Økonomisk Institutt, setember 4 Robert G. Hansen, rom 8 Osummering av forelesningen.9 og 8.9.4 Hovedtemaer: () Handel: Absolutte og komarative fortrinn (S & W kaittel 3) () Ettersørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kaittel 4) (3) Elastisiteter (S & W kaittel 5) () Handel: Absolutte og komarative fortrinn Handel er grunnlaget for all økonomisk aktivitet. Vi skal i dette avsnittet forklare at frivillig handel, eksemelvis mellom to land, bare kan skae vinnere. For å få en enkel analyse begrenser vi oss til roduksjon av to goder. For øvrig er internasjonal handel et tema vi kommer tilbake til senere i kurset. Definisjon absolutte fortrinn: Det ene landet roduserer et gode mer effektivt enn det andre landet, dvs. med mindre ressursinnsats. Definisjon komarative fortrinn: Det ene landet roduserer et gode relativt mer effektivt enn det andre landet. Mer utfyllende kan vi formulere dette slik: Land A har et komarativt fortrinn over land B i roduksjonen av et gode, dersom roduksjonskostnadene for dette bestemte godet i forhold til roduksjonskostnadene for andre goder er lavere i land A enn i land B. Med andre ord har land A et komarativt fortrinn i roduksjonen av det godet som landet har lavest alternativkostnader i å rodusere.
Ved komarative fortrinn eksisterer det muligheter for gjensidig lønnsom handel mellom landene. Mulige årsaker til komarative fortrinn: () Naturlige fortrinn (naturressurser, klima osv.) () Teknologi / kaital, høyt kvalifisert arbeidskraft (anskaffede ressurser) (3) Sesialisering (øving gjør mester - mer om dette i innsendingsogave ) Eksistensen av komarative fortrinn forutsetter at landene har ulike marginale transformasjonsrater, dvs. A B MRT MRT. Alternativt kan dette uttrykkes ved at landene må ha ulike alternativkostnader i roduksjonen av de to godene. I figuren under har vi illustrert dette ved å tegne roduksjonsmulighetskurvene til land A og B, og forutsatt at disse er lineære. Land A Land B Vi ser at B A MRT > MRT, slik at land B har et komarativt fortrinn i roduksjonen av gode, mens land A tilsvarende har et komarativt fortrinn i roduksjonen av gode. Dermed kan landene gjennomføre gjensidig fordelaktige bytter ved at land B B A bytter mot fra land A. Hvis eksemelvis MRT = 4 og MRT =, er land B villig til å bytte inntil 4 enheter mot en enhet fra land A, mens land A er villig til å bytte bort en enhet hvis det komenseres med minst to enheter. Altså er det
muligheter for gjensidig fordelaktige bytter - eksemelvis kan land B gi land A tre enheter i bytte for en enhet. () Ettersørsel, tilbud og markedskrysset Ettersørsel Flere forhold åvirker ettersørselen etter varer og tjenester. Noen av de viktigste er: () Prisen å varen. Øker risen å varen vil vanligvis ettersørselen synke. () Prisen å andre varer. Øker risen å alternative varer vil ettersørselen øke, mens ettersørselen vil synke om risen å komlementære varer øker. (se kommentar nedenfor) (3) Inntekten. Endring i inntekt kan slå ut begge veier å ettersørselen. Dersom ettersørselen øker når inntekten øker, kaller vi varen normal ( normal good ). Dersom ettersørselen derimot synker når inntekten øker, kaller vi varen mindreverdig eller inferiør ( inferior good ). (4) Behov (smak, referanser, holdninger). (5) Forventninger. Dersom det eksemelvis forventes at risen å en vare snart vil stige, kan dette føre til at ettersørselen etter varen stiger. (6) Antall ettersørrere. Flere ettersørrere (eksemelvis ga. befolkningsvekst) kan gi økt ettersørsel. (7) Inntektsfordelingen. Ved en jevnere inntektsfordeling vil ettersørselen etter normale varer øke, og ettersørselen etter mindreverdige varer avta. 3
Kommentar Punkt () over refereres ofte til som loven om avtakende ettersørsel. Dette er ingen lov i tradisjonell forstand, men en antakelse (hyotese) om sammenhengen mellom ettersørselen og risen å et gode. Svært ofte (nesten alltid) viser det seg imidlertid at denne antakelsen støttes av faktiske observasjoner - derfor brukes altså begreet loven om avtakende ettersørsel. En (litt mer) teoretisk begrunnelse er denne: (i) For det første vil ettersørselen etter et gode øke når risen å godet synker, fordi risreduksjonen gjør godet billigere enn før, sammenliknet med andre goder (alt annet likt). Dette kalles substitusjonseffekten. (ii) For det andre vil en risreduksjon øke konsumentens kjøekraft (alt annet likt). Ifølge unkt (3) over vil det føre til økt ettersørsel etter normale goder. Dette kalles inntektseffekten. Kommentar I unkt () over omtales komlementære og alternative goder. Komlementære goder ( comlements ) er goder som mer eller mindre hører sammen i forbruket, eksemelvis otetgull og di, høyre og venstre sko, osv. Mer resist er to goder komlementære hvis ettersørselen etter det ene godet øker når risen å det andre synker. Alternative goder, eller substitutter ( substitutes ), er goder som mer eller mindre kan erstatte hverandre i forbruket, eksemelvis ulike tannkremer, og melk fra forskjellige kuer. Mer resist er to goder alternative hvis ettersørselen etter det ene godet øker når risen å det andre øker. Det er vanlig å lage en grafisk framstilling av ettersørselen som avhengig av risen å godet, i et diagram med risen å den vertikale aksen, og ettersurt kvantum langs den horisontale aksen. Dette betyr at man i en slik grafisk framstilling velger å fokusere å sammenhengen mellom ris og kvantum, se unkt () over. Dersom en av de andre størrelsene som åvirker ettersørselen endres, kan dette framstilles ved å flytte å ettersørselskurven. Dette refereres til som skift i ettersørselskurven. I figuren under er sammenhengen mellom ettersørselen etter et gode og risen å dette gitt ved E. Hvis eksemelvis inntekten øker vil ettersørselen etter normale 4
goder øke. Dette er vist i diagrammet ved et ositivt horisontalt skift i ettersørselskurven fra E til E, det vil si ettersørselskurven flytter seg oover og utover i figuren. E E Tilbud På samme måte som for ettersørselen er det flere forhold som åvirker tilbudet av varer og tjenester. Noen av de viktigste er: () Prisen å varen. Øker risen å varen vil vanligvis tilbudet øke. () Prisen å innsatsfaktorene, eksemelvis arbeidskraft og råvarer. Lavere ris å innsatsfaktorene kan øke tilbudet av varen. (3) Produksjonsteknikk. Ny og billigere roduksjonsteknologi, eller høyere kvalitet å arbeidskraften, kan øke tilbudet. (4) Reduserte avgifter (eller økte subsidier) kan øke tilbudet. (5) Forventninger. Dersom det eksemelvis forventes at risen å en vare snart vil stige, kan dette føre til at flere rodusenter vurderer å tre inn i markedet. 5
(6) Antall tilbydere. Flere tilbydere (eksemelvis ga. avvikling av handelsbarrierer eller tilslutning til frihandelsområder) kan gi økt tilbud. Det er vanlig å lage en grafisk framstilling av tilbudet som avhengig av risen å godet, i et diagram med risen å den vertikale aksen, og tilbudt kvantum langs den horisontale aksen. Dette betyr at man i en slik grafisk framstilling velger å fokusere å sammenhengen mellom ris og kvantum, se unkt () over. Dersom en av de andre størrelsene som åvirker tilbudet endres, kan dette framstilles ved å flytte å tilbudskurven. Dette refereres til som skift i tilbudskurven. I figuren under er sammenhengen mellom tilbudet av et gode og risen å dette gitt ved T. Hvis eksemelvis lønnskostnadene er rodusert enhet øker, vil rodusentenes kostnader øke. Dette er vist i diagrammet ved et negativt horisontalt skift (eller ositivt vertikalt skift) i tilbudskurven fra T til T, det vil si tilbudskurven flytter seg oover og innover i figuren. T T Markedsløsningen under fri konkurranse Møtelassen for tilbydere og ettersørrere kalles markedet. Med likevekt i markedet mener vi en situasjon der tilbydere og ettersørrere er enige om ris og kvantum, det vil si en situasjon der ingen angrer å det som er tilbudt eller ettersurt til gjeldende markedsris. En slik situasjon ostår når tilbud er lik ettersørsel, som grafisk betyr 6
at tilbuds- og ettersørselskurvene krysser hverandre. Likevektsrisen og likevektskvantumet kan da avleses å aksene som i figuren under. T T E E Punktet der ettersørselskurven skjærer risaksen kalles ettersørrernes reservasjonsris ( reservation rice ). Dette er det nivået å risen som fører til at ingen ettersørrere vil kjøe godet. Tilsvarende kalles tilbudskurvens skjæringsunkt med risaksen for tilbydernes reservasjonsris den risen som fører til at ingen tilbydere vil rodusere og selge godet. En ny markedslikevekt ostår hvis ettersørsel eller tilbud endres, som grafisk betyr at kurvene flytter å seg. Årsaker til slike skift er at en uavhengig variabel, som ikke står å en av aksene, har endret verdi. Eksemelvis kan en lønnsøkning føre til at ettersørselskurven flyttes til E og tilbudskurven til T. Forklaringen er at økt lønn vanligvis fører til at ettersørselen etter et gode øker, uansett risnivået å dette godet. Dermed vil ettersørselskurven flytte seg oover og utover i diagrammet, eller mer resist, ettersørselskurven får et ositivt horisontalt skift, fra E til E. Tilsvarende vil økte lønnsutgifter bety at rodusentenes marginalkostnader blir høyere uansett nivået å roduksjonen (), alt annet likt. Tilbudskurven, som gir uttrykk for hva det koster rodusentene å øke roduksjonen litt, vil dermed få et ositivt vertikalt skift, dvs. flytte seg oover og innover i diagrammet, fra T til T. 7
Som vi ser i figuren over vil dette nødvendigvis føre til at markedsrisen blir høyere - i figuren blir den nye risen. Hva som skjer med kvantum avhenger imidlertid av styrkeforholdet mellom de to skiftene. Hvis tilbudskurven reagerer sterkest vil kvantum synke - motsatt dersom det er ettersørselen som reagerer mest. Talleksemel Anta nå at tilbudet og ettersørselen etter en bestemt vare er gitt ved hhv. () = + (tilbud) () = (ettersørsel) der er risen å varen og er omsatt mengde. Dersom dette markedet fungerer som et fri konkurranse marked, finner vi likevekt ved å sette tilbud lik ettersørsel, dvs. + = 3 = 9 = 3, = 8. Følgelig er likevektsrisen = 8, og omsatt mengde er = 3. Løsningen kan også finnes grafisk ved å tegne ettersørsels- og tilbudskurven i et diagram med risen () å den vertikale aksen, og omsatt mengde å den horisontale aksen. 8
(3) Elastisiteter Priselastisiteten Dersom risen å en vare reduseres med og ettersurt kvantum av den grunn øker med, er det mye eller lite? Før du leser videre - les den forrige setningen en gang til. Antakelig kommer du raskt til oenget - sørsmålet er for uresist til å gi mening. Hvis risen reduseres med og kvantum av den grunn øker med, kan vi ikke si noe om hvorvidt dette var mye eller lite verken for risen eller kvantum, før vi får vite hva ris og kvantum var i utgangsunktet. Dersom risen orinnelig var kroner (for en flaske rødbrus), vil en risreduksjon å kroner være svært mye målt i rosent, men om risen i utgangsunktet var å kroner (for en SAAB med svært mye ekstrautstyr), vil selvsagt en risreduksjon å kroner være helt ubetydelig. Tilsvarende vil sannsynligvis ekstra solgte flasker rødbrus utgjøre en forsvinnende liten del av totalt salg (selv om vi måler er døgn ), mens ekstra solgte SAAB levert fra en bestemt lokal forhandler, vil utgjøre en dramatisk salgsøkning (selv om vi måler er år). Intuitivt forstår vi altså at det ikke er den nominelle endringen i ris og kvantum som forteller den mest interessante historien, men snarere hvordan rosentvis endring i ris åvirker kvantum målt i rosent. Hvis vi å denne måten baserer oss å relative endringer istedenfor absolutte endringer, får vi et mye mer relevant mål for ettersørselens risfølsomhet. Vi er altså otatt av å bruke et mål å ris- og kvantumsendringer som er uavhengig av variablenes nominelle verdier. Etter dette virker det naturlig å definere ettersørselens følsomhet for risendringer som Antar vi at det finnes omkring 5. barn i Norge i den aldersgruen rødbruskonsum er aktuelt for, vil denne gruen alene arrangere 37 bursdager hvert døgn. Hvis det serveres rødbrus i bare hvert tredje barneselska, og hvert av disse gjennomsnittlig består av ti barn, vil gruen rødbrusdrikkende bursdagsfeirende barn konsumere nesten 4.57 flasker rødbrus i døgnet. Det totale rødbruskonsumet er trolig langt større. 9
Definisjon riselastisitet = % vis endring i kvantum % vis endring i ris Lar vi over slik: være endring i kvantum og endring i ris, kan vi skrive definisjonen Definisjon riselastisitet = ε = ( og er kvantum og ris før endring) Denne definisjonen sikrer oss at ettersørselens risfølsomhet måles ved rosentvise endringer i kvantum ved rosentvise endringer i ris. Dermed vil måleenheten for kvantum og ris være uten betydning for resultatet - det siller ingen rolle om kvantum måles i kilo, hektoliter eller antall enheter, eller om risen måles i kroner, øre eller euro. Kommentar Vanligvis vil ettersørselen etter varer og tjenester være en fallende funksjon av risen. Dermed vil riselastisiteten være et negativt tall. For å gjøre det litt enklere for oss selv, kan vi likegodt droe det negative fortegnet, noe som ofte gjøres underforstått eller ubevisst av økonomer. Formelt sett betyr dette at vi tar absoluttverdien (tallverdien) til brøken over, det vil si ε, men ofte skriver vi bare ε selv om vi bruker det ositive tallet. (Stadig forvirret? Ja, egentlig bør du være det økonomer er av og til irriterende slurvete, og skaer helt unødvendige snubletråder og misforståelser for seg selv og andre, men slik er det altså.) Dersom kvantumsendringen er større enn risendringen målt i rosent, sier vi at ettersørselen er riselastisk, eller risfølsom. Tilsvarende sier vi at ettersørselen er risuelastisk, eller risufølsom, dersom kvantumsendringen er mindre enn risendringen målt i rosent. I sesialtilfellet der risendringen nøyaktig svarer til kvantumsendringen, sier vi at ettersørselen er risnøytralelastisk. (i) ε > : Priselastisk ( elastic )
(ii) ε < : Prisuelastisk ( inelastic ) (iii) ε = : Prisnøytralelastisk ( unit elastic ) Eksemel For en tid tilbake satte NSB Gardermobanen o risen fra 9 til kroner for en enkeltreise fra Oslo til Gardermoen. Som en følge av dette sank markedsandelen deres fra 4% til 38%. Forutsetter vi at totalt antall reisende til Gardermoen ikke ble endret som følge av risøkningen, vil endringen i antall reisende være lik endringen i markedsandel, og vi får ved å benytte definisjonen over at 3 Priselastisiteten = 4 = = =, 5 3 9 3 Dette betyr at ettersørselen sank med 5% i forhold til risøkningen. For denne risøkningen var ettersørselen med andre ord risuelastisk. Merknad Husk at desimaltall ofte brukes for å uttrykke rosentstørrelser. Når vi skriver rosent, eller %, mener vi med det hundredel, altså. For eksemel betyr 4% det 4 samme som = 4 =, 4. I ogaven over er altså svaret,5 = 5%. Det er flere faktorer som åvirker størrelsen å riselastisiteten. La oss nevne noen av de viktigste: () Substitusjonsmuligheter. Jo enklere det er å finne substitutter (erstatninger) for det aktuelle godet, jo mer følsomt vil godet vanligvis være for risendringer,
og jo større er altså riselastisiteten (tidobles risen å Maarud otetgull, vil du kanskje vurdere å kjøe chis av et annet merke som ikke har steget i ris). () Budsjettandel. Goder som legger beslag å bare en liten andel av totalbudsjettet ditt er vanligvis risuelastiske. Et eksemel er vanlig bordsalt, som også har få substitutter. (3) Tid. Vanligvis er ettersørselen mer elastisk å lang sikt enn å kort sikt, blant annet fordi substitusjonsmulighetene ofte øker med tidsersektivet. Øker eksemelvis strømrisen kraftig vil forbrukerne vurdere andre energikilder, men det tar gjerne litt tid å bytte ut komfyren, anelovnene, lysarmaturen etc. Lønnsomhetsbetraktninger Hva kan riselastisiteten brukes til? Anta at vi har regnet ut riselastisiteten til,5, slik som i eksemlet over. Det betyr at dersom vi øker risen med % vil ettersurt kvantum synke med,5 % =,5%. Den rosentvise reduksjonen i ettersurt kvantum er altså betydelig mindre enn den rosentvise økningen i ris. Dermed vil risøkningen føre til en økning i salgsinntekten, ettersom risøkningen mer enn oveier kvantumsreduksjonen. Dette betyr imidlertid ikke at overskuddet nødvendigvis vil øke - vi må jo også undersøke hva som skjer med kostnadene. Eksemel I en analyse av Varian er riselastisiteten for rivat bredbåndstilknytning til Internett (96 kbs) i USA estimert til 3,34. En risreduksjon å % vil i dette tilfellet føre til at ettersørselen øker med 3,34%. Dermed vil salgsinntektene øke om man reduserer risen, siden kvantumsøkningen blir (dramatisk) større enn risreduksjonen. Dersom kostnadene ved økt tilbudt kvantum ikke øker mer enn salgsinntektene, vil også overskuddet øke og en risreduksjon vil i så tilfelle fremstå som lønnsom. Imidlertid var det nøyaktig det motsatte som skjedde i dette markedet i USA i risen økte med %.
Generelt kan vi formulere følgende sammenheng mellom riselastisiteten og salgsinntektene: (i) ε > : Endringer i ris og salgsinntekter beveger seg i motsatte retninger. (Prosentvis kvantumsendring er større enn rosentvis risendring) (ii) ε < : Endringer i ris og salgsinntekter beveger seg i samme retning. (Prosentvis kvantumsendring er mindre enn rosentvis risendring) Vær sikker å at du forstår sammenhengen i unktene over. Sør deg selv hva som skjer både ved en risøkning og en risreduksjon å % i de to tilfellene. Bruk air og blyant og noter om nødvendig. Etter dette forstår vi at salgsinntektene maksimeres hvis og bare hvis risen er satt slik at riselastisiteten er lik, det vil si ε =. Grafisk resentasjon Vi begrenser oss til å drøfte lineære ettersørselssammenhenger, det vil si rettlinjede ettersørselskurver (ussig nok kaller vi det kurver selv om grafen er en rett linje). 3
I figuren over er ettersørrernes reservasjonsris. Dersom risen er relativt høy, eksemelvis, vil ettersurt kvantum være relativt lite, i figuren. Ut fra et slikt unkt vil en liten risendring føre til en større rosentvis endring i kvantum enn i ris, noe som betyr at ettersørselen er riselastisk i unktet. Tilsvarende vil en liten risendring fra et relativt lavt risnivå, eksemelvis (med tilhørende kvantum føre til en mindre rosentvis endring i kvantum enn i ris, noe som betyr at ettersørselen er risuelastisk i unktet. ), Dermed skulle det være klart at det ikke er riktig å si at bratte linjer er uelastiske og slake linjer er elastiske. Selv langs en vilkårlig bratt eller slak rett linje vil elastisiteten endre seg langs linjen. Faktisk vil det for lineære ettersørselsfunksjoner alltid være slik at ettersørselen er riselastisk ( ε > ) å den øverste halvdelen av linjen, mens ettersørselen er risuelastisk ( ε < ) å den nederste halvdelen av linjen. For midtunktet å linjen, (, ) = (, ), vil ettersørselen være risnøytralelastisk ( ε = ). Imidlertid betyr ikke dette at det er helt uten mening å sammenlikne en bratt og en slak ettersørselskurve. I figuren under ser vi at E markerer en slakere ettersørselskurve enn E. I skjæringsunktet (, ) vil en risendring føre til en større kvantumsendring langs E enn langs E, og E er således mer riselastisk (mindre risuelastisk) enn E i dette unktet. I skjæringsunktet mellom to ettersørselskurver vil altså den slakeste kurven ha den største riselastisiteten. Dette gjelder imidlertid ikke i alle de andre unktene langs ettersørselskurvene. 4
E E Eksemel 3 Anta et ettersørselen etter kokosboller () målt i tonn avhenger av risen () målt i kroner å følgende måte: = = = Figuren under illustrerer sammenhengen. = 5
En risøkning å krone fører til en reduksjon i ettersørselen å tonn uavhengig av hva risen var i utgangsunktet, og gir følgende riselastisitet for ulike verdier å : (i) = 9 ε = = 9 = 9 9 det vil si elastisk ettersørsel, ettersom tallverdien er større enn. (ii) = 5 ε = = 5 = 5 5 det vil si nøytralelastisk ettersørsel, ettersom tallverdien er lik. (iii) = 5 ε = = 5 = 75 3 5 5 det vil si uelastisk ettersørsel, ettersom tallverdien er mindre enn. To sesialtilfeller Figuren under illustrerer to sesialtilfeller der ettersørselen er fullkomment elastisk ( erfectly elastic demand ) i venstre del av figuren, og fullkomment uelastisk ( erfectly inelastic demand ) i høyre del av figuren. I det førstnevnte tilfellet vil selv den aller minste risøkning fra nivået føre til at ettersørselen faller til null (erfekte substitutter), mens i det sistnevnte tilfellet vil ettersørselen være lik kvantumet uavhengig av risnivået (eksemelvis livsnødvendige medisiner uten substitutter). 6
q ε = Fullkomment elastisk ε = Fullkomment uelastisk y Merknad (for sesielt interesserte) Definisjonen av riselastisiteten i begynnelsen av dette kaitlet må brukes med en viss forsiktighet. Dersom risendringen (og den tilhørende kvantumsendringen) er relativt stor, vil vi bevege oss over et intervall langs ettersørselskurven, der i alminnelighet også riselastisiteten varierer. Den tidligere definisjonen av riselastisiteten kalles derfor ofte for den gjennomsnittlige riselastisiteten i intervallet [, + ]. Alternativt kan vi være interessert i å resisere definisjonen av riselastisitet til å gjelde i et unkt å ettersørselskurven. Fra definisjonen får vi at = = = =, der a =. a Etter dette kan vi definere riselastisiteten i et unkt A å ettersørselskurven som ε A =, der a er stigningstallet til ettersørselskurven i unktet A. Definisjonen a ε A kalles ofte unkt(ris)elastisiteten, og svarer til den vanlige måten å definere elastisiteter å i matematikk (for de som har hørt om den deriverte til en funksjon, svarer a til den deriverte av mh. ). Ved relativt små risendringer, vil nyansen i disse definisjonene i alminnelighet ikke være viktig. Dessuten vil ikke definisjonene alltid gi ulike resultater. I sesialtilfellet der ettersørselskurven er en rett linje, 7
= a + b, vil stigningstallet a være konstant, slik at definisjonene over blir identisk like. I vårt kurs oererer vi utelukkende med lineære ettersørselsfunksjoner, så du kunne sart deg å lese denne merknaden, hvis du altså ikke var sesielt interessert, men det må du jo ha vært siden du har lest helt hit. 8