Utfordringer for Seniornett Norge. Perspektivplan framover mot 2020

Like dokumenter
Seniornett Norge - Fremtid

Kommunikasjonsstrategi for Seniornett Norge

NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast

Kommunikasjonsstrategi for Seniornett Norge

Strategier StrategieR

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Arbeidsgiverstrategi

Seniornettkonferansen 2005

Vedtekter for Seniornett Norge

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune

Lovspeil vedtekter for Seniornett Norge

Medarbeiderne som ambassadører

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

ARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER

Vedtekter for Seniornett Norge

Arbeidsgiverpolitikk

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet

Strategiplan Ver. 1.0 styregodkjent 3. oktober Fra driftsleverandør til digitaliseringspartner

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi Norsk akkreditering

Vedtekter for Seniornett Norge

TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK

Satsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid.

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE

Strategiske føringer Det norske hageselskap

Strategisk retning Det nye landskapet

INNLEDNING. Kjære medarbeider,

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Seniornett Kongsberg 1

SAK 7. Forslag til LHLs strategi LHLs 25.ordinære landsmøte, oktober på Scandic Airport Hotel, Gardermoen

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Deanu gielda-tana kommune

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Arbeidsgiverstrategi

Handlingsplan

erpolitikk Arbeidsgiv

Strategi- og handlingsplan Norges Korforbund Nord-Trøndelag

INNLEDNING. Kjære medarbeider,

Arbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker

Norsk kulturminnefonds strategiplan

Med hverandre for hverandre

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

STRATEGISK PLAN VEDTATT AV GRAMART STYRE

ARBEIDERPARTIETS ORGANISASJONSUTVALG Arbeiderpartiet - et bredt folkeparti

STRATEGI VISJON. Smartere, sikrere og renere transport

Kartlegging av frivilligheten i Fusa kommune. - utfordringer, muligheter og samarbeid. En oppsummering

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Ivar Leveraas: Utgangspunkt:

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas

Strategi Visjon Mål Handlinger

Digital infrastruktur. Føringer fra Samferdselsdepartementet gitt i tilsagn om statsstøtte Foreningens vedtekter

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Kommunikasjonsstrategi Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Handlingsplan

Kompetansestrategi for NAV

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI fra 2016

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker

Prosjekt «Fritidserklæringen» 2018 og Christian Hellevang, KS og Martin Gustavsen, Frivillighet Norge

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE

Verdidokument. for Åsane Håndball

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

Morgendagens aktivitetssenter. Veileder for utvikling av Morgendagens aktivitetssenter

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

Vedtekter for Seniornett

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Virksomhetsplan for IK Grand Bodø. IK Grand Bodø skal være flaggskipet i nord! VIRKSOMHETSPLAN FOR

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederkriterier i norske domstoler

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T


Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide

STRATEGIPLAN

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan

BUSKERUD IDRETT ENS STRATEGIPLAN

Strategisk plattform Vedtatt Revidert des. 2013

Strategisk plan for Blå Kors Norge

Transkript:

Utfordringer for Seniornett Norge Perspektivplan framover mot 2020 Oslo, 9. mai 2014 1

Seniornett Norges (SNs) hovedutfordring: Andelen av seniorene som nå er «på nett» er økende. Allikevel er det anslagsvis 400 000 600 000 som ikke er det. Dette er altfor mange. Den aller største utfordringen for Seniornett Norge i de nærmeste årene er å informere, motivere og tilby flest mulig seniorer kunnskaper om «data», slik at de tar del i den digitale utviklingen. Foreningen vil delta aktivt i regjeringens nye satsing «Digital deltakelse 2017». Parallelt med dette og på lengre sikt vil foreningen utvikle seg til å være et kompetansesenter på det digitale området. Dette innbefatter også de store utfordringene som er knyttet til velferdsteknologi. SNs visjon er at: Seniorene i Norge skal kunne ha tilstrekkelig kompetanse til å være aktive og fullverdige deltakere i det digitale samfunnet. SNs verdier Seniornett Norge er en forening som bygger på frivillig innsats fra mange mennesker, både eldre og yngre. Vår egenart er at vi er en organisasjon av frivillige som i samspill med myndigheter og andre aktører (private og offentlige), vil skape konkrete resultater. I den videre utviklingen av organisasjonen vil vi legge disse verdiene til grunn: SN skal: Være en frivilling og partipolitisk nøytral forening. Bygge på et bredt medlemsgrunnlag. Fremme samspill mellom generasjoner. Være en god samarbeidspartner for andre aktører med samme interesseområde. SN skal ha respekt for dem som ikke ønsker eller mestrer å ta del i den digitale utviklingen. Utfordringer i våre omgivelser 1. Den økende mangfoldigheten «Den digitale hverdagen» blir stadig mer mangfoldig. Mangfoldigheten kommer til uttrykk både i utviklingen av teknologien og i utviklingen av seniorenes motivasjon, kompetanse og interesser med hensyn til å ta teknologien i bruk. 2

Mens det tidligere var mest et spørsmål om å lære seg «data» og «komme på nett», er det ikke lenger bare spørsmål om dette. Teknologien er blitt mer mangfoldig og spenner fra moderne mobiltelefoner, via ulike former for PC-er og nettbrett til moderne TV-apparater. Det kan dreie seg om ulike former for teknologisk utstyr og om ulike operativsystemer og om ulike programvarer. Den enkeltes valgfrihet med hensyn til hva de vil anskaffe seg, lære å ta i bruk og bruke aktivt har økt sterkt gjennom de seinere år.. Parallelt med den teknologiske utviklingen har vi også fått en stadig økende grad av spredning med hensyn til hva seniorer har interesse for å lære og til å ta i bruk. Og det er betydelig grad av spredning med hensyn til hva hver enkelt senior kan, helt konkret, og hvilket læringsbehov de ser for seg selv. De økende mangfoldighetene representerer store utfordringer for Seniornett Norge. Vi skal kunne treffe det behovet hver enkelt kursdeltaker opplever - og gi et godt tilbud for å imøtekomme dette. I prinsippet forholde seg aktivt til alle former for teknisk datautstyr som er beregnet på privatpersoner. I prinsippet forholde seg aktivt til ulike programvarer som er beregnet på privatpersoner. Fortsette å tilby grunnleggende datakompetanse i form av kurs o.l. Etter hvert og i økende grad, utvikle former for tilbud og møteplasser for personer som søker kunnskap på begrensede områder, f.eks. til å kunne mestre digital postkasse. Utvikle tilbud om opplæring knyttet til velferdsteknologi. 2. Mange aktører «på banen» Omfanget av tilbydere eller leverandører av kunnskap om IKT øker også raskt. Når teknologien blir enklere å benytte og når tilgangen til kunnskap øker, er det mange som kan ha kompetanse til og interesse for å tilby kunnskaper og opplæringstilbud til seniorer. Tydeliggjøre at vi ser positivt på at mange aktører tilbyr opplæring. Vi definerer oss ikke som en konkurranseaktør, men som forening som gjennom frivillig innsats, ønsker å bidra til å virkeliggjøre vår visjon. 3. Samfunnets vilje til å bevilge penger til Seniornett Norge Seniornett må ha inntekter for å drive foreningen og dens aktiviteter. Våre viktigste inntektskilder i dag er: 3

- statsstøtte - inntekter fra aktiviteter og tiltak - medlemskontingent - sponsing Statsstøtten er svært viktig for både driften av organisasjonen og for at våre tilbud er rimelige for brukerne. For 2014 er statsstøtten til driften på drøyt 3 mill. kroner. Det er fortsatt usikkert om hvordan statens store satsing på «Digital deltakelse 2017» vil innvirke på foreningens økonomi. Det er også helt usikkert hvor mye eller lite staten vil bevilge til vår drift for årene framover. Det er svært sannsynlig at den generelle driftsstøtten vil bortfalle på et eller annet tidspunkt. I sum gjør dette Seniornetts økonomi usikker og lite forutsigbar. Det innebærer at foreningen hele tiden må arbeide med å sikre økonomien på lengre sikt. SN Norge vil: Fortsatt arbeide for økt offentlig støtte. Arbeide kontinuerlig for å skaffe inntekter fra andre eksterne kilder enn det offentlige. Til enhver tid sørge for god økonomistyring av de midler foreningen har til rådighet. Organisatoriske utfordringer 4. Våre ambisjoner Seniornett Norge har allerede er stolt historie å vise til. Vi vil imidlertid stadig forbedre og forsterke vår forening og ha evne og vilje til å tilpasse oss den sosiale og teknologiske utviklingen i samfunnet. Samtidig vil vi være med på å prege utviklingen innenfor vårt arbeidsområde. Selv om morgendagens eldre trolig vil ha mer digital balast, vil de trenge noen som kan gi støtte for deres kompetanse og som kan tale deres sak med hensyn til den digitale utviklingen. Vår forening må ha evne og styrke til å være et effektivt talerør og høringsorgan overfor myndigheter og andre som setter rammer og premisser for seniorenes digitale hverdag. Være kompetansesenter for seniorer som søker kunnskaper og vil utvikle ferdigheter i bruk av digital teknologi. Være den sentrale aktøren som arbeider for seniorenes fullverdige deltakelse i det digitale samfunnet. Være et naturlig valg for seniorer som ønsker dataopplæring. Være representert over hele landet helst fysisk men også digitalt. Være et naturlig valg for stat og kommune når råd/ veiledning skal innhentes om seniorers IKT-behov 4

5. SN må styrke sin samlede kompetanse Seniornett er en kompetanseorganisasjon. Vi har kompetanse og kompetanse er vårt produkt. Gjennom å kombinere digital kompetanse med kompetanse om hvordan eldre lærer har vi vært i stand til å gi tusener av mennesker grunnleggende kunnskaper om hvordan de kan ta del i den digitale utviklingen. Fremtiden kommer til å kreve av oss at vi er enda mye mer kompetente enn i dag og at vi har kompetanse på et langt bredere område enn i dag. Ca. halvparten av våre klubber opplever at de gjerne skulle hatt flere frivillige veiledere. Seniornett har ambisjon om å være et kompetansesenter for landets seniorer. Skal vi få det til, må klubbene legge vekt på å rekruttere og mobilisere seniorer som kan og vil være kompetansepersoner på vegne av foreningen. Samtidig må det sentrale leddet i Seniornett styrkes med hensyn til å produsere, samle og formidle kompetanse, og til å understøtte klubbenes virksomhet. Bygge på et aktivt samspill mellom sentralenheten og klubbene. Styrke sin evne og kapasitet til å være et kompetansesenter for utvikling av seniorers digitale kompetanse. Knytte allianser med andre, private som offentlige, som besitter viktig kompetanse på vårt område. 6. SN trenger flere lokale klubber Klubbene er SNs grunnorganisasjon og de mest utøvende ledd i foreningens opplæringsvirksomhet. Klubbene har og skal ha stor grad av frihet til å forme sin egen virksomhet utfra lokale forhold, avhengig av de frivillige ildsjelene, geografi, lokalsamfunn, samarbeidspartnere og økonomi. SN har minst en klubb i hvert fylke, men burde hatt minst en i hver kommune. Det er fortsatt et godt stykke vei å gå for å nå et slikt mål, men foreningen skal arbeide aktivt for å nå det. SNs sentrale organer her et særlig ansvar for å stimulere til oppstart av nye klubber. Oppstart av en ny klubb vil som oftest kreve en oppfølging fra SNs side. De etablerte og veldrevne klubbene bør kunne akseptere at knappe ressurser, i stor grad, brukes på å få de nye klubbene godt i gang. Arbeide kontinuerlig for å etablere og få i gang flere aktive klubber, både på steder der det ikke finnes klubber i dag og på steder der det allerede finnes en klubb fra før. 5

At sentralleddet engasjerer eksisterende klubber i arbeidet med å opprette og få i gang nye klubber. 7. SN trenger flere frivillige De frivillige medarbeiderne er Seniornetts aller viktigste ressurs. Vår virksomhet er avhengig av frivillige krefter, personer som er villige til å bruke av sin tid og sin kompetanse til «sakens beste». Det dreier seg både om organisatorer, instruktører og veiledere i klubbene. Å rekruttere, utvikle og beholde tilstrekkelig med frivillige er derfor en stor utfordring for organisasjonen. Det er viktig for foreningen at våre frivillige medarbeidere er motiverte og kompetente på sine områder, og det er svært viktig å tilby kompetanseutvikling og «påfyll». Arbeide kontinuerlig for å rekruttere flere frivillige. Utvikle og legge til rette tilbud til de frivillige med hensyn til motivasjon og utvikling av kompetanse. 8. SN trenger flere medlemmer flere medlemmer trenger SN Seniornett Norge har pr. 1. januar 2014 ca. 8000 medlemmer gjennom ca. 200 klubber og av disse ca. 1100 medlemmer som er direkte tilsluttet Seniornett Norge. Foreningen trenger flere medlemmer, både gjennom medlemskap i klubbene og direkte medlemskap. Dette dreier seg både om å beholde de medlemmene vi har og om å rekruttere nye. Medlemmer skaper miljø og engasjement, de betaler medlemskontingent og gir således et viktig bidrag til foreningens økonomi. Men, rekruttering av medlemmer koster, og de som melder seg inn i organisasjonen forventer å få noe tilbake, fortrinnsvis gjennom gode tilbud om opplæring, informasjon og et positivt nettverk. Å holde på medlemmene forutsetter at vi har attraktive tilbud, også når kurset man deltok i er gjennomført. Mange av dem som en gang har «lært seg data» vil trenge oppdatering fortsatt støtte. Den enkelte må kunne finne det nyttig og positivt å være medlem selv om de ikke lenger går på kurs. 6

Arbeide kontinuerlig for å øke antall medlemmer, fortrinnsvis som medlemmer i klubbene men også som direkte tilknyttede medlemmer. Støtte klubbenes innsats for å få flere medlemmer. Arbeide for å øke verdien av medlemskapet for den enkelte. Utvikle seg som nettverksorganisasjon for gjensidig læring mellom medlemmene. 9. SN må være en forening som er synlig og anerkjent Både for å tiltrekke oss nye medlemmer og frivillige og for å mestre våre egne utfordringer, må SN være en synlig og anerkjent organisasjon. Foreningen skal etterstrebe anerkjennelse gjennom den kompetansen den innehar. Den skal bygge sine meninger og ytringer på et solid og tillitsvekkende kunnskapsgrunnlag. Vi ønsker at flest mulig av landets seniorer og andre viktige aktører kjenner til foreningen, hva den står for og hva den driver med. Det forutsetter at organisasjonen er åpen og utadrettet, og at navnet «Seniornett» blir et kjent og anerkjent varemerke. Å bruke vårt navn og vår logo i alle sammenhenger der det er mulig, er merkevarebygging i praksis. Utvikle videre et solid og tillitsvekkende kunnskapsgrunnlag for våre ytringer overfor myndighetene og i det offentlige rom. Etterstrebe å framstå som en troverdig organisasjon Systematisk innarbeide navnet «Seniornett» og vår logo som foreningens varemerke. Drive aktivt informasjons- og kommunikasjonsarbeid, både internt og eksternt. Utvikle foreningens nettsted (web) både kvalitativt og med hensyn til innhold, tilgjengelighet og bruk. 10. SN må være god til å samarbeide med andre SNs overordnede utfordring inviterer til og forutsetter samarbeid med andre aktører, både offentlige instanser på ulike nivåer og områder og private og med andre frivillige organisasjoner som har seniorer som målgruppe. Vi skal etterstrebe og arbeide for samarbeid med andre frivillige organisasjonen som jobber overfor seniorer. 7

I vårt samarbeid med andre skal foreningen opptre som en god, åpen, seriøs og real samarbeidspartner. Være initiativtaker til å få i stand samarbeid med andre aktører. I vårt samarbeid med andre skal vi være villige til å stille vår kompetanse til disposisjon for samarbeidspartnerne. 11. SN må være en organisasjon som står samlet En sterk organisasjon er avhengig av både lokal og sentral innsats. Seniornett Norge har både en sentral enhet og lokale klubber. Det er gjennom åpent samarbeid mor felles mål at foreningen kan nå sine mål. Rollefordelingen og de gjensidige forventningene må være best mulig avklart og vi må alle respektere hverandres rolle og kompetanse. Ikke minst: foreningen må ha evne og vilje til å holde sammen. Felles visjon, verdier og mål er en felles grunnmur. Det er gjennom evne og vilje til åpen og aktiv samhandling vi skaper resultater. Det er gjennom dette vi gjør hverandre gode. Fortsatt bygge foreningen på at den har lokale klubber og et sentralt og felles kompetansesenter. Utvikle en organisasjonskultur der det er naturlig å stå sammen - og der vi satser på å ha suksess sammen. 8