Plansekretariatet for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune postboks 1200 sentrum 0107 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: 2011/9611-16 M-FO Saksbehandler: Jostein Meisdalen Direktetelefon: 22003708 Dato: 01.03.2015 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus - offentlig ettersyn - Fylkesmannens uttalelse Vi viser til brev av 21.11.2014 fra Plansekretariatet for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Planforslaget er et godt grunnlag for den videre utviklingen i regionen og er tydelig og forpliktende med klare mål og retningslinjer. Fylkesmannen mener planen vil gjøre arbeidet med planlegging i regionen enklere og mer forutsigbart. Regional plan er viktig for å nå nasjonale mål. Fortetting og transformasjon og høy arealutnyttelse i eksisterende byggesone, er nødvendig for å kunne ta i mot den forventede veksten og samtidig sikre en bærekraftig arealforvaltning. Fylkesmannen vil legge avgjørende vekt på at grønn strek rundt byer og tettsteder trekkes på en måte som bygger opp under planens mål i tråd med de foreslåtte kriteriene. En vedtatt plan vil være et godt verktøy for å avveie hensyn til vekst og vern på en bærekraftig måte. En konsekvent oppfølging vil gjøre det mulig å gjennomføre planprosesser på en effektiv måte uten innsigelser fra regionale myndigheter. Prosess De statlige planretningslinjene for samordnet bolig, areal og transportplanlegging som ble vedtatt i september 2014, peker på regionale planer som et viktig verktøy for å styre veksten. Den regionale planen er, selv om planarbeidet ble igangsatt før retningslinjene var på plass, et godt eksempel på hvordan en slik regional plan bør se ut. Fylkesmannen vil berømme Akershus fylkeskommune og Oslo kommune for en grundig og inkluderende prosess. Det grundige arbeidet har allerede gitt resultater gjennom et bedret kunnskapsgrunnlag og en felles virkelighetsoppfatning av hvilke utfordringer regionen står ovenfor og hvilke endringer som er nødvendig for å møte disse utfordringene.
Forholdet til nasjonal politikk Nasjonal matvareforsyning er et viktig samfunnshensyn, og nasjonalt mål om økt matproduksjon er fastsatt med grunnlag i befolkningsveksten både nasjonalt og internasjonalt. Fylkesmannen ber om at det nasjonale målet om å øke norsk matproduksjon med 20 % innen 2030 innarbeides i planen sammen med jordvernmålet, jf. Meld. St. 9 (2011-2012) Om norsk landbruks- og matproduksjon. Fylkesmannen mener at det er en stor styrke ved planen at det er satt et konkret mål for hvor mange prosent av veksten som skal tas i prioriterte vekstområder(r3). Dette gjør planen forutsigbar og konkret, og det er viktig at kommunene følger opp regional plan og utarbeider dimensjoneringsgrunnlag for prioritering av vekst. Et slikt konkret og ambisiøst tall vil bidra til å forenkle planarbeidet og føre til færre konflikter i påfølgende planprosesser, i tråd med nasjonal politikk. Arealstrategier og retningslinjer A1 - Prioriterte steder og bybåndet Fylkesmannen synes forslaget om prioriterte tettsteder og vekstområder, med en klar prioritering mellom disse er et godt grep. Erfaringer fra andre områder viser at dette gir en forutsigbarhet for alle parter og bidrar til en regional utvikling i tråd med planen. Fylkesmannen vil likevel stille spørsmål om det er lagt opp til for mange prioriterte steder sammen med bybåndet. I grunnlagsdokumentene for plansamarbeidet utarbeidet av Vista analyse anslås det at et befolkningsgrunnlag på mellom 8 10 000 innbyggere er nødvendig for å gi grunnlag for et handels- og servicetilbud som kan dekke daglig behov. Fylkesmannen er usikker på om det vil være mulig å oppnå dette i alle de prioriterte stedene som er foreslått. Bybåndet omfatter store områder som i dag ikke har spesielt god kollektivnærhet. Det er også mange områder som ikke har et godt lokalt tjenestetilbud. En utvikling innenfor bybåndet må derfor følge de samme retningslinjene som annen utbygging. Den regionale planen bør prioritere å bygge rundt knutepunkter og etablerte sentra også innenfor bybåndet. Fylkesmannen anbefaler at dette presiseres i retningslinjene. Ås og Ski Mellom disse to stedene finnes noen av landets beste jordbruksarealer og verdifulle kulturlandskap. I Plansamarbeidet er det understreket at sirkelen om regionbyene Ås Ski ikke betyr at disse stedene skal vokse sammen, Fylkesmannen mener derfor at illustrasjonssirkelen som er trukket rundt Ås og Ski er misvisende og bør vurderes tatt ut. R9 Jordbruksareal og regional grønnstruktur utenfor prioriterte vekstområder Dersom det er behov for utbygging av nasjonalt eller regionalt viktig infrastruktur, vil avveining mellom ulike samfunnshensyn uansett måtte gjøres. Betydelige arealer av nasjonal og regional verdi vil bli omdisponert til samferdselsformål de kommende år som følge av Nasjonal transportplan og avgjørelser som tas uavhengig av denne regionale planen. Slike større samferdsels- og infrastrukturtiltak utenom tettsteder bør i størst mulig grad lokaliseres til arealer med lavere verdi. Fylkesmannen mener derfor at unntakene bør vurderes strøket fra retningslinjen R9 fordi de svekker hensynet til jordvern og andre verdifulle arealer utenfor prioriterte steder.
Handlingsdelen Fylkesmannen mener at planen vil bidra til å nå nasjonale mål. Men dette er igjen avhengig av god planlegging og oppfølging i kommunene etter at planen er vedtatt. Fortetting og transformasjon vil måtte utgjøre den største delen av boligveksten i årene som kommer. Dette vil bidra til at det blir mulig å etablere gode kollektivforbindelser og bedre tilgang til lokale tjenester innenfor gang- og sykkelavstand, også i eksisterende byggeområder. Fylkesmannen vil samarbeide med andre regionale aktører om oppfølging av planen gjennom handlingsprogrammet. Utenfor vekstområdene vil det være rom for en viss vekst ifølge planforslaget. Det er viktig at også denne veksten i størst mulig grad bidrar til måloppnåelsen for planen. Etablerte steder med en god fordeling av boligtyper og alderssammensetning vil ikke nødvendigvis være avhengig av vekst for å kunne ivareta gode bokvaliteter. Et av formålene med planen er nettopp å sikre at veksten i regionen kommer i de utvalgte stedene. Fylkesmannen vil i sin behandling av planer utenfor prioriterte vekstområder legge vekt på at disse ikke er i strid med nasjonale mål og at veksten legges til eksisterende steder. Det er et stort potensiale for fortetting i regionen og det meste av den forventede veksten kan tas innenfor eksisterende byggesone. Avgrensning mot samferdselslinjer og verdifulle natur- og jordbruksarealer tilsier at grønn strek ikke kan fastsettes med en sjablongmessig sirkel omkring sentrum og viktige kollektivknutepunkt, men ut fra en konkret faglig vurdering for hvert enkelt sted. De langsiktige grensene som ligger inne i enkelte av dagens kommuneplaner, er i liten grad basert på grundige faglige vurderinger av utbyggingsbehov eller arealverdier. Fylkesmannen forutsetter at gamle «grønne streker» eller lignende, revurderes. Fylkesmannen vil i samarbeid ved andre aktører i oppfølgingen av H1 og i sin senere behandling av kommuneplaner (H3) legge avgjørende vekt på at det planlegges for fortetting og transformasjon i eksisterende byggesone, og at grønn strek trekkes på en måte som bygger opp under alle planens mål, herunder jordvernmålet og i tråd med de foreslåtte kriteriene i R8. Fylkesmannen mener det er avgjørende for å lykkes at det gjøres en gjennomgang av ikke realiserte boligområder i eksisterende kommuneplaner i tråd med retningslinjens R3. Mange av disse områdene ble lagt inn i kommuneplanene i en tid med helt andre forutsetninger. En av hovedgrunnene til disse områdene ikke er bygget ut er at en utbygging her har vært og er avhengig av svært store infrastrukturinvesteringer. Hvis disse områdene opprettholdes, vil det føre til usikkerhet om viljen til å satse på de prioriterte stedene. Dette vil svekke planens forutsigbarhet. Fylkesmannen vil ved sin behandling av fremtidige kommuneplaner (H3) legge avgjørende vekt på at utbyggingsområder er i tråd med den regionale planen og selv bidra til en rask og effektiv behandling av slike planer. Fylkesmannen synes det er svært positivt at gang- sykkel og kollektivtransporttraseer skal prioriteres foran andre trafikantgrupper i prioriterte vekstområder, og at regional plan er tydelig på dette. Strategien er et sentralt virkemiddel i et folkehelseperspektiv, ved å fremme befolkningens helse gjennom økt hverdagsaktivitet, mindre forurensing og støy og reduksjon av skader og ulykker i forbindelse med biltransport. Prioriteringen vil gjøre det enklere å komme med klare tilbakemeldinger og innspill til kommuneplaner som er på offentlig ettersyn. Det er ønskelig å fremme hverdagsaktivitet blant barn og unge gjennom en slik tilrettelegging. Lovverket legger opp til at elever i grunnskolen skal kunne ferdes trygt frem og tilbake til skolen på egenhånd, enten til fots eller på sykkel. Behovet for skoleplasser og andre lokale tjenester må derfor vurderes og sikres på et tidlig tidspunkt.
Fylkesmannen forventer at kommunene i sitt arbeid med kommuneplanene (H3) tydeliggjør hvordan utfordringer knyttet til kapasitet i barnehager og på skoler kan løses og hvordan man kan sikre trygge skoleveier i prioriterte vekstområder. Det skal jobbes videre med behovet for regionale næringsområder for gods og logistikk. Dette er en type virksomhet som krever svært store arealer. Fylkesmannen forventer at aktørene i sitt arbeid med en regional struktur for gods og logistikk (H7) legger avgjørende vekt på at regionalt viktige næringsområder blir plassert på arealer som ikke er i konflikt med nasjonalt og regionalt viktige jordbruksarealer og naturområder. Øvrige kommentarer. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus har ikke vært på høring for barn og unge, og de har således ikke fått uttale seg om dens innhold. Denne planen vil få betydning for barn og unges oppvekstforhold, og Fylkesmannen bemerker derfor at de burde ha fått anledning til å uttale seg og blitt hørt under planprosessen. I konsekvensutredningen savner Fylkesmannen et tydeligere fokus på folkehelse. Fylkesmannen ser at planen vil kunne virke positivt på folkehelsen. Flere tema som er tatt med i utredningen angår folkehelsen, som klimagassutslipp, lokal forurensning, boligmarked og friluftsområder. Planens eventuelle innvirkning på faktorer som kan fremme befolkningens helse og trivsel, og faktorer som kan utgjøre eventuelle helsetrusler, skader og lidelser, er relevante å vurdere. Fylkesmannen ønsker lykke til med sluttbehandling av planforslaget, og ser fram til et godt samarbeid om oppfølging gjennom handlingsdelen og i tilknytning til kommunale planprosesser. Med hilsen Valgerd Svarstad Haugland fylkesmann Dokumentet er elektronisk godkjent. Saksbehandlere: Jostein Berger Meisdalen Anette Søraas Trine Andresen Kristin Fragell Lillevold Miljøvernavdelingen (hovedsaksbehandler) Landbruksavdelingen Barnehage- og utdanningsavdelingen Helseavdelingen Kopi til: Enebakk kommune Prestegårdsveien 4 1912 Enebakk Gjerdrum kommune Postboks 10 2024 Gjerdrum Nesodden kommune Postboks 123 1451 Nesoddtangen
Nannestad kommune Teiealleen 31 2030 Nannestad Sørum kommune Postboks 113 1921 Sørumsand Bærum kommune 1304 Sandvika Eidsvoll kommune Rådhusgata 1 2080 Eidsvoll Oppegård kommune Postboks 510 1411 Kolbotn Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 Lillehammer Jernbaneverket Pb. 4350 2308 Hamar Ski kommune Postboks 3010 1402 Ski Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fet kommune Postboks 100 1901 Fetsund Frogn kommune Postboks 10 1441 DRØBAK Lørenskog kommune Rådhuset 1470 Lørenskog Nes kommune Postboks 114 2151 ÅRNES Skedsmo kommune Postboks 313 2001 Lillestrøm Vestby kommune Postboks 144 1541 VESTBY Ås kommune Postboks 195 1431 Ås Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 Drammen Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Hurdal kommune Minneåsvegen 3 2090 Hurdal Fylkesmannen i Østfold Statens hus, pb.325 1502 Moss Nittedal kommune Postboks 63 1483 HAGAN Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 Hamar Oslo kommune Rådhuset 0037 Oslo Asker kommune Postboks 353 1372 Asker Aurskog-Høland kommune Rådhusveien 3 1940 Bjørkelangen Rælingen kommune Postboks 100 2025 Fjerdingby Ullensaker kommune Postboks 470 2051 Jessheim