Seminar Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag, 18. november - Trong for heilskapleg vassforvalting og ny energipolitikk: Konsekvensar for natur- og friluftslivsverdiar i samband med elsertifikatordninga Koordinator FNF Hordaland, Lars Einar Torgilstveit
FNF Hordaland Forum for Natur og Friluftsliv Hordaland o Følgjande organisasjonar er formelt tilslutta: Bergen og Hordaland Turlag (25 500 medl., totalt 245 000) Naturvernforbundet Hordaland (2000 medl., totalt 20 000) NJFF Hordaland (6700 medl., totalt 118 000) Bergen og Omland Friluftsråd ( interkommunalt samarbeidsorgan, 200 friluftsområder & 23 000 dekar i areal) Hordaland Fylkeskystlag (~ 1000 medl., totalt 10 000) Norsk Botanisk Forening Vestlandsavdelingen (~ 100 medl., totalt 1500) Syklistenes Landsforening Bergen og omegn (~ 800 medl., totalt 11 000) Over 36.000 medlemskap i Hordaland
Vil ytterligare vasskraftutbygging redde klimaet? Det store bekkerøveriet Dei gode prosjekta er allereie realisert Dagens utbyggingar vert betalt av skattebetalarne, og hadde ikkje vorte realisert uten subsidiar Elsertifikatordninga er i dag ei subsidieringsordning for norsk landbruk Vi bygger ned naturområde, landskap, friluftslivsområde, grøne lunger, nærmiljø, men kva er klimaeffekten?
Talet på søknadar fylkesvis for vasskraftverk + O/U-prosjekt (opprusting og utviding) 120 100 80 Gjennomsnittleg 33,6 prosjekt 60 40 20 0
Vasskraftpotensiale i S&F (per 1.1.2014 Total sum ~ 28,5 TWh 12 % 6 % 4 % 23 % Verna/avslått Utbygd Gjenverande utbyggbart Konsesjon søkt + forhåndsmeldt Under utbygging + gjeve tillating 55 % Kjelde: NVE 2014 Totalt gjenverande: 18 % ~ 5 TWh
Framtidig vasskraftutbygging i S&F Produksjonspotensiale, nye omsøkte vasskraftprosjekt per i dag: ~ 8,7 TWh (2 TWh S&F), vindkraftprosjekt ~ 17 TWh (1,3 TWh S&F) Kvar skal det ende? Skal alle bekkar små røyrleggjast?
tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst Foto: Fylkesmannen i Hordaland
tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst Foto: Fylkesmannen i Hordaland
Behov for ny energipolitikk? JA! Vi må bevege oss frå CO2-perspektivet til økosystemperspektivet alt heng saman! Fornybar energi er meir enn vatn og vind Kva med effektivisering? Lønsamt effektiviseringspotensiale berekna til 20 % av dagens forbruk, dvs. 1 million husstandar (21 TWh) SSB har berekna 10 % nedgong i norsk energiforbruk som følgje av effektiviseringsforpliktelser jf. EUs Energieffektivseringsdirektiv Med effektivisering vert fornybarandelen estimert til å verta 73 % i 2020, godt over Noregs mål på 67,5 % Energieffektiviseringsrapporten (Bellona og Siemens 2007), Konsekvenser av Energieffektiviseringsdirektivet i Norge (SSB 2013)
Behov for ny energipolitikk? JA! Avtale mellom Sverige og Noreg om etablering av eit felles marked for elsertifikat: FRAMHEVER at hensynet til andre allmenne interesser og natur- og miljøforhold skal ivaretas gjennom tillatelsene til de enkelte utbyggingene. (29. juni 2011) Vurdering av miljøkonsekvensar er ikkje ein del av kontrollstasjon for elsertifikatordninga. Myndigheitene bør gjera greie for miljøkonsekvensar ved kontrollstasjon som følgje av elsertifikatordninga i 2015. NOU 2013:10 Økosystemtenesteutvalet: Ordningen med grønne sertifikater må evalueres. Konsekvensene av ordningen for økosystemer og økosystemtjenester må identifiseres. Effektene av økt norsk fornybarproduksjon på europeisk kraftforbruk og klimagassutslipp må kartlegges Ny energimelding skal leggjast fram i 2015: Vi vil arbeida for ny energipolitikk.
Heilskapleg vassforvalting og vasskraft Miljømåla i vassforskrifta er juridisk forpliktande Domspraksis i EU legg til grunn at desse gjeld uavhengig av vedtatt vassforvaltingsplanar ESA (EFTA Surveillance Authority EFTAs overvåkingsprogrm) har særleg satt fokus på forståinga av vassrammedirektivet og regulerte vassdrag
Vassforskrifta 9 ESA påpeiker at unntaksreglane i vassforskrifta 9 berre skal nyttast unntaksvis og i spesielle tilfelle. Unntak for ikkje å nå miljømål er ikkje ein hovudregel: According to Article 4(4) of the Water Framework Directive, the achievement of good ecological potential can be delayed for one or several of the following reasons: o The scale of improvements required can only be achieved in phases exceeding the timescale, for reasons of technical feasibility. o Completing the improvements within the timescale would be disproportionately expensive. o Natural conditions do not allow timely improvement in the status of the body of water. As Norway will be aware, exemptions from the requirements of the Water Framework Directive should only be used in exceptional circumstances (vår understreking)
NVE 19. mars 2014 NVE i brev datert 19. mars 2014: NVE believes that it is more realistic to postpone the time for achievement of environmental objectives until 2027 for water courses open for revision until 2022 and until 2033 for water courses open for revision after 2022, unless it is necessary to use other means during the period"
Svar fra ESA 4. juni 2014 Moreover, the expressed wish to postpone the achievement of environmental objectives on such a wide scale raises fresh concerns, already expressed by the Directorate, that the existing legal framework in Norway cannot guarantee the effective implementation of the Water Framework Directive.
Energieffektiviseringspotensialet, og Oppgradering/utviding (O/U) Oppgraderingar av vasskraftverkteknologi vere positivt Visse typar utvidingsprosjekt kan vere konfliktfylt med viktige natur- og friluftslivsverdiar kan NVE/ MD: Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022
O/U-potensial - landsbasis NVE/ MDIR: Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst tekst
Miljøstatus.no: Tilstand Vasskvaliteten i S&F - Vasskvaliteten i dei fleste vassdraga i Sogn og Fjordane er god, med unntak for dei delar av fylket som er påverka av sur nedbør. Årsaker: Menneskeskapte påverknadar: - Vasskraftutbygging kan gi både store og små endringar i vassdrag. Utbygginga kan fysisk endre levemiljøet for fisk og vasstilknytta artar gjennom endra vassføring og temperatur. Fleire vassdrag er påverka av vasskraftutbygging, og dette utgjer den største påverknaden på vassførekomstar i Sogn og Fjordane. Vassdraga kan vere regulert gjennom reine elvekraftverk eller ved overføring av nedslagsfelt og magasinering. Endra vassføring gjev også endra tilhøve i fjordane ved at meir eller mindre ferskvatn blir tilført fjordane og endrar naturleg saltinnhald i sjøvatnet. Dette kan igjen forandre kva dyr og planter som kan leve der.
Revisjon av vassdrag i Sogn og Fjordane NVE/MD: Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering, rapport nr. 49/2013: 39 reviderbare konsesjonar (18 vassdrag vurdert, 7 høg prioritert, 4 låg prioritet) NVE/MD: Anslått krafttap ved slepp av Q95 minstevassføring på aktuelle strekningar: 160-345 GWh/år = om lag 1-2 % av samla produksjon (årleg produksjon S&F: 15 TWh)
Vassdrag (- vassdraget) NVE/ MDIR: Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 Konsesjonær Prioritet Miljøomsyn (fisk/fiske, naturmangfald, landskap/friluftsliv) Arnafjord- og Viks- Statkraft Energi AS 1.1 Fisk/fiske, landskap/friluftsliv Aurlands- Istad Kraft AS 1.1 Fisk/fiske, landskap/friluftsliv Jostedøla Statkraft Energi AS 1.1 Landskap/friluftsliv Bøfjord- Sunnfjord Energi AS 1.1 Fisk/fiske Jølstra Sunnfjord Energi AS 1.1 Fisk/fiske Stongfjord- Åskåra- Sogn og Fjordane Energi AS Sogn og Fjordane Energi AS 1.1 Fisk/fiske 1.1 Landskap/friluftsliv Årøy- Sognekraft AS 1.2 Fisk/fiske Lærdals- Østfold Energi AS 1.2 Fisk/fiske Vetlefjordelvi Øksendalselv Sogn og Fjordane 1.2 Fisk/fiske Energi AS FORUM FOR NATUR O G FRILUFTSLIV Sogn og Fjordane Energi AS 1.2 Landskap/friluftsliv
Revisjon av vassdrag Sjå revisjonskrava i samanheng med vassforskrifta for å tilfredsstille miljømålet god økologisk tilstand Mål: Vinsten frå betre miljø i vassdraga må overstige dei samfunnsmessige kostnadane ved krafttap (miljøforbetring > produksjonstap) FNF ønskjer å delta vidare i prosessen for å auke miljøomsynet i dei prioriterte vassdraga m. fl., og ønskjer å vere ein konstruktiv bidragsytar i arbeidet framover med å fremje revisjonskrav i utvalde vassdrag