Kirkeordning etter 2013 Spørsmål

Transkript

1 Kirkeordning etter 2013 Spørsmål Innspill/kommentarer til spørsmålene i Kirkerådets refleksjonsdokument fra verkstedene under KAs høstkonferanse 11. sep Innspillene er markert i kursiv. Nedskrevet av Øystein Dahle, KA Kjennetegn på en god kirkeordning Bakgrunnen for dette spørsmålet finner dere i kapittel 3 og 4, s Hvordan kan kirkeordningen støtte opp om menighetens oppgaver? Formuler kort inntil tre moment. Disse bør ikke handle om økonomiske behov. Momenter kan f,eks. hentes fra kap 4 i dokumentet der det vises til Kirkemøtevedtak om kirkeordning. Noen stikkord; En kirkeordning som: bevarer kirkens læregrunnlag/tradisjon/identitet styrker menighetens evne til å utføre kirkens kjerneoppgaver tar utgangspunkt i lokalmenighetens behov og soknets betydning legger til rette for dynamisk videreutvikling i tråd med bl.a. samfunnsendringer gir rom for engasjement, deltagelser og mangfold Momenter kan også hentes fra KAs høringsuttalelse om Kirkeordning etter 2013 der det bl.a. sies noen om mål for arbeidet med framtidig kirkeordning. Noen stikkord: Landsdekkende og levende folkekirke, læremessig kontinuitet, demokrati og frivillighet, god arbeidsgiver, forsvarlig ressursforvaltning Andre momenter: Forenkling av strukturer som ikke kveler engasjement Gode ordninger som sikrer at økonomiske og administrative oppgaver løses på en god måte Flest mulig beslutninger som tas mest mulig lokalt der oppgaver utføres -6- Hvor stor betydning mener dere at spørsmålet om organiseringen av kirken lokalt har for kirkens framtid? Svært liten betydning Liten betydning Stor betydning Svært stor betydning Vurdering av dagens ordning -7- Hvilke sider ved dagens ordning bidrar til å fremme eller hemme menighetsrådets oppgaver? Formuler inntil tre momenter for og mot.

2 Menighetsrådets oppgaver er i dag omtalt i 9 i kirkeloven;.. alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet. Ved at spørsmålet er knyttet til menighetsrådets oppgaver, og ikke soknets/menighetens oppgaver, så blir dagens ordning og rammer for menighetsrådet førende. Sider ved dagens ordning som fremmer menighetsrådets oppgaver: Menighetsrådet har fått ansvar for undervisning, kirkemusikk og diakoni Fellesrådet avlaster menighetsrådet for mange økonomiske/administrative oppgaver Menighetsrådet har fått større ansvar for liturgi Menighetsrådene har sterk lokal tilhørighet nesten ved hver kirke Menighetsrådet er avgjørende for lokalt engasjement og frivillighet Sider ved dagens ordning som hemmer menighetsrådets oppgaver: Menighetsrådet har lite midler/ressurser til drive egen virksomhet Manglende helhet i arbeidet når soknets oppgaver er lagt på to organer, fellesrådet avgjøre mange saker som er viktig for menighetsrådet Prestetjenesten er selvstendig av rådene Mange små menighetsråd med små ressurser -8- Hvilke sider ved dagens ordning bidrar til å fremme eller hemme fellesrådets oppgaver? Formuler inntil tre momenter for og mot. Sider ved dagens ordning som fremmer fellesrådets oppgaver: Fellesrådet sikrer god kontakt og forankring i kommunen Fellesrådet kan bidra til bedre samarbeid, fellesløsninger og mindre sokneegoisme Fellesrådet gjør at mål og midler samles i samme hånd, og fellesrådet kan organisere kirkens virksomhet i kommunen på en god måte. Fellesrådet balanserer lokal tilhørighet med evne til å håndtere arbeidsgiveransvar og andre krevende forvaltningsoppgaver Sider ved dagens ordning som hemmer fellesrådets oppgaver: Krevende forvaltningsoppgaver er lagt til organ som kan ha lite ressurser To arbeidsgiverlinjer skaper ekstra utfordringer og manglende helhet Mange små fellesråd er sårbare og lite robuste. Lite fagmiljø. I de store fellesrådene kan avstanden til menighetene bli for stor, og det blir spenning mellom menighetsråd og fellesråd, -9- Hvilke sider ved dagens ordning bidrar til å fremme eller hemme bispedømmerådets oppgaver? Formuler inntil tre momenter for og mot. Sider ved dagens ordning som fremmer bispedømmerådets oppgaver: Helhetshensyn i hele bispedømmet Bispevisitas og biskopen som felles symbol Rådgivningsressurser og regionale kurs for ulike grupper Direktevalg til bispedømmerådene gir økt legitimitet

3 Sider ved dagens ordning som hemmer bispedømmerådets oppgaver: To arbeidsgiverlinjer, og mange lokale arbeidsgivere å forholde seg til Store avstander ut til menighetene Krevende at biskopen både er arbeidsgiver for prestene og har tilsynsansvar for alle Fortsatt statlig virksomhet selv etter grunnlovsendringene Lokal organisering (jf. s 14) -10- Menighetene er i dag representert av to organ, menighetsråd og fellesråd. Hvilke erfaringer har dere med dette? Angi gjerne både positive og negative erfaringer. Positive erfaringer: To organer sørger for en god balanse mellom behovet for et lokalt organ på menighetsnivå, samtidig som soknet får løst tyngre oppgaver på et nivå med faglige og administrative ressurser. To organer for soknet gjør det mulig å opprettholde lokal engasjement i de minste soknene To organer for soknet gjør det mulig å ha en egen tilsatt leder selv i de mindre kommunene Fellesrådet er positivt for å kunne opprettholde mindre sokn ved den enkelte kirke, uten fellesrådet vil en måtte slå sammen veldig mange sokn Fellesrådet skaper nærhet mellom kirke og lokalsamfunn Kirken får mer tyngde når den opptrer samlet ovenfor kommunen Fellesrådet sørger for å legge til rette med bygninger, eiendom og administrasjon for lokalmenighetene, skaper fokus på frivillighet og utadrettet arbeid i menigheten To organer bidrar til bedre samarbeid mellom menighetene i kommunen Positivt med et fellesorgan der alle menighetsråd er representert Negative erfaringer: To organer for soknet skaper en uheldig todeling av ansvar/oppgaver i soknet Mange som er nye i menighetsrådet tror de har mere ansvar/myndighet enn de har, dette skaper trøbbel Krevende å skjelne mellom virksomhetsansvaret i menighetsrådet og arbeidsgiveransvaret i fellesrådet Usikkerhet om fellesrådet kan/bør gå inn i mer strategiske og innholdsmessige spørsmål Mye frustrasjoner over fellesrådet når det er lite ressurser/lite administrative støttefunksjoner ute i menighetene I de store soknene med mye egne ressurser oppleves det negativt at ikke alt ansvaret er samlet i menighetsrådet Menighetsrådets innflytelse/involvering i fellesrådssaker burde vært bedre sikret -11- Hvis det skal være to organer i framtiden, hvordan skal arbeidsdelingen mellom disse være? Den grunnleggende arbeidsdelingen kan opprettholdes, men menighetsrådets styring/involvering gjennom planer og strategier bør styrkes. Ulike synspunkter og erfaringer om menighetsrådet bør få mer innflytelse over tilsettinger og styring over tilsattes arbeidsområder

4 De lokale rådene bør få mer ansvar for prestetjenesten. Samarbeidet mellom menighetsråd og fellesråd blir bedre hvis det er en daglig leder i menigheten I arbeidet med ny kirkeordning må en foreta en ny vurdering av hvilke oppgaver en kan legge på menighetsrådet for å vitalisere og styrke dette rådet -12- Bør sokn slås sammen, slik at soknene kan bli mer robuste enheter? Ja Nei Hvis ja, hva bør i så fall være grunner til sammenslåing? Soknestørrelse er vanskelig å diskutere uten å vite mer om oppgaver og organisering Ulike erfaringer med sammenslåing av sokn; Noen erfarer at dette var nødvendig og positivt for det lokale menighetsarbeidet, andre erfarer at engasjement og frivillighet blir mindre når sokn slås sammen. De geografiske forholdene og bosettingen er så forskjellige i landet vårt at det er bra at soknestørrelsen er tilpasset de lokale forhold. Soknestørrelsen er for sprikende i Den norske kirke, det er vanskelig å ha klare forventninger til menighetsrådene når forutsetningene/rammene er så forskjellig. Hvis fellesrådene legges ned så bør soknene i stor grad slås sammen. Hvis et sokn skal være en enhet knyttet til menighet/kirkebygg, så er det mindre behov for sammenslåing. Hvis sokn skal være en enhet for en stab og for en daglig leder, så må soknene i stor grad slås sammen (for menighetsråd): -13- Er deres eget sokn passe stort? Ja Nei Har dere ytterligere kommentarer til størrelsen på deres eget sokn? Passe stort, i forhold til hva da? Se kommentarene under spørsmål Mener dere fellesråd bør slås sammen? Ja Nei Har dere ytterligere kommentarer til sammenslåing av fellesråd? Mange peker på at de minste fellesrådsområdene er for små og sårbare, men ulike oppfatninger på om hva som er stort nok. Sammenslåing eller tettere samarbeid mellom fellesråd i mindre kommuner vil kunne sikre enda bedre ressursutnyttelse, faglighet og styrket oppgaveløsning.

5 Geografiske og andre lokale forhold bør tillegges vekt, det bør ikke være for stor avstand i et fellesrådsområde. Hvis vi skal bidra til at prestene tilsettes lokalt bør vi etablere større fellesrådsområder som blir robuste nok for å ta ansvar for prestetjenesten, Ulike vurderinger om dagens prostigrenser kan egne seg som samarbeidsenheter. Eventuell sammenslåing av fellesrådsområder bør bygge på lokale samarbeidsforhold og etablerte samarbeidsrelasjoner mellom kommunene. Usikkerhet for om kommunene vil ta mindre økonomisk ansvar for et fellesråd over flere kommuner. Noen pekte på at samarbeid gjorde at kommunene fant grunnlag for å øke bevilgningene til kommunene. Sammenslåing sikrer profesjonalitet og tyngde overfor kommunene. De største fellesrådsområdene kan være for store og bør vurderes delt opp. Menighetens forhold til kommunen og lokalsamfunnet (jf. s 15) -15- Hvor viktig er det å ha et kirkelig organ på kommunenivå, tilsvarende dagens fellesråd? Ikke viktig Litt viktig Ganske viktig Svært viktig Det er viktig at det er et organ som kan opptre på kirkens vegne overfor kommunen så lenge det er kommunal finansiering. Det er ikke avgjørende at det er ett kirkelig organ pr kommune, men det er viktig at dette kirkelige organet har lokal forankring og tilhørighet. Ulike vurderinger om et fellesråd over flere kommuner kan opptre på en like god måte overfor kommunen. Et fellesråd over flere kommuner må ha ordninger som sikrer trygghet for at kommunene fortsatt tar et økonomiske ansvar for kirkelig virksomhet. En helt annen finansieringsordning vil gi mindre behov for et organ på kommunenivå. Kommunen er ofte en naturlig enhet mht geografi og lokal identitet, og dette vil også ha betydning for organisering av kirken. Ordningen med kommunal finansiering kan ikke videreføres hvis en velger en modell med felles arbeidsgiveransvar på bispedømmenivå -16- Hvordan bør forholdet til kommunen ivaretas? Via et fellesråd for alle sokn i kommunen Via et prostiråd som enten dekker flere kommuner eller er en del av en storkommune Direkte fra menighetsråd til kommunen Se kommentarer til spørsmål 14 og Det skal fortsatt være et nivå mellom menigheten og Kirkemøtet. Hva bør mellomnivået være?

6 Et organ på bispedømmenivå Et organ på prostinivå Organer på fellesrådsnivå Et krevende spørsmål å svare på uten omtale av modeller eller at premissene er klarlagt Kanskje vil det være behov for alle disse tre mellomnivåene? Det er ingen grunn til å kutte ut bispedømmenivået, selv om en ønsker en modell med fellesråd eller prostiråd som felles arbeidsgiverorgan Hovedspørsmålet vil være hvilket organ på mellomnivå som skal ha demokratisk forankring og få et samlet arbeidsgiveransvar for de tilsatte. Ulike vurderinger om tjenlig størrelse på et framtidig mellomnivå med lokal forankring; dagens fellesrådsnivå, justert fellesrådsnivå der de minste fellesrådene er slått sammen, eller et organ på om lag dagens prostinivå (med om lag 100 enheter) Spørsmålet 17 er noe uklart; hva er forskjellen på et fellesrådsnivå - som eventuelt går over flere kommuner - og prostinivå? Er det størrelsen som er forskjellig, eller er det andre forhold? Det må gjennomtenkes nærmere om framtidige enheter bør fastsettes nasjonalt (i kirkeordningen), vedtas lokalt eller ved andre mellomløsninger. Lokal styring og lokal tilhørighet vil svekkes i en bispedømmemodell hvis dagens fellesrådsoppgaver legges til bispedømmerådet. Prostinivå er uansett mye nærmere soknet og lokalmenigheten enn en bispedømmemodell. En prostimodell kan fungere mer samlende enn å fastholde enten dagens fellesrådsmodell eller den mer radikale bispedømmemodellen. Manglende kjennskap til kandidatene svekker valget til bispedømmerådet. Valg på fellesråds- eller prostinivå vil gi langt flere kjente kandidater til valget og øke interesse/legitimitet for kirkevalget Biskopens tilsynsrolle kan bli mer tydelig hvis det etableres et felles arbeidsgivernivå på fellesråds/prostinivå Hvilket organ bør ivareta følgende oppgaver? Flere alternativ er mulig.

7 Mange opplever at denne tabellen er krevende; mange av svaralternative er uaktuelle, og det legges opp til at en kan velge ulike alternativer uten at svarene henger innbyrdes sammen i noen premisser eller en modell Svakhet at det legges opp til at ansvar kan deles ut på ulike nivå/instanser uten indre sammenheng. Dermed tildekkes de reelle dilemmaene som er på området. Diskusjon om en

8 skal la være å svare på dette spørsmålet, eller om en bør svare på spørsmålene i nr 18 på tross av forbehold. Det ble pekt på at det er mulig å gardere i spørsmål 18 ved å krysse av flere alternativer. Det er f.eks. mulig å krysse av både på fellesråd og prostiråd hvis rådet er enige om et mellomnivå med felles arbeidsgiveransvar, men der det er uenighet om størrelsen (dagens fellesrådsnivå, justert fellesrådsnivå der de minste fellesrådene er slått sammen, eller et organ på om lag dagens prostinivå med om lag 100 enheter) Hoveddiskusjonen har vært om arbeidsgiveransvaret bør samles på bispedømmenivået, eller om det bør samles på et organ med sterkere lokal forankring. Uheldig hvis en ikke besvarer spørsmål 18, flere anbefalte at en først valgte en hovedmodell i spørsmål 17, og så besvarte spørsmål 18 på grunnlag av dette. Ledelse (jf. s 17-18) -19- Hva kjennetegner god ledelse i menigheten? Beskriv inntil tre kjennetegn. Ledelsesspørsmålet er sentralt i kirken, men det er ikke den viktigste saken i forhold til kirkeordningen nå. Ledelse må håndteres etter hvert når det er gjort noen politiske hovedvalg mht organisering og arbeidsgiveransvar. God ledelse får fram det beste i medarbeiderne. Kirkelig ledelse må både ha forankring i et valgt styringsorgan og ha solid kirkefaglig kompetanse. Andre stikkord som ble omtalt: ledelse som er konflikt-/problemløsende, forankret i kirkens grunnlag/identitet, strategisk og utviklingsorientert Kirkelig ledelse er krevende fordi det er såpass mange hensyn som må balanseres og ivaretas. Valgt leder i rådene bør også vektlegges mer og løftes fram God ledelse gjør det lettere å bli valgt som medlem i rådene, en god leder sikrer at planer og strategier blir fulgt opp på en skikkelig måte. God ledelse underbygger det kirkelige demokrati -20- Beskriv kort inntil tre utfordringer dere har innen ledelse. Det er bra med nærhet mellom leder og de tilsatte, men vi har ikke ressurser til å ha egen leder i hver menighet/stab. Skal vi gjøre en av fagstillingene til lokal leder, eller skal det være en felles kirkelig leder for flere menigheter? De to arbeidsgiverlinjene skaper mange utfordringer for ledelse i kirken. Avgjørende at vi får en felles arbeidsgiverlinje med felles ledelse Kirkelig ledelse blir lett maktkamp mellom faglig ledelse og daglig ledelse på vegne av et styringsorgan. Prestene oppfattes som ledere, selv om de ikke har noe mandat fra et demokratisk organ. Mye uformell ledelse og uklare ledelsesforhold. Trengs opprydding. Usikkerhet mht til hvordan det går hvis prestene overføres fra staten til et felles kirkelig tariffområde. Dette skaper utfordringer for ledelse bl.a. fordi de har en kultur for selvstendighet og de har ikke arbeidstid mv.

9 Ønskelig med en mer samlet lokalkirkelig virksomhet der bl.a. prestetjenesten inngår i en felles lokalkirkelig virksomhet. Det vil da være nødvendig med en gjennomgang av forholdet mellom ledelse og profesjonenes selvstendighet. Ledelse bør være demokratisk forankret. Behov for en mer samlet ledelse både mellom prestetjenesten og rådene Behov for mer fokus på kompetansekrav til kirkelige ledere. Arbeidsgiveransvar/tilsyn (jf. s 19-20) -21- Mener dere biskopens tilsynsmyndighet skal kombineres med arbeidsgiverfunksjoner? Ja Nei Hvis ja, hvem bør eventuelt biskopen ha arbeidsgiveransvar for? Alle vigslede ansatte Kun for prestene Alle ansatte Det er uheldig for biskopens tilsynsrolle hvis biskopen knyttes så sterkt til økonomiske og personalmessige forhold. Uheldig når biskopen skal fronte personalkonflikter Det er ønskelig at det er et felles arbeidsgivernivå for alle kirkelig tilsatte, uheldig hvis det blir et skille mellom vigslede medarbeidere og de andre. Hvis en ønsker å styrke det lokalkirkelige ansvaret bør også lokalkirkelige organer få et hovedansvar for prestetjenestens oppgaver. Det er behov for å videreutvikle biskopens tilsyn med de lokale rådsorganene, bl.a. i disse organenes rolle som arbeidsgiver. Biskopen bør ikke lenger ha arbeidsgiveroppgaver. Hvis biskopen blir leder for alle kan mange oppgaver delegeres nedover. Usikkerhet hva dette vil innebære Bare via denne nettadressen kan innspill til en framtidig kirkeordning sendes til Kirkerådet: