Aud V. Tønnessen «Et trygt og godt hjem for alle»? Kirkelederes kritikk av velferdsstaten etter 1945 1 Akademisk Forlag
Innhold KAPITTEL I: INNLEDNING 1.1 Emne og problemstilling 1 1.2 Begrepsavklaring 2 1.3 Teori og forskningskontekst 5 1.3.1 Velferdsstaten 5 1.3.2 Kulturstat og rettsstat 7 1.3.3 Kirke og velferdsstat. En forskningsoversikt 8 1.4 Kilder 11 1.5 Disposisj on 13 i KAPITTEL II: STRID OM STAT OG MORAL I 1930-ÅRENE 15 2.1 Moraldebatt og Arbeiderpartikritikk 16 2.1.1 Den nye moral 17 2.1.2 Karl Evang seksualpolitiske opplysningsprosjekt 18 2.1.3 Mødrehygienekontor 21 2.1.4 Abortus provocatus 22 2.2 Odd Godal og den inkonsekvente marxismen 25 2.3 Tord Godals prisbelønte kristne moral 28 2.4 Kristendom og politikk 32 2.4.1 Kristelig Folkeparti 33 2.5 Eivind Berggrav, stat og klassekamp 37 2.5.1 Kirkemakt og statsmakt 38 2.5.2 Moral og sosial uro 39 2.5.3 Barmhjertighet og rettferdighet : 43 2.6 Nasjonalkirkelighet på Stiklestad 46 2.7 Nykirkelighet som kriseteologi 48
viii «ET TRYGT OG GODT HJEM FOR ALLE»? 2.8 Kirken og den moderne stat. Økumenisk debatt 52 2.8.1 Emil Brunners rettsstat 52 2.8.2 Luthersk statsforståelse i endring 53 2.9 Fra moraldebatt til kirkekamp 61 2.10 Kirkeledere og den nasjonalsosialistiske staten 62 2.10.1 Materialismens seier eller Guds vei? 63 2.10.2 Brudd med staten 68 2.10.3 Kirkekamp og Luther 69 2.11 Oppsummering 71 KAPITTEL III: FORTELLINGER OM KRIGEN 75 3.1 Konsensuspolitikk og samhold 76 3.2 Arbeiderbevegelsen og det nye Norge 77 3.2.1 Med planøkonomi for fred 78 3.2.2 Fiendebilde og kontinuitet 81 3.3 Fellesprogram og fellesskap 83 3.3.1 Statstro og verdikonvergering 85 3.4 Den kirkelige fortellingen om krigen 87 3.4.1. Krig og avkristning 88 3.4.2 Kirkekampen som nasjonal motstandskamp og omvendt 95 3.4.3 Motstandskamp og gjenkristning 97 3.4.4 «Fulle» kirker - et folk på kirkevei? 101 3.5 Kirkekamp, konsensus og indrekirkelig spenning 103 3.5.1 Kirkens Grunn og kirkens enhet 103 3.6 Fiendebilder, fellesskap og myter 110 3.6.1 Myten som fellesskapsstiftende 112 3.7 «... et trygt og godt hjem for alle»? 114 3.8 Oppsummering. Fra motstandskamp til gjenreisning: Tro og vantro 116 KAPITTEL IV: GJENREISNING, GJENKRISTNING OG REMORALISERING 119 4.1 Landsvekkelse og kulturstat 120 4.1.1. Den hallesbyske kulturstat 121 4.1.2. Gjenreisning som kamp mot den liberale teologi 125 4.1.3. Den dobbelte front og samarbeidets muligheter og begrensninger 129 4.2 Rekristianisering, folkekirke og kulturstat 131
INNHOLD ix 4.2.1 Den allestedsnærværende kirke 133 4.2.2 Den allestedsnærværende kirken og kulturstaten 136 4.2.3 Rekristianisering og kirkesplittelse 139 4.3 Vårt Land og Vår Kirke 143 4.4 Kirkereform og rettsstat 145 4.4.1 Eivind Berggravs føderative samfunnsforståelse 145 4.4.2 Kirkeordning og statskritikk 149 4.4.3 Reform av den indre kirkeordning 152 4.4.4 De tre friheter 153 4.4.5 En føderativ kirkemodell 155 4.4.6 Skolen i kirken 158 4.4.7 Kirken som livsgruppe 160 4.4.8 Et liberalt rettsstatsideal? 163 4.5 Fra fri folkekirke til «fri statskirke» 166 4.5.1 Statskirken som indrekirkelig fellesprosjekt 168 4.5.2 Fra kirkekamp til statskirkereform 171 4.6 Oppsummering 175 KAPITTEL V: KIRKE, STAT OG NYE PARTIPOLITISKE MØNSTRE 179 5.1 Drømmen om et kristelig-nasjonalt sentrumsparti et gjenforent Venstre 180 5.1.1 Forslag om «samgang» mellom Venstre, Bondepartiet og Kristelig Folkeparti 181 5.1.2 Ronald Fangens arbeid for et nasjonalkristelig politisk sentrum 183 5.2 Fra drømmen om et gjenforent Venstre til Kristelig Folkeparti 187 5.2.1 Kristelig Folkeparti mellom Oxford og indremisjon 188 5.3 Folkekirke og Kristelig Folkeparti 192 5.3.1 Alex Johnson: Kristelig Folkeparti som trossurrogat 194 5.3.2 Kristelig Folkeparti - «en lite vakker blomst på sektmentalitetens tre» 198 5.3.3 Kristelig Folkeparti og de to regimenter 200 5.3.4 Valgfrihet og kristen frihet 202 5.4 Norges Kristne Arbeideres Forbund 204 5.4.1 NKAF, Arbeiderpartiet og det kristne samfunnet 205 5.5 Eivind Berggrav og Arbeiderpartiet 210 5.5.1 Fra Honoratius Halling til Eivind Berggrav 211 5.5.2 Kristendommen som ettpartisak eller flerpartisak 215 5.6 Oppsummering 217
x «ET TRYGT OG GODT HJEM FOR ALLE»? KAPITTEL VI: FORTSATT STRID OM STAT OG MORAL 219 6.1 Seksualmoral og samfunnsmoral 219 6.1.1 To konkurrerende diskurser 220 6.2 Preventiver til folket og samfunnsmoralen 223 6.2.1 Stortingsdebatt om mødrehygienekontor 223 6.2.2 Tysklandsbrigaden og moralen 228 6.2.3 «Hjemmets grunn» 230 6.3 Reguleringspolitikk og moralsk nyordning av samfunnet 234 6.3.1 Striden om de økonomiske fullmaktslovene - en moraldebatt 236 6.4 Skole, kirke og livssyn 243 6.4.1 Lov om framhaldsskole 245 6.4.2 Striden om Oslo lærerskole 250 6.4.3 Demokrati eller statsdiktatur? 254 6.4.4 Presten, barnevernsnemda og skolestyret 256 6.4.5 Forplantningslære og den nye moral 259 6.5 Fra gjenkristningsoptimisme til sekulariseringspessimisme 260 6.6 Fra sekulariseringspessimisme til velferdsstatskritikk 263 6.7 Velferdsstatskritikk på Kirkens Grunn 266 6.7.1 Velferdsstaten, en sekularisert luthersk stat? 267 6.8 Velferdsstaten som den nye tid 272 6.8.1 Gud eller velferdsstaten? 273 6.9 Oppsummering 276 KAPITTEL VIL FOLKEKIRKE OG VELFERDSSTATSKRITIKK 281 7.1 Fra Kirkeordningsnemda til Odelstingsproposisjon 282 7.2 Eivind Berggrav om velferdsstaten 285 7.2.1 «Stat og kirke etter luthersk syn» 288 7.3 Må velferd være statens? 293 7.3.1 Politiske reaksjoner på Berggravs velferdsstatskritikk 296 7.4 Diakoni og velferdsstat 300 7.4.1 Staten og sykepleieutdannelsen 301 7.4.2 Diakonisaken mellom kirke og stat 303 7.5 Velferdsstat eller kirkeråd? 306 7.5.1 Innstillingen fra Kirke- og undervisningskomiteen 308 7.6 «det verste av alt: kirkemakt»? 310 7.6.1 «Statskirken i velferdsstaten» 312
INNHOLD xi 7.7 Folkekirke og velferdsstat 315 7.8 Reformstrid i kirkekampens bilde 319 7.8.1 Statsformynderi 320 7.8.2 Kirkeordning og velferdsstat - to visjoner på kollisjonskurs 323 7.8.3 Økonomisk og kirkelig regulering 328 7.9 Eivind Berggrav nytt politisk initiativ 330 7.9.1 Det norske folkeparti 334 7-9.2 Borgelig-politiske samlingsbestrebelser 335 7.9.3 Berggravs politiske initiativ 336 7.9.4 Hvorfor et norsk folkeparti? 340 7.10 Norsk Menighetsinstitutt 341 7.10.1 Tor Aukrusts velferdsstatsetikk 343 7.11 Fra indrekirkelig samling til ny statskirkedebatt 345 7.11.1 Frede Castberg: Statsreligion og kirkestyre 346 7.11.2 Eivind Berggrav: Contra Castberg 348 7.11.3 Einar Molland, statskirken og samholdet som brast 350 7.12 Oppsummering 355 KAPITTEL VIII: OPPSUMMERING OG PERSPEKTIVER 357 8.1 Fra moraldebatt til kirkekamp 358 8.2 To fortellinger om enhet 359 8.3 Krigen som fellesskapserfaring? 361 8.4 «Fri» statskirke et folkekirkekritisk svar på den moderne staten 362 8.5 Rettsstatlig og kulturstatlig velferdsstatskritikk 365 8.6 Forholdet til Arbeiderpartiet 367 8.7 Oppbrudd og nyorientering 369 8.7.1 Einar Molland: Ekklesiologi i den moderne velferdsstaten 371 8.7.2 Tor Aukrust: Kristen sosialetikk for den sosialdemokratiske velferdsstaten 372 FORKORTELSER 373 KILDER OG LITTERATUR 375 A. Muntlige kilder 375 B. Utrykte skriftlige kilder 375 C. Trykte kilder og litteratur 376 Aviser og tidsskrifter 376
xii «ET TRYGT OG GODT HJEM FOR ALLE»? Oppslagsverk 376 Andre kilder og annen litteratur 377