Småbruk som ressurs for busetting telemarksforsking.no 1
Småbruk som ressurs for busetting 33 000 gardsbruk utan busetnad (SSB 2010) 21,5 % av alle landbrukseigendommar med bustadbygning står tomme. Tilsvarande tal for 2008, var 34 000 og 22% 51,4 % av eigedommane utan fast busetnad ligg i kommunar < 5 000 innbyggarar Det er stor interesse for tomme gardsbruk telemarksforsking.no 2
Kven er interesserte i småbruk? Generelt godt utdanna. Ynskjer betre bu- eller oppvekstmiljø. Realistiske krav til gardsbruk og plassering. Interessert i bygningsrestaurering, kulturlandskap og (småskala) husdyrhald. Eldsjeler? telemarksforsking.no 3
Kva er så busetnad? Som forskar er det interessant å definere fenomenet vi snakkar om. Kva tyder det at eit bruk står tomt? Viss ein eigar er på bruket sitt ei veke i året, er står det då tomt? Er det fråflytta? Kva med to veker i året? Kva er fritidsbruk? telemarksforsking.no 4
Det handler om følelser - en utredning om ubebodde landbrukseiendommer (Bygdeforskning 2011): Av 34.500 gardsbruk her i landet utan fast busetnad, står berre 21 % av eigedommane tomme heile året. 23 % av bustadene blir leigde ut som heilårsbustad, medan resten blir leigde ut som feriebustader eller er i bruk av familien til eigaren på andre måtar. telemarksforsking.no 5
«Det handler om følelser», forts. Tal frå ei spørjegransking til eit representativt utval eigarar av landbrukseigedomar (2008) 45 % meiner det er heilt uaktuelt å selja eigedommen, uavhengig av pris. Dei som nyttar eigedommen som fritidsbustad er endå mindre villige til å selja. Mao. eigarar sin «ryggmargsrefleks» telemarksforsking.no 6
«Slektstilknytningen til eiendommen er den langt viktigste grunnen til at ubebodde eiendommer ikke legges ut for salg. Det er altså følelsesmessige grunner til at eiendommene forblir i eiers eie.» telemarksforsking.no 7
«Normen om at eiendommen skal være i slektas eie kan i enkelte tilfeller føre til at enkelte beholder eiendommen som fritidsbolig mer på grunn av normen om at landbrukseiendommer skal være i familien, enn ut fra et oppriktig ønske om å ha nettopp denne eiendommen som fritidsbolig. Slik kan småbruk som fritidsbolig kanskje blir en like stor byrde som glede.» telemarksforsking.no 8
«Det ligger en norm og en forventning til at eiendommen skal forbli i slektas eie, noe som altså betyr at tilknytningen både strekker seg bakover i generasjonene, men også framover til neste generasjon(er). Vi kan snakke om et transgenerasjonelt eierskap. Dermed oppleves slekta som egentlige eieren, mens den som formelt står som eier forvalter eiendommen over et begrenset tidsrom.» telemarksforsking.no 9
«Ansvaret eiere føler overfor slekta og den enkelte eiendommen er trolig betydelig større enn ansvaret de eventuelt måtte føle overfor lokalsamfunnet eiendommen ligger i. Noen eiere har gitt uttrykk for at de har forståelse for at det er negativt for lokalsamfunnet at eiendommen står ubebodd, men det ansvaret de eventuelt måtte føle overfor lokalsamfunnet ser ut til å ha begrenset betydning for folk sine avgjørelser.» telemarksforsking.no 10
Grønn tilflytting til Skjerstad Det viste seg at det var mange følelser tilknyttet eiendommene, og at tankeprosessene som må til for faktisk å ta det skrittet det er å selge eiendommene tar lang tid, lengre enn prosjektperioden til Grønn tilflytting til Skjerstad. Men man har merket tydelige holdningsendringer i forhold til problematikken, spesielt i enkelte bygder. Flere har begynt å vedlikeholde eiendommene i større grad og temaet har blitt et samtaleemne i bygdene. telemarksforsking.no 11
Folk i fleire hus, Luster kommune Lokal forankring og lokal kunnskap er avgjørende. Både i forhold til å få informasjon om eiendommer, eiere og potensielle kjøpere, men også for at lokal befolkningen skal få god informasjon og godt inntrykk av prosjektet. Slik kan befolkningen i bygdene på ulike vis være pådrivere for omsetning av eiendommer. Å bruke lang tid, i betydningen av å ha gjentatte kontakter med hver eier over et langt tidsrom, ser ut til å være avgjørende. At prosjektet kun strekker seg over en toårsperiode kan derfor vise seg å være problematisk. telemarksforsking.no 12
Småbruksprosjektet i Vest- Telemark Å ha nok tid avsatt til jobben er helt avgjørende for suksessen. Det er et svært tidkrevende arbeid, som krever gjentatte samtaler, gjerne utenom vanlig arbeidstid. At Småbruksprosjektet ble drevet av personer med svært høy kompetanse på tematikken, samt at de var kjente og respekterte personer i mange lokalsamfunn var sannsynligvis en stor styrke for prosjektet. Likeledes at prosjektmedarbeiderne hadde en genuin interesse for prosjektet, og dermed var villige til å gjennomføre kvelds- og helgebesøk. telemarksforsking.no 13
Kva var responsen på spørsmål om sal eller utleige? Svært få reagerte negativt på førespurnaden om ev. sal. 69 % var likevel negative til sal / utleige, 19 % er positive til sal/utleige, 12% usikre Dei fleste er positiv opptekne av problema rundt fråflytting, attgroing og arbeidet med å få dei små lokalsamfunna til å overleva. telemarksforsking.no 14
Kva var forventingane? Det er overraskande at ikkje fleire svarar nei med bakgrunn i at det oftast er slektsgard og sterk eigartilknyting til staden. Det at 19 % var positive til sal/utleige var vesentleg høgare positiv respons enn det ein hadde rekna med før prosjektet. telemarksforsking.no 15
Alt er mogleg enkelte ting tek berre litt tid 3 år etter prosjektstart såg ein at fleire som har svara nei ved første runden, seinare bestemte seg for å selje eller å leige ut. Ei viktig erfaring er difor at kontakten til eigarane har sett i gang ein del diskusjonar og interne prosessar i familiane som seinare har ført til avgjer om sal eller utleige. NB! Dette er ein effekt ein må rekne inn når ein vurderer kor breitt ein skal gå ut (balansegang mellom resursbruk og effekt). telemarksforsking.no 16
Salsstatistikken 52 % av dei positive valde å selje eigedomen 60 % av dei som var positive budde i kommunen 81 % av dei negative eigarane budde utanom kommunen. Dette kan tyde på at dei innanbygds eigarane er meir opptekne av fast busetting sidan dei kjenner meir fråflyttingsproblema på kroppen. Samstundes har mange av dei utanbygds eigarane eit sterkare behov for å ha eit tilknytingspunkt til heimbygda og at fritidsbruk av småbruket fyller denne funksjonen. telemarksforsking.no 17
Kvifor selje? 38 % oppgjev inntekter og økonomi som er viktigaste motivasjonen for sal/utleige 35 % oppgjev at det er ynskje om å få fleire folk i grenda og dermed styrke lokalsamfunnet 27 % er mest opptekne av at hus og areal skal bli teke vare på, og at bruket kan førast vidare med busetnad og aktiv drift. For enkelte er nok småbruket meir plage enn glede. Under slike omstende treng det ikkje vere lang veg til konklusjonen om at det nok er best for alle partar å avhende småbruket. telemarksforsking.no 18
Kvifor ikkje selje? I dei fleste tilfella er grunngjevinga svært kompleks og samansett. Vel 52 % vil ikkje vil selje fordi dei nyttar hus og eigedom til eiga fritidsbruk (jakt blir nemnt særskilt). ca 10 % fortel at andre i familien nyttar eigedomen til fritidsbruk 4 % at eigedomen blir leigd ut til fritidsbruk for andre(utanom familien) 19 % nyttar bruket i næringssamanheng 25 % grunngjev dette med slektstilknyting og odelstilhøve. Undersøkinga avdekker at det er svært sterke slektsband til småbruk og odelsgard, og at dette er ei klar avgrensing for utbodet av landbrukseigedom. Og dette gjeld sjølv dei fråflytta bruka. 3 % (berre) vil ikkje selje fordi dei reknar med å få ein for låg pris. telemarksforsking.no 19
Dei usikre Spørsmålet om sal av eigedomen treng lang mogningstid i mange familiar. VTNU opplevde at lenge etter at sjølve småbruksprosjektet var avslutta, kom det førespurnader om familiar som etter 2-3 års vurdering endeleg hadde bestemt seg for sal. Uvisse kjem oftast av: Kjensler knytte til garden som familieeigedom Von om endra konsesjonsreglar Sameigeproblematikk Uvisse kring rettar vidare ved sal (t.d. jakt eller utskiljing av hyttetomt) Mange av eigarane er eldre folk med von om at nokon av barnebarna kan fatte interesse. telemarksforsking.no 20
Heile lokalsamfunnet må med i prosessen Kjøpar Arbeidet med kartlegging, bortleige og sal av småbruk angår heile lokalsamfunnet. Lokalsamfunn Lokalt prosjekt Seljar Er lokalsamfunnet førebudd og motivert for nye innbyggarar, kan det også være aktivt med på å legge til rette for trivsel og tilhøyrsle for dei som kjem. Det styrker dessutan muligheitene for å få resultat i arbeidet med kartlegging og fristilling av småbruk. telemarksforsking.no 21
Tusen takk for merksemda! berge@tmforsk.no telemarksforsking.no 22