REFLEKS - en utstilling av fotografisk samtidskunst

VANDREUTSTILLING NR. 108 REFLEKS - en utstilling av fotografisk samtidskunst Denne utstillingen består av 6 fotografiske arbeider. Fotografene er alle kunstnere som har gjort seg sterkt bemerket på den norske kunstscenen de senere årene. De er kjent fra utstillinger både i inn- og utland og representerer på forskjellige måter viktige strømninger i norsk fotokunst. Utstillingen har fått navnet REFLEKS som både henspiller på fotoet som et gjenskinn av noe som engang var og den refleksjonen som skjer i oss når vi iakttar bildene. Felles for fotografiene i utstillingen er at vi ved første øyekast møter en tilsynelatende virkelighet, men når vi kikker nærmere etter kan vi ane noe mer foruroligende i bildene. Aktuelle problemstillinger rundt identitet og kjønn preger i sterk grad disse fotografenes arbeider. Utstillingen ønsker å fokusere på fotografi som kunstart. Den egner seg best for elever i ungdomsskolen og videregående skole. Bildene i utstillingen Torbjørn Rødland Tropisk solnedgang Fin Serck-Hansen Roald og Sambo Dag Nordbrenden Ikke Anita Skorgan Vibeke Tandberg Living together #7 Anne Lise Stenseth Dukke med Downs syndrom Hilde Maisey Sengen, møbler I

HVA ER ET FOTOGRAFI? Ordet fotografi er satt sammen av to greske ord: foto (lys) og grafein (skrive). Å fotografere kan vi oversette med å skrive/male med lys Både det analoge (det "gammeldagse" fotografiet hvor lyset treffer filmen i kamera) og det digitale fotografiet kan forklares rent teknisk, det er langt vanskeligere å prøve og beskrive hva et fotografi er. Hva er det vi ser når vi betrakter et foto? Det er som om mediet selv forsvinner, og vi bare konsentrerer oss om hva bildet forestiller. "Dette er meg" sier vi når vi viser fram et bilde av oss selv. Fotoet gir en følelse av at det ikke er noe mellom betrakteren og det som betraktes. Oppmerksomheten retter vi mot selve motivet papiret selv blir nærmest gjennomskinnelig. I motsetning til f eks maleriet gir fotografiet oss en mulighet til en detaljert virkelighetsbeskrivelse. Dette har vært fotografiets viktigste særpreg til tross for at det til alle tider har vært gjenstand for manipulering i forskjellig grad. Det kan dessuten reproduseres og spres i store antall. Når fotografiet viser oss en gitt virkelighet, presenterer det bare et lite utsnitt, ofte løsrevet fra sin sammenheng. Det er fotografen som har valgt hva som skal ligge innenfor rammen hva vi skal få se. Fotografiet viser oss noe som allerede har vært. Det skildrer et øyeblikk som har passert og som ikke kan tas tilbake. De fleste har nok sett på gamle foto med en følelse av melankoli. Fotografiene "husker" mer enn det vi gjør selv. Det tar vare på detaljer og stemninger og kan minne oss om dem igjen mange år etterpå. De fleste har et forhold til fotografier. Ikke alle er like avanserte, men de fleste av oss tar bilder av familien, dokumenterer våre reiser og foreviger store begivenheter. Bildene blir en del av vår historie og referansebakgrunn. Vi ser foto daglig i aviser, bøker, magasiner, på reklameplakater og Internett. De er overalt og dokumenterer for oss hva som skjer i verden. Som fysisk objekt kan et fotografi framstå på mange forskjellige måter. Størrelsen på fotografiet kan være alt fra et lite passfoto til en stor reklameplakat. Utførelsen kan også variere. Det gjelder ikke minst valg av komposisjon, farger, fotopapir, innramming osv. Fotografiet har forandret seg mye fra sin barndom på 1800-tallet til i dag. To store endringer utmerker seg: Muligheten til å fotografere i farger og den teknologiske utviklingen fra analog til digital fotografering.i dag er det mulig for oss både å ta bilder, selv bearbeide dem og trykke dem ut i høy kvalitet. FOTOGRAFI OG KUNST Foto og videokunst er en av vår tids viktigste uttrykksformer som vi møter i alle typer museer og gallerier. På Høstutstillingen i 2006 var over halvparten av de antatte verkene fotografiske arbeider. Mange av dagens fotografer betrakter gallerier og andre utstillingsarenaer som et naturlig mål for sine arbeider. Gjennom hele fotografiets historie har det vært forkjempere som har stått på for å få godkjent mediet som en kunstform på linje med maleriet.

Selv om de fleste av oss er vant til å forholde oss til fotografier, er vi ikke så kjent med å se på foto som kunst. Hva kjennetegner et kunstfotografi sammenlignet med annet fotografi? Det kan være vanskelig å skille. Men, for at foto skal være kunst må det være komponert og organisert slik at det vil oppfattes som kunst. Kunstneren må ha laget det i den hensikt at det skal fremstå som et kunstfoto. Det er gjerne tenkt utstilt i et galleri og er bevisst utformet i en spesiell størrelse. Det henvender seg til betrakteren på en annen måte enn f eks et pressefoto i en avis. Det kan være vanskelig å trekke grenser mellom forskjellige typer fotografier og når et foto er kunst. Eldre fotografier som ikke i utgangspunktet var tenkt som kunst, har tredd inn på kunstarenaen og stilles ut i de store galleriene. Mange pressefoto eller dokumentarfoto har i årenes løp blitt ikoner og omsettes for høye summer på kunstauksjoner. Kunstfotografiet kan være et øyeblikksbilde hvor kunstneren har ventet i evigheter for å fange det rette øyeblikket eller det iscenesatt fotografiet hvor fotografen har planlagt ned til minste detalj hva fotografiet skal inneholde og hvordan det skal framstå. Et kunstfotografi kan få oss til å se vanlige hverdagssituasjoner med nye øyne. Det kan stoppe tiden et øyeblikk og få oss til å se skjønnheten i noe hverdagslig som vi ellers ikke legger merke til. Det isolerer detaljer for oss, og hjelper oss til å oppdage verden på en annen måte. Motivet får en estetisk betydning ved at det er satt inn i en ny sammenheng. Det kan vise spennende farger og former som vi ikke så lett oppfatter i det mylderet av visuelle inntrykk vi hele tiden mottar. I mange kunstfotografier kan det som ved første øyesyn synes vakkert også ha en uhyggelig undertone uten at fotografiet egentlig skildrer noe som er uhyggelig. Det kan være noe som rører ved oss, noe som gir en uro. Da fotografiet som medium er så sterkt knyttet til det vi oppfatter som virkeligheten, vil selv et iscenesatt motiv oppleves dramatisk på en helt annen måte enn f eks et maleri. Blod på et fotografi er mer truende enn blod i et maleri. På samme måte som en skildring av ensomhet og fremmedgjøring kan gripe oss mer direkte i fotografiet. I fotografiets historie kan vi finne kunstfotografiske uttrykk som svarer til epoker vi kjenner fra malerkunsten. Vi har både surrealistiske fotografier, romantiske, impresjonistiske osv. Med modernismen i den første halvdel av 1900-tallet, var man opptatt av at de forskjellige kunstmediene skulle dyrke sin spesielle egenart. Mange mente at fotografiets egenart var evnen til å skildre virkeligheten. De så på "straight photography", det umanipulerte fotografiet, som idealet for kunstfotografiet. I dag, med den digitale teknologien, finnes det ingen grenser for hvordan bildene kan sjonglere med den vi oppfatter som virkeligheten. Fotografi som kunst har helt fram til de senere årene vært forbundet med sort/hvitt fotografering. Selv om fargene nå har fått ordentlig innpass, er det fortsatt mange kunstfotografer som sverger til bilder i sort/hvitt. Mange bilder kjennetegnes av et sterkt fokus på formale virkemidler. Fotografene tenker komposisjon, linjer og farger på samme måte som en maler gjør. Referanser til kunsthistorien går også igjen i mange kunstfoto. Det er "lov" å leke med tidligere tider og motiver, sette sammen på nytt og skape en salgs samtale med

tidligere kunst. Noen kunstfotografer går så langt at de avfotograferer andres foto og utstiller dem nettopp som avfotograferte bilder. Dagens kunstfoto er i sterk grad en lek med ideer og uttrykksformer. Kunstnerne ønsker å uttrykke noe, få oss til å se på en annen måte, provosere oss og skape refleksjon. Ofte dreier det seg om temaer som kjønn og identitet. Mange fotografer ønsker å rokke ved etablerte holdninger, noe de ofte gjør ved å skildre det tabubelagte eller antyde politiske budskap. Andre kan velge en mer humoristisk tilnærming til vår egen tid. Mange av dagens kunstfotografer har en klar personlig stil. Den kjennetegnes ut fra temaer de er opptatt av, komposisjonsmessige grep eller måter de presenterer sine bilder på. I dag er fotografiets dokumentariske praksis også viktig i flere nyere kunstformer som f eks landart, performance og installasjonskunst. KORT OM KUNSTNERNE OG BILDENE Felles for bildene i denne utstillingen er at de på forskjellige måter er konstruert. I hvert fall ett av dem er tydelig manipulert. De er ikke resultater av øyeblikk som fotografen har villet forevige. Felles for alle kunstnerne i utstillingen er at de opererer innenfor den perioden vi kaller postmodernisme. De utforsker en tilsynelatende virkelighet som vi ved nærmere ettersyn kan ane et til dels foruroligende innhold i. Aktuelle problemstillinger rundt identitet og kjønn preger i sterk grad disse fotografenes arbeider. Den konseptuelle tilnærmingen til det som er foreviget er avgjørende - her er det ikke et landskap for landskapets egen skyld. Det rent estetiske er ikke det viktigste, det er kunstnerens idé bak verket vi må forholde oss til. De kommenterer på forskjellige måter virkeligheten eller seg selv. Anne Lise Stenseth (1959-) "Dukke med Downs syndrom" Anne Lise Stenseth er utdannet ved Statens kunstakademi. Hun arbeider med fotografi, video og installasjoner.hun har deltatt på mange utstillinger i Norge, bla Haugar Kunstmuseum, Bergen Kunsthall, Bomullsfabrikken, Høstutstillingen, Stenersenmuseet, Kunstnernes Hus. I utlandet har hun hatt utstillinger i bla København, Melbourne, Poznan, Helsinki og Buenos Aires. Bildet i denne utstillingen er tatt fra hennes fotoserie "Dukke med Downs syndrom" som ble presentert på Galleri Struts i Oslo i 1994. Ideen til denne serien fikk Anne Lise Stenseth da hun på begynnelsen av 90-tallet leste i avisen at det var mulig å kjøpe dukker med Downs syndrom. Hun kjøpte inn 21 forskjellige dukker som hun brukte i en installasjon hvor hun plasserte dem i en sirkel sittende i små lekevogner. Hun lagde også en egen portrettserie av dukkene.

På fotografiet sitter de to dukkene alene i skogen. Det var viktig for Anne Lise Stenseth å ta med seg dukkene til sine hjemtrakter ved Florø og fotografere dem i naturen der. Hun hadde ikke selv noen klar tanke om hva hun ønsket å fortelle med fotografiene av disse dukkene. Senere har hun ofte blitt møtt med at bildene gir assosiasjoner til eventyret om Hans og Grete, om to små barn forlatt alene i skogen. Et annet nærliggende fokus er annerledeshet. Disse "annerledes-utseende" dukkene utplassert i norsk skoglandskap kan peke på tidligere tiders tradisjon med å sette ut uønskede barn i skogen. - Hva slags assosiasjoner får du ved å se på bildet? - Hvordan ville bildet ha virket på deg hvis det hadde vært helt vanlige dukker? - Hva slags stemning synes du det er i bildet? - Kunstneren avfotograferte dukkene der hun selv var vokst opp på Vestlandet og ikke i Oslo der hun bor nå. Hvorfor tror du hun valgte å plassere dukkene i sine hjemtrakter? Torbjørn Rødland (1970-) "Tropisk solnedgang" Torbjørn Rødland er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Han har vist sine arbeider i ledende gallerier både i Norge og i utlandet, og regnes som en av våre viktigste postmoderne fotografer. I sin fotoserie "In a norwegian landscape", fra 1993-96, går han i dialog med den romantiske landskapstradisjonen i maleriet. Han skildrer stemningsfull natur, og setter ofte inn en person som skaper en sterk kontrast til landskapet. Det kan f eks være en turgåer med en Rema-pose. Han har også plassert prester i uvanlige situasjoner i naturen. Når han fotograferer legger han inn mange kunsthistoriske referanser. Han sier selv: "et fullstendig utbytte av mine bilder forutsetter at betrakteren og jeg er på noenlunde samme bølgelengde". Bildene hans er nøye iscenesatt, og han bruker ofte seg selv eller modeller som utøvere. I bildene kan han også benytte seg av visuelle klisjeer og sentimentale stemninger som utfordrer betrakteren til se bak den tilsynelatende idyllen. Det er alltid en undertone av noe annet tilstede. Fotografiet "Tropisk solnedgang" er også et bilde med klare referanser. Motivet er typisk for det vakre og stemningsfulle som man gjerne tidligere ønsket å avbilde. Bildets ramme, som er valgt av kunstneren, er også med på å forsterke en romantisk stemning. Å skildre solnedgangen er også forbundet med klisjeer, en kjent representant er "elg i solnedgang". Samtidig er "Tropisk solnedgang" er et moderne fotografi, og vi aner at det ligger noe bak kunstnerens lek med det romantiske. Når vi betrakter fotografiet, ser vi ikke bare solnedgangen, men også de to som har gått ut av bilen for å se på den. Vi er tilskuere til noe. Stemningen er romantisk, men vi registrerer samtidig mørket i forgrunnen og solen som er i ferd med å gå ned. - Hvordan vil du beskrive dette bildet? - Hvordan er stemningen i bildet? - Er dette en romantisk solnedgang eller kan vi ane en annen, noe dystrere undertone?

- Hva tror du kunstneren vil fortelle med bildet? Vibeke Tandberg (1967-) "Living together #7" Vibeke Tandberg er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen, samt i Gøteborg, Berlin, New York og London. Hun arbeider med fotografi og video, og er en kunstner som har gjort seg sterkt bemerket både i Norge og i utlandet. Vibeke Tandberg er mest kjent for sin fotokunst med manipulerte bilder. Hun gir gjerne seg selv en rolle i fotoene. I 1993 iførte hun seg brudekjole og var hos profesjonelle fotografer sammen med 10 forskjellig menn. Disse bildene ble publisert i forskjellige aviser over hele landet den 24.juli samme år. Bildet i utstillingen er fra serien Living together, der hun i 14 forskjellige fargebilder opptrer i dagligscener som to like kvinner. Bildene er så dyktig manipulert at det ser ut som om det er et tvillingpar som er foreviget. Samtidig er scenen så hverdagslig at vi ikke helt med en gang ser at det er samme personen som opptrer i bildene. Vibeke Tandberg har spesialisert seg på slike manipuleringer. Hun arbeider med en iscenesettelse av seg selv, en slags foreviget performance, noe hun er ikke alene om det. Flere internasjonalt kjente fotografer, som f eks Cindy Sherman, har arbeidet med lignende prosjekter. Som flere av de andre kunstnerne i utstillingen, arbeider Vibeke Tandberg også med videokunst. I flere av disse prosjektene er det henne selv som innehar hovedrollen. Vårt bilde er forholdsvis lite og mørkt, og det er ikke så lett å oppdage at det er den samme personen som opptrer samtidig to steder. Elevene vil nok trenge et lite hint for å oppdage det. Se nøye på profilen og still gjerne noen ledende spørsmål. - Tror du Vibeke Tandbergs motiv er å vise seg fram, eller har hun andre tanker bak det hun gjør? - Hva tror du kan være grunnen til at noen kunstnere bruker seg selv som modell i egne bilder? - Kjenner du til andre kunstnere som har gjort det? - Før i tiden var selvportrett en vanlig sjanger. Er dette et slags selvportrett? - Mange tar bilder av seg selv med mobiltelefon og sprer det blant venner og kjente. Er vi mer opptatt av oss selv i dag enn man var tidligere? Vil vi i større grad enn tidligere gjerne være i fokus? Hvis så er tilfelle, hva kan grunnen være til det? Dag Nordbrenden (1971-) "Ikke Anita Skorgan" Dag Nordbrenden er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo. Han har også gjennomført fotostudier på University of Derby. Han bor og arbeider i Oslo og i Sydney, Australia. Han regnes som en av Norges mest sentrale unge fotografer og har stilt ut ved flere kjente gallerier som Bomullsfabrikken, Kunstbanken, Stenersenmuseet og Kunstnernes hus. I utlandet har han gjort seg bemerket bla i Sydney, Stockholm, Bath og London. Hans gjennombrudd kom med utstillingen Be yourself tonight. Der tok han

utgangspunkt i gamle fotografier av venner og familie og gjentok så de samme motivene 10-15 år senere. Bildene kan oppleves humoristisk, men samtidig kan de si oss noe om hvordan vi forandrer oss og kanskje også stagnasjon. I mange bilder er han opptatt av identitet og tilhørighet. Dette engasjementet preger også bildet i denne utstillingen. Ikke Anita Skorgan er et gåtefullt bilde av en ung mann med en i øyenfallende androgyn framtoning. Øyner som ser rett på oss. Hvis du flytter deg i forskjellige vinkler til bildet, vil øynene helet tiden følge deg. Dette er et vanlig valg i portrettkunsten, effekten oppstår når den portretterte ser rett inn i kamera. Det gir en sterk virkning, at personen ser like mye på deg som du ser på han. I dette bildet, i motsetning til Roald og Sambo er det ingen bakgrunn, klær eller gjenstander som forteller noe om personen. - Studer personen i bildet. Hva slags kroppsspråk har han? Hvordan er blikket? - Hva kan du si om kjønnsidentiteten til personen? - Hvorfor tror du kunstneren har framstilt han uten klær, personlige gjenstander eller bakgrunn? - Hva legger du mest merke til ved personen? - Hvilke assosiasjoner får du mens du betrakter han? - Har denne måten å skildre en ung mann på referanser til kunsthistorien? Fin Serck-Hanssen (1958-) "Roald og Sambo" Fin Serck-Hansen har sin utdannelse fra England. Han er representert i flere sentrale kunstinstitusjoner som Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Henie-Onstad Kunstsenter og Victoria & Albert Museum, London. Han jobber gjerne i fotoserier, og har ofte kroppen som tema. Fin Serck-Hansen har engasjert seg sterkt i kampen mot Aids og har laget en fotoserie med tittelen AIDS. Han har også blitt kjent for en serie hvor han har gått tett på menneskekroppen og laget påtrengende nærbilder av hud og hår. Bilder som i stort format både er spennende og litt frastøtende på samme tid. Det gir en følelse av intimitet å komme så nær et annet menneskes kroppslige detaljer. I bildene bruker han gjerne elementer av iscenesettelse. Men, når vi ser på fotografiet av Roald og Sambo får vi lett en følelse av å være vitne til en liten hverdagsepisode hjemme hos dem. Det hele virker naturlig og utvungent. Fototeknisk har fotografen muligheten til å velge hvor fokuset i bildet skal ligge. Dette er et virkemiddel som er med på å styre hvordan vi kommer til å oppfatte motivet. Det som blir skarpt gjengitt oppfattes gjerne som noe viktig i bildet. I Roald og Sambo er den nærmeste fjerdedelen av bildet uskarpt gjengitt. Vi ser hva som ligger på bordet, men vi ledes forbi denne delen til den skarpe gjengivelsen av Roald og Sambo. Selv om det er hovedpersonene som er i fokus, er gjenstandene som ligger på bordet og i muren bak, viktige for å fortelle mer om Roald og hans hverdag. De gir Roald en tydeligere identitet. Hver enkelt liten gjenstand kan forteller en historie. Vi kan også finne en parallell til slike scener i gamle malerier. Ofte blir det ved siden av den portretterte plassert bøker eller forskjellige instrumenter som forteller om hva personen arbeider med og ikke minst hans sosiale posisjon.

- Hvordan er dette fotografiet komponert? - Hva tiltrekker seg oppmerksomheten i bildet? - Hva forteller omgivelsene om Roald? - Hvilke assosiasjoner får du når du betrakter bildet? - Hva slags stemning synes du det er i bildet? - Hva tror du kunstneren vil fortelle med dette bildet? - Hva skiller dette bildet fra et vanlig portrett? Hilde Maisey (1968-) "Sengen, møbler1" Hilde Maisey har sin utdanning fra West Surrey College of Art and Design London B.A. Hun har stilt ut bla på Telemark fylkesgalleri, Galleri F15, Fotogalleriet Oslo, Dixon Gallery London og Fotfestival "Fresh Evidence Mai de la Photo" i Frankrike. Hun er, som mange av dagens fotokunstnere, opptatt av å fotografere det hverdagslige, og gjennom slike skildringer oppnå refleksjon og nye opplevelser. Hun har bla laget en serie dokumentarbilder fra Lillestrøm. Disse inneholder hverdagslige situasjoner, og Maisey er overbevist om at bak den synlige overflaten skjuler det seg hemmelighetsfulle opplevelser og uante forbindelser. Hun prøver også å billedgjøre begreper, og interesserer seg først og fremst for begreper om det som ligger utenfor synsfeltet. Bildet i denne utstillingen kan se ut som en skildring av noe så hverdagslig som en togskinne, et litt kjedelig landskap og en seng med sengetøy. Men kombinasjonen av disse elementene skaper et bilde fullt av assosiasjonsmuligheter. - Hva skjer når man kombinerer to så hverdagslige ting som en seng og en togskinne? - Hvilke assosiasjoner gir dette bildet? - Vil du karakterisere bildet som dramatisk, humoristisk, trist, overraskende eller har du andre opplevelser av det? Beskriv. ARBEID MED BILDENE Som betraktere av fotografiene er vi "leseren" av bildene. Vi står fritt i vår fortolkning, noe som er viktig å få fram for elevene. Å tolke bilder er en personlig ferdighet som vi kan trene. Vi blir flinkere til å bruke språket og sette ord på det vi ser jo oftere vi prøver oss. Den subjektive opplevelsen er viktig. Bildene har sjelden en fasit eller en sannhet. Vi bruker hele vår referansebakgrunn når vi assosierer rundt bildenes innhold. Vi vil derfor alltid oppfatte fotografiene forskjellig. Noen bilder treffer oss helt spesielt, og dette vil variere fra person til person. Kunstneren vil i forskjellig grad prøve å lede oss i vår tolkning av fotografiet. - Hva er det kunstneren vil fortelle oss? - Hvilke tanker gjør vi oss når vi ser på bildene? - Hvordan virker bildene på oss? Spørsmål til diskusjon: - Hva er forskjellen på amatørfoto og kunstfoto?

- Det er ingen absolutt sannhet i et bilde. Det er åpent for tolkning og opplevelse. Hvorfor vil betrakterne ofte oppleve bildene så forskjellig? - På hvilken måte kan fotografiet skildre virkeligheten? Kan vi stole på et fotografi? - Hvordan skal vi forholde oss til manipulerte bilder? Er de f eks mindre "sanne" enn et som det ikke er gjort noe med? - Finnes det bilder som er helt umanipulerte? - Hvilke forskjellige sjangere kan dere dele fotografier i? Praktiske oppgaver: - Bruk fotobøker og bli kjent med fotografi som kunstform. - Fotografene bruker forskjellige virkemidler når de komponerer sine bilder. Gå inn på www.kunstogdesign.no/virkemidler_foto.html og les om virkemidler. - Søk Internett på kjente fotografer som f eks Roger Fenton, Edward Weston, Diane Arbus, Lee Friedlander, Martin Parr, Alfred Stieglitz, Lewis Hine, Robert Mapplethorp, Cindy Sherman, Paul Strand, William Eggleston, Dorothea Lange, Rineke Dijkstra, Mikkel McAlinden og Tom Sandberg. Velg ut noen fotografier og kommenter likheter og forskjeller. - Ta egne foto og lag en utstilling i klassen. Vær bevisst i forhold til sjanger: landskap, portrett, dokumentar osv. Konsentrer oppgavene om noe som har med dere selv å gjøre. - Ta to forskjellige fotografier. Forskjellen på å knipse et motiv der og da og et som er iscenesatt. - Bruk bildebehandlingsprogram og lag fotomanipulasjoner. - Studer gamle fotografier av deg selv. Hva forteller de deg?

Kort fotohistorikk * 1550 Laterna magica, et slags lysbildeapparat, kunne projisere et transparent, gjennomlyst bilde på en flate 1600-tallet Små, mobile camera obscura ble konstruert. Ble brukt av kunstnerne til å få rett perspektiv når de skulle skisse et landskap. 1727 J. Schulze påviste sølvsaltenes lysfølsomhet 1807 Camera lucida. Innretning til avtegning av gjenstander i naturen. Et firesidig prisme formidlet et naturinntrykk til øyet. Med hånden tegnet man opp det forminskede prismatiske bildet. 1819 Sir John Herschel oppdaget natriumtiosulfat, det fiksermidlet vi fortsatt bruker. 20 år senere skapte han også begrepene fotografi, positiv og negativ. 1834 William Henry Fox Talbot gjorde forsøk med lysfølsomt papir. Papir av god kvalitet ble dyppet i en saltoppløsning, deretter ble det belagt med sølvnitrat. Så ble det eksponert i 30 90 minutter. Bildet ble fiksert med saltoppløsning. 1835-39 Talbot lager lager positiver ved å legge negativet over et annet lysfølsomt papir, og deretter utsette det for belysning. Metoden kalles kontaktkopiering. 1839 Den franske stat offentliggjør den fotografiske prosessen til Joseph Nicéphore Niépce og Louis-Jacques Mandé Daguerre. Staten gav lønn til deres etterkommere for å gi oppfinnelsen til verden, slik at alle kunne bruke prosessen fritt. Prosessen blir kalt daguerreotypi. En forsølvet plate med et lysfølsomt jodsølvsjikt ble belyst i ca 20 min i et camera obscura. Platen ble deretter fremkalt og fiksert. Den ble forseglet under glass i en eske for å unngå oksidasjon. Bildet er et negativ, men pga speileffekten fremstår det som positivt. 1840 Det eldste norske fotografi vi kjenner til. Tatt av Hans Thøger Winther. 1841 Talbot tar patent på sin kalotypiprosses. Det var et latent bilde på saltpapir som først ble synlig når han fremkalte med gallussyre. Fram til 1851 var dette den eneste negativ/positivprosessen i bruk. 1845 Winther gir ut Norges første lærebok i fotografi. 1850 Det første kopieringspapiret som blir industrielt fremstilt. 1853 Nadar åpner fotostudio i Paris. Han var en viktig del av pariserbohemen, og ble berømt som portrettør og som en som fant fram til nye billedtemaer for fotografiet. 1860-tallet I Norge får man interesse for landskapsfotografiet. 1887 H.W.Goodwin utvikler rullefilm av celluloid. 1888 Georg Eastman og Kodak Company presenterte kameraet Kodak nr 1 og åpnet for amatørfotografering. Mottoet var "You press the button and we do the rest". 1902 Alfred Stieglitz grunnla Photo-Secession, som arbeidet for fotografi som selvstendig kunstart.

1905 Alfred Stieglitz og Edward Steichen åpnet galleri 291 i New York. Galleriet ble svært viktig for utviklingen av mange kunstnere. 1908 Gabriel Lippman mottok Nobelprisen i fysikk for sin metode å gjengi farger i fotografi ved hjelp av et prisme. 1914 De første 35mm kameraene ble utviklet. 1914 Norsk Fotografforbund dannes. 1924 Det håndholdte kameraet Ermanox kom på markedet. Det ble en sensasjon fordi det var hendig og utrolig lyssterkt for sin tid. Det åpnet for nye muligheter for fotoreportasjer. 1930-tallet Elektroblitsen blir oppfunnet. 1938 Første fotoutstilling i Museum of Moderen Art. 1941 Eastman Kodak introduserte Kodacolor negativfilm. 19948 Polaroidkameraet kommer på markedet. 1955 Edward Steichen setter sammen utstillingen The Family of Man, som ble en av de mest besøkte fotoutstillinger noensinne. 1969 Jorda fotograferes fra månen. 1974 Etablering av Forbundet Frie Fotografer. 1975 Leif Preus grunnla Preus fotomuseum i Horten. 1976 Dannelsen av Fotogalleriet. 1978 Det første autofokus- kamera. 1994 Staten oppretter Norsk museum for fotografi Preus fotomuseum og kjøpte samlingen til Preus Fotomuseum for 46 mill. 2001 Norsk museum for fotografi- Preus fotomuseum åpnet dørene for publikum. Her er det fotoutstillinger, bibliotek og samlinger av gamle kameraer. Første utdannelse i fotografi på kunstskolene i Norge: - 1990 Institutt for fotografi på Kunsthøgskolen i Bergen - Akademiene begynte på 90-tallet å integrere fotografi i undervisningen, og ikke lenge etter ble faggrensene opphevet. *(delvis basert på oversiktene fra Norsk museum for fotografi Preus fotomuseum) Kilder - Form nr 4 2001 - Clarke: Photography a cultural history, - Roland Barthes: Det lyse kammer - Susan Sontag : Om fotografi - Diverse utstillingspresentasjoner av kunstnerne - Kunstnernes informasjons kontor - Kunst i Skolens lærerveiledning til fotoutstillingen Pari - Charlotte Cotton: The photographs as comtemporary art, Thames &Hudsen, London 2004 - The George Eastman House Collection, A history of Photography, 2005 Taschen, Köln Aktuelle nettsteder: www.museumsnett.no/fotografimuseum/main_fotohistorie.html

På nettsidene til Kunst og design i Skolen finnes det flere interessante artikler: www.kunstogdesign.no/fotohist.html/ " "/form2005/krogvold.html " "/virkemidler_foto.html " "/foto_oystein.html