Vedlegg 1 ÅRSMELDING 2013/2014

Vedlegg 1 ÅRSMELDING 2013/2014

STYRET I IDRETTSRÅDET HAR BESTÅTT AV: Leder: Anne-Lise Bratsberg Wing OK Nestleder: May Romundstad Sverresborg IF Styremedlem: Frode Helmersen Nidelv Styremedlem: Stein Svendsen Flatås IL Styremedlem: Hilde Merete Bygland Strindheim IL Styremedlem bedrift: Hans Christian Andersen Bedriftsidretten i Trondheim 1.Varamedlem: Gunn Kari Hygen Trondhjems skiklub 2. Svein Christian Wedum NTNUI Varamedlem bedrift: Terje A Wikan Bedriftsidretten i Trondheim Varamedlemmene har vært innkalt på alle styremøter. Valgkomite: leder Nils Jørgen Gaasvik Vestbyen IL medlem Rune Molland Sandøy Byåsen IL medlem Gunnlaug B Alseth Rosenborg Ishockeyklubb vara Are Vinsnes Charlottenlund sportsklubb Revisor Asbjørn Gjersvold Trondhjems Skøiteklub Vara Randi Bostad Granåsen Skiforening Bjørn Kilskar er daglig leder og har hatt 100 % stilling hele året. Idrettsrådet har kontor i Idrettens Hus i Trondheim Spektrum. Styret er godt fornøyd med daglig leders innsats og registrerer at arbeidsbelastningen er økende. Det er i perioden avholdt 13 styremøter, to strategimøter og behandlet 91 saker. Se vedlegg 1a oversikt over behandlede saker i styremøter 2013/2014. Trondheim kommuneenhetsleder Ellen-Birgitte Strømø har vært representert på våre styremøter. Sør-Trøndelag Idrettskrets har vært representert v/leder Terje Roel. Styret har i perioden hatt møter med ordfører (AP), FrP, Høyre og KIF-komiteen. I møter med politikerne er det i utgangspunktet styreleder, nestleder og daglig leder som har stilt. Daglig leder har deltatt på møter med kommunen og i en rekke samrådsmøter i konkrete utbyggingsog reguleringssaker, samt i prosjektgrupper i tilknytning til utvikling av de kommunale idrettsanleggene. Sammen med NIF, STIK, TK, STFK m.fl. bidro vi til å arrangere «Grenseløse idrettsdager» 12. november. 27. 28. september arrangerte vi erfaringssamling/seminar om inkludering i idrettslag sammen med NIF. Spillemiddelseminar ble arrangert sammen med Trondheim kommune 15. mai 2013. Verv i styrer, arbeidsgrupper og lignende har vært fordelt mellom styrets medlemmer etter Side 2

kompetanse, erfaring og ønsker fra den enkelte. ØKONOMI Som det går fram av vedlagte regnskap er økonomien i Idrettsrådet i Trondheim god. Driftsregnskapet for 2013 viser et resultat etter finansielle inn- og utbetalinger på kr 57 524,47 Disse midlene foreslås overført til egenkapital i Idrettsrådet. Det er i 2013 utbetalt styrehonorar med kr 10 000 til styreleder og kr 5 000 til nestleder, totalt kr 17 115 inkl. arbeidsgiveravgift og feriepenger». REPRESENTASJON (2013/2014) Stein Svendsen deltok på kretsting Sør-Trøndelag Skøytekrets 17. april 2013. Anne-Lise Bratsberg og May Romundstad deltok på ledermøtet STIK 22. april 2013. Stein Svendsen deltok på ekstraordinært kretsting i Trøndelag Seilkrets 27. april 2013. Anne-Lise Bratsberg var representert på bandy-tinget 28. mai 2013. May Romundstad deltok på ekstraordinært STIK-ting 18. august. Anne-Lise Bratsberg sitter som representant i STIKs anleggsutvalg. May Romundstad sitter som representant i STIKs idrettsrådsutvalg. Idrettsrådet er en manifestpartner, og er representert i styringsgruppen "Manifest mot mobbing" ved May Romundstad. Anne-Lise Bratsberg, Svein Christian Wedum, Stein Svendsen, May Romundstad og Hans Christian Andersen deltok på STIK sin IR-samling på Bårdshaug 29. april 2013. Daglig leder deltok på samling for daglige ledere i IR i Kristiansand 29. - 30. august. Anne-Lise Bratsberg, May Romundstad, Hans Christian Andersen, Svein Christian Wedum og daglig leder deltok på nasjonal IR-konferanse i Kristiansand 30. august 1. september 2013. Daglig leder deltok på NIFs nasjonale barne- og ungdomskonferanse i Trondheim 21. -22. november 2013. LOKALE AKTIVITETSMIDLER 2013 FORDELING Lokale aktivitetsmidler fra Kulturdepartementet ble innført i år 2000. Idrettsrådet i hver kommune har det administrative ansvaret for tildelingen. Trondheim fikk i 2013 totalt tildelt kr 5 357 117 til fordeling på våre klubber. Alle klubber som hadde registrert aktivitet for medlemmer i aldersgruppen 6-12 og/eller 13-19 år, ble tildelt støtte. Utjevningsbeløp ble benyttet slik at minimumsbeløp pr. klubb var kr 5 000, og midlene ble fordelt til 190 av våre klubber (7 klubber færre enn i 2012). Idrettsrådet la på årsmøtet 2013 fram forslag om fordeling av LAM til alle klubbene som tilrettelegger aktivitet for barn og unge i Trondheim. Vårt forslag til kriteriene for fordeling ble vedtatt. Se vedtatte kriterier i vedlegg 1b. Side 3

Vår innstilling til fordeling ble rapportert til NIF og sendt Sør-Trøndelag Idrettskrets 26. september. Oversikt over fordelingen og tildelingsbrev ble gjort tilgjengelig på vår hjemmeside 24. oktober. Klubbene ble tilsendt informasjon om fordelingen pr. e-post samme dag. Se detaljert fordeling og tildelingsbrev i vedlegg 1c og 1d. Tabell 1 gir en samla oversikt over tildeling i perioden 2009 til 2013. Tabell 1: Oversikt over fordeling av LAM-midler for perioden 2009 til 2013. Tildelingskategori Tildelt 2013 Tildelt 2012 Tildelt 2011 Tildelt 2010 Tildelt 2009 NIF statistikk aktivitet barn 1 185 296 1 11 9594 1 111 412 1 117 740 1 340 325 NIF statistikk aktivitet ungdom 1 784 089 1 674 625 1 674 495 1 667 510 1 970 700 Fleridrettslag 502 208 480 816 476 970 490 530 609 756 Klubber med en eller flere avd. for barn 105 300 92 400 92 400 100 100 121 800 Klubber med en eller flere avd. for ungdom 170 500 145 600 153 000 145 600 176 800 Klubber med tilbud til begge kjønn 553 197 535 326 576 289 591 720 700 649 NIF godkjent idrettsskole/sportmix 380 000 348 000 359 000 350 500 412 500 Funksjonshemmede 400 730 384 194 368 633 367 854 437 453 Utjevningsbeløp (min tildeling kr) (min 5 000) 275 497 (min 5 000) 304 183 (min 5 000) 256 770 (min 4 000) 229 520 (min 4 000) 155 125 Inndratte midler som ble omfordelt andre klubber pga. mangelfull idrettsregistrering. (5 450) (27 971) 0 0 0 Sum tildelt beløp 5 357 117 5 084 738 5 068 969 5 061 074 5 925 108 KOMMUNALE MIDLER 2013 FORDELING Idrettsrådet har behandlet søknader og innstilt overfor kommunen fordeling av kommunale aktivitets-, drifts- og anleggsmidler til idretten. Det ble i 2013 fordelt kr 3 650 000 kr (3 720 000 i 2012). Klubber som ikke søkte innen fristen 1. april 2013, ble ikke tildelt støtte. På grunn liten økning i total støtte, økt søknadsvolum, var det heller ikke i 2013 rom for tildeling av anleggsstøtte. I 2008 ble det innført en minimumstildeling på kr 2 000 pr klubb i totalt støtte. Dette minimumsbeløpet er siden blitt videreført. Idrettsrådets anbefaling ble sendt kommunen 13. september. Tabell 2 viser oversikt over fordeling av midlene fra 2009 til 2013. Tabell 2: Tildeling kommunale midler 2009 til 2013. Tildelings- Tildelt 2013 Tildelt 2012 Tildelt 2011 Tildelt 2010 Tildelt 2009 kategori Aktivitet Aktivitetsstøtte 750 000 832 161 810 000 880 000 831 000 Arrangement- støtte 550 000 450 000 405 000 69 000 78 000 Idrettsstipend 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 Side 4

Drift av lagenes anlegg Klubblokaler 170 000 184 000 170 000 195 000 185 000 Fotballbaner 575 000 575 000 510 000 520 000 510 000 Idrettshaller/ 855 000 855 000 895 000 900 000 890 000 treningslokaler Langrennsanlegg 120 000 120 000 120 000 120 000 120 000 Hopp/alpint/skileik 110 000 120 000 120 000 125 000 125 000 Spesielle anlegg 285 000 190 000 175 000 175 000 190 000 Anleggstøtte Tilskudd nybygg/rehab klubbanlegg 0 0 0 0 0 Leie av private idrettsanlegg 133 908 180 000 164 576 171 352 200 288 Utjevning (min kr 2000) Sum tildelt beløp Side 5 21 092 13 839 15 424 14 648 19 712 3 650 000 3 720 000 3 585 000 3 370 000 3 349 000 Se vedlegg 1e - fordeling kommunale midler, arrangementsstøtte og innstilling idrettsstipend. EKSTRAORDINÆRT TILSKUDD TIL KLUBBER SOM EIER/LEIER OG DRIVER IDRETTSHALLER OG KUNSTGRESSBANER 2014 I tillegg til de ordinære kommunale midlene, har kommunen som tidligere år fordelt et ekstraordinært tilskudd til klubber som eier/leier og har driftsansvar for private idrettshaller og kunstgressbaner. Tilskuddet er ment å styrke klubber med store driftskostnader til sine anlegg. Tilskuddet var i 2013 på totalt kr 1 430 000. (kr 1 370 000 i 2012), og tildeles av kommunen uten søknad, men etter samråd med idrettsrådet. Tilskuddsbeløpene var på kr 60 000 for 11-er KG-bane med undervarme, kr 40 000 for 11-er KG-bane uten undervarme, kr 20 000 for 7-er KG-bane og kr 40 000 for stor idrettshall. (Alle beløp uendret fra 2012). INKLUDERING I IDRETTSLAG 2013 Det overordnede målet med tilskuddsordningen er å inkludere nye grupper inn i lagenes ordinære aktivitetstilbud, gjennom å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan være til hinder for å delta i organisert idrettsaktivitet. Tilskudd gis til tiltak i regi av idrettslag i utsatte bydeler i Oslo, samt i randkommuner utenfor Oslo der en relativt stor andel av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Videre gis tilskudd til idrettslag i utsatte bydeler i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen, Tromsø, Kristiansand, Fredrikstad, Sarpsborg og Haugesund. Akershus idrettskrets mottar også midler. Trondheim ble i 2013 tildelt kr 800 000 (kr 600 000 i 2012) fra NIF til dette tiltaket. I Trondheim er idrettsrådet gitt det formelle forvaltningsmessige ansvaret for midlene, men av praktiske og kompetansemessige årsaker har vi inngått avtale med Sør-Trøndelag idrettskrets (STIK) om at de har ivaretatt forvaltningsansvaret på vegne av oss i Trondheim. STIK ble tildelt kr 180 000 (kr 145 000 i 2012) fra idrettsrådet til administrasjon og styrking av ordningen i 2013.

Midlene ble fordelt etter søknad til Sør-Trøndelag Idrettskrets og det ble i 2013 tildelt kr 719 000 (657 000 kr i 2012) til på 16 klubber og en særkrets. Se kopi av vår avtale med STIK, rapport fra STIK vedrørende inkluderingsmidler 2013 og oversikt tildelte midler i perioden 2008-2013 i vedlegg 1f. MÅLOPPNÅELSE I PERIODEN Idrettslagenes økonomiske rammevilkår Idretten var Trondheim kommunes budsjettvinner for 2013 og er det også for 2014. Det er stort og bredt flertall for idretten i Trondheim bystyre og det har vært svært hyggelig å møte politikerne i forbindelse med budsjettframlegget høsten som gikk. Vi ga mye og fortjent positiv tilbakemelding i møtene. Det er en utfordring for kommunen å få driftsbudsjettene til å følge investeringene. I denne forbindelsen har idretten kommet kommunen i møte med tilbud om hjelp til å drifte anlegg på kveldstid. Sju klubber har avtaler med Trondheim kommune om drift av kommunale anlegg. Disse klubbene er: Byåsen IL (Munkvollhallen), Strindheim IL (Leangen plasthall), Sportsklubben Freidig (Blussuvollhallen) og Kattem IL (Åsheimhallen). Tiller IL (Rostenhallen), Sportsklubben Rapp (Rosenborghallen) og Ranheim IL (Ranheim friidrettshall og Vikåsenhallen). Det er naturlig at lignende avtaler inngås med klubber i drift av nye kommunale haller etter hvert som de kommer. Idretten håper også at politikerne hører på sine ansatte fagfolk, slik at det ikke blir servert overoptimistiske forestillinger og forventninger om hva realiseringen av et idrettsanlegg skal koste. Vi ser behov for at ordningen på ett eller annet tidspunkt må ha en systematisk evaluering. Hallidrettene får med de planlagte kommunale og fylkeskommunale hallene stadig bedre kår. Disse idrettene har over tid fått høy prioritet av kommunen sammenlignet med mange andre idretter, men de vil likevel fortsatt oppleve underdekning på grunn av befolkningsvekst og nye idretter som trenger halltid. Idrettsrådet har det siste året jobba for å få til et løft for fotballen, samt for flere andre idretter som mangler skikkelige anlegg. Det siste gjelder blant annet bordtennis, tennis, klatring, bandy, skyting, lengdeløp skøyter, sjøsport, kampsport, judo, boksing og amerikanske idretter. I prioritetslista for 2013 har idrettsrådet vært tydelig på at vi nå ønsker økt fokus fra kommunen på andre typer anlegg enn tradisjonelle fleridrettshaller (tidligere: flerbrukshaller). For å stimulere til økt utbygging av idrettsanlegg i regi av idrettslagene har idrettsrådet i forbindelse med prioritetslista satt fokus på hva vi ønsker kommunene skal bidra med av støtte, og vi fokuserer derfor blant annet på større bruk av kommunale anleggsbidrag og tilrettelegging i private prosjekter. Dette er et forsøk på å få økt fart på realisering av flere anleggsplaner. Realiseringa av hallene på Utleira, Heimdal og rulleskiløypa er resultat av denne strategien, og etter hvert realisering av hall på Flatåsen og Ugla. Idrettsrådet er imponert over Trondheim kommune med Idrettsenheten i spissen som etter ide fra idrettsrådet har fått med seg helse og omsorgsektoren til å tenke sambruk. Side 6

I forbindelse med budsjettet for 2013 ble 300 000 til innkjøp av utstyr i kommunale anlegg foreslått strøket, men kom inn igjen i forbindelse med budsjettbehandlinga. Dette er små midler som har betydd mer allsidighet og utvidet bruk av de ulike kommunale anleggene. Ordningen ble videreført i 2014 og vi har signalisert til politikerne at det årlige behovet her ligger på ca. 600 000 700 000 kr. Idrettsenheten hadde på slutten av året udisponerte midler, og disse ble disponert til innkjøp av utstyr i kommunale anlegg, slik at det reelle beløpet for 2013 på denne potten ble hele ca. 1 500 000 kr. En slik prioritering er meget positivt og tok unna deler av etterslepet. Idrettsrådet fikk også i år økt sin bevilgning, slik at den nå er 1 000 000 kr for 2014. I tillegg har kommunen satt av 200 000 kr i prosjektmidler særskilt til inkluderingsarbeidet. Kommunens økte satsing på inkludering har vi informert NIF om, noe som allerede i 2014 resulterte i kr 30 000 i økte støtte fra NIF til dette arbeidet. Den totale kommunale drifts- og aktivitetsstøtten til klubbene i byen har i perioden 2005-2013 økt fra 4 177 00 kr til 5 2000 000. Økningen er litt større en konsumprisindeksen for samme periode. Aktiviteten, antall private anlegg og søknadsmassen i samme periode er økt betydelig mer, noe om har resultert i en faktisk nedgang i kr-støtte (2005-kr) for alle kategorier støtte. Figuren under viser utviklingen i perioden. Utvikling driftsstøtte pr anlegg og aktivitetsstøtte i forhold til konsumprisindeks. Trondheim kommune 2005-2013 150,0 125,0 100,0 75,0 50,0 Konklusjon: Vi har lyktes i å få økte bevilginger til idretten totalt sett, men i liten grad i å forbedre idrettslagenes økonomiske vilkår fordi tilskuddene til lagene ikke har økt, noe vi på det sterkeste beklager overfor idrettslagene. Idrettsanlegg 1 2 3 4 5 6 7 8 Aktivitetstøtte % Klubbhus % Kunstgress 11'er % Kunstgress 7'er % Idrettshall / treningslokale % Golfanlegg (Sommerseter) % KSI fra 2005 til 2013 i %-poeng Total støtte % Ingen nye store anlegg ble realisert i fjor unntatt curlinghallen på Leangen og ny kunstgrasflate på Lade. Men det arbeides aktivt med mange ulike anleggsplaner. Flere av de Side 7

øverste punktene på prioritetslista er kommunen sterkt involvert i sammen med lagene. Fokus er i større og større grad på tilrettelegging for flere idretter i samme anlegg. I løpet av 2014 vil vi få en rekke nye anlegg: Byneshallen, Heimdalshallen, rulleskiløype i Granåsen, kunstisbane på Leangen og kommunal KG-flate på Leangen, kommunal KG-bane på Lade. For de store kommunale idrettsanleggene Leangen, Lade, Granåsen og Dalgård pågår det utviklingsarbeid og mulighetsstudier. Det er viktig å gjøre helhetlig planlegging for å se på muligheter for å unngå fragmentert utbygging uten helhet og sammenheng. Det er jobba godt med å etablere flere og bedre løyper/lysløyper i markaområdene, særlig med fokus på østsida av byen. En utfordring her er å sikre grunneieravtaler. Flere nye atkomstmuligheter er under utvikling. Vi ser nå at den økte befolkningsveksten og tilgang til friluftsareal på østsida av byen kommer i konflikt. For idrettsrådet vil det bli aktuelt å engasjere oss ytterligere i «Litjvatnet-saken», da den legger begrensninger på bruken store arealer som kunne vært tilrettelagt for idrett, friluftsliv, rekreasjon og folkehelse. Det er mange aktiviteter/anlegg som i betydelig grad berøres av restriksjonene; skyting, sjøfly, vannhopp, roing, kajakk, tilrettelegging/ utbygging av skiløyper (herunder kobling mot Malvikmarka), tilrettelegging for sykkel- og rulleskiløype langs veien («Bratsbergrunden»), ridning, skøyteaktivitet, fiske, bading og generell utflukt/rekreasjon. I det store og hele så ser vi nå mange lyspunkt på anleggssida som gjør oss optimistiske. Dessverre har vi enda ikke klart å få på plass hundekjøreløypa som det ble bevilga penger til i 2008, men det er betydelig mer optimisme å spore nå enn for ett år siden. Mye tyder på at kommunen klarer å etablere løypa i tilknytning til Granåsenanlegget. Prioriteringslista vår hadde en ny rullering høsten 2013 og lista ble overlevert politikerne i begynnelsen av november. Se vedlegg 1g prioriteringsliste nye kommunale anlegg, pr 12. november 2013. Politikerne har sagt at de vil følge lista når det skal bygges nye anlegg i byen. Kommunen jobber nå aktivt med å innfri mange av våre høyeste prioriteter i forbindelse med utviklingen av Lade idrettspark (blant annet stor flerbruks kunstgressflate, skytehall, bordtennishall og tennishall/baner) og områdeplan Granåsen (blant annet hundekjøreløype og bueskytteranlegg). Mange små idretter har fortsatt kummerlige forhold, og vi jobber for å bedre vilkårene for disse. Politikerne har tatt dette på alvor og har satt av 5 MNOK til nærmiljøanlegg i 2014. Vi oppfordrer nå klubbene til å jobbe aktivt inn mot kommunen for å realisere planene for mindre anlegg i prioriteringslista. Idrettsrådet har også i 2013 gitt en rekke uttalelser til kommunale planprosesser. Vi ser nå at byplan følger opp signaler vi gir i planene og innarbeider signalene i tidlige planfaser også på planer som ikke har kommet ut på høring. Når vi ser resultat av langsiktig arbeid på denne måten er det godt å jobbe med frivillig arbeid. Reguleringsplan for Digresmyra skal inn til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse. Dette betyr at Idrettsrådet i Trondheim faktisk må være synlig overfor statsråden i en sak av lokal betydning. Side 8

I forbindelse med de enkelte skoleutbyggingene i Trondheim følges det nå opp med planer om kommunale fleridrettshaller. Idrettsrådet støtter kommunens investeringsplan for skole. Vi arbeider i den sammenheng med å få minimum kunstgras 7 helst 11 inn på standard investeringsplan ved skoleutbygginger på lik linje som fleridrettshall. Videre ønsker vi å bygge «idrettens basishall» ved et utvalg skoler. Denne anleggstypen styrker basistreningsmuligheten for idretten generelt. Konklusjon: Tiltakene er utført i tråd med handlingsplan, og vi mener at vi når fram med våre synspunkter og bidrar til god ledelse av prosessene som forventes av oss. Samarbeid med idrettslag og idrettskrets Samarbeidet med idrettskretsen på det administrative planet har også i 2013 vært godt. Leder i kretsen møter på styremøtene. STIK har i større grad enn tidligere bidratt til tidlig involvering og gode prosesser for å etablere felles syn om krevende idrettspolitiske saker. IRT deltar også i flere av idrettskretsens utvalg og har på denne måten også kommet i sterkere inngrep på flere felt. Vår hovedinformasjonskilde er fortsatt vår hjemmeside og utsendelse av epost til alle klubber og kretser. Dette krever at alle løpende oppdaterer sine data via idrettsregistreringen når det skjer endringer i klubbene. Vi oppdaterer også Twitterkontoen og Facebook-sida vår med relevant info. Alle klubber og kretser får jevnlig informasjon og forespørsler om å uttale seg om forskjellige saker som angår idretten. Vi oppfordrer alle til å ta dette seriøst, og delta i dette arbeidet slik at idretten kan være med å forme de beslutninger som skal tas i framtiden. Dette er en viktig del av det idrettsdemokratiske fundamentet. Idrettsrådet er i tett dialog med flere lag og kretser tilknytta de enkelte sine behov for anlegg og tilgang til treningstid. Vi opplever at samarbeidet med kretsene blir stadig bedre, og at det generelt er en meget positiv innstilling overfor nye idretter som ønsker tilgang i anleggene. Kontakten med lagene er også økende, særlig i forhold til anleggsutvikling. Konklusjon: Utført i henhold til plan, men vi ser at vi har et kontinuerlig behov for å formidle til idrettens ulike aktører og andre hvilken rolle idrettsrådet har. Samarbeide med kommunens politikere og administrasjon Høsten 2013 hadde vi møter med ordfører, Frp, Høyre og kulturkomiteen i forbindelse med rådmannens budsjettframlegg. Disse møtene er svært nyttige til felles meningsutveksling og gjensidig informasjon. Utover dette er det politisk kontakt i forbindelse med enkeltsaker ved behov. Side 9

Samarbeidet med Enhet idrett- og friluftsliv i Trondheim kommune og Trondheim bydrift er svært godt. IRTs daglige leder er i hyppige møter angående ulike anleggsplaner, og blir daglig kontaktet for å gi innspill til konkrete saker som angår idretten i byen. Vi har også en god dialog med de politiske partiene og den politiske ledelsen. Denne dialogen er viktig og har nok hatt betydning for de økte bevilgningene til idrett i 2013 og 2014. Vi ser at ikke alle deler av Trondheim kommune skjønner idrettsrådets rolle, og det må vi jobbe med. Idrettsrådet begynner nå å se resultatene av det arbeidet som er lagt ned fra tidlig 2000-tall. Det er særlig viktig med etableringa av idrettsenheten, som har opparbeidet seg en stor arbeidskapasitet, og jobber aktivt med et bredt spekter av saker som er viktig for idretten i byen. Idrettsenhetens leder møter fast på deler av idrettsrådets styremøter. Konklusjon: Vi opplever møtet med det politiske og administrative Trondheim som svært positivt, og at vi får gehør for synspunktene våre. Bli mer synlig i media Dette året har vi i mindre grad brukt media aktivt for å synliggjøre vårt syn. Men i forbindelse med oppgraderinga av D-hallen i Trondheim Spektrum og artikkel i Adresseavisen 25. februar, hvor det gis ensidig uttrykk for positiv holdning til at oppgraderingsarbeid som startet 11. mars hadde vi behov for å korrigere dette noe. Vi ønsket å synliggjøre konsekvensene for idretten ved tap av trenings- og kamptid, samt den korte fristen idretten fikk til å endre trenings- og kampavvikling. Utover dette har idrettsrådet vært synlig ved henvisning og deltakelse i andre media-sammenhenger. Aktiv bruk av media er krevende for tidsfristen for aktualitet kan fort være utgått i det styret får tid til å gi aktiv tilbakemelding. Vi har brukt Twitter og Facebook aktivt for å nå bredere ut med våre viktigste saker og oppgaver. Konklusjon: Tiltak er i det store og hele utført som planlagt. Folkehelse Idrettsrådet i Trondheim er en manifestpartner i «Manifest mot mobbing». Idretten SKAL være en mobbefri sone, og vi skal inkludere alle. Vi bidro til å arrangere nasjonal inkluderingskonferanse sammen med NIF i september 2013 og «Grenseløs idrettsdag» sammen med blant annet NIF, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune i november 2013. Konklusjon: Tiltak er utført som planlagt. MEDLEMSTALL Side 10

Idrettsrådet i Trondheim representerer pr. 4. mars 2014 i alt 261 aktive idrettslag med totalt 79 495 medlemskap registrert pr 31.12.2013, jf. vedlegg 1h - Idrettsregistreringen 2013 klubber og medlemstall. Bedriftsidretten hadde 354 bedriftslag og ca. 16 300 aktive medlemmer i Trondheim pr. 31. desember 2013, men tallet er usikkert grunnet mangelfull registrering fra mange lag. SLUTTORD Styret i Idrettsrådet i Trondheim vil takke alle idrettslagene i byen for godt samarbeid i året som har gått. Vi retter en spesiell takk for godt samarbeid til Sør-Trøndelag Idrettskrets, særkretsene som gjør en flott innsats i forbindelse med anleggsfordeling og utvalg. Sist, men ikke minst takker vi Trondheim kommunes administrasjon og politisk apparat med ordfører i spissen for et meget godt og konstruktivt samarbeid. Trondheim, 17. mars 2014. IDRETTSRÅDET I TRONDHEIM Anne-Lise Bratsberg May Romundstad Stein Svendsen Frode Helmersen Hans Christian Andersen Hilde M Bygland Svein Christian Wedum Gunn Kari Hygen Vedlegg: 1a - Oversikt over saker behandlet i styremøter 2013/2014. 1b - Vedtatte kriterier fordeling LAM 2013. 1c - Fordeling LAM 2013. 1d - Tildelingsbrev til klubber LAM 2013. 1e - Fordeling kommunale midler, arrangementstøtte og innstilling idrettsstipend 2013. 1f - Inkludering i IL 2013. Avtale med STIK, rapport fra STIK 2013 og tildeling 2008-2013. 1g - Prioriteringsliste nye kommunale anlegg i Trondheim, 2013. 1h- Idrettsregistreringen 2014 - klubber og medlemstall pr 31.12.2013. (inkl nye klubber registrert etter 1. januar 2014). Side 11