Masfjorden kommune vil gi god smertelindring, også til personer med demens! Masfjorden kommune har eit folketal på 1652 og eit areal på 558 km2. Kommunen er geografisk inndelt i tre soner, der kvar sone har eigen barnehage, skule og heimetenesteavdeling. Det er ein felles sjukeheim for heile kommunen, som og har ei dementavdeling. Helseavdelinga i kommunen består av legar, fysioterapeut, helsesøster, psykiatrisk sjukepleiar, jordmor og hjelpemiddelformidling. I kommunen er det etablert eit tverrfagleg team som består av legar, fysioterapeut, psykiatrisk sjukepleiar, helsesøster, hjelpemiddelansvarlig, leiarane frå pleie- og omsorg, leiar for barnevern, sosialtenesta og kommunalsjef for pleie og omsorg. Her er og ressurssjukepleiar for kreftomsorg og lindrande behandling representert, spesielt i aktuelle saker. Kommunen er organisert i ein såkalla tonivåmodell med to beslutningsnivå, rådmanns- og avdelingsleiarnivå. Det er planlagt at rådmannsnivået ved kommunalsjef skal delta i styringsgruppa for dette prosjektet. Styringsgruppa vert elles samansett av leiarar som er direkte involvert i feltet. Bakgrunn: I demensplan 2015 står det at vår største omsorgsutfordring som følge av auka levealder og endra alderssammensetning i befolkninga, er tallet på mennesker med demens. Me vil sannsynligvis sjå ei fordobling av mennesker med demenssjukdom i løpet av dei neste 35 år. I tillegg seier Nasjonal stategi for kreftområdet 2006-2009 at me har auka forekomst av kreft og at det kan relaterast til auka levealder. Dette fortel oss at me framover kjem til å møte mange fleire mennesker med demens som og har ein kreftsjukdom. Dette vil kreve god kompetanse og gode kartleggingsverktøy for å sikre optimal behandling også til dei som ikkje er kognitivt friske. Me har i dag gode kartleggingsverktøy ( f.eks. ESAS) som fungerer godt for dei som er kognitivt friske. Men for dei som har moderat til stor kognitiv svikt blir dette skjemaet for vanskelig, dei får problem med å svare på spørsmåla. I tillegg ser me at den smerten dei hadde for 10 minutter sidan kan vere glømt i det ein spør dei, med det resultat at dei svarar nei på spørsmål om smerte. Harald Nygaard seier i sin artikkel Demente med smerte får for lite medisiner at det kan og vere lett å anta at avvikande adferd hos desse pasientane skyldes demenssjukdommen og dermed oversjå at vandring, uro passivitet eller aggresjon kan vere smertebetinga. De demente blir derfor gåande rundt med smerter dei skulle blitt behandla for.
Undersøkelser som er gjort, både nasjonalt og internasjonalt, støtter opp om det Nygaard seier. Demente pasienter er underbehandla spesielt med tanke på smertestillande (jamfør Stein Husebø Demente tas ikke alvorlig ). Me har vore i kontakt med Løvåsen undervisningssykehjem, Bergen Røde Kors Sykehjem, Abildsø undervisningssykehjem, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus, Aldring og Helse Nasjonalt kompetansesenter og Geria Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri. Etter å ha snakka med dei, finn me ut at observasjonsskjema for utredning av smerte hjå dement er omtrent ikkje brukt. Me har og vore i kontakt med Karin Torvik, doktorgradsstipendiat og 1.lektor ved sjukepleiarutdanninga i Trondheim, som forsker på smerter og livskvalitet hjå sjukeheimspasienter. Ho har prøvd ut Doloplus 2 i forskningssamanheng, og gir tilbakemeldinger på at den kan vere nyttig å bruke til pasienter med kognitiv svikt. Dette bekrefter også studien Pain in patients living in Norwegian nursing homes utført av K. Torvik, S. Kaasa, Ø. Kirkevold og T. Rustøen. Det kom fram at 65 % av pasientene i gruppa der personalet nytta Doloplus 2 scora på smerte, mot 50 % i gruppa som kunne sjølvrapportere. Målgruppe: Vår målgruppe vil vere pasienter med moderat til stor kognitiv svikt. Hovudmål for prosjektet: Hovudmål 1 er at også pasienter med demens får den smertelindringa dei har krav på. Auka smertelindring vil vere med på å lette kvardagen til dei demente og gi dei ein auka livskvalitet. Praktisk tyder dette at demente pasienter som er urolige eller har adferd som ikkje er vanleg for vedkommande, blir kartlagt og betre behandla for smerte. Hovudmål 2 er at personalet i pleie og omsorg får auka kompetanse i lindrande behandling, med fokus på smertekartlegging hjå demente. Delmål: 1. Alle ansatte på Masfjorden sjukeheim får auka kunnskap om lindrande behandling. 2. Alle ansatte på Masfjorden sjukeheim får opplæring i bruk av observasjonsskjemaet Doloplus 2. 3. Doloplus 2 blir integrert i metodeboka og ein del av kartleggingsverktøyet på avdelinga.
Resultatmål: 1. Alle ansatte på Masfjorden sjukeheim har vore på fagdag. 2. Alle ansatte har fått opplæring i bruk av observasjonsskjemaet Doloplus 2. 3. Me har gjennomført hospitering for dei ansatte og prosjektleiar. 4. Doloplus 2 er integrert i metodeboka og blir nytta i avdelinga som kartleggingsverktøy. 5. At ein ser endringar på observasjonsskjemaet etter å ha iverksatt tiltak 6. At me opplever mindre uro og vandring i avdelinga, jamfør det Nygaard seier om at slik uro kan vere tegn på smerte og ikkje grunna i demenssjukdom. Tiltak/Planar: Prosjektet går ut på å få auka kompetanse i lindrande behandling til demente, med fokus på smertelindring. Me vil ta i bruk og prøve ut Doloplus 2 og sjå kva nytte det har i vår smertebehandling til demente. Når det skal iverksettast nye ting i ei avdeling, er det viktig å motivere personalet. Me har kontakt med Løvåsen Undervisningssykehjem og Bergen Røde Kors Sykehjem med tanke på hospitering. Me meinar det vil vere viktig å hospitere både i forhold til motivasjon og kompetanseheving. Sjølv om ikkje Løvåsen Undervisningssykehjem og Bergen Røde Kors Sykehjem brukar observasjonsskjemaet Doloplus 2, vil dei kunne gi oss kompetanse innan temaet smertelindring, korleis ta i bruk skjema og viktigheten av å sette det i system. 1. Fagdag, med Karin Torvik, for heile personalet med fokus på smertekartlegging hjå pasienter med demens i oktober/november 2009. Ansvarlig for gjennomføring: ressurssjukepleiar og avdelingsleiar for omsorgsavdeling. 2. 2 studiegrupper, a 5 personer, innan Demensomsorgens ABC. Dette er i regi av Helsedirektoratets satsing på kompetanseheving i demensomsorg, jamfør Demensplan 2015. Me vil nytte desse studiegruppene til å få integret Doloplus 2. Ansvarlig for gjennomføring: prosjektgruppa. 3. Oppstart og innføring av Doloplus 2 i avdelingane høsten 2009. Ansvarlig for gjennomføring: prosjekt- og studiegruppa. 4. Internundervisning på personalmøter (2 stk høsten 2009 og 2 stk våren 2010). Ansvarlig for gjennomføring: ressurssjukepleiar
5. Hospitering for ressurssjukepleiar/prosjektleiar ved Bergen Røde Kors Sykehjem/ Løvåsen Undervisningssykehjem. Ansvarlig for gjennomføring: ressurssjukepleiar 6. Hospitering for 6 stk av personalet ved Løvåsen Undervisningssykehjem Ansvarlig for gjennomføring. prosjektleiar 7. Hospitering for 4 stk av personalet ved Bergen Røde Kors Sykehjem. Ansvarlig for gjennomføring: prosjektleiar Styringsgruppa består av: Avdelingsleiar dementavdeling Avdelingsleiar omsorgsavdeling Kommunalsjef Denne samansetjinga vil sikre den helsemessige forankringa, samt kontakt og styring frå rådmannsnivå. Avdelingsleiarane har og sine eigne budsjett som dei har full styringsrett over. Prosjektgruppa består av: Ressurssjukepleiar, som og er prosjektleiar Tilsynslege ved sjukeheimen 1 hjelpepleiar og 1 sjukepleiar frå dementavdelinga 2 hjelpepleiarar frå Omsorgsavdelinga Samarbeid med andre tjenestetilbod: Karin Torvik vil me ha kontakt med når me skal ta i bruk Doloplus 2. Ho vil rettleie oss i bruken av Doloplus 2. Me har samarbeid med Løvåsen Undervisningssykehjem og Bergen Røde Kors Sykehjem, og vil hospitere der. Løvåsen vil og vere ein viktig samarbeidspartner med tanke på videreformidling av prosjektet. Har som tidligare nemnt vore i kontakt med Geria, som er interessert i å få tilbakemelding på resultata våre etter prosjektperioden.
Videreføring av tiltakene etter prosjektperioden: 1. Doloplus 2 vil i første omgang bli prøvd ut på sjukeheimen. Etter prosjektperioden vil me videreføre våre erfaringar til heimetenesta i kommunen. 2. Som nevnt ovanfor vil me, ved hjelp av Løvåsen sykehjem, videreformidle våre resultat til andre kommunar. Masfjorden kommune er med i nettverk for ressurssjukepleiarar innan kreftomsorg og lindrande behandling. Dette nettverket vil og vere sentralt med tanke på videreformidling av våre erfaringar med prosjektet. 3. Prosjektet har overføringsverdi til andre pasienter. Det er og andre pasienter som ikkje kan uttrykke seg, som f. eks pasienter med slag eller hjernetumor. Dersom Doloplus 2 har god effekt hjå demente, er det aktuelt å prøve det ut på desse pasientane. Evalueringsmetode og tidspunkt: 1. Samanlikne observasjonsskjemaet før og etter iverksatte tiltak. Tidspunkt: Dette vil skje fortløpande etterkvart som me behandler pasienten. I tillegg vil me ha ein gjennomgang på alle observasjonsskjemaene etter at dei har vore i bruk i 3, 6 og 10 mnd. Ansvar for gjennomføring: den ansvarlige sjukepleiar for pasienten har ansvar for den fortløpande evalueringa av observasjonsskjemaet. Prosjektgruppa vil ha ansvar for evalueringa etter 3, 6 og 10 mnd. 2. Samanlikne medikamentarket til pasienten før og etter iverksatte tiltak. Tidspunkt: fortløpande etterkvart som pasienten blir behandla. Me vil og ha ein samla evaluering på alle dei aktuelle medikamentarka etter 3, 6 og 10 mnd. Ansvar for gjennomføring: den ansvarlige sjukepleiar har ansvar på den fortløpande evalueringa. Prosjektgruppa vil ha ansvar for evalueringa som er etter 3, 6 og 10 mnd. 3. Spørreundersøkelse til personalet. Tidspunkt: etter 10 mnd Ansvar for gjennomføring: prosjektgruppa 4. Evaluering av heile prosjektet ifht hovudmål, delmål og resultatmål. Tidspunkt: etter 11 mnd. Ansvar for gjennomføring: styringsgruppa
Økonomi plan Søkjer om prosjektmidlar til: 20 % prosjektstilling i eit år 150 000,- Frikjøp av tid for prosjektgruppa 20 000,- Utgifter til ekstern kursholdar, Karin Torvik, 2 dager 25 000,- Kurs for heile personalet i pleie og omsorg (60 personar x 1000,-) 60 000,- Matutgifter ved kurs 5 000,- Hospitering for ressurssjukepleiar/prosjektleiar ved Bergen Røde Kors Sykehjem/ Løvåsen Undervisningssykehjem 10 000,- Vikarutgifter ved hospitering for 4 stk av personalet på Bergen Røde Kors Sykehjem i 3 dager kvar 12 000,- Vikarutgifter ved hospitering for 6 stk ved Løvåsen Undervisningssykehjem i 3 dager kvar 18 000,- Reise- og buutgifter ved hospitering: 10 stk a 1000 kr pr døgn 30 000,- Støtte til 2 studiegrupper, 10 personar 10 000,- Sum 340 000,-