Østensjøområdet Miljøpark. Statusrapport for friluftsliv og nærmiljøaktiviteter

Østensjøområdet Miljøpark Statusrapport for friluftsliv og nærmiljøaktiviteter Utarbeidet av: på oppdrag fra Oslo Kommune, Friluftsetaten

FORORD Denne rapporten tar for seg bruken av Østensjøområdet til friluftsliv og nærmiljøaktiviteter. Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Oslo kommune, Friluftsetaten, og er ment å fremskaffe viktig underlagsmateriale i forbindelse med utarbeidelsen av en forvaltningsplan for området. Rapporten er utarbeidet av NVK MULTICONSULT AS ved Kjetil Mork, Vegard Meland og Morten Johnsen. Prosjektleder ved Friluftsetaten har vært Inger Helene Kjerkreit. Vi vil spesielt takke Østensjøvannets venner, som deltok i alle tellingene og gjorde en flott innsats i arbeidet med å samle informasjon om bruken av området. Videre vil vi takke Amund Kveim, som også har bidratt med mye detaljkunnskap om området. Vi takker alle øvrige involverte for nyttige bidrag til arbeidet. Ski, 20.12.2004 NVK MULTICONSULT AS Kjetil Mork Naturforvalter / Miljørådgiver Forsidefoto: Bård Bredesen / Naturarkivet Side i

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 1 2 METODE... 2 2.1 Datakilder... 2 2.2 Verdivurdering...2 4 UNDERSØKELSESOMRÅDET... 3 5 OMRÅDEBESKRIVELSE... 5 5.1 Områdets kvaliteter med tanke på friluftsliv og nærmiljøaktiviteter... 5 5.1.1 Nærhet/tilgjengelighet... 5 5.1.2 Tilrettelegging... 5 5.1.3 Fravær av trafikk og støy (stillhet og ro)... 5 5.1.4 Stor spennvidde i natur- og kulturlandskap... 5 5.2 Dagens bruk av området... 5 5.2.1 Individuell bruk... 5 5.2.3 Organisert bruk... 11 5.3 Verdivurdering... 17 6 ØNSKER OM TILTAK... 21 6.1 Utbedring av turveien rundt vannet... 21 6.2 Parkeringsmuligheter... 21 6.3 Flere lekeplasser... 21 6.4 Sitteplasser...21 6.5 Vegetasjon... 21 6.6 Oppsetting av fugletårn... 22 6.7 Bedre belysning langs hovedturveien... 22 6.8 Serveringssted (kafè)... 22 6.9 Skilting / informasjon... 22 VEDLEGG - Spørreundersøkelse angående friluftsliv i Østensjøområdet Vedlegg 1: Skjema for individuelle brukere Vedlegg 2: Skjema for barnehager Vedlegg 3: Skjema for skoler Side ii

SAMMENDRAG Denne rapporten tar for seg bruken av Østensjøområdet til friluftsliv og nærmiljøaktiviteter. Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Oslo kommune, Friluftsetaten, og er ment å fremskaffe viktig underlagsmateriale i forbindelse med utarbeidelsen av en forvaltningsplan for området. Østensjøområdet er et svært viktig friluftsområde for mange mennesker. Kombinasjonen av sentral beliggenhet (god tilgjengelighet), god tilrettelegging for ulike bruksgrupper, rikt fugleliv og variert natur-/kulturlandskap, samt stillhet / fravær av støy gjør at mange bruker Østensjøområdet til ulike friluftsaktiviteter. I friluftssammenheng brukes Østensjøområdet i stor grad både av individuelle brukere og av skoler, barnehager, idrettslag og andre organiserte brukere. De individuelle brukerne benytter området primært til spaserturer, sykling, fuglekikking/-mating og lek. Skoler og barnehager bruker området både til lek og pedagogiske formål. Bruken av området varierer gjennom året. Vår, sommer og høst er området mest brukt, og utfarten er spesielt stor i helgene. Undersøkelsen viser at de fleste hverdagsbrukerne er bosatt i nærområdet. I helger og ferier har Østensjøområdet et noe større omland når det gjelder den geografiske tilhørigheten til brukerne. Vurdert utfra bruksomfang og områdets kvaliteter, er det ingen tvil om at Østensjøområdet totalt sett har svært stor verdi som friluftsområde. Selve verneområdet med flora og fauna, turveien rundt Østensjøvannet, og store deler av området sør for Østensjøveien er vurdert å ha svært stor verdi. Jordbruksarealene er i mindre grad brukt, og da kun vinterstid, og kommer derfor ut med noe lavere verdi. Figur 13 viser en vurdering av de enkelte delområdenes verdi, med bruksomfang som viktigste kriterium. Det er mange praktiske tiltak som kan gjennomføres for å legge tilrette bedre for de som ønsker å bruke Østensjøområdet til friluftsliv og nærmiljøaktiviteter. Utbedring av de sanitære forholdene (flere toaletter), bedre drenering og grusing av turveiene langs vannet, bedre belysning langs turveiene, flere tilrettelagte lekeplasser, bygging av fugletårn, flere benker langs vannet og bedre skilting av de natur- og kulturhistoriske verdiene i området er vurdert som betydningsfulle tiltak. Side iii

1 INNLEDNING I St. meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet (Miljøvern-departementet, 2001) brukes begrepet friluftsliv om opphold og aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Direktoratet for naturforvaltning (2001) peker på viktigheten av å vektlegge den totale friluftsopplevelsen, med andre ord samspillet mellom den aktiviteten utøverne bedriver, de fysiske omgivelsene aktiviteten foregår innenfor og andre utøvere i området. DN-håndbok 18-2001 regner også uteaktiviteter i nærmiljøet som friluftsliv. Nærmiljø er et begrep som brukes om helheten i menneskers daglige livsmiljø. Nærmiljøet omfatter tradisjonelt både fysiske og sosiale forhold, idet nærmiljøet defineres som samspillet mennesker i mellom, og mellom mennesker og deres omgivelser. Samfunnsutviklingen med mye fritid og god økonomi blant befolkningen har ført til at allmenne interesser knyttet til rekreasjon og fritidsaktiviteter er kommet sterkere i fokus når ulike brukerinteresser blir vurdert i forbindelse med utbyggingsplaner, vernesaker o.l. Kartlegging og verdivurdering av områder med tanke på friluftsliv har blitt en stadig vanligere prosedyre for å fremskaffe mer informasjon før beslutninger tas. Det er i den sammenheng viktig å understreke at det ikke finnes metoder eller faglige fremgangsmåter som kan gi objektive eller allmenngyldige vurderinger av et områdes friluftsmessige verdi. Man kan betrakte friluftsliv fra ulike synsvinkler, og ulike deler av befolkningen vil legge vekt på ulike aspekter og verdier ved naturopplevelse og miljøforandring. For eksempel søker noen bevisst uberørte områder for lite tilrettelagt friluftsliv, mens andre ønsker betydelig grad av tilrettelegging av bekvemmelighetshensyn. I denne rapporten søker vi å kartlegge bruken av Østensjøområdet til friluftsformål (brukergrupper, bruksomfang, brukstyper, etc.) og vurdere hvilke tiltak som kan bidra til å legge forholdene bedre til rette for de som ønsker å bruke området i friluftssammenheng. Informasjonen som fremkommer i rapporten vil være et viktig bidrag i arbeidet med en forvaltningsplan for området. Figur 1: Lekeplass ved Østensjøvannet. Side 1

2 METODE 2.1 DATAKILDER Dataene som ligger til grunn for vurderingen av bruken av området og dets kvaliteter og verdier for friluftsliv, er i stor grad basert på: Egne befaringer og observasjoner av bruken av området. Totaltellinger. Det ble gjennomført tre tellinger à 1 time, hvor man syklet gjennom området og tellet alle personene man så. Områdetellinger. Det ble gjennomført tre tellinger à 1 time på 11 ulike steder langs nettverket av turveier. Alle personer som passerte forbi et visst punkt ble talt. Intervju-undersøkelsene (se skjema i Vedlegg 1) som ble gjennomført tirsdag 28.09.2004 (høstferie), søndag 10.10.2004 (helg) og onsdag 13.10.2004 (midtuke). Kontakt med Oslo kommune, Friluftsetaten (oppdragsgiver) og Østensjøvannets Venner. Kontakt med skoler, barnehager o.l. i området. Digitale kartdata (turveier, stier, markslag, etc.) og flyfoto. 2.2 VERDIVURDERING Verdisettingen av undersøkelsesområdet er i utgangspunktet basert på kriteriene angitt i DNhåndbok 18-2001 Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven (Direktoratet for naturforvaltning, 2001), som er gjengitt i tabellen under. Tabell 1: Kriterier for vurdering av et områdes verdi for friluftsliv. Verdi Kriterier Svært stor verdi Området er svært mye brukt i dag. Området er ikke svært mye brukt i dag, men oppfyller ett av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av svært stor betydning. Området er spesielt godt egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet. Området har et svært stort mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter. Området inngår som del av en større, sammenhengende grønnstruktur av svært stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slik områder, eller som adkomst til slike områder. Området har svært stor symbolverdi. Stor verdi Området er mye brukt i dag. Området er ikke mye brukt i dag, men oppfyller ett av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av stor betydning. Området er godt egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet. Side 2

Området har et mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter. Området inngår som del av en større, sammenhengende grønnstruktur av stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slik områder, eller som adkomst til slike områder. Området har stor symbolverdi. Middels stor verdi Området har en del bruk i dag. Området er lite brukt i dag, men oppfyller ett av følgende kriterier: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har visse opplevelseskvaliteter. Området er egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til. Området inngår som del av en større, sammenhengende grønnstruktur av en viss verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slik områder, eller som adkomst til slike områder. Området har en viss symbolverdi. Liten verdi Området er lite brukt i dag. Området har heller ingen opplevelsesverdier eller symbolverdier av betydning. Det har liten betydning i forhold til den overordnete grønnstrukturen for de omkringliggende områder. Ubetydelig/ingen verdi Ingen kjente friluftsinteresser. Det har imidlertid vært nødvendig å fokusere mer på dagens bruk enn på enkelte andre kriterier (bl.a. landskapsmessige kvaliteter, symbolverdi og potensiell fremtidig bruk), for å kunne klare å oppnå en differensiering av ulike delområder i rundt Østensjøvannet. Dette er nærmere beskrevet innledningsvis i kapittel 4.3. 4 UNDERSØKELSESOMRÅDET Undersøkelsesområdet for denne utredningen omfatter Østensjøområdet miljøpark (i henhold til reguleringsplan vedtatt 11.06.02). For områdeavgrensning, se Figur 2. Side 3

Figur 2: Undersøkelsesområdet i forbindelse med kartleggingen av Østensjøområdet som friluftsområde. Side 4

5 OMRÅDEBESKRIVELSE 5.1 OMRÅDETS KVALITETER MED TANKE PÅ FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØAKTIVITETER Den delen av Østensjøområdet som omfattes av reguleringsplan for Østensjøområdet miljøpark har mange kvaliteter med tanke på friluftsliv og nærmiljøaktiviteter. Under er en del av disse kvalitetene kort beskrevet for området som helhet. Se Tabell 2 for en mer spesifikk omtale av de enkelte delområdene. 5.1.1 Nærhet/tilgjengelighet I følge Statistisk sentralbyrå bor det i overkant av 42 000 mennesker i Østensjø bydel. Det at Østensjøområdet har en så sentral beliggenhet for et stort antall innbyggere, gjør at området blir svært mye brukt. Nærhet og tilgjengelighet ble av veldig mange brukere trekt frem som en viktig grunn til at de bruker Østensjøområdet til friluftsliv og nærmiljøaktiviteter. 5.1.2 Tilrettelegging Østensjøområdet er et friluftsområde som er godt tilrettelagt for de fleste brukergrupper. Nettverket av turveier og stier gjør store deler av området lett tilgjengelig også for rullestolbrukere, bevegelseshemmede og småbarnsforeldre med barnevogn. Enkelte steder langs turveiene er det satt ut benker. I tillegg er det to opparbeidete lekeplasser i området. 5.1.3 Fravær av trafikk og støy (stillhet og ro) Svært mange personer i Norge er eksponert for støy fra vegtrafikk i hverdagen, hele 1,3 millioner mennesker i følge SSB (2004). I et urbant miljø som Oslo er fravær av støy et miljøgode av stor verdi. Selv om det er noe trafikk og støy langs Østensjøveien og rundt parkeringsplassene, fremstår store deler av området som lite støybelastet. Fraværet av biltrafikk og støy ble av mange fremhevet som en svært viktig kvalitet ved området. 5.1.4 Stor spennvidde i natur- og kulturlandskap Østensjøvannet er et naturreservat med en rik og variert fuglefauna. I tillegg er det enkelte steder frodig kantvegetasjon langs vannet, samt et større skogsområde i nordvest og kulturlandskap på begge sider av vannet. Variasjonen i natur- og kulturlandskap øker de landskapsmessige kvalitetene og gir grunnlag for et vidt spekter av aktiviteter og opplevelsesmuligheter. Østensjøområdet har et mangfoldig og vakkert landskap, og fremstår nærmest som en grønn oase i et urbant område. 5.2 DAGENS BRUK AV OMRÅDET 5.2.1 Individuell bruk Med unntak av idrettslag, skoler og barnehagers bruk av området, er det i stor grad individuelle brukere som benytter området til friluftsliv og nærmiljøaktiviteter. Bruksomfang For å kunne vurdere bruken av området på ulike tidspunkt, ble det gjennomført tellinger og intervjuer en dag i høstferien (29.09.2004), en helgedag (10.10.2004) og en hverdag Side 5

(13.10.2004). Været er selvfølgelig med på å påvirke antall brukere av området, og det er viktig å påpeke at det var oppholdsvær under alle tellingene. Høstferiedagen (29.09.2004) var den fineste dagen med sol fra klar himmel og vindstille. Under helgetellinga (10.10.2004) var det overskyet og vindstille forhold, mens det under hverdagstellinga (13.10.2004) var overskyet og relativt kaldt. Dagens bruk av området er vurdert både gjennom totaltellinger (antall personer innenfor området i løpet av ett gitt tidsrom), punkttellinger (antall personer på ulike steder i området) og intervjuer med brukerne av området. Det har imidlertid ikke vært mulig å registrere eller estimere den totale bruken av området i form av antall personer pr dag eller år, men vi må regne med at flere tusen mennesker bruker Østensjøområdet på de mest populære utfartsdagene. Figur 3 viser hvor mange som ble registrert innenfor området i løpet av et 20 minutters intervall (det ble gjennomført tre tellinger à 20 minutter, og figuren viser gjennomsnittet av de tre tellingene). Som figuren viser var bruksomfanget klart størst i helga (søndag 10.10.2004), med hele 416 registrerte personer i løpet av en 20 minutters periode. I høstferien ble det registrert 147 personer, mens det kun var 57 personer i området på ettermiddagen onsdag 13.10.2004. Personene fordelte seg omtrent likt på øst- og vestsida av Østensjøvannet. At bruken av området var såpass mye større på en søndag i forhold til i en midtukedag i høstferien, kan nok delvis skyldes at mange av de som er i yrkesaktiv alder, og som utgjør den dominerende brukergruppen i området, jobber i høstferien. Hadde man sammenlignet helg og feriedag på sommeren er det nok sannsynlig at differansen ville vært noe mindre. Antall personer 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Østlig del Vestlig del Høstferie (28.09) Helg (10.10) Midtuke (13.10) Tidspunkt Figur 3: Antall personer registrert innenfor området i løpet av en 20 minutters periode. Det ble gjennomført tellinger på begge sider av vannet. Det ble også gjennomført punkttellinger av antall personer i området for å se om det var noe variasjon i bruksomfanget mellom de ulike delområdene. Figur 4 viser hvor det ble gjennomført tellinger og hvor mange personer som oppholdt seg eller beveget seg forbi de ulike tellepostene. Ikke uventet ble det registrert en del folk i området rundt broen og parkeringsplassen. Dette skyldes nok at dette er innfallsporten til Østensjøvannet for dem som kommer i bil. Etter å ha parkert bilen, sprer de besøkende seg utover i området. Sørlige del av planområdet (Tellepost 2 i sørenden av Bogerudmyra) hadde et overraskende stort bruksomfang, spesielt på søndag 10.10. Side 6

Figur 4: Antall personer registrert på gitte steder den 28.09, 10.10 og 13.10. Side 7

35 30 Antall turer pr mnd 25 20 15 10 5 0 0 5 10 15 20 25 Avstand (km) Figur 5: Sammenhengen mellom reiseavstand fra hjemmet til Østensjøområdet og bruksomfang (n=80). Bruken av Østensjøområdet varierer mye fra person til person, fra et par ganger i året til daglig bruk. Gjennomsnittet for utvalget var på 9 ganger/mnd. Den jevnt over høye bruken av området skyldes nok det faktum at mange av brukerne bor i nærområdet. 44% av de intervjuede bor under 2 km fra Østensjøvannet, mens hele 79% har mindre enn 5 km reiseavstand når de skal besøke området (se Figur 5). Undersøkelsene viser videre at hverdagsbrukerne i snitt bor 2,4 km fra området, mens helgebrukerne og feriebrukerne bor henholdsvis 2,9 km og 5,3 km fra området. Dette indikerer at det stort sett er de lokale innbyggerne som bruker området til hverdags og i helgene, mens det kommer noen flere langveisfarende til området i feriene. Bruken av Østensjøområdet er størst om sommeren og høsten, men også om våren er området mye brukt (se Figur 6). Om vinteren er bruken naturlig nok en del lavere, men 65% av de intervjuede oppga at de bruker området jevnlig også om vinteren. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sommer Høst Vinter Vår Figur 6: Bruken av Østensjøområdet gjennom året. Data basert på intervju av et utvalg brukere (n=80). % verdien angir hvor stor andel av det totale utvalget som oppga at de brukte området til gitt årstid. Side 8

Type aktivitet Det ble gjennomført en brukerundersøkelse (intervju) der bl.a. type aktivitet ble registrert. Figur 7 viser resultatet fra denne undersøkelsen. Det må påpekes at utvalget som ligger til grunn for oversikten er relativt lite (ca. 80 personer) og kanskje ikke representativt med tanke på alderssammensetning o.l. Likevel gir det nok et relativt bra inntrykk av hvilke friluftsaktiviteter de individuelle brukerne av Østensjøområdet benytter området til. 100 % 90 % 80 % Andel av brukerne 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Lek og opphold i grønne områder Fiske Korte spaserturer Joggeturer Skiturer Sykling Ridning Fuglekikking Skøyter Annet Figur 7: Oversikt over de viktigste bruksområdene/friluftsaktivitetene i Østensjøområdet. Data basert på intervju av et utvalg brukere (n=80). % verdien angir hvor stor andel av det totale utvalget som oppga at de brukte område til nevnte aktivitet. Som figuren over viser, er spaserturer langs turveiene i området den mest populære fritidsaktiviteten. 88% av de intervjuede oppga at de benyttet området til dette formålet. På de neste plassene kommer sykling (45%) og fuglekikking-/mating (37%). Omfanget av lek og opphold i grønne områder (15%) er nok litt underestimert, siden figuren er basert på innkomne data fra intervjuer av individuelle brukere, og ikke fra barnehagene og skolene i området (som er omtalt under organisert bruk). Bading/soling, høsting av sopp/bær og ridning var aktiviteter som ingen av de intervjuede personene oppga at de drev med. Det ble imidlertid flere ganger observert ridende i området, så Østensjøområdet blir også brukt til dette formålet. 5% av de intervjuede (4 personer) oppga at de fisker i Østensjøvannet. Det må påpekes at det, iht. reguleringsbestemmelsene for området, er forbudt å fiske i Østensjøvannet i den isfrie årstiden (vår, sommer og høst). 46% av de intervjuede oppga at Østensjøområdet var deres viktigste område for friluftsliv og nærmiljøaktiviteter, mens 42 % oppga at det var blant de viktigste (se Figur 8). Kun 3% av de intervjuede mente at Østensjøområdet var lite viktig med tanke på egne frilufts- og nærmiljøaktiviteter. At en så stor andel av de intervjuede oppgir at området er blant deres viktigste friluftsområder, skyldes nok en kombinasjon av at området har store friluftskvaliteter og at de fleste av brukerne bor i nærområdet. Side 9

Middels viktig 9 % Lite viktig 3 % Det viktigste 46 % Blant de viktigste 42 % Figur 8: Østensjøområdets relative betydning som friluftsområde, basert på intervjuundersøkelse blant brukerne (n=80). Holdning til husdyr i området I forbindelse med utarbeidelsen av en forvaltningsplan for området, er det aktuelt å introdusere husdyr i området (bl.a. hest, ku og sau). Hensikten med en eventuell introduksjon av dyr er bl.a. å holde kulturlandskapet i bedre hevd. Brukerundersøkelsen ga viktig informasjon om hvilke holdninger de individuelle brukerne av området har til husdyr i nærmiljøet (se Figur 9). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % I Østensjøområdet Negativ Positiv Nær egen bolig Figur 9: Holdninger til introduksjon av husdyr i området. Figuren er basert på innspill fra individuelle brukere av området, dvs. kun privatpersoner (n=80) og ikke skoler, barnehager o.l. Et overveldende flertall (86%) av de intervjuede var positive til husdyr i Østensjøområdet. Som forventet var de en noe større skepsis til husdyr nær egen bolig, men også her var flertallet positive (58%). Side 10

Blant barnehagene i området var det også et overveldende flertall som stilte seg positive til husdyr i området. Av de 18 barnehagene som responderte på undersøkelsen, var 17 udelt positive til husdyr i området. Kun en eneste barnehage var negativ til forslaget. 5.2.3 Organisert bruk Barnehager Det er ca. 60 barnehager i Østensjø bydel, og anslagsvis 45 av disse er lokalisert innenfor en avstand på ca. 1 km fra Østensjøområdet. Av de 45 barnehagene som fikk tilsendt skjema, var det ca. 20 som responderte på undersøkelsen. 18 av disse bruker området regelmessig. I Figur 10 er opplysningene fra barnehagene forsøkt sammenstilt i et kart. Kartet viser hvilke delområder som er brukt av barnehagene. Siden en del barnehager ikke har respondert på undersøkelsen, kan det godt hende at områder som ikke er avmerket også er i bruk. Kartet viser også de to lekeplassene i området, som begge er svært mye brukt både av barnehagene og av småbarnsforeldre på tur. Barnehagene har oppgitt at Østensjøområdet brukes til mange ulike aktiviteter. Læring og lek er sentrale stikkord for barnehagenes bruk av området. Aktiviteter som undervisning, turgåing, aking, skøyter, ballspill, lek på lekeplassene, fuglekikking/-mating gikk igjen blant tilbakemeldingene fra barnehagene. Bruksomfanget varierer mye fra barnehage til barnehage, alt etter hvor lang vei de har til området. Flere oppga at de bruker området nesten daglig, mens andre bruker det mer sjelden fordi de har bedre tilgang til andre friluftsområder, som f.eks. Østmarka. Østensjøområdet er mest brukt om våren, men har også et høyt bruksomfang både sommer, høst og tildels vinter. (se Figur 10). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Vår Sommer Høst Vinter Figur 6: Barnehagenes bruk av området gjennom året (n=18). Side 11

Figur 10. Områder som er mye brukt av barnehager, samt opparbeidete lekeplasser. Side 12

Skoler Totalt 15 skoler (12 barne-/ungdomskoler og 3 videregående skoler) ligger innenfor gangavstand til Østensjøområdet, og bruker området regelmessig til undervisning (se Tabell 2). Tabell 2: Skoler som bruker Østensjøområdet. Skole Klassetrinn Abildsø skole 1-10 Oppsal skole 1-10 Høyenhall skole 1-10 Østensjø skole 1-7 Trasop skole 1-7 Rustad skole 1-7 Lambertseter skole 1-10 Lambertseter vgs. vgs. Manglerud vgs. vgs. Manglerud skole 1-7 Skøyenåsen skole 8-10 Godlia skole 1-7 Nøklevann skole 1-7 Skullerud skole 8-10 Ulsrud vgs. vgs. Totalt 12 av de 15 skolene ga tilbakemelding på spørreundersøkelsen. Tilbakemeldingene gikk på at området er mest brukt i fagene natur og miljø, samt kroppsøving, men er også noe brukt i fagene matematikk, KRL, kunst og håndverk, norsk, samfunnsfag, geografi og biologi. Østensjøområdet er også aktivt brukt i forbindelse med aktivitetsdager og uteskole for førsteklasse. Flesteparten av skolene oppgir at de bruker hele Østensjøområdet til ulike typer undervisning, mens noen skoler bruker kun mindre områder i nærheten av parkeringsplassen til for eksempel fugletitting. Se Figur 11 for en oversikt over bruken av området, basert på tilbakemeldinger fra skolene. Bruken av området fordeler seg utover alle årstidene, med våren som den mest populære årstiden. Side 13

Figur 11: Skolenes bruk av Østensjøområdet. Side 14

Idrettslag Til sammen 50 idrettslag er registrert innenfor Østensjø bydel, med en samlet medlemsmasse på 14 681 medlemmer. Dette tallet representerer 34,7% av totalbefolkningen i området. Mangfoldet i aktiviteter er stort og det er tilbud innen de fleste idrettsgrener. I nærheten av Østensjøvannet befinner det seg flere idrettslag og idrettsanlegg. Rustad IL og Abildsø IL er de to største idrettslagene i nærområdet til Østensjøvannet. Rustad IL, som er det største idrettslaget i området, har klubbhus på Rustad helt sør i undersøkelsesområdet. Laget har ca 1000 medlemmer, hvorav 688 er under 25 år. Rustad IL er delt inn i følgende særforbund: badminton, fotball, friidrett, håndball, ski og triatlon. Fotballgruppa har de fleste treningene ved kunstgressbanen, som ligger innenfor Østensjøområdet miljøpark. Denne banen er i flittig bruk. Dette ble også bekreftet ved tellingene som ble gjennomført i området. I følge Oslo Idrettskrets spiller mellom 60 og 70 prosent av guttene og jentene ved Rustad barneskole og Skullerud ungdomsskole fotball. I tillegg til å stille ordinære lag på forskjellige årstrinn arrangerer også Rustad IL en fotballskole hver sommer for barn i aldersgruppen 6-14 år. Abildsø IL tilhører også Østensjø Bydel, med klubbhus på Abildsø. Klubben har totalt 434 medlemmer, hvorav majoriteten er i alderen 0-25 år. De stiller fotball-lag i alle alderbestemte klasser. Abildsø IL disponerer et gressanlegg med mange baner, samt en grusbane ved Østensjøvannet der de arrangerer Abildsø Cup om høsten. Det ble registrert mange brukere av Abildsø gressanlegg under tellingene. Alle banene er i bruk under Norway cup. På anleggsiden er det fire idrettsanlegg som ligger innenfor Østensjøområdet miljøpark (se Figur 12): (1) Idrettsanlegget til Rustad IL på Rustad, (2) Merkantil-feltet, (3) Abildsø-feltet og (4) fotballbanen på Manglerud. I tillegg er det flere anlegg som ligger i nærheten av Østensjøvannet, som gymsaler og svømmehaller tilknyttet skoler, samt tennisbaner. Manglerudhallen har kunstisbane og det er ny innendørs fotballhall i umiddelbar nærhet. Totalt er det registrert 35 ulike typer idrettsanlegg i Østensjø Bydel. Side 15

Figur 12: Idrettsanlegg i Østensjøområdet. Side 16

5.3 VERDIVURDERING Østensjøområdet fremstår i dag som ett helhetlig friluftsområde, og på mange måter er det unaturlig å forsøke å splitte opp dette området og verdivurdere de enkelte bitene. Vurderer man Østensjøområdet på et overordnet nivå, er det ingen tvil om at området som helhet har svært stor verdi utfra kriteriene angitt i Tabell 1. For at denne kartleggingen skal kunne brukes i arbeidet med forvaltningsplanen for Østensjøområdet, er det imidlertid viktig at man forsøker å differensiere de ulike delområdene innenfor planområdet med tanke på brukstyper, bruksomfang og verdi. I Tabell 3 og Figur 13 er dette gjort, med utgangspunkt i de samme kriterier som er angitt i Tabell 1. Det har imidlertid vært nødvendig å fokusere mer på dagens bruk enn på enkelte andre kriterier (bl.a. landskapsmessige kvaliteter og potensiell fremtidig bruk), for å kunne klare å oppnå en slik differensiering. Eksempelvis har vi gjort følgende vurderinger: Jordbruksarealene øker variasjonen i landskapsbildet og bidrar til å gi kulturlandskapet rundt Østensjøvannet store opplevelseskvaliteter, men siden bruken av selve jordbruksarealene i friluftssammenheng er liten (med unntak av noe skigåing vinterstid), er verdien vurdert som noe lavere enn flere av de øvrige områder rundt Østensjøvannet. Naturreservatet, som er lite brukt pga ferdselsrestriksjoner, har imidlertid så avgjørende betydning for områdets kvaliteter at det likevel er vurdert å ha svært stor verdi for friluftslivet i området. Tabell 3: Oversikt over omtalte og verdivurderte delområder innenfor Østensjøområdet. Nr Lokalitet Beskrivelse Verdivurdering 1 Rustadfeltet Rustadfeltet inneholder i hovedsak idrettsfasiliteter, lekeplass og turveier, samt rike blomsterenger. Området er mye brukt av idretten og Rustad skole, men også som forbindelsesåre mellom Østmarka i sør og Østensjøområdet i nord. Kunstgressbanen blir brukt til organisert aktivitet av skoler og idrettslag (fotball og andre aktiviteter). Brukerne av området er stort sett personer som bor i nærheten, i tillegg til at barnehager også oppgir at de bruker området. Rustadfeltet er også i bruk under Norway Cup. 2 Bakkehavn Langerud Området har turvei fra Enebakkveien og et nettverk av stier i åsen. Fra den gamle plassen Bakkehavn er det godt utsyn over hele Miljøparken og det er også et gravfelt her. Området benyttes bl.a. til friluftsbarnehage og tildels av Abildsø bo og rehabiliteringssenter. 3 Mercantil-feltet Langerudbekken Svaberget 4 Bogerudskrenten Parkområdet P-plassen Kvernjordet Dette området er delvis parkmessig opparbeidet ved terskelen til Bogerudmyra, der det bl.a. er satt ut benker. Området ved svaberget er det hyppigst benyttede punkt for turer og undervisningsopplegg i området. I søndre del ligger en gresslette og over engen holder Friluftsetaten nå på å anlegge våtmark der Langerudbekken åpnes. I nordenden er det tilrettelagt for omfattende bruk, og både turveien og området sett under ett er derved ett av Østensjøområdets mest benyttede deler. Mange barnehager og skoler oppgir også at de bruker området. Dette er et område som bruksmessig består av flere enheter. Parkområdet ved P-plassen ned mot terskelen er mye benyttet av alle typer brukere. Parkeringsplassen spiller en viktig rolle for de brukerne som ikke er bosatt i området. Bak parkeringsplassen går det en turvei som knytter hele området til Bøler og Bogerud. Her ligger også en av områdets attraksjoner, Bølerfossen. Kvernjordet benyttes nå som hestebeite for å holde Side 17 Svært stor verdi Stor verdi Svært stor verdi Svært stor verdi

Nr Lokalitet Beskrivelse Verdivurdering 5 Østensjøvannet Naturreservat (inkl. Bogerudmyra) kulturlanskapet i hevd. Her får publikum fine muligheter til å møte hest i sitt eget nærområde. Selve Østensjøvannet er en svært viktig del av Østensjøområdet Miljøpark. Vannet bidrar til å øke de landskapsmessige kvalitetene til området, har et rikt biologisk mangfold, er viktig for både skoler og barnehager i undervisningssammenheng, samt for fastboende og tilreisende som kommer for å oppleve denne grønne oasen. Bogerudmyra ligger i sydenden av Østensjøvannet og utgjør et opparbeidet areal med kanaler, lav vegetasjon og noen turveier. Turveien som går langs naturreservatet gir publikum flotte opplevelser av dette biologisk meget interessante og verdifulle området. 6 Lekeplassen Parkmessig opparbeidet område med lekeapparater, informasjonstavle og benker. Dette er for de fleste å regne som selve innfartsstedet til Østensjøområdet, med turveier i alle retninger. Som den eneste lekeplassen sentralt i Østensjøområdet, er den mye brukt av barnefamilier. I tillegg er også lekeplassen også mye brukt av barnehager og skoler som legger turen til området. 7 Området nordøst for lekeplassen Området omfatter arealet mellom lekeplassen og Østensjøjordene. Området er mye benyttet av barnehagenene og skolene i området, samt blant vanlig turgåere. 8 Kirkeskauen Området inneholder til dels urørt natur med flere turveier/stier. Området byr på flotte utsyn over vannet og er også interessant rent biologisk. Gjennom området renner Bølerbekken. Området brukes mest som gjennomfarts-område for beboere i nærheten. 9 Abildsøfeltet Området er ett av Østensjøområdets mest benyttede idrettsanlegg. Gress- og grusbanene tilhører Abildsø IL. Området brukes i hovedsak til fotball både gjennom organisert aktivitet og av individuelle brukere. I løpet av tellingen ble det også registrert at området ble benyttet til frisbee og golf. Svært mange ungdommer i lokalmiljøet benytter seg av området enten gjennom organisert eller individuell aktivitet. Abildsøfeltet er også i bruk under Norway Cup. 10 Abildsøjordene Området består i hovedsak av dyrket mark. Jordbruksarealene på nordre Abildsø er en viktig del av kulturlandskapet rundt Østensjøvannet, og er med på å gi landskapet større romfølelse og variasjon. Dette området er av stor verdi idet det er vesentlig for landskapsbildet og som grunnlag for naturopplevelser av det store biologiske mangfoldet. En mye benyttet turvei danner grense mot naboområdet i nord. Mange barnehager oppgir at de bruker nedre del av Abildsøjordene ned mot Østensjøvannet på vinterstid. 11 Abildsø gård Området består av tunet og bygningsmassen på Abildsø gård som er fredet etter kulturminneloven. Selv om det er i privat eie er det tilgjengelig for publikum. Ingen skoler, idrettslag eller barnehager oppgir at de aktivt bruker området. 12 Østensjøjordene Almedalen Området består av jordene rundt Østensjø gård. Videre går turveien langs oldtidsveien over åsen og gjennom tunet på selve gården. Her får man en flott utsikt og får oppleve det fredede gårdsanlegget på nært hold uten at det forhold at den er i privat eie virker begrensende. Nord for gården ligger Almedalen. Denne ravinedalen Side 18 Svært stor verdi Svært stor verdi Stor verdi Middels verdi Stor verdi Stor verdi Middels verdi Stor verdi

Nr Lokalitet Beskrivelse Verdivurdering laget av Ulsrudbekken inneholder så spennende natur og opplevelsesmuligheter at den av den grunn ble administrativt fredet allerede i 1921. Her er det også et damanlegg. 13 Østensjø gård Gården er i privat eie, og publikums tilgang til bygninger og hage er derved noe begrenset. Turveien går imidlertid tvers gjennom tunet og gir flotte opplevelsesmuligheter. Gården er fredet etter kulturminneloven og her ligger også en gravhaug. 14 Transformatorstasjonen i Plogveien Området består av en parkeringsplass og en transformatorstasjon. Dette er publikums innfallsport til grøntområdene rundt Abildsø gård og videre ned til vannet. Dette er også stedet folk starter fra ved besøk i Eikelunden. 15 Eikelunden (Abellunden) Dette er et lite område som ligger adskilt fra resten av Miljøparken. Området er mest brukt av lokalbefolkningen og et par barnehager. Området har forøvrig et fredet gravfelt og en fin eikeskog. 16 Tallberget Rognerudskogen Rognerudbakken Vadedammen Denne skogsteigen strekker seg fra Nordre Abildsø til nordenden av vannet. Dette er et område som består av flere delområder. Rognerudskogen er et fint skogsområde med et omfattende nettverk av turveier/stier. Området Tallberget er en skogkledd ås med turveier og stinett. På toppen ligger et fredet gravfelt, og det er her et flott utsyn over vannet. Dette stedet benyttes flittig av ornitologer. Skogsteigen har flere kvaliteter med tanke på flora og fauna. Området er viktig for både individuelle brukere, barnehager og skoler. 17 Oppsalskrenten Området er langstrakt og består av oldtidsveien som strekker seg gjennom hele området (nord/syd). Tørrbakkene på Oppsal har viktige biologiske kvaliteter og i tillegg utsikt til store deler av Østensjøområdet Miljøpark. I nord ligger grøntdraget ved Skøyenåsen skole som benyttes som akebakke vinterstid og her går turveien som knytter Oppsal til Østensjøområdet. På skrenten ligger også tuftene etter den gamle husmannsplassen Bakken. 18 Manglerudbanen Området er et idrettsfelt omkranset av skog og tilgrensende Manglerud skole og Manglerud idrettshaller. Dette området må derfor sees i sammenheng med naboskapet til Miljøparken. 19 Hovedturveien (rundt vannet) Grusbelagt turvei som går rundt hele Østensjøvannet. På østsiden går turveien helt ned til vannet og dette gjelder også den sørvestlige delen av vannet. Langs denne delen av turveien er det mulig å se store deler av vannet og fuglelivet, i tillegg til jorbruksområder og marker. I den nordvestlige delen av Østensjøvannet går hovedturveien gjennom et skogkledt og kupert område. Truveien rundt vannet benyttes året rundt av alle brukere i alle aldre til både organisert og individuell aktivitet. 20 Østensjø skole Består av de monumentale skolebygningene som er oppført på Byantikvarens gule liste. I tillegg skolegård og grøntområder med lekeapparater som er tilgjengelig for publikum. Området er relativt lite brukt av individuelle brukere, barnehager o.l., og verdien vurderes derfor kun som middels. Middels verdi Liten verdi Stor verdi Stor verdi Stor verdi Stor verdi Svært stor verdi Middels verdi Side 19

Figur 13: De ulike delområdenes verdi som friluftsområder. Side 20

6 ØNSKER OM TILTAK I kapitlene under er det diskutert flere mulige tiltak for å tilrettelegge området bedre for friluftsliv og nærmiljøaktiviteter. Det er her ikke tatt hensyn til at enkelte av tiltakene kan ha negative konsekvenser for bl.a. kulturminner og biologisk mangfold, og at de dermed er lite ønskelige utfra en totalvurdering. En slik avveining bør gjøres på et senere tidspunkt. De foreslåtte tiltakene er i stor grad basert på innspill fra dagens brukere av området, samt på NVK Multiconsults egne vurderinger. 6.1 UTBEDRING AV TURVEIEN RUNDT VANNET Svært mange turgåere bruker turveien som går rundt Østensjøvannet. På grunn av dårlig drenering ligger enkelte partier av turveien rett nord for lekeplassen under vann og hindrer fremkommeligheten til turgåere. Resultatet ble at mange brukere benyttet seg av en turvei som ligger lenger oppe. Brukerne av området poengterte at bedre drenering av området rundt turveien, i tillegg til mer grusing, ville gjøre turveien bedre og mindre utsatt for oversvømmelse. Enkelte brukere fremhevet arbeidet som var gjort på vestsiden med hensyn til utbedring av turveien, og mente at tilsvarende også burde gjøres i området nord for lekeplassen. I etterkant av kartleggingen har Friluftsetaten utbedret området. 6.2 PARKERINGSMULIGHETER De fleste av dem som bruker området bor i gangavstand til Østensjøområdet og har ikke behov for transport og parkering. De som bor lenger unna benytter seg stort sett av privatbil og i liten grad av kollektivtransport. Parkeringsplassen i sørenden av vannet er stor nok til hverdager, men enkelte av brukerne på populære utfartsdager savnet flere parkeringsplasser. Av de brukerne som benyttet seg av parkeringsplassen ble det nevnt at inn- og utkjøringen til parkeringsplassen kun var bred nok til en bil. Bredden på innkjørselen til parkeringsplassen bør økes, slik at to biler kan passere hverandre uten å skape trafikkork og farlige situasjoner. 6.3 FLERE LEKEPLASSER Det ble observert mange barnefamilier som brukte lekeplassen ved sydenden av vannet. Småbarnsforeldre savnet noen flere stativer på den eksisterende lekeplassen og enkelte nevnte også at flere lekeplasser rundt vannet ville gjøre området enda mer attraktivt. 6.4 SITTEPLASSER Spesielt blant eldre brukere av Østensjøområdet ble det fremhevet at det er et stort behov for flere benker rundt vannet. Flere vektla at det på populære utfartsdager og helger kunne være vanskelig å finne en ledig benk der en kunne slappe av og se på fuglelivet. Det ble også foreslått at det burde lages til en raste- og grillplass. Et annet problem som ble nevnt i forbindelse med benkene var at de ofte var tilgriset av fuglemøkk, og at de derfor burde rengjøres i blant. 6.5 VEGETASJON Det store mangfoldet av fugler ble av mange brukere nevnt som en av grunnene til at de benyttet seg av området. Det ble kommentert blant enkelte fuglekikkere at høy vegetasjon gjorde fugletitting vanskelig, og det kom forslag om å holde vegetasjonen nede enkelte steder. Det ble Side 21

også kommentert av turgåere at lavere vegetasjon langs turveiene ville være ønskelig, spesielt i svingete partier der det var vanskelig å øye på syklister i god tid. 6.6 OPPSETTING AV FUGLETÅRN I følge Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo & Akershus, er det ønske om å få satt opp et fugletårn på østsida av vannet. Dette vil gjøre det mye enklere å få oversikt over fuglefaunaen ute på vannet, og vil i tillegg kunne brukes positivt i undervisningssammenheng av bl.a. skoler og barnehager. 6.7 BEDRE BELYSNING LANGS HOVEDTURVEIEN Mange av brukerne, spesielt kvinner, ytret ønske om bedre belysning langs hovedturveien rundt vannet. Bedre belysning vil kunne øke bruken av området i den mørke årstiden. 6.8 SERVERINGSSTED (KAFÈ) Enkelte brukere savnet et serveringssted der det er mulighet for å kjøpe kaffe og kaker, mens andre syntes det var positivt at det ikke var serveringssteder i området. Plasseringen av en slik kafè bør derfor være noe tilbaketrukket og gjerne i nærheten av parkeringsplassen. 6.9 SKILTING / INFORMASJON Skiltingen i Østensjøområdet ble av flere brukere fremhevet som mangelfull. Dette gjaldt spesielt mer informasjon om fugle- og plantelivet i området, der flere brukere savnet informasjon om alle fuglene i området. Det ble også foreslått å lage et temakart som gir en innføring i naturen og kulturhistorien i Østensjøområdet. Side 22

REFERANSER / LITTERATUR Direktoratet for naturforvaltning, 2001. Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Håndbok 18 2001. Direktoratet for naturforvaltning (DN), Trondheim. Miljøverndepartementet 1987. St. meld. nr 40 (1986-87). Om friluftsliv. Miljøverndepartementet (MD), Oslo. Miljøverndepartementet 2001. St. meld. nr 39 (2000-2001). Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet. Miljøverndepartementet (MD), Oslo. Side 23

VEDLEGG Vedlegg 1: Skjema for spørreundersøkelse angående friluftsliv i Østensjøområdet (individuelle brukere) Kjønn. M. K Alder <10 : 10-20 : 20-30 : 30-40 : 40-50 : 50-60 : 60-70 : 70 > : Hvor lang reiseavstand har du mellom hjemmet og Østensjøområdet (ca. antall km)?. Km Hvor ofte besøker du Østensjøområdet (den delen av området som omfattes av reguleringsplanen)?... ganger/mnd Hvor viktig / mye benyttet er dette friluftsområdet for deg i forhold til andre friluftsområder i Oslo-området? Det viktigste:. Blant de viktigste:. Middels viktig:. Lite viktig:. Bruker du Østensjøområdet i forbindelse med organisert aktivitet (skole, barnehage, idrettslag, etc) eller som individuell bruker?. Org...Ind. Jevnt:. Fordeler besøket seg jevnt gjennom året, eller er det konsentrert til visse perioder? Sommer:. Høst:. Vinter:. Vår:. Nærmiljøaktiviteter: Hvilke type friluftsaktivitet utøver du? Lek og opphold i grønne områder:. Vannaktiviteter: Bading/soling:. Høstingsaktiviteter: Side 24

Sopp/bær:. Fiske:. Turer til fots / trening: Korte spaserturer:. Joggeturer:. Skiturer:. Sykling:. Ridning:. Annet: Beskrivelse: Hvilke delområder benytter du til friluftsliv og nærmiljøaktiviteter? [ Merk av på kart ] Hvilke kvaliteter har området, i dine øyne, som gjør at du velger å bruke det til friluftsliv? Er det spesielle tiltak (skilting/info, parkering, turveier, benker, m.m.) som du synes bør gjennomføres for å legge forholdene bedre til for friluftsliv? Vedlegg 2: Skjema for spørreundersøkelse angående friluftsliv i Østensjøområdet (Barnehager) Navn på barnehagen: Kontaktperson: Tlf.nr: E-post: Hvilke områder rundt Østensjøvannet (innenfor den svarte streken) benyttes av barnehagen? (Merk av på vedlagt kart. Nummerer de ulike områdene dersom dere bruker mer enn ett område) Hvor ofte/mye benyttes de ulike områdene (lite, middels, mye)? (Her kan dere bruke samme områdeinndeling som i forrige spørsmål. Feks: Område 1 er mye brukt, område 2 er middels mye brukt, mens område 3 er lite brukt) Hvordan varierer bruken gjennom året? Side 25

(Hvilken årstid bruker dere området mest? Til hvilke formål benyttes området? (Undervisning, lek, spaserturer, skiturer, fuglekikking, annet..) Synes dere det vil være positivt eller negativt med beitedyr (ku, hest, sau) i deler av området? Har dere ønsker om spesielle tiltak som kan bedre forholdene for nærmiljøaktivteter? (Lekeplasser, informasjonsskilt, skispor,etc) Vedlegg 3: Skjema for spørreundersøkelse angående friluftsliv i Østensjøområdet (Skoler) Nr. Spørsmål 1 Navn på skolen: 2 Hvilke klassetrinn har skolen? 3 Hvilke områder rundt Østensjøvannet benyttes av skolen til undervisning? Vi ber om at stedene merkes med nummer på vedlagt kart. 4 I hvilke fag benyttes området / de ulike områder til undervisning? Vi ber om at det gis henvisning til nummer på kartet for stedfesting. 5 Hvilke klassetrinn benytter området i undervisningssammenheng? 1 klasse 2-4 klasse 5-7 klasse 8-10 klasse 6 Hvor ofte benyttes området, og av hvor mange elever pr. gang? 7 Hvordan varierer bruken etter årstiden? 8 Benyttes opplysningsskiltene (tavler og skilt ved enkeltobjekter) i undervisningen? 9 Har skolen ønsker om utbedringer/tiltak som vil gjøre området bedre å bruke i undervisningssammenheng? Side 26