Rapport Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak- Konsekvenser av akutte utslipp av olje fra petroleumsvirksomheten på fisk, sjøfugl, sjøpattedyr Oljedirektoratet Rapportnr./ Rev. 00, 2011-06-20
Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak- Konsekvenser av akutte utslipp av olje fra petroleumsvirksomheten på fisk, sjøfugl, sjøpattedyr Oppdragsgiver: Oljedirektoratet Postboks 600 4003 STAVANGER Norway DET NORSKE VERITAS AS P.O.Box 300 1322 Høvik, Norway Tlf: +47 67 57 99 00 Faks: +47 67 57 99 11 http://www.dnv.com Org. nr.: NO 945 748 931 MVA Oppdragsgivers referanse: Bente Jarandsen Dato for første utgivelse: 2011-06-20 Prosjektnr.: PP005855 Rapportnr.: 2011-0326 Organisasjonsenhet: Environmental Risk Management Emnegruppe: Miljørisiko Sammendrag: Se konkluderende sammendrag. Utarbeidet av: Verifisert av: Godkjent av: Navn og tittel Helene Østbøll, Randi Kruuse-Meyer, Ole Aspholm, Anders Bergsli, Marte Giæver Tveter, Anders Rudberg Navn og tittel Odd Willy Brude, Principal Consultant Navn og tittel Tor Jensen, Head of Department Signatur Signatur Signatur Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet, men fri distribusjon innen DNV etter 3 år Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet Strengt konfidensiell Fri distribusjon Indekseringstermer Nøkkelord Serviceområde Markedssegment Akutte utslipp, miljøkonsekvenser og miljørisiko Revisjon nr. / Dato: Årsak for utgivelse: Utarbeidet av: Godkjent av: Verifisert av: Side i av 5
Forord Regjeringen har i sin politiske plattform (Soria Moria II) sagt at den vil "ta sikte på å legge fram en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen" i inneværende stortingsperiode, det vil si innen våren 2013. Som en del av grunnlaget for utarbeidelse av forvaltningsplanen gjennomføres det sektorvise utredninger av konsekvenser. Det lages seks utredninger hhv for petroleumssektoren, fornybar energiproduksjon til havs, fiskeri, sjøtransport, land- og kystbasert aktivitet samt klimaendring, langtransportert forurensning, havforsuring m.m. Oljedirektoratet (OD) er ansvarlig for å utrede konsekvenser av petroleumsvirksomhet. Sektorutredning petroleum utarbeides i henhold til programmet for utredning av konsekvenser, inkludert en vurdering av de mottatte uttalelser fra høringsprosessen. Arbeidet med sektorutredning for petroleum vil utføres av en arbeidsgruppe ledet av Oljedirektoratet og med deltakelse fra Havforskningsinstituttet, Klima- og Forurensningsdirektoratet, Statens Strålevern og Petroleumstilsynet. Petroleumsaktivitetene i Nordsjøen har siden oppstarten på 1960-tallet gjennomgått en stor utvikling, og store mengder olje og gass er funnet og utvunnet. Nordsjøen regnes i dag, etter nærmere 50 års virksomhet, som et modent område i petroleumssammenheng. Kjennetegn på modne områder er kjent geologi, mindre tekniske utfordringer og godt utbygd eller planlagt infrastruktur. I slike områder regnes sannsynligheten for å gjøre nye funn som stor, mens sannsynligheten for å gjøre store funn er liten. Det skal gjøres en vurdering av petroleumsvirksomhet i området i dagens tilstand (2010) og i 2030. Foreliggende studie er utarbeidet av DNV og omfatter temaet Konsekvenser av akutte utslipp av olje fra petroleumsvirksomheten på fisk, sjøfugl, sjøpattedyr. Helene Østbøll Prosjektleder Side ii av 5
Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING... 3 1.1 Kort beskrivelse av fremgangsmåte... 4 2 UTARBEIDELSE AV SCENARIER FOR OLJEDRIFTSSIMULERINGER... 5 2.1 Definisjon av utblåsningsrater og sannsynlighetsfordeling... 5 2.1.1 Utblåsningsratefordeling for år 2030... 6 2.1.2 Definisjon av varigheter knyttet til en utblåsning... 7 2.1.3 Varighetsfordeling for utblåsning i år 2030... 7 2.2 Sannsynlighet for overflate-/sjøbunnsutblåsning... 8 2.3 Utarbeidelse av utblåsningsfrekvens og ratefordeling... 8 3 METODIKK MILJØRETTET RISIKOANALYSE... 12 3.1 Sjøfugl og marine pattedyr... 12 3.2 Strand... 14 3.3 Fisk... 16 4 RESSURSGRUNNLAG... 17 4.1 Sjøfugl... 17 4.1.1 Generell sårbarhet av olje på sjøfugl... 17 4.1.2 Kystnære sjøfugl... 19 4.1.3 Sjøfugl på åpent hav... 24 4.2 Sjøpattedyr... 31 4.2.1 Effekter og sårbarhet av olje på sel... 33 4.3 Strandhabitat... 36 4.3.1 Sårbarhetsindeks for strand... 41 4.4 Fisk... 42 4.5 Plankton... 44 4.5.1 Planteplankton... 44 4.5.2 Dyreplankton... 44 4.6 Særlig Verdifulle Områder (SVO)... 45 5 POTENSIELLE MILJØEFFEKTER OG EFFEKTGRENSER FOR HYDROKARBONER... 48 5.1 Økologiske effekter... 48 5.2 Effekter post Macondo... 48 5.3 Effektgrenser for fisk... 50 5.3.1 Effektgrenser benyttet i tidligere miljørisikoanalyser... 52 Side iii av 5
5.3.2 Effektgrense anvendt i miljørisikoanalysen... 54 6 KONSEKVENSER FOR SJØFUGL, SJØPATTEDYR OG STRAND... 55 6.1 Sjøfugl... 55 6.1.1 Ekofisk... 55 6.1.2 Heimdal... 58 6.1.3 Sleipner... 63 6.1.4 Tampen... 69 6.1.5 Troll... 75 6.1.6 Diskusjon av resultater for sjøfugl... 81 6.2 Sjøpattedyr... 83 6.2.1 Ekofisk... 83 6.2.2 Heimdal... 84 6.2.3 Sleipner... 88 6.2.4 Tampen... 93 6.2.5 Troll... 96 6.2.6 Diskusjon av resultatene for marine pattedyr... 100 6.3 Strand... 101 6.3.1 Ekofisk... 101 6.3.2 Heimdal... 102 6.3.3 Sleipner... 104 6.3.4 Tampen... 106 6.3.5 Troll... 108 6.3.6 Diskusjon av resultatene for strandhabitat... 110 7 KONSEKVENSER FOR PLANKTON OG FISK... 112 7.1 Plankton... 112 7.2 Fisk... 112 7.2.1 Heimdal... 112 7.2.2 Ekofisk... 114 7.2.3 Sleipner... 115 7.2.4 Troll... 116 7.2.5 Tampen... 117 7.3 Diskusjon av mulige konsekvenser for fisk... 118 8 KONSEKVENSER FOR SÆRLIG VERDIFULLE OMRÅDER (SVO)... 119 8.1 Overlapp med SVO for tobis... 119 8.2 Overlapp med SVO for makrell... 120 8.3 Overlapp med SVO Karmøyfeltet og Siragrunnen... 121 8.4 Overlapp mellom Ekofisk og SVO for sjøfugl, sjøpattedyr og kystlandskap... 122 8.5 Overlapp mellom Sleipner og SVO for sjøfugl, sjøpattedyr og kystlandskap... 122 Side iv av 5
8.6 Overlapp mellom Heimdal og SVO for sjøfugl, sjøpattedyr og kystlandskap... 124 8.7 Overlapp mellom Troll og SVO for sjøfugl, sjøpattedyr og kystlandskap... 126 8.8 Overlapp mellom Tampen og SVO for sjøfugl, sjøpattedyr og kystlandskap... 127 8.9 Diskusjon av mulig påvirkning av særlig verdifulle områder i Nordsjøen og Skagerrak... 128 8.9.1 Tobis... 128 8.9.2 Makrell... 129 8.9.3 Andre SVO... 129 9 MILJØRISIKO... 130 9.1 Sjøfugl... 130 9.2 Sjøpattedyr... 132 9.3 Strand... 133 9.4 Oppsummering... 134 10 KONKLUSJON... 135 11 KUNNSKAPSBEHOV... 138 12 REFERANSER... 140 Vedlegg 1 Resultater fra konsekvensberegningene Side v av 5
KONKLUDERENDE SAMMENDRAG Foreliggende arbeid er utført av DNV som en del av Oljedirektoratets utredningsprosess for Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak sektor petroleum 5.2. Utredningen tar for seg mulige konsekvenser, og sannsynligheten for konsekvensene for fisk, sjøfugl, marine pattedyr habitater i området som følge av akutte utslipp av olje fra Tampen, Troll/Oseberg, Heimdal, Sleipner og Ekofisk. Det er analysert for én utslippslokasjon i hvert av områdene. Sannsynlighet og konsekvensberegningene er basert på resultatene av oljedriftsmodelleringer for et utvalg uhellsutslipp fra disse lokasjonene. Beregningene og vurderingene er gjort opp mot nærende aktivitetsnivå, og for et fremtidsbilde (år 2030). Sannsynlighet for de definerte utblåsningshendelsene er trukket inn til videre miljørisikoberegninger ved å bruke generiske utblåsningssannsynligheter. Mange ulike faktorer er avgjørende for hvilke konsekvenser et uhellsutslipp vil kunne medføre. Omfanget avhenger blant annet av lokalisering av utslippspunkt (nærhet til land/gyteområder eller annet, samt havoverflate versus sjøbunnen og havdyp på lokasjonen), tidspunkt for hendelse (både i forhold til rådende værforhold, og særlig sårbare perioder for naturressursene, for eksempel hekkeperiode), størrelse på utslipp og varighet av utslippshendelse, samt egenskapene ved oljetypen som slippes ut. Troll Oseberg området ligger nærmest land, og medfører således størst sannsynlighet for stranding av olje (landpåslag) og medfølgende konsekvenser for strandhabitater og sjøfugl i kystnære områder. Stranding av olje kan forekomme langs store deler av vestlandskysten og nordover til Sør-Trøndelag, grunnet de rådende strømforholdene i området som trekker olje i både nordlig og sørlig retning. Området er viktig for en rekke sjøfuglarter, med en rekke hekkekolonier. Konsekvensberegningene viser at det er toppskarv kystnært og alkekonge i åpen hav som er mest utsatt for skade på bestanden ved akutte utslipp av olje fra området, og at vintersesongen er mest kritisk i forhold til bestandstap. Skadeomfanget begrenser seg hovedsakelig til mindre og moderat miljøskade (inntil 3 års restitusjonstid), men med liten sannsynlighet også for betydelig miljøskade (3-10 års restitusjonstid). Videre viser modellering Side 1 av 144
av olje i vannsøylen at konsentrasjonene av olje etter utblåsning i dette området blir begrensede grunnet stor spredning og dermed fortynning av olje i vannsøylen, og det er derfor mindre sannsynlighet for effekter på fisk og andre vannlevende organismer. Ved Troll Oseberg området har den laveste utblåsningsraten høyest sannsynlighet (91,2 %) og varighet for boring av avlastningsbrønn er kortere enn for de resterende analyserte områdene. Således ser en at posisjon er at større betydning for mulige konsekvenser enn (mindre) variasjoner i rater og varigheter. En utblåsning fra Ekofiskområdet har lite potensial for landpåslag på grunn av lang avstand fra land, og vil hovedsakelig berøre sjøfugl i åpent hav i et begrenset område og fisk/vannlevende organismer. Det er gyteområder for flere fiskearter tilknyttet området, så perioden for et eventuelt uhellsutslipp vil være av stor betydning for mulige konsekvenser. Grunnet lite havdyp i området og sandbanker har oljen også potensial for å sedimentere og påvirke bunnfauna og tobis. Olje på havoverflaten etter utblåsning fra Sleipner og Heimdal vil ha stor spredning i østlig retning, og kan potensielt også medføre landpåslag langs kysten av Danmark. Det er også en utblåsning fra Sleipner som medfører størst sannsynlighet for konsekvenser for marine pattedyr på grunn av mulig landpåslag langs Rogalandskysten, og kasteområdene på øygruppen Kjør, samt viktige områder for havet og steinkobbe langs Jærkysten. Mulig skadeomfang er lavere i 2030 enn ved nåværende aktivitetsnivå grunnet lavere sannsynlighet for de store utblåsningsratene og/eller lavere sannsynlighet for de lengste varighetene som følge av endrede trykkforhold i reservoarene (jfr. avsnitt 2.1.1 og 2.1.3). Miljørisiko forbundet med aktiviteten i de ulike feltområdene er beregnet høyest for Troll- Oseberg, som en kombinasjon av de beregnede mulige konsekvensene, og en relativt høy utblåsningssannsynlighet sammenliknet med de resterende områdene. Sjøfugl kystnært (toppskarv) er dimensjonerende for risikonivået, som ligger på om lag 0,85 % per år (akkumulert risiko for miljøskade med > 1 års restitusjonstid), dvs. 8,5 hendelser per 1000 år med aktivitet. Beregningene viser for øvrig at det i all hovedsak dreier seg om miljøskade med inntil 3 års restitusjonstid. Side 2 av 144
1 INNLEDNING Foreliggende arbeid er utført av DNV som en del av Oljedirektoratets utredningsprosess for Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak sektor petroleum 5.2. Utredningen tar for seg mulige konsekvenser, og sannsynligheten for konsekvensene for fisk, sjøfugl, marine pattedyr habitater i området som følge av akutte utslipp av olje fra Tampen, Troll/Oseberg, Heimdal, Sleipner og Ekofisk (se Figur 1-1). Det er analysert for én utslippslokasjon i hvert av områdene. Sannsynlighet og konsekvensberegningene er basert på resultatene av oljedriftsmodelleringer for et utvalg uhellsutslipp fra disse lokasjonene. Disse resultatene er presentert i egen rapport (se Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø, DNV rapport 2011-0217). Vurdering av miljøkonsekvensene er gjort for dagens aktivitetsnivå (2010), og opp mot et fremtidig aktivitetsnivå (2030) som beskrevet av Oljedirektoratet (OD) og Petroleumstilsynet (PTIL). Sannsynlighet for uhellsutslipp, relatert til aktivitetene, er trukket inn for også å diskutere miljørisiko. Figur 1-1 Hovedområdene Ekofisk, Sleipner, Heimdal, Troll / Oseberg og Tampen som danner grunnlaget for oljedriftsmodellering (OD/DNV 2011) og konsekvensberegninger for sjøfugl, marine pattedyr, strandhabitat og fisk i foreliggende rapport. Side 3 av 144
Utslippsprognoser til sjø og luft knyttet til petroleumsvirksomheten er basert på Oljedirektoratet (OD) sitt mest realistiske fremtidsbilde av petroleumsvirksomheten i Nordsjøen frem mot 2030 (status pr sommer/høst 2010). Det er viktig å presisere at det er stor usikkerhet i de utslippsprofiler, spesielt der utslippsprognoser er basert på uoppdagede ressurser. Prognoser som innrapporteres er konfidensiell informasjon. Dette gjør at produksjon - og utslippskurver i fremtidsbildet er presentert som hovedtrender/samleprofiler for de områder av sokkelen hvor man forventer produksjon med tilhørende utslipp. Nordsjøen regnes i dag, etter nærmere 50 års virksomhet som et modent område i petroleumssammenheng. Kjennetegn på modne områder er kjent geologi, mindre tekniske utfordringer og godt utbygd eller planlagt infrastruktur. I slike områder regnes sannsynligheten for å gjøre nye funn som stor, mens sannsynligheten for å gjøre store funn er liten (HFNS, 2011). 1.1 Kort beskrivelse av fremgangsmåte En trinnvis tilnærming er valgt med følgende hovedkomponenter: 1. Oversikt over aktiviteter og aktivitetsnivå for petroleumsvirksomhet i analyseområdet samt etablering av frekvenser for akutte utslipp basert på historiske data for ulike hendelsestyper frem til år 2010. 2. Miljø grunnlagsinformasjon; hovedfokus på utbredelse og sårbarhet av sjøfugl, sjøpattedyr og fisk samt sårbarheten til strandhabitater langs kysten i ulike deler av året. 3. Uttrykk for påvirkningsfaktoren; som er gitt av resultatene fra oljedriftsberegninger med fokus på hvilke oljemengder som kan berøre ressursene (sjøfugl, marine pattedyr, fisk og strandhabitat) fra mulige uhellsutslipp fra petroleumsvirksomheten, og varigheten av påvirkningen innenfor ulike deler av influensområdet. 4. Potensiell miljøskade knyttet til de ulike utslippsscenariene; tapsandeler for ulike arter i influensområdet og en beregning av potensiell restitusjonstid for bestandene. 5. Miljørisikonivå; sannsynlighet for de ulike hendelsestypene og deres påvirking på bestander. En nærmere beskrivelse av anvendt metodikk er gitt i kapittel 3. Side 4 av 144
2 UTARBEIDELSE AV SCENARIER FOR OLJEDRIFTSSIMULERINGER Under presenteres DNV sine vurderinger i forbindelse med utarbeidelse av scenarier med relevante rater, varigheter og sannsynlighet for hendelse innenfor hovedområdene Ekofisk, Sleipner, Heimdal, Troll / Oseberg og Tampen i forbindelse med etablering av utblåsningsscenarier i Nordsjøen og Skagerrak i 2010 og 2030. For å øke det statistiske grunnlaget innenfor områdene Sleipner og Heimdal er de to hovedområdene slått sammen i opparbeiding av rate-/varighetsfordeling og sannsynlighet for hendelse. Kun utblåsningsscenarier er vurdert. 2.1 Definisjon av utblåsningsrater og sannsynlighetsfordeling Det er tatt utgangspunkt i felt innenfor NOFO beredskapsregion 2 og 3 for felt i produksjon (NOFO, 2008). Det vil si åtte felt innenfor Ekofisk området (Ekofisk, Eldfisk, Embla, Gyda, Tor, Ula, Valhall, Yme), fem felt innefor Sleipner/Heimdal området (Varg, Alvheim, Balder, Glitne Jotun), åtte felt innenfor Troll/Oseberg området (Brage, Fram, Huldra, Oseberg, Oseberg Sør, Oseberg Øst, Troll, Veslefrikk) og fem felt innenfor Tampen området (Gullfaks, Kvitebjørn, Snorre/Vigdis, Statfjord, Visund). Dimensjonerende beredskapsrate (90 persentil rate) for hvert felt er brukt til å gruppere ratene i fire kategorier med utgangspunkt i definerte ratekategorier etablert av Ptil, Preventor & Safetec i rapporten Risikonivå i Petroleumsvirksomheten Akutte utslipp (RNNP-AU) (Ptil, Preventor & Safetec 2010a). Det er gjort en utvidelse den laveste ratekategorien, 1000-2000 tonn/ døgn, til å gjelde fra 0-2000 tonn/døgn. Se tabell Tabell 2-1. De aktuelle dimensjonerende beredskapsratene for hvert felt er hentet inn med samme fremgangsmåte som i rapporten Petroleumstilsynet. Forslag til scenarioer for modellering av konsekvenser ved akutt utslipp til sjø i Nordsjøen (Proactima, 2010) som baserer seg på informasjon fra NOFO planverk. Tabell 2-1 Ratekategorier med representative rater for henholdsvis overflate og sjøbunn (Ptil, Preventor & Safetec 2010a). Ratekategori Intervall Overflate Sjøbunn [tonn/døgn] [tonn/døgn] [tonn/døgn] 1* 0-2.000 1.248 1.428 2 2.000-3.000 2.752 2.568 3 3.000-4.000 3.221 3.214 4 > 4.000 4.590 6.346 *Modifisert ratekategori. I oljedriftssimuleringene vil de representative ratene fra Tabell 2-2 for henholdsvis overflate og sjøbunn modelleres. Dette gjør at utfallsrommet for miljørisiko blir betraktelig styrket. Angående vektingen av de forskjellige ratekategoriene er det tatt hensyn til antall produserende oljebrønner og aktivitetsnivå for hvert felt. Se kapittel 2.3 Utarbeidelse av utblåsningsfrekvens og ratefordeling I oljedriftsimuleringene vil de representative ratene fra Tabell 2-2 for henholdsvis overflate og sjøbunn modelleres. Dette gjør at utfallsrommet for miljørisiko blir betraktelig styrket. Angående vektingen av de forskjellige ratekategoriene er det tatt hensyn til antall produserende oljebrønner og aktivitetsnivå for hvert felt. Se kapittel 2.3 Frekvens for blowout Side 5 av 144
hendelse og Tabell 2-7 til Tabell 2-10. Det vil i praksis si at for Ekofiskområdet vil Ekofiskfeltet ha større vekt enn for eksempel Ula på grunn av flere produserende oljebrønner og herav høyere aktivitetsnivå. Det er gjort samme forutsetning som i RNNP-AU ved at produserende brønner på de samme feltene har lik utblåsningsrate (Ptil, Preventor & Safetec 2010a). Antall produserende brønner er hentet inn fra OD sine hjemmesider per 31/1-2011. Letebrønner er konservativt vurdert til å ligge i ratekategori 4 (Proactima, 2010). Se Tabell 2-1. Antall leteboringer innenfor hvert område med funn de siste ti år er inkludert i ratefordelingen. Data som inngår i statistikken er hentet fra OD sine hjemmesider. Letebrønner med funn boret i perioden 1/1-2001 til 31/12-2010 i kategoriene utbygging sannsynlig men ikke avklart; utbygging er ikke sannsynlig; nye funn som ikke er evaluert; funn inkludert i annet funn er inkludert i statistikken. Bidrag fra leteaktivitet med funn er inkludert ved at antall brønner med funn per år innfor hvert hovedområde er regnet ut for så å runde opp til nærmeste heltall. Fordeling av leteaktivitet per område er gitt i tabell under. Tabell 2-2 Antall letebrønner med funn innenfor hvert område boret i perioden 1/1-2001 til 31/12-2010 (OD, 2011). Ekofisk Sleipner / Heimdal Troll / Oseberg Tampen Antall letebrønner i perioden 1 29 14 20 Gjennomsnittlig antall per år rundet opp til nærmeste heltall 1 3 2 2 2.1.1 Utblåsningsratefordeling for år 2030 I rapporten Petroleumstilsynet. Forslag til scenarioer for modellering av konsekvenser ved akutt utslipp til sjø i Nordsjøen er det foreslått to representative enkeltscenarier innenfor hvert hovedområde. Scenariene som foreslås som representative scenarier er vurdert å være relevante innenfor hvert hovedområde, gitt dagens kunnskap, usikkerhet og erfaring (Proactima 2010). Basert på informasjon gitt fra oljedirektoratet gitt til Proactima (Proactima, 2010) er havdyp og reservoardyp for det feltet som ligger til grunn for det høyeste ratebidraget stort sett typiske for de ulike områdene, bortsett fra feltet som ligger til grunn for Tampen området og feltet som ligger til grunn for Troll/Oseberg området. Feltet for Tampen området har noe større vanndyp og reservoardyp enn det som er typisk for Tampen området og mange funn i Oseberg/Troll området ligger på et grunnere reservoardyp. Raten som ligger til grunn for 2030 scenariet i rapporten Petroleumstilsynet. Forslag til scenarier for modellering av konsekvenser ved akutt utslipp til sjø i Nordsjøen (Proactima, 2010) er det derfor antatt at høyeste utslippsrate rate for områdene Tampen og Troll/Oseberg halveres (Proactima, 2010). Basert på informasjonen nevnt over foreslår DNV at sannsynligheten for utblåsningsrater i ratekategori 2,3 og 4 for Tampen området og området Troll/Oseberg halveres i 2030 sammenlignet med 2010. Se Tabell 2-7 til Tabell 2-10. Side 6 av 144
2.1.2 Definisjon av varigheter knyttet til en utblåsning Varighetsfordelingen brukt i analysen er varighetsfordelingen basert på data fra SINTEF Offshore Blowout Database beregnet av Scandpower 2010 (Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database 2009). Se Tabell 2-3. For oljedriftssimuleringene vil derfor varighetsmatrisen fra Tabell 2-3 være utgangspunkt for varighetsfordeling innenfor hvert hovedområde. Utblåsningene knyttet til Ixctoc I (Mexicogulfen 1979), Montara (Vest-Australia 2009), samt Macondo (Mexicogulfen 2010) hadde varigheter som overskred 60 dager, men disse hendelsene er ikke inkludert i datagrunnlaget i rapporten til Scandpower på grunn av at Nordsjø / Gulf of Mexico standard ikke er oppfylt eller at hendelsene faller utenfor tidsperiode som betraktes som grunnlag for beregningene. DNV er allikevel av den oppfatning at sannsynlighetsbidraget for lange varigheter blir tilstrekkelig ivaretatt ved at kategoriene 15-60 og >60 dager er slått sammen til Lengste i oljedriftsmodelleringen. Lengste varighet tilsvarer den varigheten det tar å bore en avlastningsbrønn innenfor hvert hovedområde Se Tabell 2-4. Lengste varighet innenfor hvert hovedområde er hentet fra NOFO planverk. Tabell 2-3 Varighetsfordeling av utblåsninger (Scandpower, 2010). < 2 døgn 2 5d 5 15d 15 60d > 60d 51 % 16 % 19 % 12 % 2 % Tabell 2-4 Varigheter og varighetsfordeling av utblåsninger som benyttes i oljedriftssimuleringene innenfor hvert hovedområde i 2010. Felt Varighet Ekofisk 60 døgn Sleipner 67 døgn Heimdal 2 døgn 5 døgn 15 døgn 52 døgn Troll-Oseberg 38 døgn Tampen 50 døgn Sannsynlighet 51 % 16 % 19 % 14 % *Lengste varighet er den tiden det tar å bore en avlastningsbrønn for representativt felt innefor hvert område (NOFO, 2008). 2.1.3 Varighetsfordeling for utblåsning i år 2030 I rapporten Petroleumstilsynet. Forslag til scenarioer for modellering av konsekvenser ved akutt utslipp til sjø i Nordsjøen er det foreslått to representative enkeltscenarier innenfor hvert hovedområde. Scenarioene som foreslås som representative scenarier er vurdert å være relevante innenfor hvert hovedområde, gitt dagens kunnskap, usikkerhet og erfaring (Proactima 2010). For feltene som er foreslått som representative innenfor hvert hovedområde er reservoartrykk oppgitt som en faktor som skal multipliseres med det hydrostatiske trykket. En faktor større enn 1 betyr overtrykk. I felt som har produsert lenge, vil trykket som regel være lavere enn hydrostatisk trykk. Basert på informasjon fra oljedirektoratet gitt til Proactima er overtrykk i reservoar vurdert til å være representativt innen hovedområdene Ekofisk og Tampen i 2030 (Proactima, 2010). Varighetsfordeling som er beregnet basert på Scandpower 2010 endres derfor ikke for Tampen og Ekofisk området for 2030. For hovedområdene Sleipner, Heimdal og Troll/Oseberg er Side 7 av 144
reservoartrykk typisk for et felt i 2010 og 2030 vurdert til å være lik hydrostatisk trykk (Proactima 2010). For å skille de hovedområdene med overtrykk og de områdene hvor hydrostatisk trykk er representativt i 2030 er det derfor antatt at sannsynligheten for alle varigheter større enn 2 døgn halveres. Dette bygger blant annet på kunnskapen at for felt som har produsert lenge vil trykket som regel være lavere enn hydrostatisk trykk. Se Tabell 2-5. Tabell 2-5 Varigheter og varighetsfordeling av utblåsninger som benyttes i oljedriftssimuleringene innenfor hovedområde Sleipner, Heimdal og Troll/Oseberg i 2030. Felt Varighet Sleipner 67* Heimdal 2 døgn 5 døgn 15 døgn 52* Troll-Oseberg 38* Sannsynlighet 75 % 8 % 1 7 % 2.2 Sannsynlighet for overflate-/sjøbunnsutblåsning Sannsynlighet for overflate-/sjøbunnsutblåsning er hentet fra NOFO planverk (NOFO 2008). Se Tabell 2-7 til Tabell 2-10. 2.3 Utarbeidelse av utblåsningsfrekvens og ratefordeling For å bestemme ratefordeling for hvert hovedområde er det beregnet utblåsningsfrekvenser for felt i produksjon. Det er det tatt utgangspunkt i aktiviteter som potensielt kan føre til utblåsninger fra oljeproduserende brønner. I rapporten Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database 2009 utarbeidet av Scandpower 2010 er det beregnet utblåsningsfrekvenser for relevante brønnaktiviteter. Aktivitetene som inkluderes er komplettering, wireline, kveilerørsoperasjon, snubbing og brønnoverhaling. I tillegg blir utblåsningsfrekvens for hver enkelt produserende oljebrønn, og produksjonsboring inkludert. For leteaktiviteter er det tatt utgangspunkt i frekvensen for wildcat letebrønn uavhengig av gass eller olje. Det fordi at det er knyttet usikkerhet til eventuelle funn og type av hydrokarboner. Oversikt over de generiske frekvensene hentet fra Scandpower 2010 er gitt i Tabell 2-6 andre kolonne. Feltspesifikke frekvenser for forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak er beregnet ved at det er tatt utgangspunkt i aktivitetsnivå og antall produserende oljebrønner for utvalgte felt innenfor hovedområdene Ekofisk, Sleipner, Heimdal, Troll-Oseberg og Tampen. Det er så regnet ut en faktor for aktivitetsnivå per oljeproduserende brønn for aktivitetene produksjonsboring, komplettering, wireline, kveilerørsoperasjon og brønnoverhaling. Grunnet manglende informasjon om aktiviteten snubbing er denne faktoren hentet fra Scandpower 2010. Gjennomsnittlig aktivitetsnivå for et felt er i frekvensbergingene definert ut i fra det gjennomsnittlige aktivitetsnivået som ligger til grunn for de oppdaterte miljørisikoanalysene for feltene Ekofisk, Embla, Tor, Njord, Troll, Oseberg, Brage, Grane, Tordis, Snorre og Vigdis. (DNV, 2007; DNV, 2008a; DNV, 2008b; DNV, 2008c). Se Tabell 2-6. For å beregne en ratefordeling for et område er det tatt utgangspunkt i dimensjonerende rate for hvert felt. Raten er så plassert i en av ratekategoriene for norsk sokkel utarbeidet i forbindelse Side 8 av 144
med RNNP-AU (Ptil, Preventor & Safetec 2010a). En ratefordeling er deretter beregnet ved at frekvensbidraget for hvert felt/leteboring (inkludert aktivitetsnivå og antall produserende oljebrønner) har en vekting tilsvarende hendelsessannsynlighet for hvert felt i hver ratekategori. Altså frekvens for et gitt felt multiplisert med antall produserende oljebrønner. Se Tabell 2-7 til Tabell 2-10. Tabell 2-6 Oversikt over generiske hendelsessannsynligheter hentet fra Scandpower 2010 tilpasset aktivitetsnivå i Nordsjøen. Operasjon Sannsynlighet for blowout hendelser (Scandpower, 2010) Enhet Antall operasjoner per produserende olje brønn Operasjonell sannsynlighet for blowout per produserende brønn Wildcat letebrønn 1.51E-04 Per brønn 1.51E-04 Utviklingsboring 4.03E-05 Per brønn 0,14 5.65E-06 Produserende brønner 7.51E-06 Per brønn år 1,00 7.51E-06 Komplettering 6.33E-05 Per operasjon 0,13 8.20E-06 Wireline 2.97E-06 Per operasjon 0,50 1.49E-06 Coiled tubing 6.03E-05 Per operasjon 0,04 2.61E-06 Snubbing 1.01E-04 Per operasjon 0,05 5.05E-06 Workover 9.30E-05 Per operasjon 0,10 9.20E-06 Sannsynlighet for hendelse per wildcat/olje produserende brønn Per brønn 3.97E-05 Per brønn år Tabell 2-7 Oversikt over aktivitetsnivå og utslippsfrekvenser for Ekofisk området. Felt Utslippspunkt Utslipp Utslippsratekategori (t/d) Hendelses Antall Overflat Sjøbun s -rate sannsynlighet produsenter >4000 e n t/d 0-2000 2000-3000 3000-4000 0 * Ekofisk 84 % 16 % 123 2074 1 4.88E-03 Eldfisk 92 % 8 % 33 721 1 1.31E-03 Embla 78 % 22 % 5 605 1 1.99E-04 Gyda 10 16 1555 1 6.35E-04 Tor 97 % 3 % 8 423 1 3.18E-04 Ula 53 % 47 % 12 1647 1 4.77E-04 Valhall 67 % 33 % 66 1000 1 2.62E-03 Yme* 82 % 18 % 3 864 1 1.19E-04 Letebrønn 61 % 39 % 1 1.51E-04 Sannsynlighet s- fordeling 79 % 21 % 53. 45.6 % 1.4 % 1.07E-02 2010 Sannsynlighet s- fordeling 79 % 21 % 2030 53. 45.6 % 1.4 % Side 9 av 144
Tabell 2-8 Oversikt over aktivitetsnivå og utslippsfrekvenser for Sleipner/Heimdal området. Felt Utslippspunkt Antall Utslipps Utslippsratekategori (t/d) Hendelses Overflate Sjøbunn produsenter -rate t/d 0-2000 2000-3000 3000-4000 >40000 sannsynlighet Varg* 10 12 3629 1 4.77E-04 Alvheim* 10 17 4374 1 6.75E-04 Balder 10 26 3110 1 1.03E-03 Glitne 10 8 190 1 3.18E-04 Jotun 71 % 29 % 17 913 1 6.75E-04 Letebrønn 31 % 7 3 4.53E-04 Sannsynlighetsfordeling 2010 34 % 66 % 27.4 % 41.6 % 31.1 % 3.63E-03 Sannsynlighets- 34 % 66 % fordeling 2030 27.4 % 41.6 % 31.1 % Tabell 2-9 Oversikt over aktivitetsnivå og utslippsfrekvenser for Troll/Oseberg området. Felt Utslippspunkt Antall Utslipps Utslippsratekategori (t/d) Hendelses Overflate Sjøbunn produsenter -rate t/d 0-2000 2000-3000 3000-4000 >40000 sannsynlighet Brage 10 20 1265 1 7.94E-04 Fram 10 11 5007 1 4.37E-04 Huldra 92 % 8 % 0 1294 1 0.00E+00 Oseberg 10 47 1295 1 1.87E-03 Oseberg Sør 10 21 1320 1 8.34E-04 Oseberg Øst 10 5 6894 1 1.99E-04 Troll 10 161 1656 1 6.39E-03 Veslefrikk 92 % 8 % 18 923 1 7.15E-04 Letebrønn 31 % 7 2 3.02E-04 Sannsynlighetsfordeling 2010 68 % 32 % 91.9 % 8.1 % 1.15E-02 Sannsynlighetsfordeling 2030 95.9 % 4.1 % Side 10 av 144
Tabell 2-10 Oversikt over aktivitetsnivå og utslippsfrekvenser for Tampen området. Utslippspunkt Antall Utslipp Utslippsratekategori (t/d) Hendelses Felt Overflat Sjøbun produsente s -rate >4000 sannsynlighe e n r t/d 0-2000 2000-3000 3000-4000 0 t Gullfaks 92 % 8 % 114 2568 1 4.53E-03 Kvitebjørn 92 % 8 % 0 1549 1 0.00E+00 Snorre/Vigdis 57 % 43 % 58 7089 1 2.30E-03 Statfjord 92 % 8 % 94 4170 1 3.73E-03 Visund 7 % 93 % 9 8450 1 3.57E-04 Letebrønn 31 % 7 2 3.02E-04 Sannsynlighets - fordeling 62 % 38 % 40.3 % 59.7 % 1.12E-02 2010 Sannsynlighets - fordeling 2030 50. 20.2 % 29.8 % Side 11 av 144
3 METODIKK MILJØRETTET RISIKOANALYSE Analyser av miljørisiko utføres trinnvis i henhold til OLFs veiledning for miljørisikoanalyser (OLF, 2007). For scenariene ved Tampen, Troll/Oseberg, Heimdal, Sleipner og Ekofisk er det valgt å gjennomføre en skadebasert miljørisikoanalyse for de antatt mest sårbare miljøressursene. Miljørisikoanalysen fanger opp eventuelle forskjeller i miljøsårbarhet i de ulike regioner fordi den tar hensyn til forekomst og sårbarhet av miljøressursene i det enkelte analyseområdet. Dette fører til at det beregnes en høyere miljørisiko i områder der det er høy andel av berørte, sårbare bestander og ressurstype. En kort metodebeskrivelse er gitt i det følgende, mens det henvises til veiledningen for utfyllende informasjon. For strandhabitater er det valgt å analysere samtlige 10 x 10 km ruter innen influensområdene, hvilket også ligger inne i veiledningen (OLF, 2007). Skadebasert miljørisiko per år for en installasjon beregnes ved hjelp av følgende uttrykk: Formel 3.1 f skade( skadekategori ) år n f 0 1 n treff n p tilstedeværelse n p skade ( skadekategori n p ) der: f skade = sannsynlighet (-frekvens) for skade innen gitt skadekategori f 0 = frekvens for hendelse per måned/sesong (her installasjonsspesifikk, sesongene har lik varighet). Hele året tilsvarer summen av årets måneder. p treff = sannsynlighet for treff av VØK i 10x10 km rute, gitt at hendelsen har funnet sted p tilstedeværelse = sannsynlighet for tilstedeværelsen av VØK p skade =sannsynlighet for skade innen gitt skadekategori 3.1 Sjøfugl og marine pattedyr Miljøskade for bestander av for eksempel sjøfuglarter estimeres ved å beregne skade på en bestand i form av hvor stor andel av bestanden som kan omkomme ved et eventuelt oljeutslipp. Dette gjøres ved å koble den geografiske fordelingen av sjøfugl, fordelt på 10 x 10 km ruter, med sannsynlighet for oljeforurensning i de tilsvarende rutene. Dermed beregnes andel døde sjøfugl av en art i hver rute i henhold til effektnøkkelen vist i Tabell 3-1 og Tabell 3-2 (marine pattedyr). Andelen av bestand som går tapt fordeles så i seks skadekategorier; <1 %, 1-5 %, 5-1, 10-20 %, 20-3 og >3. Side 12 av 144
Tabell 3-1 Effektnøkkel for beregning av andel sjøfugl innenfor en 10 x 10 km sjørute som omkommer ved eksponering av olje fordelt på fire kategorier. Effektnøkkel akutt dødelighet Oljemengde (tonn) i 10 x 10 km rute Individuell sårbarhet av VØK sjøfugl S1 S2 S3 1-100 tonn 5 % 1 2 100-500 tonn 1 2 4 500-1000 tonn 2 4 6 1000 tonn 4 6 8 Tabell 3-2 Effektnøkkel for beregning av andel marine pattedyr innenfor en 10 x 10 km sjørute som omkommer ved eksponering av olje fordelt på fire kategorier. Effektnøkkel akutt dødelighet Oljemengde (tonn) i 10 x 10 km rute Individuell sårbarhet av VØK sjøpattedyr S1 S2 S3 1-100 tonn 5 % 15 % 2 100-500 tonn 1 2 35 % 500-1000 tonn 15 % 3 5 1000 tonn 2 4 65 % Skadenøkkelen (Tabell 3-3) er basert på informasjon om artenes populasjonsdynamiske egenskaper og på modellering av restitusjonstid for arter med lavt gjenvekstpotensiale (OLF, 2007). Lomvi har i tillegg til lavt gjenvekstpotensiale også negativ populasjonstrend (Barrett et.al., 2006; Lorentsen & Christensen-Dalsgaard, 2009). For denne arten brukes en egen skadenøkkel vist i Tabell 3-4. Gitt en populasjon med negativ populasjonstrend er det to mulige scenarier: Populasjonen gjenopprettes til opprinnelig nivå saktere fordi den er under stress, eller populasjonen kommer seg raskere fordi det er mindre konkurranse innad i populasjonen og tiden det tar å komme tilbake på nivå med den synkende populasjonen er kortere. Det er konservativt valgt det første av disse scenariene i analysene. For hver oljedriftsimulering beregnes skadeomfanget i hver rute i henhold til bestandsandel og fastsatt skadenøkkel. Skadeomfanget for alle ruter summeres til en bestandsskade i henhold til nøkkel for restitusjonstid. Side 13 av 144
Tabell 3-3 Skadenøkkel for sannsynlighetsfordeling av teoretisk restitusjonstid ved akutt reduksjon av sjøfugl- og marine pattedyrbestander med lavt restitusjonspotensiale (S3)(OLF, 2007). Konsekvenskategori miljøskade Akutt bestandsreduksjon Teoretisk restitusjonstid i år Mindre Moderat Betydelig Alvorlig <1 år 1-3 år 3-10 år >10 år 1-5 % 5 5 5-1 25 % 5 25 % 10-2 25 % 5 25 % 20-3 5 5 3 10 Tabell 3-4 Skadenøkkel for sannsynlighetsfordeling av teoretisk restitusjonstid ved akutt reduksjon av sjøfuglbestander med lavt restitusjonspotensiale og negativ populasjonsutviklingstrend (S4). Konsekvenskategori miljøskade Akutt bestandsreduksjon Teoretisk restitusjonstid i år Mindre Moderat Betydelig Alvorlig <1 år 1-3 år 3-10 år >10 år 1-5 % 4 5 1 5-1 1 5 3 1 10-2 1 5 4 20-3 2 8 3 10 3.2 Strand Beregning av miljørisiko på strandhabitat er gjennomført etter VØK-habitat-metoden (OLF, 2007). For VØK-habitat beregnes miljøskade direkte ut fra oljedriftsstatistikken for et område (for eksempel en rute), og sårbarheten til det aktuelle habitatet (sårbarhet på habitat/ samfunnsnivå). Miljøskaden uttrykkes ved restitusjonstid. Restitusjon regnes oppnådd når det opprinnelige dyre- og plantelivet i det berørte samfunnet er tilstede på tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning), og de biologiske prosessene fungerer normalt. I VØK-habitat-metoden beregnes sannsynligheten for skade på strand for alle 10 x 10 km ruter innenfor influensområdet til et uhellsutslipp fra boreaktiviteten, beregnet utfra rutenes eksponeringsgrad og sammensetning av kyst typer, samt deres sårbarhet (Tabell 3-5). Side 14 av 144
Tabell 3-5 Sårbarhetsindeks for strandtyper for eksponert og beskyttet kyst (DNV, 2006). Strandtype Sårbarhetsgrad Eksponert Beskyttet Sva 1 1 Klippe 1 1 Blokkstrand 1 2 Sandstrand 2 3 Steinstrand 1 3 Leire 2 3 Ikke data 2 3 Menneskeskapt 1 1 Sanddyne 2 3 For hver rute forekommer informasjon om strandtype og lengden av hver strandtype. Hver strandtype tildeles en sårbarhetsindeks S1, S2 eller S3. Sårbarhetsindeksen er angitt for eksponert kyst og for beskyttet kyst, samt i forhold til substrattype. Andelen av strandhabitat med sårbarhet S1, S2 og S3 beregnes for hver strandrute. Bidraget fra hver av sårbarhetskategoriene tilsvarer den relative fordelingen av sårbarhetskategoriene innen ruten. Sannsynligheten for skade for strand innen hver sårbarhetsindeks blir da et produkt av sannsynligheten for olje i de fire oljemengdekategoriene, andelen av kyst med sårbarhetsindeks 1, 2 eller 3 og den respektive sannsynlighetsfordelingen av konsekvenskategorier som vist i Tabell 3-6. Den totale sannsynligheten for skade i hver enkelt rute angis ved å summere sannsynligheten for hver enkelt konsekvenskategori for de tre sårbarhetsindeksene. Den totale sannsynligheten for skade i hver enkelt rute brukes så til å beregne en skadeindeks som viser økende grad av skade i prosent i de berørte 10 x 10 km kystrutene. Skadeindeksen er basert på forholdstallet mellom de mest vanlig brukte akseptkriteriene for operasjonsspesifikk miljørisiko per operasjon i hver miljøskadekategori. Forholdstallene tilsier at det sammenliknet med mindre miljøskade (< 1 års restitusjonstid) er 4 ganger verre med moderat miljøskade, 10 ganger verre med betydelig miljøskade og 40 ganger verre med alvorlig miljøskade. Skadeindeksen er altså beregnet på følgende måte: Formel 3.2 Skadeindek s p Mindre 1 p Moderat 4 p Betydelig 10 p Alvorlig 40 Side 15 av 144
Tabell 3-6 Skadenøkkel for beregning av sannsynlighet for skade på kyst (DNV 2006) Skadenøkkel for kyst Sårbarhet Høy (S3) Moderat (S2) Lav (S1) Skadekategori Teoretisk restitusjonstid oljemengde Mindre Moderat Betydelig Alvorlig <1 år 1-3 år 3-10 år >10 år 1-100 t 2 5 3 100-500 t 1 6 2 1 500-1000 t 2 5 3 >1000 t 4 6 1-100 t 6 4 100-500 t 3 6 1 500-1000 t 1 6 3 >1000 t 4 5 1 1-100 t 8 2 100-500 t 6 4 500-1000 t 4 5 1 >1000 t 2 4 4 3.3 Fisk En kvantifisering og vurdering av mulige konsekvenser for fisk som følge av uhellsutslipp av olje fra petroleumsvirksomhet bygger på prinsippene om eksponering av hydrokarboner i vannsøylen og effektene av en slik eksponering først og fremst på egg og larver som de mest sårbare livsstadiene. Deretter må det vurderes de videre konsekvenser som ulike effekter (dødelighet, redusert overlevelse) vil ha på årsklasserekruttering. Et arbeid i regi av OLF utført av DNV, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo anbefaler bruk av en dose-respons funksjon som grunnlag for skadeberegninger i denne type analyser. Dose-respons funksjonen som normalt benyttes har startpunkt på 100 ppb, som gir 1 % dødelighet opp til 1 ppm som gir 10 dødelighet. En slik dose-respons funksjon er antatt å reflektere den reelle skade som kan påføres fiskelarvene som følge av oljeeksponering (OLF, 2008). I foreliggende analyse er det ikke gjort kvantitative beregninger av mulige tapsandeler av fiskeegg/-larver, fordi det mangler modelleringsdata som viser i hvilke områder tettheten av gyteprodukter er størst (dvs. bestandsfordeling av gyteprodukt). Det er derfor kun gjort en overlappsanalyse der resultatene fra oljedriftsmodelleringen (i forhold til vannsøylekonsentrasjoner) er sammenliknet med gyteområdene for de mest aktuelle fiskeartene i Nordsjøen. Side 16 av 144
4 RESSURSGRUNNLAG 4.1 Sjøfugl Sjøfugldataene benyttet i analysen er delt i to, med kystdata basert på tellinger fra land, sjø og fly, og åpent hav-data som er basert på båttransekter utenfor grunnlinjen. Disse to datasettene er behandlet atskilt. Indikatorartene for Nordsjøen er valgt som analysearter. Disse omfatter pelagisk dykkende arter representert ved lomvi og lunde, pelagisk overflatebeitende arter representert ved krykkje, og kystbundne dykkende arter representert ved ærfugl, toppskarv og storskarv. 4.1.1 Generell sårbarhet av olje på sjøfugl Sjøfuglers generelle sårbarhet for oljesøl er blitt beskrevet omfattende tidligere (se f.eks. Brude et al. 2003, Christensen-Dalsgaard et al. 2008, Moe et al. 1999, Peterson, C.H. 2001, Piat et al. 1990) og vil derfor bare kort bli oppsummert her. Sjøfugler tilbringer det meste av tiden på sjøen, hvor de fleste artene henter all sin næring. Noen arter er kun avhengige av å oppsøke land i hekketiden. Ved oljesøl i områder hvor det forekommer sjøfugler, enten rundt hekkekolonier eller i områder hvor de beiter, er det sannsynlig at sjøfugl kommer i kontakt med oljen. Sjøfugl er sårbare for både direkte og indirekte effekter av oljesøl. Oljen får fjærene til å klistre seg sammen slik at de mister isolasjonsevnen, sjøvannet kommer i kontakt med huden og fuglen fryser i hjel. Selv relativt små mengder olje i fjærdrakten kan få fatale konsekvenser, fordi fjærenes vannavstøtende effekt blir ødelagt. En oljeflekk på under 5 % av kroppen vil dermed kunne bli fatalt. Det varierer imidlertid fra art til art hvor sårbare fuglene er for tilsølingen. De artene som tilbringer det meste av tiden på sjøen og derfor opplever mer effektiv varmetap (f.eks. alkefuglene) vil være mer sårbare enn f.eks. måkefugler, svaner, gjess, og gressender da disse ofte finner tilstrekkelig næring på land og dermed er mindre utsatt for varmetap. I tillegg kan tilsølte individer bli forgiftet ved at de får olje inn i fordøyelsessystemet når de pusser fjærdrakten. Sekundært vil åtseletere og predatorer også kunne bli utsatt for forgiftning og tilgrisning gjennom tilgang til svake og døde, tilgrisede sjøfugl. Effektene av forgiftning inntrer mer gradvis og, i den grad de blir en primærårsak til dødelighet (f.eks. for arter der individene kan overleve en oljeskade ved å søke næring på land), kommer ofte ikke til syne før lenge etter den akutte hendelsen. Den individuelle oljesårbarheten til en sjøfugl varierer med en lang rekke forhold som blant annet art, fysisk tilstand og flygedyktighet samt tilstedeværelse, atferd og arealutnyttelse i miljørisikoområdet (Anker-Nilssen 1987). Sårbarheten er generelt størst for de artene som ligger på havoverflaten og dykker etter næring. Det gjelder især alkefugler som lomvi og lunde, lommer, skarver og marine ender. Måkefugl, svaner, gjess, og gressender er imidlertid mindre utsatt for varmetap da de ofte finner tilstrekkelig næring på land. Sjøfugler er især sårbare for oljesøl i hekketiden når de er bundet til kolonien. Dessuten er ande- og alkefugler svært sårbare i myte (fjærfellings) perioden, hvor de ikke er flygedyktige i flere uker. Mytetiden for alkefugler er i august-september mens andefugler i Nord-Norge myter i perioden juli-september (se Tabell 2-3 for forenklet fremstilling av gruppenes sårbarhet for olje). Side 17 av 144
Tabell 4-1 Forenklet fremstilling av de forskjellige gruppenes sårbarhet for olje til ulike årstider (Anker-Nilssen 1994). Økologisk sjøfuglgruppe Sommerområder for hekking næringssøk Hvile myting Høstområder Vinterområder Pelagisk dykkende Høy Høy Høy Høy Høy Høy Pelagisk overflatebeitende Lav Middels Lav - Middels Middels Kystbundne dykkende Høy Høy Høy Høy Høy Høy Kystbundne overflatebeitende Middels Lav Lav Middels Lav Lav I de følgende beregninger av effektene på sjøfugl av modellerte oljeutslipp, er sannsynlighetsberegningen gjort for hvor stor en andel av bestanden som vil omkomme. Dette er, som beskrevet ovenfor (kapittel 3), gjort ut i fra fordelingen av sjøfuglene og hvor sårbare artene er overfor olje. Videre beregnes den endelige miljøskaden som restitusjonstid for en sjøfuglbestand. Det vil si tiden det tar for en sjøfuglbestand å bygges opp igjen til samme bestandsnivå som før skade av et oljesøl. Gjennomgående karakteriseres de typiske sjøfuglartene ved sein kjønnsmodning, høy levealder og lav reproduktiv kapasitet, dette medfører at de fleste artene har en liten til middels restitusjonsevne (Tabell 4-2). Dette er ivaretatt i beregningene. Tabell 4-2 Bestandskarakteristika for sjøfugler inkludert i konsekvensanalyse. Restitusjonsevne er vurdert ut fra artens livshistorieparametre (primært reproduksjonsevne og overlevelse). Bestandstrender er vurdert på bakgrunn av resultater fra Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl (se f.eks. Lorentsen & Christensen-Dalsgaard 2009). Nasjonal rødlistestatus er i henhold til Artsdatabanken (2010) og inndelt i kategoriene CR = kritisk truet, EN = sterkt truet, VU = sårbar og NT = nær truet. Art Økologisk grp. Restitusjonsevne Bestandstrend, fastland Status i Norge Individuell sårbarhet (MIRA) Havhest PO liten Negativ 2 Storskarv KD stor Positiv Ansvarsart 1 3 Toppskarv KD stor Stabil Ansvarsart 1 3 Ærfugl KD middels Stabil 3 Stellerand KD liten Negativ VU 2 3 Svartbak KO middels Stabil Ansvarsart 1 aug. 1;sept.-mars/2;april- Gråmåke KO middels Stabil Ansvarsart 1 2;april-aug. 1;sept.-mars/ Krykkje PO middels Negativ EN 2 2 Polarlomvi PD liten Negativ VU 2 3 Lomvi PD liten Negativ VU 2 4 Lunde PD liten Negativ VU 2 3 1) En art er definert som norsk ansvarsart når den norske bestanden er 25 % av Europas bestand. 2) Rødlistestatus for det norske fastland. Side 18 av 144
4.1.2 Kystnære sjøfugl Sjøfugls tilknytning til kystområdene varierer mellom arter og sesonger, avhengig av atferd og aktivitet. Arter med særlig tilknytning til kystområdene er dykkender (ærfugl, svartand, bergand, sjøorre, kvinand), skarv (storskarv og toppskarv), terner, noen måkearter og alkefuglen teist. Disse artene er knyttet til områder som kan sees fra land, men mange forflytter seg også lenger ut på havet, spesielt i grunne farvann. Selv om noen av disse artene hekker i stort antall, er Nordsjøområdet av størst betydning for dem om høsten og vinteren. For enkelte av de kysttilknyttede artene er Nordsjøen kun et rasteområde for fugler på vei mellom hekkeområder i nord og overvintringsområder lenger sør, mens andre tilbringer vinteren langs kysten av Nordsjøen. Som utgangspunkt for skadebaserte analyser på kystnær sjøfugl (toppskarv, storskarv, teist og ærfugl) er det tatt utgangspunkt i SMO data. Disse dataene er tilrettelagt for bruk i skadebaserte analyser ved bruk av ArcView rutiner, der datasettene er fordelt til en buffersone rundt det aktuelle SMO iht. Moe et al. (1999). Kystnær fordeling av utvalgte kystbundne, dykkende sjøfuglarter i periodene da de er representert er presentert i Figur 4-1 til Figur 4-5. Side 19 av 144
Figur 4-1 Bestandsfordeling av svartand, stellerand, smålom og sjøorre langs kysten i området Nordsjøen/Skagerrak (Moe et al. (1999)). Side 20 av 144
Figur 4-2 Bestandsfordeling av siland, laksand og islom langs kysten i området Nordsjøen/Skagerrak (Moe et al. (1999)). Side 21 av 144
Figur 4-3 Bestandsfordeling av havelle, gulnebblom, gråstrupedykker og bergand langs kysten i området Nordsjøen/Skagerrak (Moe et al. (1999)). Side 22 av 144
Figur 4-4 Bestandsfordeling av ærfugl og teist langs kysten i området Nordsjøen/Skagerrak (Moe et al. (1999)). Side 23 av 144
Figur 4-5 Bestandsfordeling av storskarv og toppskarv langs kysten i området Nordsjøen/Skagerrak (Moe et al. (1999)). 4.1.3 Sjøfugl på åpent hav Data er blitt samlet inn etter standard metode for linjetransekter (Tasker et al. 1984). Fuglene ble telt fra 6-10 m over havoverflaten under en konstant fart av ca. 20 km/h. Alle fugler sett innenfor en sektor av 300 m rett fram og 90 grader til en side av båten ble talt. Fordelingen av fugl ble Side 24 av 144
brukt til å estimere utbredelse og tetthet gjennom en GAM-modell (Generell Additiv Modell). Dataene (estimert antall per 10km 2 ) ble regnet om til andeler av totalestimatet for Nordsjøen. Lett oppdagbare arter som har en tendens til å følge båten (f.eks. måker og havhest) er sannsynligvis overestimert, mens små, mer uanselige og dykkende arter (f.eks. alkefugl) er underestimert. Åpent hav dataene omfatter registreringer fra Nordsjøen (NO), Norskehavet (NW) og Barentshavet (BA). Data fra Nordsjøen er hovedsakelig fra ESAS (European Seabirds At Sea) databasen, mens dataene fra Norskehavet og Barentshavet hovedsakelig er fra SEAPOPdatabasen (www.seapop.no). Dataene er analysert atskilt for de tre havområdene og for tre forskjellige sesonger: vinter (1 November 31 Mars), sommer (1 April 31 Juli) og høst (1 August 31 Oktober). Datadekning er vist i Figur 4-6. Figur 4-6 Datadekning åpent hav. Hvert punkt representerer en aggregert 20 km linje. Forskjellige farger viser forskjellige havområder, fra sør til nord: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Kun det første er brukt i dette arbeidet (SEAPOP/Per Fauchald, 2011). For Nordsjøen omfatter åpent hav dataene de pelagisk dykkende artene alke, alkekonge, lomvi og lunde, de pelagisk overflatebeitende artene havhest, havsule og krykkje, og de kystbundene overflatebeitende artene fiskemåke, gråmåke, polarmåke og svartbak. Figur 4-7 til Figur 4-17 viser fordelingen av de ulike artene i sommer-, høst- og vintersesongen (SEAPOP/Per Fauchald, 2011). Side 25 av 144
Figur 4-7 Fordeling av alke (Alca torda) i Nordsjøen, i sommer (april-juli), høst (augustnovember) og vintersesongen (november-mars), basert på modellerte data (SEAPOP/Per Fauchald, 2011). Figur 4-8 Fordeling av alkekonge (Alle alle) i Nordsjøen, i sommer (april-juli), høst (augustnovember) og vintersesongen (november-mars), basert på modellerte data (SEAPOP/Per Fauchald, 2011). Side 26 av 144
Figur 4-9 Fordeling av fiskemåke (Larus canus) i Nordsjøen, i sommer (april-juli), høst (augustnovember) og vintersesongen (november-mars), basert på modellerte data (SEAPOP/Per Fauchald, 2011). Figur 4-10 Fordeling av gråmåke (Larus argentatus) i Nordsjøen, i sommer (april-juli), høst (august-november) og vintersesongen (november-mars), basert på modellerte data (SEAPOP/Per Fauchald, 2011). Side 27 av 144
Figur 4-11 Fordeling av havhest (Fulmarus glacialis) i Nordsjøen, i sommer (april-juli), høst (august-november) og vintersesongen (november-mars), basert på modellerte data (SEAPOP/Per Fauchald, 2011). Figur 4-12 Fordeling av havsule (Sula bassana) i Nordsjøen, i sommer (april-juli), høst (augustnovember) og vintersesongen (november-mars), basert på modellerte data (SEAPOP/Per Fauchald, 2011). Side 28 av 144
Figur 4-13 Fordeling av krykkje (Rissa tridactyla) i Nordsjøen, i sommer (april-juli), høst (august-november) og vintersesongen (november-mars), basert på modellerte data (SEAPOP/Per Fauchald, 2011). Figur 4-14 Fordeling av lomvi (Uria aalge) i Nordsjøen, i sommer (april-juli), høst (augustnovember) og vintersesongen (november-mars), basert på modellerte data (SEAPOP/Per Fauchald, 2011). Side 29 av 144
Figur 4-15 Fordeling av lunde (Fratercula arctica) i Nordsjøen, i sommer (april-juli), høst (august-november) og vintersesongen (november-mars), basert på modellerte data (SEAPOP/Per Fauchald, 2011). Figur 4-16 Fordeling av polarmåke (Larus hyperboreus) i Nordsjøen, i sommer (april-juli), høst (august-november) og vintersesongen (november-mars), basert på modellerte data (SEAPOP/Per Fauchald, 2011). Side 30 av 144
Figur 4-17 Fordeling av svartbak (Larus marinus) i Nordsjøen, i sommer (april-juli), høst (august-november) og vintersesongen (november-mars), basert på modellerte data (SEAPOP/Per Fauchald, 2011). 4.2 Sjøpattedyr Selartene steinkobbe og havert er primært tilknyttet de helt kystnære områdene langs norskekysten. Havert forekommer i kolonier langs hele norskekysten. Utenom kastetiden kan arten være spredt langs kysten for næringssøk, og utbredelsen fra flere kolonier kan overlappe (Figur 4-18). Under hårfellingsperioden og kasteperioden samler haverten seg i store kolonier (Føyn m.fl. 2002; Bjørge 2008). En landsdekkende undersøkelse av havert i 2001-2003 konkluderte at den årlige produksjonen er på rundt 1200 unger, noe som indikerer en havertbestand på 4600-5500 dyr eldre enn ett år (DN & HI 2007). Bjørge (2008) har foreslått å dele de norske forekomstene av havert inn i tre bestander. En populasjon sør for Stad, en populasjon fra Stad til Lofoten, og en populasjon fra Vesterålen til russergrensen. Koloniene på Froan i Sør-Trøndelag er en av de største havertkoloniene. Haverten føder i desember måned og ungene skifter pels etter 3 uker. Hårfelling foregår fra februar til april. I Norsk rødliste av 2006 var havert listet som nær truet (NT). I ny utgave av rødlista (2010) har havert endret status til livskraftig (LC), det vil si ikke lengre direkte truet (Artsdatabanken 2010). Side 31 av 144
Figur 4-18 Utbredelse av Havert (venstre) og Steinkobbe (høyre) i nordiske farvann (MRDB; HI&DN 2010). Steinkobbe forekommer i større og mindre kolonier langs hele norskekysten (Figur 4-18). Arten er relativt stedbunden og oppholder seg nær koloniene året rundt (spredning på noen titalls km). Basert på telling av hårfellende steinkobber i perioden 1996-1999, er den norske totalbestanden beregnet til ca 10 000, samt ca. 500 individer ved Svalbard (Føyn m.fl. 2002; Bjørge m.fl. 2007). Steinkobbene føder unger i siste halvdel av juni og dieperioden varer i tre til fire uker. Ungene har felt fosterpelsen ved fødselen og kan gå i vann allerede etter få timer. De er imidlertid særdeles følsomme for forstyrrelser i tiden fram til de har utviklet gode svømmeferdigheter (DN & HI 2007). For steinkobbe skjer hårfellingen i august-september. Bjørge m.fl. (2007) foreslår følgende hensiktsmessige bestandsinndeling basert på biologiske prinsipper; Skagerrakbestanden (fra Østfold til Vest-Agder), vestlandsbestanden (fra Rogaland til Troms / Lopphavet), Finnmarksbestanden (fra Lopphavet til russergrensa), og Svalbardbestanden (ved Prins Karls forland). De tre største forekomstene av steinkobbe er i Nordland (2874), Sør- Trøndelag (1750) og i Møre og Romsdal (1447). Både Steinkobbe og Havert er jaktbare i Norge, og siden 2003 har kvotene blitt satt vesentlig høyere enn forskernes anbefalinger. De er også utsatte for bifangst i fiskeredskap og det er sannsynlig at bestandene vil minke raskt med dagens forvaltningsordning. I noen områder vil steinkobbe være utrydningstruet. I revidert utgave av norsk rødliste i 2006 ble steinkobbe klassifisert som sårbar (VU) (Bjørge m.fl. 2007). Oteren ble fredet i Norge siden 1982 som følge av bestandsnedgang i store deler av utbredelsesområdet. Det er antatt at over 25 % av den europeiske bestanden finnes i Norge (Brude m. fl. 2003). Kart over oterens tilhold innen utredningsområdet er vist i Figur 4-19. Den nasjonale bestanden synes nå å være i vekst; i 1990 ble den estimert til 9000-11 000 dyr, mens tilsvarende tall for 1995 er 17 000-21 000 dyr. Dersom den videre veksten har vært konstant, er Side 32 av 144
antallet i dag opp mot 30 000 dyr. Det er særlig bestandene i Midt- og Nord-Norge som synes rimelig sterke; i kyststrøkene fra og med Sør-Trøndelag og nordover antas oteren å ha en sammenhengende utbredelse (Bjørn 2000). Internasjonalt har oteren status som truet rødlisteart, og er beskyttet av flere internasjonale konvensjoner. På den norske rødlista er arten plassert i kategorien sårbar (VU). Figur 4-19 Utbredelse av oter i Norge (MRDB). Oteren befinner seg i det aktuelle området, men datagrunnlaget tilgjengelig er ikke tilstrekkelig til å kunne gjøre statistiske modelleringer for å finne mulige bestandstap grunnet et oljeutslipp fra analyseområdene. Tidligere utredninger av petroleumsvirksomhet i norske farvann har konkludert med at skadepotensialet ved akutt oljeforurensning til havs er mindre hos hval (Thomassen m.fl. 1995; Aaserød og Loeng 1997). De fleste hvalartene er spredt over store områder eventuelle konsekvenser for disse vil trolig være på individnivå. Dette gjelder arter som blåhval, finnhval, spermhval, nebbhval, grindhval, nise og springere. På grunn av dette er disse ikke tatt med videre i denne rapporten. 4.2.1 Effekter og sårbarhet av olje på sel Oljens giftighetsgrad er avhengig av dets kjemiske komponenter, men generelt er fersk råolje mer giftig enn raffinert/forvitret olje. Olje vil forvitre over tid ved fordampning, nedblanding og emulgering. Derfor vil et oljeutslipp med kort drivtid til utsatte resurser føre til mer akutte skader. Side 33 av 144
Toksiske virkninger av olje grunnet dens kjemiske sammensetning (aromatiske hydrokarboner) De toksiske komponentene i fordampet olje vil reagere med selens membraner og føre til hevelse, slimdannelse og sårdannelse. Langvarig påvirkning kan gi varig skade på øyne (St. Aubin 1990; Geraci and Smith 1976). Inhalering av flyktige hydrokarboner vil kunne føre til betennelse, fortettede lunger evt. kjemisk lungebetennelse hos sel. Opptak av giftstoffer via lungene vil bli transportert videre til nyrer, lever og hjerne. Synlige virkninger av dette vil trolig være atferdsendringer (Jenssen 1996; Hansen 1985; St. Aubin 1990). Hjerneskader som oppstår ved inhalering av flyktige komponenter er ikke reversible (Frost og Lowry 1993). Inntak av olje gjennom svelging (direkte inntak eller kontaminert føde) Ekte sel pusser ikke pelsen og får således ikke i seg toksiske komponenter i olje på den måten (Jensen 2008). Den generelle oppfatning er at sel har evne til å fordøye en liten mengde hydrokarboner, da sel har enzymer som kan bryte ned de fleste av disse. Terskelverdien vil variere fra art til art, fra oljetype til oljetype, og er avhengig av individets generelle kondisjon. Farlig inntaksmengde for sel vil variere fra omlag 100ml til flere liter (Smith og Geraci 1975; Geraci og Smith 1976; Geraci og St. Aubin 1987; Engelhardt 1982). Olje virker på tarmsystemet ved å irritere epitelcellene i mage/tarm som derved har innvirkning på bevegelse, fordøyelse og absorpsjon (Anon 1979 a,b og 1980 a-d; Narasimhan og Ganla 1967; Rowe m.fl. 1973). Stress Det er påvist at olje kan forårsake død hos stressede seler. Man kan anta at sel som allerede er i dårlig kondisjon vil være ekstra sårbare for olje. Dersom en hel årsklasse er i dårlig kondisjon grunnet f.eks. dårlig mattilgang vil hele årsklassen kunne være særlig utsatt for stress forårsaket av olje (Geraci og Smith 1976). Tilsøling Voksne sel er primært avhengig av spekklaget sitt for å holde på varmen, tilsøling av olje vil derfor ikke stille voksne sel i fare for å fryse. Derimot er selunger i sin første livsfase (de første dagene/ukene) svært sårbare da de er avhengige av pelsen for isolasjon (Geraci og St. Aubin 1990). Oljeforurensning vil klistre hårene sammen og ødelegge det isolerende luftlaget i pelsen. Kulde og vind i tillegg til vil gjøre selungene ekstra sårbare da varmetapet blir større. Tilsøling vil føre til begrenset mobilitet, særlig hos ungsel. For eksempel kan luffene bli klistret til kroppen slik at svømmeevnen blir redusert. Mer ømfintlige organer som øyne og værhår er også utsatt (Geraci og St. Aubin 1990; St. Aubin 1990; Engelhardt 1987). Jensen (2008) mener at havertmødre vil forsøke å vaske selunger som er tilsølt, som dermed vil forstyrre diingen og fører til lavere vekt ved avvenning enn normalt. Biologi (atferd/demografi/fysiologi) Direkte observasjoner i forbindelser med tidligere oljeutslipp tyder på at havert, steinkobbe og ringsel ikke unngår olje aktivt (Spooner 1967; St. Aubin 1990; Geraci og Smith 1976). Side 34 av 144
Forskjell i habitatutnyttelse vil også utgjøre en forskjell i hvordan et individ blir eksponert for olje. Særlig unge sel vil foretrekke grunt vann til fordel for dypt vann, der oljen kan samle seg i større konsentrasjoner. Selenes store energibehov, 5 % av kroppsvekt pr dag, gjør selene sårbare både på kort og lang sikt. Hvis energibehovet ikke blir dekket vil det kunne føre til sult og nedsatt reproduksjon. Selens strategi med sen kjønnsmodning, få unger i kullet og høy overlevelse blant kjønnsmodne individer gjør at økt dødelighet hos de kjønnsmodne individene vil få langt alvorligere konsekvenser for bestandene i forhold til økt dødelighet blant unger og ungdyr. I denne rapporten er det gjennomført en nærmere sårbarhetsberegning gjennom modellering av havert og steinkobbe, da disse artene er stedbundne langs den delen av Norges kystlinje som grenser til Nordsjøen. Disse artene har et utbredelsesområde som omfatter influensområdene til oljeutblåsninger fra lokasjonene beskrevet i denne rapporten. Bestandsandeler av steinkobbe er i denne analysen oppdatert etter informasjon om utbredelse og bestandsstørrelse fra Havforskningsinstituttet (2007). Bestandsutbredelsen for steinkobbe og havert er vist i Figur 4-20. Figur 4-20 Fordeling av viktige områder for steinkobbe- og havertbestanden innen utredningsområdet (HI, 2007). Side 35 av 144
4.3 Strandhabitat Dette kapittelet gir en generell beskrivelse av utvalgte strandtyper langs kysten som grenser til Nordsjøen og hvordan disse er fordelt. Ressursbeskrivelsen er basert på tilgjengelig informasjon i MRDB, Brude m.fl. (2002) og RC Consultants og NINA (1999). Flere av strandtypene har for øvrig dårlig dekningsgrad innen utredningsområdet. Tangstrand Tangstrand dannes ved at løsrevet tang og tare skylles opp og akkumuleres på stranda. Tangstrand utvikles på alle de andre strandtypene, men betraktes fra et botanisk synspunkt som en egen hovedtype på grunn av spesielle økologiske forhold. Et høyt innhold av organisk materiale i tangen gjør at disse derfor kan være svært produktive. Tangstrender opptrer gjerne i bukter og viker som funksjon av lokale vind- og strømforhold, men utvikles spesielt på sterkt til middels eksponerte strender. Det er registrert 833 tangstrand-lokaliteter i Norge og de finnes spredt langs hele Norges kyst, men er mest vanlig i området fra Møre til og med Lofoten (Figur 4-21). Figur 4-21 Tangstrand- lokasjoner i analyseområdet. Sandstrand Ustabil finmaterialstrand. Strandstrendene er overveiende representert ved mer eller mindre dynamisk sanddynevegetasjon og -systemer. Hvis vindeksponeringsgraden er betydelig, kan det utvikles såkalte dynelandskap, men strender av denne typen forekommer også inne i fjordene. Vegetasjonen er viktig for å stabilisere substratet. Vegetasjonen er lokalisert i varierende avstand fra strandlinjen. Strandstrendene regnes ikke som særlig produktive. Side 36 av 144
Det er definert 424 sandstrandlokaliteter langs hele norskekysten og finnes spredt fra Østfold til Finnmark. Sandstrandlokaliteter ligger særlig tett i Nordlandsområdet. Figur 4-22 viser fordeling av registrerte sandstrand-lokaliteter langs kysten i forvaltningsområdet. Figur 4-22 Sandstrand-lokasjoner i influensområdene til oljeutslipp i analyseområdet. Strandeng Strandengene kjennetegnes av finkornet substrat, men kan også være blandet med grovere materiale som grus og stein. Strandtypen finnes som elvedelta og landhevingsstrender. Vegetasjonen domineres av ett- og flerårige urter som fjøresauløk og skjørbuksurt. Vegetasjonen er produktiv og av en stor betydning for stabilisering av miljøet. Strandenger er vanligvis artsrike biotoper som er viktige hekke- og rasteplasser for vadefugl. Ved skade eller ødeleggelse av vegetasjonen kan erosjon av substratet føre til utvasking og irreversible endringer av strendene. Strandtypen strandeng er den vanligste, med 1474 definerte lokaliteter i Norge. Strandeng finnes spredt over hele landet. Figur 4-23 viser fordeling av registrerte strandeng-lokaliteter langs kysten i forvaltningsområdet. Side 37 av 144
Figur 4-23 Strandeng-lokasjoner i analyseområdet. Grus / Steinstrand Grus- og steinstrender er utviklet i områder med morene- eller forvitringsmateriale. I slike områder finnes også rullesteinstrender. Materialet flyttes av bølgeslag. Finkornet materiale fyller ofte rommet mellom grus og stein. Tangvoller dannes gjerne på slike strender, men strandtypen har ofte lav botanisk interesse. Grus- og steinstrender forekommer bl.a. på eksponerte kyststrekninger, ved elveutløp eller som erosjonsflater i strandenger. Det er definert 648 grus- og steinstrandlokaliteter spredt i hele Norge. Hovedtyngden av disse finnes i områder fra Møre til og med Lofoten. Figur 4-24 viser fordeling av registrerte grus/steinstrand-lokaliteter langs kysten i forvaltningsområdet. Side 38 av 144
Figur 4-24 Grus og steinstrand-lokasjoner i analyseområdet. Elveos En elveos består gjerne av mer eller mindre sortert materiale som føres med elva og avsettes i elvemunningen. Vegetasjonen kjennetegnes av blandete strandeng-dominerte komplekser, ofte med innslag av tangstrand og sandstrand. Slike lokaliteter opptrer gjerne innerst i fjorder. Slike lokaliteter er av stor betydning for bl.a. smolt av anadrom laksefisk samt lokaliseringsevne for gytemoden fisk av de samme artene. Elveos-lokaliteter er registrert primært i Møre og Romsdal og det er få lokaliteter i regionene som er beskrevet i denne rapporten. Figur 4-25 viser fordeling av registrerte elveos-lokaliteter langs kysten i forvaltningsområdet. Side 39 av 144
Figur 4-25 Elveos-lokasjoner i analyseområdet. Våtmark Våtmark er et vidt begrep som omfatter mange ulike naturtyper. Fellesnevneren for dem er at områdene store deler av året er fuktige eller oversvømt av vann. Som våtmark kan vi blant annet regne myrer av alle slag, elvedelta og grunne elvestrekninger, grunne småvann, sumper, vegetasjonsrike tjern og innsjøer, fjære- og gruntvannsområder langs kysten og grunne bukter og viker i større innsjøer. Høy produksjon av plantemateriale gir grunnlag for et rikt og variert dyreliv. Våtmarker er også voksested for flere sjeldne plantearter, og habitat for mange fuglearter. Begrepet våtmark omfatter både marine og terrestriske lokasjoner. I denne utredningen vil våtmarksområder omfatte elvedelta og fjære og gruntvannsområder i kystsonen. Norge er tilknyttet den internasjonale konvensjonen for våtmarksområder (Ramsarkonvensjonen) som har som formål å verne våtmarker. Norske våtmarker er i dag særlig truet av menneskelige inngrep (utbygging) (www.miljolare.no, 2008). Våtmarker, inkludert alle undertypene (botanisk, ornitologisk og uspesifisert verdi), finnes langs hele Norskekysten, totalt 356 lokasjoner. Områder med størst tetthet av våtmarkslokasjoner er på Sørøstlandet og fra Sogn og Fjordane til og med Sør Trøndelag. Marine våtmarksområder i influensområdene til utslippslokalitetene beskrevet i denne rapporten er vist i Figur 4-26. Side 40 av 144
Figur 4-26 Våtmarkslokasjoner i analyseområdet. 4.3.1 Sårbarhetsindeks for strand I foreliggende rapport er det gjennomført en skadebasert analyse for strand i henhold til MIRAmetoden (se avsnitt 3.2). På bakgrunn av substrattype, habitat og eksponering for vind, bølger og tidevann, kan kystens sensitivitet for olje beregnes. For å beskrive sårbarhet benyttes sårbarhetsindeksen S1-S3, hvor S3 er mest sårbart. Denne indeksen bygger på prinsipper om at et kysthabitat er sårbart for olje på grunnlag av type substrat og type flora/fauna i habitatet. I OLFs MIRA metode er det standard å benytte denne sårbarhetsindeksen. Strandhabitatanalysen er gjennomført med 10 x 10 km rutenett. Strandens selvrensingsevne er signifikant høyere i eksponerte områder enn i beskyttede områder. Leirstrand og beskyttede stein- og blokkstrandsområder er generelt mest sårbare på grunn av sin dårlige selvrensingsevne. Figur 4-27 viser andelen (%) av strandtype med sårbarhet 1, 2 og 3 i hver enkelt 10 x 10 km rute. Side 41 av 144
Figur 4-27 Andel (%) av strandtype med sårbarhet 1, 2 eller 3 (3 indikerer høyest sårbarhet, og 1 indikerer lavest sårbarhet) per 10x10 km rute langs kysten av Norge (DNV, 2006). 4.4 Fisk De dominerende fiskeartene i de frie vannmassene i Nordsjøen er sild og brisling, som befinner seg i regionen hele året. Makrell og hestemakrell er i hovedsak til stede om sommeren når de entrer Nordsjøen fra sør og nordvest. De dominerende torskefiskene er torsk, hyse, hvitting og sei mens de viktigste flyndrefiskene er rødspette, gapeflyndre, sandflyndre, tunge og lomre. Tobis, øyepål og brisling er også viktige arter i Nordsjøen både direkte som fiskeressurs, men også indirekte i form av å være byttedyr for en rekke større fiskearter og fugl. Den totale fiskemengden i Nordsjøen har variert mellom 11 og 15 millioner tonn de siste 20 årene. Forholdet mellom fiskebestandenes størrelse og utbredelse i Nordsjøen er mer stabilt enn i Barentshavet og Norskehavet. Likevel ser man betydelige endringer over tid. Det har vært perioder der torskefiskene har ekspandert, for eksempel på 1960-70 tallet. Videre har det vært vekslinger mellom sild og brisling som dominerende sildefisk. Den vestlige bestanden av makrell har gradvis forflyttet beiteområdet sitt til Nordsjøen. Dermed har den overtatt deler av nordsjømakrellens område etter at denne bestanden falt sammen i 1970-årene. Generelt utgjør de pelagiske bestandene en atskillig større del av biomassen nå enn for 15 20 år siden. Årsakene til slike endringer kan være mange. Både miljøforandringer og fiskepress kan ha hatt betydning, muligens også at artene beiter på hverandre. I tillegg kan endringer i strømmønsteret føre til at larvene bringes mer eller mindre effektivt til egnede oppvekstområder (DN&HI, 2010). Figur 4-28 viser gyteområde til fiskeartene som gyter innenfor norsk sektor i Nordsjøen. Dette gjelder artene tobis, øyepål, nordsjøtorsk, nordsjøhyse, makrell, nordsjøesei, hvitting og nordsjøsild. Side 42 av 144
Figur 4-28 Gyteområde for artene tobis, øyepål, nordsjøtorsk, nordsjøhyse, makrell nordsjøsei, hvitting og nordsjøsild i Nordsjøen (DN&HI, 2010) Side 43 av 144
4.5 Plankton 4.5.1 Planteplankton Planteplankton er mikroskopiske, encellede organismer som svever fritt rundt i vannmassene. De fleste planteplanktonartene er autotrofe, det vil se at de ved hjelp av fotosyntese produsere organisk materiale med karbondioksid og solenergi som kilder. Andre arter er heterotrofe, eller miksotrofe, og beiter på andre alger eller bakterier. De artene som utfører fotosyntese (autotrofe) vil være avhengig av næringssalter som nitrat og fosfat, en gruppe arter er også avhengig av silikat. Planteplanktonet omtales som havets gress og er grunnlaget for tilnærmet alt liv i havet og basis i marine næringsnett. Planteplankton har i liten grad egenbevegelse og vil følge vannbevegelsene og være i kontinuerlig vertikal og horisontal bevegelse. Dette medfører at de vil oppleve stor variasjon i lysmiljø, fra mye lys i overflaten til mørke i større dyp. Ved kraftig blanding, spesielt om vinteren og tidlig vår, til større dyp på grunn av avkjøling eller vind vil planteplanktonet i gjennomsnitt oppleve for dårlige lysforhold for vekst. Den vertikale blandingen vil ikke være ensidig negativ for planteplanktonet, da den er nødvendig for å bringe opp næringsrikt vann til det belyste overflatelaget hvor planteplankton vil kunne utnytte det til vekst. 4.5.2 Dyreplankton Dyreplankton omfatter en rekke ulike taksonomiske grupper og størrelser av organismer, som alle har det til felles at de har liten evne til forflytting. De flyter fritt i vannmassene, og utbredelsen bestemmes derfor av havstrømmene. Imidlertid foretar flere av artene vertikale vandringer, både gjennom sesongen og over døgnet. De fleste dyreplanktonartene lever hele livet i de frie vannmassene (holoplankton), mens noen arter tilbringer kun de tidlige fasene av livsløpet som plankton (meroplankton). Til de sistnevnte hører for eksempel larver av bunnlevende organismer, fiskeegg og fiskelarver. Dyreplankton lever i stor grad av planteplankton og er derfor et viktig bindeledd mellom planteplankton og fisk, hval og andre organismer høyere opp i næringskjeden. Når herbivore dyreplankton spiser planteplankton, blir biomasse som er dannet ved fotosyntese, overført til dyreplanktonbiomasse. De defineres da som sekundærprodusenter. Blant dyreplankton finner vi også flere rovdyr, for eksempel maneter, amphipoder og pilorm som lever av annet dyreplankton. Krill regnes som omnivor (altetende) og spiser både plante- og dyreplankton. Dette betyr at dyreplankton inngår i et komplekst næringsnett i Nordsjøen, og kan ha en viktig regulerende rolle som føde, konkurrenter og/eller predatorer på for eksempel fisk. Dyreplankton er næringsgrunnlag for flere kommersielt viktige fiskearter i Nordsjøen, og variasjoner i dette leddet i næringskjeden vil derfor ha store konsekvenser for produksjon på høyere nivå. Plankton er også følsomme for forurensing og klimaendringer og kan brukes som indikatorer for forandringer i økosystemet. Kopepoder (hoppekreps) er den dominerende planktongruppen i hele Nordsjøen. Imidlertid er artssammensetningen forskjellig i ulike deler av havområdet. De nordlige områdene påvirkes av innstrømmingen av atlantisk vann, og dyreplanktonet domineres av kopepoder som Calanus og Pseudocalanus. Dybdeforholdene vil også ha betydning for utbredelsen av arter. De dypere områdene over Norskerenna (200-600 m) har et dyreplanktonsamfunn som på mange måter skiller seg fra artssammensettingen i de grunne områdene (50-100 m). Her finner man en større andel av karnivore dyreplankton, som Pareuchaeta norvegica og pilorm samt større krepsdyr Side 44 av 144
som pelagiske reker og krill. Havområdene lenger sør i Nordsjøen er grunnere (under 100 m), og vannmassene er derfor gjennomblandet deler av året. Her finner man større innslag av små kopepoder og larveplankton. Flere av artene har en eller flere generasjoner i løpet av året, og mengdene varierer derfor gjennom sesongen. 4.6 Særlig Verdifulle Områder (SVO) Som et ledd i arealbeskrivelsen for Nordsjøen og Skagerrak er særlig verdifulle områder (SVOer) identifisert og kartlagt (DN&HI, 2010). Hensikten med å identifisere særlig verdifulle områder er å synliggjøre miljøverdier, og betydningen havområdet har for næringer og samfunn. Dette vil være en viktig del av et beslutningsgrunnlag ved senere samfunnsøkonomiske vurderinger av ulike tiltak. Lokasjon av SVO områdene er vist i Figur 4-29, og en oversikt over områder og kriteriene for prioriteringer er gitt i Tabell 4-3. I utvelgelsen av SVOer er det brukt de samme hovedkriteriene som i de to foregående marine forvaltningsplanene. Det er fokusert på de områdene som er viktige for biologisk produksjon, og de som er viktige for det biologiske mangfoldet. Ettersom viktighet for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen er de mest sentrale faktorer i forhold til å sikre funksjonen til økosystemene, og dermed økosystemtjenestene, er hovedprioriteringene basert på disse. Det er valgt ut tolv prioriterte SVOer som anses å være særlig verdifulle. Det er ikke foretatt en prioritering mellom disse områdene. De utvalgte områdene er svært forskjellige av natur, og varierer fra små verneområder til store regioner. Områdene har likevel det til felles at de er viktige for mer enn én art, omfattes gjerne av flere utvalgskriterier og allerede er anerkjent for sin verdi. I tillegg er kystsonen generelt sårbar (DN&HI, 2010). Side 45 av 144
Figur 4-29 Særlig verdifulle områder (SVO) i Nordsjøen (DN&HI, 2010). Tabell 4-3 Særlig verdifulle områder (SVO) i Nordsjøen med kriterier for prioritering. Områdene er vist i Figur 4-29 (DN&HI, 2010). Område Verdi (er) Utvalgskriterium (særlig viktig) Utvalgskriterium (supplerende) Tobisfelt (nord og sør) Gyte- og leveområde for tobis Viktighet for biologisk produksjon. Økonomisk betydning Makrellfelt Gyteområde for makrell Viktighet for biologisk produksjon. Økonomisk betydning Skagerrak Transekt Skagerrak Myte- og overvintringsområde for sjøfugl Representativt område for Skagerrrak, mangfold av naturtyper, landskap, Leveområder for spesielle arter/bestander. Særlig for Lomvi som er en kritisk truet art Viktighet for biologisk mangfold. Viktighet for Livshistorisk viktig område Livshistorisk viktig område Livshistorisk viktig område Vernede områder. Foreslått vernet i marin verneplan. Side 46 av 144
Ytre Oslofjord Listastrendene Siragrunnen Boknafjorden/ Jærstrendene Karmøyfeltet Bremanger- Ytre Sula Korsfjorden kulturhistorie, geologi, fugleliv Hekke-, trekk-, og overvintringsområde for sjøfugl. Verdens største kjente innaskjærs korallrev. Trekk-, overvintringsområde for sjøfugl, og med beiteområde innenfor Siragrunnen. Gyteområde for norsk vårgytende sild (NVG), egg og larver. Beiteområde. Hekke-, beite-, myte-, trekk- og overvintringsområde for sjøfugl. Kasteområde for kobbe. Gyteområde for norsk vårgytende sild (NVG), egg og larver. Beiteområde. Hekke-, beite-, myte-, trekk-, overvintr.område for sjøfugl. Kasteområde for kobbe. Representativt område for Skagerrak, mangfold av naturtyper, landskap, kulturhistorie, geologi, fugleliv. representasjon av alle biogeografiske soner, naturtyper, habitater og arter Viktighet for biologisk mangfold. Kobling mellom marint og terrestrisk miljø. Spesielle oseanografiske eller topografiske forhold. Viktighet for biologisk mangfold. Kobling mellom marint og terrestrisk miljø. Viktighet for biologisk produksjon. Leveområder for spesielle arter/bestander. Viktighet for biologisk mangfold. Kobling mellom marint og terrestrisk miljø. Viktighet for representasjon av alle biogeografiske soner, naturtyper, habitater og arter Viktighet for biologisk produksjon. Leveområder for spesielle arter/bestander. Viktighet for biologisk mangfold. Kobling mellom marint og terrestrisk miljø. Viktighet for biologisk mangfold. Viktighet for representasjon av alle biogeografiske soner, naturtyper, habitater, arter og kulturminner. Spesielle oseanografiske eller topografiske forhold. Vernede områder. Internasjonal og/eller nasjonal verdi. Vernede områder. Livshistorisk viktig område. Retensjonsområde. Livshistorisk viktig område. Vernede områder. Livshistorisk viktig område. Retensjonsområde. Livshistorisk viktig område. Vernede områder. Livshistorisk viktig område. Foreslått vernet i marin verneplan. Pedagogisk verdi. Side 47 av 144
5 POTENSIELLE MILJØEFFEKTER OG EFFEKTGRENSER FOR HYDROKARBONER 5.1 Økologiske effekter Olje er en blanding av kjemikalier som kan ha ulik effekt på organismer hver for seg og i kombinasjon. I tillegg kan noen av kjemikalier og metoder som blir benyttet for å rydde opp oljesøl også ha effekter på organismer. Giftighet eller skadelige effekter er avhengige av: Sammensetning og typer kjemikalier som oljen består av og type kjemikalier som brukes til å rydde opp oljen. Mengde av stoffene (eksponeringsdose) og varigheten av eksponeringen. Eksponeringsvei (innånding, spising, absorbsjon eller ytre eksponering som ødeleggelse av fjørdrakt og opptak via huden). Biologiske risikofaktorer hos dyrene (alder, kjønn, reproduksjonsstrategi og helsetilstand). Effekter av oljeforurensning undersøkes ofte på cellenivå, organnivå eller organismenivå. Dette har stor verdi i seg selv, men kan være utfordrende å ekstrapolere til effekter på populasjonsnivå og økosystemeffekter. De kvantitative analysene av miljørisiko som er gjennomført i denne rapporten estimerer effekter på populasjonsnivå. Disse estimatene er basert på effektmodeller for individer og populasjonsmodeller som er utarbeidet med grunnlag i laboratorieforsøk og data fra tidligere oljesøl. Det er vanskelig å ekstrapolere laboratorieforsøk til økologisk relevante effekter fordi det er så mange andre parametere som virker inn på populasjonseffekter og økosystemeffekter. Det er blant annet predasjonsnivå, migrasjon, tetthetsavhengige effekter på reproduksjonssuksess, fødetilgang og klimatiske endringer. Mulige effekter av langtidseksponering av oljeforurensning vil også bidra til å gjøre det mer komplisert å estimere økologiske effekter. Det best undersøkte oljeutslippet til nå er fra Exxon Valdez ulykken i Prince William Sound i Alaska. Det er over 20 år siden utslippet skjedde, men fortsatt trekker forskere lærdom av dette. Det er en del uenighet mellom forskere med hensyn på varighet av påvirkningene av olje etter Exxon Valdez ulykken, men det er helt klart dokumentert langtidseffekter av oljeforurensningen og ikke bare akutt toksiske effekter like etter utslippet. Basert på en gjennomgang av over 300 avhandlinger relatert til Exxon Valdez oljeutslipp konkluderte Harwell og Gentile (2006) at organismer som ikke hadde en negativ populasjonsutvikling før utslippet var restituert seks år etter utslippet. For organismer med negativ populasjonsutvikling før uhellsutslippet tok det opp til 15 år å restitueres. Organismene som ble undersøkt etter Exxon Valdez oljeutslippet inkluderte alt fra tang og virvelløse dyr til sjøfugl og sjøpattedyr. Harwell og Gentiles konklusjoner står i klar kontrast til Peterson et. al (2003), som konkluderte med at lavkonsentrasjonseksponering av persistente restoljekomponenter fra Exxon Valdez utslippet fortsatt forårsaker effekt på økosystemet. 5.2 Effekter post Macondo Miljøpåvirkning og skade etter oljeutblåsningen på Macondo-feltet undersøkes av en rekke instanser som universitet og forskningsinstitutt, oljeindustrien og myndighetene. Hos myndighetene er det National Oceanic and Atmospheric Administration som har ansvaret for å Side 48 av 144
gjennomføre en National Resource Damage Assessment (NRDA). Dette arbeidet baseres blant annet på innsamling av en rekke miljødata etter hendelsen. Disse miljødataene ble kontinuerlig publisert i Deepwater Horizon Response Consolidated Fish and Wildlife Collection Report frem til senhøstes 2010. Foreløpige resultater fra NRDAen foreligger i rapporten fra National Commission on the BP deepwater Horizon oil spill and offshore drilling (2011). Det vil trolig ta flere år før undersøkelsen av miljøeffektene er ferdig og det foreligger et fullstendig bilde av miljøeffektene. Likevel konkluderes det allerede nå at miljøeffektene er mindre enn det var fryktet like etteromfanget av utblåsningen var en realitet. Hovedårsaken til dette er trolig de fordelaktige strømforholdene nær land og rask biologisk nedbrytning av oljen. I Mexicogulfen er det mange naturlige oljelekkasjer fra havbunnen. Dette fører til at det forekommer hydrokarbonspisende bakterier naturlig i omgivelsene, disse har nok formert seg raskt tempo etter utblåsningen (Hazen et. al 2010). Antall registrerte døde dyr etter Macondoutblåsningen per 2. november 2010 er basert på registreringer fra alle aksjonsgruppene og befolkningen for øvrig (Tabell 5-1). Det er normalt store avvik mellom antall observerte og faktisk døde dyr (Sciencedaily 2011). Det er også rapportert levende innsamlede, men ikke tilgrisede dyr (Deepwater Horizon Response Consolidated Fish and Wildlife Collection Report og National Commission on the BP deepwater Horizon oil spill and offshore drilling (2011)). Disse er ikke tatt med i denne rapporten fordi det ikke er sikkert at disse dyrene er påvirket av oljesølet. Dette gjelder 79 havskilpadder og 7 sjøpattedyr, ingen sjøfugl. Tabell 5-1 Skadde og døde dyr rapportert etter Macondoutblåsningsn. Oppdatert pr. 2. November 2010 (Deepwater Horizon Response Consolidated Fish and Wildlife Collection Report og National Commission on the BP deepwater Horizon oil spill and offshore drilling (2011)). Dyregruppe Funnet levende, men tilgriset av olje Funnet døde, men ikke tilgriset av olje Funnet døde og tilgriset av olje Totalt Sjøfugl 2079 3827 2277 8183 Havskilpadde 456 319 290 1065 Sjøpattedyr 2 96 4 98 Det fortsetter å komme inn meldinger om døde havskilpadder. NOAA s National Marine Fisheris Service melder om unaturlig høyt antall døde havskilpadder i Mississippi og Louisiana, men kan ikke konkludere om dette kommer av oljeforurensning fra Macondo eller har andre årsaker. Oljeforurensning på strender er blitt nøye overvåket siden utblåsningen startet. De første påslagene av olje kom i midten av mai i Louisiana. Dette var omtrent en måned gammel olje som var forvitret og emulgert. Totalt ble omtrent 1050 kilometer kystlinje forurenset av olje (rep to president). Av disse er omtrent 210 kilometer karakterisert som moderat til tungt forurenset. Den østlige utbredelsen av oljeforurensing var i området rundt Panama City som ligger på vestkysten av Florida til vest for mississippideltaet (Unified Area Command, Shoreline Clean-up and Assessment Technique (SCAT) Map -- Maximum Oiling by Zone: Florida, November 11, 2010.) Det er fortsatt publisert lite data om effekten på fiskebestander og andre marine organismer. Ved å overlappe kart over omfanget av utslippet med simuleringer av gyteområder for tunfisk og modellering av larvedrift og utvikling, estimerte Ocean Foundation at utslippet kan ha påvirket 20 prosent av 2010 årsklassen.( Bluefin Tuna Hit Hard by Deepwater Horizon Disaster, Side 49 av 144
European Space Agency News, October 18, 2010, http://www.esa.int/esacp/sem1k4wo1fg_index_0.html.) Det er satt i gang omfattende undersøkelser av effekter på dypvannsorganismer som kaldtvannskoraller og liknende, men det forekommer ikke publisserte data på dette nå i slutten av april 2011. 5.3 Effektgrenser for fisk Arbeidet med forvaltningsplaner for Norskehavet og for Barentshavet med havområdene utenfor Lofoten har ført til en utvikling innen etablering av effektgrenser for akutt forurensning av olje. Det er igangsatt en rekke forskningsprogrammer med fokus på effekter på økologisk relevante arter for norske havområder. Det er størst fokus på de kommersielt viktige artene torsk og sild. Den generelle kunnskapen om effekter av olje på vannlevende organismer kan summeres opp som følger. I all hovedsak kan akutte effekter av olje tilskrives upolar narkose. Mekanismen for narkose er uspesifikke effekter på cellemembraner (DiToro et al., 2000). Det antas at upolare molekyler diffunderer inn i lipid-laget i cellemembraner og forstyrrer funksjonen til kroppscellene. Teorien for beregning av potensialet for narkose er velutviklet og knyttes til den samlede kroppskonsentrasjonen av upolare (fettløselige) stoffer (DiToro et al., 2000; French-McCay, 2002; Swartz, 1995). Død som følge av narkose observeres i kroppskonsentrasjoner av upolare komponenter i området 0,7 til 13 mmol/kg, med en vanlig brukt middelverdi på 4,4 mmol/kg. Denne verdien kalles kritisk kroppskonsentrasjon (Critical Body Residue CBR) og tilsvarer 5 dødelighet (Lethal Concentration LC 50 ) av en gruppe organismer av en art. Giftigheten til enkeltstoffer bestemmes av evnen til å løse seg i fett som er indikert av stoffets oktanol:vannkoeffisient (K ow ). Denne koeffisienten angir forholdet mellom konsentrasjon av et stoff i henholdsvis oktanol og vann ved likevekt mellom de to fasene. Fordelingen har sammenheng med stoffenes polaritet og antas å være proporsjonal med fettløseligheten til stoffet. I komplekse blandinger som råolje vil akuttgiftigheten til blandingen være summen av giftighetsbidraget fra alle komponenter som er løst i vannet. Akuttgiftigheten til vannløselige fraksjonen av olje (LC 50 ) varierer som regel fra 0,2 5 mg/l THC. For ikke-filtrerende organismer antas den vannløselige fraksjonen å være den dominerende kilden til biologisk eksponering (Carls et al. 2008) Ved langtidseksponering vil stoffer med mer spesifikke virkningsmekanismer ha en større betydning for effekter, som dannelse av DNA-addukter fra eksponering for PAH og hormonhermende effekter fra alkylfenoler. Akutte effekter som følge av narkose Når uspesifikt virkende stoffer er tatt opp i organismer, utøver de giftighet ved at de akkumulerer i cellemembraner (fosfolipidlaget) og endrer fluiditeten av disse. Giftigheten av et stoff er relatert til antall molekyler i membranen, og dersom dette antallet (uttrykt som antall mol/g lipid) overstiger en kritisk verdi, får man en toksisk effekt. Giftigheten av uspesifikt virkende oljekomponenter er ikke avhengig av typen molekyl. Dette gjør at effekten fra de ulike enkeltkomponentene av olje kan summeres, ved at man summerer Side 50 av 144
antall mol fremmedstoffer som er tilstede i organismens lipidfraksjon (Di Toro m.fl., 2000). Data fra akutt eksponering av en rekke ulike organismer har vist at det marine krepsdyret Mysidopsis bahia er blant de mest følsomme organismene, med en kritisk internkonsentrasjon på ca 34 µmol/g lipid for akutt eksponering (Di Toro m.fl., 2000). Resultatene for tilgjengelige tester gjennomført med både enkeltstoffer (Di Toro m.fl., 2000), og komplekse hydrokarboner som for eksempel bensiner (McGrath et al., 2005) antyder at den akutte giftigheten av en olje kan bestemmes ut ifra den kjemiske sammensetningen av vannfasen (WAF), dvs. konsentrasjoner av hver enkeltkomponent i vannfasen som et resultat av akuttutslipp av olje. For akuttutslipp av olje er det vanskelig å beregne reelle eksponeringskonsentrasjoner i vannsøylen, da kinetikken for fasefordelingen av komponenter mellom olje og vann er avhengig av oljetype og lokale forhold (bl.a. temperatur). Av den grunn kan modeller kun gi en grov tilnærming til eksponeringskonsentrasjoner for enkeltkomponenter i vannsøylen under et oljeflak. Ikke-narkotiske effekter/ langtidseffekter I tillegg til akutt dødelighet som følge av narkotisk effekt, vil også en rekke langtidseffekter av oljeutslipp på sikt kunne ha en innvirkning på bestanden. Slike effekter kan være forstyrrelse av hormon- og reproduksjonssystemet, det immunologiske, og det nevrologiske systemet hos fisken (Rolland, 2000). Hvor stor konsekvens slike effekter vil ha på bestandsdata på lang sikt er imidlertid vanskelig å kvantifisere. Spesielt gjelder dette effekten av hormonhermere: Eksponering for hormonhermere på tidlige livsstadier kan forrykke den naturlige utviklingen og gi irreversible skader som i mange tilfeller ikke er målbare/synlige før lang tid etter eksponeringen. Effekter indusert etter eksponering i løpet av tidlige livsfaser inntrer ofte ved lavere eksponeringsnivå enn dem som er funnet å gi effekt på voksen fisk. Ideelt sett bør miljørisikovurderingen av olje og modelleringen inkludere langtidsrekkende effekter på bestanden. Andre effekter av olje som er beskrevet hos fiskelarver er knyttet til feilutvikling av hjerte og skjelettstrukurer og økt frekvens av genskader. Disse effektene antas i hovedsak å være knyttet til PAH forbindelser i oljen og er mest framtredende etter lengre tids kontinuerlig eksponering (Marty et al., 1997; Carls et al., 1999, 2005; Heintz et al., 1999, 2000; Incardona et al.2005; Kocan et al. 1996). Havforskningsinstituttet har undersøkt langtidseffekter hos Norsk vår gytende (NVG) sild som er fôret med en oljeforurenset Calanus finmarchicus diet (Meier ++ Rapport til Forskingsrådet 2011). Konklusjonene fra disse studiene er at det ble ikke ble påvist effekter på overlevelse og vekst hos sild eksponert for olje via føde. Det var ingen tegn til feilutvikling på reproduksjonsorganene (gonadene) hos silden. Det var heller ingen negativ effekt på reproduksjonsevnen hos eksponert fisk. Det ble funnet mulige tegn på at oljeeksponeringen kan ha hatt en østrogenforstyrrende effekt. Noen eksponerte hunnfisk modnet over 1 måned tidligere sammenlignet med kontrollgruppen. Det ble derimot ikke funnet noen negative effekter på egg og spermiekvalitet hos de oljeeksponerte sild. Det var høy befruktingsprosent og normal embryo/larve utvikling i avkom fra eksponerte sild. Havforskningsinstituttet konkluderer med forsøket som skal representere en ekstrem og verst tenkelig oljeutslippshendelse ikke vil gi alvorlige effekter på den voksne sildens overlevelse eller reproduksjon gjennom trofisk overføring av oljekomponenter fra raudåte til sild. Side 51 av 144
Forsøkene viste imidlertid at eksponering av olje via føde kan forårsake svekket membran integritet hos sild (Olsvik et al 2011). Råolje kan også føre til endringer i fettsammenhengen hos fisk. Andelen flerumettede fettsyrer reduseres i forhold til andelen mettede fettsyrer (Hylland et al., 2006; Meier et al., 2007). I forhold til giftighet, er biotilgjengelighet av olje og oljeforbindelser en avgjørende faktor. Oljen eller oljeforbindelsene må kunne eksponere dyret på en slik måte at skade oppstå. Spesielt overfor akutt giftighet er det de raskeste prosessene som er med på å påvirke og endre biotilgjengelighet av oljen, f.eks. vil en olje som inneholder en stor andel vannløselige forbindelser ha en høyere akutt giftighet enn den samme oljen på et senere tidspunkt, hvor mesteparten av de vannløselige forbindelsene er borte pga. forvitringsprosesser. Stige et al (2011 ; Environmental toxicology: Population modeling of cod larvae shows high sensitivity to loss of zooplankton prey) har modellert sammenheng mellom dyreplankton overlevelse og overlevelse av torskelarver. Modellene viser en klar sammenheng mellom overlevelsessuksess og tilgang på dyreplankton. Stige et al mener derfor det er sannsynlig at det er en sekundæreffekt på fiskepopulasjoner fra uhellsutslipp av olje gjennom potensiell reduksjon av mattilgang under larvestadiet. 5.3.1 Effektgrenser benyttet i tidligere miljørisikoanalyser Det har vist seg vanskelig å komme opp med gode grenseverdier for effekter av olje på organismer i vannfasen. Effekten er avhengig av oljetype, nedblandingsgrad og kinetikk for utløsning av oljekomponenter til vannfasen, samt varighet av eksponeringen. Basert på eksisterende kunnskap er metoden med beregning av effekter basert på konsentrasjoner av oljekomponenter i vannfasen den beste, men her er det et problem at eksponeringsmodellene ikke er i stand til å beregne vannfasekonsentrasjoner korrekt, særlig etter hvert som oljen forvitres, nedbrytningsprosesser i vannmassene induseres, og løste komponenter bindes til partikler i vannet. Oljeindustrien har de senere årene initiert mye forskning rundt giftighet av oljekomponenter og partikler på marine organismer, inkludert fiskelarver. Etter hvert som disse prosjektene ferdigstilles vil man få et bedre grunnlag for å fastsette grenseverdi. Den grenseverdien som er foreslått for dispergert olje (58 ppb) har en svak metodisk basis, men anses å kunne være relevant dersom man sammenlikner med målte, løste konsentrasjoner i vannfasen (THC). Den vurderes imidlertid ikke å være relevant for vurdering av totalkonsentrasjoner av olje (dispergert + løst) slik den har vært benyttet tidligere miljørisikoanalyser som EIF (Environmental Impact Factor for akutte utslip). I EIF for produsert vann har man tidligere benyttet en grenseverdi på 40,4 ppb (Johnsen m.fl., 2000), som ble beregnet av TNO (Scholten m.fl., 1993) basert på geometrisk gjennomsnitt av alle tilgjengelige E(L)C 50 -verdier i litteraturen dividert med sikkerhetsfaktoren 100/roten av n, hvor n var antall tester som fantes i datagrunnlaget. Denne verdien har heller ikke et godt faglig fundament, og kan i tillegg ikke relateres direkte til de totalkonsentrasjonene av olje som beregnes i eksponeringsmodellene. Side 52 av 144
Som konklusjon vurderes tiden moden for nye grenseverdier dersom totalkonsentrasjoner av olje i vannmassene (dispergert + løst) skal vurderes. Effektgrensen som ble benyttet i forrige miljørisikoanalyse for Lofoten og Barentshavet ble utledet basert på en rekke effektstudier SINTEF har gjennomført og basert på nyere litteratur innen temaet. Grensen for forventet dødelighet ble satt lik grensen for når det ble oppnådd effekt på halvparten av forsøksdyrene. Dette er basert på en rekke forsøk og grensen ble satt til 2,5 µg/l totalt PAH (TPAH). Basert på denne effektgrensen ble det beregnet effektgrenser som var spesifikke for en lett til middels forvitret Balderolje. Effekten for vannløst oljefraksjon tilsvarte 15 µg/l løste komponenter. Effekten for total dispergert mengde hydrokarbon i vannmassene, både løst og partikulært (THCD) ble satt til 375 (THCD) µg/l for en lett til middels forvitret Balder olje. Nedenfor er en sammenstilling av konklusjonen for etablering av effektgrensene. Det er kort tid siden miljørisikoanalysen for Lofoten og Barentshavet ble gjennomført og det er ikke tilgjengelig nye publiserte data fra SINTEF s forsøk (pers. med. Trond Northug). Ut fra litteraturverdier er det klart at effekter av forvitrede oljer på tidligstadier av sild og laks er observert i laboratoriestudier i et område omkring 1 ppm total PAH (TPAH). De laveste verdiene er funnet på sterkt forvitrede oljer og det er fremdeles uklart om dette skyldes opprinnelige komponenter i oljen eller nedbrytningsprodukter av oljen. Det ser ut til at effekter for fiskeegg og larver eksponert for hydrokarboner fra forvitret olje konsistent opptrer i området 0,5 50 µg/l TPAH. Relevansen av disse funnene for naturlige miljø er omdiskutert ikke minst gjelder dette forsøk i kjølvannet av ExxonValdez-utslippet der det sto store økonomiske interesser på spill i forbindelse med erstatningskrav. Det kan reises spørsmål om relevansen for disse forsøkene i forhold til eksponering i vannsøylen. I vurderingene som er gjort her er det valgt å se bort fra resultatene fra de mest forvitrede oljekvalitetene da det på grunn av fortynning synes usannsynlig at oljekomponenter fra en svært sterkt forvitret olje skal finnes i vannsøylen i konsentrasjoner opp mot de effektgrensene som er beskrevet for sediment. De resultatene som er tillagt størst vekt er repeterte forsøk med fyldig forsøksbeskrivelse og gode kjemiske data. Gjentatte forsøk med torskelarver i startfôringsfasen som er gjennomført ved SINTEF viser effekter på vekst og overlevelse ned mot verdiene som er observert i sediment forsøk. Disse forsøkene er under bearbeiding for publisering og er foreløpig derfor ikke vurdert internasjonalt i den grad det er ønskelig. Materialet bygger imidlertid på et stort materiale på i overkant av 20 000 individer fordelt på 3 større forsøk der det er gjort omfattende kjemiske analyser av eksponeringsmediet. Effektverdiene som er funnet i disse forsøkene er betydelig under det som kan forklares ut fra narkotisk effekt av løste oljekomponenter. Effekten av olje synes å være knyttet til manglende evne til å spise i startforingsfasen, og det ser ut til at larvene dør av sult heller enn forgiftning. Mekanismene for denne effekten er imidlertid ikke klarlagt. Det ansees som svært lite sannsynlig at larver som har en vesentlig redusert vekst skal overleve og det er derfor ikke mulig å ekskludere disse resultatene i vurderingen. Det mangler data fra eksponering av sildelarver i startforingsfasen og man har i mangel av slike data antatt at sildelarver og torskelarver har lik sensitivitet i denne fasen. I fastsettelsen av grenseverdiene har det vært lagt vekt på å komme fram til en realistisk kalibrering av de forskjellige målene på effektgrense som finnes i litteraturen. Dette er viktig for Side 53 av 144
å kunne sikre at de forskjellige angivelsene av effekt er komplementære og konsistente i forhold til hverandre. Med unntak av forsøkene på torsk ved SINTEF finnes det ikke litteraturstudier der det er sammenlignet grenseverdier angitt både som total hydrokarbon i dispersjon (THCD) i vannløselig fraksjon (THCV) og totalkonsentrasjon av PAH (TPAH). I en situasjon der det benyttes simuleringer er det viktig å relatere de forskjellige verdiene til det som faktisk beregnes i modellen. Det er vist at: 1. Det er et godt samsvar mellom modellerte og eksperimentelt målte verdier for TPAH, og THC. 2. Ut fra sammensetning av oljen er det mulig å anslå et forhold mellom TPAH, vannløselig fraksjon og dispersjon. De grenseverdiene som er framkommet gjennom dette arbeidet ligger klart under de fleste verdiene som er å finne i litteraturen. Dette skyldes i hovedsak at: Det er tatt utgangspunkt i de livsstadiene og som er mest sårbare Det er lagt størst vekt på lave (realistiske) olje:vann-forhold der en stor del av de tyngre PAHene og andre tyngre oljekomponenter i stor grad er løst i vannfasen. Det er lagt hovedvekt på moderat forvitret olje som har en vannfraksjon med høyere spesifikk giftighet (lavere LC 50 ) enn fersk olje. OLF har gjennomført en studie for å etablere felles metode for miljørisikoanalyse av oljeforurensning på fisk. Dette arbeidet var et samarbeidsprosjekt mellom UiO, HI og DNV. Effektgrensen for forventet ingen effekt på fiskeegg og larver ble i dette studiet vurdert til 100 µg/l THCD. Denne grensen ble benyttet som en grense for 5 dødelighet for fiskelarver og egg. Sammenliknet med effektgrensen som ble benyttet i forrige miljørisikoanalyse for Lofoten og Barentshavet er dette en strengere grense. 5.3.2 Effektgrense anvendt i miljørisikoanalysen I foreliggende miljørisikoanalyse er det valgt å benytte en konservativ og streng tilnærming med å sette 100 µg/l THCD som effektgrense. Dette avviker fra tidligere analyser der det er brukt en dose/responsfunksjon (startpunkt på 100 ppb, som gir 1 % dødelighet opp til 1 ppm som gir 100 % dødelighet). Andelen tunge PAH komponenter (4 6 ringer) i råolje er 1-2 % (Oil in the Sea III 2003). Det vil si at effektgrensen på 100 µg/l THCD tilsvarer en effektgrense for dødelig effekt tilsvarende 1-2 µg/l total PAH. Dette tilsvarer nedre grense for langtidseffekter av PAH fra forvitret olje (Carls et al 2008). I denne analysen er ikke effektgrensen benyttet i en analyse hvor eksponering av egg og larver modelleres sammen med oljedrift. Effektgrensen er benyttet i overlappsanalyser mellom oljedriftsresultater og områder med tilstedeværelse av egg og larver for å etablere potensielle effektområdet (se avsnitt 7.2). Side 54 av 144
6 KONSEKVENSER FOR SJØFUGL, SJØPATTEDYR OG STRAND 6.1 Sjøfugl I de påfølgende avsnitt vil resultater fra skadeberegningene for sjøfugl i åpent hav og kystbundet sjøfugl presenteres for de ulike områdene. Resultatene er vist som sannsynlighet for tapsandeler av den hardest rammede bestanden i hver sesong, inndelt i kategoriene < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3 tapsandel, gitt et utslipp fra hver av utslippslokasjonene. Videre er betinget sannsynlighet for miljøskade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene presentert. Miljøskade er inndelt i kategoriene ingen skade (dvs. mindre enn 1 mnd restitusjonstid), mindre ( 1 mnd-1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (> 10 års restitusjonstid). Sesongene er inndelt tilsvarende som resultatene fra oljedriftsmodelleringen, dvs. i vårsesongen inngår månedene mars-april-mai, i sommersesongen inngår månedene juni-juli-august, i høstsesongen inngår månedene september-oktober-november mens i vintersesongen inngår månedene desember-januar-februar. Dette avviker fra sjøfuglenes ulike perioder, der vinterperioden er den lengste perioden som strekker seg fra november-mars, vår/sommerperioden (hekkeperioden) strekker seg fra april-juli, og høstperioden strekker seg fra august-oktober. På den måten kan arter som normalt ikke bruker Nordsjøen som tilholdssted i for eksempel vår/sommerperioden tilsynelatende få utslag i begge disse sesongene, ved at arten er til stede i mars (vår) og august (sommer). Dette gjelder for eksempel alkekonge, som kun er til stede i Nordsjøen i høst- og vinterperiodene. Alle figurer i foreliggende kapittel viser resultat fra simulering gitt et overflateutslipp. Resultatene for simulering av havbunnsutslipp er ikke vist da sannsynlighet for skade ved overflateutslipp er størst for alle områder. Alle resultater for alle arter og både overflate- og sjøbunnsutblåsning er presentert i Vedlegg 1. Skadeberegningene er gjennomført for nåværende aktivitetsnivå (2010) og for et tenkt fremtidsbildet (2030). For Ekofiskområdet er fremtidsbildet identisk med nåværende situasjon (se avsnitt 2.1.1). 6.1.1 Ekofisk Nåværende aktivitetsbilde (2010)/ Fremtidsbilde (2030) Åpent hav Et utslipp fra Ekofisk vil gi størst skade i vintersesongen og det er alkekonge som rammes hardest (Figur 6-1). Gitt et utslipp fra Ekofisk om vinteren er det 12 % sannsynlighet for tap av 1-5 % av alkekongebestanden. Samme sesong er sannsynligheten for moderat skade på alkekonge 6 % og sannsynligheten for mindre skade 6 %. Sannsynligheten for betydelig skade er neglisjerbar (0,1 %). Alkekongen blir også hardest rammet gitt et utslipp i høstsesongen, mens et utslipp vår eller sommer vil gi størst skade på henholdsvis lunde og havhest. I vår-, sommer-, og høstsesongen er sannsynligheten for tapsandeler > 1 % mindre enn 5 % for alle arter. Side 55 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Figur 6-2 illustrerer hvilke områder tapsandelene av de verst berørte artene i hver sesong er størst. Figuren viser tapsandel per 10 10 km rute innen influensområdene for oljedrift. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Lunde Havhest Alkekonge Alkekonge Lunde Havhest Alkekonge Alkekonge > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-1 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Ekofisk). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. Side 56 av 144
Figur 6-2 Effektområder for sjøfuglartene i åpent hav som blir verst rammet i hver sesong gitt en overflateutblåsning fra Ekofisk. Effektområdene viser tapsandel av artene per 10 10 km rute innen influensområdet fra oljedriftsmodelleringen. Kystbundet sjøfugl Et utslipp fra Ekofisk vil gi neglisjerbar skade på kystbundet sjøfugl og figurer er derfor utelatt. Side 57 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS 6.1.2 Heimdal Nåværende aktivitetsbilde (2010) Åpent hav I vår-, sommer-, og høstsesongen vil et utslipp fra Heimdal gi størst skade på havhest mens det om vinteren er alkekonge som rammes hardest (Figur 6-3). Resultatene fra bestandsmodelleringene viser at det er størst sannsynlighet for tap av havhest i høstsesongen hvor det er totalt 44 % sannsynlighet for tap av > 1 % av bestanden, fordelt på tapsklasse 5-1 (5 %) og 1-5 % (39 %). Gitt et utslipp fra Heimdal om vinteren er det om lag 2 % sannsynlighet for 10-2 av bestanden omkommer, mens det er 1 sannsynlighet for at 5-1 av bestanden omkommer og 18 % sannsynlighet for at 1-5 % av bestanden omkommer. Det er ingen sannsynlighet for tap i tapskategoriene 20-3 og > 3. Som vist i figuren til høyre er det i verste fall 1 % sannsynlighet for betydelig miljøskade på havhest om høsten. Videre er det 22 % sannsynlighet for moderat skade og 21 % sannsynlighet for mindre skade på havhest samme årstid. Om vinteren er sannsynligheten for skade på alkekonge i kategoriene betydelig, moderat og mindre henholdsvis 3,5 %, 15 % og 12 %. Sannsynligheten for alvorlig skade er neglisjerbar. Figur 6-4 illustrerer hvilke områder tapsandelene av de verst berørte artene i hver sesong er størst. Figuren viser tapsandel per 10 10 km rute innen influensområdene for oljedrift. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Havhest Havhest Havhest Alkekonge Havhest Havhest Havhest Alkekonge > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-3 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Heimdal). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. Side 58 av 144
Figur 6-4 Effektområder for sjøfuglartene i åpent hav som blir verst rammet i hver sesong gitt en overflateutblåsning fra Heimdal. Effektområdene viser tapsandel av artene per 10 10 km rute innen influensområdet fra oljedriftsmodelleringen. Side 59 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Kystbundet sjøfugl For de kystnære artene er det toppskarv som er forbundet med størst miljøskade gitt et utslipp fra Heimdal, uavhengig av årstid (Figur 6-5). Sommersesongen og hekketiden er forbundet med størst sannsynlighet for tap av toppskarv, med 14 % sannsynlighet for en tapsandel > 1 %, fordelt på tapskategoriene 10-2 (0,4 %), 5-1 (7 %) og 1-5 % (7 %). Samme sesong er sannsynligheten for betydelig, moderat og mindre skade henholdsvis 2 %, 7 % og 5 %. Sannsynligheten for alvorlig skade er neglisjerbar (0,1 %). Vår-, høst- og vintersesongen er forbundet med noe lavere sannsynlighet for tap av toppskarv. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-5 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Heimdal). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. Side 60 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Framtidsbilde (2030) Åpent hav Som for 2010 scenariet vil et utslipp fra Heimdal i vår-, sommer- og høstsesongen gi størst skade på havhest mens det om vinteren er alkekonge som rammes hardest (Figur 6-6). Sammenlignet med 2010 scenariet er sannsynligheten for tap gitt et utslipp fra Heimdalområdet lavere alle sesonger, med størst sannsynlighet for tap av havhest i høstsesongen hvor det er totalt 26 % sannsynlighet for tap av > 1 % av bestanden, fordelt på tapsklasse 1-15 % (24 %) og 5-1 (2 %). Figur 6-7 illustrerer hvilke områder tapsandelene av de verst berørte artene i hver sesong er størst. Figuren viser tapsandel per 10 10 km rute innen influensområdene for oljedrift. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Havhest Havhest Havhest Alkekonge Havhest Havhest Havhest Alkekonge > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-6 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Heimdal). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. Side 61 av 144
Figur 6-7 Effektområder for sjøfuglartene i åpent hav som blir verst rammet i hver sesong gitt en overflateutblåsning fra Heimdal (2030). Effektområdene viser tapsandel av artene per 10 10 km rute innen influensområdet fra oljedriftsmodelleringen. Side 62 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Kystbundet sjøfugl For de kystnære artene er det toppskarv som er forbundet med størst skade gitt et utslipp fra Heimdal, uavhengig av årstid (Figur 6-8). Gitt et utslipp fra Heimdalområdet er sannsynligheten for tap av kystbundet sjøfugl generelt lavere sammenlignet med 2010 scenariet. Sommersesongen og hekketiden er forbundet med størst sannsynlighet for tap av toppskarv, med totalt 7 % sannsynlighet for en tapsandel > 1 %. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-8 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Heimdal). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. 6.1.3 Sleipner Nåværende aktivitetsbilde (2010) Åpent hav Et utslipp fra Sleipnerområdet høst-, vinter-, eller vår vil gi størst skade på alkekonge mens havhest er arten som vil hardest rammet om sommeren (Figur 6-9). Gitt et utslipp fra Sleipnerområdet om vinteren er den totale sannsynligheten for at over 1 % av alkekongebestanden omkommer 48 %, fordelt på tapskategoriene 1-5 % (35 %), 5-1 (7 %) og 10-2 (6 %). Sannsynligheten for alvorlig skade på alkekongebestanden i vintersesongen er 1,5 % mens det er 5 % sannsynlighet for betydelig skade, 22 % sannsynlighet for moderat skade og 19 % sannsynlighet for mindre skade. Side 63 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Bestandsmodelleringen viser at gitt et utslipp fra Sleipnerområdet vår eller høst har alkekonge om lag 2 % sannsynlighet for tap i tapskategori 10-2. Det er om lag 2 % sannsynlighet for skade i kategorien betydelig disse sesongene. Om sommeren er den totale sannsynligheten for at over 1 % av havhestbestanden omkommer er 26 %. Sannsynligheten for tap i tapskategoriene 5-1 og 1-5 % er henholdsvis 4 % og 22 % idenne årstiden. Det er 1 % sannsynlighet for betydelig skade på havhestbestanden i sommersesongen, mens sannsynligheten for skade i kategoriene moderat og mindre er henholdsvis 13 % og 12 %. Figur 6-10 illustrerer hvilke områder tapsandelene av de verst berørte artene i hver sesong er størst. Figuren viser tapsandel per 10 10 km rute innen influensområdene for oljedrift. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 3 2 1 Vår Sommer Høst Vinter 4 3 2 1 Vår Sommer Høst Vinter Alkekonge Havhest Alkekonge Alkekonge Alkekonge Havhest Alkekonge Alkekonge > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-9 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Sleipner). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. Side 64 av 144
Figur 6-10 Effektområder for sjøfuglartene i åpent hav som blir verst rammet i hver sesong gitt en overflateutblåsning fra Sleipner. Effektområdene viser tapsandel av artene per 10 10 km rute innen influensområdet fra oljedriftsmodelleringen. Side 65 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Kystbundet sjøfugl Av de kystbundne artene er det toppskarv som blir hardest rammet gitt et utslipp fra Sleipnerområdet (se Figur 6-11). Resultatene fra bestandsmodelleringen viser at arten vil bli hardest rammet om sommeren hvor det er 14 % sannsynlighet for at over 1 % av bestanden omkommer. Sannsynligheten for betydelig skade på bestanden er 3 % denne sesongen, mens det er henholdsvis 6 % og 4 % sannsynlighet for skade i skadekategori moderat og mindre. Vår, høst og vinter er den totale sannsynligheten for at over 1 % av bestanden omkommer om lag 1. Sannsynligheten for skade på toppskarv i skadekategori betydelig er neglisjerbar vår, høst og vinter. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-11 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel - (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Sleipner). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. Framtidsbilde (2030) Åpent hav Et utslipp fra Sleipnerområdet høst-, vinter-, eller vår vil gi størst skade på alkekonge mens havhest er arten som vil hardest rammet om sommeren (Figur 6-12). Generelt er sannsynligheten for skade på sjøfugl lavere gitt et utslipp fra Sleipnerområdet i 2030 sammenlignet med 2010 scenariet. Side 66 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Vintersesongen er forbundet med størst sannsynlighet for skade på sjøfugl. Om vinteren er den totale sannsynligheten for at over 1 % av alkekongebestanden omkommer 32 % fordelt på tapskategoriene 1-5 % (26 %), 5-1 (3 %) og 10-2 (3 %). Figur 6-13 illustrerer hvilke områder tapsandelene av de verst berørte artene i hver sesong er størst. Figuren viser tapsandel per 10 10 km rute innen influensområdene for oljedrift. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Alkekonge Havhest Alkekonge Alkekonge Alkekonge Havhest Alkekonge Alkekonge > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-12 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Sleipner). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. Side 67 av 144
Figur 6-13 Effektområder for sjøfuglartene i åpent hav som blir verst rammet i hver sesong gitt en overflateutblåsning fra Sleipner. Effektområdene viser tapsandel av artene per 10 10 km rute innen influensområdet fra oljedriftsmodelleringen. Side 68 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Kystbundet sjøfugl Av de kystbundne artene er det toppskarv som blir hardest rammet gitt et utslipp fra Sleipnerområdet (Figur 6-14). Sannsynligheten for tap av kystbundet sjøfugl er generelt lavere sammenlignet med 2010 scenariet. Resultatene fra bestandsmodelleringen viser at arten vil bli hardest rammet om sommeren hvor det er 7 % sannsynlighet for at over 1 % av bestanden omkommer, fordelt på tapskategoriene 1-5 % (3 % ), 5-1 (3 %) og 10-2 (1 %). 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-14 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel - (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Sleipner). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. 6.1.4 Tampen Nåværende aktivitetsbilde (2010) Åpent hav I tilfelle et utslipp fra Tampenområdet vår, høst eller vinter er det krykkje som slår kraftigst ut i bestandstapsmodelleringen (Figur 6-15). På vinteren er det om lag 65 % sannsynlighet for at 1-5 % av bestanden omkommer mens det i sommer- og høstsesongen er henholdsvis 34 % og 24 % sannsynlighet for tap i samme kategori. Om vinteren er det 1 % sannsynlighet for betydelig skade på krykkje, 36 % sannsynlighet for moderat skade og 34 % sannsynlighet for mindre skade. Vår og høst gir bestandsmodelleringen utslag i skadekategori mindre og moderat for krykkje mens sannsynligheten for betydelig skade er neglisjerbar. Side 69 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS I vårsesongen er det krykkje som har størst sannsynlighet for konsekvens, hvor det er 4 % sannsynlighet for tap i tapskategori 5-1 og 24 % sannsynlighet for tap i tapskategori 1-5 %. For krykkje er det 1 % sannsynlighet for betydelig skade i vårsesongen. Sannsynligheten for skade i kategoriene moderat og mindre er henholdsvis 14 % og 13 % samme sesong. Figur 6-16 illustrerer hvilke områder tapsandelene av de verst berørte artene i hver sesong er størst. Figuren viser tapsandel per 10 10 km rute innen influensområdene for oljedrift. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Krykkje Havhest Krykkje Krykkje Krykkje Havhest Krykkje Krykkje > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-15 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Tampen). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. Side 70 av 144
Figur 6-16 Effektområder for sjøfuglartene i åpent hav som blir verst rammet i hver sesong gitt en overflateutblåsning fra Tampen. Effektområdene viser tapsandel av artene per 10 10 km rute innen influensområdet fra oljedriftsmodelleringen. Side 71 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Kystbundet sjøfugl Av de kystnære artene er det toppskarv som vil bli hardest rammet i tilfelle et utslipp fra Tampenområdet (Figur 6-17). Bestandsmodelleringen gir størst utslag for arten om sommeren, hvor det er 1 sannsynlighet for at 1-5 % av bestanden omkommer. Det er 5 % sannsynlighet for moderat skade i sommersesongen. Det er kun neglisjerbare utslag i tapsklasse 5-1 for toppskarv og ingen utslag i høyere tapsklasser. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-17 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Tampen). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. Framtidsbilde (2030) Åpent hav I tilfelle et utslipp fra Tampen området i vår- eller sommersesongen er det havhest som slår kraftigst ut i bestandsmodelleringen, mens krykkje har størst utslag høst og vinter. Det er for øvrig liten forskjell på havhest og krykkje i vårsesongen. Sammenlignet med 2010 scenariet er sannsynligheten for tap gitt et utslipp fra Tampen området i 2030 lavere. Vintersesongen er forbundet med størst sannsynlighet for tap av sjøfugl på åpent hav, med totalt 58 % sannsynlighet for at over 1 % av krykkjebestanden omkommer, hvorav 56 % sannsynlighet for tap i tapsklasse 1-5 %. Side 72 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Det er sannsynlighet for skade i skadekategoriene mindre (restitusjonstid < 1 år) og moderat (restitusjonstid 1-3 år) alle årstider. Vinter og vår er det videre om lag 1 % sannsynlighet for skade i skadekategori betydelig (restitusjonstid 3-10 år). Figur 6-18 illustrerer hvilke områder tapsandelene av de verst berørte artene i hver sesong er størst. Figuren viser tapsandel per 10 10 km rute innen influensområdene for oljedrift. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 5 4 3 2 1 Vår Sommer Høst Vinter 6 5 4 3 2 1 Vår Sommer Høst Vinter Havhest Havhest Krykkje Krykkje Havhest Havhest Krykkje Krykkje > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-18 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Tampen). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. Side 73 av 144
Figur 6-19 Effektområder for sjøfuglartene i åpent hav som blir verst rammet i hver sesong gitt en overflateutblåsning fra Tampen. Effektområdene viser tapsandel av artene per 10 10 km rute innen influensområdet fra oljedriftsmodelleringen. Side 74 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Kystbundet sjøfugl Av de kystnære artene er det toppskarv som vil bli hardest rammet i tilfelle et utslipp fra Tampen (Figur 6-20). Generelt er det noe lavere sannsynlighet for tap gitt et utslipp fra Tampenområdet i 2030 sammenlignet med 2010 scenariet. Bestandsmodelleringen gir størst utslag for toppskarv om sommeren, hvor det er 7 % sannsynlighet for at over 1 % av bestanden omkommer. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-20 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Tampen). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. 6.1.5 Troll Nåværende aktivitetsbilde (2010) Åpent hav Bestandsmodelleringen viser at gitt et utslipp fra Troll området vinterstid vil alkekonge bli hardest rammet. Om vinteren er det 89 % sannsynlighet for at over 1 % av bestanden vil omkomme og 13 % sannsynlighet for at 5-1 av bestanden omkommer. Sannsynligheten for betydelig skade er 3 % i vintersesongen mens det er henholdsvis 45 % og 41 % sannsynlighet for skade i kategoriene moderat og mindre. Vår, sommer og høst er det henholdsvis krykkje, havhest og alkekonge som blir hardest rammet i tilfelle et utslipp fra Troll området. I tilfelle et utslipp i vårsesongen er sannsynligheten for tap av over 1 % av bestanden 41 %, fordelt på tapskategoriene 1-5 % (38 %) og 5-1 (3 %). I tilfelle Side 75 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS et utslipp i sommer- eller høstsesongen er sannsynligheten for tap av over 1 % av bestanden om lag 3, med størst sannsynlighet for tap i tapsklasse 1-5 %. Figur 6-22 illustrerer hvilke områder tapsandelene av de verst berørte artene i hver sesong er størst. Figuren viser tapsandel per 10 10 km rute innen influensområdene for oljedrift. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Krykkje Havhest Alkekonge Alkekonge Krykkje Havhest Alkekonge Alkekonge > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-21 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Troll). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. Side 76 av 144
Figur 6-22 Effektområder for sjøfuglartene i åpent hav som blir verst rammet i hver sesong gitt en overflateutblåsning fra Troll. Effektområdene viser tapsandel av artene per 10 10 km rute innen influensområdet fra oljedriftsmodelleringen. Side 77 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Kystbundet sjøfugl Av de kystnære artene er det toppskarv som blir hardest rammet i tilfelle et utslipp fra Troll området. Bestandsmodelleringen gir relativt store utslag hele året, men gir størst tap i vintersesongen hvor det er 88 % sannsynlighet for at over 1 % av bestanden omkommer. Det er 72 % sannsynlighet for tap i tapskategori1-5 % og vinteren og 15 % sannsynlighet for tap i tapskategori 5-1. Sannsynligheten for betydelig skade på toppskarvbestanden er 4 % samme sesong. Vår og sommer er det om lag 65 % sannsynlighet for at over 1 % av toppskarvbestanden omkommer. Om våren er sannsynligheten for betydelig skade på toppskarv om lag 2 %. Sommer og høst er sannsynligheten for tap i denne kategorien om lag 3 %. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 3 2 1 Vår Sommer Høst Vinter 4 3 2 1 Vår Sommer Høst Vinter Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-23 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Troll). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. Fremtidsbilde (2030) Åpent hav Bestandsmodelleringen viser at i tilfelle et utslipp fra Troll området vinterstid vil alkekonge bli kraftig rammet (Figur 6-24). Vår, sommer og høst er det henholdsvis krykkje, havhest og krykkje som blir hardest rammet i tilfelle et utslipp fra Troll området. Om vinteren er det størst sannsynlighet for tap av sjøfugl med 85 % sannsynlighet for at over 1 % av alkekongebestanden vil omkomme. Side 78 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Sammenlignet med 2010 scenariet er lavere sannsynlighet for tap av sjøfugl på åpent hav gitt et utslipp fra Troll området. Figur 6-25 illustrerer hvilke områder tapsandelene av de verst berørte artene i hver sesong er størst. Figuren viser tapsandel per 10 10 km rute innen influensområdene for oljedrift. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Krykkje Havhest Krykkje Alkekonge Krykkje Havhest Krykkje Alkekonge > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-24 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Troll). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. Side 79 av 144
Figur 6-25 Effektområder for sjøfuglartene i åpent hav som blir verst rammet i hver sesong gitt en overflateutblåsning fra Troll. Effektområdene viser tapsandel av artene per 10 10 km rute innen influensområdet fra oljedriftsmodelleringen. Side 80 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Kystbundet sjøfugl Av de kystnære artene er det toppskarv som blir hardest rammet i tilfelle et utslipp fra Troll området (Figur 6-26). Sammenlignet med 2010 scenariet er der generelt lavere sannsynlighet for tap gitt et utslipp fra Troll området i 2030. Bestandsmodelleringen gir størst tap i vintersesongen hvor det er 83 % sannsynlighet for at over 1 % av bestanden omkommer, fordelt på tapskategoriene 1-5 % (76 %) og 5-1 (7 %). 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv Toppskarv > 3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-26 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for den verst rammede bestanden i åpent hav i hver sesong (gitt en overflateutblåsning fra Troll). Figuren til høyre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for de samme bestandene. 6.1.6 Diskusjon av resultater for sjøfugl Figur 6-27 gir en sammenlikning av konsekvensnivået (betinget sannsynlighet for skade med en gitt restitusjonstid) for sjøfugl for hvert av hovedområdene for petroleumsaktivitet i Nordsjøen, for aktivitetsnivået ved år 2010 og 2030. Resultatene er presentert for den arten og sesongen med høyes sannsynlighet for kvantifiserbar skade. Gjennomgående gjelder dette vintersesongen og hovedsakelig alkekonge. Konsekvensberegningene for sjøfugl som følge av utblåsning fra hovedområdene Ekofisk, Heimdal, Sleipner, Tampen og Troll, viser at et uhellsutslipp fra et felt i området Troll-Oserberg vil være mest kritisk for sjøfugl, både kystnært og i åpent hav. Dette til tross for at lengste varighet av en utblåsning er kortere for Troll-Oseberg enn for de resterende feltene, samt at det er størst sannsynlighet for laveste utblåsningsrate (jf. avsnitt 2.1) ved feltet. Olje på havoverflaten Side 81 av 144
spres både sørover og nordover langs kysten med hovedstrømmene i området; atlantisk vann i sørlig retning og kyststrømmen nordover, og gir influensområdet stor utstrekning. Således vil sjøfugl med tilholdssted både i Nordsjøområdet og lengre nord i Norskehavet kunne bli berørt, selv om det i foreliggende analyse er begrenset til datasettet for Nordsjøen/Skagerrak. Vestlandskysten og havområdene utenfor er kjent for store forekomster av sjøfugl, og både regionale og nasjonale SMO (spesielt miljøfølsomme områder, Moe et al. 1999) for arter med høy sårbarhet for olje (pelagisk dykkende og kystbundne dykkende sjøfugl) forekommer i nærhet til influensområdene til utblåsning fra både Troll, Tampen og Heimdal/Sleipner. For sjøfugl i åpent hav er konsekvensene potensielt verst for alkekonge i vintersesongen, mens det for sjøfugl kystnært er toppskarv som rammes verst, og arten bruker området hele året. Generelt er det hekkeperioden (vår/sommer) som er mest sårbar for sjøfugl i kystnære områder. En utblåsning fra petroleumsaktivitet i Sleipnerområdet medfører potensielt et stort effektområde i sentrale deler av norsk sone i Nordsjøen, men kan også strekke seg til kysten av Danmark og mot Sverige (NB: lav sannsynlighet for treff i disse områdene). Sjøfugl i åpent hav i Nordsjøen er for øvrig spredt over store områder. En utblåsning fra petroleumsaktivitet i Ekofiskområdet vil trolig ha minst konsekvens på sjøfugl av de modellerte områdene, da strømmene i området gir relativt liten utstrekning av influensområdet, og lang avstand til land medfører liten sannsynlighet for stranding av olje. Ved lengre varigheter av en utblåsning og større utblåsningsrater kombinert med de rette værforholdene, vil for øvrig landpåslag kunne forekomme også fra dette området. For scenariene modellert med et tenkt aktivitetsnivå i år 2030, er rate- og varighetsfordelingene endret noe, dvs. lavere sannsynlighet for de største utblåsningsratene og de lengste utblåsningsvarighetene. Dette medfører igjen lavere tapsandeler av sjøfugl, og et noe redusert konsekvensbilde. Side 82 av 144
Sammenlikning av felt og aktivitetsnivå 2010/2030 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Alkekonge Alkekonge Krykkje Krykkje Alkekonge Alkekonge Alkekonge Alkekonge Alkekonge 2010 2030 2010 2030 2010 2030 2010 2030 2010/2030 Troll Tampen Sleipner Heimdal Ekofisk Alvorlig (> 10 år) Betydelig (3-10 år) Moderat (1-3 år) Mindre (< 1 år) Ingen skade Figur 6-27 Sammenlikning av mulige konsekvenser for sjøfugl for de ulike hovedområdene med petroleumsaktivitet i Nordsjøen for aktivitetsnivå i år 2010 og 2030. 6.2 Sjøpattedyr Mulige tapsandeler av marine pattedyr som følge av en oljeutblåsning er beregnet og kategorisert tilsvarende som for sjøfugl (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3). Videre er tapsandelene regnet om til mulige restitusjonstider for bestandene, i henhold til skadenøklene presentert i avsnitt 3.1. For år 2010 og 2030 scenariene er sannsynlighet for en gitt tapsandel av pattedyr modellert for havert og steinkobbe, gitt et overflate- eller havbunnsutslipp fra de fem ulike utslippspunkt i Nordsjøen. Sannsynligheten for tapsandel i de ulike kategoriene er vist for 4 sesonger, tilsvarende som for sjøfugl, selv om bestandsfordelingene (i datasettene) for sjøpattedyrene ikke endres sesongvis. I avsnittene under vil resultatene fra bestandsmodelleringen for pattedyr presenteres. 6.2.1 Ekofisk Nåværende aktivitetsbilde (2010)/ Framtidsbilde (2030) Bestandsmodelleringene viste at det er ingen sannsynlighet for tapsandeler over 1 % for havert eller steinkobbe og figurer er således ikke presentert. Modelleringene gjelder både for nåværende aktivitetsbilde (2010) og for fremtidsbildet (2030) da situasjonen er identisk. Side 83 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS 6.2.2 Heimdal Nåværende aktivitetsbilde (2010) Figur 6-28 og Figur 6-29 viser sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for utvalgte arter av pattedyr, gitt et overflate- eller havbunnsutslipp fra Heimdal. Gitt et overflateutslipp fra Heimdal er størst tapsandel beregnet for havert i sommer- og høstsesongen. Om sommeren er det 4 % sannsynlighet for en tapsandel på 1-5 % av havertbestanden mens det om høsten er om lag 1 % sannsynlighet for tap i tapsklasse 1-5 % og 2 % sannsynlighet for tap i tapsklasse 5-1. Gitt et havbunnsutslipp fra Heimdal er den totale sannsynligheten for tap av over 1 % av havertbestanden < 2 % for alle scenarier. Sannsynligheten for tap av over 1 % av steinkobbebestanden er neglisjerbar for alle scenarier. Figur 6-30 viser videre sannsynligheten for ulik grad av skade uttrykt ved mulig restitusjonstid for den verst rammede arten (havert) gitt utblåsning fra Heimdal. Sannsynligheten for skade med restitusjonstid > 1 måned er høyest i sommersesongen med totalt 3,9 % likt fordelt på mindre miljøskade (1 mnd-1 år restitusjonstid) og moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid). Heimdal-overflateutslipp 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Vår Sommer Høst Vinter Andel av bestanden som omkommer >3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Figur 6-28 Sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) av havert og steinkobbe, gitt et overflateutslipp fra Heimdal. Sannsynligheten for tapsandel i de ulike kategoriene er vist for 4 sesonger. Side 84 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Heimdal-havbunnsutslipp 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Vår Sommer Høst Vinter Andel av bestanden som omkommer >3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Figur 6-29 Sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) av havert og steinkobbe, gitt et havbunnsutslipp fra Heimdal. Sannsynligheten for tapsandel i de ulike kategoriene er vist for 4 sesonger. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Havert Havert Havert Havert Havert Havert Havert Havert Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-30 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for den hardest rammede bestanden av marine pattedyr, gitt en overflateutblåsning fra Heimdal, mens figuren til høyre viser tilsvarende for sjøbunnsutblåsning. Side 85 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Fremtidsbilde (2030) Figur 6-31 og Figur 6-32 viser sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for utvalgte arter av pattedyr, gitt et overflate- eller havbunnsutslipp fra Heimdal. Gitt et overflateutslipp fra Heimdal gir bestandsmodelleringen størst tapsandel for havert i sommer- og høstsesongen. Sannsynlighet for en tapsandel på over 1 % av havertbestanden er imidlertid under 2 % begge sesonger. Sannsynligheten for tap av over 1 % av steinkobbebestanden er null alle sesonger. Figur 6-33 viser videre sannsynligheten for ulik grad av skade uttrykt ved mulig restitusjonstid for den verst rammede arten (havert) gitt utblåsning fra Heimdal. Sannsynligheten for skade med restitusjonstid > 1 måned er høyest i sommersesongen med totalt 1,9 % likt fordelt på mindre miljøskade (1 mnd-1 år restitusjonstid) og moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid). Heimdal-overflateutslipp 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Vår Sommer Høst Vinter Andel av bestanden som omkommer >3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Figur 6-31 Sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) av havert og steinkobbe, gitt et overflateutslipp fra Heimdal. Sannsynligheten for tapsandel i de ulike kategoriene er vist for 4 sesonger. Side 86 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Heimdal-havbunnsutslipp 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Vår Sommer Høst Vinter Andel av bestanden som omkommer >3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Figur 6-32 Sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) av havert og steinkobbe, gitt et havbunnsutslipp fra Heimdal. Sannsynligheten for tapsandel i de ulike kategoriene er vist for 4 sesonger. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Havert Havert Havert Havert Havert Havert Havert Havert Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-33 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for den hardest rammede bestanden av marine pattedyr, gitt en overflateutblåsning fra Heimdal, mens figuren til høyre viser tilsvarende for sjøbunnsutblåsning. Side 87 av 144
6.2.3 Sleipner Nåværende aktivitetsbilde (2010) Figur 6-34 og Figur 6-35 viser sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for utvalgte arter av pattedyr, gitt et overflate- eller havbunnsutslipp fra Sleipner. Gitt et overflateutslipp fra Sleipner er sommersesongen forbundet med størst sannsynlighet for tap av havert med om lag 5 % sannsynlighet for tap av 1-5 % av bestanden. I høstsesongen er den totale sannsynligheten for tap av havert beregnet til 4 %, hvor tap i tapsklasse 5-1 bidrar med 3 %. I vårsesongen er det totalt 2 % sannsynlighet for tap av over 1 % av havertbestanden, fordelt på tapsklasse 1-5 % og 5-1. I vintersesongen er det totalt 3 % sannsynlighet for tap, fordelt på tapsklasse 1-5 %, 5-1 og 10-2. Det er ingen sannsynlighet for tap i tapsklasse 20-3 og > 3. Gitt et havbunnsutslipp fra Sleipner er sannsynligheten for tap av over 1 % av havertbestanden < 2 % for alle scenarier. Sannsynligheten for tap av over 1 % av steinkobbebestanden er neglisjerbar for alle scenarier. Figur 6-36 viser videre sannsynligheten for ulik grad av skade uttrykt ved mulig restitusjonstid for den verst rammede arten (havert) gitt utblåsning fra Sleipner. Sannsynligheten for skade med restitusjonstid > 1 måned er høyest i sommersesongen med totalt 4,8 % fordelt på mindre miljøskade (1 mnd-1 år restitusjonstid) med 2,3 %, moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid) med 2,4 % og betydelig miljøskade (3-10 års restitusjonstid) med 0,1 %. Side 88 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Sleipner-overflateutslipp 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Vår Sommer Høst Vinter Andel av bestanden som omkommer >3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Figur 6-34 Sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) av havert og steinkobbe, gitt et overflateutslipp fra Sleipner. Sannsynligheten for tapsandel i de ulike kategoriene er vist for 4 sesonger. Side 89 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Sleipner-havbunnsutslipp 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Vår Sommer Høst Vinter Andel av bestanden som omkommer >3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Figur 6-35 Sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) av havert og steinkobbe, gitt et havbunnsutslipp fra Sleipner. Sannsynligheten for tapsandel i de ulike kategoriene er vist for 4 sesonger. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Havert Havert Havert Havert Havert Havert Havert Havert Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-36 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for den hardest rammede bestanden av marine pattedyr, gitt en overflateutblåsning fra Sleipner, mens figuren til høyre viser tilsvarende for sjøbunnsutblåsning. Side 90 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Fremtidsbilde (2030) Figur 6-37 og Figur 6-38 viser sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for utvalgte arter av pattedyr, gitt et overflate- eller havbunnsutslipp fra Sleipner. Gitt et overflateutslipp fra Sleipner er den totale sannsynligheten for tap av over 1 % av havertbestanden i sommer- og høstsesongen om lag 2 % mens sannsynligheten for tap i vår- og vintersesongen er enda lavere. I sommersesongen er det 2 % sannsynlighet for tap i tapsklasse 1-5 % mens tap i høstsesongen er fordelt på tapsklasse 1-5 % og 5-1. Gitt et overflateutslipp fra Sleipnerområdet er sannsynligheten for tap av over 1 % av steinkobbebestanden neglisjerbar for alle årstider. For havbunnsscenariet er sannsynligheten for tap av over 1 % av bestand av havert og steinkobbe neglisjerbar. Figur 6-39 viser videre sannsynligheten for ulik grad av skade uttrykt ved mulig restitusjonstid for den verst rammede arten (havert) gitt utblåsning fra Sleipner. Sannsynligheten for skade med restitusjonstid > 1 måned er høyest i sommersesongen med totalt 2,4 % fordelt på mindre miljøskade (1 mnd-1 år restitusjonstid) med 1,2 %, moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid) med 1,2 % og betydelig miljøskade (3-10 års restitusjonstid) med 0,03 %. Sleipner-overflateutslipp 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Vår Sommer Høst Vinter Andel av bestanden som omkommer >3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Figur 6-37 Sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) av havert og steinkobbe, gitt et overflateutslipp fra Sleipner. Sannsynligheten for tapsandel i de ulike kategoriene er vist for 4 sesonger. Side 91 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Sleipner-havbunnsutslipp 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Vår Sommer Høst Vinter Andel av bestanden som omkommer >3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Figur 6-38 Sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) av havert og steinkobbe, gitt et havbunnsutslipp fra Sleipner. Sannsynligheten for tapsandel i de ulike kategoriene er vist for 4 sesonger. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Havert Havert Havert Havert Havert Havert Havert Havert Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-39 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for den hardest rammede bestanden av marine pattedyr, gitt en overflateutblåsning fra Sleipner, mens figuren til høyre viser tilsvarende for sjøbunnsutblåsning. Side 92 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS 6.2.4 Tampen Nåværende aktivitetsbilde (2010) Figur 6-40 viser sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for utvalgte arter av pattedyr, gitt et overflateutslipp fra Tampen. Gitt et overflateutslipp fra Tampen er det 1 % sannsynligheten for tap av 1-5 % av steinkobbebestanden i sommersesongen. For alle andre modellerte scenarier er det ingen sannsynlighet for tap av over 1 % av pattedyrbestanden. Figur 6-41 viser videre sannsynligheten for ulik grad av skade uttrykt ved mulig restitusjonstid for den verst rammede arten (steinkobbe) gitt overflateutblåsning fra Tampen. Det er kun sannsynlighet for skade med restitusjonstid > 1 måned i sommersesongen med totalt 3,8 % likt fordelt på mindre miljøskade (1 mnd-1 år restitusjonstid) og moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid). Tampen-overflateutslipp 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Vår Sommer Høst Vinter Andel av bestanden som omkommer >3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Figur 6-40 Sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) av havert og steinkobbe, gitt et overflateutslipp fra Tampen. Sannsynligheten for tapsandel i de ulike kategoriene er vist for 4 sesonger. Side 93 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Vår Sommer Høst Vinter - Steinkobbe - - Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-41 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for den hardest rammede bestanden av marine pattedyr, gitt en overflateutblåsning fra Tampen. Sjøbunnsutblåsning medfører ikke sannsynlighet for over 1 % bestandstap, og dermed heller ingen kvantifiserbar miljøskade (< 1 måned restitusjonstid). Fremtidsbilde (2030) Figur 6-42 viser sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for utvalgte arter av pattedyr, gitt et overflateutslipp fra Tampen. Gitt et overflateutslipp fra Tampen er det 1 % sannsynlighet for tap av 1-5 % av steinkobbebestanden i sommersesongen. For alle andre scenarier er det ingen sannsynlighet for tap av over 1 % av pattedyrbestanden. Figur 6-43 viser videre sannsynligheten for ulik grad av skade uttrykt ved mulig restitusjonstid for den verst rammede arten (steinkobbe) gitt overflateutblåsning fra Tampen. Det er kun sannsynlighet for skade med restitusjonstid > 1 måned i sommersesongen med totalt 0,8 % likt fordelt på mindre miljøskade (1 mnd-1 år restitusjonstid) og moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid). Side 94 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Tampen-overflateutslipp 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Vår Sommer Høst Vinter Andel av bestanden som omkommer >3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Figur 6-42 Sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) av havert og steinkobbe, gitt et overflateutslipp fra Tampen. Sannsynligheten for tapsandel i de ulike kategoriene er vist for 4 sesonger. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Vår Sommer Høst Vinter - Steinkobbe - - Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-43 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for den hardest rammede bestanden av marine pattedyr, gitt en overflateutblåsning fra Tampen. Sjøbunnsutblåsning medfører ikke sannsynlighet for over 1 % bestandstap, og dermed heller ingen kvantifiserbar miljøskade (< 1 måned restitusjonstid). Side 95 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS 6.2.5 Troll Nåværende aktivitetsbilde (2010) Figur 6-44 og Figur 6-45 viser sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for utvalgte arter av pattedyr, gitt et overflate- eller havbunnsutslipp fra Troll. Gitt et overflateutslipp fra Troll er det 4 % sannsynlighet for tap av 1-5 % av steinkobbebestanden i sommersesongen. Gitt et havbunnsutslipp samme sesong reduseres sannsynligheten for tap i samme tapsklasse til 2 %. Sannsynligheten for tap av over 1 % av havert eller steinkobbebestanden er neglisjerbar alle andre sesonger (for både overflateutslipp -og havbunnsutslippsscenarioet). Figur 6-58 viser videre sannsynligheten for ulik grad av skade uttrykt ved mulig restitusjonstid for den verst rammede arten (steinkobbe) gitt overflateutblåsning fra Troll. Det er kun sannsynlighet for skade med restitusjonstid > 1 måned i sommersesongen med totalt 0,8 % likt fordelt på mindre miljøskade (1 mnd-1 år restitusjonstid) og moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid). Troll-overflateutslipp 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Vår Sommer Høst Vinter Andel av bestanden som omkommer >3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Figur 6-44 Sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) av havert og steinkobbe, gitt et overflateutslipp fra Troll. Sannsynligheten for tapsandel i de ulike kategoriene er vist for 4 sesonger. Side 96 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Troll-havbunnsutslipp 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Vår Sommer Høst Vinter Andel av bestanden som omkommer >3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Figur 6-45 Sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) av havert og steinkobbe, gitt et havbunnsutslipp fra Troll. Sannsynligheten for tapsandel i de ulike kategoriene er vist for 4 sesonger. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter - Steinkobbe Steinkobbe - - Steinkobbe Steinkobbe - Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-46 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for den hardest rammede bestanden av marine pattedyr, gitt en overflateutblåsning fra Troll, mens figuren til høyre viser tilsvarende for sjøbunnsutblåsning. Side 97 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Fremtidsbilde (2030) Figur 6-47 og Figur 6-48 viser sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) for utvalgte arter av pattedyr, gitt et overflate- eller havbunnsutslipp fra Troll. Gitt et overflateutslipp fra Troll er det 2 % sannsynlighet for tap av 1-5 % av steinkobbebestanden i sommersesongen. Gitt et havbunnsutslipp samme sesong reduseres sannsynligheten for tap av steinkobbe i samme tapsklasse til 1 %. For alle andre scenarier er det ingen sannsynlighet for tap av over 1 % av havert- eller steinkobbebestanden. Figur 6-57 viser videre sannsynligheten for ulik grad av skade uttrykt ved mulig restitusjonstid for den verst rammede arten (steinkobbe) gitt overflateutblåsning fra Troll. Det er kun sannsynlighet for skade med restitusjonstid > 1 måned i sommersesongen med totalt 0,8 % likt fordelt på mindre miljøskade (1 mnd-1 år restitusjonstid) og moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid). Troll-overflateutslipp 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Vår Sommer Høst Vinter Andel av bestanden som omkommer >3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Figur 6-47 Sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) av havert og steinkobbe, gitt et overflateutslipp fra Troll. Sannsynligheten for tapsandel i de ulike kategoriene er vist for 4 sesonger. Side 98 av 144
Sannsynlighet Sannsynlighet Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Troll-havbunnsutslipp 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Havert Steinkobbe Vår Sommer Høst Vinter Andel av bestanden som omkommer >3 20-3 10-2 5-1 1-5 % <1 % Figur 6-48 Sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-1, 10-2, 20-3 og > 3) av havert og steinkobbe, gitt et havbunnsutslipp fra Troll. Sannsynligheten for tapsandel i de ulike kategoriene er vist for 4 sesonger. 10 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter - Steinkobbe Steinkobbe - - Steinkobbe - - Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Figur 6-49 Figuren til venstre viser betinget sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) for den hardest rammede bestanden av marine pattedyr, gitt en overflateutblåsning fra Troll, mens figuren til høyre viser tilsvarende for sjøbunnsutblåsning. Side 99 av 144
6.2.6 Diskusjon av resultatene for marine pattedyr Figur 6-50 gir en sammenlikning av konsekvensnivået (betinget sannsynlighet for skade med en gitt restitusjonstid) for marine pattedyr for hvert av hovedområdene for petroleumsaktivitet i Nordsjøen, for aktivitetsnivået ved år 2010 og 2030. Resultatene er presentert for den arten og sesongen med høyes sannsynlighet for kvantifiserbar skade. For steinkobbe gjelder dette høstsesongen, mens det for havert kan gjelde både høst og sommer. Både havert og steinkobbe har kolonier/kastelokaliteter i områder som kan bli berørt ved utblåsning fra flere av hovedområdene for petroleumsaktivitet i Nordsjøen. Områder som kan bli berørt er kystområdene utenfor Stavanger, øygruppen Kjør i Rogaland og på Jærkysten. Men, også lengre nord (nord for Sognefjorden; Bremanger Ytre sula i Sogn og Fjordane, og videre nordover) påtreffer man kolonier for steinkobbe som kan bli berørt ved en utblåsning fra felt i Troll-Oseberg/Tampenområdet, avhengig av influensområdenes utstrekning i nordlig retning. Resultatene av konsekvensberegningene viser at det er lite sannsynlig at større oljemengder vil treffe områdene med størst tetthet av sjøpattedyr og medføre betydelige tapsandeler. Mulige konsekvenser kan bli størst ved hendelser på Heimdal og Sleipner områdene grunnet mulighet for landpåslag av olje i havert koloniene utenfor Stavanger. En utblåsning i høstsesongen vil medføre 2-3 % sannsynlighet for inntil 1 tapsandel av bestanden i høstsesongen. Generelt viser resultatene at sannsynligheten for tap av pattedyr er større ved et overflateutslipp sammenlignet med et sjøbunnsutslipp, da det er disse utslippene som har størst potensial for å medføre landpåslag av olje. Steinkobbebestanden rammes i liten grad i og med at bestanden har en definert utstrekning fra Rogaland til Troms / Lopphavet (se avsnitt 4.2). En utblåsning fra Ekofisk vil ikke medføre sannsynlighet for tapsandeler av sjøpattedyr som overstiger nedre grense for konsekvensberegningene (1 % bestandstap). Side 100 av 144
Sammenlikning av felt og aktivitetsnivå 2010/2030 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Steinkobbe Steinkobbe Steinkobbe Steinkobbe Havert Havert Havert Havert 2010 2030 2010 2030 2010 2030 2010 2030 Troll Tampen Sleipner Heimdal Alvorlig (> 10 år) Betydelig (3-10 år) Moderat (1-3 år) Mindre (< 1 år) Ingen skade Figur 6-50 Sammenlikning av mulige konsekvenser for sjøpattedyr for de ulike hovedområdene med petroleumsaktivitet i Nordsjøen for aktivitetsnivå i år 2010 og 2030. 6.3 Strand I de påfølgende avsnitt vil resultater fra miljørisikoanalysen for strandhabitat presenteres for de fem ulike områdene, gitt et utslipp i 2010 eller 2030. Alle figurer viser resultat fra simulering av overflateutslipp. Resultatene for simulering av havbunnsutslipp er ikke vist da sannsynlighet for skade ved overflateutslipp ble størst for alle områder. 6.3.1 Ekofisk Nåværende aktivitetsbilde (2010)/ Fremtidsbilde (2030) Av de undersøkte scenarioene er det minst sannsynlighet for miljøskade hvis stranding oppstår etter et akuttutslipp fra Ekofiskområdet. Dersom stranding finner sted i vintersesongen er det ingen sannsynlighet for kvantifiserbar miljøskade i strandlokaliteter (dvs. dersom strandområdene berøres av olje vil restitusjonstiden vil være < 1 mnd) mens det i vår, sommer og høstsesongen er mindre enn 1 % sannsynlighet for at et oljesøl som treffer land skal ha et skadeomfang som varer i < 3 år (se Figur 6-51). Det er ingen sannsynlighet for betydelig (restitusjonstid 3-10 år) eller alvorlig (restitusjonstid > 10 år) skade i strandlokaliteten. Side 101 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS 10 9 8 7 Figur 6-51 Figuren til venstre skulle vist en skadeindeks som viser økende grad av skade i de berørte kystrutene (10 10 km) gitt en overflateutblåsning fra Ekofisk, men er ikke presentert grunnet lite stranding. Grafen til høyre viser sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) i de forskjellige sesongene i den enkelte kystruta med høyest skadeindeks. 6 5 4 3 2 1 Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Vår Sommer Høst Vinter Sesong Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) 6.3.2 Heimdal Nåværende aktivitetsbilde (2010) Hvis stranding finner sted etter et akuttutslipp fra Heimdalområdet er det størst sjanse for skade i strandlokaliteten i sommersesongen hvor det er 7 % sannsynlighet for mindre skade (restitusjonstid < 1 år) og 3 % sannsynlighet for en moderat skade (restitusjonstid 1-3 år) (se Figur 6-52). For betydelig skade (restitusjonstid 3-10 år) er det 0,05 % sannsynlighet mens det ikke ble funnet sannsynlighet for alvorlig skade (restitusjonstid > 10 år). Sannsynligheten for skade på strandhabitat i tilfelle et akuttutslipp fra Heimdalområdet er lavest i vårsesongen. Hvis stranding i vårsesongen er det 5 % sannsynlighet for en skade med restitusjonstid på < 3 år. Det ble ikke funnet sannsynlighet for betydelig eller alvorlig skade i strandlokaliteten om våren. Side 102 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS 10 9 8 7 Figur 6-52 Figuren til venstre viser en skadeindeks som viser økende grad av skade i de berørte kystrutene (10x10 km), gitt en overflateutblåsning fra Heimdal. Grafen til høyre viser sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) i de forskjellige sesongene i den enkelte kystruta med høyest skadeindeks. 6 5 4 3 2 1 Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Vår Sommer Høst Vinter Sesong Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Fremtidsbilde (2030) Sannsynligheten for skade på strandlokaliteten er generelt lav gitt et akuttutslipp fra Heimdalområdet. Dersom stranding finner sted etter et akuttutslipp fra Heimdalområdet er det størst sannsynlighet for skade på strandlokaliteten i sommersesongen hvor det er 3 % sannsynlighet for mindre skade og 1 % sannsynlighet for moderat skade. I høst- og vintersesongen er det totalt 3 % sannsynlighet for skade på strandlokaliteten fordelt på skadekategoriene mindre (restitusjonstid < 1 år) og moderat (restitusjonstid 1-3 år). Sannsynligheten for betydelig skade (restitusjonstid 3-10 år) i strandlokaliteten er neglisjerbar mens det er ingen sannsynlighet for alvorlig (restitusjonstid > 10 år) skade. Side 103 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS 10 9 8 7 Figur 6-53 Figuren til venstre viser en skadeindeks som viser økende grad av skade i de berørte kystrutene (10 10 km), gitt en overflateutblåsning fra Heimdal. Grafen til høyre viser sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) i de forskjellige sesongene i den enkelte kystruta med høyest skadeindeks. 6 5 4 3 2 1 Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Vår Sommer Høst Vinter Sesong Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) 6.3.3 Sleipner Nåværende aktivitetsbilde (2010) I tilfelle et uhellsutslipp fra Sleipnerområdet er det størst sannsynlighet for skade i sommersesongen hvor den totale sannsynligheten for skade er 9 % (se Figur 6-54). I sommersesongen er sannsynligheten for mindre (restitusjonstid < 1 år) og moderat (restitusjonstid 1-3 år) skade henholdsvis 6 % og 3 % mens sannsynligheten for skade i kategorien betydelig (restitusjonstid 3-10 år) er 0,2 %. Sannsynligheten for alvorlig miljøskade er neglisjerbar. Den laveste sannsynligheten for skade på strandlokaliteten ble funnet i vårsesongen hvor den totale sannsynligheten ble estimert til 4 %. Side 104 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS 10 9 8 7 Figur 6-54 Figuren til venstre viser en skadeindeks som viser økende grad av skade i de berørte kystrutene (10 10 km), gitt en overflateutblåsning fra Sleipner. Grafen til høyre viser sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) i de forskjellige sesongene i den enkelte kystruta med høyest skadeindeks. 6 5 4 3 2 1 Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Vår Sommer Høst Vinter Sesong Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Fremtidsbilde (2030) Et akuttutslipp fra Sleipnerområdet har sannsynlighet for skade på strandlokaliteten i skadekategori mindre (restitusjonstid < 1 år) og moderat (restitusjonstid 1-3 år) (se Figur 6-55). Sannsynligheten for skade i skadekategori betydelig (3-10 år) eller alvorlig (restitusjonstid > 10 år) er neglisjerbar. Sannsynlighet for skade på strandlokaliteten er størst dersom et utslipp fra Sleipnerområdet finner sted i sommersesongen. I sommersesongen er det totalt tom lag 5 % sannsynlighet for at et oljesøl som treffer land skal ha et skadeomfang som varer i mindre enn 3 år, hvorav 3 % sannsynlighet for en restitusjonstid under 1 år (definert som mindre miljøskade). I høst-, vinter- og vårsesongen er det under 3 % sannsynlighet for at et oljesøl som treffer land skal ha et skadeomfang som varer i mindre 3 år. Side 105 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS Skadeindeksen < 0,06 for alle berørte strandruter og derfor ikke presentert. 10 9 8 7 Figur 6-55 Figuren til venstre skulle vist en skadeindeks som viser økende grad av skade i de berørte kystrutene (10 10 km), men er ikke presentert grunnet lite stranding. Grafen til høyre viser sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) i de forskjellige sesongene i den enkelte kystruta med høyest skadeindeks. 6 5 4 3 2 1 Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Vår Sommer Høst Vinter Sesong Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) 6.3.4 Tampen Nåværende aktivitetsbilde (2010) Hvis stranding finner sted etter et akuttutslipp fra Tampenområdet er det generelt større sannsynlighet for skade på strandlokaliteten i høst/vintersesongen enn vår/sommer (se Figur 6-56). Det er størst sjanse for skade i strandlokaliteten i vintersesongen hvor det er 9 % sannsynlighet for mindre skade (restitusjonstid < 1 år). Videre er sannsynligheten for moderat skade (1-3 år) 4 %. Det er ikke sannsynlighet for skade i kategoriene betydelig eller alvorlig. Side 106 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS 10 9 8 7 Figur 6-56 Figuren til venstre viser en skadeindeks som viser økende grad av skade i de berørte kystrutene (10 10 km), gitt en overflateutblåsning fra Tampen. Grafen til høyre viser sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) i de forskjellige sesongene i den enkelte kystruta med høyest skadeindeks. 6 5 4 3 2 1 Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Vår Sommer Høst Vinter Sesong Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Fremtidsbilde (2030) Gitt et utslipp fra Tampenområdet er sannsynligheten for skade på strand størst i høst- og vintersesongen. Den totale sannsynligheten for skade i vintersesongen er 13 % med henholdsvis 9,5 % og 3,5 % sannsynlighet for skade i skadekategoriene mindre (restitusjonstid < 1 år) og moderat (restitusjonstid 1-3 år). Sannsynligheten for betydelig skade på strandlokaliteten er neglisjerbar. Det er ingen sannsynlighet for alvorlig skade (restitusjonstid > 10 år) på strandlokaliteten. I vår- og sommersesongen er sannsynligheten for skade på strandlokaliteten noe lavere. Gitt et utslipp fra Tampenområdet er det totalt om lag 7 % sannsynlighet for skade på strandlokaliteten vår og sommer, fordelt på skadekategoriene mindre (restitusjonstid < 1 år) og moderat (restitusjonstid 1-3 år). Side 107 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS 10 9 8 7 Figur 6-57 Figuren til venstre viser en skadeindeks som viser økende grad av skade i de berørte kystrutene (10 10 km), gitt en overflateutblåsning fra Tampen. Grafen til høyre viser sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) i de forskjellige sesongene i den enkelte kystruta med høyest skadeindeks. 6 5 4 3 2 1 Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Vår Sommer Høst Vinter Sesong Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) 6.3.5 Troll Nåværende aktivitetsbilde (2010) Av de undersøkte scenarioene er det størst sannsynlighet for miljøskade på strandlokaliteter i tilfelle et akuttutslipp fra Troll området. Miljørisikoanalysen viser at et akutt utslipp fra Troll området har størst sannsynlighet for skade på strandlokaliteten i høstsesongen hvor den totale sannsynligheten for skade på strandlokaliteten er 26 % (se Figur 6-58). Det er om lag 2 sannsynlighet for mindre skade (restitusjonstid < 1 år) mens det er om lag 6 % sannsynlighet for moderat skade (restitusjonstid 1-3 år) i denne årstiden. Videre er sannsynligheten for betydelig skade (restitusjonstid 3-10 år) på strandlokaliteten 0,01 % i høstsesongen. Det ble ikke funnet sannsynlighet for alvorlig (> 10 år) skade på strandlokaliteten i noen årstider. Den største sannsynligheten for en skade i kategorien betydelig (3-10 år) er i vintersesongen. Sannsynligheten for en skade i denne kategorien er imidlertid svært lav også om vinteren (om lag 0,2 %). Side 108 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS 10 9 8 7 Figur 6-58 Figuren til venstre viser en skadeindeks som viser økende grad av skade i de berørte kystrutene (10 10 km), gitt en overflateutblåsning fra Troll. Grafen til høyre viser sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) i de forskjellige sesongene i den enkelte kystruta med høyest skadeindeks. 6 5 4 3 2 1 Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Vår Sommer Høst Vinter Sesong Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) Fremtidsbilde (2030) Et utslipp fra Trollområdet vil medføre størst skade i høstsesongen hvor det er totalt 18 % sannsynlighet for skade på strandlokaliteten (Figur 6-59). Det er denne sesongen henholdsvis 14 % og 4 % sannsynlighet for mindre (restitusjonstid < 1 år) og moderat skade (restitusjonstid). I tilfelle et akuttutslipp fra Trollområdet finner sted er sannsynligheten for skade på strandhabitat lavest i vårsesongen. Dersom utslippet medfører stranding i vårsesongen er det 8 % sannsynlighet for en skade med restitusjonstid under 3 år. Sannsynligheten for betydelig skade i strandlokaliteten er neglisjerbar alle årstider. Det er ingen sannsynlighet for alvorlig skade i strandlokaliteten. Side 109 av 144
Sannsynlighet DET NORSKE VERITAS 10 9 8 7 Figur 6-59 Figuren til venstre viser en skadeindeks som viser økende grad av skade i de berørte kystrutene (10 10 km), gitt en overflateutblåsning fra Troll. Grafen til høyre viser sannsynlighet for ulik grad av skade (uttrykt ved restitusjonstid) i de forskjellige sesongene i den enkelte kystruta med høyest skadeindeks. 6 5 4 3 2 1 Alvorlig (> 10 år) Moderat (1-3 år) Ingen skade Vår Sommer Høst Vinter Sesong Betydelig (3-10 år) Mindre (< 1 år) 6.3.6 Diskusjon av resultatene for strandhabitat Figur 6-60 gir en sammenlikning av konsekvensnivået (betinget sannsynlighet for skade med en gitt restitusjonstid) for strandhabitat for hvert av hovedområdene for petroleumsaktivitet i Nordsjøen, for aktivitetsnivået ved år 2010 og 2030. Resultatene er presentert for det 10 10 km strandhabitatet og den sesongen med høyes sannsynlighet for kvantifiserbar skade. Det varierer litt fra område til område hvilken sesong som har størst potensial for stranding av olje og medfølgende konsekvenser for strandhabitat. Feltenes lokasjon i Nordsjøen er av stor betydning for skadepotensialet for strandhabitat. Dette ser en tydelig ved å sammenlikne en utblåsning fra Ekofiskområdet med en fra området Troll- Oseberg eller Tampen. Ekofisk ligger i et område langt fra land, uten særskilte strømmer som drives eventuell olje mot kysten. Det er derfor liten sannsynlighet for landpåslag av olje ved utblåsning fra dette området og skadepotensialet for strandhabitat er således lite. Troll-Oseberg området ligger betydelig nærmere kysten, noe som øker sannsynligheten for landpåslag av olje. Samtidig vil kyststrømmen i området kunne føre olje nordover, der ytterligere landpåslag kan forekomme. Ved overflateutblåsning fra dette området er det inntil 26 % sannsynlighet for at strandhabitat skal ødelegges slik at restitusjonstiden bli inntil 3 år, og kyststrekningen fra Fedje til nord for Frøya kan potensielt bli rammet. Ved utblåsning fra Tampen har den berørte kyststrekningen sammen nordlige retning, men skadepotensialet per definerte strandhabitat (10 10 km ruter) er lavere. Side 110 av 144
Sammenlikning av felt og aktivitetsnivå 2010/2030 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 2010 2030 2010 2030 2010 2030 2010 2030 2010/2030 Troll Tampen Sleipner Heimdal Ekofisk Alvorlig (> 10 år) Betydelig (3-10 år) Moderat (1-3 år) Mindre (< 1 år) Ingen skade Figur 6-60 Sammenlikning av mulige konsekvenser for strandhabitat for de ulike hovedområdene med petroleumsaktivitet i Nordsjøen for aktivitetsnivå i år 2010 og 2030. Side 111 av 144
7 KONSEKVENSER FOR PLANKTON OG FISK 7.1 Plankton Mulige konsekvenser et oljeutblåsning fra et felt i Nordsjøen kan medføre for plankton er vurdert som svært begrensede, på bakgrunn av oljedriftsmodelleringene som viser små vannsøylekonsentrasjoner (hovedsakelig < 100 ppb), og planktonets spredte utberedelse i hele vannsøylen over et stort geografisk område. Deler av planktonet vil for øvrig kunne gå til grunne som følge av en oljeutblåsning, noe som igjen kan forringe næringstilgangen til fisk i begrensede områder. Det vurderes dit hen at direkte effekter på fiskeegg/-larver vil være av større alvorlighetsgrad. 7.2 Fisk For fisk i Nordsjøen er det ikke tilrettelagte modelleringsdata, så effektene er vurdert ved overlappsanalyse. Gytområde for artene: Nordsjøsei, Tobis, Hvitting, Nordsjøhyse, makrell, Nordsjøsild, Nordsjøtorsk og Øyepål er overlappet med Total hydrokarbon konsentrasjoner (THC) i vannsøylen fra overflate- og sjøbunnsutblåsninger fra hvert av de fem feltene Ekofisk, Sleipner, Heimdal, Troll og Tampen for både 2010 og 2030 scenariene. Resultatene er kun vist for scenariet som gir størst overlapp (dvs. i hovedsak scenariet som gir det største influensområdet i vannsøylen) for hvert av områdene. For Heimdal er det presentert overlappsfigurer for alle artene, mens det for de resterende områdene kun er valgt å presentere figurer for artene som faktisk blir berørt i tilfelle en utblåsning. 7.2.1 Heimdal Resultatene av overlappsanalysen for Heimdalområdet er presentert i Figur 7-1 og Tabell 7-1. Figurene viser hvor stor andel av influensområdet i vannsøylen ( 5 % sannsynlighet for over 100 ppb per grid rute) etter en sjøbunnsutblåsning fra Heimdal (2010 scenariet) som overlapper med gyteområdene for hver art, mens tabellen tallfester det samme. Influensområdet overlapper mest med gyteområdet til øyepål. Dersom en konservativt antar at alle egg/larver som eksponeres for > 100 ppb olje i vannsøylen går til grunne, utgjør det for øvrig kun 1,4 % av alt gyteprodukt. For artene nordsjøtorsk, nordsjøsild, makrell og tobis er det ingen overlapp. Side 112 av 144
Tabell 7-1 Overlappsanalyse for total hydrokarbonkonsentrasjon over 100 ppb per 10 10 km grid rute i vannsøylen og gyteområdene for utvalgte arter. Tabellen angir areal av området som overlapper (km 2 ) og % andel av totalt gyteområde. Art totalt areal gyteområde km 2 Heimdal 2010 km 2 overlapp % Nordsjøhyse 129977 1032 0.8 Nordsjøsei 53127 138 0.3 Hvitting 115468 371 0.3 Øyepål 49514 686 1.4 Nordsjøtorsk 78332 0 0.0 Nordsjøsild 42600 0 0.0 Makrell 726885 0 0.0 Tobis 9276 0 0.0 Side 113 av 144
Figur 7-1 Overlappsanalyse av total hydrokarbon konsentrasjon i vannsøylen etter sjøbunnsutblåsning fra Heimdal (2010) og gyte- /oppvekstområder for nordsjøsei (øverst til venstre), nordsjøhyse, makrell, hvitting, nordsjøsild, nordsjøtorsk, øyepål og tobis. Det er ingen overlapp med gyteområder for artene makrell, nordsjøsild, nordsjøtorsk eller tobis. 7.2.2 Ekofisk Resultatene av overlappsanalysen for Ekofiskområdet er presentert i Figur 7-2 og Tabell 7-2. Figurene viser hvor stor andel av influensområdet i vannsøylen ( 5 % sannsynlighet for over 100 ppb per grid rute) etter en sjøbunnsutblåsning fra Ekofisk (2010 scenariet) som overlapper med gyteområdene for hver art, mens tabellen tallfester det samme. Influensområdet overlapper kun med gyteområdet til makrell, der hele influensområdet er dekket av gyteområdet. Dersom en konservativt antar at alle egg/larver som eksponeres for > 100 ppb olje i vannsøylen går til grunne, utgjør det for øvrig kun 0,1 % av det totale gyteproduktet. Side 114 av 144
Tabell 7-2 Overlappsanalyse for total hydrokarbonkonsentrasjon over 100 ppb per 10 10 km grid rute i vannsøylen og gyteområdene for utvalgte arter. Tabellen angir areal av området som overlapper (km 2 ) og % andel av totalt gyteområde. totalt areal Ekofisk 2010 Art gyteområde km 2 km 2 overlapp % Nordsjøhyse 129977 0 0.0 Nordsjøsei 53127 0 0.0 Hvitting 115468 0 0.0 Øyepål 49514 0 0.0 Nordsjøtorsk 78332 0 0.0 Nordsjøsild 42600 0 0.0 Makrell 726885 400 0.1 Tobis 9276 0 0.0 Figur 7-2 Overlappsanalyse av total hydrokarbon konsentrasjon i vannsøylen etter sjøbunnsutblåsning fra Ekofisk (2010 og 2030) og gyteområder for makrell. Det er ingen overlapp med gyteområder for andre arter. 7.2.3 Sleipner Resultatene av overlappsanalysen for Sleipnerområdet er presentert i Figur 7-3 og Tabell 7-3. Figurene viser hvor stor andel av influensområdet i vannsøylen ( 5 % sannsynlighet for over 100 ppb per grid rute) etter en sjøbunnsutblåsning fra Sleipner (2010 scenariet) som overlapper med gyteområdene for hver art, mens tabellen tallfester det samme. Influensområdet overlapper mest med gyteområdet til øyepål. Dersom en konservativt antar at alle egg/larver som eksponeres for > Side 115 av 144
100 ppb olje i vannsøylen går til grunne, utgjør det for øvrig kun 0,3 % av alt gyteprodukt. Det er 0,1 % overlapp med gyteområdet til makrell, og ingen overlapp med de resterende artene. Tabell 7-3 Overlappsanalyse for total hydrokarbonkonsentrasjon over 100 ppb per 10 10 km grid rute i vannsøylen og gyteområdene for utvalgte arter. Tabellen angir areal av området som overlapper (km 2 ) og % andel av totalt gyteområde. totalt areal Sleipner 2010 Art gyteområde km 2 km 2 % Nordsjøhyse 129977 0 0.0 Nordsjøsei 53127 0 0.0 Hvitting 115468 0 0.0 Øyepål 49514 159 0.3 Nordsjøtorsk 78332 0 0.0 Nordsjøsild 42600 0 0.0 Makrell 726885 900 0.1 Tobis 9276 0 0.0 Figur 7-3 Overlappsanalyse av total hydrokarbon konsentrasjon i vannsøylen etter sjøbunnsutblåsning fra Sleipner (2010) og gyteområder for makrell (til venstre) og øyepål (til høyre). Det er ingen overlapp med gyteområder for andre arter. 7.2.4 Troll Overlappsanalysen for Troll viser ingen overlapp med gyteområdene for de analyserte artene. Det er kun én 10 10 km grid rute som har over 5 % sannsynlighet for oppkonsentrering av hydrokarbonkonsentrasjoner over 100 ppb ved sjøbunnsutblåsning både ved nåværende aktivitetsnivå (2010) og ved fremtidsbildet (2030). Side 116 av 144
7.2.5 Tampen Resultatene av overlappsanalysen for Tampen området er presentert i Figur 7-4 og Tabell 7-4. Figurene viser hvor stor andel av influensområdet i vannsøylen ( 5 % sannsynlighet for over 100 ppb per grid rute) etter en sjøbunnsutblåsning fra Tampen (2010 scenariet) som overlapper med gyteområdene for hver art, mens tabellen tallfester det samme. Influensområdet overlapper mest med gyteområdet til nordsjøhyse. Dersom en konservativt antar at alle egg/larver som eksponeres for > 100 ppb olje i vannsøylen går til grunne, utgjør det for øvrig kun 0,6 % av alt gyteprodukt. Det er 0,4 % overlapp med gyteområdet til nordsjøtorsk, og ingen overlapp med de resterende artene. Tabell 7-4 Overlappsanalyse for total hydrokarbonkonsentrasjon over 100 ppb per 10 10 km grid rute i vannsøylen og gyteområdene for utvalgte arter. Tabellen angir areal av området som overlapper (km 2 ) og % andel av totalt gyteområde. totalt areal Tampen 2010 Art gyteområde km 2 km 2 % Nordsjøhyse 129977 800 0.6 Nordsjøsei 53127 0 0.0 Hvitting 115468 0 0.0 Øyepål 49514 0 0.0 Nordsjøtorsk 78332 279 0.4 Nordsjøsild 42600 0 0.0 Makrell 726885 0 0.0 Tobis 9276 0 0.0 Figur 7-4 Overlappsanalyse av total hydrokarbon konsentrasjon i vannsøylen etter sjøbunnsutblåsning fra Sleipner (2010) og gyteområder for nordsjøhyse (til venstre) og nordsjøtorsk (til høyre). Det er ingen overlapp med gyteområder for andre arter. Side 117 av 144
7.3 Diskusjon av mulige konsekvenser for fisk Som presentert i delkapittel 7.2.1 til 7.2.5 og tilhørende figurer er berørt område i vannsøylen for hvert av hovedområdene i Nordsjøen relativt små, og overlapper kun med gyteområdene til enkelte arter i tilsvarende begrensede områder. På generelt grunnlag kan en derfor si at det er lite risiko for tapsandeler av egg- og larver av gytebestander i Nordsjøen av betydning for årsklasserekrutteringen. Påvirkning i vannsøylen er for øvrig svært avhengig av oljetype (i hvilken grad oljen løses opp/blandes ned i vannsøylen og hvor fort den brytes ned av mikroorganismer i vannsøylen), samt vind- og strømforhold som avgjør hvor oljekonsentrasjonene fortynnes som følge av spredning. Skadepotensialet er også avhengig av hvor stor andel av gyteproduktet som befinner seg i begrensede områder av gyteområdene. Dersom kun deler av de definerte gyteområdene benyttes hvert år er skadepotensialet større i eventuelle år da gytingen pågår i nærheten av petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Det er relativt lite forskjell i berørt område i vannsøylen mellom de definerte hovedområdene for petroleumsaktivitet i Nordsjøen, med unntak av Troll-Oseberg, som kun har én berørt 10 10 km grid rute med 5 % sannsynlighet for over 100 ppb THC (over effektgrensen). Trolig har dette sammenheng med de sterke strømmene i området som gir en hurtig og effektiv spredning og fortynning av olje i vannsøylen. Effektområdet i vannsøylen fra utblåsning ved Heimdal er området som overlapper med gyteområdene for flest arter (nordsjøsei, nordsjøhyse, hvitting og øyepål), mens effektområdene til både Sleipner og Ekofisk ligger innenfor gyteområdet til makrell. Ingen av områdene har direkte overlapp med tobisområdene, men Sleipner og Ekofisk ligger i betydelig nærhet til de definerte områdene. I og med tobisområdene også er definert som SVO er dette videre diskutert under avsnitt 8.9. Side 118 av 144
8 KONSEKVENSER FOR SÆRLIG VERDIFULLE OMRÅDER (SVO) På samme måte som for fisk, er det gjort overlappsanalyser med SVO ene i Nordsjøen. For SVO er som omfatter fisk er det gjort overlapp med hydrokarbonkonsentrasjoner (>100 ppb) i vannsøylen, og for SVO er som omfatter sjøfugl, sjøpattedyr og kystområder er det overlappet med treffsannsynlighet av olje på overflaten. Overlappene er gjort mot overflate- og sjøbunnsutblåsninger fra de fem feltene; Ekofisk, Sleipner, Heimdal, Troll og Tampen for både 2010 og 2030 scenariene. 8.1 Overlapp med SVO for tobis Det er ingen overlapp mellom influensområdene i vannsøylen for hvert av områdene og SVO ene for tobis (se Figur 8-1). Sleipner og Ekofisk ligger i nærheten av sørlige tobisområder, og et akuttutslipp fra disse feltene vil kunne medføre forurensning i vannsøylen, også over tobisområdene. Det er for øvrig < 5 % sannsynlighet for oppkonsentrering av over 100 ppb vannsøylekonsentrasjon per 10 10 km grid rute. De største vannsøylekonsentrasjonene vil en finne i øvre sjikt av vannsøylen, der tobis i liten grad oppholder seg. Oljedriftsmodelleringen (ref. DNV 2011) har vist at en utblåsning fra både Ekofiskområdet og Sleipnerområdet har potensial for at betydelige deler av oljene sedimenterer, dvs. fester seg til partikler i vannsøylen og havner i sedimentene. Dette er av større betydning for tobis hvor leveområdene overlapper med gyteområdene og tobisen tilbringer mye tid nedgravd i sanden. Figur 8-1 Overlappsanalyse av total hydrokarbon konsentrasjon i vannsøylen etter sjøbunnsutblåsning fra hvert av feltene og tobisområder (SVO). Det er ingen overlapp. Side 119 av 144
8.2 Overlapp med SVO for makrell Det er kun overlapp mellom influensområdet ( 5 % sannsynlighet for oppkonsentrering av over 100 ppb vannsøylekonsentrasjon per 10 10 km grid rute) til Sleipner og SVO ene for gyteområder for makrell (se Figur 8-2). De resterende feltene ligger i god avstand til SVO ene for makrell. Store deler av influensområdet til Sleipner ligger innenfor SVO - gyteområdet til makrell. Totalt areal av SVOene er 20 785 km 2, mens influensområdet dekker nesten 800 km 2. Overlappsområdet utgjør således i underkant av 4 % av totalt SVO. Figur 8-2 Overlappsanalyse av total hydrokarbon konsentrasjon i vannsøylen etter sjøbunnsutblåsning fra hvert av feltene og viktige gyteområder for makrell (SVO). Det er kun overlapp med influensområdet til Sleipner. Side 120 av 144
8.3 Overlapp med SVO Karmøyfeltet og Siragrunnen Både Karmøyfeltet og Siragrunnen er gyteområder for vårgytende sild, det er derfor gjort en overlappsanalyse med influensområdene i vannsøylen ( 5 % sannsynlighet for oppkonsentrering av over 100 ppb vannsøylekonsentrasjon per 10 10 km grid rute) for hvert av feltene. Det er ingen overlapp mellom influensområdene i vannsøylen for hvert av områdene og SVO ene for tobis (se Figur 8-3). Figur 8-3 Overlappsanalyse av total hydrokarbon konsentrasjon i vannsøylen etter sjøbunnsutblåsning fra hvert av feltene og viktige gyteområder for norsk vårgytende sild (SVO Siragrunnen og SVO Karmøyfeltet). Det er ingen overlapp. Side 121 av 144
8.4 Overlapp mellom Ekofisk og SVO for sjøfugl, sjøpattedyr og kystlandskap Overlappsanalysen for diverse SVO definert på bakgrunn av viktighet for sjøfugl, sjøpattedyr og verdifulle landskapsområder langs kysten, og influensområdet for overflateutblåsning fra Ekofisk er vist i Figur 8-6. Influensområdet er vist som 5 % treffsannsynlighet for 1-100 tonn olje per 10 10 km grid rute, da det er dette influensområdet som har størst utstrekning, og således størst potensial for overlapp. Analysen viser for øvrig at det er ingen overlapp med SVO ene, og dermed lite eller ingen skadepotensial. Figur 8-4 Overlappsanalyse av treffsannsynlighet av olje på havoverflaten (1-100 tonn olje per 10 10 km grid rute) etter overflateutblåsning fra Ekofisk og SVO for sjøfugl, marine pattedyr og kystlandskap. Det er ingen overlapp. 8.5 Overlapp mellom Sleipner og SVO for sjøfugl, sjøpattedyr og kystlandskap Overlappsanalysen for diverse SVO definert på bakgrunn av viktighet for sjøfugl, sjøpattedyr og verdifulle landskapsområder langs kysten, og influensområdet for overflateutblåsning fra Sleipner Side 122 av 144
er vist i Figur 8-5. Influensområdet er vist som 5 % treffsannsynlighet for 1-100 tonn olje per 10 10 km grid rute, da det er dette influensområdet som har størst utstrekning, og således størst potensial for overlapp. Analysen viser at influensområdet overlapper med SVO Korsfjorden, SVO Karmøyfeltet og SVO Listastrendene (Siragrunnen) med 5-1 treffsannsynlighet. Karmøyfeltet er for øvrig viktig som gyteområde for sild, og derfor ikke relevant i forhold til overflateolje. Tabell 8-1 angir prosentvis overlapp mellom influensområdet og de berørte SVO ene. Det er 42,4 % overlapp med SVO Korsfjorden, som er et viktig område for naturtyper, habitater og fugleliv, men kun 5-1 sannsynlighet for at området blir berørt gitt en overflateutblåsning fra Sleipner. Tabell 8-1 Overlapp mellom diverse SVO og influensområdet ( 5 % treffsannsynlighet av 1-100 tonn olje per 10 10 km grid rute) til Sleipner. Overlapp med SVO totalt areal km 2 Sleipner km 2 % SVO Karmøyfeltet 1664 780 46.9 SVO Korsfjorden 443 188 42.4 SVO Listastrendene 1989 399 20.1 Side 123 av 144
Figur 8-5 Overlappsanalyse av treffsannsynlighet av olje på havoverflaten (1-100 tonn olje per 10 10 km grid rute) etter overflateutblåsning fra Sleipner og SVO for sjøfugl, marine pattedyr og kystlandskap. Influensområdet overlapper med SVO Karmøyfeltet, SVO Korsfjorden og SVO Siragrunnen/Listastrendene. 8.6 Overlapp mellom Heimdal og SVO for sjøfugl, sjøpattedyr og kystlandskap Overlappsanalysen for diverse SVO definert på bakgrunn av viktighet for sjøfugl, sjøpattedyr og verdifulle landskapsområder langs kysten, og influensområdet for overflateutblåsning fra Heimdal er vist i Figur 8-6. Influensområdet er vist som 5 % treffsannsynlighet for 1-100 tonn olje per 10 10 km grid rute, da det er dette influensområdet som har størst utstrekning, og således størst potensial for overlapp. Analysen viser at influensområdet overlapper med SVO Korsfjorden, SVO Karmøyfeltet og SVO Listastrendene (Siragrunnen) med 5-1 treffsannsynlighet. Karmøyfeltet er for øvrig viktig som gyteområde for sild, og derfor ikke relevant i forhold til overflateolje. Tabell 8-1 angir prosentvis overlapp mellom influensområdet og de berørte SVO ene. Det er 74,3 % overlapp med SVO Korsfjorden, som er et viktig område Side 124 av 144
for naturtyper, habitater og fugleliv, men kun 5-1 sannsynlighet for at området blir berørt gitt en overflateutblåsning fra Heimdal. Tabell 8-2 Overlapp mellom diverse SVO og influensområdet ( 5 % treffsannsynlighet av 1-100 tonn olje per 10 10 km grid rute) til Heimdal. Overlapp totalt areal med Heimdal SVO km 2 km 2 % SVO Karmøyfeltet 1664 691 41.5 SVO Korsfjorden 443 329 74.3 SVO Listastrendene 1989 288 14.5 Figur 8-6 Overlappsanalyse av treffsannsynlighet av olje på havoverflaten (1-100 tonn olje per 10 10 km grid rute) etter overflateutblåsning fra Heimdal og SVO for sjøfugl, marine pattedyr og kystlandskap. Influensområdet overlapper med SVO Karmøyfeltet, SVO Korsfjorden og SVO Siragrunnen/Listastrendene. Side 125 av 144
8.7 Overlapp mellom Troll og SVO for sjøfugl, sjøpattedyr og kystlandskap Overlappsanalysen for diverse SVO definert på bakgrunn av viktighet for sjøfugl, sjøpattedyr og verdifulle landskapsområder langs kysten, og influensområdet for overflateutblåsning fra Troll er vist i Figur 8-7. Influensområdet er vist som 5 % treffsannsynlighet for 1-100 tonn olje per 10 10 km grid rute, da det er dette influensområdet som har størst utstrekning, og således størst potensial for overlapp. Analysen viser at influensområdet overlapper med SVO Bremanger/Ytre Sula med inntil 35 % treffsannsynlighet. Bremanger/Ytre Sula er viktig for sjøfugl som hekke-, beite-, myte-, trekk- og overvintringsområde, samt som kaste område for kobbe. Tabell 8-1 angir prosentvis overlapp mellom influensområdet og det berørte SVO. Det er 15,8 % overlapp. Tabell 8-3 Overlapp mellom SVO og influensområdet ( 5 % treffsannsynlighet av 1-100 tonn olje per 10 10 km grid rute) til Troll. totalt areal km 2 Overlapp med Troll km 2 % SVO SVO Bremanger/Ytre Sula 2099 332 15.8 Side 126 av 144
Figur 8-7 Overlappsanalyse av treffsannsynlighet av olje på havoverflaten (1-100 tonn olje per 10 10 km grid rute) etter overflateutblåsning fra Troll og SVO for sjøfugl, marine pattedyr og kystlandskap. Influensområdet overlapper med SVO Bremanger/Ytre Sula. 8.8 Overlapp mellom Tampen og SVO for sjøfugl, sjøpattedyr og kystlandskap Overlappsanalysen for diverse SVO definert på bakgrunn av viktighet for sjøfugl, sjøpattedyr og verdifulle landskapsområder langs kysten, og influensområdet for overflateutblåsning fra Tampen er vist i Figur 8-8. Influensområdet er vist som 5 % treffsannsynlighet for 1-100 tonn olje per 10 10 km grid rute, da det er dette influensområdet som har størst utstrekning, og således størst potensial for overlapp. Analysen viser for øvrig at det er ingen overlapp med SVO ene, og dermed lite eller ingen skadepotensial. Side 127 av 144
Figur 8-8 Overlappsanalyse av treffsannsynlighet av olje på havoverflaten (1-100 tonn olje per 10 10 km grid rute) etter overflateutblåsning fra Tampen og SVO for sjøfugl, marine pattedyr og kystlandskap. Det er ingen overlapp. 8.9 Diskusjon av mulig påvirkning av særlig verdifulle områder i Nordsjøen og Skagerrak 8.9.1 Tobis Særlig tobis har vært i fokus i senere tid på grunn av usikkerhet rundt bestandstall. De siste 10 årene har det vært lite tobis i Nordsjøen, særlig i norsk sone, trolig grunnet lav rekruttering og høy beskatning (HI 2010). Tobis regnes som viktig mat for fisk, sjøpattedyr og fugl. Gjennom hele vinteren ligger tobis i dvale i sanden på havbunnen. Den dukker opp kun i kortere perioder rundt årsskiftet for å gyte. På våren (beiteperioden) er den mer aktiv, men også om sommeren graver den seg delvis ned i sedimentene om natten og når det er dårlig vær. Områder antatt som særlig viktige for tobisbestandene i Nordsjøen er definert som SVO. Ingen av hovedområdene for petroleumsvirksomhet sammenfaller med tobisområdene, men både Sleipnerområdet og Ekofiskområdet ligger i nærheten. Oljedriftsmodellering for begge områdene Side 128 av 144