Årsrapport for 2013 1

Årsrapport for 2013 1

Bilder Henvendelser om denne årsrapporten kan rettes til: Gatejuristen Rådhusgata 9, 0151 Oslo Tlf: 23103890 Faks: 23103891 E-post: post@gatejuristen.no Web:www.gatejuristen.no 2

FORORD I januar 2015 kan Gatejuristen feire sitt 10 årsjubileum. Fra og være kun én ansatt og noen få frivillige, teller kontoret nå seks ansatte og nærmere 70 frivillige! De første årene behandlet Gatejuristen mellom 200 og 300 saker årlig. Nå nærmer vi oss ettusen saker på årsbasis. Dette sier aller mest noe om det behovet vi er opprettet for å dekke; behovet for rettshjelp til folk som har eller har hatt et rusproblem. Vi sprer oss, Gatejuristen er nå etablert ni ulike steder i landet. Vi har forsøkt ut en ny modell, Satellitten, hvor lokale frivillige grupper skal gi rettshjelp i de mindre byene. Tønsberg er pilotbyen, Gatejuristen Tromsø tester ut modellen i Harstad og Gatejuristen Hamar vil i 2014 forsøke ut modellen i Lillehammer. Satellittens formål er å bidra til god geografisk spredning av tilbud om gratis rettshjelp til rusavhengige på en effektiv måte. En stor takk til Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering for tildeling av midler til dette prosjektet første gang i 2011 og midler til videreføring av Satellitten i 2013. Støtten er og har vært av uvurderlig betydning for Gatejuristens arbeid. Vi ønsker også å takke alle bidragsytere, både offentlige og private som på ulike måter støtter opp om vårt arbeid. Vi ønsker i år å rette en særlig takk til Eckbos legat og Bergesens allmennyttige stiftelse for solid og stabil støtte gjennom mange år. Selv om Gatejuristen nå er en etablert og snart landsdekkende virksomhet, er økonomien en stadig usikkerhetsfaktor. Vi har i 2013 sett urovekkende signaler fra private givere i form av reduksjon eller bortfall av bidrag. Selv om de private bidrag utgjør en relativt mindre prosentvis andel av Gatejuristens totalbudsjett, er hver tildeling av stor betydning for oss. Våre lønninger er langt fra lønnsledende. Vi anslår at dersom vi kan ansette én person ekstra, vil vi kunne behandle mellom etthundre og tohundre flere saker på årsbasis. Alle private bidrag kommer svært godt med. Våre klienter oppsøker sjelden advokatkontorene og vi konkurrerer ikke om de samme sakene. Vårt håp er at også advokatkontorene, i kraft av sitt samfunnsansvar, vil støtte Gatejuristen økonomisk fremover. Til slutt vil jeg fremheve Gatejuristens største og viktigste ressurs: Våre frivillige. Også i 2013 utgjorde den frivillige innsatsen i Gatejuristen mellom tre og fire årsverk. Denne innsatsen er enestående og vi vil påstå; unik. Hvilken annen yrkesgruppe kan vise til så stor deltakelse av frivillig arbeid, der man bruker sin utdannelse for å gi noe tilbake til samfunnet og til den enkelte? Tusen takk til hver enkelt for alt engasjement, all utholdenhet og for det faglig høye nivået i arbeidet som blir utført. Dette betyr en avgjørende forskjell for våre klienter. Årsrapporten er utarbeidet av Gatejuristens ansatte. Oslo 10. februar 2014 Anne Cathrine Mørch fungerende leder i Gatejuristen 3

TAKK FOR STØTTEN I 2013 Justisdepartementet Oslo kommune Akershus Fylkeskommune NSB ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Steenslandsfondet Eckbos legat Bergesen almennyttige stiftelse Stiftelsen Scheibler FERD ved Johan H Andresen HELP forsikring Advokatforeningen Juristforbundet Juristenes utdanningssenter Advisor Lovdata TeleComputing Friele kaffe Thomas Storheim Kristian Andenæs Halden fengsel Nordsjø Norge Adstream 4

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 MÅLSETTINGER OG INNSATSOMRÅDER... 7 2 VÅRE VIKTIGSTE RESULTATER... 9 2.1 RETTSHJELP... 9 2.2 RESSURSSENTER (STARTHJELP OG NETTVERK)... 9 2.3 KUNNSKAPSFORMIDLING OM RUS OG RETT... 10 2.4 DOKUMENTASJON... 11 2.5 RETTSPOLITIKK... 11 2.6 KOMMUNIKASJON OG MEDIA... 12 2.7 SAMARBEID MED ANDRE... 13 2.8 BARN OG UNGE... 13 2.9 SATELLITTPROSJEKTET... 13 2.10 FORTSATT MILJØFYRTÅRN... 14 3 DRIFT OG ORGANISERING... 15 3.1 VIRKSOMHETSPLAN 2013... 15 3.2 ORGANISERING... 15 3.3 ORGANISASJONSKART per 01.01.14... 16 3.4 FRIVILLIGES OG ANSATTES ARBEIDSINNSATS... 16 3.5 SYKEFRAVÆR OG IA... 17 3.6 REKRUTTERING OG OPPLÆRING AV FRIVILLIGE... 17 3.7 FAGLIG UTVIKLING/KOMPETANSEHEVING HOS ANSATTE/SOSIALE TILTAK 18 3.8 SAKSMOTTAKENE... 19 3.9 OPPSØKENDE VIRKSOMHET... 20 3.10 KVALITETSSIKRING... 21 4 OPPSUMMERING OG UTFORDRINGER... 22 5 KORT OM BUDSJETT OG REGNSKAP... 24 6 VEDLEGG 1: STATISTIKK... 25 7 VEDLEGG 2: BUDSJETT OG REGNSKAP 2013... 52 5

6

1 MÅLSETTINGER OG INNSATSOMRÅDER Gatejuristen er et fast tiltak under Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO). Vårt arbeid bygger på Bymisjonens visjoner og verdigrunnlag, nemlig at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Vårt viktigste verktøy er jussen og vi arbeider for at rettsreglene utformes og praktiseres slik at de bidrar til å sikre gode levekår for folk med rusproblemer. Våre viktigste innsatsområder er følgende: Vi gir oppsøkende, gratis rettshjelp til rusavhengige. Vi hjelper andre i gang med liknende tiltak. Vi gir informasjon om rettigheter m.m. blant annet gjennom brosjyrer, nettsider og foredrag. Vi samler dokumentasjon på grunnlag av erfaringene vi gjør i arbeidet vårt. Vi bruker kunnskaper og erfaring fra rettshjelpen og virksomheten ellers til å påvirke hvordan rettsregler utformes og praktiseres (rettspolitikk). Vi skaper et miljø for gatejurister og frivillig arbeid. Rettshjelpen bidrar til å ivareta klientens grunnleggende behov. Vi ser også at det offentlige skjerper seg når de vet at sakene kan bli fulgt opp av jurister. Starthjelpen bidrar til at andre får del i våre erfaringer og letter oppstart andre steder i landet. Modellen vår kan brukes både på den målgruppen vi har eller på andre målgrupper. Skal en arbeide for målsettingene respekt, omsorg og rettferdighet synes det også helt klart at rettspolitisk arbeid er nødvendig for å få til nødvendige endringer i rettsreglene og måten de blir praktisert. Hvis det ikke blir samlet, systematisert og presentert dokumentasjon for hvordan rettsreglene virker, og hvis ingen øver press på politikere og byråkrater, vil samfunnet kunne utvikle seg bort fra målsettingene om respekt, omsorg og rettferdighet. Rettighetsinformasjonen gis til flere målgrupper og formålet er å øke kunnskapsnivået. Den som har kunnskaper om sine rettigheter har større muligheter til å få dem oppfylt. Likeledes vil den som 7

bistår personen som innehar rettighetene (f.eks. pårørende, hjelpeapparat) ofte kunne bistå på en bedre måte hvis hun eller han har utfyllende kunnskaper om rettighetene. I løpet av 2013 har omlag 70 jurister og advokater vært tilknyttet Gatejuristen som frivillige medarbeidere. Slik er vi med på å skape en betydelig arena for frivillig arbeid med høye krav til kompetanse. Vi mener at det har en verdi i seg selv at jurister kommer seg ut av sine vanlige kontorplasser og gir rettshjelp til rusavhengige, fordi de da vil erfare hvordan de dårligst stilte i samfunnet har det. Vi tror at disse juristene, også senere i livet, på grunnlag av erfaringene, vil ønske å bidra til at de dårligst stilte møter respekt, omsorg og rettferdighet. 8

2 VÅRE VIKTIGSTE RESULTATER 2.1 RETTSHJELP I 2013 har Gatejuristen: Gitt 620 klienter rettshjelp: - Oslo 518 klienter - Hamar 71 klienter - Tønsberg 31 klienter Mottatt 1021 saker: - Oslo med 855 saker - Hamar 107 saker - Tønsberg 58 saker Vi har også hatt et stort antall oppsøkende saksmottak på institusjoner og væresteder for folk med rusproblemer. Sammenlignet med 2013 er antall saksmottak stabilt. Se mer om dette i kapittel 2.9. 2.2 RESSURSSENTER (STARTHJELP OG NETTVERK) Gatejuristen Oslo skal være et ressurssenter for nye gatejuristkontor og allerede eksisterende gatejuristkontorer. Vi har: Arrangert 2 nettverksmøter med de øvrige gatejuristkontorene i landet. Bistått nettverket i den ordinære driften, samt lagt til rette for videre utvikling av nettverket. Ytt starthjelp til Gatejuristen Hamar i forbindelse med oppstart april 2013. 9

Inngått samarbeidsavtale med Advokathuset Tønsberg om etablering av Satellitt-modellen. Forberedt og gjennomført oppstart av prosjektet Satellitten i Tønsberg. Gitt starthjelp til prosjektet Rett og Slett, Gatejuristen Trondheim Gatejuristen har fått et tilskudd på kr 3 800 000 for driftsåret 2013 fra Justisdepartementet. Tilskuddet skal i det alt vesentlige benyttes til konkret rettshjelpsvirksomhet, det vil si behandling av enkeltsaker, men det forutsettes også at Gatejuristen er et ressurssenter for andre tilsvarende tiltak som er i oppstartsfasen. Allerede i 2006 startet Gatejuristen starthjelpsprosjektet, med støtte fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering, nå ExtraStiftelsen. Målet med prosjektet var å overføre våre erfaringer til andre og tilrettelegge for etablering av tilsvarende tiltak andre steder. Støtten fra Justisdepartementet har gjort det mulig for oss å fortsette vårt arbeid med å bistå andre gatejuristkontorer som ønsker å starte opp, samt å bistå eksisterende gatejuristkontorer etter behov. I 2011 fikk Gatejuristen støtte fra ExtraStiftelsen til oppstart av prosjektet Satellitten. I 2013 ble prosjektet innvilget støtte for 2014, for en videreutvikling av modellen. Les mer om Satellitten i punkt 2.9, samt i egen årsrapport. I tillegg til Gatejuristen i Oslo, består gatejuristnettverket i dag av gatejuristkontorer i Tromsø, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Hamar og Stavanger. Årsmeldinger fra disse kontorene finnes i Årsmeldinger for gatejuristnettverket 2013. 2.3 KUNNSKAPSFORMIDLING OM RUS OG RETT Gatejuristen ser det som viktig å spre kunnskap om arbeidet vårt både til mennesker i målgruppen, og til andre tiltak innenfor liknende saksområder som dem vi dekker. Gatejuristen har i løpet av 2013 holdt 6 foredrag i forbindelse med våre oppsøkende saksmottak. Gatejuristen har også: 10

- holdt innlegg på et seminar i regi av Fylkesmannen og helsedirektoratet, hvor vi snakket om brukermedvirkning - holdt foredrag om Gatejuristens erfaringer i innlandet på konferansen Unge og avhengighet på Øyer - forelest over temaet «Juss og samarbeid» på Diakonhjemmet Høgskole Vi har i tillegg hatt en rekke personer, organisasjoner og samarbeidspartnere på lunsjbesøk, hvor formålet har vært å synliggjøre Gatejuristens virksomhet. Vi legger vekt på å ha et godt samarbeid med de øvrige rettshjelptiltakene med sikte på å utfylle hverandre best mulig. 2.4 DOKUMENTASJON All rettshjelp som ytes, det vil si alle klienter og deres saker som Gatejuristen tar imot, blir dokumentert og danner grunnlag for vår statistikk. Se mer om dette i vedlegg 1 Statistikk. Gjennom behandlingen av enkeltsaker avdekker vi mangler både ved rettsreglene og måten de blir praktisert på. Denne kunnskapen blir systematisert og brukes som grunnlag for vårt og eventuelt andres rettspolitiske arbeid. 2.5 RETTSPOLITIKK I løpet av 2013 har Gatejuristen avgitt høringsuttalelser: Høringsuttalelse fra Gatejuristen vedrørende endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Innspill til høringsmøte om ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, i regi av Regionalog kommunaldepartementet Høringsuttalelse fra Gatejuristen vedrørende NOU 2012-17 - Om kjærlighet og kjøletårn - strafferettslige spørsmål ved alvorlige smittsomme sykdommer. Gatejuristen har også gitt innspill til Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslos ledelse i en høringsuttalelse om endringer i Oslo kommunes politivedtekter 2-1 og 2-2. 11

2.6 KOMMUNIKASJON OG MEDIA I 2013 har Gatejuristen: Lagt ut 47 nyhetssaker på våre hjemmesider Sendt ut 51 nyhetsbrev til våre frivillige. Gatejuristen er blitt omtalt i media 44 ganger i 2013. Saker relatert til Gatejuristen har vært på trykk i både nasjonale, regionale og lokale aviser, både på papirutgaver og i nettaviser. Vi har også vært omtalt på nasjonal og lokal radio. Medieoppslagene inkluderer flere intervjuer med ansatte og frivillige i Gatejuristen, samt innlegg skrevet av ansatte og frivillige. Dette innebærer blant annet omtale av ulike prosjekter og oppstart av nye gatejuristkontorer. Gatejuristen har hatt følgende faglige innlegg i tidsskrifter, som Kritisk Juss, Juristkontakt, Dagbladet og Aftenposten: Om politiets bortvisningspraksis Lovfesting av politiprovokasjon Retten til medvirkning en reell selvbestemmelse eller kun for syns skyld? Dagens kredittlovgivning fremmer sosiale problemer Alle har rett til en seng til jul 10.000 bortvisninger fra Oslo sentrum Det har også vært flere innlegg skrevet av ansatte i Gatejuristen som har omhandlet frivillighet og hvilken samfunnsressurs dette er. Vi følger de pågående debattene om ruspolitikk og problemer for vår klientgruppe, og kommer med innspill de gangene vi føler at det er behov for en juridisk vinkling på spørsmålene. Medieomtale der Gatejuristen er nevnt, uten selv å ha blitt kontaktet på forhånd, har vi ikke en fullstendig oversikt over. For en liste over alle medieoppslagene viser vi til våre hjemmesider http://www.bymisjon.no/virksomheter/gatejuristen/hva-gjor-vi/medieoppslag/ Våre hjemmesider oppdateres jevnlig med aktuelle nyhetssaker fra Gatejuristen. Gatejuristen har også et fokus på bruk av sosiale medier: Vi er aktive brukere av Facebook og Twitter. Vi har sett verdien av å lett kunne spre nyheter og uttalelser og at dette er effektive kanaler 12

i så måte. Vår Facebook-side har opplevd en markant økning i antall følgere gjennom 2013. Ved inngangen til 2013 hadde siden vår 358 følgere. Ved utgangen av 2013 hadde vi 923 følgere på Facebook. Vi ser også at det er engasjement rundt nyhetssakene våre på Facebook, gjennom aktiviteten disse skaper. 2.7 SAMARBEID MED ANDRE Gatejuristen har i løpet av 2013 hatt et utstrakt samarbeid med andre aktører innenfor rusfeltet og rettshjelpsfeltet, både innen privat og offentlig sektor. Vi samarbeider også med utdanningsinstitusjoner, blant annet ved praksistilbud og oppgaveskriving gjennom Universitetet i Oslo. 2.8 BARN OG UNGE Gatejuristen har lenge hatt et ønske om å starte opp et rettshjelpsprosjekt for barn og unge. Gjennom 2013 har vi fortsatt arbeidet med dette. Vi har et samarbeid med flere sentrale aktører hvor målet er etableringen av et prosjekt kalt Barnas jurist. Vi har også hatt et fokus på hvordan vi kan komme i kontakt med flere av de yngste i vår målgruppe, blant annet gjennom etableringen av en dialog med Riverside ungdomshus i Oslo. 2.9 SATELLITTPROSJEKTET Gatejuristen mottok midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering til prosjektet Satellitten for 2012 og 2013. Målet med prosjektet er å utvikle en modell som vil innebære god geografisk spredning av rettshjelp. Grupper av frivillige advokater og jurister etableres av Gatejuristen i mindre byer. Disse gruppene skal gi gratis rettshjelp av god juridiskfaglig kvalitet. Modellen vil føre til en frivillighetsdugnad i distriktet, slik får vi mye rettshjelp ut av hver krone. Hovedkontoret sitter med det faglige og administrative ansvaret og vil stå i tett kontakt med distriktsgruppene. Pilotby i Satellittprosjektet er Tønsberg, hvor det er etablert et samarbeid med Kirkens Bymisjon Vestfold og Advokathuset Tønsberg. Pågangen på saksmottakene har vært stor, noe som viser at det er et tydelig behov for denne type rettshjelptiltak. Satellitten i Tønsberg har i 2013 tatt inn 58 13

saker under 18 saksmottak i Kirkens Bymisjons lokaler i Tønsberg sentrum i 2013. 7 frivillige advokater og advokatfullmektiger hos Advokathuset Tønsberg har til sammen lagt ned 302 timer frivillig arbeid. Erfaringene fra prosjektperioden munner ut i en starthjelpsveileder. Målet er å spre Satellitten til de andre gatejuristkontorene. Se egen årsrapport for ytterligere informasjon. 2.10 FORTSATT MILJØFYRTÅRN Gatejuristen ble Miljøfyrtårnsertifisert i 2009. Gatejuristen er nå Miljøsertifisert frem til 03.06.2015. 14

3 DRIFT OG ORGANISERING 3.1 VIRKSOMHETSPLAN 2013 Virksomhetsplanen bygger på eierorganisasjonens verdier, det vil si at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Vår kjernevirksomhet er gratis, oppsøkende rettshjelp til rusavhengige, og vi arbeider for at rettsreglene skal utformes og praktiseres slik at de bidrar til å sikre gode levekår for målgruppen. Virksomhetsplanen for 2013 har følgende hovedområder: Rettshjelp. Formidle kunnskaper om rus og rett. Bygge opp kompetanse hos andre på dette området. Samle dokumentasjon om hvordan rettsreglene og praktiseringen av dem virker. Informere om våre funn drive rettspolitikk. Samarbeid med andre. Spredning av virksomheten og bygge et nettverk av gatejurister. Informasjon om rettigheter, kommunikasjon og media. 3.2 ORGANISERING Cathrine Moksness er leder av Gatejuristen. Anne Cathrine Mørch er nestleder. 15

3.3 ORGANISASJONSKART per 01.01.14 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Avdelingsdirektør for avdeling helse og sosial Leder for Gatejuristen Nestleder for Gatejuristen Fast ansatte: 3 Midlertidig engasjement: 3 Prosjekt: 1 Frivillige: 70 3.4 FRIVILLIGES OG ANSATTES ARBEIDSINNSATS Det er lagt ned totalt 9,5 årsverk i Gatejuristen i løpet av 2013. De ansattes arbeidstid utgjorde omlag 6 årsverk, mens de frivilliges innsats utgjorde 3, 54 årsverk. Timeregistreringssystemene for de frivillige bygger på selvrapportering fra den enkelte. Det reelle antallet timer som er nedlagt, antas etter tidligere erfaring å være noe høyere enn de rapporterte timene tilsier. For å få mer nøyaktig rapportering av antall nedlagte timer har vi avholdt en årlig konkurranse, hvor den frivillighetsgruppen som har rapportert flest timer har blitt belønnet med deltakelse på KROM-seminaret. 16

Antallet aktive frivillige har gjennom året holdt seg stabilt på mellom 60 og 70 medarbeidere. De frivillige tilfører engasjement, kompetanse og arbeidskraft, og regnes som Gatejuristens viktigste ressurs. Dersom man legger den offentlige salærsatsen for fri rettshjelp til grunn, vil det frivillige arbeidet tilsvare i overkant av 5,85 millioner kroner. Tre jurister har hatt tiltaksplass gjennom NAV. En jusstudent har hatt praksisplass på seks uker gjennom Universitetet i Oslo. Gjennomsnittlig har det vært 60 prosent kvinner og 40 prosent menn som har arbeidet som frivillige hos Gatejuristen. Tallet synes å gjenspeile fordelingen av kvinner og menn som avlegger eksamen ved det juridiske fakultet. 3.5 SYKEFRAVÆR OG IA Sykefraværet i Gatejuristen var 46 dager i 2013. Det vil si at det totale sykefraværet var 2,39 prosent. Gatejuristen er en IA-bedrift og det har vært satt i gang tilretteleggingstiltak på system- og individnivå i løpet av året. Gatejuristen vant konkurransen «Colour Week» i regi av Nordsjö Norge / AkzoNobel, og dermed 15 dagsverk med maling og oppussing utført av deres profesjonelle malere. I denne anledning ble resepsjons-, saksmottaks- og kontorlokaler pusset opp. Dette har bidratt til å bedre førsteinntrykket vi ønsker å gi våre klienter, samt arbeidsmiljøet og trivselsgraden blant ansatte og frivillige. 3.6 REKRUTTERING OG OPPLÆRING AV FRIVILLIGE Inntak av frivillige i Gatejuristen er en del av vårt kvalitetssikringsarbeid og kan sammenlignes med en ordinær ansettelsesprosess. Alle som ønsker å arbeide som frivillig må fylle ut et kartleggingsskjema, samt levere CV og vitnemål/karakterutskrifter. Deretter blir vedkommende innkalt til et intervju. Intervjuet varer om lag 45 minutter og har til formål å kartlegge hvorvidt vedkommende har de egenskaper og den motivasjon som kreves for å jobbe for Gatejuristen. Etter intervjuet foretas en grundig referansesjekk. 17

Gatejuristen stiller forholdsvis strenge krav til hvem som kan arbeide som frivillig. Det er lagt stor vekt på at hver enkelt medarbeider skal gjennomgå en opplæring for å kunne bli saksbehandler hos oss, samt at den enkelte saksbehandler følges opp av en av de faste medarbeiderne eller gruppeleder. Dette er av avgjørende betydning for at kvaliteten på den rettshjelpen som gis holder høy standard. Før første saksmottak får nye frivillige en innføring i saksbehandlingsrutiner, hvilke kvalitetskrav vi stiller, bruk av datasystemer, timelisteføring, hvordan man driver oppsøkende rettshjelpsarbeid og annet som er nødvendig for å arbeide hos Gatejuristen. Det skrives en individuell plan for hver frivillig hvor den enkeltes interesseområder og begge parters behov kartlegges. På de første klientmottakene vil den nye medarbeideren være sammen med en erfaren saksbehandler. Etter hvert som den frivillige opparbeider seg tilstrekkelig erfaring med klientsamtaler og saksbehandling, får vedkommende selvstendig ansvar som saksbehandler. Saksbehandlerne i Gatejuristen som er en del av kveldsgruppene rapporterer fremdriften i hver enkelt sak til gruppeleder. Frivillige på dagtid rapporterer til en bestemt ansatt som har oppfølgingsansvar for den frivillige. Det juridiske arbeidet kvalitetssikres til slutt av daglig leder eller en av de faste ansatte i Gatejuristen ved gjennomlesning av brev og kontrasignering. 3.7 FAGLIG UTVIKLING/KOMPETANSEHEVING HOS ANSATTE/SOSIALE TILTAK Gatejuristen har de senere årene vært så heldig å bli sponset av Juristenes Utdanningssenter med deltakelse på kurs i deres regi. Dette er en kjærkommen gave, da vår finansielle situasjon i liten grad tillater dette. Gatejuristen har deltatt på følgende kurs og arrangementer i 2013: - Juristenes utdanningssenter: Tvangsfullbyrdelse - Juristenes utdanningssenter: Prosedyre og argumentasjonsteknikk - Juristenes utdanningssenter: Advokatkurset våren 2013 - Kriminalomsorgen / Oslo friomsorgskontor: Strafferettskonferansen - LDO: Kurs i likestillings- og diskrimineringsrett 18

- Juristforbundet: Rettssikkerhetskonferansen - Kirkens Bymisjon: Innføringskurs for nyansatte - KROM: Kromkonferansen - FERD: VelFERDskonferansen - KoRus-Øst: Rusforum I tillegg til overnevnte arrangementer, har Gatejuristen arrangert gjeldskurs for ansatte og frivillige i forbindelse med saksmottak på kveldstid. Det har blitt avholdt gådag for de ansatte, samt sommerog juleavslutning for ansatte og frivillige. Gatejuristen stilte også med lag i Holmenkollstafetten, hvor det ble arrangert sosialt samvær i etterkant. 3.8 SAKSMOTTAKENE I 2013 har Gatejuristen hatt saksmottak på mandager, tirsdager og onsdager fra kl. 13.00-15.00 og torsdager fra kl. 17.00-19.00. Ved henvendelser utenfor saksmottak har vi påtatt oss hastesaker i den grad det har vært kapasitet til det. Klientmottak skjer på lukkede kontorer og det er to saksbehandlere til stede under klientsamtalen. Formålet med denne ordningen er kvalitetssikring av råd som blir gitt under samtalen, opplæring av nye medarbeidere, sikre kontinuitet i saksbehandlingen og ivaretakelse av hensynet til sikkerhet. Saksmottak på dagtid og henvendelser utenom saksmottak gjennomføres av de ansatte og frivillige på dagtid. Frivillige i kveldsturnus er organisert i grupper med fire til seks saksbehandlere og én gruppeleder på hver gruppe. Det er avholdt møte med de frivillige gruppelederne hvert halvår. Det er blitt servert et varmt måltid til de frivillige før arbeidet tar til. En ansatt har vært til stede som fagansvarlig ved saksmottakene. Det har vært lagt opp til at medarbeiderne i løpet av saksmottaket skal ha mulighet til å diskutere problemstillinger i sakene sine med fagansvarlige, frivillighetsleder og andre frivillige medarbeidere. 19

3.9 OPPSØKENDE VIRKSOMHET Formålet med den oppsøkende virksomheten er å nå personer som av en eller annen grunn ikke selv tar kontakt med hjelpeapparatet. Vår erfaring er at oppsøkende virksomhet er av stor betydning for at våre klienter skal få den rettshjelpen de har krav på. Vi har drevet oppsøkende virksomhet i Oslo sentrum tre til fire ganger i uken hvor vi har informert om vårt tilbud til folk i målgruppen. Vi har også gjennomført oppsøkende saksmottak ved: Halden fengsel A-senteret Holmen Nyttig butikk Fredensborg bosenter Hovin omsorgssenter Varmestua i Sandvika Fagerborg bo- og omsorgssenter Josefines hus Bygdøy rehabiliteringssenter Bosatt Prinsen mottakssenter Tyrili Kampen Dalsbergstien hus Villa Mar Grorud Retretten Exit Marcus Thranes hus Thereses hus Bomiljøtjenesten Sagene / Torshov Den åpne dør Ila hybelhus Sarpsborg lavterskeltilbud helsestasjon 20

3.10 KVALITETSSIKRING Etter snart ni års drift er en rekke rutiner, kvalitetssikringssystemer og prosedyrer godt innarbeidet i Gatejuristen. Vi har fokus på tiltak som kan effektivisere driften og som kan sikre god kvalitet på våre tjenester. Som ledd i denne prosessen har vi i 2013 hatt særlig fokus på utvikling av en elektronisk kunnskapsbank og ISO-sertifisering. Målet med en felles elektronisk kunnskapsbank er å effektivisere arbeidet, sikre god kvalitet og bedre arbeidshverdagen for den enkelte saksbehandler. Innholdet i kunnskapsbanken vil også gjøre det lettere å starte opp rettshjelpsvirksomhet på nye steder, og har derfor vært en viktig del av arbeidet med oppstart av en Gatejurist-satellitt i Tønsberg. Satellittprosjektet fikk Gatejuristen støtte til fra ExtraStiftelsen i 2011, som et toårig prosjekt. Gatejuristen iverksatte i uke 40 en to ukers testperiode for kunnskapsbanken. Alle Gatejuristkontorene, samt studentrettshjelpstiltakene og Rett og Slett, fikk tilgang til Kunnskapsbanken i denne perioden. Advisor, som har støttet gatejuristnettverket siden oppstart med elektronisk saksbehandlingsverktøy, utviklet den tekniske løsningen. På bakgrunn av tilbakemeldingene etter testperioden ble det gjort enkelte forbedringer, og i uke 50 ble Kunnskapsbanken igjen åpnet. Kunnskapsbanken har vært et viktig delmål i det videre arbeidet med ISO-sertifisering. I tillegg til utarbeidelsen av kunnskapsbanken, har en av våre frivillige i 2013 også arbeidet med utformingen av en kvalitetshåndbok med tanke på en fremtidig ISO-sertifisering. 21

4 OPPSUMMERING OG UTFORDRINGER Gatejuristens viktigste oppgave er å yte rettshjelp av god kvalitet til vår målgruppe. I tillegg tar vi mål av oss å være et ressurssenter på rus og rett og dessuten yte bistand til de som ønsker å starte opp liknende virksomhet andre steder. Gatejuristen er i kontinuerlig utvikling, dette bidrar til å gjøre arbeidet i Gatejuristen utfordrende, inspirerende og variert. Dette ser vi som våre viktigste utfordringer i tiden fremover: Vi ønsker å øke antall saker ytterligere i 2014 og vårt mål er ettusen registrerte saker i 2014. Vi ønsker å være der våre klienter er. Dette innebærer at vi må opprettholde vår oppsøkende virksomhet i minst like stort omfang som tidligere. I 2014 ønsker vi å ha et særlig fokus på oppsøkende virksomhet i utkantstrøkene av Oslo og tilgrensende kommuner og fylker. Dette fordi vi erkjenner at vi ikke når våre klienter i tilstrekkelig grad, selv om vårt kontor har sentral beliggenhet. Vi ønsker dessuten å spre vår virksomhet ytterligere, i 2014 vil vår nye modell, Satellitten, videreføres i Tønsberg og dessuten forsøkes ut i Harstad og i Lillehammer. Vi ønsker å ha et særlig fokus på de yngste i vår målgruppe, det vil si de som er i aldersgruppen mellom 18 og 25 år. Det krever en ekstraordinær innsats å nå frem til denne gruppen, noe som igjen krever ekstra ressurser. Økt innsats på dette området vil kunne ha en viktig forebyggende effekt. Vi ser at dersom mange av våre klienter hadde fått hjelp tidligere, kunne det vært mulig å snu en negativ utvikling. Som eksempel på saker Gatejuristen kan bistå i er krav om videre oppfølging fra barnevernet etter fylte 18 år. Et annet eksempel er hjelp til å reetablere seg i hjemkommunen i stedet for å oppholde seg i storbyen, med alle de utfordringer dette innebærer. Vi ønsker å opprettholde dagens nivå av frivillige jurister og advokater i Gatejuristen, både på dag og kveldstid. Vi ønsker å fortsette vårt gode samarbeid med Universitetet i Oslo og også i 2014 tilby jus- studenter praksisplass hos oss. 22

Vi ønsker fortsatt å kunne tilby jurister som av en eller annen grunn står utenfor arbeidslivet, mulighet til å få arbeidspraksis hos Gatejuristen. Dette har Gatejuristen gjort i mange år allerede, men vi har nå søkt om midler til prosjekt for å kunne tilby dette til flere og med enda tettere og mer systematisk oppfølging fra de ansatte i praksisperioden. Vi ønsker å videreføre og drifte vår nettbaserte kunnskapsdatabase. Vi ønsker å bearbeide og videreutvikle vårt kvalitetsstyringssystem. Målet er å bygge opp systemet slik at det kan sertifiseres etter ISO 9001:2008 standarden. Vi ønsker en styrking av den faste bemanningen i Gatejuristen med tre stillinger. Vi er svært takknemlig for en økning i tildelte midler i 2013 fra Justis- og beredskapsdepartementet og fra Oslo kommune. Samtidig har vi mottatt urovekkende signaler om varslede reduksjoner og kutt i bevilgninger fra private givere som vi har ansett som «trygge». Gatejuristen bruker mye tid og ressurser på å forsøke å skaffe midler både fra private og offentlige bidragsytere. Selv de minste bidrag kommer meget godt med i en stram økonomi. Dersom Gatejuristen skal kunne gjennomføre våre målsettinger som angitt ovenfor, er vi avhengig av å kunne styrke bemanningen. Vi håper våre «trygge» private givere fortsetter å støtte oss, samt at advokatkontorene både i Oslo og andre steder, ser en mulighet til å gi et økonomisk bidrag til Gatejuristen og derved styrke rettsikkerheten til vår målgruppe. 23

5 KORT OM BUDSJETT OG REGNSKAP Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO) er regnskapsansvarlig for Gatejuristen og regnskapstallene er hentet herfra. Budsjett og regnskap følger som vedlegg 2 til denne årsrapporten. Også i 2013 var det usikkerhet med hensyn til budsjetteringen. Ved årets inngang hadde vi en egenkapital på kr 50 196. Vi søkte Justisdepartementet om kr 5 400 000, med håp om å kunne styrke bemanningen, men fikk tildelt kr 3 800 000. Antall ansatte i 2013 har vært tilpasset denne inntekt. Regnskapet viser en inntektsside på kr 5 372 134 og en utgiftsside på kr 5 283 157. Gatejuristen i 2013 tildelt kr 612 000 fra ExtraStiftelsen til prosjekt Satellitten, samt ble det overført 126 814 fra 2012. Utgiftene til dette prosjektet var i 2013; 555 028 og 183 786 søkes overført til 2014 til fortsettelse av dette prosjektet. Noen planlagte aktiviteter i dette prosjektet, slik som gjennomføring av seminar, måtte utsettes til 2014, grunnet kapasitetshensyn. Når midlene fra Satellitten trekkes ut, viser regnskapet at Gatejuristen har et overskudd på kr 88 978 som legges til egenkapitalen. Gatejuristen har mottatt midler fra NAV i form av tilretteleggingstilskudd på for enkelte medarbeidere og for grupper av ansatte. Gatejuristen har dessuten mottatt tilskudd fra NAV for tre personer som har hatt arbeidspraksis hos oss i 2013. Gatejuristen har til sammen mottatt tilskudd gjennom NAV på kr 95 028, dette tilskuddet inngår naturlig nok ikke i budsjettet for 2013. Lønnsutgifter utgjør vår klart største kostnad, i 2013 har vi hatt i overkant av seks lønnete årsverk. Gatejuristen har hatt høyere utgifter knyttet til drift av IKT- tjenester enn budsjettert, dette fremgår under posten Fremmede tjenester. Dette skyldes i første rekke overgang til ny og forbedret plattform, samt utgifter til tynne klienter. Selv om våre IKT utgifter utgjør en stor andel av våre totale kostnader, anser vi at vår avtale med Telecomputing som meget tilfredsstillende i forhold til de kvalitetskrav og sikkerhetskrav vi stiller i virksomheten og sammenliknet med pristilbud i markedet for øvrig. Dette kombinert med at vi er sponset fullt ut av Advisor for deres saksbehandlingssystem, medfører et svært velfungerende og prisgunstig IKT system som kan tilbys alle kontorene i gatejuristnettverket. Det fremkommer av regnskapet at utgifter til elektrisk strøm har blitt lavere enn budsjettert, dette skyldes i all hovedsak periodisering av utgiftene. For øvrig fremkommer det av regnskapet at kontorkostnader har blitt høyere enn hva som er budsjettert, dette skyldes i all hovedsak påløpte kontorkostnader i våre prosjekter totalt sett. 24

6 VEDLEGG 1: STATISTIKK I 2013 mottok Gatejuristen totalt 1020 saker, fordelt på Oslo med 855 saker, Hamar 107 saker og Tønsberg 58 saker. I Oslo tok vi imot 518 klienter, Hamar 71 klienter og i Tønsberg fikk 31 klienter hjelp. Totalt fikk 620 klienter rettshjelp fra Gatejuristen. Gatejuristen i Oslo hadde en mindre nedgang på elleve saker i 2013 sammenlignet med 2012. Det har likevel blitt nedlagt mye arbeid med Hamar sine saker fra Oslo- kontoret. I det etterfølgende omtales kun de saker som er registrert ved Gatejuristen i Oslo. 6.1 SAKSTYPER Alle klienthenvendelsene Gatejuristen mottar deles inn i hovedkategoriene veiledningssaker, representasjonssaker og saker som overføres eller henvises til andre, se nærmere om dette under punkt 5.1.3. Ingen klienter skal bli avvist. Klienter som faller utenfor vår målgruppe vil bli henvist til andre som kan hjelpe vedkommende. Normalt vil representasjonssakene være mer arbeidskrevende enn veiledningssakene. I noen tilfeller kan imidlertid også veiledningssaker kreve stor arbeidsinnsats fra Gatejuristens side. 6.1.2 Veiledningssaker Det er registrert 197 veiledningssaker i 2013. I veiledningssaker gir Gatejuristen muntlig eller skriftlig rådgivning til klienten. Dette kan skje på bakgrunn av telefonhenvendelser og i ordinære saksmottak. I motsetning til representasjonssakene tas det ikke kontakt med motparten. Veiledningssakene kan være forholdsvis enkle juridisk sett, men det er ikke alltid tilfelle. Typisk en veiledningssak vil være å redegjøre for arveregler innen en bestemt relasjon. Gatejuristen etterstreber å gi rådgivning på en slik måte at klienten selv kan ta aktivt del i å løse sine juridiske problemer. Imidlertid er det en del forhold som gjør at hjelp til selvhjelp i mange tilfeller fungerer dårlig for folk med rusproblemer. Ofte har de fra før vært i kontakt med motparten, uten at saken har blitt løst. Mange har også dårlige erfaringer med henvendelser til det offentlige hjelpeapparatet, som i mange saker er motpart. Et praktisk problem for våre klienter vil også være at de ofte vil ha begrenset tilgang til PC, internett og telefon, samt at de i tillegg har problemer med å holde avtaler. Dette betyr at selv enkle juridiske saker kan være vanskeligere for klienten å løse, eller tar lengre tid å få avklart for personer i vår målgruppe, enn for andre i befolkningen. I de fleste av våre 25

veiledningssaker utarbeides et notat som klienten får, hvor vår rettslige vurdering av problemstillingen fremgår og gjøres rede for. På denne bakgrunn får klienten en mulighet til å ta et velbegrunnet valg om han ønsker å gå videre med saken eller ikke. Vår målgruppe kan være særlig tjent med å ha et notat i tillegg til muntlig veiledning. Klienten gis dessuten en mulighet til å få etterprøvd våre faglige råd. 6.1.2 Representasjonssaker Gatejuristen mottok 217 representasjonssaker i 2013. I representasjonssaker vil Gatejuristen, på vegne av klienten, være i skriftlig og muntlig kontakt med motparten. Typiske representasjonssaker er søknader og klager rettet mot forvaltningen, men det kan også være private motparter i representasjonssakene. Representasjonssakene er som regel arbeidskrevende, og det kan ta lang tid å nå frem med sakene. 6.1.3 Henvisnings- og overføringssaker Totalt registrerte vi 46 henvisningssaker i 2013. Klienter som er utenfor vår målgruppe eller saker som hører under andre rettshjelpstiltak eller instanser, blir rutinemessig henvist til dem som har spesiell kompetanse på den aktuelle sakstypen. Bakgrunnen for dette er at Gatejuristen ikke ønsker å undergrave det eksisterende systemet for rettshjelp, men i stedet bruke vår tid på å bistå de som ellers ikke ville fått hjelp. Gatejuristen henviser de sakene som går inn under fri rettshjelpsordningen til advokater, enten til Fri Rettshjelp i Oslo kommune eller andre. En del klienthenvendelser kommer fra personer utenfor vår målgruppe. Gatejuristen avviser ikke slike saker, men sørger i stedet for at disse blir henvist videre. Det samme gjelder dersom en klient allerede er representert av en advokat og fortsatt ønsker å være representert av denne. Gatejuristen tar da ikke saken til behandling. Gatejuristen samarbeider med studentrettshjelpstiltakene, særlig i Oslo. Studentrettshjelpstiltakene har spesialisert seg på enkelte saksområder. Dersom sakene faglig sett er av en slik karakter at studentene kan ta dem og klienten er utenfor vår målgruppe, vil vi henvise slike saker dit. I andre tilfeller kan saker bli henvist videre fordi klienten, på grunn av sakens karakter, ikke er tjent med å ha Gatejuristen som representant. Dette fordi det kan avsløre et nåværende eller tidligere rusproblem som klienten ikke ønsker skal bli kjent for andre. 26

Gatejuristen gir rettshjelp utenfor domstolene. I den grad klienten har behov for bistand til sakførsel, overføres disse sakene til advokat. Vi har imidlertid ved tre anledninger i 2013 bistått klienten med sakførsel i saker om konkurs, gjeld og narkotikarelatert bøtesak. Dette er saker hvor klienten ikke har hatt krav på advokat gjennom det offentlige. 6.2 KORT OM GRUNNLAGET FOR TABELLENE Tabellene og illustrasjonene nedenfor bygger på opplysninger innhentet av saksbehandleren i den aktuelle saken. Det er utarbeidet et klientskjema hvor de aktuelle opplysningene noteres. I en del tilfeller mangler vi en del opplysninger om klientene. Dette skyldes normalt enten at saksbehandleren ikke har innhentet disse opplysningene, eller at klienten ikke har ønsket eller vært i stand til å gi opplysningene vi etterspør. I disse tilfellene vil sakene i tabellene fremgå som ikke oppgitt. Ved telefonhenvendelser blir som regel færre opplysninger registrert, fordi det i en slik sammenheng er vanskeligere og ofte upassende å etterspørre personalia. Det er utarbeidet en liste med sakskoder knyttet til hvilket rettsområde den aktuelle saken gjelder. En sak kan imidlertid berøre ulike fagområder og problemstillinger, og her vil det være den mest sentrale sakskoden som blir registrert. Tallene som fremgår av diagrammene nedenfor er hentet fra sakene i Oslo. For nærmere informasjon om sakene tilhørende Tønsberg og Hamar, se egne årsrapporter. I tabellene hvor hvert rettsområde er nærmere beskrevet med sakskoder, er imidlertid sakene for Tønsberg og Hamar inntatt, se punkt 5.2.7 flg. Dette ble ut i fra en helhetsvurdering ansett mest hensiktsmessig, men også interessant å se om det er noen forskjell i type saker fra ulike byer. Kommentarene i beskrivelsen til tabellene er likevel knyttet til Oslo- kontoret. 27

6.3 OVERSIKT OVER SAKSTYPER Nedenfor følger en oversikt over de sakstypene vi mottok i 2012. Henvist til andre rettshjelpstiltak og lignende 6 % Klienten ble utilgjengelig 8 % Ikke juridisk sak 0,50% Overført advokat 0,50 % Type saker Veiledning 23 % Saker til behandling 37 % Representasjon 25 % I 2013 tok vi som nevnt inn totalt 855 saker. Av disse var det 197 veiledningssaker og 217 representasjonssaker. Totalt ble 46 saker henvist til advokat, andre rettshjelpstiltak, ombudsordninger eller det offentlige. I saker hvor klientene henvises til andre, skyldes dette normalt enten at vedkommende tilfredsstiller vilkårene for fri rettshjelp, eller at Gatejuristen ikke ønsker å undergrave de bistandsordninger som allerede er etablert. Dette sikrer samtidig at Gatejuristen kan prioritere å gi rettshjelp til personer som ellers ikke vil oppnå slik bistand. 28

6.4 MOTTAKSSTED Oppsøkende saksmottak 9 % Ikke oppgitt 0,50 % Brev/faks/e-post 3,5 % Telefon 21 % Antall saker fordelt på mottakssted* Gatejuristen 66 % * Beregningen er ut fra et noe høyere saksantall, 859 saker. Dette ut i fra at fire av Hamar- sakene kom inn ved Oslokontoret. De fleste henvendelsene i 2013, 66 prosent, ble mottatt ved personlig oppmøte på Gatejuristens kontor. Dette er en liten økning fra 2012, tilsvarende en liten nedgang i antall saker innkommet på oppsøkende saksmottak, uten at vi har noen spesifikk forklaring på dette. Våre åpningstider har blitt godt kjent blant våre klienter og vi har åpent saksmottak fire dager i uken, så det kan tenkes at klienter i stedet kommer til kontoret i etterkant av oppsøkende saksmottak. En klientsamtale hos oss vil som regel innebære at klienten tar opp spørsmål relatert til fysisk eller psykisk helse, familieforhold, kriminalitet, sosiale problemer eller andre sensitive opplysninger. For at klienten skal kunne snakke fritt med sin saksbehandler, må derfor klientsamtalen skje i lokaler som er tilrettelagt for nettopp dette, slik våre kontorer er. Hensynet til å få saken tilstrekkelig godt opplyst, og dermed heve kvaliteten på den rettshjelpen vi gir, kommer inn som et tilleggsargument for å ha klientsamtalen på kontoret. Det er mye enklere både for klienten og den enkelte saksbehandler å konsentrere seg om de rettslige spørsmålene klienten ønsker oppklart når man setter seg ned på et avskjermet kontor, enn om man gir rettsråd ute på gata. Den viktigste grunnen til at vi gjør det på denne måten, er et ønske om ivaretakelse av klientens personvern. Vår oppsøkende virksomhet på gata er derfor i hovedsak begrenset til å informere om Gatejuristen og hva vi kan bistå med. Vi informerer videre om våre saksmottakstider som normalt vil være like 29

etter den oppsøkende virksomheten på gata. De som ønsker bistand kommer da til kontoret for en klientsamtale, og saken blir deretter registrert som innkommet hos Gatejuristen. Også for de oppsøkende saksmottakene som er registrert inn på lavterskeltilbud, som eksempelvis hybelhusene, er disse hensynene ivaretatt. Når vi har hatt saksmottak på hybelhusene, har vi til rådighet kontor- eller møtelokaler, der klientene og våre jurister kan sitte avskjermet. I 2013 hadde vi 42 saksmottak på ulike lavterskeltilbud. En forholdsvis stor andel av sakene kom inn på telefon. I 2013 ble det registrert 180 slike saker. Dette er en liten nedgang fra året før. I den grad saken kan antas å bli en representasjonssak, blir klienten bedt om å komme til kontoret for en klientsamtale om det er mulig å få til. Dette for å sikre at saken blir godt belyst og for å kunne motta fullmakt til å representere klienten. Dersom klienten bor på en annen kant av landet, vil klienten i stedet bli bedt om å sende en utfylt fullmakt til Gatejuristen. 30

6.5 ANTALL SAKER FORDELT PÅ MOTTAKSMÅNED Antall saker fordelt på mottaksmåned 88 88 65 69 77 66 75 69 66 75 66 51 Som tabellen ovenfor viser, mottok Gatejuristen 855 saker i 2013. Dette gir et gjennomsnitt på 71,2 saker per måned. Antall henvendelser har variert noe i løpet av året, med størst pågang i mars, april, og juni, men også juli og oktober med stor pågang. Til sammenligning var det i 2012 størst pågang i månedene juni, oktober og november. Det er vanskelig å forklare variasjonen fra måned til måned, og det faktum at det ikke er de samme månedene som har størst pågang fra år til år gjør det vanskelig å forutsi hvilke måneder i året som vil være mest travel. Det er likevel klart at juni har vært en av de månedene med flest saker de siste tre årene. Uten at det nødvendigvis foreligger noen entydig forklaring på dette, vil det være grunn til å tro at mange klienter søker til Oslo på sommerstid. 31

6.6 KJØNNSFORDELING Organisasjon/selskap 0,50 % Ikke oppgitt/anonyme 1,50 % Kvinner 25 % Menn 73 % Kjønnsfordeling Cirka to tredeler av de som har henvendt seg til Gatejuristen for juridisk bistand, var menn, mens i underkant av en tredel var kvinner. Kjønnsfordelingen blant våre saker antas å være omtrentlig sammenfallende med kjønnsfordelingen i rusmiljøet generelt. 32

6.7 KLIENTENES ALDER Aldersfordeling på antall saker 303 188 118 100 84 39 23 > 1949 1950-1959 1960-1969 1970-1979 1980-1989 1990 < Ikke oppgitt Som det fremgår av tabellen, er klientens alder ikke oppgitt i 84 tilfeller. Årsaken til at denne andelen er såpass høy, kan delvis forklares med at alder sjelden blir oppgitt ved henvendelser per telefon og e-post. Prosentandelene og tallene som vist ovenfor gjelder derfor bare de vi kjenner alderen til. Hovedtyngden av Gatejuristens klienter er født mellom 1960-1969, tilsvarende som for 2012. Også for den yngste aldersgruppen, født i 1980 og senere, har saksantallet holdt seg stabilt sammenlignet med 2012. I gruppen født i 1990 eller senere, hadde vi 14 klienter med til sammen 23 saker, noe som er tilsvarende tall som for 2012. Gatejuristen ser imidlertid at de yngste aldersgruppene er en vanskelig gruppe å nå gjennom det ordinære oppsøkende arbeidet Gatejuristen har i dag. Vi regner derfor med at disse tallene bare viser en liten brøkdel av dem i denne aldersgruppen som trenger juridisk hjelp. Saksområdene for disse klientene gjenspeiler hovedsakelig de problemstillingene vi møter med de eldre aldersgruppene, med hovedvekt på bolig, straffesaker, samt sosialstønad. Det er et viktig poeng for Gatejuristen å nå ut til denne aldersgruppen. Erfaringsmessig vil det være lettere å hjelpe en klient på rett kjøl dersom boligsituasjonen og inntektssituasjonen stabiliseres i tidlig alder. Vi har løpende kontakt med 24SJU, et tiltak under Kirkens Bymisjon. Vi har god dialog med Uteseksjonen i kommunen som jobber oppsøkende med barn og unge mellom 13 og 25 år. I 2013 hadde Gatejuristen oppsøkende virksomhet på de mest belastede stedene, og det vil som regel være de mest belastede brukergruppene vi får kontakt med. Kontakten vi får med de yngre 33

klientene er derfor gjerne en stund etter at et ettervern anses som aktuelt av barnevernet. Kontakten oppnås gjerne via andre støttetiltak på grunnlag av deres bekymring. Dette innebærer at arbeidet vi har med de yngre klientene, ofte får mer et preg av brannslukking enn av forebyggende karakter. Vi ønsker derfor fortsatt å sette fokus på å nå ut til denne gruppen også i 2014. 6.8 ANTALL SAKER FORDELT PÅ SAKSOMRÅDER Antall saker fordelt på saksområder 162 130 59 90 88 75 81 38 20 20 9 19 11 27 3 23 Fordelingen av saker på de ulike rettsområdene bekrefter langt på vei de trekkene som har vært tidligere. Det er fortsatt de samme rettsområdene som dominerer, i form av sosialrett, og emner på strafferettens område. Videre har man et relativt stort antall saker innen gjeld, trygd og pensjon, erstatning og forsikring, samt helserett og boligrett. De fleste av sakene Gatejuristen får inn, er saker som faller utenfor den offentlige fri rettshjelpsordningen. Fri rettshjelpsordningen er subsidiær, og gjelder som hovedregel ikke for saker som dekkes av andre ordninger. Særlig viktig i forhold til Gatejuristens klienter er saker der det offentlige har opplysnings- og veiledningsplikt etter forvaltningsloven. Det er typiske saker på 34

velferdsrettens område der det offentlige er motpart i saken. Dette omfatter en stor andel av de sakene vi får inn. Begrunnelsen for at saker mot det offentlige ikke er omfattet av fri rettshjelpsordningen, har vært at lovgiver har ansett den offentlige veiledningsplikt i disse sakene som tilstrekkelig. Våre erfaringer på dette området tilsier at klientene ikke alltid får den veiledning de har rett til og behov for. Det er heller ikke alltid slik at ansatte i forvaltningsorganene har tilstrekkelig kompetanse til å gi tilfredsstillende informasjon om regelverket utenfor saksområdet forvaltningsorganet har ansvar for. Den høye andelen representasjonssaker i Gatejuristen tilsier også at klientene ofte trenger bistand for å hevde sin rett, og at det ikke er tilstrekkelig at klientene kun får veiledning om hvordan de skal gå fram i sakene sine. 6.8.1 Sosialrett Nedenfor følger en oversikt over hvilke sakstyper som går igjen innenfor de enkelte saksområdene. Tallene som står før beskrivelsen av saksområdet, representerer sakskodene vi bruker internt. For å få et helhetlig bilde av våre saker, har vi her tatt med saker fra Tønsberg og Hamar også. Saksområde Oslo Hamar Tønsberg Totalt 8.0 Annet 8 1 2 11 8.01 Stønad til livsopphold 30 1 2 33 8.02 Andre pengeytelser 25 2 2 29 8.03 Hjelp i hjemmet 4 0 0 4 8.05 Tvangsinngrep, sostjl. Kap 6 1 0 0 1 8.06 Refusjonskrav, trekk i ytelser 2 0 0 2 8.07 Betaling for opphold i institusjon 7 0 0 7 8.08 Rett til varig bolig 37 6 2 45 8.11 Rett til midlertidig bolig 25 0 3 28 8.12 Bostøtte og andre økonomiske ytelser via Husbanken 13 6 2 21 8.17 Nødhjelp 2 1 0 3 8.18 Bytting av sosialkontor 3 0 0 3 8.22 Individuell plan 5 1 0 6 Totalt 162 18 13 193 Vi hadde til sammen 162 saker på sosialrettens område i 2013, hvor den nærmere fordelingen fremgår av tabellen ovenfor. For å få et dekkende bilde av hvor viktige disse sakene er, må de ses i sammenheng med tilgrensende områder, som boligrett, erstatningsrett og trygderett. Dette er forsøkt gjort nedenfor. 35

På sosialrettens område har retten til bolig vært den største gruppen også i 2013 med 62 saker. Stønad til livsopphold og andre pengeytelser utgjør også en stor gruppe saker. Antallet saker på sosialrettens område ligger på omtrent samme nivå som i 2012 og det er også naturlig at sakstypene holder seg på omtrent samme nivå som foregående år. Vi erfarer at det store antallet saker som omhandler bolig i 2012 og 2013 var omtrent forholdsmessig tilsvarende de tidligere år. Dette gir et signal om hvilket behov folk har for bistand i slike saker. En kartlegging over norske statsborgere som bor ute i Oslo, gjennomført av bydel St. Hanshaugen, Rusmiddeletaten og Legevakten i 2012, konkluderte med at antall personer er 34 flere enn under samme telling i 2009. Dette samsvarer i stor grad med hva Gatejuristen erfarer. Disse sakene må også sees i sammenheng med rene boligrettssaker, som regel i forhold til private utleiere, der vi hadde 59 saker i 2013. Tar man også med saker som gjelder fast eiendom, blir det i alt 230 saker som gjelder bolig. Samlet sett er det å skaffe seg eller beholde et sted å bo, noe en stor andel av våre klienter trenger rettshjelp til. Med tanke på den store satsningen som pågår fra myndighetenes side i forhold til å bidra til å sikre alle et sted å bo og å unngå at folk mister boligene sine, er dette urovekkende tall. Gatejuristen ønsker også i fremtiden å ha fokus på juridiske problemstillinger knyttet til retten til akutt overnatting og midlertidig bolig. Pengeytelser eller ytelser som i realiteten medfører en økonomisk stønad fra det offentlige, er en annen viktig saksgruppe, der rettighetene er spredt på flere regelsett. I 2013 hadde vi 55 saker som gjaldt stønad til livsopphold og andre pengeytelser fra sosialtjenesten, to saker som gjaldt nødhjelp og 88 saker som gjaldt trygd og pensjon. Til sammen blir dette 145 saker. Det er grunn til å tro at hovedårsaken til at vi har så mange saker knyttet til pengeytelser er at klientgruppen vår gjennomsnittlig har svært lav inntekt, og at de ønsker sine økonomiske rettigheter oppfylt i størst mulig grad. Dette kan også ses i sammenheng med en relativt stor andel erstatnings- og forsikringssaker, som utgjorde 90 saker i 2013. 36