Hvorfor bør vi satse på ved? Edvard Karlsvik Stort energi- og miljøpotensiale Fordobling av vedforbruket til 15 TWh/år Reduksjon av partikkelutslipp med 90%
Stasjonær energiproduksjon i Norge 2001 Energiproduksjon 160 TWh El 122 TWh Energitilgang og -produksjon relatert til bioenergi Varme 38 TWh 14,4 TWh bioenergi Ref. ENOVA
Biobrensel TWh/år Energitilgang og -produksjon relatert til bioenergi Vi bruker under halve potensialet av skogsbrensel Økende strømpris og reduserte tømmerpriser øker potensialet for skogsbrensel Ved utgjør størsteparten av skogsbrensel Infrastrukturen er utbygd Ref. Handlingsplan for biomassesatsningen innenfor jordbruksavtalen November 2002
Energitilgang og -produksjon relatert til bioenergi Energiforbruket i husholdningene Ref. Energibedriftenes Landsforening EBL
Europeiske kraftpriser Kraftpris til husholdninger [øre/kwh] 180 160 140 120 100 80 60 Danmark Tyskland Frankrike Sverige UK Norge Finland Utvikling i elpris til husholdninger Kraftprisen i Norge er på full fart opp mot et europeisk nivå Med underproduksjon av kraft i Norge er det rimelig å forvente en høy kraftpris fremover 120 100 Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger [øre/kwh] 40 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Kilde: Eurostat og NVE 80 60 40 20 Kilde: Statistisk sentralbyrå 0 4 kv 2002 1 kv 2003 2 kv 2003 3 kv 2003 4 kv 2003 1 kv 2004
Miljøutfordringer og helseeffekter Partikler PAH (Polysykliske aromatiske hydrokarboner) Dioksiner Helseeffekter sykdom/død
Partikkelutslipp Ref. Målinger/forsøk ved SINTEF.
Partikkelutslipp i Norge - 2002 61 600 tonn Kilde: Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn.
Partikkelutslipp i Oslo 964 tonn - 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn.
Helsefarlige utslipp i Norge - 2002 PAH-utslipp 162,3 t Dioksin-utslipp 31,4 kg Kilde: Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn.
Årlige helseeffekter fra partikler Korttidseksponering Tidlig død Liggedøgn Tapte timeverk Langtidseksponering Tidlig død, lunge-hjerte-kar Tidlig død, lungekreft Ny bronkitt, barn Ny lungesykdom, voksne Liggedøgn 55 220 personer 390 1 600 døgn 530 000 2,1 mill timer 510 2 050 personer 39 160 personer 250 980 personer 310 1 200 personer 3 100 12 000 døgn Tapte timeverk 120 000 470 000 timer Ref. Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning. Luftforurensninger effekter og verdier (LEVE). TA-1718/2000. ISBN 82-7655-205-6. SFT-rapport.
Årlige kostnader av helseeffekter fra partikler mill. 1997 NOK Norge Oslo Bergen Trondheim Drammen Andre tettsteder (< 15000 innb) 3 999 10 572 1 901 5 027 428 1 131 321 849 93 247 1 255 3 318 Ref. Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning. Luftforurensninger effekter og verdier (LEVE). TA-1718/2000. ISBN 82-7655-205-6. SFT-rapport.
Aktuelle spørsmål Er utslippstallene riktig? For partikler; Utslippstallene hentet fra lab. data etter NS3058 Avvik fra NS3058 er ikke studert og systematisert Utslippene? Utslippene er avhengig av brensel, fyringsenhet (ildsted) og hvordan det fyres Partikler, PAH og dioksiner er de utslippene det bør fokuseres på
Så langt Etablert nasjonal standard for utslippsmålinger (NS3058) Utviklet ny teknologi som kan reduserer partikkelutslippene med 80-85% i forhold til tradisjonelle ildsteder Ildstedsparken har ca. 18% ildsteder av moderne type Kunnskap om fyringsvaner installerte ildsteder benyttede brenseltyper (SSB/SFT) Energivirkningsgrad ildsteder: gamle: 40 70 % moderne: 70 85 % mål for neste generasjon: 70 90 % Partikkelutslipp ildsteder: gamle: moderne: 40 g/kg 10 g/kg Utslipp og energi fra vedfyring mål for neste generasjon: 2,5 g/kg Beregningsmodeller basert på utslippstall (SSB/SFT) Økt energiutbytte fra tradisjonelle ovner med 15-30 %. = frigjort elforbruk på 1,1-2,25 TWh/år ved full konvertering
Hva kan oppnås? Varmeproduksjonen fra ildsteder kan mer enn fordobles Varig varmeproduksjon kan økes fra 7,5-15TWh/år og erstatte bruk av olje/parafin og el. Besparelser pga. redusert behov for utbygging/forsterking av elnettet Tørrårsikring. Ekstra vedfyring i år med lavt tilsig ( vedmagasin ) Reduksjon på 90% av partikkelutslippene fra vedfyring En betydelig reduksjon av PAH Dioksiner Store besparelser i helse- og sosialbudsjettene 5000-15000 arbeidsplasser Utslipp og energi fra vedfyring
Hva må gjøres? Videre kunnskapsoppbygging om Utslipp Helse Brenselkvalitet Brenselproduksjon Brenselhåndtering Fyringsmåte Ildstedstype Skjerping av utslippskrav Produktutvikling Brensel Ildsteder Koordinering og informasjon Styrking av godkjenning og ettersyn
Aktiviteter Tidsperspektiv og kostnader