Tjøme kirkelige fellesråd

Transkript

1 Tjøme kirkelige fellesråd Saksdokumentasjon TIL: FRA: EMNE: SAKSNR: DATO: Tjøme kirkelige fellesråd (TKF) Brooke Bakken Veivalg for fremtidig kirkeordning - Høringsuttalelse 21/15 (B) ARKIV: KOPI: 008 Utredninger og høringsuttalelser Til eget arkiv Referanser Veivalg for fremtidig kirkeordning høringsnotat fra Kirkerådet (Februar 2015) Kirkeordning etter 2013 et refleksjonsdokument fra Kirkerådet TKF sak 42/12 Kirkeordning etter 2013 Høringssvar fra Tjøme menighetsråd, Hvasser menighetsråd og Tjøme kirkelige fellesråd til Kirkerådets refleksjonsprosess Saksopplysninger Kirkerådet har lagt frem høring om kirkeordning Veivalg for fremtidig kirkeordning med høringsfrist 15.mai (4.juni). Både menighetsråd og fellesråd er invitert til å svare. Høringen består av 27 spørsmål, og dekker temaer som ble også berørt i Kirkerådets refleksjonsprosess (2012). Heftet Veivalg for fremtidig kirkeordning finnes også her: kirken/kirkeordningen/horing- 2015/veivalg_2015_hoeringsnotat_webutgave.pdf Ord forklaring: Kirkemøtet Øverste valgt organ i Den norske kirke (Dnk). Består av alle medlemmene i bispedømmeråd. Kirkerådet Oppgave å være forberedende og iverksettende organ for saker til Kirkemøtet. Bispedømmeråd Valgt råd hvor noen av medlemmene blir valgt direkte ved kirkevalget og noen blir valgt av menighetsråd i perioden etter valget. 1 prest valgt av prestene, 1 fellesrådstilsatt valgt av tilsatte, samt biskop sitter i rådet. Fellesråd Fellesrådet består av medlemmer (1-2) fra alle menighetsråd i den enkelte kommune samt prest og kommunal representant. Menighetsråd Råd i det enkelte sokn som blir valgt ved kirkevalget. Historikk: Kirkemøtet har gjort flere vedtak tilbake til 2002 som legger

2 grunnlag for den prosessen vi er inne i nå. Vedtakene omhandler skille mellom stat og kirke og hvordan fremtidig organisering av Dnk skal være i fremtiden. Høsten 2012 var det en refleksjonsprosess som Tjøme menighetsråd, Hvasser menighetsråd og Tjøme kirkelige fellesråd valgte å svare på. Høsten 2014 var det høring Staten og Den norske kirke en tydelig skille som omhandlet opprettelse av Dnk som et sentralt rettssubjekt samt overføring av arbeidsgiveransvar fra Staten til Dnk sentralt. Høringen som behandles nå fokuserer på Dnks organisering i fremtiden: 1. Forholdet mellom Dnk og Staten fra 2017 a. Grunnlovsbestemmelser b. Lovregulering c. Finansiering 2. Intern kirkelig organisering i Dnk fra 2020 a. Fordeling av oppgaver, makt og myndighet b. Arbeidsgiveransvar c. Organisering Tidsplan Vår 2015: Kirkerådets høring om veivalg Kirkemøtet behandler KUD (Kirke- og Undervisnings Departement) sitt forslag til endringer i kirkeloven for etablering av nytt rettssubjekt og overføring av arbeidsgiveransvaret for prestene. Første behandling i Kirkemøtet om kirkens sin grunnlov og om den rollen Stortinget skal ha i kirkestyret. 2016: Stortinget vedtar endringer i kirkeloven. Kirkemøtet vedtar grunnleggende veivalg for ny kirkeordning. 2017: Dnk sentralt blir eget rettssubjekt. Arbeidsgiveransvaret for prestene blir overført fra Staten til det nye rettssubjektet. 2020: Ny kirkeordning? Rammelov? 2

3 Refleksjonsprosess fra 2012 Alle 3 råd fra Tjøme svarte på refleksjonsprosess. Totalt var det 557 menighetsråd og 156 fellesråd som svarte. Hovedtendenser fra refleksjonsprosess nasjonalt: Ordningen som er i dag med to organ for soknet (menighetsråd og fellesråd) var positivt vurdert. Stor vektlegging på lokal tilhørighet og forhold til kommunen å ha et kirkelig organ på kommunenivå var et overordnet hensyn for de fleste (over 90%) Grunnleggende sett god arbeidsfordeling mellom menighetsråd og fellesråd Behov for større tydeliggjøring av ansvarsforhold Usikkerhet knyttet til hvem som har ansvar for planprosesser og strategisk styring i soknet Fellesrådene er opptatt av utfordringene med to arbeidsgiverlinjer. Bare mellom 1 og 2 % støtter tanken om at arbeidsgiveransvaret for kirkelig personell som arbeider i soknet skal ligge på et sentralt organ. Spørsmål i høringen Det er 27 spørsmål i alt, og flere av spørsmålene bør sees i sammenheng. Spørsmål 1 må sees i sammenheng med spørsmål 14, 15, og 21. Spørsmål 2-4 handler om finansiering og henger også tett sammen med organisering. Spørsmål 5-10 handler om organisering av den lokale kirken. Spørsmål handler om biskop og bispedømme. Spørsmål handler om arbeidsgiveransvar Spørsmål handler om sentralkirkelige organer Evt. andres vurderinger I tillegg til spørsmålene er det i hefte presentert Kirkerådets svar (flertall og mindretall). Fra arbeidsgivers strategikonferanse 2015 arrangert av KA er følgende hovedtendenser i nåværende høring omtalt i foredrag: Sentralisering?? Stort fokus på biskopens sitt arbeid, tilsyn og ledelse av prestetjeneste Lite omtale av utfordringer med todelt struktur Opptatt av at arbeidsgiverfunksjon kan delegeres og 3

4 fordeles byråkratisering? Lite fokus på sammenheng mellom arbeidsgiveransvar og ansvar for virksomhet Hovedessens i høringen er hvilke rådsorganer Dnk skal ha i fremtiden og hvilke organer skal ha myndighet. Skal ting være sentralisert og delegert nedover, eller skal ansvar og myndighet ligger lenger ned i systemet? Saksbehandlers vurdering Spørsmålene som blir stilt går i hovedsak ut på hvor i organisasjon en velger å legge ansvar og myndighet. Hvis det blir lagt høyt oppe i systemet, vil en få store enheter som mange uttaler som robuste enheter. Dette krever en del byråkrati og delegering nedover i systemet for å få til daglig ledelse, osv. Fordelen er derimot at det er større sjanse for å få den kompetanse kirken trenger på plass. Det laveste (mest lokal) nivået er menighetsråd (eventuelt fellesråd) og det høyeste er sentrale organ som bispedømmeråd og kirkeråd. En usikkerhetsfaktor er hvordan kommunereform vil slå ut og om dette fører til større og mer robuste fellesråd. Et annet nivå midt i mellom sentralt og lokalt nivå er prostiet. Et annet kjernespørsmål er hvordan en ser på forholdet mellom tilsyn og arbeidsgiverrolle. En del hevder at dersom biskopen ikke har arbeidsgiverrolle for prestene, vil de miste virkemidler på tilsyn. Andre mener at det ikke er naturlig å ha begge disse rollene. I vårt demokrati er rolle for tilsyn i de fleste tilfellene ikke lagt til samme instans som arbeidsgiverrolle. Mange taler for at det må skilles mellom faglig ledelse (teologi) og administrativ ledelse og henviser til matriseorganisasjoner som helseforetak og private næringsliv. Her gis det eksempler på en organisering som har adskilt administrativ ledelse og faglig ledelse. Finansiering av kirken er også et viktig punkt. Måten kirken blir organisert på vil ha påvirkning på hvordan kirken finansieres. I refleksjonsprosess sa mange at det var viktig med en lokal forankring inn mot kommunen, særlig når det gjelder økonomi. Hvordan skal dette ivaretas i en ny organisering? Vurdering Etter refleksjonsprosessen sa Kirkerådet at de ville ta hensyn til det innspill som kom inn, og at det skulle tas med i det videre arbeidet. Hvis en ser på Kirkerådets svar på spørsmål 16 om arbeidsgiveransvaret, så sier flertallet i Kirkerådet at arbeidsgiveransvaret bør ligge på bispedømmenivå noe som 1 2 % sa seg enige i refleksjonsprosessen. Enten er det ulik tolking av begrep eller har Kirkerådet ikke tatt hensyn til svar fra refleksjonsprosess. Det er derfor viktig å være veldig klar i høringssvar slik at de ikke kan mistolkes. Det har kommet en anbefaling om å svare JA eller NEI hvor det er mulig og heller 4

5 utdype i setninger under. Kirkerådet har sendt ut høringsnotat hefte til alle menighetsråd og fellesråd. Her står det også det som flertallet og mindretallet i Kirkerådet har ment. Svakheten er blant annet at saksfremstilling ikke er nøytral. Det er flere steder hvor det argumenteres for det flertallet som Kirkerådet mener, og ikke for mindretallet med andre ord en ensidig argumentasjon og ikke en nøytral saksfremstilling. Med en slik ubalanse i fremstillingen, har flere reagert på høringsnotatet som manipulerende. Flere har også reagert på at refleksjonsprosess ikke har vært tatt mer til følge på mange punkter. Det er viktig å ha dette med når en leser høringsnotatet. Det virker som de fleste er enige i at presten er den faglige lederen lokalt og at biskopen er den som har det faglige tilsynet. Det kan se ut som den store uenigheten ligger på om en kan skille fag og administrasjon eller med andre ord arbeidsgiverrolle og tilsyn. Konklusjon Høringsnotatet stiller mange spørsmål om kirkens organisering. Noen av spørsmålene er mer relevant og viktig enn andre. Det anbefales at TKF svarer på et utvalg av spørsmål. Sogneprest og kirkeverge har plukket ut følgende spørsmål som forslag for TKF å ta stilling til: 6. Bør ordningen med to organer for soknet (menighetsråd og fellesråd) videreføres? 7. Hvis ordningen videreføres, på hvilket nivå bør fellesorgan for flere sokn ligge (kommunenivå, eller annet nivå, for eksempel prostinivå eller bispedømmenivå)? 9. Bør all virksomhet i soknet underlegges styrings- og ledelsesansvaret til soknets organer? 16. Bør alle ansatte ha den samme arbeidsgiver og hvilket organ bør dette i så fall være? For at rådene har et grunnlag å gå ute fra, lages det en oppstilling som inkluderer for hvert spørsmål: Spørsmål Svar som er gitt tidligere i refleksjonsprosess (fra TMR, HMR, TKF) Kommentar Forslag til svar basert på tidligere svar. I forrige TKF møte var det lagt vekt på at staben hadde mulighet å uttale seg i saken. Saksdokumentasjon er sendt ut til staben og i 5

6 møte har staben hatt anledning til å uttale seg. Staben har valgt å ikke gi enkelt svar til spørsmål ettersom yrkesgruppene (diakoniforbund, osv.) lager et høringssvar som taler for yrkesgruppen. Dette, mente de, ville veie tyngre enn innspill til TKFs høringssvar. Forslag til vedtak Forslag til svar gjennomgås og besluttes i møte. 1. Tjøme kirkelige fellesråd leverer høringssvar til Kirkerådets Veivalg til fremtidig kirkeordning på spørsmål 6, 7, 9, og 16. 6

7 Utvalgte spørsmål 6, 7, 9, og Bør ordningen med to organer for soknet (menighetsråd og fellesråd) videreføres? TMR Refleksjonsprosess: Svært viktig å ha et kirkelig organ på kommunenivå. Forholdet til kommunen HMR Refleksjonsprosess: Svært viktig å ha et kirkelig organ på kommunenivå. Forholdet til kommunen TKF Refleksjonsprosess: Svært viktig å ha et kirkelig organ på kommunenivå. Forholdet til kommunen Forslag TKF Høring 2015: JA Kommentar: Se Refleksjonsspørsmål 15 - Hvor viktig er det å ha et kirkelig organ på kommunenivå, tilsvarende dagens fellesråd? Og 16 - Hvordan bør forholdet til kommunen ivaretas? 7. Hvis ordningen videreføres: På hvilket nivå bør fellesorgan for flere sokn ligge (kommunenivå eller annet nivå, f.eks. prostinivå eller bispedømmenivå)? TMR Refleksjonsprosess: Svært viktig å ha et kirkelig organ på kommunenivå. Forholdet til kommunen HMR Refleksjonsprosess: Svært viktig å ha et kirkelig organ på kommunenivå. Forholdet til kommunen TKF Refleksjonsprosess: Svært viktig å ha et kirkelig organ på kommunenivå. Forholdet til kommunen Forslag TKF Høring 2015: Kommunenivå Kommentar: Se Refleksjonsspørsmål 15 - Hvor viktig er det å ha et kirkelig organ på kommunenivå, tilsvarende dagens fellesråd? Og 16 - Hvordan bør forholdet til kommunen ivaretas? 9. Bør all virksomhet i soknet underlegges styrings- og ledelsesansvaret til soknets organer? TMR Refleksjonsprosess: Nei. Se svar på spørsmål 18. Her fremkommer det ønske om videreføring av todelt arbeidsgiveransvar. HMR Refleksjonsprosess: Nei. Se svar på spørsmål 18. Her fremkommer det ønske om videreføring av todelt arbeidsgiveransvar. TKF Refleksjonsprosess: Refl. prosess: Noen få oppgaver er "delegert" oppover som for eksempel nedlegging av kirker og sammenslåing av sokn, samt faglig ledelse av menighetsutøvende stillinger. Forslag TKF Høring 2015: Ja. 7

8 Kommentar: Basert på en rekke detaljspørsmål (nr 18) i Refleksjonsprosess om hvilket organ bør ha visse oppgaver kom det frem at det er hovedsakelig ønske om videreføring av dagens ordning med fellesråd og menighetsråds oppgaver. Hvert råd kan se på svarene til spørsmål 18 for nærmere informasjon. 16. Bør alle ansatte ha den samme arbeidsgiver og hvilket organ bør dette i så fall være? TMR Refleksjonsprosess: Nei. Videreføring av to-delt arbeidsgiveransvar. HMR Refleksjonsprosess: Nei. Videreføring av to-delt arbeidsgiveransvar. TKF Refleksjonsprosess: Ja. Fellesråd. Forslag TKF Høring 2015: Ja. Fellesråd. Kommentar: Basert på en rekke detaljspørsmål (nr 18) i Refleksjonsprosess om hvilket organ bør ha visse oppgaver kom det frem at det er hovedsakelig ønske om viderføring av dagens ordning med fellesråd og menighetsråds oppgaver. Det er spurt "hvilket organ bør ivareta tilsetting og ledelse av ansatte som er ikke vigslet, og...tilsetting og ledelse av prest." Hvert råd kan se på svarene til spørsmål 18 for nærmere informasjon. 8