DEMENSKONFERANSE 2016
Fylkesmann i Aust- og Vest-Agder Stein A. Ytterdahl Politiker Stein Arve Ytterdahl er en norsk politiker som ble utnevnt til fylkesmann i Agder i mai 2015. Han var rådmann i Trondheim kommune fra 2012, og ordfører i Farsund kommune fra 2007 til 2011. Wikipedia Født: 4. oktober 1951 (alder 64), Namsos
Hvem er vi som jobber hos FMAV med Omsorg 2020 / Demensplan 2020/ kap 4 A? Heidi Marie Vige, Egil Nordlie, Irene S. Vestøl, Fredrik Dahl og Ingrid Mydland. I tillegg flere som jobber med tilsynssaker og reettighetsklager/ tilsynsarbeid på omsorgsfeltet.
Velkommen til demenskonferanse 2016 En dag på jobben i Helse- og omsorgsavdelingen hos Fylkesmannen i Vest-Agder får jeg telefon fra en kvinne som presenterer seg som pårørende til en mann med Alzheimers sykdom. Hun lurer på hvilke rettigheter mannen, som er i slutten av femtiårene, har til å få et dagtilbud tilpasset hans situasjon. Han kan ikke være alene på dagtid. Han strever med å huske hvem han er og hvor han er. Samtidig er han fysisk sett oppegående og blir urolig når han ikke får utløp for sin energi. Hun sliter med å få hverdagen til å gå opp, vil gjerne ha mulighet til også å følge opp barn og barnebarn. Finnes det avlastningsmuligheter? Nå er hun sykemeldt. Hun lurer på hvorfor mannen må tilbringe dagene på sykehjemmets dagsenter, hvor gjennomsnittsalderen er ca.85 år. Hva annet kan kommunen tilby, hvor henvender hun seg, kan hun klage, i så fall til hvem? Finnes det andre pårørende i samme situasjon? Barna synes det er vanskelig å forklare venner hvorfor faren stiller de samme spørsmålene om og om igjen. De syns det er leit at folk drar på smilebåndet, når han henvender seg til fremmede med irrelevante spørsmål i butikken eller når de går tur. Dette skrev jeg i 2014 og jeg får slike telefoner også i dag.
STATUS I AUST- OG VEST- AGDER Flere tilrettelagte dagplasser 9+12 Forsterket skjermet enhet 2+3 Skjermet enhet i sykehjem 14+15 Bokollektiv 3+2 Inn på tunet? Pårørendeskoler 15+12(15) Demensplan 2+3 Demensteam 13 +11 Demenskoordinator 9+8 Støttekontakt demens 5+5 (Kilde:NKAH kartlegging 2014/2015) Bofelleskap, omsorgsboliger «Smått er godt; 4-6»
Demensplan 2015 - resultater i Aust- og Vest-Agder Flere dagtilbud tilrettelagt for personer med demens Flere pårørendeskoler Flere prosjekter som involverer brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner Flere kommuner har tatt inn utfordringer med demografiutvikling i kommuneplaner, men sliter med å implementere frivillige i helse- og omsorgstjenesten avhenger av ildsjeler og frivilligsentral som samarbeider på tvers av sivilsamfunn og omsorgstjenester. Flere livsgledesykehjem systematiske tiltak for kvalitetsutvikling, internkontroll og samarbeid med lokalsamfunn Flere forebyggende tiltak, ex. Forebyggende hjemmebesøk i hjemmetjenesten, prosjekt overført til drift i flere kommuner 2015 Vi trenger: flere støttekontakter, flere demensteam, flere med geriatrisk kompetanse, flere tilrettelagte botilbud («Smått er godt» 4-8), tverrfaglig oppfølging etter diagnose, flere tilrettelagte fleksible dagtilbud INN PÅ TUNET? Tenk om vi kunne få egne samtalegrupper/ individuelle støttesamtaler for den som får diagnosen.
Kompetanseløft 2015 ABC opplæring Videreutdanning psykisk helse og demens Videreutdanning lindrende behandling og omsorg Aktiv omsorg (HIT) Helsefagutdanning, fagskole psykisk helse og geriatri Sykepleie, vernepleie Psykisk helse
Omsorg 2020 -Demensplan 2020 -Kompetanseløft 2020 Primærhelsetjenestemelding : Team/ helsehus Ledelse Kompetanse Aktuelle tilskudd FMAV: Skjønnstilskudd Kompetanseløft 2020 (psykolog/psykisk helse) Lindrende tilskudd( palliasjon) USHT div. kurs, nettverk Friskliv Prosjekter/ kurs omsorg 2020 Helsedirektoratet diverse tilskudd se nettside) Innovasjon Innovasjon Norge/KS
Vi trenger en plan! Hovedutfordringene: Demensplan 2020 at for få blir diagnostisert for lite dagaktivitetstilbud for lite avlastningstilbud personer med demens og deres pårørende er for lite involvert i avgjørelser som angår dem for lite kompetanse blant omsorgspersonell
PBR KAP. 4A Helt siden det nye kapittel 4A i pasient- og brukerrettighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009, har Fylkesmannen ført statistikk. Kapittel 4A skal sørge for at mennesker som ikke har personlige forutsetninger for selv å forstå behovet for nødvendig helsehjelp, likevel får dette akkurat som alle oss andre. Situasjonen som kan oppstå er at de som måtte mangle samtykkekompetanse derfor nekter å motta helsehjelpen. Kapittel 4A gir hjemmel for helsepersonell til å fatte vedtak om å yte helsehjelp selv om pasienten skulle motsette seg dette. Fylkesmannen skal motta kopi av alle vedtak. De siste årene har det vært til sammen rundt 250 vedtak i begge fylkene. Det foreligger derfor et stort datamateriale som gir et interessant bilde av hvilken helsehjelp som er gitt, til hvilke pasientgruppe og i hvilken kommune. I over 90 % av vedtakene handler det om helsehjelp til demente. Det kan dreie seg om innleggelse og/eller tilbakeholdelse i omsorgsinstitusjon, bruk av sengehest eller belter for å hindre fall, alarmer eller bruk av medikamenter skjult for pasienten.
Statistikken viser at det er påfallende variasjoner mellom kommunene og også forskjeller innad i de større kommunene. Noen forskjeller lar seg forklare, andre forskjeller er det grunn til å se litt nærmere på. Fylkesmannen ønsker derfor å arrangere regionsvise samlinger for å se hva vi kan trekke av lærdom fra statistikkene. Målsettingen er hele tiden, som også er tydelig formulert i kapittel 4A, at bruk av tvang skal være det siste alternativet. Hvordan kan forholdene legges bedre til rette for denne pasientgruppen? Det er mye kompetanse i kommunene så vi tror slike samlinger vil være fruktbare. Fylkesmannen satser på å gjennomføre noen slike møter til høsten, da som halvdagssamlinger. Vi kommer tilbake steder og tid senere denne våren.