Ny kirkeordning felles arbeidsgiveransvar

Transkript

1 Underveis mot 2014 Ny kirkeordning felles arbeidsgiveransvar Innspill fra Bjørgvin kirkevergelag (BKVL) KAs Høstkonferanse 2010

2 BKVL mener det haster med å få på plass en ordning med felles arbeidsgiveransvar for ALLE ansatte i menighetene

3 en ny kirkeordning som kan gi oss en tydelig, felles visjonsbærer Hvem av oss - biskopen eller kirkevergen, - er det som i dag er den store visjonsbæreren med et selvsagt mandat til jevnlig å samle alle medarbeidere? til visjonsdugnad til å tenne en ild og nøre opp under ilden som kan tegne bilder av hva det vil si å være kirke i vår tid som kan gi oss ny frimodighet ny stolthet og ny energi til vårt krevende og viktige kirkelige prosjekt

4 Innledende oppsummering BKVL vil anbefale at det opprettes et nytt juridisk organ på justert prostiplan, - dvs på et tjenlig nivå, nær soknene, men samtidig stort nok til å sikre en profesjonell ivaretakelse av arbeidgsiveransvar og ledelse av alle ansatte i menighetene

5 Krever grundigere utredning finansieringsordningen hva vi i dag mener med pastoralt og ideologisk lederskap i forhold til administrativt lederskap hvordan sokne- og prostigrenser kan reguleres for å skape robuste enheter som både sikrer lokal forankring og tilstrekkelig kompetanse

6 Det saken handler om en ny kirkeordning med felles arbeidsgiver for alle ansatte i menighetene en kirkeordning der arbeidsoppgavene blir fordelt på en hensiktsmessig måte, - både slik at presten får være mest mulig prest og at andre ansattes kompetanse også blir brukt på en best mulig måte Eventuell uenighet om rollefordelingen mellom prost/kirkesjef må ikke stå i veien for en ny kirkeording

7 Dagens ordning bør avskaffes fordi den bidrar til manglende samlet overordnet styring uklarhet med tanke på visjons- og styringssignal, - dermed oppstår det usikkerhet, spenninger, grobunn for konflikter, - i det hele tatt Energilekkasje vi/de-følelse og manglende solidarisk tenkning i kirken for stor geografisk avstand mellom arbeidsgiver og arbeideren som skal utføre tjenesten ulik HMS- og personalpolitikk usikkerhet med tanke på hvem som skal gripe inn når det oppstår konflikt mellom to ansatte på same arbeidsplass som har to ulike arbeidsgivere dårlig ressursutnyttelse

8 Hensikten med en ny ordning må blant annet være en modell som sikrer enhetlig ledelse med de samme styringssignal, retningslinjer og visjoner overfor alle ansatte i menighetene og derved kan hindre energilekkasje en modell som sikrer nærhet til lokalmenighetene og lokal forankring en modell med tilstrekkelig størrelse og som er robust nok til å sikre kompetanse og bærekraftig kirkelig forvaltning som bidrar til god ressursutnyttelse både menneskelig og økonomisk som sikrer at arbeidsoppgavene blir fordelt på en hensiktsmessig måte; - at presten får være mest mulig prest og at også andre ansattes kompetanse blir anvendt best mulig som reduserer antall styringsnivåer i vår kirke som kan virke preventiv i forhold til konflikter på arbeidsplassen og som på en forutsigbar måte kan gripe inn når konflikter oppstår

9 en modell som skaper større klarhet i oppgavefordeling mellom prester og andre ansatte når det gjelder ulike oppgaver som for eksempel administrasjon, diakoni og undervisningsoppgaver både eksternt og internt synliggjør hvem som er leder bidrar til helhetlig HMS- og personalpolitikk i forhold til alle ansatte i menighetene styrker arbeidsmiljøet og VI-følelsen i vår kirke skjelner mellom tilsyn og arbeidsgiveransvar en modell der biskop/prost/prest blir frigjort fra administrative oppgaver for å kunne konsentrere seg om tilsynsoppgavene og den ideologisk ledelsen: - å være forkynner, sjelesørger og inspirator, - å formulere visjoner og mål, - og å påvirke og motivere i gjennomføringen av målene

10 Kirkestyre eller prostiråd? Det nye organet får navnet kirkestyre Daglig leder i det nye kirkestyret får tittelen kirkesjef

11 Ledelsekompetanse I utvelgelsen av kirkesjef er det faglig kompetanse på ledelse/administrasjon samt tilstrekkelig kirkefaglig kompetanse som må vektlegges

12 Kirkestyremodellen Kirkestyret overtar de fleste oppgaver som i KL 14 er tillagt fellesrådet, (mens menighetsrådet fortsatt arbeider etter 9) Kirkestyret erstatter både fellesråd og bispedømmeråd og får arbeidsgiveransvar for alle som arbeider i prostiets menigheter Der det nye kirkestyret også ivaretar forvaltningsoppgaver knyttet til bygg og anlegg, vil også forvaltningsansatte være underlagt kirkestyret Kirkestyret består av folkevalgte representanter fra hvert menighetsråd, kommunal representasjon og eventuelt ansatterepresentanter

13 Tilsynet En ny kirkeordning må skjelne mellom arbeidsgiveransvar tilsynsansvar og forvaltningsansvar

14 Biskop og bispekontor biskopens rolle som tilsynsmann blir rendyrket biskopens myndighet blir i praksis den samme som i dag bortsett fra arbeidsgiveransvaret. Fortsatt skal biskopen ha tilsynsmyndighet for hele den kirkelige virksomhet i bispedømmet, - med ansvar for å sikre kirkens lære og kirkens enhet tilsynet blir som i dag utøvet gjennom ordet, dvs gjennom forkynnelse, rådgivning, veiledning, - i forbindelse med visitaser, tilsynssamtaler, foredrag og forkynnelse, - og gjennom brev til menighetene biskopen innehar enhetens embete og vil fortsatt ivareta dette lokalt, nasjonalt og internasjonalt biskopen har dessuten innstillingsrett til vigslede stillinger og oppnevner geistlig representant i kirkestyret, - og har som i dag ansvar for ordinasjoner/vigslinger på bispekontoret vil det fortsatt være fagavdelinger for teologi, undervisning, diakoni og kirkemusikk, - og elles aktuelle avdelinger for kompetanseutvikling, strategi og lignende

15 Vi trenger biskopen som vår felles visjonsbærer biskopen må fremstå som den store visjonsbæreren med et selvsagt mandat til jevnlig å samle alle medarbeidere til visjonsdugnad til å tenne en ild og nøre opp under ilden som kan tegne bilder av hva det vil si å være kirke i vår tid som kan gi oss ny frimodighet ny stolthet og ny energi til vårt krevende og viktige kirkelige prosjekt

16 Interkirkelig selskap (Ikis) Der forholdene ligger til rette for det, kan det etableres et formalisert samarbeid mellom flere kirkestyrer, - i et interkirkelig driftsselskap for å ivareta forvaltningsoppgaver: drift av kirker, kirkegårder, kirkekontor (edb-funksjoner, regnskapsfunksjoner, lønnsfunksjoner), barnehager, kontaktfunksjon overfor stat/kommune i bevilgningsspørsmål, etc altså forvaltningsoppgaver som ligger utenfor det tradisjonelle menighetsarbeidet de interkirkelige driftsselskapene kan tillegges den myndighet som i dag etter kirkeloven ligger hos kirkelig fellesråd, med unntak av arbeidsgiveransvaret for ansatte i menighetene de interkirkelige selskapene kan være organisert som driftsstyrer oppnevnt av kirkestyrene i samarbeidsenheten

17 Den norske kirke Tilknyttet KIRKEMØTET KIRKERÅDET SAMISK KIRKERÅD MELLOMKIRKELIG RÅD BISPEMØTET BISKOP m/ BISPEKONTORET Representanter Tilsyn Tilsyn KIRKESTYRET Representanter Eier SAMARBEIDSORGAN/ IKiS MENIGHETSRÅD MENIGHETSMØTE = Juridisk organ = Valgfritt