Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 36/2009 Fredag 23. oktober 1. Årsakene til regelbrudd på bordet i 2010 2. Nytta ulovleg tildelingskriterium 3. Konferanse-høst, kompetanse og IKT 4. Bøter og erstatning ved ulovlige kontrakter 5. Doblar nasjonale treskelverdiar 6. Vil rydde opp i dobbeltroller på avfallsmarkedet 7. EU-tvister om kommunal egenregi og kunngjøring 8. Gulrot gir lite forsinkelse og god kvalitet Årsakene til regelbrudd på bordet i 2010 Neste år kommer Riksrevisjonens rapport fra den forvaltningsrevisjonen som nå gjennomføres med bakgrunn i de mange bruddene på anskaffelsesregelverket over flere år. Formålet er å belyse årsaker til brudd på anskaffelsesregelverket. Riksrevisjonen har presentert sine merknader til departementenes forvaltning og gjennomføring av 2008- budsjettene. Fortsatt er det feil og mangler på dette området under flere departementer, heter det. Hos Statens vegvesen foreligger det for eksempel betydelige direkte anskaffelser, som burde vært utlyst i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser, heter det. Riksrevisjonens Dokument 1 (2009-2010) er nå oversendt til Stortinget. Dokumentet inneholder Riksrevisjonens merknader til departementenes forvaltning og gjennomføring av budsjettene for 2008. Revisjonen for 2008 har vist svakheter ved etatsstyringen i flere departementer, blant annet i utforming av mål og resultatkrav, fastsettelse av styringsparametre, krav til rapportering og oppfølging, fastslår Riksrevisjonen. Riksrevisjonen har i flere år rapportert om brudd på anskaffelsesregelverket i staten. Det rapporteres fortsatt om feil og mangler på dette området under flere departementer. Riksrevisjonen har med bakgrunn i de mange bruddene på anskaffelsesregelverket over flere år igangsatt en egen forvaltningsrevisjon på dette området. Riksrevisjonen har igangsatt en forvaltningsrevisjon som tar sikte på å belyse årsaker til brudd på anskaffelsesregelverket. Rapporten forventes ferdigstilt i 2010. Fremgang i innkjøpsdepartementet Når et gjelder Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som er ansvarlig for regelverket for offentlige innkjøp, bemerker Riksrevisjonen at det er forbedringer på
gang, men at det fortsatt er svakheter. Departementet har opplyst at deres retningslinjer for anskaffelser er ytterligere presisert og at hver enkelt anskaffelse følges tettere opp. For fylkesmannsembetene opplyser Fornyings- og administrasjonsdepartementet at det i 2008 ble innført en ordning med innkjøpskoordinator i hvert fylkesmannsembete. Det er også etablert et eget "innkjøpsforum" for fylkesmannsembetene. Forumet skal i 2009 blant annet arrangere en konferanse for alle koordinatorene, vurdere faglige utfordringer på innkjøpssiden samt vurdere bruk av fylkesmannsnettet for å bedre kvaliteten i anskaffelsesprosessen. Departement opplyser at Departementenes servicesenters prosjekt for ny innkjøpsstrategi er i sitt andre år og vil bli ferdigstilt i 2010. Betydelige direkteanskaffelser For Statens vegvesen er det antydning til bedring, men langt igjen før Statens vegvesen kan friskmeldes. Riksrevisjonen peker bl.a. på at av 45 kontrollerte kontrakter har 22 av dem, dvs. nesten halvparten, betydelige overskridelser. I to av dem er overskridelsene på over 100 prosent. Flere anleggskontrakter har tilleggsarbeid som ikke er omfattet av kontrakten. Beløpsmessig utgjorde disse tilleggsarbeidene mellom 10 og 80 prosent av opprinnelig kontraktsum, og burde vært utlyst i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. Det foreligger derfor betydelige direkte anskaffelser på anleggsområdet. Protokoll-mangler Riksrevisjonen har gjennomført revisjon av ti anskaffelser i Bioforsk under Landsbruksog matdepartementet i 2008. For tre av de kontrollerte anskaffelsene er det ikke gjennomført konkurranse slik regelverket krever. Bioforsk har ikke kunnet legge fram protokoll for fire av anskaffelsene, mens protokollene for de andre seks er mangelfulle. Ved tre av anskaffelsene har Bioforsk ikke kunnet legge fram noen kontrakt. Landbruksog matdepartementet er enig i at det er til dels betydelige mangler ved anskaffelsesprosessene og peker på at det er for mange anskaffelser hos Bioforsk som er blitt dyrere enn antatt. Departementet viser til at de tiltakene Bioforsk har satt i gang i 2008, nå vil bidra til at regelverket for offentlige anskaffelser følges. Nytta ulovleg tildelingskriterium Det same kriteriet kan som reine unntak nyttast både ved kvalifikasjon av ein tilbydar og ved tildeling av kontrakt, til dømes når det seier noko om ein kvalitet på leveransen som er ein økonomisk føremon for oppdragsgjevaren. Undervisningsbygg i Oslo kommune hadde ikkje eit overtydande nok grunnlag i si sak for å nytte eit kompetansekriterium slik, og KOFA (Klagenemnda for offentlege innkjøp) slo då fast at det låg føre eit regelbrot. Eigentleg skulle heile tevlinga avlysast, legg klagenemnda til. KOFA-saka er 2009/49 og ho gjeld bruk av eit tildelingskriterium. Det var ei ope tilbodstevling for å gjere kontrakt på kjøp av klimaskjerm og ymse bygningsarbeid på ein skole. Striden gjaldt kriteriet Tilbudt personell sin erfaring fra gjennomføring av tilsvarende opplegg, som klagaren meinte ikkje er eigna til å seie noko om kva tilbod som er det økonomisk beste for oppdragsgjevaren. Slik føresegnene er å forstå, er det eit krav til Side 2
tildelingskriterier at dei er eigna til å identifisere det økonomiske beste tilbodet. Men det kan gjerast unntak. Mogeleg unntak Klagenemnda ser på oppdraget som ein rein bygge- og anleggskontrakt. Det einaste som nemnda ser at kan gje grunnlag for eit unntak, er restaurering av ein stove, Jarbakkstua. Her treng ein kanskje å skilje dei ulike tilboda, basert på kor god røynsle personellet har når det gjelder restaurering av verneverdige bygningar, skriv KOFA. På den andre sida ser klagenemnda at det nemnde tildelingskriteriet skal gjelde alt arbeidet og ikkje berre til restaureringa av Jarbakkstua. Dessutan meiner nemnda at dette arbeidet berre femner om ein mindre del av den samla kontrakten. Såleis kjem KOFA til at kriteriet ikkje har den naudsynte tilknyting til det som kontrakten gjeld, og såleis er det ikkje lovleg å nytte dette kriteriet som tildelingskriterium. Avlysing Det er ikkje lov å endre eit tildelingskriterium etter at tilbodsfristen er gått ut. Såleis kan ikkje bruk av eit ulovleg tildelingskriterium rettast opp under tildelingsprosessen, held klagenemnda fram. Dette inneber at ein oppdragsgjevar som har nytta eit ulovleg tildelingskriterium, skuldar å avlyse tevlinga for å reparere feilen. Avgjerda i KOFA har mellom anna tilknyting til ein dom i EF-domstolen (Lianakis), som klagenemnda tidlegare har tolka som at eit kompetansekriterium både kan nyttast som eit kvalifikasjons- og eit tildelingskriterium. Dersom kriteriet skal nyttast i samband med tildeling av kontrakt, må den kompetansen som tilbydaren har, verkeleg innebere ei føremon som tel med når det gjeld det som er økonomisk best for oppdragsgjevaren. Det er til dømes snakk om kvalitet på leveransen, slik at den spesialkompetansen som tilbydaren kjem med, seier noko om kvaliteten i tilbodet ut over dei krav som allereie kontrakten stiller, heiter det. Konferanse-høst, kompetanse og IKT Sentrale temaer innenfor offentlige innkjøp står sentralt i en rekke seminarer og konferanser i ukene fremover med årskonferansen 4. november som det absolutte høydepunktet. Ellers tilbyr NIMA en ekstraomgang med sitt kompetansehevende kurs for offentlige innkjøpere, og bare én leverandør har meldt seg i konkurransen om flyruter i Finnmark og Nord-Troms. Og det skjer mer på det offentlige innkjøpsarenaen i disse dager: Ni statlige standardavtaler er på høring, det offentlige i Sverige skal gjøre avtale om IKT-kjøp for 22 milliarder, og i Storbritannia tilbyr kontoret for offentlig handel nå 400 rammeavtaler på nett. Innkjøpskonferanser på løpende bånd Allerede 27. oktober arrangerer NHO sin konferanse Avdekking og forebygging av korrupsjon i offentlig sektor. Dert skjer i Næringslivets Hus på Majorstua i Oslo. Påmeldingsfristen er 23. oktober. Side 3
Samme dag, 27. oktober arrangerer Grønt Punkt Norge et miniseminar i Oslo Kongressenter. Temaet er myndighetenes krav om miljøvennlig retur av emballasje. Fredag 30. oktober er det Procurement Day ved Universitetet i Bergen med professor Kai Krüger som primus motor. Søkelyset rettes her mot EU/EØS-jus på området offentlige anskaffelser... og 4. november braker det løs for alvor: Årskonferansen for offentlige innkjøpere Det gode innkjøp i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Den gjennomføres på Radisson SAS Plaza Hotel i Oslo. 25. november samarbeider Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) med NHO og KS om konferansen Mer effektiv gjennomføring av byggeprosjekter i offentlig sektor. Samarbeid og alternative gjennomføringsmodeller en praktisk veiledning. Påmeldingsfristen er 20. November, og konferansen foregår i Næringslivets Hus på majorstua i Oslo. Ett flyselskap vil drive i Finnmark og Nord-Troms Ved anbudsåpningen har Samferdselsdepartementet mottatt tilbud fra ett flyselskap for drift av regionale flyruter i Finnmark og Nord-Troms for perioden 1. april 2010 31. mars 2013.Selskapet som har lagt inn bud er Widerøe s Flyveselskap AS. Tilbudet er kommet inn etter en åpen anbudskonkurranse som ble kunngjort 17. september i år, der flyselskap i alle EØS-land ble invitert til å levere inn anbud på drift av regionale ruteflyginger på to ruteområder i Nord-Norge. Beslutning om valg av flyselskap og tildeling av ruteområdene kan tidligst skje 21. desember 2009. Ekstra-tilbud til offentlige innkjøpere NIMA tilbyr kurset Offentlige anskaffelser i praksis 23.-25.november på Thon Hotel Triaden i Lørenskog utenfor Oslo. Dette er et ekstrakurs, som følge av stor pågang fra interesserte. Formålet med kurset er å gi deltakerne en innføring i offentlige anskaffelser. Etter gjennomført kurs skal deltakerne kunne være i stand til å gjennomføre en innkjøpsfaglig korrekt anskaffelse etter gjeldende regelverk. NIMA Utdanning er Nordens eneste tilbyder av det internasjonalt godkjente sertifiseringsprogrammet for offentlige innkjøpere. Statens standardavtaler revisjon og høring Statens standardavtaler for IT-anskaffelser og for anskaffelse av konsulenttjenester (SSA), ni avtaler i alt, har gjennom sommeren og høsten gjennomgått en revisjon. Revisjonen er en videreføring av harmoniseringsarbeidet mellom avtalene som ble gjort høsten 2006. Avtalene har gjennomgått en ytterligere harmonisering av struktur og innhold, og i tillegg er det ryddet opp i feil og inkonsekvente bestemmelser. Det er kommet til nye bestemmelser, blant annet regulering av fri programvare. Revisjonsarbeidet har vært konkurranse, både av kapasitetshensyn og for å få innspill og nye øyne på avtalene. Oppdraget ble tildelt advokatfirmaet Wikborg Rein ved advokatene Ingvild Hanssen-Bauer og Rolf Riisnæs. Spørsmål kan rettes til Mona Naomi Lintvedt (mnl@difi.no, tlf 22451106). Side 4
IKT-kjøp for 22 milliarder I løpet av høsten skal ulike svenske myndigheter til sammen anskaffe IKT-utstyr og tjenester til en verdi av 22 milliarder svenske kroner. Av dette står statlige kjøp for 18, 5 milliarder kroner gjennom en avtale som Kammarkollegiet har ansvaret for, melder nyhetstjenesten Upphandling 24. Datterselskapet til Sveriges Kommuner och Landsting, SKL Kommentus, skal òg lage rammeavtale for slike kjøp, og her er det meningen at de leverandørene som kommer på avtalen, ikke skal rangeres. I stedet skal dagspris gjelde, og formålet er dels å presse priser gjennom minikonkurranser, dels å gi mindre leverandører større muligheter til å oppnå salg. Ny TED-design EUs kunngjøringsdatabase, TED, har fått ny design på sin hjemmeside, sjekk her Suksess med e-kjøptiltak I Storbritannia har den elektroniske kontraktbasen til regjeringens kontor for offentlig handel (Office of Government Commerce - OGC) inneholder nå 400 kosteffektive rammeavtaler, alle kommet til gjennom konkurranse i EU/EØS-markedet. Antallet rammeavtaler har økt med 60 pst. det siste året, heter det i en melding fra OGC. Den 400. avtalen gjelder kjøp av teknologi som dels bidrar til kostnadsreduksjoner, men også reduserer karbonutslipp ved energibruk. Det har vært 11 e-auksjoner i regi av samme kontor, og disse har til sammen avstedkommet besparelser i størrelsesorden 500 millioner norske kroner. Bøter og erstatning ved ulovlige kontrakter En næringsdrivende som i god tro har sluttet kontrakt med en offentlig oppdragsgiver og kontrakten viser seg å være ulovlig inngått, bør ha krav på erstatning for det tapet han lider som følge av at kontrakten må avvikles før tiden. Således kan en offentlig oppdragsgiver som inngår en ulovlig kontrakt både risikere å bli bøtelagt og å måtte betale erstatning. Slik ønsker dansk næringsliv at tilstanden skal bli når EUs nye håndhevingsregler trer i kraft i Danmark. Det skal svi å bryte innkjøpsreglene, mener de. Fire organisasjoner er gått sammen om høringsuttalelsen om håndhevingsdirektivet: Dansk Industri, Dansk Byggeri, Dansk Erhverv og Håndværksrådet. Dermed er betydelige deler av det danske næringslivet representert gjennom synspunktene. De peker på behovet for at innkjøpsreglene er enkle og mulige å praktisere i hverdagen, og at klageprosedyrene er effektive og raske. Det er overordentlig viktig, heter det. I tillegg uttrykker de glede over at kommuner og regioner har økt oppmerksomhet om konkurranseutsetting, men at det fremdeles er gevinster å hente. Eventuelle sanksjoner ved brudd på innkjøpsreglene, heter det, må være effektive og avskrekkende og stå i forhold til overtredelsen. De fire organisasjonene ser positivt på muligheten for å erklære en kontrakt for ugyldig, slik det blir anledning til etter EUs håndhevingsdirektiv. Det er en oppgave for Klagenævnet for Udbud, mener organisasjonene, som mener at den tilbyder som Side 5
rammes av at kontrakten erklæres ugyldig, tildeles positiv kontraktinteresse, gitt han er i god tro. Det er en erstatning som tar utgangspunkt i det tap som tilbyderen er påført som følge av at han ikke får en kontrakt som han skulle hatt dersom alt var gått rett for seg. Bruk av bøter Bruk av administrative bøter bør kunne benyttes i forbindelse med flere grove regelbrudd enn bare når en kontrakt må annulleres, hevder organisasjonene, som fremholder et slikt sanksjonsmiddel for eksempel bør kunne tas i bruk når det skjer brudd på kunngjøringsplikten. Alternativt kan slike brudd måtte rapporteres til et sentralt sted. Disse sanksjonene skal gjelde både for EU/EØS-konkurranser og for nasjonale konkurranser etter tilbudsloven. Det er spesielt viktig med åpenhet i forbindelse med inngåelse av rammeavtaler, poengterer de fire næringslivsorganisasjonene. En tilbyder som ikke kommer med på en rammeavtale, kan komme til å bli utelukket fra et marked i en årrekke. Således bør, heter det, en oppdragsgiver være forpliktet til å gi en tilbyder som ikke kommer med på en rammeavtale, en begrunnelse som tar utgangspunkt i en sammenlikning med de virksomhetene som kom med. Utvidet klagefrist Også i Danmark har de en tidagers ventetid fra vedtak om kontrakttildeling er gjort til kontrakten underskrives. Organisasjonene mener denne fristen bør utvides til 15 dager 20 dager når tradisjonell brevforsendelse benyttes. Dermed får tilbyderne en reell mulighet for å få den nødvendige innsikt i saken forut for eventuell innsendelse av klage. Doblar nasjonale treskelverdiar Den finske regjeringa ønskjer å doble to av dei tre nasjonale treskelverdiane, og auke den tredje med 50 prosent. Dette går fram av eit framlegg som nyleg er levert til Riksdagen. Regjeringa ønskjer med dette gjere det lettare for dei mindre føretaka å kome med på dei offentlege marknadene. Samstundes vert den administrative børa for både dei mindre offentlege verksemdene og for dei små leverandørane lettare å bere. Klageinstansen i Finland får dessutan fleire nye verktøy til å handheve innkjøpsreglane. Finland har i dag tre ulike nasjonale treskelverdiar. Ein gjeld for vare- og tenestekjøp, og han er på 125 000 norske kroner, etter euro-kursane i dag. Ein annen treskel 415 000 kroner gjeld for samordna kjøp i helse-, sosial og skolesektoren, og for bygg og anlegg er treskelverdien 830 000 kroner. Etter framlegg frå regjeringa skal dei to førstnemnde no doblast, medan bygg- og anlegg-treskelverdien skal opp til nærare 1, 25 millionar kroner.endringane skal etter planen gjelde frå 20. desember i år. Den finske Riksdagen har tidlegare drøfta røynslene med dei reglane for offentlege innkjøp som landet innførde for eit par år sidan. Like før jul førre året la regjeringa fram ei melding om kva følgjer dei nye reglane hadde ført med seg, og det var i samband med drøftinga av denne meldinga at Riksdagen bad regjeringa om å lyfte dei nasjonale treskelverdiane. Grunngjevinga var at dette skulle gjere tilgangen til dei offentlege Side 6
marknadene lettare for dei mindre leverandørane, og at talet på klager til Marknadsdomstolen skulle reduserast. Dei små Dei små offentlege verksemdene har òg vanskeleg for å klare dei strenge formkrava og alt det administrative arbeidet som følgjer med, og då får ein ikkje ut den effektiviteten av dei nye reglane som ein kan ha von om. Riksdagen ønskte høgare treskelverdiar allereie frå 2010.I første rekkje er det kommunane som vil dra nytte av dei nye treskelverdiane, går det fram av ein kommentar frå regjeringa. Det er Arbets- och näringsministeriet i Finland som har ansvaret for offentlege innkjøp. I framlegget som no kjem frå regjeringa, vert det òg teke til orde for auka innsyn i tilbodsprosessane. Mellom anna er det meininga at dei som gjer store direktekjøp til ein verdi over EU/EØS-treskelverdiane, skal kunngjere dette i Hilma, som er doffin.no i Finland. Rett nok skal det vere friviljug å gjere det. Dersom andre føretak enn det som har fått kontrakt etter eit slikt direktekjøp, får då eit par veker på seg til å kome med ei klage dersom dei meiner at det ikkje har gått rett for seg. Handheving Regjeringa tek dessutan samstundes med seg det nye handhevingsdirektivet frå EU i proposisjonen som nyleg vart overlevert til Riksdagen. Marknadsdomstolen får, dersom Riksdagen er samd med regjeringa, fleire nye verktøy dei kan nytte i arbeidt med å handheve reglane. Dei kan avgjere at ein kontrakt ikkje skal vere gjeldande, dei kan gje straffegebyr eller gjere vedtak om at kontraktlengda skal kortast ned. Desse nye verkemidla skal berre nyttast i samband med ulovlege direktekjøp over EU/EØStreskelverdiane, heiter det. Marknadsdomstolen kan berre erklære kontraktar som ikkje er avslutta, som ikkje gjeldande lenger. Straffegebyret skal betalast til staten. Ein oppdragsgjevar skal òg kunne trekkje attende ein kontrakt som er tildelt, men ikkje underteikna. Det skal gjerast dersom avgjerda var feil. Då kan anten tevlinga gjerast om eller oppdragsgjevaren kan gjere eit nytt vedtak. Vil rydde opp i dobbeltroller på avfallsmarkedet Kommunene har en dobbeltrolle på avfallsområdet. De er både tilsynsansvarlige og de er produsenter av tjenester på det samme markedet. Dette skaper problemer for effektiv konkurranse, og har i Sverige bidratt til en rekke tilfeller av ulovlige direkteanskaffelser, ifølge Konkurrensverket. I en høringsuttalelse tar derfor konkurransemyndighetene til orde for en gjennomgang av relevante regler ikke minst fordi det vil være positivt for konkurransesituasjonen til alle småbedrifter på dette markedet. Det er betydelig uenighet og uklarhet knyttet til hva kommuner har lov og ikke lov til når de ikke selv ønsker å utføre innsamling, transport og håndtering. Slik er det over hele Europa, jfr. flere saker i EF-domstolen og saker der EU-kommisjonen har reist spørsmålstegn i forbindelse med innkomne klager. Side 7
I sin uttalelse støtter Konkurrensverket et forslag fra regjeringen om at den som driver yrkesmessig virksomhet, selv kan velge om kommunen eller en annen skal ta hånd om det husholdningsavfallet virksomheten genererer. Dette gir økte forutsetninger for velfungerende konkurranse og effektive transport- og avfallsløsninger, heter det. Effektiv konkurranse De svenske konkurransemyndighetene er også opptatt av tydelige og langsiktig stabile regler for aktørene i markedet, fordi det øker forutsetningene for etablering og en effektiv konkurranse: - Det er ikke minst viktig på avfallsområdet der kommunene i mange tilfeller har motstridende roller ved å være både tilsynsmyndighet og produsent, inklusive eiere av forbrenningsanlegg i konkurranse med private foretak, skriver Konkurrensverket. Tilsyn I uttalelsen tar man også til orde for et mer effektivt tilsyn av aktørene på avfallsområdet. Mye tyder på, fremgår det av uttalelsen, at de regulerende og kontrollerende institusjonene ikke er blitt utviklet i samme takt som markedene er blitt konkurranseutsatt. Blant annet bør kommunens tilsynsrolle og ansvar gjøres tydeligere. De foretak som bryter reglene, og derved bl.a. reduserer sine kostnader, får konkurransefordeler i forhold til andre aktører. Dette er konkurransevridning, påpeker konkurransemyndighetene, og det minsker forutsetningene for en effektiv ressursbruk på avfallsområdet. Ulovlige direkteanskaffelser Noe av bakgrunnen for synspunktene er at Konkurrensverket i en tid har hatt spesiell oppmerksomhet mot dette markedet. Av en undersøkelse i 2008 viste det seg at det er vanlig å tildele avfallskontrakter uten forutgående kunngjøring. Nesten hver tredje avtale ble direktetildelt, og disse avtalene hadde en verdi på ca. 2, 57 milliarder svenske kroner, og det tilsvarte om lag halvparten av den årlige verdien av alle kontraktene. Flertallet av tildelingene var ikke i pakt med reglene for offentlige innkjøp. Blant årsakene til direktetildelingen oppgav kommunene at det dreide seg om hel- eller deleide selskap og at det ikke fantes noen annen leverandør å henvende seg til (avstand og mangel på anlegg). EU-tvister om kommunal egenregi og kunngjøring En ny sak som gjelder grensene for kommunal egenregi er nå på EF-domstolens bord, og et par andre saker av betydelig interesse kan være på vei dit: Kunngjøring av bygg- og anleggskonsesjon som gjelder en utbyggingsavtale og av en hastekontrakt i kjølvannet av en nyss oppsagt avtale. Det er EU-kommisjonen som har grepet fatt i disse sakene. Den førstnevnte er allerede klar for behandling ved domstolen, mens de to andre er ute til høring i de respektive medlemsstatene. EU-kommisjonen stevner Spania inn for EF-domstolen i en sak som dreier seg om hvor grensene for kommunal egenregi går. Et begrenset selskap som er heleid av det offentlige gjennom regionen Valencia, har ansvar for studier av planlegging Side 8
i tettbebygde strøk. Selskapet ivaretar også visse infrastruktur- og vedlikeholdsoppgaver, inklusive renovering og markedsføring av sosial boligbygging. Så har samme selskap inngått ulike joint venture-avtaler med private interesser med det som formål å gjennomføre oppdrag på de samme områdene som selskapet selv dekker. Kontraktene er tildelt uten forutgående kunngjøring og konkurranse. Dette er, mener Kommisjonen, i strid med regelverket, og overlater til domstolen å avklare nærmere. Utbyggingsavtale Ikke i domstolen ennå, men kanskje på vei dit, er Nederland. EU-kommisjonen har konkludert i en klagesak og ønsker landets kommentar til konklusjonen før den eventuelt sendes EF-domstolen. Det dreier seg om en bygg og anleggskonsesjon, som Kommisjonen mener burde vært kunngjort etter reglene om offentlige anskaffelser. Konsesjonen omfatter salg av tomt til en utbygger, i tillegg til at sistnevnte skal utføre definerte arbeider i den forbindelse. Dessuten har utbygger fått anledning til å bygge et visst antall bygninger og leiligheter av en bestemt størrelse i tillegg til en parkeringsplass. Dette skal utbygger rett nok gjøre for egen regning og risiko uten å motta godtgjørelse fra det offentlige. Når Kommisjonen mener at kontrakten burde vært kunngjort, kommer det av at utbyggeren her har fått en skreddersydd byggerettighet i forbindelse med utvikling av et lokalsenter. Kunngjøring Også Slovakia må svare for seg. Det gjelder igjen en konklusjon som EU-kommisjonen er kommet til, og dersom svaret ikke tilfredsstiller Kommisjonen, bærer det til EFdomstolen. Saken her er at Transportdepartementet sa opp en konsulent- og advokatkontrakt før tiden på grunn av at det var misnøye med ytelsene fra kontraktpartneren. Etter noen få uker kom en ny kontrakt på bordet med en annen partner. Her var verdien om lag 160 millioner kroner kontraktlengden ikke definert. Slovakia mener at man her benyttet anledningen til forhandlet prosedyre på grunn av den ekstreme tidsnøden man var i ut fra uforutsette begivenheter. EU-kommisjonen sier at begrunnelsen fra den slovakiske regjeringen ikke er holdbar, i og med at misnøyen med kontraktpartneren som oppsigelsesgrunn, måtte ha vært forutsigbar nok. Her burde man fulgt reglene for kunngjøring på en bedre måte, heter det. Gulrot gir lite forsinkelse og god kvalitet Betydelig flere offentlige prosjekter med privat finansiering ferdigstilles til rett tid enn tilsvarende med ren og tradisjonell offentlig finansiering. Og aldri er det gitt dårlige kvalitetsvurderinger av de ferdige prosjektene. Dette fremgår av en undersøkelse som National Audit Office (NAO) har gjort. NAO er den britiske riksrevisjonen, og det er bruk av en variant av OPS (offentlig-privat samarbeid) som er undersøkt. Suksessfaktoren er at de private som bygger, ikke får ett øre fra det offentlige som betaling for prosjektet står ferdig. Side 9
Private Finance Initiative (PFI) er en variant av OPS (Offentlig-privat samarbeid). Det er en metode for anskaffelse av privat finansiering av offentlige tiltak, der delprivatisering er inne i bildet. PFI benyttes også som et rammeverk for å overlate ansvar til private for drift av offentlige tjenestetilbud. Det betyr at i noen tilfeller ikke bare sikrer de private finansiering, men de står også for forvaltning og drift av tiltaket. I forbindelse med slike kontrakter skjer det for øvrig at offentlig ansatte blir overført til de private. Kontraktene varierer mye, men er gjerne komplekse. Betaling fra det offentlige skjer ikke før tiltaket er etablert og i drift. PFI er ikke alltid billigere enn tradisjonell offentlig finansiering. Denne OPS-varianten ble oppfunnet i Australia i slutten av 1980-årene. Den britiske riksrevisjonen, National Audit Office (NAO), gjennomførte i 2003 en undersøkelse for å se hvorledes PFI fungerte, og i 2008 ble en ny undersøkelse gjort. Tidligere ble de store PFI-prosjektene gjerne finansiert ved hjelp av salg av obligasjoner, men gjennom finanskrisen ble det mer og mer vanlig at det var pensjonsfond som tilførte de nødvendige midlene. I mindre prosjekter har det hele tiden vært bankene som har stilt opp med penger. Kommende PFI-prosjekter i Storbritannia omfatter investeringer i størrelsesorden 115 120 milliarder kroner. 7 av 10 i rute I 2008-undersøkelsen ble 114 prosjekter innenfor bygg og anlegg stilt ulike spørsmål, mens 17 av dem ble underkastet dybdeintervjuer. Skoler og sykehus utgjorde alene 85 av de 114 prosjektene. I 2003 var det bare 37 prosjekter med i undersøkelsen, og da var det veier og fengsler som sammen med sykehus, utgjorde 25 av de 37 prosjektene. I 2008 var ingen veier og bare ett fengsel med. 2008-undersøkelsen viser at det fortsatt er om lag 70 prosent av prosjektene som blir levert til kontraktmessig avtalt tid. Imidlertid er det noen færre som ble levert til avtalt pris i 2008 enn i 2003. 65 prosent ble imidlertid levert til fastsatt pris. For sammenliknbare prosjekter i ren offentlig regi, heter det, ble ca. 60 levert til rett tid, 54 prosent til rett pris. I de tilfeller der prosjektet blir levert etter tiden, er det ikke det offentlige, men den private partneren som taper penger fordi det offentlige bare betaler fra det tidspunkttiltaket står klar til bruk. I 2003 ble alle vei- og fengselsprosjektene levert til rett tid eller før. Fraværet av alle veiog nesten alle fengselsprosjektene i 2008-undersøkelsen forklarer en del av hvorfor andelen forsinkede prosjekter er økt siden 2003. Avgjørende faktorer Avgjørende for levering i rett tid er høy kvalitet på kontraktene med tydelige spesifikasjoner og klare formuleringer når det gjelder når betaling inntrer (ved ferdigstillelse). Erfarne prosjektledere og god kommunikasjon mellom partene i kontrakten er òg av betydning. Nedgangen i andelen som leverte til rett pris, skyldes ikke minst finanskrisen og presset i bygg og anlegg før denne krisen slo til. Over halvparten av prosjektteamene gav gode kvalitetsvurderinger av de ferdige prosjektene. Tilsvarende tall i 2003 var 22. Direkte dårlige karakter til de ferdige prosjektene er aldri blitt gitt, skriver NAO i sin rapport. Side 10