PFELT VAL3 VALIDERING AV FORURENSINGSBIDRAG

Like dokumenter
PFELT VAL3 VALIDERING AV FORURENSINGSBIDRAG

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport

Fellesanlegg Kap. 13 Mindre fellesanlegg som omfattes av kap. 13. Hva er utfordringene og hvordan kan disse anleggene dokumenteres tilfredsstillende?

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport

DaØ IKS Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks Rapport. Årsrapport Slam og utslipp 2017.

MANDAL KOMMUNE GRØNVIKA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2014

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

BD/ BD/ Sign:

SØNDRE FOLLO RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2016

Registrert tilrenning til anlegget var m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.

Rensekrav og anbefalte renseløsninger

Inspeksjon ved Ringsaker kommune/moelv RA Endelig rapport.

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad

DaØ IKS Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks Rapport. Årsrapport Slam og utslipp 2018.

Etterpolering og utslippsminimalisering i avløpsrenseanlegg Optimalisering av fosforfjerning

Slamproduksjonen i 2010 var m³ med et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på 19,1 %, tilsvarende en slamproduksjon på 300 tonn tørrstoff.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr.

Hvorfor akkreditert prøvetaking? Kristine S. Akervold

Gjerdrum kommune. Årsrapport Gjerdrum RA Utgave: A Dato:

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Passende rensing og lokal slambehandling. Jan Munkvold, Salgsansvarlig Norge

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

Huber Norge Midt- og Nord Norge

VA-dagene i Midt-Norge. Elvis Settnøy. Markedskonsulent Midt- og Nord-Norge. HUBER. huber.no

Odderøya renseanlegg: Organisk belastning og renseresultater ved anlegget

BD/ BD/ Sign: Tilstede: Geir Håkon Johnsen, Morten Wang, Roy Arne Stenvold og Jostein Birkelund Omdahl.

Huber Norge. Elvis Settnøy. Tema: Riktig forbehandling for å sikre drift og rensegrad! Mail: Tlf:

NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Oppegård, Ski og Ås kommuner 2012

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

1.1 Innledning Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du her:

Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2013

Myndighet. Kurs i akkreditert prøvetaking av avløpsvann

PÅSLIPPSAVTALER MULIGHETER OG BEGRENSNINGER JOSTEIN ANDERSEN RAMBØLL AS

Åpen infiltrasjon i Norge: Tilstand og driftserfaringer fra åpen infiltrasjon for avløpsrens. Masteroppgave ved NMBU, Inga Potter

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Re og Færder kommune 2018

AKKREDITERING PÅ GODT OG VONDT

Bessheim turisthytte - Søknad om utslipp av kommunalt avløpsvann - Søknad om ny utslippstillatelse

Årsrapport Fetsund Sammendrag:

PMET 2 UKEBLANDEPRØVE INN- OG UTLØP RAMBEKK RA

Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2015

Praktiske erfaringar med handtering av slam frå settefiskproduksjon

Mottak av ristgods, slam og matavfall på IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren

RENSEANLEGGET. Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk

TAU RENSEANLEGG KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2012

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

Renseanlegg mot nye markeder

NATURFAG FRA FOR TIL GJØDSEL? Arne Skorstad FLATANGER SETTEFISK AS. Teknisk leder

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra

WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT

Slamproduksjonen i 2011 var m³ med et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på 19 %, tilsvarende en slamproduksjon på 314 tonn tørrstoff.

Årsrapport 2010 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold

Prøvetaking viser seg å være ett utfordrende område. Benchmarking Water Solutions

Norsk Vannforening Juleseminar

Prøvetaking av avløpsvann

Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2014

Erfaring med behandling og bruk av slam i mindre kommuner. Rankekompostering, langtidslagring etc.

STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016

MÅLEPROGRAM Vedlegg til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Grieg Seafood Finnmark AS

Erfaringer med felles tilsynskontor for små avløpsanlegg i Drammensregionen

Songdalen Kommune. Vatneli Renseanlegg. Søknad om utslippstillatelse

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2017

PRØVETAKING FOR ANALYSE AV TUNGMETALLER

MOVAR IKS Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift

Midlertidige renseløsninger for anleggsvirksomhet

Gruppe 6. Prøvetaking avløp

Hva brukes resultatene fra prøvetakingen til? Akkreditert prøvetaking Vann- og avløpsetaten, Marit Aase

Erfaringer med minirenseanlegg så langt. Ås, 8. oktober 2012 Erik Johannessen COWI / UMB. COWI presentasjon

Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater

«Riktig dimensjonering av Mek. Renseanlegg» Huber Norge. Elvis Settnøy. Photo courtesy: HUBER. huber.no

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Driftsassistansen i Østfold:

DRAINMASTER mobil slamavvanner

Kravspesifikasjon for anbudskonkurranse. diverse kjemikalier til Gardermoen og Kløfta renseanlegg

Tema. RA3 Hjelset. Dokumentasjon av renseeffekt. Erfaringer fra RA3 i Molde kommune.

Velkommen til fagsamling for kontrahert personell akkreditert prøvetaking

Helga Gunnarsdóttir Vannområdeutvalget Morsa Arild S. Eikum Erik Johannessen COWI Fredrikstad Tor Gunnar Jantsch DaØ

SANDEFJORD RENSEANLEGG UTBYGGING MED BIOLOGISK RENSETRINN

Jeg viser til møte med Berit Løkken og Trine Bull-Hansen den

Kan framtidig utbygging av renseanleggene VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo utsettes ved å redusere fremmedvannmengdene?

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen. Nedre Romerike avløpsselskap IKS

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland


Slam - felles utfordring alternative løsninger

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015

Norconsult AS v/k A Ekeberg, T Fossum, B A Gravrok

Transkript:

Side 1 av 7 PFELT VAL3 VALIDERING AV FORURENSINGSBIDRAG Gjennomføres i forhold til krav i NSISO 566710 og veileder for prøvetakning og analyse av miljøgifter (TA 2378/2008) Felt Dato Medvirkende Rapportnr. Breiskallen RA 20.02.12 07.03.12 April 12 Odd Bjerke KnutErik Broen, Rambekk RA Svein Emil Holm PFELT VAL 3 Breiskallen RA nr 12012 OPPSUMMERING: DIO (Driftsassisansen i Oppland) har valgt å se bort fra det bidrag tilført septik har å bety for anleggets renseeffekt. De mener det utgjør så lite at det ikke vil ha innvirkning. Mottatt septik føres ved Breiskallen RA direkte inn på slambehandlingsdel og inngår ikke direkte i avløpsbehandlingen, annet enn med sin beskjedne andel av dekanteringsvann og rejekt fra avvanning. Behandlingsprosessen av avløpsvann blir derfor tilført en andel rejektvann med opprinnelse i mottatt septik. Rejektvannet som går inn i renseprosessen, tilføres etter inntaksprøvepunkt og blir derfor med som en tilleggsbelastning. Dette forurensingsbidraget blir med på prøver ved prøvetaking på utløpspunkt men ikke på innløpspunkt. Andel motatt septik i forhold til total mengde behandlet avløpsvann er for år 2011 ca. 0,26%. Det vil si 6.352 m 3 septik i 2011 (2397066 m3 behandlet avløpsvann). Mottatt septik vil før avvanning ha et tørrstoffinnhold på ca. 1,5% og ferdig avvannet slam et tørrstoffinnhold på ca. 20%. Innhold av fosfor i septik vil variere noe med type septik, men generelt ligger gjennomsnittlig verdi på fosforinnhold i septik på 311 mg/l. Tørrstoffandel av septik inneholder ca. 2.0% fosfor og må trekkes fra det totale forurensingsbidrag, da dette blir med det slam som kjøres bort fra anlegg.

Side 2 av 7 Tilført septik sitt totale innhold av fosfor for 2011 = 1975,5 kg fosfor Andel fosfor som blir med tørrstoffinnhold; 2,0% P i 1,5% av den totale septikmengde = 1905,6 kg fosfor Dette betyr at den mengde fosfor som kan legges til innløp utgjør 69,9 kg P. Andel tilført septik medfører at renseeffekt er 0,06% høyere enn beregninger gjort uten hensyn til septiktilførsel. KONKLUSJON: Andel tilført septik vil ikke medføre større endringer i renseeffekt enn en økning på 0,12%. Andel tilført septik vil påvirke tilført mengde rejekt så lite at det ikke vil være merkbart i løpet av et prøvedøgn. Breiskallen RA har relativt høyt innhold av fosfor på sine utløpsprøver samt at rejekt inneholder høye nivåer av fosfor slik at arbeid for å redusere disse to forhold vil ha mye større innvirkning på anleggets rensegrad enn septikens betydning. For 2012 er det nå gjort en forandring i planlagt mottak av septik for framtiden. Fra 2012 vil tømming av septik deles opp slik at halvparten tømmes annethvert år dette medfører en reduksjon i andel tilført forurensingsbidrag for en tid framover. Selv om mengde mottatt septik etter noen år da øker i mengde pga. sjeldnere tømming, vil mer komme fra lukkede anlegg og bestå av meget liten andel tørrstoff. En jobber stadig i kommunen med å redusere antall husstander med spredegrøfter noe som resulterer i enten lukkede anlegg eller tilknytning til det kommunale avløpsnettet. Uttak av innløpsprøver og utløpsprøver ved Breiskallen RA gir derfor et representativt bilde av den avløpsstrøm som passerer anlegget slik tilstandene er.

Side 3 av 7 OBSERVASJONER OG VURDERINGER: 1 Mulige forurensingsbidrag 1.1 Returstrømmer, rejekt Anlegget blir ikke tilført rejekt fra andre prosesser enn egen i forbindelse med slambehandling (slamavvanning). Avvanning av mottatt septik blir med i dette rejektvann, men omtales nedenfor. 1.2 Mottak av septik Breiskallen RA tar jevnlig imot septik fra tankbiler som har hatt tømming av private og offentlige kummer rundt omkring i kommunen. Septiken blir med i anleggets renseprosess, men mengden som septiken utgjør er aldri blitt tatt i betrakning ved utregning av renseeffekt. Dette etter råd fra Driftsassistansen i Oppland, da det ble antatt at septikmengden ikke ville ha utslag på renseeffekt ved anlegget. 1.3 Info om septikmottak 1. Septikmottak er i et lite hus 4050m utenfor anlegget. Her har div. leverandører av septik mulighet til å tømme når det passer dem selv. Anlegget kan ta imot opptil 80 m 3 pr. døgn og stopper mottak når denne grense er oppnådd. 2. Mottatt septik kjøres rett inn på anleggets slambehandling og blandes med slam fra sedimenteringsbasseng i en slamblandetank.

Side 4 av 7 3. Noe dekanteringsvann går herfra i retur til avløpsbehandlingen, etter innløpsprøvepunkt. 4. Mottatt septik følger videre prosessen for anleggets eget slam med fortykning og avvanning. Mengde rejekt fra mottatt septik tilbake til avløpsbehandling i forhold til rejekt fra slambehandling totalt sett blir ubetydelig ca. 7,3%. 1.4 Andre opplysninger Septik mottas hele året men i hovedsak i månedene april til november. Septik fra lukkede anlegg inneholder mye vann gir bidrag på dekanteringsvann men har lavt fosforinnhold. Septik fra anlegg med spredegrøfter og lignende har TS helt opp i 7% gir minimalt bidrag på avvanning men har høyere forsforhinnhold. TS før avvanning: ca. 1,5% TS avvannet slam: ca. 20%

Side 5 av 7 1.5 Skisse over hvor i prosessen septiken kommer inn på anlegget Påslipp septik Pi = prøvepunkt innløp Pu= prøvepunkt utløp P3= Rejektvann fra slamavvanning og fortykking 1.6 Beregninger for år 2011 (regneark ligger vedlagt) Tilført mengde septik Reduksjon med slamdel Tilført mengde fosfor fra septik/rejekt 6352m 3 (311mg P/l) 1,5% =TS, inneholder 2,0% P = 1975,5 kg P 1905,6 kg P = 69,9 kg P Renseeffekt fosfor inkl. bidrag fra septik Renseeffekt fosfor eksl. septik 95,37% 95,31% Diff. = 0,06%

Side 6 av 7 1.7 Beregninger for et Volum Renseeffekt døgnprøve ekskl. prøvedøgn i år 2011, m 3 /døgn TotP i prøve Sum P septik: 91,44 % hvor andel mottatt Innløp 4727 2,65 mg/l 12,5 kg Renseeffekt døgnprøve inkl. septik er høyest i septik: 91,69 % Utløp 4727 0,227 mg/l 1,07 kg forhold til total mengde behandlet avløpsvann i Differanse i renseeffekt: 0,25 % Mottatt døgnet: septik 34,1 0,37 kg ** Prøvedøgn: 23/1111 24/1111 (regneark ligger vedlagt) ** Mottatt septik: 34,1 m 3 Mengde P Mottatt septik med gj.snitt innhold av fosfor = 311 mg/l 10,60 kg Fratrekk for fosfor som er bundet i TS: 1,5% TS med 2% P: 10,23 kg Forurensingsbidraget fra septik er meget beskjedent og har ikke signifikant påvirkning på en døgnprøve. Analysesvar vil derfor håndteres uten korrigering. Andel fosfor som tilføres prosess fra septik: 0,37 kg

Side 7 av 7 Valideringsrapport: 26/042012 Skrevet Dato: Sign. Teknisk leder 26/42012 Godkjent Dato: Sign. Kvalitetsleder