Aura kraftverk. Velkommen til

Like dokumenter
Å overføre elektrisk strøm over lange avstander var teknisk krevende, noe overføringslinjen på V (132 kv) var et godt eksempel på.

HAKAVIK. Mår Hakavik Sum Mår 7 187, STEGAROS MÅR KRAFTVERK MÅR

Velkommen til SIMA VANN

Velkommen til TOKKE VANN

ULLA-FØRRE. Velkommen til

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

Eidefossen kraftstasjon

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

Som Norges nest. E-CO kontinuerlig mer ren kraft inn i markedet

bygger Storåselva kraftverk

NVKS-ekskursjon for vannkraftstudenter høsten 2016

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Når skaperverket trues. Bertil Jönsson Diakoniarbeider Saemien Åålmegeraerie, SÅR

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd

Dalane energi / Dalane kraft AS

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år

Gausvik første kraftverk, utstilt på museet i Helleren. Dette aggregatet var i bruk frem til 1948.

Endring av søknad etter befaring

Hegsetdammen Turbinator. Energiutnyttelse av pålagt minstevannsføring

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE

Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge

Norge er et vannkraftland!

REN VERDISKAPING. Ren verdiskaping

Norges vassdrags- og energidirektorat

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

Rehabilitering Nedre Røssåga sikker drift i 50 nye år SIDE 1

Lysebotn II kraftverk. 14.september 2018 Linda Haugvaldstad, Maskiningeniør vedlikeholdsplan Lyse Produksjon AS

Effektmuligheter i norske vannkraftverk. Kjell Erik Stensby NVE

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon

Kraftanleggene. i Tafjord.

Småkraftdagene - Mars 2017

Norsk energibistand Solenergidagen Liv Thoring

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

Norge er et vannkraftland!

Energimeldingen - innspill fra Statnett

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

TNS Gallups Klimabarometer

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

HVORDAN PÅVIRKER MILJØMÅL KRAFTPRODUSENTENE. Fagseminar Vannregion Trøndelag Trine Hess Elgersma

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Norges ressurser/muligheter, magasiner, effekt, pumpekraft

Vannkraft i Finnmark. Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST

Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS

AVDELING FOR TEKNOLOGI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

HUNDRE ÅRS ERFARING. Statkrafts historie er nært knyttet til utviklingen av norsk vannkraftproduksjon

Energiskolene. Samarbeid mellom Meløy videregående skole og Statkraft. Tekst: Åse Bøilestad Breivik

Kraftutbygging i Tosbotn Tore Bjørnå-Hårvik

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

ØKT PRODUKSJON OG BEDRE MILJØ

Kvinesdal kommune Rådmannen

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen Administrerende direktør, Tore Engevik

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet

Oversikt over energibransjen

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Vannkraft i Nordland. Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

Grønn konkurransekraft i Fornybarnæringen

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Framtiden er elektrisk

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF

Norges vassdragsog energidirektorat

Produksjonsteknisk konferanse 2013

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN

Fornybar energi i Energiregion Møre

Energisystemet i Os Kommune

Vannforsyningsdagene Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner

Prosjekt Rjukan Oppgradering Hydro Energi

Utfordringer i vannvegen

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.

LOs prioriteringer på energi og klima

Vassdragsutbygging. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Innovativ vannkraft teknologi. Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower AS

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve

Vannkraft i Agder. Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST

Kvinesdal kommune Rådmannen

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

Transkript:

Norsk

Velkommen til Aura kraftverk Aura kraftverk ligger ved Sunndalsøra i Møre og Romsdal. Med bratte fjell og store elver er stedet ideelt for produksjon av vannkraft. Hovedmagasinene for oppsamling av vann til Aura kraftverk er Aursjøen og Osbumagasinet. I tillegg nyttes to mindre magasiner Holbuvatnet og Reinsvatnet. Elva Aura som tidligere rant fra Aursjøen, ned gjennom Eikesdalen og ut i Eikedalsvatnet, er stoppet med en dam (demning) i Aursjøen. Ved hjelp av tunneler blir vann fra åtte bekker og elver samlet i en såkalt «takrenne» og ført til Aursjøen som ved opp demning flyter sammen med Gautsjøen. Vann fra Aursjømagasinet føres gjennom en ca 5 km lang tunnel over til Osbumagasinet. Derfra blir vannet brukt i Osbu kraftverk før det havner i Holbuvatnet. Holbuvatnet er inntaksmagasin for Aura kraftverk. Herfra føres vannet gjennom en 16 km lang tunnel med tverrsnitt som en jernbanetunnel ned til fordelingskammeret. Der fordeles vannet på rør som fører ned til de syv turbinene inne i kraftstasjonen. Rørene ligger fritt i 1100 meter lange sjakter som har 45 grader helning. Kraftstasjonen ligger i et utsprengt rom 300 meter inne i fjellet og er delt i to maskinsaler som er 16-17 meter brede, 18 meter høye og henholdsvis 80 og 70 meter lange. Etter at vannet er brukt til kraftproduksjon, strømmer det ut i Sunndalsfjorden.

Kraftverk Antall aggregat Effekt (MW) Middelproduksjon (GWh/år ) Statkrafts eierandel (%) Satt i drift 62 70 SUNNDALSFJORDEN Aura Osbu Sum Aura 8 310 1791 7 290 1706 100 1953 1 20 85 100 1958 62 AURA SUNNDALSØRA 70 OSBU MØRE OG ROMSDAL OSBUMAGASINET OPPLAND AURSJØ- MAGASINET AURA KRAFTVERK Aura er Møre og Romsdals største kraftverk Bygd i fjell, to maskinsaler Syv generatorer, til sammen 290 MW Årlig middelproduksjon: 1,8 TWh Total lengde hovedvannveier til Aura kraftverk (tunneler): 16 km Samlet magasinvolum i hele Aura-reguleringen: 758 Mm 3 vann Netto fallhøyde: 760 m Vannkraftverk Inntak Utløp Dam Vannførende tunnel Magasin Riksvei Fylkesgrense N Km 0 1 2 4 6 8

Fra vann til elektrisk kraft Vannet fra snøsmelting og regn blir samlet i magasin oppe i fjellet. Derfra blir det sluppet ned gjennom tuneller og sjakter til kraftverkene og turbinene. Vannet driver turbinhjulet rundt og drar med seg generatoren som er montert på same aksling. I generatoren omdannes den mekaniske energien til elektrisk energi strøm. Spenningen i generatorene på Aura kraftverk er 12 kv (kilovolt). For å få minst mulig tap under overføringene fra kraftverkene til forbrukssentrene, blir spenningen transformert opp til 132 og 300 kv. Deretter blir krafta ført ut på samkjøringsnettet som dekker hele landet. 1. Nivåenergien i vannet er råstoffet i energiproduksjonen. Inntaksmagasin 1 Dam Overføringsledninger 2. I kraftstasjonen blir vannet ført under stort trykk inn på ett turbinhjul. 3. En generator omdanner bevegelsesenergien til elektrisitet. Magnetiseringsmaskin Transformator 5 4. Vannet ledes gjennom utløpstunnelen tilbake til elva. Inntak 5. Overføringsledninger fører kraften ut der den skal brukes. Trykksjakt 3 Generator 2 Generatoraksling Turbin 4 Avløp

VERDISKAPING KILDEN Statkraft er Norges største landbaserte skatteyter. Vår produksjon skaper store verdier som tilbakeføres til samfunnet gjennom utbytte, skatter og avgifter. I tillegg er Statkraft en aktiv medspiller i samfunnet, gjennom økonomisk støtte til idrett, kultur og andre aktiviteter, i regi av lokale lag og foreninger og i samarbeid med lokalsamfunnene som er vertskap for Statkrafts virksomhet. Vannkraften er ren og fornybar og faktisk en form for solenergi. Vannet som solen fordamper kommer tilbake igjen som nedbør. Elver og fossefall blir utnyttet til kraftproduksjon og store magasiner lagrer vannet til senere bruk. Takket være vannkraften slipper vi å basere vår elektrisitetsforsyning på fossile brensler eller kjernekraft, slik mange andre land må. Norge ligger som en øy av ren og fornybar vannkraft i Nord-Europa. Landet vårt er bokstavelig talt bygget på vannkraften. Vår øko nomiske vekst og fremgang hang nøye sammen med kraftutbyggingen. Elektrisiteten var den viktigste produksjonsfaktoren i industrialiseringen av Norge, som omformet landet vårt fra å være et fattig og underutviklet land i Europas utkant. Det store hamskiftet tok til etter 1850 og skjøt virkelig fart etter unionsoppløsningen i 1905 da Norge igjen ble en selvstendig nasjon. Elektrisiteten ble en viktig del av grunnmuren for den enorme økonomiske veksten som tok til, samtidig som den i løpet av et halvt århundre fullstendig skulle omskape norske hjem. Den vedfyrte komfyren med kokeplater på kjøkkenet og oljelampene ble kastet ut for godt og erstattet med elektriske komfyrer, panelovner, lamper, elektriske husholdningsapparater og datamaskiner. Tunnel inn til Aura kraftverk Feilsøking Osbu krafverk

HISTORIKK 1913-1919 1940-1947 1953-1972 2001-2014 Utbyggingen av Aura kraftverk ble startet i 1913 av A/S Aura som hadde ervervet fallrettighetene. Etter en kort arbeidsstans ved utbruddet av 1. verdenskrig i 1914, ble arbeidet gjenopptatt med redusert arbeidsstyrke inntil det ble full stopp i 1919. Under siste verdenskrig gjenopptok tyskerne utbyggingen, men måtte gi opp i 1943. Staten ervervet utbyggingsrettighetene i 1946. Stortinget vedtok i 1947 å starte utbyggingen av kraftverket. Kort tid etter ble det planlagt et nytt aluminiumsverk i Sunndalsøra I 1953 ble det første aggregatet i Aura kraftverk satt i drift, og fire år senere var det syvende og siste aggregatet i drift. Osbu kraftverk ble satt i drift i 1958. Samme år vedtok Stortinget det såkalte takrenneprosjektet. Flere bekker overføres til kraftverket. Fra 1972 kunne Osbu kraftverk fjernstyres fra kontrollrommet i Aura kraftverk. På begynnelsen av 2000- tallet satte Statkraft på eget initiativ i gang et omfattende opprydningsprosjekt for å fjerne etterlatenskaper etter anleggsdrift. Osbudammen og Aursjødammen ble rehabilitert. Fra 2005 gjennomgikk kraftverkene Aura og Osbu store rehabiliteringer. En av maskinsalene på Aura kraftverk Snowmobil med sjåfør Rørgate i Aura kraftverk

Vannkraft og miljø Vannkraft er fornybar, ren, pålitelig og fleksibel. Det er en energiteknologi som fungerer i generasjon etter generasjon, og vannkraft spiller en strategisk rolle for reduksjon og håndtering av klimaendringer. Kunnskap om å bygge vannkraftanlegg har utviklet seg i samspill med kunnskap om innvirkning på miljøet. Vannkraftanlegg med magasin fungerer som et oppladbart batteri som lagrer energiressursen vann. Vannkraft spiller en sentral rolle i familien av fornybare energikilder, ettersom vannkraft kan forsyne kraftnettet også når det er vindstille og lite sol. Vannkraft bidrar til sikker forsyning og energifleksibilitet uten utslipp av klimagasser. Statkraft bruker store ressurser på konkrete natur- og miljøverntiltak og driver forskning på høyt nivå til det beste for morgendagens miljøbehov og kraftforsyning. Kraftutbyggingen kan gjøre at det blir endringer i vann og vassdrag slik at laksen og ørreten får vanskeligheter med forplantning. Statkraft er pålagt å sørge for og sette ut fisk for å bøte på slike skader. Dette har etter hvert blitt en stor oppgave. Statkraft har derfor bygd flere settefiskanlegg rundt omkring i landet og er også med i et par fellesanlegg. Statkraft prøver hele tiden å bedre det naturlige miljøet for fisken i vassdragene og gjennomfører ulike biotopjusterende tiltak i mange vassdrag. Osbu dam

JUNI 2014 DESIGN: ARTBOX TRYK: RK GRAFISK Statkraft Energi AS Aura kraftverk Sjølseng 6600 Sunndalsøra Telefon: +47 71 69 43 00 Faks: +47 71 69 43 01 info@statkraft.com www.statkraft.no