bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra Eldar & Vanja Eldar & Vanja .no

Transkript

1 bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra om elektrisitet o brannvern.no

2 Oppgave:1og2 Branntrekanten En brann er flammer som er ute av kontroll. Helt siden steinalder m ater ȧ slokke! brennbart materiale Flytt ting som kan brenne vekk fra ilden! Derfor finnes det tre måter du kan slokke på: 1 Fjerne brennbart materiale 2 Fjerne oksygen 3 Fjerne varme 1) Se deg rundt der du sitter nå. Kan du se fem ting som kan brenne? Kan du se fem ting som ikke kan brenne? 2) Forsøk i klasserommet. Ta et telys og tenn på. Sett et glass opp ned over det brennende telyset. Kan du forklare hva som skjer? mennesket lærte seg å mestre ilden for tusenvis av år siden, har vi vært avhengig av den for å lage mat, holde varmen og hygge oss. Tre elementer må være til stede samtidig for at det skal bli ild: varme Kjøl ned brennende materiale ved å sprute vann på! Brennbart materiale For eksempel tre, papir, tøy eller plast. Metall, glass og stein kan vanligvis ikke brenne. Oksygen Oksygen er en gass som finnes i lufta. Vi trenger oksygen for å kunne puste. oksygen Kvel brann med et brannteppe 2 Varme Temperaturen må være så høy at materialet kan brenne. Denne temperaturen varierer fra stoff til stoff. Hvis ett av de tre elementene i branntrekanten er borte, eller ved å lukke dører og vinduer! blir det ingen brann. Branntrekanten 3

3 Oppgave:3og4 3) Tenk på hva du gjør i løpet av en hel dag. Hva bruker du elektrisitet til? Skriv ned alt du kan komme på. 4) I Norge får vi mye elektrisitet fra vannkraftverk. Kan du nevne fire Elektroner i farta andre typer kraftverk som lager elektrisitet? Alle materialer er satt sammen av det vi kaller atomer. Et atom består av nøytroner, protoner og elektroner. Nøytronene og protonene er kjernen i atomet, mens elektronene svever rundt i en viss avstand fra kjernen. I de fleste materialer kan elektronene flytte seg fra et atom til et Hva er elektrisitet? annet. Når elektronene flytter seg slik, kaller vi det elektrisk strøm. Metaller er gode strømledere. Her flytter elektronene seg lett. I noen materialer, for eksempel plast, er det vanskelig for elektronene å flytte seg fra atom til Har du tenkt på hvor viktig elektrisitet er for oss? Vi bruker elektrisitet til matlaging, lys og varme. Vi bruker elektrisitet for å vaske klær, se på TV, bruke PC-en, lade mobiltelefonen og mye annet. Hva er egentlig elektrisitet? Turbinen er koblet til en generator som inneholder magneter og kobberledninger. Turbinhjulet snurrer magnetene rundt i stor fart, slik at elektronene i kobberledningene settes i bevegelse. Slik får vi elektrisitet. 4 atom. Her må elektronene bli værende rundt sin egen atomkjerne. Plast er altså en dårlig strømleder. Derfor er ledninger som regel laget av metall med plast rundt. Fordi plasten ikke leder strøm, kan vi holde i ledningen uten å få elektrisitet i kroppen. Hvor kommer elektrisiteten fra? I Norge kommer det meste av elektrisiteten fra vannkraft. Det hele starter med at sola varmer opp havet slik at det blir damp. Dette faller senere ned som regn over land. Regnet danner innsjøer og elver. I mange elver og fosser er det satt opp vannkraftverk med turbinhjul. På sin vei tilbake til havet driver vannet turbinhjulet rundt og rundt. Kraftledninger transporterer strømmen til alle hus. Elektrisiteten kommer inn til sikringsskapet, der den fordeles til resten av det elektriske anlegget i huset. Når du skrur på en lysbryter, beveger elektronene i ledningen seg slik at lyspæra lyser. 5

4 Elektrisitet: -er farlig for kroppen Det kan være livsfarlig å få elektrisitet i kroppen. Mennesker og dyr er satt sammen av atomer der elektronene kan flytte på seg. Kroppen kan altså lede strøm. Oppgave:5og6 5) Skriv ned minst fem eksempler på bruk av elektrisitet som kan være farlig. 6) Hvorfor er det bare godkjente elektrikere som har lov til å montere elektriske anlegg? Veldig svak strøm skader oss ikke. Vi kan for eksempel holde i et vanlig lite batteri uten engang å kjenne noe. Men vi tåler ikke så sterk strøm som vi har i et typisk elektrisk anlegg hjemme eller på skolen. Sterk strøm gir oss alvorlige brannskader, og i verste fall kan vi dø av elektrisk støt. Elektrisiteten er både venn og fiende Elektrisiteten er en nyttig venn for oss. Vi kan rett og slett ikke klare oss uten. Men vi må huske at elektrisiteten samtidig kan være en farlig fiende. Derfor gjør alle som jobber med å lage og montere elektrisk utstyr mye for at det skal være mest mulig trygt å bruke det. De må følge strenge regler, som skal beskytte oss mot ulykker og branner. For eksempel er det bare -kan starte brann Det er ikke bare det å få elektrisitet i kroppen som er farlig. Bruk av elektrisitet er skyld i nesten halvparten av alle branner i bygninger. Elektrisitet kan nemlig utvikle sterk varme. Denne varmen kan bli så høy at det kan begynne å brenne, hvis det samtidig finnes nok brennbart materiale og oksygen i nærheten. Du husker vel branntrekanten? 6 godkjente elektrikere som har lov til å installere og reparere det elektriske anlegget. Mange av brannene oppstår fordi vi bruker elektriske apparater på feil måte. For eksempel fordi vi glemmer at kokeplata på komfyren står på, eller vi tørker klær på en elektrisk ovn. En del branner skyldes at elektrisk utstyr rett og slett svikter. For eksempel fordi det har skjedd en feil i fabrikken, eller fordi utstyret har blitt skadet eller ødelagt. 7

5 Bli kjent med det Elektriske anlegget Det elektriske anlegget består blant annet av sikringsskap, fastmonterte ledninger, stikkontakter og lysbrytere. Anlegget har to viktige oppgaver. Den første oppgaven er selvsagt å fordele strøm ut til alle elektriske apparater. Ellers hadde ikke apparatene virket. Den andre oppgaven er å holde elektrisiteten under kontroll. Faste ledninger, kontakter og brytere Fra sikringsskapet går det ledninger ut til alle stikkontakter og lysbrytere i huset. De fleste ledninger er skjult i rør inne i vegger og tak. Synlige ledninger, kontakter og brytere må være uskadet og sitte godt fast, slik at strøm ikke kommer på avveier. Skadet utstyr bør repareres av en elektriker. 8 Vi har allerede lært at elektrisitet på avveier kan være både berøringsfarlig og brannfarlig. Derfor må det elektriske anlegget være i topp stand hele tiden. La oss se nærmere på de viktigste delene av et elektrisk anlegg: Sikringsskapet Sikringsskapet er på en måte hjertet i det elektriske anlegget. Det er her elektrisiteten kommer inn i huset. Sikringene i sikringsskapet skal passe på at det ikke går for mye strøm videre til de ulike rommene. Prøver vi å bruke mer strøm enn hva strømkretsen er laget for, brytes strømmen. Vi sier da gjerne at sikringen går. I et gammelt sikringsskap med skrusikringer, må sikringen skiftes. I moderne skap med automatsikringer trenger man bare å vippe på plass bryteren på sikringen, så settes strømkretsen i gang igjen. Dette er noe en voksen bør gjøre. Hvis sikringen går ofte, er det et tegn på at noe kan være galt i det elektriske anlegget. Da bør huseieren kontakte en elektriker som kan finne og reparere feilen. Skjøteledninger Ofte kan vi oppleve at ledningen til et elektrisk apparat er for kort, eller at vi har flere elektriske apparater enn vi har stikkontakter. Da er skjøteledninger veldig nyttig å ha, men det gjelder å passe på at vi ikke bruker for mye av det. Dersom vi kobler på elektriske apparater som bruker mye strøm, kan skjøteledningen bli ødelagt og starte en brann. Det er også viktig å passe på at skjøteledninger ikke kommer i klem, for eksempel i dører, vinduer eller under møbler. Da kan ledningen bli skadet. Derfor er det ikke lov å trekke en skjøteledning fra ett rom til et annet eller ut av huset. Skjøteledninger skal heller ikke kobles slik at det blir flere skjøteledninger etter hverandre. I stedet er det en god idé å bestille en elektriker som kan montere flere faste stikkontakter. 9

6 Oppgave:7og8 7) Lag en tegning som viser hvordan elektrisiteten fordeles i et hus. Få med et sikringsskap og minst én stikkkontakt og én lysbryter i hvert rom. 8) Gå sammen i grupper og ta en kontrollrunde på skolen. Finner dere ledninger, stikkontakter eller brytere som er skadet eller sitter løst? Finner dere sikringsskap som ikke er låst? Skriv en liten rapport til læreren om hva dere fant. 11

7 Oppgave:9og10 Pass på elektriske apparater Heldigvis er det aller meste som finnes av apparater trygt å bruke så lenge vi følger bruksanvisningen. La oss se nærmere på de viktigste sikkerhetsreglene for noen apparater som kan starte brann: Komfyren Andre elektriske apparater Kaffetraktere, vannkokere, toast-/vaffeljern og lignende: Trekk ut støpselet etter bruk. Strykejern, hårfønere, barbermaskiner og lignende: Trekk ut støpselet etter bruk. Mobilladere, batteriladere og lignende: Trekk ut støpselet etter bruk. 9) Klikk deg inn på og last ned sjekkliste for brannsikkerhet i hjemmet. Sjekk alle punkter hjemme hos deg selv. 10) Skriv en kort fortelling om et elektrisk apparat som ble brukt på feil måte. Mens vi koker eller steker skal vi alltid være i nærheten av komfyren og passe på. Varmen må ikke bli for sterk. Skru ned varmen når det koker. Slå komfyren helt av når maten er ferdig. Brennbare ting må holdes langt unna kokeplatene. Elektriske ovner Fastmonterte ovner må ha trygg avstand til gardiner, møbler og andre brennbare ting. Flyttbare ovner bør bare brukes mens noen er i huset og kan passe på. Elektriske ovner skal ikke brukes til tørking av klær. Lys og lamper En lyspære må ikke ha høyere Watt-styrke enn hva merket på lampen sier at den tåler. Skru fast lamper på barnerom i for eksempel veggen eller taket, slik at de ikke kan velte. Vaskemaskiner, oppvaskmaskiner og tørketromler Brukes kun når det er noen hjemme, og ikke mens man sover. Lofilteret i tørketrommelen rengjøres hver gang man har brukt den. 12 Brannvern_Brosjyre_20sider_bokma Datamaskiner, TV-apparater, musikkanlegg og spillmaskiner Slå apparatene helt av etter bruk hvis det er mulig :49:14

8 Nå har du lært mye om å forhindre branner som skyldes feil i det elektriske anlegget eller feil bruk av elektriske apparater. I tilfelle det likevel blir brann, er det viktig å vite hva du kan gjøre for å redde liv og verdier. Egentlig er det nok å huske tre ord: Redde! varsle! slokke! Varsle! Rekkefølgen på REDDE, VARSLE, SLOKKE kan være forskjellig fra hendelse til hendelse, men å REDDE er alltid det viktigste! Redde! Alle vet at flammer kan være farlig, men en brann lager også veldig giftig røyk. Derfor er det viktig at alle kommer seg ut så raskt som mulig. Rop Brann! Brann! Brann! og hjelp hverandre ut til et avtalt møtested. Lukk dørene bak deg for å stenge brannen inne. Ring til brannvesenet på nødnummer 110. Dette skal du si: Jeg heter... (fornavn og etternavn) Jeg er på/i... (adresse/sted) Det brenner... Slokke! Å slokke en brann er ikke alltid lett, fordi man fort kan brenne seg eller puste inn farlig røyk. Derfor er dette helst noe de voksne eller brannvesenet skal ta seg av. Hvis brannen er helt i starten, veldig liten og nesten uten røyk, kan du prøve å slokke. Oppgave:11 11) Lag en REDDE, VARSLE, SLOKKE -plakat med noen enkle regler for hva man skal gjøre hjemme i tilfelle brann. 15 Brannvern_Brosjyre_20sider_bokma :49:33

9 Oppgave:12 12) Skriv ned de viktigste punktene i skolens branninstruks her: Brann øvelse: - på skolen - hjemme Branninstruks for: Små barn: 1. Rop Brann! Brann! Brann! så høyt du kan. 2. Vent på rommet til en voksen kommer og henter deg. Ikke gjem deg! 3. Gå sammen med en voksen ut av huset og til møtestedet dere har avtalt. Større barn: 1. Redd andre ved å rope Brann! Brann! Brann! og hjelp hverandre ut. 2. Hvis du har tid, varsle brannvesenet ved å ringe nødnummeret Hvis du har tid, lukk dører og vinduer for å stenge brannen inne. 4. Gå raskt ut av huset og til møtestedet. 16 Skolen din har helt sikkert sin egen branninstruks. Branninstruksen inneholder noen enkle regler for hva man skal gjøre hvis brannalarmen går. Det er disse reglene dere øver på når dere har brannøvelse. For å bli flink til noe, må man øve. Det gjelder enten man skal bli god på gitar, fotball, dans, dataspill eller andre ting. På samme måte kan man bli god på REDDE, VARSLE, SLOKKE hvis man trener på det. Det er grunnen til at vi har brannøvelser. Alle skoler, barnehager, sykehus, sykehjem, hoteller, kjøpesentre og lignende bygninger skal ha brannøvelser hvert år. Har dere hatt brannøvelse hjemme? Det er jo der vi bruker mest tid, enten vi sover, spiser, gjør lekser, ser på TV eller andre ting. Da er det helt naturlig å øve på REDDE, VARSLE, SLOKKE også der. Men har dere en branninstruks hjemme? Gjennom dette heftet har du lært så mye om brannvern, at du helt sikkert klarer å lage en branninstruks dere kan prøve ut hjemme. I rammen til høyre finner du punkter du kan ta med: Voksne: 1. Redd andre ved å rope Brann! Brann! Brann! og hjelp hverandre ut. 2. Pass på at alle barn kommer seg ut til møtestedet. 3. Varsle brannvesenet ved å ringe nødnummeret Hvis du har tid, lukk dører og vinduer for å stenge brannen inne. 5. Hvis brannen er liten, forsøk å slokke. Ta ingen sjanser. 6. Gå raskt ut av huset og til møtestedet. 7. Tell opp antall personer, og ta i mot brannvesenet når de kommer. 17

10 Oppgave:13 Røykvarsleren er vår viktigste hjelper 13) Test røykvarslerne dere har hjemme. Gi beskjed til en voksen hvis batteriet må byttes. Dette kan du også gjøre hos bestemor, bestefar, tanter og onkler når du er på besøk! Siden røyken er så livsfarlig, er det godt vi har en røykvarsler hengende i taket. Hvis røykvarsleren oppdager røyk, gir den beskjed med lange, høye pip. Da må vi straks finne ut om det er en virkelig brann, slik at vi kan REDDE, VARSLE, SLOKKE i tide. 18 Av og til kan røykvarsleren lage noen korte pip med lange mellomrom. Det betyr at batteriet begynner å bli svakt, og at det er på tide å bytte det ut. Batteriet bør uansett byttes én gang hvert år. I Norge har vi Røykvarslerens dag på samme dag som vi åpner første luke i jule- kalenderen, altså 1. desember. Dette er en perfekt dag for å bytte batteri i røykvarsleren! Test røykvarsleren Røykvarsleren må testes med jevne mellomrom, slik at alle kan være trygge på at den virker som den skal. Det kan du gjerne gjøre én gang hver måned. Slik gjør du det: Finn en gardintrapp eller få en voksen til å løfte deg, slik at du rekker opp til røykvarsleren. Du kan også bruke et langt kosteskaft eller noe lignende. Trykk forsiktig på testknappen og hold den inne mens du teller sakte til 3. Hvis røykvarsleren ikke gir lyd fra seg, må batteriet byttes. 19

11 info: Dette elevheftet er utarbeidet av Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen, som består av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Stiftelsen Norsk brannvernforening og Gjensidige. Gruppa utvikler og tilbyr gratis undervisningsopplegg om brannvern for barnehager og skoler. Se for mer informasjon om samarbeidsgruppa. Dette heftet er utgitt med støtte fra Stiftelsen UNI. Illustrasjon: Lars M. Aurtande Design: Tone Lileng Trykk: Grøset 1. opplag 2009.no