Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.03.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/906 Saksbehandler: Borghild Rime Bay Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene ESA anklager Norge for brudd på regler om grenseverdier, tiltaksutredninger og målinger i EUs luftdirektiv. Hovedvekten av bruddene er forårsaket av for høye årsmiddelkonsentrasjonerav NO2 over den siste femårsperioden i flere store byer i Norge. Kommuner og anleggseiere har i disse kommunene ikke iverksatt tilstrekkelige tiltak som sikrer at grenseverdiene overholdes. Miljødirektoratet har derfor nylig hatt møter med de lokale forurensningsmyndighetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen om status og utfordringer. Flere av byene har ikke laget tilfredsstillende tiltaksutredninger, men kommenterer at de nå tar fatt i dette. Det kommer imidlertid også klart fram at kommunene mangler målrettede virkemidler som de kan sette inn for å redusere utslipp av NO2 fra kjøretøy. Dette gjelder både akuttiltak og langsiktige tiltak. Uten et godt virkemiddelapparat er det fare for at NO2 grensene fortsatt vil brytes i byene i tiden framover, det er derfor behov for å styrke kommunenes verktøykasse for å redusere NO2-nivåene. Miljødirektoratet bistår gjerne i oppfølgingen av dette arbeidet. Bakgrunn EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har åpnet formell sak mot Norge for brudd på EU-direktiv 2008/50/EC om lokal luftkvalitet (luftkvalitetsdirektivet). EU-direktivet er implementert i norsk rett gjennom forurensningsforskriftens kapittel 7 der kommunen er delegert forurensningsmyndighet. I åpningsbrevet som ESA sendte Norge i november, anklager ESA Norge for brudd på direktivets regler om grenseverdier, tiltaksutredninger og målinger. Hovedvekten av bruddene er forårsaket av for høye konsentrasjoner av NO 2 over den siste femårsperioden i flere store byer i Norge. Kommuner og anleggseiere har i disse kommunene ikke iverksatt tilstrekkelige tiltak som sikrer at grenseverdiene overholdes. Lokal luftforurensning i byer fører til negative helsevirkninger for befolkningen. Folk som blir eksponert for denne type forurensning har større sannsynlighet for å utvikle eller forverre luftveisog hjertekarsykdommer, og dette gjelder spesielt barn, eldre og syke mennesker. Både eksponering av luftforurensning over kort og lang tid medfører økt risiko for helseskade, men eksponering over lang tid medfører størst omfang av helsebelastning. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1
Miljødirektoratet har i desember og januar 2014 hatt møter med de fem byene i Norge som har vedvarende overskridelser av grenseverdier for lokal luftkvalitet. Formålet med møterekken var å få informasjon om status for lokal luftforurensning og at vi ønsket tilbakemelding på hva som skal til for at byene skal overholde forurensningsforskriftens krav til luftkvalitet. Lokal luftkvalitet i byene Møterekken ble gjennomført med hhv Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen. Figuren nedenfor gir en oversikt over NO 2 konsentrasjonen i de fem byene, i perioden 2004 til. Det er grenseverdier for både årsmiddelkonsentrasjon og timesmiddelkonsentrasjon for NO 2. Det er kun Oslo som jevnlig overskrider grenseverdien for timesmiddelkonsentrasjon. Figuren nedenfor viser overskridelser av grenseverdien for årsmiddelkonsentrasjon i de fem byene (rød linje markerer grenseverdien som sier at en kommune ikke kan overskride 40 µg/m 3 som årsgjennomsnitt, gjeldende fra 2010). Hull i dataserien i enkelte år indikerer at det er for lav datakvalitet til at data kan sammenliknes med andre data. Overskridelser av grenseverdien for NO2 (årsmiddel), 2004-70 60 2004 50 40 2003 2003 2007 30 2006 20 10 0 Oslo Bergen Trondheim Stavanger Drammen De fem byene er forskjellige med hensyn til størrelse, klimatiske forhold, utslippsnivå, type utslipp, utfordringer framover og hvor mye arbeid som legges ned i arbeidet med lokal luftkvalitet. Nedenfor gir vi en kort oppsummering av hvilke hovedutfordringene ESA har påpekt overfor de ulike byene, og informasjon om hvordan de ulike byene jobber med lokal luftkvalitet. Oslo Oslo kommune har de siste fem årene hatt overskridelser av grenseverdier for NO 2. I åpningsbrevet hadde ESA ingen innvendinger til den tekniske gjennomføringen av tiltaksutredningen i Oslo, men de kritiserte konklusjonen der det slås fast at: "Det er ikke vedtatt nok tiltak til at byen vil nå grenseverdien for NO 2 innen 2015". 2
Oslo kommune har iverksatt en rekke tiltak for å redusere den lokale luftforurensningen. Kommunen er opptatt av at tiltak som innføres skal være målrettede og ha en reell effekt på luftkvaliteten, og påpeker at det i dag mangler målrettede tiltak mot NO 2, både langsiktige tiltak og akuttiltak. De oppfordrer sentrale myndigheter til å utvide virkemiddelapparatet knyttet til NO 2, og har konkret bedt Samferdselsdepartementet etablere en ny bestemmelse i vegtrafikkloven som gir kommunene en hjemmel til å innføre lavutslippssoner. Bergen Utfordringen i Bergen med hensyn til lokal luftforurensning er hovedsakelig overskridelser av grenseverdier for NO 2 årsmiddel, og kommunen hadde overskridelser av grenseverdiene for NO 2 i 2008, 2010 og 2012. Når det gjelder tiltaksutredning tok ESA utgangspunkt i feil dokument i sin gjennomgang, men når vi har gått igjennom tiltaksutredningen for lokal luftkvalitet i Bergen ser vi at den ikke er oppdatert siden 2008, og den tilfredsstiller ikke alle kravene som blir stilt i forurensningsforskriften (vedlegg 5). Bergen kommune opplyste i møtet at de er godt i gang med en revidering av tiltaksutredningen. I likhet med Oslo kommune etterlyser Bergen et målrettet virkemiddelapparat for å håndtere utfordringer knyttet til NO 2, både akuttiltak og langsiktige tiltak. Bergen kommune har gjennom flere år søkt Samferdselsdepartementet om å bli forsøkskommune med innføring av lavutslippssone, og kommunen har i brev og møter bedt Samferdselsdepartementet etablere en ny bestemmelse i vegtrafikkloven som hjemler innføring av lavutslippssoner. Trondheim I åpningsbrevet kritiserer ESA Trondheim kommune både for brudd på grenseverdier for NO 2 og PM 10. ESA viser til at kommunen har vært i brudd med grenseverdiene for NO 2 i perioden 2008 t.o.m. 2011, og i brudd med grenseverdier for PM 10 i perioden 2009 t.o.m. 2012. I tillegg etterlyser ESA en tiltaksutredning mot NO 2 for Trondheim kommune som ikke foreligger per i dag. Når det gjelder kommunens tiltaksutredning for PM 10 kritiserer ESA utredningen for å mangle tidspunkt for implementering av de ulike tiltakene, og en oversikt over når kommunen vil få redusert konsentrasjonene av PM 10. Trondheim kommune har iverksatt en rekke tiltak for å redusere utslipp fra veitrafikken i kommunen gjennom Miljøpakke transport (2010-2025). Selv om hovedfokuset med Miljøpakken er å redusere klimagassutslipp, kan kommunen vise til en nedadgående trend i NO 2 -konsentrasjonene de siste fem årene. Ifølge kommunen er de positive resultatene for NO 2 et resultat av redusert trafikk blant annet på grunn av økt satsing på kollektivtransport, flere bompengesnitt, omkjøringsveier og overgang fra diesel- til gassbusser. Etter at kommunen har lagt om rutiner knyttet til rengjøring av veibanen og støvbinding sesongen /2014, har konsentrasjonene av PM 10 kommet under grenseverdiene i. Kommunen har nylig sendt Miljødirektoratet detaljer knyttet til de nye rutinene samt andre planer og tiltak veieiere har blitt enige om. Trondheim kommune planlegger å publisere tiltaksutredning for NO 2 i løpet av 2014. Stavanger Hovedutfordringen med lokal luftkvalitet i Stavanger er for høye nivåer av NO 2. Kommunen overskred grenseverdien for NO 2 årsmiddel i perioden 2008 t.o.m. 2011. Videre har kvaliteten på 3
luftkvalitetsmålingene ved flere anledninger de siste årene vært for dårlig. ESA er kritisk til kommunens tiltaksutredning for NO 2, og bemerker at tiltaksutredningen ikke tilfredsstiller kravene til tiltaksutredning gitt av EU-direktivet og i forurensningsforskriftens kapittel 7. Spesielt er ESA kritiske til at tiltaksutredningen består av mulige tiltak, og ikke vedtatte tiltak som skal iverksettes. Når det gjelder kvalitet på målinger har Stavanger kommune innført en rekke tiltak, og forventer at datakvaliteten vil være tilfredsstillende i årene som kommer. Stavanger kommune erkjenner at tiltaksutredningen for NO 2 ikke er tilfredsstillende, og at den ikke fyller de formelle kravene til tiltaksutredninger etter forurensningsforskriften. Kommunen og andre aktører er i en prosess med å utrede tiltak som etter planen skal brukes inn i en tiltaksutredning. For øvrig viste kommunen til at de jobber med lokal luftkvalitet gjennom samordnet areal- og transportplanlegging i Nord-Jæren og i kommuneplanen. Miljødirektoratet mener det er behov for en bedre oppfølging av luftkvaliteten i Stavangerområdet. Som forurensningsmyndighet er det viktig at kommunen tar ansvar for at målinger av luftkvaliteten har tilfredsstillende kvalitet (jf forurensningsforskriftens krav) og at kommunen utarbeider tiltaksutredning for lokal luftkvalitet så raskt som mulig. Tiltaksutredninger er et viktig verktøy i arbeidet med lokal luftkvalitet. I tillegg til å gå igjennom hvilke virkemidler som lokalt egner seg til å redusere den lokale luftforurensningen, skal utredningen gi svar på problemets omfang, og hvordan den lokale luftforurensningen vil utvikle seg framover. Drammen Drammen kommune overskred grenseverdien for NO 2 årsmiddel i 2010 og. Videre hadde kommunen for dårlige målinger av luftkvaliteten i årene 2008, 2009 og 2011. Det er sannsynlig at kommunen også disse årene har hatt for høye konsentrasjoner av NO 2. I tillegg mangler kommunen en tiltaksutredning for NO 2. Drammen kommune forklarte i møtet at målestasjonene i byen var dårlig driftet fram til 2009 da NILU overtok ansvaret for driften. Kommunen mener at kvaliteten på målingene skal være av god kvalitet i dag. Drammen kommune vil starte arbeidet med en tiltaksutredning for NO 2 i 2014. Drammen kommune understreket i møtet at de er opptatt av at sentrale myndigheter har ansvaret for viktige tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av NO 2. Kommunen viser spesielt til ansvaret for å utvikle kjøretøyparken mot lav- og nullutslippskjøretøy gjennom avgiftssystemet. Miljødirektoratet mener det er behov for en bedre oppfølging av luftkvaliteten i Drammen kommune. Som forurensningsmyndighet er det viktig at kommunen tar ansvar for at målinger av luftkvaliteten har tilfredsstillende kvalitet (jf forurensningsforskriftens krav), og at kommunen prioriterer å utarbeide en tiltaksutredning for lokal luftkvalitet så raskt som mulig. Utfordringer med PM 10 I tillegg til utfordringer med NO 2, viser nye luftkvalitetsmålinger at flere byer hadde utfordringer med høye konsentrasjoner av PM 10 i. Vinteren og våren var svært tørr i Sør-Norge og sammen med en tørr november bidro forholdene til de høye konsentrasjonene i. Dette indikerer at 4
under svært ugunstige spredningsforhold er ikke dagens lokale tiltaksapparat mot PM 10 tilstrekkelig til at grenseverdiene overholdes. I luftkvalitetsdirektivet og forurensningsforskriften er det grenseverdier for årsmiddelkonsentrasjon og døgnmiddelkonsentrasjon for PM 10. Det er ingen byer som overskrider grenseverdien for årsmiddelkonsentrasjonen, men Oslo, Stavanger og Drammen hadde for mange døgn med høye konsentrasjoner i. ESA kritiserte i sitt åpningsbrev Trondheim kommune for overskridelser av grenseverdien for PM 10 i perioden 2009 t.o.m. 2012. I lå Trondheim så vidt under grenseverdien for PM 10, og kommunen mener årsaken til reduksjonen i PM 10 -konsentrasjonen er endrede rutiner for vask og rens av veinettet i sesongen /2014. Oppsummering Miljødirektoratet er bekymret over at fem store byer i Norge har vedvarende overskridelser av grenseverdiene for lokal luftkvalitet. Befolkningen i disse byene blir eksponert for luftforurensning over tillatte nivåer. De har dermed større sannsynlighet for å utvikle eller forverre luftveis- og hjertekarsykdommer, og dette gjelder spesielt barn, eldre og syke mennesker. Med bakgrunn i informasjon vi har fått i møtene med byene, er det grunn til å forvente at overskridelser av grenseverdier for NO 2 vil fortsette i årene framover i både Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen. Utredninger gjennomført av Transportøkonomisk Institutt og Norsk Institutt for luftforskning (NILU) der effekten av forventet lavere utslipp av NO2 fra kjøretøy er tatt hensyn til, viser også at overskridelsen i norske byer vil kunne vedvare fram mot 2025. Eksos fra veitrafikk er den viktigste kilden til utslipp av NO 2 i Norge, og spesielt eksos fra dieseldrevne personbiler, tunge- og lette vare- og lastebiler og busser. Når det gjelder PM 10 er også veitrafikken den viktigste kilden, men her er veislitasje og oppvirvling av støv fra veibanen den største utfordringen. Kommunene er stilt overfor en krevende oppgave som forurensningsmyndighet. De gir tilbakemelding om at virkemiddelapparatet er sammensatt og til dels mangelfullt. Det finnes en rekke tiltak og virkemidler som kan iverksettes for å redusere konsentrasjoner av PM 10, men når det gjelder tiltak mot NO 2 rapporterer kommunene at de mangler målrettede virkemidler. I møtene oppfordret flere av byene sentrale myndigheter til å utarbeide flere virkemidler for NO 2. Både Oslo og Bergen ber de sentrale myndighetene utarbeide regelverk for lavutslippssoner, slik at kommunene får hjemmel til å innføre dette. De mener at lavutslippssoner er et mer treffsikkert virkemiddel enn køprising knyttet til utfordringene med NO 2. Når det gjelder køprising viser kommunene til at det er praktiske og teknologiske utfordringer med hensyn til å miljødifferensiere kjøretøyene som foreløpig ikke er løst. Informasjon vi har fått fra de fem byene tydeliggjør at det mangler teknisk gjennomførbare, målrettede virkemidler mot NO 2. Generelle trafikkreduserende tiltak vil måtte være betydelige hvis de skal redusere NO 2 -nivåene. Uten et godt virkemiddelapparat er det fare for at NO 2 grensene fortsatt vil brytes i byene i tiden framover, det er derfor behov for å styrke kommunenes 5
verktøykasse for å redusere NO 2 -nivåene. Miljødirektoratet bistår gjerne i oppfølgingen av dette arbeidet. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Audun Rosland Avdelingsdirektør Siri Sorteberg seksjonsleder Kopi til: Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Bergen kommune Boks 7700 5020 Bergen Trondheim kommune Postboks 2300, Sluppen 7004 Trondheim Stavanger kommune Boks 8001 4068 Stavanger Drammen kommune Engene 1 3008 Drammen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 OSLO 6