupper av lokaliteter som er like i artsammensetning 2) Identifisering av miljøvariabler (f.eks. dyp, sedimentsammensetning, topografi, etc) som best forklarer artsammensetningen 3) Sammenlikning av forklaringsstyrken av variabler avledet fra flerstråledata (MBE) og parametre målt ved visuell inspeksjon 4) Super vised GIS analyse baser t på klassifisering av områdenes miljø-proxies med full arealdekning 5) Beskrivelse av artsmangfold for naturtyper basert på artsammensetning i prøver innsamlet med ulike innsamlingsredskaper
Kalk-foraminifera. Aplysilla. Geodia 2 1 Sandige og slam rike sedim ent er, m ed isfjellpløym erker og svam p Pelosina Asbestopluma. Slamholdige sedimenter i basseng, med pockmarks 4 3 Grusholdige og sandige sedim ent er i slake skr åninger 6 Aphrodite, Stylocordyla Grusholdige og sandige sedimenter med stein og blokk, på m orener ygger 5 Sandige sedim ent er, i flat e om r åder Bolocera. Sticopus Grusholdige og sandige sedimenter og stein, med isfjellpløymerker Polymastia. Antho Brachiopoda. Phakellia
Trom søflaket Naturtype 1 2 3 4 5 6 Totalt antall arter 148 172 197 289 372 177 Kun i en naturtype 19 9 10 44 105 15 Produksjon (kj m-2 y-1) 4,69 6,05 19,49 10,37 12,70 0,12 Produktivitet P/R y-1 1,36 1,33 1,53 1,16 1,20 2,73 Biomasse (BT) ww (g 1000 m-2) 1027,20 724,15 1307,14 9584,20 6915,45
Naturtypeprediksjon for Tromsøflaket vestre del med modell utviklet fra østre del. Resultater viser 85% samsvar. 1 Mud in bassain, with pockmarks 2 Sandy mud, with iceberg ploughmarks 3 Sand/mud, on level bottoms 4 Gravelly and sandy sediments in gently sloping areas 5 Gravelly and sandy sediments, with iceberg ploughmarks 6 Gravelly and sandy sediments, with boulder on morainic ridges
MAREANO har undersøkt 176 lokaliteter i Nordland VII
104 108 103 102 100 99 105 101 97 98 96 106 107 Nykar t legging i Trom s II våren 2007
Høsttokt 2007 første del, Malangsgrunnen og Sveinsgrunnen
Nordland VII kort avstand 10-25 km fra 60 m t il 2700 m dyp 100m 400m 900m 2200m 2700m
Store temperatursprang på skråningen TEMPERATUR -2 0 2 4 6 8 10 12 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 NAW Overgangslag NSAIW Dyphavsvann NSDW
Biomangfold med dyp (antall arter obs Dyp (m) 100 150 200 250 300 350 400 450 500 Tromsøflaket 0 10 20 30 40 Dyp (m) 100 200 300 400 500 600 700 Eggakanten 0 10 20 30 40 800 900 1000 1100
Grunne banker (50-200m) Andøy Hola St rømrik renne (200-300m) Bleiksdjupet Skr åning (1000-1500m) Skr åning (1500-2000m)
Koraller i Vest erålen 330 Lophelia rev i Hola og gass oppkomme som danner karbionatskorper og bakterie tepper
Korallhabitat i Hola Sjøtre på Lophelia rev Lange på Lophelia grus Deler av Lophelia rev Risengrynskorall på Lophelia grus
Uvanlige dyr og merkelig geologi 2000 m i NLVII Sjelden hydroide Candelabrum sp..
På store dyp i Arktisk vann utenfor Nordland VII Rhizocrinus lofotensis Elpidia sp. Saduria sp. Caulophacus arcticus Bythocaris leucopis Pourtalesia Kolga hyalina
Høst en 2009 ble Eggakant en kart lagt
Før st e habit at kar t fr a Eggakant en
Radicipessp. enest e best and i N orge Bløtbunns korallskog (Afotisk løs bunn) 700-900 m dyp
Radicipessp.
Radicipessp.
Naturtyper på dypt vann Det vi ikke vet at vi ikke vet Få eksisterende kategorier for dypere vann Misforstått bilde av dyphavet som homogent! Mange nye naturtyper Hvordan definere?
NiN nivå MAREANO kartleggingsområder LANDSKAP NATURSYSTEM EGGAKANTEN TROMSØFLAKET TROMS II NORDLAND VII Kontinental-skråning Oversikt over naturtyper identifisert av M AREANO. Betegnelser i NiN-systemet er skrevet med fet skrift, mens naturtypene som M AREANO har identifisert er skrevet i kursiv. Korallskogsbunn Fast afotisk saltvannsbunn Mellomfast afotisk saltvannsbunn Hardbunnskorallskog Hardbunnskorallskog Hardbunnskorallskog Bløtbunnskorallskog Konsoliderte sedimenter Grusbunn med blomkålkoraller Konsoliderte sedimenter Konsoliderte sedimenter Grusbunn med blomkålkoraller Løs afotisk saltvannsbunn Kald havkildebunn Jevn dyphavsleireskråning Jevn dyphavsleireskråning Jevn dyphavsleireskråning Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Kald havkildebunn Fjord- og dallandskap Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Løs afotisk Dypt sokkelbasseng med saltvannsbunn leire Korallrev-bunn Korallrev Korallrev Korallskogsbunn Hardbunnskorallskog Hardbunnskorallskog Slettelandskap Fast afotisk saltvannsbunn Mellomfast afotisk saltvannsbunn Løs afotisk saltvannsbunn Morenerygger Morenerygger Morenerygger Morenerygger Morene blokkbunn Morene blokkbunn Grusig sand Grusig sand Grusig sand Grusig sand Steinete bunn Steinete bunn Steinete bunn Steinete bunn Svampspikelbunn Svampspikelbunn Svampspikelbunn Svampspikelbunn Sand på slett bunn Sand på slett bunn Sand på slett bunn Sand på slett bunn Annen fast eufotisk saltvannsbunn Morene blokkbunn Morene blokkbunn
Sårbare habitater - Lite motstandsdyktige for ytre påvirkning - Lav regenereringsevne Verdifulle habitater - Opprettholder høyt biomangfold - Essensielle for sårbare og/eller sjeldne arter - Viktige for opprettholdelse av sunne økologiske prosesser
Sårbare naturtyper
Fordeling av sårbare naturtyper
Nye og lite kjente arter I MAREANOs dat abase er det t ot alt regist rert 1500 forskjellige t axa (1005 på artsnivå). Mange av disse er nye for om rådet, noen er nye for norsk sokkel, her i blant en korall og noen er ubeskrevne. MAREANO har dokum ent ere ny ut bredelse for 103 arter på sokkelen sam m enliknet m ed opplysninger i Brat t egard og Holdt e (1997) Med unnt ak for 5 arter er grensen flyt t et lengre m ot nord for disse.
Nye eller lite kjente arter Amphiura otteri Doridoxa ingolfiana Fungiacyathus fragilis (Slangestjerne, Nordlig art, Tromsøflaket, ny for Norge) (Nakensnegle, tatt i Bleiksdjupet, ny for Norge) (Tallrik i enkelte områder, få registreringer tidligere) Doridoxa ingolfiana Saduria cf. megalura Amphiura otteri Nymphon helleri, Nymphon longimanus Fungiacyathus fragilis
Ansvar sar t Noen nye arter i Norge Begrepet foreslås av DN å inneholde : de internasjonale konvensjonsartene, - Norske arter på den globale rødlista og arter med en vesentlig bestandsandel (>50 %) i Norge i forhold til Europa, herunder endemiske arter. Liponema multicornis Sørøysund/Stjernsund,475 m Radicipes sp. Bjørnøyaraset, ca 670 m
Effekter av tråling på bunn og bunndyr
Regist rering av m erker et t er t rål Spor fra bunnen av trål Merke et t er t råldør Sediment lagt igjen etter trål
Svampene på Tromsøflaket ligger ofte i striper langs bunnen og er dekket m ed sedim ent. Det t e er muligens et result at av t råling.
Video-observasjoner av trålspor Eggakant en Tetthet av spor var 2,3 spor per 100 m med maksimalt 11 trålspor per 100 m Trom søflaket 4,2 trålspor pr 100 meter filmet bunn men med et maksimum av 10 spor pr 100m. Nordland VII Den høyeste tettheten som ble observert var 4,9 trålspor pr 100 m filmet bunn og ble funnet på 620 m
Trålspor dybdefordeling Dybdefordelingen indikerer to ulike fiskerier Den øvre t oppen på 100-400 m er relatert til tråling etter hvitfisk Toppen på 600-700 m st am m er fra fiske et t er blåkveit e På Eggakanten og i Nordland VII fant es spor ned t il 800-900 m
VMS dat a over bunntrålingsaktivitet (dat a fr a sat ellit t spoing i 2005).
Resultater fra MAREANO brukes i: Faglig for um og Over våkingsgr uppen for For valtningsplan Bar entshavet Utredning av MPA Stjensund/Sørøysund og Andfjord Modellarbeid for verdi- og sårbarhetsvurdering (DN) Artsdatabankens beskrivelser av naturtyper i Norge Ar tspr osjektet ledest av Ar tsdatabanken. Mar eano kan bidr a med verdifullt materiale og artslister fra de kartlagte områdene. Internasjonalt leveres rådene primært til ICES (W GDEC, W GMHM, BEW G), EUN IS og O SPAR. Utvikling av nor sk standar d for visuell kar tlegging. Utr edes nå for br uk i EU Diverse prosjekter: MESMA, HERMIONE, Nordisk-nettverk for habitatkartlegging, OBIS database,
Koraller i Stjernsundet Takk for oppmerksomheten!