Nr 3/2005. Flott KFB-gjeng på Barents. Rescue. Rock og beredskap i Numedal. Tema: Brann

Nr 3/2005 Flott KFB-gjeng på Barents Rescue Rock og beredskap i Numedal Tema: Brann 396_kfb_3-05.indd 1 19-09-05 08:03:11

Redaktør Beredt - også i det små Jaså, er KFB også på reisefot? Jeg snur meg forbauset. Stedet er innsjekkingskøen på Entebbe flyplass i Uganda, jeg har ikke snakket norsk eller sett hvite mennesker unntatt mitt lille reisefølge på over to uker. Så står der en smilende dame bak meg og presenterer seg som representant for Flyktningehjelpen og avslører mye kunnskap om KFB. Det er ryggsekken med KFB-logoen som har avslørt meg, og med felles erfaringer om personlig beredskap og sikkerhetstenkning i Afrika, mangler det ikke på samtaletema. Og vel vitende om at den største beredskapsøvelsen i Norge er i full gang på hjemlige trakter, deler vi personlig beredskap -opplevelser på mikroplan. Jeg forteller ivrig hvordan den lille KFB-lommelykten som jeg har drasset rundt med i to uker, reddet oss ut av en kinkig trafikksituasjon da bilen vi kjørte, i mørket ble viklet inn i en skikkelig strengvase som noen hadde etterlatt seg på landeveien. Ved hjelp av lyset fra lommelykten klarte sjåføren og noen hjelpere å vikle ut strengen fra bilens understell, slik at vi kunne komme oss videre. Representanten fra Flyktningehjelpen fortalte at hun alltid bar lommelykt på seg når hun var ute på oppdrag. Og sannelig mens vi er på vei ut til flyet, går lyset over hele flyplassen og det blir mørkt som det bare kan bli i Afrika. Da tar mitt nye norske reisefølge raskt opp sin lommelykt og ved hjelp av lyset derfra unngår vi å tråkke feil i et plutselig trappetrinn som dukker opp i skinnet fra lykta - Jeg visste det skulle være et trappetrinn her, sier hun, det kan være en skikkelig beinbrudd-felle i mørket. Dermed kan man nok en gang slå fast: Beredskap er viktig, enten det er på mikroplan eller makroplan. Målfrid Bolstad Leder Honnør for Barents Rescue I skrivende stund forbereder KFB sin deltakelse i Barents Rescue. Forespørselen kom ved starten av fellesferien, og våre medlemmer viste i praksis at de kan mobilisere også i ferietider. Et hundre navn med venteliste ble oversendt direktoratet for sivilt beredskap til avtalt frist. Deltakelsen i øvelsen har vakt stort engasjement, og mange bruker dyrebare oppsparte fridager til øvelsen. Vi synes det er viktig og naturlig at vi sammen med alle de andre involverte aktører og organisasjoner bidrar slik at øvelsen blir så realistisk som mulig. Evalueringen av øvelsen i ettertid vil gi verdifull kunnskap om eventuelle svake ledd i redningsapparatet og gi mulighet til justering før en virkelig katastrofe inntrer. Ikke minst er det nyttig at de ulike aktører og land blir kjent og øker kunnskapen om hverandre. All honnør til myndighetene som har tatt dette store og krevende beredskapsløftet! Gretha Thuen Av innholdet: 3 Barents Rescue l 7 Når kvinnene frem? l 8 Tema: Brann l 11 Motiverte soldater l 12 Landet rundt l medlemsorganisasjonene l 18 Nye bøker l 21 KFB-nytt l 22 KFB-materiell l 23 Adresser 16 Nytt fra 2 l KFB 3. KVARTAL 05 396_kfb_3-05.indd 2 19-09-05 08:04:23

Organisasjonssekretær Hanne Guro Garder og Toril Gravdal ombord på Lyngen. Flott KFB-gjeng på Barents Rescue Vel hjemme etter seks døgn oppe i Finnmark. Sitter her med masse inntrykk, gode minner og store opplevelser. Jeg er veldig glad jeg fikk være med KFB på Barents Rescue 2005. Det var en flott gjeng som dro nordover fredag 2. september. Honningsvåg: Her ligger MS Nord Norge og venter på sine passasjerer Av Ann Sissel Grøtjorden Foto: Ann Sissel Grøtjorden, Beate Slorely Krissly og Hanne Guro Garder KFBs leder Gretha Thuen nestleder Anne-Lise Johnsen org.sekr. Hanne Garder redaktør Målfrid Bolstad utgiver Kvinners Frivillige Beredskap, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo Besøksadesse: Skippergata 17 tlf 22 42 49 12-23 00 34 58 fax 22 42 85 52 design og grafisk produksjon RM grafika as www.rmgrafika.no 69 700 560 opplag 8300 nb stoff fra bladet kan brukes fritt med kildeang. epost: kfb@kfb.no inernettadresse: www.kfb.no KFB 4. KVARTAL 04 l 3 396_kfb_3-05.indd 3 19-09-05 08:04:29

Nestleder i KFB, Anne-Lise Johnsen (foran) og styremedlem Ingebjørg Widding Her er Buskerudgjengen: Tore Harm, Kari Harm, Liv Nedberg Fredriksen, Ann Sidsel Grøtjorden, Gunnar Engen, Ellen Engen, Liv Gladheim, Helge Jensen, Inger Jensen, Halvor Gladheim og Bjørg Fluksrud Det var avreise fra Gardermoen med landing på Værnes, hvor det kom på flere KFB-deltakere. Derfra satte vi kursen for Lakselv og Porsangergarnisonen. Først klokka 0400 var vi fordelt på rommene det ble med andre ord lite søvn den natten. Men hva gjør vel det når opplevelsene sto i kø. Lørdag var det offisiell åpning nede i Lakselv med lokale og russiske innslag. Søndag fikk vi en flere timers vakker båttur med Lyngen fra Veidnes inn til Honningsvåg. Etter lang innsjekking, sikkerhetskurs og mat var det bare å slå seg til ro på lugarene, da vi ikke helt visste når øvelsen skulle starte. Vi var nå delt inn i to grupper. Den andre gruppen var tilbake i Porsanger for så å være med Lyngen på havari neste dag. ALARMEN GÅR Vår gruppe spilte en gruppe engelskmenn som hadde vunnet en Rose Garden konkurranse på Hurtigruta. Da eksplosjonene ombord kom, og kapteinen bare snakket norsk, ble panikken desto større ettersom vi ikke skjønte språket. Spillet var i gang: Folk lå strødd rundt omkring, noen løp rett på hardt brannskadde, i sjokk og i panikk. Det ble et fullstendig kaos. Jeg observerte at passasjerene kom seg relativt raskt i redningsdraktene, slik at evakueringen kunne starte. Ventetiden for oss som skulle i livbåtene ble vel lang, da de som ble evakuert i helikopter ble prioritert. SJØSYK Etter noen timer ble det imidlertid vår tur. Jeg ble med første livbåten, og hadde jeg visst hvor sjøsyk jeg skulle bli, hadde jeg kanskje hoppet på sjøen og svømt i land i stedet! Fire spyposer fordelt på 150 personer forteller sitt.. Etter kort stund fikk to av båtene trøbbel, eksos anleggene røk, og wbåtene tok inn eksos. Vi ble ikke mindre syke av dette, og båtene ble liggende og drive inntil Kystvakta kom til unnsetning. Turen, som skulle ta en time, tok plutselig to og en halv timer. Tror den båtturen skal glemmes fortest mulig! Flere ble heist opp i helikopter fra dekk 7, og de kunne fortelle at det var en stor opp levelse på mange måter! Flere av KFBs rollespillere var også med i øvelsen rundt et flystyrt og nervegass angrep. De fikk noen opplevelsesrike turer i Sivilforsvarets rensetelt! Noen av deltakerne ble firt opp i helikopter og fløyet til sykehus i det svenske legeflyet. Her møtte de bare profesjonelle mennesker som spilte sine roller fullt ut! IKKE ALT GIKK SOM DET SKULLE Vi som var rollespillere, eller roleplayers, som vi ble kalt, så nok hvor de fleste tingene sviktet. Men nå er jo øvelser nettopp til for å lære, så noe godt kommer det nok ut av dette også. Og det å være pårørende og komme til pårørendesenteret i Lakselv, var en heftig opplevelse. Her var vi ikke ventet, selv om de visste vi skulle komme. Her lagde vi vel et spill som jeg tror de aldri vil glemme! Her var det sinne, fortvilelse, gråt og besvimelser. Ja selv vindusvask var det en fortvilet pårørende som tok seg av! At hun ikke ble stoppet, hadde vel kanskje 4 l KFB 3. KVARTAL 05 Mette Ruud var en av de mange sårsminkede markørene ombord på båten. 396_kfb_3-05.indd 4 19-09-05 08:04:50

Det kan bli trangt om plassen: fra innsiden av MS Nord-Norge noe med at vinduene trengte vask? Ikke vet jeg. Vi håper teamet der lærte noe av oss, og at ting kanskje blir gjort annerledes en annen gang. SISTE DAGEN Den siste dagen i Finnmark fikk vi en tur til Karasjok og Sametinget. Et flott bygg som ble åpnet 9. oktober1989 av H.M. Kong Olav V. Kledningen utenpå er av russisk lerketre og gir veggene en spesiell glød. Bygget er tegnet av Stein Halvorsen og Christian Sundby. Vi rakk også et kort besøk i Sapmi hvor vi fikk en sterk opplevelse inne i auditoriet. Etter mye gynging og sjøsyke ble vi endelig evakuert på land! FLOTT GJENG At det var en flott gjeng som representerte KFB, er det ikke tvil om. Jeg syntes vi alle skal være stolte av oss selv for det vi gjorde, og stolte for å få representere KFB på denne måten. Jeg håper at jeg får møte dere igjen, om ikke i en slik setting, så på andre måter. Og med de skuespillertalentene som ble vist under øvelsen skulle det ikke forundre meg om noen snart er ute på ville veier igjen! KFB 3. KVARTAL 05 l 5 396_kfb_3-05.indd 5 19-09-05 08:05:03

Små l NYTT Jubileumskonferansen 2005 Felles sikkerhet i Norden. Fra splittelse til samarbeid? Er tittelen på jubileumskonferansen 2005 som blir arrangert lørdag 29. oktober på Forsvarets stabsskole, Akershus festning. Studieleder Grethe Værnø ved Forsvarets Høyskole skal trekke opp bakteppet for konferansens tema under tittelen Fra arvefiender til samboere på den skandinaviske halvøy. I konferansens første del vil Forsvarssjef Sverre Diesen, överstbefälhavere, general Håkan Syrèn og Thomas Ries, Direktør for Utenrikespolitiske Institutet innlede til paneldiskusjon over temaet Fra nasjonalt til flernasjonalt forsvar og gi sine synspunkter fra henholdsvis norsk og svensk, samt et akademisk nordisk og europeisk perspektiv. I den andre delen av programmet vil diskusjonen dreie seg om Sikkerhet i et nytt århundre: for menneskene, samfunnet og staten i nordisk og internasjonalt perspektiv Her blir det innledninger ved departementsråd Anders Bjurner fra det svenske utenriksdepartementet som vil snakke om EUs helhetlige sikkerhetsstrategi og ekspedisjonssjef Mette Stangerhaugen, Justisdepartementet, som skal snakke om helhetlig trusselvurdering nasjonal helhetlig beredskap. Barn påvirkes av vold i dataspill En studie av tjue års forskningsmateriale om vold i dataspill konkluderer med at barn blir påvirket på en negativ måte. Doktor i filosofi, Kevin Kieffer og Jessica Nicoll er sikre i sin saketter å ha gått gjennom forskningen som er gjort de tjue siste årene. Deres konklusjoner publiseres i disse dager i American Psychological Association. ETTERLIGNER SPILLFIGURER Kieffer og Nicoll hevder at barn som spiller voldelige spill i en kort periode oppfører seg mer aggresivt umiddelbart etterpå. Ungdommer som ofte spiller dataspill med vold, er mer fiendlige enn andre, havner oftere i slåsskamper, og klarer seg ikke så godt akademisk. Barn har også en tendes til å etterligne handlingene til spillfigurer i dataspill med vold.kieffer er derimot usikker på de langsiktige effektene, og oppfordrer forskere til å gå dypere inn i temaet for å finne roten til de voldelige utbruddene.- Vi må kikke på personligheten til mennesker som spiller slike spill, som er mest tiltrukket av dem eller som ikke spiller dem kun for moro skyld. Er det noe med disse menneskene som spiller disse spillene som antyder fremtidige handlinger vi bør være bekymret for? spør Kieffer. 526 kjempet om 217 skoleplasser i Forsvaret Søndag 24. juli møtte 526 ungdommer fra hele landet på Kjevik til tre ukers opptak og seleksjon til fem av Forsvarets skoler. I løpet av tre uker skulle omfattende medisinske, fysiske og psykologiske tester, krevende mestringsøvelser og intervjuer avgjøre hvem som var kvalifisert til 217 plasser og en grunnleggende lederutdannelse. Tradisjonelt har hver befalsskole i egen regi gjennomført opptak og seleksjon av sine elever. I 2004 gikk tre befalsskoler sammen om pilotprosjektet Felles opptak og seleksjon (FOS), lagt til Luftforsvarets skolesenter Kjevik. Prosjektet ble så vellykket at ordningen er utvidet til fem skoler og er dermed en modell for utvelgelse av fremtidens ledere til Forsvaret. Skolene som har hatt felles opptak er: Forsvarets ingeniør høgskole Jørstadmoen(Lillehammer, Forsvarets tekniske befalsskole Sessvollmoen og Forsvarets militærpoliti skole Sessvollmoen (begge Jessheim),Hærens befalsskole, Rena og Luftforsvarets befalsskole, Kjevik (Kristiansand) Ny strategi for krisehåndering Stortinget har nylig vedtatt strategien for fremtidig krisehåndtering. Strategien vektlegger forsterket krisekoordinering, krisestyring i lederdepartementet og etablering av en ny krisestøtteenhet. Den fremtidige strategiske krisehåndtering på tre hovedelementer: Forsterket krisekoordinering gjennom opprettelsen av Regjeringens kriseråd. Hovedoppgaven for Regjeringens kriseråd er blant annet å sikre god koordinering av tiltak og informasjon til mediene og publikum. Presisering og klargjøring av ansvaret for krisestyring i lederdepartementet. Det departementet som er mest berørt av krisen får et hovedansvar for å koordinere håndteringen av krisen, inkludert å samordne krisestyringen på departementsnivå. Etablering av ny krisestøtteenhet som skal bidra med støttefunksjoner til lederdepartementet og Regjeringens kriseråd i deres krisehåndtering. Krisestøtteenheten skal være døgnkontinuerligtilgjengelig og ha oversikt over ulike typer ressurser og informasjon av betydning for krisehåndteringen, samt legge til rette for et godt medieog informasjonsarbeid som en integrert del av krisehåndteringen. Du kan lese mer om strukturen for krisehåndtering på Justisdepartementets nettsider. www.dsb.no) 396_kfb_3-05.indd 6 19-09-05 08:05:31

Sikkerhetsrådets Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet fem år etter Når kvinnene frem? Trude Strand er forsknings assistent på konfliktløsing og fredsbygging ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO)a I oktober er det fem år siden den historiske Resolusjon 1325 ble enstemmig vedtatt i FNs Sikkerhetsråd. Målet med resolusjonen var blant annet å hjelpe kvinner til forhandlingsbordet i fredsprosesser. Den søkte også å skape bedre forståelse for kvinners situasjon under og etter krig og konflikt, samt å øke andelen kvinner som internasjonale og nasjonale beslutningstakere. Fem år etter er det på tide å se på resultatene. Ikke minst er det på sin plass å se på hva Norge har gjort i forhold til resolusjonen. Av Trude Strand Resolusjon 1325 ble feiret som et reelt gjennombrudd da den ble lagt fram i 2000. Endelig fikk man et internasjonalt instrument i kampen for kvinners rettigheter og beskyttelse på bordet. Men den må brukes aktivt. I en tale for to år siden snakket statssekretær Vidar Helgesen om hvilken utfordring det er å omsette politiske prioriteringer i praktisk handling. Det er et viktig poeng. Både innenfor FN-systemet og på nasjonalt plan kan man få følelsen av at dette er en kamp som blir ført av de få mot de mange. Selv ikke FNs generalsekretær Kofi Annan har vist seg spesielt dyktig på feltet - til tross for at han ofte har snakket varmt om det. Fremdeles er FN-systemets mest prestisjetunge posisjoner dominert av menn. Det samme gjelder de fredsbevarende styrkene, som sliter i motbakke etter skandalen i Kongo der FN-soldater er mistenkt for voldtekt og mishandling av lokale kvinner de var kommet for å beskytte. For Norge er det viktig å bruke Resolusjon 1325 i sitt fredsengasjement. Det er i forhold til fredsavtalen i Sudan vi har kommet lengst i arbeidet. Ved Giverlandskonferansen i Oslo tidligere i år ble kvinnene gitt en stemme i diskusjonen rundt Sudans fremtid. De la frem forslag til prioriteringer i gjenoppbyggingsarbeidet etter samarbeid på tvers av bakgrunn, problemstillinger og ikke minst side i konflikten. Dette ga et viktig signal - ikke bare til sudanske ledere, men også til FN-systemet og det internasjonale donormiljøet. Selv om det lyktes norske myndigheter å få frem kjønnsperspektivet ved Giverlandskonferansen for Sudan er den generelle oppfølgingen av Resolusjon 1325 en utfordring som krever ytterligere kraft og handling. Synliggjøringen av kvinner i konflikt og fredssammenheng må fortsette. Man må bygge videre på erfaringer gjort ikke bare i Sudan men også på Sri Lanka, hvor Norge støtter en kvinnekomité som deltar i fredsprosessen. Etter mye snakk fra byråkratenes side håper grasrot- og kvinneorganisasjonene at Norge vil vise større vilje som foregangsland og sette inn nødvendige politiske og økonomiske ressurser for å skape forandring. En generell holdningsendring er nødvendig. Den må starte hos norske myndigheter og videreføres gjennom tiltak ovenfor forhandlingsdelegasjoner, FN og de frivillige organisasjonene. Kvinner må være aktive i hele prosessen ved fredsforhandlingsbordet. Kun gjennom kvinners deltagelse kan man sikre at deres meninger og prioriteringer blir hørt. Man må også påse at donormidler blir brukt på en måte som tilfredsstiller intensjonene i Resolusjon 1325. Videre trenger man en veldefinert strategi for hvordan Norge ønsker å påvirke FNsystemet og medlemslandene til i større grad å handle i tråd med 1325. Gjennom Sikkerhetsrådet avla verdens nasjoner et løfte. Likevel blir kvinner i konfliktområder stadig tilsidesatt. De opplever vold, trusler og politisk marginalisering. Fem år etter vedtaket av 1325 er det tid for å vise at løftet som ble gitt er mer enn tomme ord. I den prosessen har Norge en viktig rolle å spille. (Artikkelen er hentet fra Appell, organ for Norsk Folkehjelp) KFB 3. KVARTAL 05 l 7 396_kfb_3-05.indd 7 19-09-05 08:05:32

Tema: Brann Så er høsten her igjen. Panelovnene skrus på, stearinlysene finnes frem fra skuffene, peisveden bæres inn til peisen. Vinteren ligger foran oss det gjelder å hygge seg gjennom den best mulig. Og til denne norske vinterkosen hører gjerne lys og varme for å demme opp for mørket og kulden utenfor husvegger og vinduer. Med litt omtanke og noen enkle tiltak kan vi hindre at hyggen og kosen får konsekvenser vi ikke aner. I denne artikkelen tipser vi våre lesere litt om hvordan vi kan forhindre brann i hjemmet. Flere branner kan forebygges Hvert år brenner det opp verdier for nærmere fire milliarder kroner i Norge. Mellom 50 og 70 personer omkommer i brann hvert år de fleste i sin egen bolig. De menneskelige og materielle skadene er enorme. I mange tilfeller er det bare litt omtanke og enkle tiltak som skal til for å unngå brann. Røykvarsleren er det mest effektive hjelpemiddelet vi har for å forebygge branner. Men det er ingen hjelp i en røykvarsler hvis batteriet er flatt eller varsleren er ødelagt, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk Brannvernforening. Nesten alle boliger har minst en røyk varsler slik loven krever, men fagfolk tror at så mange som hver tredje røykvarsler ikke fungerer, enten fordi batteriet ikke er skiftet ut, eller fordi varsleren er defekt. Hvert år redder røykvarsleren minst ti menneske liv, slås det fast i en fersk SINTEF rapport. BØR PARALLELLKOBLES Batteriene til røykvarsleren skal byttes hvert år! I boliger over flere plan, anbefaler Norsk brannvernforening dessuten at røyk varslerne parallellkobles. Da vil alle røykvarslerne utløses hvis én oppdager røyk. Hvis det begynner å brenne i første etasje, Arkivfoto: Norsk brannvernforening 396_kfb_3-05.indd 8 19-09-05 08:05:39

kan det ta lang tid før de som sover i tredje etasje hører røykvarsleren to etasjer ned. Og da kan det være for sent, sier Kalheim. ÅPEN ILD OG FEIL PÅ ELEKTRISK ANLEGG Nesten halvparten (40 %) av brannene der menneskeliv går tapt, startet på grunn av feil ved det tekniske utstyret, eller fordi det tekniske utstyret brukes feil. Feil bruk av elektrisk utstyr kan være så mangt. Den vanligste brannårsaken på dette feltet er rett og slett at kasseroller og stekepanner koker tørr. For den som har lett for å glemme å skru av kokeplaten, finnes det utkoplingsutstyr som bryter strømmen etter en viss tid. Mange branner tilberedes for øvrig på komfyren, i følge Kalheim. Gamle kjøkken vifter over komfyren, som blir sjelden rengjort, er fulle av fett. Tar det fyr på komfyren, kan brannen skyte raskt fart takket være vifteanlegget. Med jevne mellomrom bør alle ta en tur i sikringsskapet for å sjekke at alt er i orden. Legg en hånd på sikringene. Er noen av dem varme, bør du ringe en elektriker med en gang. Da kan det være en feil ved det elektriske anlegget, sier Kalheim. Det samme gjelder hvis støpsler eller kontakter blir varme. SE OPP FOR SVIMERKER Lyspærer avgir mye varme. Det er viktig å ikke bruke sterkere pære i en lampe enn den er beregnet for. Svimerker på en lampeskjerm, gardiner eller møbler er et alvorlig faresignal. Ovner må aldri komme for nær brennbart materiale, som gardiner, møbler. De skal aldri tildekkes klær må tørkes andre steder. Åpen ild forårsaker en av fire storbranner.vi nordmenn brukes mest levende lys pr. innbygger enn i noe annet europeisk land. Statistikken viser videre at bruk av åpen ild har skylden for nesten en firedel (25 %) av brannene der liv går tapt. Røyking, stearinlys, peisild og bruk av fyrstikker innebærer alltid brannfare. - Selvfølgelig skal vi kunne hygge oss med levende lys og ild i peisen, sier Kalheim, som likevel oppfordrer folk til å bruke sunn fornuft, og ikke glemme sin barnelærdom og de opplagte brannfellene: Levende lys bør plasseres i lysestaker som ikke brenner, og aldri settes i nærheten av brennbart materiale. Lysmansjetter bør være av ikke-brennbart materiale. Fyrstikker skal ligge utenfor barns rekkevidde. Peisen skal ha gnistfanger. Forlat aldri et rom med brennende lys. Røyking i senga, sofaen eller godstolen er fortsatt den største enkeltstående årsaken til dødsbranner. Den som røyker skal aldri legge seg med en tent sigarett, og aske begeret må tømmes på en forsvarlig måte. VIKTIG Å FYRE RIKTIG Feil montert ildsted er årsak til mange branner. Feiervesenet kan svare på om ditt ildsted er riktig montert, dersom du er i tvil. Feil fyring kan også føre til brann. Tørr ved og god trekk er viktige stikkord for god vedfyring. Varmen skal reguleres etter hvor mye som legges i. Ikke fyll ovnen med ved og skru ned trekken, advarer Kalheim. Det gir ufullstendig forbrenning, og avfallsstoffene går opp i pipa og setter seg der som sot. Det kan fort bli pipebrann i en nedsotet pipe. (Oppstår det pipebrann, er riktig fremgangsmåte å stenge trekken og ringe brannvesenet øyeblikkelig.) DU ER INGEN BRANNMANN Alle boliger skal ha slokkeutstyr ifølge forskriftene. Utstyret skal være lett tilgjengelig, og bør sjekkes årlig. Brannslukkingsutstyr, som pulverapparat eller brannslange, er kun ment som førstehjelpsutstyr. Det skal hjelpe oss å slukke branner som er helt i startfasen. Men husk at du ikke er noen brannmann! Klarer du ikke å slukke, eller er brannen kommet over begynnerstadiet, skal alle i husstanden ut i trygghet snarest, og brannvesenet tilkalles så fort som mulig, sier Dagfinn Kalheim. Brannøvelse gir flere aha-opplevelser Nordmenn er livredde for brann, men forbereder oss dårlig: Tre av fire frykter brann mest av alt. Likevel har ytterst få hatt brannøvelse hjemme hos seg selv, og under halvparten har en klar rømningsplan i tilfelle det skulle begynne å brenne. Brannøvelser i hjemmet er et ukjent fenomen for 96 % av oss. Til og med barnefamilier gjennomfører sjelden brann øvelser, viser en undersøkelse fra Norsk Brannvernforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og forsikrings selskapet If. For familiens sikkerhet bør barn og voksne sette seg ned sammen og bli enige om hva hver og en skal gjøre hvis brannalarmen begynner å ule om naten. Begynner det å brenne vil barn ofte først lete etter mamma og pappa, eller gjemme seg. Foreldre bør avtale hvem som skal ta ansvar for hvilke barn. Avtal en fast møteplass utenfor. Kontroller at vinduer og dører er lette å åpne og vurder om det er nødvendig med ekstra hjelpemidler, for eksempel brannstige, sier administrerende direktør i Norsk Brannvernforening, Dagfinn Kalheim. Brannøvelser i hjemmet gir ofte aha-opplevelser. De fleste oppdager nye sider ved huset, og finner svake punkter som kunne hatt avgjørende betydning i en virkelig brann. Det er spesielt viktig å øve mange ganger med barn, slik at de vet hva de skal gjøre hvis det begynner å brenne og ikke nøler hvis uhellet først er ute. Men husk at barn skal læres opp ikke skremmes! Sier Kalheim. KFB 3. KVARTAL 05 l 9 396_kfb_3-05.indd 9 19-09-05 08:05:48

Den skal tidlig krøkes som god brannverner skal bli.. 1200 femåringer fra en rekke barnehager i Drammensregionen skal lære om brann og brannvern. Målet er å skape varige holdninger til brann og brannvern. Gjennom et eget opp læringsprosjekt, skal femåringene lære hvordan man forebygger branner og tenker brannvern i hverdagen. Både barnehagen og hjemmene skal sjekkes av den vesle brannsjefen for å se om brannsikkerheten er i orden. Startskuddet på prosjektet gikk høsten 2004 med en opplevelsesdag på Drammen brannstasjon, og skal avsluttes i vår med en kunnskapsløype, der alle femåringene får testet ut det de har lært om brann og brannvern. Husk røykvarslerens dag1.desember! En gang i året bør man bytte batterier til røykvarsleren og sjekke at den virker. De fleste røykvarslere har en testknapp. Trykk den inn og sjekk at varsleren virker som den skal. Finner du ikke testknappen, kan du holde en fyrstikk, eller et levende lys under varsleren en liten stund, og sjekke at den reagerer. Ulovlig og farlig å være hobbyelektriker Støpsler og skjøtekontakter er svake ledd i elektriske installasjoner. Feil i disse øker brannfaren. Det beste er å montere et tilstrekkelig antall faste stikkkontakter. Bruk autorisert installatør! Det er både farlig og ulovlig å være hobbyelektriker Advarer mot å bruke vaskemaskin eller oppvaskmaskin Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) advarer mot å bruke oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler eller tørkeskap når man sover eller er borte fra boligen, fordi det øker brannfaren. Det oppstår stadig branner i slikt utstyr. Oppvaskmaskiner, vaske maskiner, tørketromler og tørkeskap topper brannstatistikken for branner som er oppstått på grunn av elektrisk utstyr, sammen med komfyrer og TV-apparater. I løpet av fireårsperioden 1998-2002, rykket kommunale brannvesen ut til 369 branner som startet i denne typen utstyr. Husk å slå av stand-by knappen Slå av stand-by knappen på TV, datamaskin og andre elektriske artikler om natten og når du reiser bort. Da minsker faren for at det skal oppstå brann i elektriske apparater. I tillegg sparer du strøm! Dersom alle slår av stand-by funksjonen når apparatet ikke er i bruk, sparer vi elektrisitet tilsvarende årsforbruket til titusenvis av eneboliger i Norge. Brann i smultgryte forårsaket bybrannen i Trondheim Den store bybrannen i Trondheim i desember 2002, som la et helt kvartal av den gamle trehusbebyggelsen fra 1800-tallet i aske, startet i en stor smultgryte. Oljen selvantente, og ilden spredte seg via ventilasjonsanlegget.- Dersom det begynner å brenne i ei gryte eller en stekepanne, skal ilden kveles. Legg et lokk over, slik at det ikke kommer luft til flammene, og flytt gryten vekk fra platen. Da vil ilden slukne, sier leder av Norsk Brannvernforening, Dagfinn Kalheim. Brannforebygging nytter Brannvesenet rykket ut til 2626 bygningsbranner i 2004, mot 3003 utrykninger året før. Dette er en nedgang på hele 12 prosent. Landbruket har størst prosentvis nedgang i antall branner, men også for boliger, industri og varehandel er antall branner redusert. - Det er gledelig å se at langsiktig arbeid med brannforebygging gir resultater, sier Kari Jensen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. - Godt og målrettet arbeid i brann- og feier vesen, kombinert med brannvernkampanjer i samarbeid med Norsk brannvernforening og forsikringsselskaper, gjør at vi nå ser en positiv utvikling over tid, sier Jensen. POSITIV TREND De siste årene har det vært et spesielt fokus på brannvern i landbruksbygninger et arbeid som nå gir resultater i form av en nedgang på hele 36 prosent sammenlignet med 2003. Den samme positive trenden ser vi også for branner innen industrien, som har en nedgang på 28 prosent, og innen varehandelen der antallet er redusert med 25 prosent. Minst endring finner vi innen vanlige boligbranner, men også her er trenden positiv med en reduksjon på 9 prosent. Antallet omkomne i brann har holdt seg stabilt. REDUSERTE UTBETALINGER Tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon viser at de samlede utbetalingene fra norske forsikringsselskaper i forbindelse med brannskader i 2004 er redusert med 20 prosent sammenlignet med 2003. Drøyt tre milliarder kroner gikk med til brannskadeerstatninger i 2004. - Utviklingen er gledelig, og viser at det nytter med godt og målrettet brannforebyggende arbeid, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening. Han mener imidlertid at det er mer å hente. Vi kommer fortsatt desidert verst ut i Norden når det gjelder skadeutbetalinger etter brann. Derfor må vi fortsette arbeidet vårt med uforminsket styrke, sier han. 10 l KFB 1. KVARTAL 05 396_kfb_3-05.indd 10 19-09-05 08:05:49

Best motiverte soldater noensinne Forsker Ståle Ulriksen hevder at Norge ikke har hatt så motiverte soldater siden etterkrigstiden. Økt status i samfunnet, bedre utstyr og meningsfulle hverdager, mener han er noe av forklaringen. Av Trine Sylju Arntsen, Forsvarets mediesenter Ståle Ulriksen jobber ved NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) og er spesialist på forsvars- og sikkerhetspolitikk. Han har blant annet forsket på norsk forsvar og forsvarsidentitet. - På 70-tallet var Forsvaret kontroversielt blant ungdomsgrupper, forklarer Ulriksen. I dag er det ikke politiske problemstillinger knyttet til Forsvaret, og det har ført til større aksept. Spesielt blant ungdommen, legger han til. kunne brukes andre steder, forteller han.i dag er befalet godt utdannet og motivert, og det påvirker soldatene, avslutter han. (www.forsvarsnett.no) ØKT STATUS Forsvaret har de senere årene jobbet med å heve statusen til verneplikten. Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) er enig med Ulriksen i at økt aksept av førstegangstjenesten øker statusen. - At verneplikten blir satt pris på blant befolkningen, er motiverende for soldatene, forklarer landstillitsvalgt Axel Sjøstedt. Forsvaret har også investert penger på nytt utstyr til soldatene. - Da jeg var inne, hadde vi utstyr fra 2. verdenskrig, og det var ikke spesielt motiverende, kommenterer Ulriksen.- Når soldatene får utlevert nytt og bra utstyr, vil de føle seg mer verdsatt. - Den enkelte soldat blir satt mer i fokus nå enn tidligere, fortsetter Sjøstedt.- De får mer tillit og respekt i organisasjonen. Det er klart det virker positivt på den enkelte, poengterer han. FÆRRE OG BEDRE I 2005 har Forsvaret behov for 8284 soldater. På sesjon ble rundt 20 000 gutter funnet tjenestedyktig. Det betyr at Forsvaret i stor grad velger hvilke soldater de ønsker seg. - At de vernepliktige er valgt ut, er med på å øke statusen, sier Axel. Med færre soldater har Forsvaret som målsetting at hver soldat skal ha en mer meningsfull hverdag. Ulriksen hevder at verneplikten i dag er mer praktisk enn tidligere. - Dagens tjeneste er nok mer meningsfull enn tidligere. Jeg tror det er lettere for soldatene å se meningen i det de gjør, påpeker han. Færre soldater fører til at behovet for befal går ned. Forsvaret satser på å ha eldre og bedre kvalifisert befal blant soldatene. Ulriksen mener at det er motiverende. - Under den kalde krigen var rekruttskolen en søppelplass for befal som ikke Flertallet av dagens soldater er motiverte, og føler at de har en meningsfull tjeneste, viser tall fra Vernepliktsundersøkelsen 2004. Foto: forsvarets mediesenter KFB 1. KVARTAL 05 l 11 396_kfb_3-05.indd 11 19-09-05 08:06:49

Folkerockgruppa Killieburne Braes varmet opp de fremmøtte i forkant av beredskapsmøtet. Sommermøte med kultur og historie KFB Buskeruds sommermøte i år gikk over to dager: Først beredskapsmøte, så en dag til å bli kjent med Numedals historiske og kultur elle skatter. Det ble en flott dag: Liv Gladheim, ivrig og kunnskapsrik beredskaps- og Numedalsentusiast, geleidet oss gjennom Middelalderdalen, som den liker å kalle seg, innom Nore 1 kraftverk, som jo var sterkt i fokus på beredskapsmøtet, Rollag stavkirke, Mellom-Kravik gård, Sevletunet og Lofthus gård. Beredskap, betasuppe og irsk folkerock Duften av betasuppe og lyden av beinkriblende irsk folkemusikk leder oss til riktig sted: Det store gule Ouick-bygget i Veggli der det skal være åpent beredskapsmøte. Det er midt i juni, sommerværet er upåklagelig og man kunne kanskje frykte at numedølene hadde annet fore enn å tenke beredskap og sikkerhet en vakker julikveld. Av Målfrid Bolstad Suppekokerne er på plass. Men se: Det vrimler av små og store, unge og gamle utenfor møtelokalet. Folk nyter sin betasuppe mens de tramper takten til gruppa Killieburne Braes folkerock. Praten går. Hjemmebakte kaker og kaffe får tungen på glid. Arrangørene er travle med å bære inn stoler. Om ikke halve bygda er til stede, så blir det romslige lokalet fullsatt. - Vi bar inn 120 stoler, og så vidt jeg kunne se var nesten alle besatt, sier en fornøyd leder av KFBs fylkeskomite, Kari Harm. ROMSLIGE RAMMER Inne i møtelokalet er det satt av plass til at lokale kunstnere kan stille ut varene sine. Her er det håndarbeider av ymse slag, her viser lokale sølvsmeder fram sine smykker. Sjal og vanter, forseggjorte grytekluter, nisser, bilder med motiv fra Numedal, sølvsmykker. keramikk og andre varer bytter eiere.. - Vi hadde valgt en romslig ramme for dette arrangementet, sier Kari Harm. Dette tror jeg var lurt, vi har nemlig fått mange takknemlige og hyggelige kommentarer etterpå. Det er både jeg og de entusiastiske og driftige lokale arrangørene veldig glad for! Det åpne møtet var for øvrig en del av KFBs sommermøte. De som ville, kunne overnatte og bli med på en sightseeing gjennom Middelalderdalen dagen etter. Det ble også en minnerik opplevelse, ikke minst takket være vår utrolig kunnskapsrike guide, Liv Gladheim. KRISESPILL MED DRAMATURGI Mange innenfor KFB-rekkene er kjent med krisespill. I Veggli hadde arrangørene dramatisert spillet med lydeffekter her kunne vi høre vannet flomme, bremser skrike, ambulanse sirenene hyle, tordenen rulle, 12 l KFB 3. KVARTAL 05 Noen av paneldeltakerne. Foto: Mari Eia Bringedal 396_kfb_3-05.indd 12 19-09-05 08:06:56

Ellen Engen fra Drammen KFB (t.v.) hjalp Liv Gladheim, leder i Veggli KFB med gratis servering av suppe, samt kake og kaffe. *Foto: Mari Eia Bringedal Møteleder Astrid Sylling (t.v.) og fylkesleder Kari Harm. Foto: Mari Eia Bringedal regnet strømme. Det ble en gemyttlig stemning rundt et alvorlig tema! - Det paneldeltakerne og publikum i salen skulle diskutere var hvordan man skal løse de ulike krisene som oppstår når man får en skikkelig helveteshelg. Spillet omfattet ulike konsekvenser av hendelser i tur og orden, som for eksempel trafikkulykke med farlig gods og etterfølgende problemer med bilkøer der både kvinne med setefødsel på vei til sykehus, estiske pensjonister på busstur, menn med hjerteproblemer og uoppmerksomme unge bilførere er involvert. Og siden en ulykke sjelden kommer alene, får også lensmannen på Rødberg, i Nore og Uvdal kommune, denne helgen en anonym telefon fra en mann som ønsker å sprenge demningen på Sønstevann. Deretter setter det inn et formidabelt uvær som setter telefoner og mobilnettet ut av spill. Den økte vannføringen i elver og bekker utløser ras og flom, stenger veier og truer husene i området. Er kommunene beredt på dette? HVA MED DAMANLEGGET? Panelet var temmelig sikre på at de skulle håndtere disse krisene. Naturlig nok var mange i salen spesielt opptatt av sikkerheten rundt damanlegget. Mange var nok kommet til møtet nettopp for å høre om Numedalsverkenes beredskap, og mange av spørsmålene dreide seg om forhold knyttet til dette. EN FORLENGET ARM Vi i KFB ønsker, for vår del, å understreke at som frivillige er det ikke vår oppgave å ta over noe rednings- eller politiarbeid. Men vi mener at vi kan være til stor nytte i mange av de situasjonene som oppstår under slike kriser, som en forlengelse av det profesjonelle redningsapparatet, sier Kari Harm. - I dette tilfellet satt jeg igjen med en følelse av at de ansvarlige absolutt ville ha hatt god nytte av noen frivillige, for eksempel til å ta seg av pensjonistene i bussen. Selv om de færreste kan prate estisk, så kan vi være til stede og trøste og berolige. Omtanke og vennlighet trenger ikke noe språk det taler for seg selv. Vi hører dessuten gang på gang at når det har vært alvorlige kriser, så etterlyses det etterpå noen som kunne tatt vare på dem som riktignok ikke var livstruende skadet, men som likevle har trengt noen rundt seg i den speseille situasjonen. Ros til KFB Beredskapsmøtet i Numedal 16. juni var et samarbeidsprosjekt mellom KFB i Buskerud og Rollag kommune. Møtet ble organisert ved at et panel satt sammen av ledere for forskjellige beredskapsmyndigheter orienterte omn hvordan de ville håndtert de krisene som krisespillet la opp til, og at publikum kunne stille spørsmål og drøfte de ulike hendelsene med deltakerne i panelet. Panelet besto av ordfører i Rollag kommune, Steinar Berthelsen, ordfører i Nore og Uvdal, Eli Prestgården, ordfører i Flesberg, Egil Langaard, stabssjef i Nordre Buskerud politidistrikt, Magne Rustad, stabssjef i Søndre Buskerud politidistrikt, Steinar Flom, distriktssjef i Buskerud sivilforsvarsdistrikt, Johan Audestad, avdelingssjef i Numedalsverkene A/S, hans Harald Karlsen og direktør i Numedalslaugens Brugseierforening, Jan Gaute Bjerke. KFB-kontakt i Nore og Uvdal og medlem av Nasjonalforeningen, Gunn Berit Fjøslid, leste opp krisespillet og Astrid Sylling fra Lier KFB og medlem av Norges bygdekvinnelag og Norske Kvinners Nasjonalforening, var møteleder. Fylkesberedskapssjef Bjørn Bernhardsen oppsummerte med å erklære seg fornøyd med løsningene panelet foreslo og roste KFB for initiativet til møtet og en aldri sviktende entusiasme for beredskapsspørsmål. Også distriktssjef Johan Audestad hadde rosende ord til KFB. - Det er viktig at noen setter fokuset på beredskap, og - ikke minst etterspør beredskap, sa Johan Audestad og karakteriserte møtet som et glimrende tiltak. KFB 3. KVARTAL 05 l 13 396_kfb_3-05.indd 13 19-09-05 08:07:17

Her klippes norsk og svensk sløyfe før starten på 100-årsmarsjen: Svenske Jenni Wikner med sin sønn Jacob og Jan Kjørstad med barnebarnet Ingebborg. Behørig overrekkelse av små rosebuketter som takk for en vellykket opptreden Markerte unionsoppløsningen med turmarsj og utstilling 100 års-marsjen var hovedaktiviteten denne kvelden, med påmelding og utdeling av merker. Deltakerne kunne velge mellom tre og seks kilometers trase i idyllisk landskap i blandingsskog med flott utsikt. Lagene hadde sørget for aktiviteter i terrenget, fra demonstrasjon av gammeldags tømmerhogst med hest til sportslige aktiviteter. Det ble en flott profilering av bygdekvinnelagenes, 4Hungdommenes og speidernes merkesaker og aktivitetsområder. Kvelden startet med velkomst, korpsmusikk, allsang og den svenske og norske nasjonalsang. - De 225 personene som var møtt fram fikk et historisk tilbakeblikk om kommunen og vår lokale standupkomiker Åge skapte munter stemning blant deltakerne som hadde samlet seg i solveggen, forteller en fornøyd Inger Ulleberg. Arrangementskomiteen hadde sørget for et topp opplegg! Stor innsats i forkant, stor entusiasme underveis og strålende avslutning i praktfullt vær. Kvinners Frivillige Beredskaps kommunekomite hadde nok en gang vært med i bygdesamarbeidet! Inne i lokalet var det utstilling og store bilder av kvinner i arbeid og fest. Mottoet var: Kvinner har til alle tider tatt ansvar for liv og lære. Gamle klær fra flere epoker, smykker og arvegods. Brosjyrer og refleksvester ble delt ut. Bygdekvinnelaget sørget for nevamat laget etter en gammel brødoppskrift, fylt med kjøtt og knasende grønnsaker, forteller leder av kommunekomiteen, Inger Ulleberg. Etterpå er vi ganske stolte av å ha fått i stand slik en fin kveld. Det ble en flott dag der det skapes relasjoner mellom alle generasjoner og et arrangement som nok en gang styrket samarbeidet mellom lag og foreninger i ei bygd. Glimt fra KFBs utstillingsstand. Gamle klær, andre gamle små effekter og ikke mist gamle bilder der mange av de besøkende kunne gjenkjenne personene, fungerte som et godt trtekkplaster. 14 l KFB 3. KVARTAL 05 396_kfb_3-05.indd 14 19-09-05 08:07:34

Smål NYTT Populære festningsverk Nærmere 1,3 millioner besøkende strømmet i fjor til landets i alt 14 nasjonale festningsverk. I år venter Nasjonale Festningsverk, som har forvalteransvaret for festningene, samme store interesse. De historiske festningsverkene som en gang ble bygd for å stoppe fiendtlige styrker, fremstår i dag som attraktive reisemål med et mylder av opp levelser og aktiviteter for liten og stor. Festningene er i dag spennende arenaer for kultur- og folkeliv. Spår flere strømbrudd Dårlig vedlikehold av strømnettet de siste ti årene øker faren for strømbrudd i Norge. Både Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) og Energibedriftenes landsforening (EBL) er bekymret for at vedlikeholdet og fornyelsen av det norske kraftnettet ikke skjer raskt nok. De mener det i verste fall kan gå utover forsyningssikkerheten til forbrukerne. Den reelle levetiden til de ulike delene av kraftnettet ligger på mellom 35 og 70 år. Med dagens tempo i vedlikehold og fornyelse vil det ta over 100 år før hele strømnettet er fornyet, sider administrerende Steinar Bysveen i ELB. Avdelingsdirektør Tor Suhrke i DSBs avdeling for forebygging og el-sikkerhet sier situasjonen i enkelte deler av kraftnettet er bekymringsfull, særlig i lokalnettet. (Aftenposten) Nytt digitalt nødnett gir bedre radiosamband i vegtunneler Det nye nødnettet vil gjøre sambandsdekningen i vegtunneler bedre og flere tunneler blir dekket enn hva som er tilfelle i dag. Radiosambandsdekningen i vegtunneler er ivaretatt gjennom en egen avtale mellom Justis- og politidepartementets nødnettorganisasjon og Statens vegvesen, i forståelse med DSB. Avtalen omfatter radiosambandsdekning for brannvesenet, politiet og helsevesenet. I korte trekk vil sambandsdekning i vegtunneler omfatte følgende: Fremtidens sambandsdekning i vegtunneler vil være vesentlig bedre enn dagens situasjon. Langt flere tunneler enn i dag vil få sambandsdekning. Alle tunneler med stor ulykkesrisiko, og hvor konsekvensene kan bli betydelige, vil bli dekket med det nye digitale nød nettet. Politiet, brannvesenet og helsevesenet vil med det nye nød nettet kunne utveksle og koordinere informasjon mellom redningspersonellet og kommunikasjonssentralene, også ved innsatser i vegtunneler. Etter at utbyggingen av det nye nødnettet er ferdigstilt i 2009, vil det fortsatt gjenstå vegtunneler som ikke har sambandsdekning. Omfanget av gjenstående vegtunneler uten sambandsdekning blir først klart når utbyggingen er ferdigstilt. Første utbyggingstrinn gjennomføres i 2006 og omfatter de 54 kommunene i de seks politidistriktene Østfold, Søndre Buskerud, Oslo, Asker og Bærum, Romerike og Follo. En landsdekkende utbygging av nødnettet er forutsatt gjennomført innen utgangen av 2009. Samlet kostnad for det nye nødnettet er 3,6 milliarder kroner. (www.dsb.no) Landsmøtet 2005 i Norges Forsvarforening: Krever samsvar mellom vedtatt struktur og økonomiske midler Norges Forsvarsforening, samlet til Landsmøte i Trondheim 3-5 juni 2005, er opptatt av et sterkt og tilstrekkelig forsvar av Norge og våre nasjonale interesser.i løpet av de siste 15 årene er den faktiske verdien av forsvarsbevilgningene betydelig redusert. Samtidig opplever vi hvert år et misforhold mellom hva Stortinget bestemmer for Forsvaret og hva Stortinget bevilger. Forsvaret er i dag inne i en stor og omfattende effektivisering. Norges Forsvarsforening engasjerer seg i denne prosessen. Landsmøtet oppfordret på det sterkeste Stortinget til å sørge for de nødvendige bevilgninger til Forsvaret, slik at det blir samsvar mellom vedtatt struktur og økonomiske midler. Dette for å hindre en videre nedbygging av Forsvaret som fører til ubotelige skader for forsvaret av landet vårt i fremtiden, heter det i en pressemelding fra Forsvarsforeningen. KFB 4. KVARTAL 04 l 15 396_kfb_3-05.indd 15 19-09-05 08:07:43

Nytt fra medlemsorganisasjonene Norges Lotteforbund: Ny forbundsleder Anne-Jorunn Bech ble enstemmig valgt som Toril Ørsengs etterfølger på Norges Lotteforbunds landsmøte 17.-19. juni i Stavern. Toril Ørseng ga seg etter seks år som forbundsleder. Det er en spennende utfordring, mye jobb, men det er jeg klar for. Jeg er veldig fornøyd med sammensetningen av det nye styret. Tror vi kommer til å bli et bra team, kommenterte den nye forbundslederen Anne- Jorunn Bech fra Kongsberg. Det nye landsstyret: F.v. Gillingsrud, Guttormsen, Nielsen, Bech, Iversen og Buraas. Bredesen var ikke tilstede da bildet ble tatt. NLFs nyvalgte forbundsleder: Anne-Jorunn Bech. Det nye landsstyret består av forbundsleder Anne-Jorunn Bech, nestleder Else L. Buraas, seksjonsleder forsvar Turid Bredesen, seksjonsleder informasjon Kathe Nielsen, seksjonsleder utdanning Rita E. L. Guttormsen, styremedlem Synnøve Gillingsrud og varamedlem Emmy Iversen Lottene tilbyr opplæring i bruk av hjertestarter Norges Lotteforbund har kursvirksomhet som et av sine satsingsområder. Bruk av hjertestarter er et av fagfeltene. Dette tilbys både i egne rekker og for bedrifter og samarbeidende organisasjoner. Tekst: Anita T. Granli, Hovedinstruktør DHLR / Anne-Jorunn Bech, Forbundsleder NLF Grunnkurs DHLR er et 5-timers kurs for bruk av halv automatisk hjertestarter. Kurset omfatter hjerte- og lungeredning, kjeden som redder liv, tekniske data om hjertestarteren, hvordan koble på og bruke en hjertestarter, og når man skal bruke en hjertestarter. Selve treningen foregår med en øvingsstarter. Deltakerne får øve mye, både på Anne-dukker og med hverandre som markører.etter bestått kurs får man et delegeringsbevis og har tillatelse til å benytte halvautomatisk hjertestarter ved hjertestans. Bestått kurs kvalifiserer også til instruktørkurs DHLR. For å bli instruktør i DHLR kreves det at man er instruktør i NGF (Norsk Grunnkurs Førstehjelp), ha bestått et grunnkurs DHLR og minimum være kvalifisert førstehjelper. På instruktørkurset må deltakerne selv undervise i temaer fra grunnkurset. 396_kfb_3-05.indd 16 19-09-05 08:07:48

Norges bygdekvinnelag: Inspirasjonsseminar Norges Bygdekvinnelag gjentar suksessen fra 2002 med inspirasjonsseminar på Kielferja. NBK har reservert 300 plasser på båten. Det blir tilbud både for hode og kropp, fantasi og stemmebånd, mot og kreativitet. Det blir fellessamlinger og ulike kurs. Et av kursene er Personlig beredskap hvordan ta vare på seg og sine. Seminaret skal gå av stabelen 13. 15. oktober. Loven om naturmangfold NBK har deltatt i høringen av lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold, NOU 2004:28. Det er særlig kapittelet om tilgang til genetisk materiale som har engasjert bygdekvinnene, fordi medlemmene er opptatt av saker i skjæringspunktet mellom miljø, matvaretrygghet og lokal verdiskaping. Framtidsmarsj I sommer deltok representanter fra Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag og Landbrukssamvirket i en bygdemobiliseringsmarsj arrangert av Norges Bondelag. Marsjen starteti Stjørdal 17. juni og endte i Geneve, der WTOs rådsmøtet ble holdt 26. juli. Marsjens hensikt var å mobilisere for verdier, for levedyktige lokalsamfunn og vekst og utvikling i bygde-norge. Målet var å sikre en WTO-løsning som etter marsjarrangørens oppfatning ivaretar alle lands rett til egenproduksjon. Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalforeningen avholdt landsmøte i juni med omtrent 300 deltakere. Arbeidsfeltet for kommende periode ble justert. Demenssaken fikk status som eget hovedfelt med opprettelse av et eget råd og direkte representasjon i Sentralstyret og Landsstyret. Satsingsfeltet Barn og familie ble utvidet til å gjelde arbeid for barn, familie og bedre nærmiljø. Arbeidsfeltet for 2006 blir dermed hjerte- og kararbeidet, eldrearbeidet, demensarbeidet, arbeid for barn, familie og bedre nærmiljø, samt tuberkulosearbeidet Kvinne- og familieforbundet: 90-års-jubileum Kvinne- og familieforbundets markerte sitt 90-års-jubileum 3. og 4. juni med ca 250 deltakere frå hele landet til stede. Markeringen besto av en bli-kjent kveld, der organisasjonens samarbeidspartnere fikk anledning til å presen tere seg, en stand foran Stortinget, uytstilling på Det Norske Teater, seminar og festforestillingen Piaf på Det Norske Teater Norges Fiskarkvinnelag Norges Fiskarkvinnelag arrangerer 7. november i Stjørdal en konferanse om transport av olje og gass langs norskekysten. Hovedtemaet er om Norge nasjonalt, regionalt og kommunalt har god nok preventiv og akutt oljevernberedskap, og hvordan man kan redusere sannsynligheten for at noe skjer og konsekvensene av eventuelle katastrofer. Redningsselskapet: Elias på TV Elias er Redningsselskapets landsdekkende barneklubb for barn mellom 4 og 10 år. Klubben inngår i organisasjonens forebyggende arbeid rettet mot barn. 20. august var det premiere på den nye barnetv satsningen pã TV2, Redningsskøyta Elias. I animasjonsserien møter vi Elias og de mange vennene hans i det koselige fiskeværet Lunvik på Helgelandskysten i Nordland. Foruten Elias får barna stifte bekjentskap med blant annet Kruse, en velstående og forfengelig kabinkrysser, den litt hissige og hardbarkete fisketråleren Tråle som er mest interessert i profitt, fyrtårnene Lilleblink og Storeblink og mange flere. Formålet er å etablere positive holdninger til sjøvett, sjøliv og natur hos barn. KFB 3. KVARTAL 05 l 17 396_kfb_3-05.indd 17 19-09-05 08:07:51

Av Anne Johanne Kvale Av Anne Johanne Kvale Nye Beredskap, forsvar, tryggleik, fred, l konfliktar og krig - det alltid nye bøker bøker som vi vil tru lesarane vil vere interesserte i å bli orientert om Nye l bøker OSLOGJENGEN Vi som er godt oppe i åra og har lese det meste av litteraturen om åra 1940 1945 og motstandsrørsla her i landet, har vel ikkje så mykje nytt å hente i boka om Oslogjengen. Men for dei som er unge i dag må det vere nyttig og interessant lesnad. Allereie i 1945 kom Max Manus si sjølvbiografiske bok Det vil helst gå godt. Seinare kom Det blir alvor. Gunnar Sønsteby kom med si bok Rapport fra Nr. 24 i 1960. Desse bøkene er komne i nye opplag, og det er kome bøker om desse kjende motstandskarane. Max Manus er borte, men Sønsteby er stadig på farten med foredrag, ikkje minst for ungdom. Nå har Sønsteby gjeve journalisten Jan Christensen, son av den kjende CC, motstandsmannen og bladmannen Christian A. R. Christensen, i oppdrag å skrive om 12 av dei faste deltakarane i denne kjende sabotør- og etterretningsgjengen. Det er ikkje berre han og Manus som bør hugsast. Dei var dristige, for ikkje å seie, dumdristige, til tider. Det var utruleg at det gjekk så bra som det gjorde. 9 av dei 12 berga seg, om det r på nippet mange gonger. Tre miste livet: Gregers Gram, Tor Stenersen og Edvard Tellefsen. Boka vert innleia med aksjonen mot Oslo Sporveiers bussgarasje, der tyskarane hadde oppstalla jagarfly og flymotorar. Dei fekk øydelagt 25 jagarfly og 150 flymotorar. Det brann i tre dagar. Oslogjengen sto for ei rekkje aksjonar havarerte skip på Oslo hamn, ei rekkje bygningar vart sett i brann. Gestapo var stadig i hælane på dei. Det vil helst gå godt, sa Max Manus, og slik var det. Av og til tenkjer ein tanken om vi ville oppleve ein ny okkupasjon, ville det då lukkast å bygge opp slike grupper som den gongen? Ville så mange av norsk ungdom vere villig til å satse livet. Ei må berre undrast.. Jan Christensen: Oslogjengen Orion forlag DEN ENDELEGE LØYSINGA Vi har lese om det i ei rekkje bøker. Vi har sett det på film. Det har gjort eit sterkt inntrykk, sit på netthinna. Men likevel er det noko spesielt med BBC-serien, som også har gått på norsk fjernsyn, og boka som byggjer på BBC-serien. Forfattaren Laurence Rees skreiv boka til sekstiårsdagen for frigjeringa av Auschwitz, den verste av alle naziinstitusjonane. Det som skil denne boka frå dei som tidlegare er gjevne ut, er at her er nytt og tidlegare ukjent arkivmateriale kome med, etter at russiske arkiv vart opna. Det er også intervju med både bødlar og offer. Laurence Rees har skreve fleire bøker om den andre verdskrigen, men dette er den første som er oversett il norsk. Det er grundig arbeid ein kan vel seie på to plan. Vi får vita korleis Auschwitz, frå å vere ein tradisjonell konsentrasjonsleir for politiske fangar, utvikla seg til å bli staden for det største massemord dels dødsleir, dels konsentrasjonsleir, der meier enn ein million jødar vart drepen. Det andre, eller det indre planet, er studiet av menneske som artsvesen, kor djevelsk ein kan bli, kva ein er i stand til å gjere mot medmenneske. Det er uhyggjeleg. Det er ufatteleg. Rees brukar Auschwitz som eit vindauge for å studere Holocaust i ein breiare samanheng. Leiren var ein viktig institusjon i nazistaten, og spela hovudrolle i den endelege løysinga. Auschwitz var midtpunktet i eit komplekst system for utrydding av menneske, som spreidde seg over heile det naziokkuperte Europa. Rees kjem med ubehagelege spørsmål, t.d. kvifor så få naziokkuperte land berga dei jødiske innbyggjarane sine, og kvifor dei allierte gjorde så lite for å hindre drapa, sjølv etter at dei hadde fått vite om leirane? Vi har ikkje så mykje å rose oss over her i landet heller når det gjeld jødane. Det er vondt å tenkje på dei norske jødane som enda sitt liv i Auschwitz, kor mange som kunne vore berga, kor velviljug mange nordmenn gjekk Hitler sitt ærend og arresterte jødar. Det er vond lesnad, men ei bok ein bør lese. Laurence Rees: Auschwitz Nazistene og den endelige løsning Schibsted forlag 18 l KFB 1. KVARTAL 05 396_kfb_3-05.indd 18 19-09-05 08:07:52

FRIGJERINGA AV PARIS Antony Beevor er ein av dei store populærhistorikarane når det gjeld tida før, under og etter siste verdskrigen. Mange har med stor interesse lese bøkene hans om Stalingrad, Berlin og mysteriet Olga Tseklova, bøker som er komen ut på norsk. Nå ligg det føre ei fjerde bok oversett til norsk: Paris Etter frigjøringen 1944-1949. Denne har han skrive saman med kona si, Artemis Cooper. Bestefaren hennar, Duff Cooper, var britisk ambassadør i den franske hovudstaden. Han skriv dagbok, og ekteparet har hatt tilgjenge til hans nedteikningar og ei rekkje andre kjelder. Boka er delt inn i fire hovudkapittel: En fortelling om to land, Staten, det er de Gaulle, Inn i den kalde krigen, Den nye normaltilstanden. På permbladet er det gjeve att ein del meldingar. Ei av dei lyder slik: En nydelig bok om en veldig billedvev av militær, politisk og sosial omveltning, bemerkelsesverdig og godt utforsket, klok, balansert, til tider veldig morsom jeg var vitne til begivenheter i Paris i de første desperate, ærerike, gale ukene, og dette er akkuw rat slik det var. Etter å ha vore gjennom endå ei av Beevor sine bøker, kan ein skrive under på at han er ein eminent forfattar. Her er liksom alt, politikk og politisering, diplomati, strategi, svartebørs, fraternisering.. Vi møter politikarar og diplomatar, kunstnarar og lukkejegerar. Det er intriger og maktkamp. Vi møter sjølvsagt De Gaulle og marskalk Petain, kommunistpartiet og motstandsrørsla. Vi les om jødeforfølgingane og tyskarjentene. Det er eit veldig persongalleri. Forfattarar vi møter er t.d. Simone de Beauvoir og Jean- Paul Sartre. Det er nokre sider å kome gjennom 440 i talet og over 60 sider med kjeldetilvisingar, bibliografi og namneregister. Anton Beevor og Artemis Cooper: Paris Etter frigjøringen 1944 1949 Damm forlag HITLER SIN SEKRETÆR FORTEL Det er skive fleire bøker om Hitler sine siste dagar i bunkersen under Rikskanselleriet i Berlin. Den mest fengslande er kan hende den hans personlege sekretær. Traudi Junge, har skrive. Det er blitt ein tysk bestseljar, og filmen I dødvinkelen byggjer stort sett på intervju md henne. Ho ville gjerne vore på premieren på Berlinfestivalen i 2002. men ho var sjuk, og det viste seg å vere alvorleg. Ho døydde berre to dagar etter. Memoarboka hennar Til siste slutt ligg no føre på norsk, og det er både spanande og uhyggjeleg lesing. Traudi Junge var ei vanleg tysk jente som ikkje var særleg interessert i politikk. Ho hadde lyst til å bli ballettdansarinne, men det var ikkje så lett å nå fram den vegen. Ho las ei lysing etter sekretær til Hitler og sende inn ein søknad. Ho hadde vel ikkje så stor von om å få jobben. Men det var noko ved henne som Hitler likte, og ho var tilsett. Det var i 1942, og ho var då 22 år gamal. Ho vart verande i denne stillinga resten av krigen. Ho fylgde med til alle dei stader Hitler til kvar tid heldt til. Ho var også i ørnereiret med utsikt til Salzburg. Den unge Traudi tenkte vel ikkje så mykje over, og var vel ikkje klar over, kor grusomt Hitlerregimet var. Konsentrasjons- og utryddingsleirane var nok ukjent. Ho opplevde Hitler som ein mild herremann, høfleg og galant, omsorgsfull ovanfor sekretærane sine. Han like å sitje oppe til seint på natt, og då ville han gjerne ha selskap med dei. Traudi Junge, som var med heilt til slutt, skreiv testamentet hans, der han la all skuld på det tyske folk. Ho opplevde korleis det vart færre og færre att kring føraren. Nokre følgde han og Eva Braun i døden. Nokre, mellom dei Traudi, kom seg på underfullt vis ut i siste liten og berga livet. Etter kvart gjekk det vel opp for henne kva ho hadde vore med på og korleis sjefen hennar eigenleg var. Junge ernærte seg stort som journalist, og ho var ingen dårleg slik. Memoarane hennar er mykje leseverdige. Filmen Undergangen byggjer til dels på boka hennar. Traudi Junge: Til siste slutt PP forlag KFB 3. 1. KVARTAL 05 l 19 396_kfb_3-05.indd 19 19-09-05 08:07:54

Nyel bøker Av Anne Johanne Kvale Beredskap, forsvar, tryggleik, fred, konfliktar og krig - det er alltid nye bøker som vi vil tru lesarane vil vere interesserte i å bli orientert om Nye l bøker MENNESKE VED EI GRENSE Vi har høyrt og lese ein god del om partisanane i Aust- Finnmark. Mange av oss har lese Osvald Harjo si bok Moskva kjenner ingen tårer. Ho har også vore omtala her i bladet. Det har vore avisartiklar, program i radio og TV og fleire bøker. Kjell Fjørtoft m.fl. har skrive det som vi vel kan kalle rehabiliteringsbøker. Dei aller fleste er vel i dag samde om at dei som tok del i kampen mot Tyskland bak fienden sine linjer i Finnmark, vart ikkje tekne mot på same måte som dei som hadde vore i Sverige eller Storbritannia. Mange vart møtte med mistanke, og til tider kunne det vel også vere grunn til det. Verkeleg rehabilitert vart vel partisanane først i 1992 gjennom kong Harald sin tale ved partisanbautaen i det vesle fiskeværet Kiberg yttarst på Varangerhalvøya. Den dyktige og kunnskapsrike NRK-journalisten Morten Jentoft har nå skrive ei svært interessant bok om denne delen av vår krigssoge. Jentoft kjenner Finnmark godt. Han meistrar russisk, og han har både gjennom nytt kjeldemateriale og mange intervju, både på norsk og russisk side, skaffa seg grundig oversyn. Og han har i rikt monn evne til å gje att på ein fengslande og truverdig måte. Vi møter mange menneske og mange ulike lagnader. Det er ikkje alt som er like lett å forstå for den som ikkje har levd i dette grenselandet, der kommunisme og fascisme møttest, Sovjetunionen og Tyskland, Noreg og Finland. Då boka vart lansert, var mange frå grensetraktene nordpå til stades. Det var sterkt å møte etterkomarar av Osvald Harjo, og dei som hadde vore i Sovjetunionen og så vidt berga livet på ein frukt- og bærstasjon i Ural. Ein sit att med ein del spørsmål: Kan ein vere så overtydd kommunist at ein underteiknar evig truskap til og innsats for Sovjetunionen, same korleis utviklinga vert? Morten Jentoft: Mennesker ved en grense En beretning om folk i Øst-Finnmark Gyldendal forlag TIL SISTE SLUTT Den 6.mai 1945, to dager før krigen var over, gled to tyske ubåter inn mot den vesle bygda Hopseidet i det evakuerte Finnmark. De tyske kommandosoldatene hadde ordre om å nedkjempe all motstand. Oppdraget var terror, og de gjennomførte det nådeløst. Da de trakk seg tilbake, lå seks sivile fiskere drept. Den yngste var knapt 16 år. Forfatteren Alf R. Jacobsen har tidligere gitt ut to bøker om hvordan Nord-Norge først ble Hitler-marinens viktigste baseområde og siden dens gravplass: Bøkene Scharnhorst og Banesår. I denne tredje boken forteller han om krigens dramatiske avslutning da en hel landsdel ble brent og ubåtene fortsatte kampen helt til fredsavtalen ble undertegnet. Alf R. Jacobsen: Til siste slutt Aschehoug forlag M.B. LUFTFORSVARETS HISTORIE Med boken Kalde krigere og barmhjertige samaritanere har Svein Duvsete fullført trebindsverket om Luftforsvarets historie. Det siste bindet gir innblikk i den enorme utviklingen av norsk luftforsvar etter annen verdenskrig. Forfatteren beskriver den nære etterkrigstiden da gjenreisingen av landet var det viktigste, så følger 1950-årene som er preget av ekspansjon og modernisering, og fra 1960 til 1990 får vi et luftforsvar skreddersydd norske prioriteringer og trusselvurderinger. Politiske diskusjoner rundt oppbyggingen av det moderne Luftforsvaret i Norge, samt kompetansestrid og rivalisering innad i våpengrenen, har også fått sin plass i denne fremstillingen. Men også hverdagsheltene har fått sin plass. Svein Duvsete: Luftforsvarets historie. Bind 3 Aschehoug forlag M.B. 20 l KFB 1. KVARTAL 05 396_kfb_3-05.indd 20 19-09-05 08:07:55