ARKEOLOGISK RAPPORT Tromsdalen Kommune: Verdal Saksnr: 10/04983 Askeladden id: 145484, 146732, 147599, 147029, 146750, 147614, 147615, 147606, 147611, 147610, 147617 og 147620
Arkeologisk rapport BAKGRUNNEN FOR REGISTRERINGEN I forbindelse med oppstart av kommunedelplan for Tromsdalen i Verdal kommune, ble Nord Trøndelag Fylkeskommune kontaktet for å utrede om planen ville komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner jamfør kulturminneloven 4. Alder på gårdene i området, tidligere registreringer samt de topografiske forhold, tilsier at planområdet har et potensial for fornminner med både synlig og usynlig markering. I henhold til nasional kulturminnedatabase Askeladden er det i umiddelbar ncerhet kjent kulturminner som blant annet gravhauger og fangstanlegg. Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder også lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø mener man områder der kulturminner inngår som en større helhet eller sammenheng. I forvaltningen av kulturminner og kulturminneloven er det skilt mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid, hvorav bare de førstnevnte har et automatisk vern. OMRÅDE Side 2
Arkeologisk rapport Steinlegningene innefor planområde ligger alle med meget god utsikt utover Tromsdalen vestover og et av gravfeltene ligger rett ovenfor en hulveitrase. Det ble også gjort funn av røyser som bar preg av å være en rydningsrøyser. Rydningsrøyser er stein lagt i haug for å rydde unna markoverflata til dyrkningsformål. Fangstgroper er en jaktmetode som har blitt brukt gjennom flere tusen år. Man har utnyttet at dyrene, hovedsakelig elgen følger faste trekkruter. På strategiske punkt har man gravd flere groper på lange rekker på tvers av trekk rettingen. Ofte har man tatt i bruk naturlige stengsler i hver ende som elver eller dalsider og lignende. Fangstgroper er som regel meget synlige i terrenget som ovale eller firkantede nedgravninger, form og størrelse kan variere noe; avhengig av blant annet erosjon og bioturbasjon. Fangstgroper har også ofte tydelige voller rundt selve gropa. Trolig har man laget sperregjerder mellom gropene for å lede elgen ned i gropene. PRAKTISKE OPPLYSNINGER Den arkeologiske registreringen ble utført mellom den 18.07 til 12.08.11. Registreringen ble utført av Sindre Arnkvcern, Harald Bugge Midthjell og Kari Berg Dyrendal på vegne av kulturavdelingen i Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Oppmålingene ble utført av Sindre Arnkværn. Prosjektet vil fortsette i 201 2 etter at LIDAR bildene er gjennomgått. KONKLUSJON Hele området ble gjenomgått, hvor det ble avdekket og innmålt 12 automatisk fredete lokaliteter. Kulturminnene ligger relativt tett samlet rundt gården Tromsdalen. De fleste kulturminnene er tydelig markert. Tiltaket kom følgelig i konflikt med automatisk fredete kulturminner, jfr. Kulturminneloven 4 og 8. Det bes dermed om at følgende lokaliteter 145484, 146732, 147599, 147029, 146750, 147614, 147615, 147606, 147611, 147610, 147617 og 147620 blir avmerket i planen. Side 4
Arkeologisk rapport Mot toppen av en N-S gående åsrygg ligger det en steinsamling med godt utsyn mot V og S. Røysa er klart markert og konstruert av jevnstore kampstein. Røysa bærer preg av å være en gravrøys. Gravrøysa er rund i formen og er ca. 13 m i diameter, høyde rundt 1m. Røysa er delvis bevokst med mose. Denne gravrøysa er temmelig lik gravrøys nr 3 som ligger rett S. Røysa er klart markert og konstruert av jevnstore kam pstein. Røysa bærer preg av å være en gravrøys. Gravrøysa er avlang i formen og er ca. 2 * 7 m, høyde rundt lm. Røysa er delvis bevokst med mose. Dyrkningsflate som tegner seg som fossil åkermark. Det er spor etter 5 rydningsøyser innenfor området. Felles for rydningsrøysene er at de alle er relativt små. Svake tendenser til åkerreiner, men området har nok hovedsakelig vært ryddet for beiteformål. Felles for rydningsrøysene er at de alle er mindre og mer irregulære en gravrøysene. Side 6
Arkeologisk rapport Hulvei, beliggende vest for dagens veg men følger samme retning. Ligger i slakt hellende terreng og tegner seg som en u-forsenkning i undergrunnen. Delvis ødelagt på grunn av dyretråkk. Er en del av et hulveissystem som fortsetter videre sørover men forsvinner hvor det nå er dyrket og anlagt vei, før den dukker opp på andre siden av dyrkamarka. Gravfelt bestående av 6 steinlegninger og en gravrøys. Steinlegningene er konstruert som små røyser hvor steinen er tettpakket i et eller to lag, mens gravrøysen er nesten en meter høy. Gravfeltet ligger slik at det ikke har god utsikt men det er tegn som tyder på at det har gått en ferdselsvei i form av en hulvei rett ovenfor feltet (146732 og 146743). Gravfeltet blir i dag benyttet som beiteland. På vestsiden av feltet ligger det en mindre steinleggning ca 6m i diameter. Området er småknauset, vekslende med flate partier med mye berg i dagen. Meget god utsikt vestover. Klart men ujevnt markert i terrenget. Steinlegningen er bevokst med mose og gress. Konstruert av tettpakket stein. SV-K1ø orientert steinstreng konstruert av stein av varierende størrelse. Ser ut til å delvis ha kollapset på strukturens sørside. Oppbygd av tørrmurte steiner i flere lag. Mål: 10*2,7 høyde ca 0,4m. Side 8
Arkeologisk rapport Oval steinlegning N-S orientert med antydning til kantmarkering. Strukturen er konstruert av stein på ca. 0,3m store steiner. Ser ut til å være oppbygd av ett lag med stein. Mål: 6 * 4,5, høyde ca. 0,3m. Rund steinlegning med antydning til kantmarkering av til dels overgrodd tettlagt stein. Dårlig synlig i terrenget. Tilsynelatende urørt med svakt avrundet midtparti, nærmest flat profil. Mål: 4m i diameter, ca. 0,2 m høy. Rund gravrøys beliggende helt øst i gravfeltet. Meget tydelig markert. 0,5m høy. Konstruert av rundkamp på mellom 0,3-0,5m i diameter. Side 1 0
Arkeologisk rapport Fangstanlegg bestående av tre sikre og en usikker fangstgrop. Fangstanlegget består av gravde groper med varierende grad av synlighet på sparkekassen. Beliggende på en flate og strekker seg ø-v. Enkeliggende fangstgrop uten synlig sparkekasse. Tolket som fangstgrop på grunn av sin ovale form og dybden på over en meter. Naturlig sperring i V i form av elva Trongdøla. Relativt bred hulvei som strekker seg N-S og følger dermed hoveddalen utover/innover. Varierende dybde men vanskelig å se enkelte steder. ødelagt av moderne vei i N og S. Kalksteinsbrudd, synlig som et u-formet inngrep i kalksteinsberget. Meget tydlige hoggmerker på nordsiden av bruddet. Lett synlig i terrenget. Ingen synlige spor etter trekkull. Rektangulær kullmile med synlig voll som måler ca. 6 * 6 meter. Vanskelig å se i terrenget men ligger rett ved høyspentledning. Bevokst med lyng og mose og grantrcer. Ved stikk med jordbor får man opp en kullsøyle på ca 0,2m. Side 1 2