Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 24 HYDRO Oseberg Øst

Årsrapport 24 Oseberg Øst Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS...4 1.1 GENERELT... 4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 4 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R)... 6 1.4 OVERSKRIDELSER AV UTSLIPPSTILLATELSER / AVVIK... 6 1.5 KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON... 6 1.6 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET... 7 1.7 AKTIVITETSOVERSIKT FOR FELTET... 9 2 BORING...1 2.1 BORING MED VANNBASERT E BOREVÆSKER... 1 2.2 2.3 BORING MED OLJEBASERTE BOREVÆSKER... 11 BORING MED SYNTETISKE BOREVÆSKER... 11 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKL OLJEHOLDIGE KOMPONENTER OG TUNGMETALLER...12 3.1 OLJE-/VANNSTRØMMER OG RENSEANLEGG... 12 3.1.1 sstrømmer og vannbehandling...12 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann...12 3.2 UTSLIPP AV OLJE... 14 3.3 UTSLIPP AV LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN... 15 3.4 UTSLIPP AV TUNGMETALLER... 19 3.5 UTSLIPP AV RADIOAKTIVE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN... 2 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER...21 4.1 SAMLET FORBRUK OG UT SLIPP... 21 4.2 BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER... 22 4.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER... 22 4.4 INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER... 24 4.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER... 24 4.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER... 24 4.7 HJELPEKJEMIKALIER... 25 4.8 KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN... 25 4.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER... 26 4.1 RESERVOARSTYRING... 26 4.11 VANNSPORSTOFFER... 26 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER...27 5.1 OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE... 27 5.2 BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER... 28 5.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER... 29 5.4 INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER... 29 5.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER... 3 5.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER... 3 5.7 HJELPEKJEMIKALIER... 31 5.8 KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN... 31 5.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER... 32 5.1 RESERVOARSTYRING... 32 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER...34 6.1 KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 34 6.2 MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER... 34 7 UTSLIPP TIL LUFT...36 7.1 FORBRENNNINGSPROSESSER... 36 7.2 UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE... 37 Innhold

Årsrapport 24 Oseberg Øst Side 3 7.3 DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING... 37 7.4 BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER... 38 8 AKUTT FORURENSNING...39 8.1 AKUTT OLJEFORURENSNING... 4 8.2 8.3 AKUTT FORURENSNING AV BOREVÆSKER OG KJEMIKALIER... 4 AKUTT FORURENSNING TIL LUFT... 41 9 AVFALL...42 9.1 FARLIG AVFALL... 42 9.2 AVFALL... 44 1 VEDLEGG...45 Innhold

Side 4 1 Feltets status 1.1 Generelt 1 PUD for Oseberg Øst ble godkjent 11.1.1996. Feltet ble satt i produksjon 3.5.1999. Utbyggingsløsning: Oseberg Øst er et oljefelt, bygget ut med en plattform med stålunderstell med boligkvarter, boreutstyr og førstetrinnsseparasjon av olje, vann og gass. Vanndypet ved installasjonen er 16 meter. Oljen blir transportert i rørledninger til Oseberg Feltsenter for videre prosessering og transport gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. Fiskal måling av oljeproduksjonen blir utført på feltet. Gassen blir i hovedsak injisert på feltet, men gass løst i oljen blir tatt ut på Oseberg Feltsenter og transportert videre gjennom Oseberg Gasstransport. Hovedreservoaret består av to strukturer som er atskilt med en forseglende forkastning. Strukturene inneholder flere oljeførende lag med varierende reservoaregenskaper innenfor Brentgruppen av mellomjura alder. Feltet produseres ved hjelp av trykkvedlikehold med både vanninjeksjon og VAG-injeksjon (vann-/alternerende gassinjeksjon). Feltet har en relativ lav utvinningsgrad, men ulike tiltak for å øke oljeutvinningen vurderes kontinuerlig. Det mest aktuelle tiltaket identifisert er boring av nye brønner. Andre tiltak kan være soneisolering/tilleggsperforering og utvidet bruk av gassinjeksjon. Denne årsrapporten gjelder følgende installasjoner: Oseberg Øst Oseberg Øst har grenseflater mot Osebergfeltet, ved at produsert olje med assosiert gass sluttprosesseres der før rørtransport til land. 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg Øst. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Oseberg Øst. 1 Kilder: ODs interaktive faktasider, Faktaheftet 23 fra OED, underlagsinformasjon fra RNB24 Innhold

Side 5 Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Hydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO2-avgift. Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3)* Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 22 65 141 398 89 291 412 3 17 138 35 Februar 19 853 284 382 575 154 633 2 875 688 62 Mars 16 16 594 337 195 389 529 2 691 622 131 April 18 988 82 42 829 537 189 2 87 158 94 Mai 5 999 661 413 726 198 315 2 693 866 329 Juni 6 775 469 382 743 25 241 2 89 351 78 Juli 13 15 97 398 943 177 672 3 57 77 48 August 24 212 577 367 255 458 894 2 959 37 131 September 69 518 439 389 98 267 279 2 899 222 44 Oktober 98 685 73 36 519 224 83 2 861 842 92 November 99 6 475 389 857 355 34 3 24 365 Desember 14 938 858 376 774 1 23 63 2 987 693 53 49 94 928 4 6 413 4 328 361 34 918 59 1 493 *) Produsert vann Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 156 413 154 825 24 942 829 236 288 Februar 154 373 15 756 24 846 764 235 72 Mars 148 227 147 964 21 897 732 236 351 April 161 89 157 37 19 6 928 265 381 Mai 153 425 148 947 11 539 353 273 368 Juni 145 62 146 85 1 546 773 259 746 Juli 165 995 163 78 14 379 44 256 883 August 149 918 147 265 16 387 257 28 95 September 152 921 152 891 21 328 662 261 535 Oktober 141 652 144 154 19 73 847 245 141 November 145 25 145 97 21 25 416 255 637 Desember 134 589 137 162 2 757 8 255 547 1 89 49 1 797 817 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass 226 956 45 2 99 529 Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet (23 er første produksjonsår). Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 25 (RNB5, Ressursklasse 1 og Ressursklasse 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Innhold

Side 6 Sm3 olje 4 5 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 35 3 25 2 15 1 5 Mill Sm3 gass Sm3 olje Prognose Sm3 olje mill Sm3 gass Prognose mill Sm3 gass 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet samt prognoser for kommende år Brått fall i gassprofil skyldes planlagt gasseksport fra 28. 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r) Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelse er gjeldende på Oseberg Øst stillatelse Dato NH Referanse Boring og produksjon på Osebergfeltet. Oversendelse av vedtak. Bruk og utslipp av kjemikalier 2.7.24 NH-695788 Tillatelse til injeksjon av spillolje 21.12.24 NH-9288 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Tabell 1. oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1. gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) DYNO DF-92 3.6.3 Silikonbaserte produkter. Funskjonelle bionedbrytbare alternativer er pt. ikke tilgjengelige. Lav utslippsmengde. Frist etter 25. Innhold

Side 7 DYNO PI-78 3.6.3 Faset ut i 24. PI-7173 (gul) DYNO EB-81 3.6.3 Utfaset 23. DYNO EB-844 (rød) EB-844 3.6.3 Etter 25 DYNO Cal-acid 3.6.3 Utfaset 23 Q4 SD-482 (gul) 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Både pga. av tilfredsstillende nullutslippsstatus og relativt kort levetid, er det ikke hensiktsmessig å planlegge med ytterligere utslippsreduserende tiltak utover kjemikalieutfasing og optimalisering av driften. Oseberg Øst opererer med reinjeksjon av 1% av separert produsert vann. Tiltak på feltet er kjemikalieutfasing og prosessoptimalisering. Boring hadde oppfølging og summerte status for sitt nullutslippsarbeid januar, juni og november 24. For hver oppfølging er status presentert for og diskutert i ledelsesmøter for Boring. Boring avholdt et ledelsesmøte 24-12-1 med nullutslippsarbeidet i boring som tema. Status for aktuelle aktiviteter ble presentert og diskutert. Møtet konkluderte med at Hydros borevæskestrategi, Total Fluid Management og null utilsiktede utslipp blir de viktigste tiltak ifbm. nullutslippsarbeidet i Boring i 25. Dette ble begrunnet med at en i disse aktivitetene forventer størst miljøeffekt. Oppdatert nullutslippsmatrise for boring. Tabell 1.6 Tiltak tilknyttet Norsk Hydros boreaktiviteter Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse Miljøskadelige kjemikalier Sementering Utfasing av røde Besluttet kjemikalier som i dag går til utslipp Bore- og Utfasing av svarte Besluttet kompletteringsvæske og røde til utslipp er i praksis gjennomført Brønnbehandling Gjengefett Rigg-operasjoner Generell reduksjon av utslipp Oppsamling av retur og utfasing av røde kjemikalier Utfasing av svarte, Redusere forbruk Fase ut rød BOP væske Besluttet Gjennomføre forsøk, rapportere erfaring Besluttet Status Har faset inn 5 kjemikalier som er miljømessig mer gunstig. Tre gjenstår. Svarte bore- og kompletteringsvæsker utfaset. Noen røde ved OBM (streng utslippskontroll, ingen planlagte utslipp). Gjenstår: stadig utfasing/erstattning av røde kjemikalier til mer miljøvennlige. Brønnbehandling: reinjisering, M-I utvikler bionedbrytbare avleiringshemmere og oppløsere. Svarte utfaset, i all hovedsak også røde innen utgang 25. For trykktesting er trietylen glykol (gul) faset ut, erstattet av monoetylen glykol (gønn). Anbefalt gjengefett for borestreng og foringsrør er pt. røde. Utarbeidet tabell med anbefalingar (stålkvalitet/koblinger(gjengefett). Hydro vil tidlig i 25 teste ut dopfrie koblinger (Sumitomo Cleanwell system) på Oseberg Sør. For riggene er utfasing til gule hydraulikkvæsker utført (Pelagic 5). Krav ved rigginntak. Pelagic GZ (Green Zone, PLONOR) ble introdus ert høst 24. Innhold

Side 8 Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse Injisere overskudd av Reduksjon i utslipp Besluttet sement når installasjon av røde/gule har dedikert injektor sementkjemikalier Avslutte utslipp av pseudooljebasert borevæske Bruke tilgjengelig kapasitet for injeksjon av kaks fuktet med vannbasert borevæske Alternative vektmaterialer Partikkelfri vannbasert borevæske Nullutslipp røde borekjemikalier. Reduksjon i utslipp av gule/grønne kjemikalier Redusere utslipp av tungmetaller. Redusere fotavtrykk ved borelokasjon. Hindre formasjonsskade i reservoarseksjon. (Redusere fotavtrykk ved borelokasjon.) Nye teknikker, ny teknologi Reinjeksjon fra Økte sikkerhet ifm. flyterigger OSS J- transport, redusert template risiko for søl. Kost: Riserless mud Recovery (RMR) Gjenbruk av restkjemikalier i ledesement TFM (Total Fluid Management) Brønntesting uten olje til overflaten Kvalifisere løsninger for håndtering av forurenset vann fra flyterigger Anvende "Kick Risk" modell for dokumentasjon og styring av risiko knyttet Nøytral / positiv Kvalifisere teknologi som muliggjør boreoperasjoner med fysisk nullutslipp Redusere utslipp rest kjemikalier (RURK) i forbindelse med sementering Maksimal gjenbruk av oljebasert borevæske, og konvertering av restavfall til produkter og energi Redusere risiko for oljesøl til sjø, samt utslipp til sjø Dokumentere samsvar med krav, redusere utslipp av oljerester Redusere risiko for brønnspark (kick), med tilhørende risiko for eskalering Besluttet Gjennomføre forsøk, rapportere erfaringer Gjennomføre forsøk, rapportere erfaringer Gjennomføre forsøk, rapportere erfaringer Besluttet Utvikle konsept videre, aktivt søke tilslutning til løsningen blant aktuelle partnere Gjennomføre laboratorieforsøk, felttest om dette resultatet gir grunnlag for dette Implementere krav om TFM tilnærming i ny borevæskekontrakt Mulighetsstudie, resultat Q1 24 Besluttet Besluttet Status Utførers kontinuerlig, bla. OSB og Brage. Formell prosedyre ikke etablert. Ref.: Borevæskestrategi og nullutslipprapporter; POBM ikke lengre aktuelt i bruk. "Gamle tillatelser" blir ikke søkt videre. Gjennomført studie (8-24)i regi av Prosafe. Hematitt er kvalifisert som alternativ til barytt (rapport). De alternative materialene viser seg å ha negativ effekt på nedihullsutstyr. Eks.: Tune fase II: i) K-formeat i 8 1/2", ii) Cs/K-formeat Kill Pill i open hole (komplettering). Implementert i prosjektet. Vil også bli benyttet på Vestflanken og Tune fase II: kaksknuser, slurryfisering, injeksjion/ilandføring. Utstyret er bygget og er nå ferdig installert på Eirik Raud. Testet på Troll L- 23 i slutten av november. Laboratorieforsøk (bruk av borekaks/ slam i ledesement) ikke gjennomført da aktivitet er dekket av TFM-prosessen i ny sementkontrakt. Studie MI: helhetlig tilnærming for valg av borevæsker (bruk, deponering, transport, sikkerhet). Studie utført vår-3 på DsD/Fram Vest (borevæske, to seksjoner, fokus prod. avfall til land og gjenbrukt) med gode resultater. TFM brukt i Obelix- søknad (Gjennvinning, gjenbruk og avfallsminimering av boreavfall. Samarbeid med andre operatører i området for å oppnå størst mulig grad av gjenbruk.). TFM i nye kontrakter (borevæskeleverandør ansvarlig for gjenbruk), TFM inngår som sentral aktivitet + evalueringskriterium i ny borevæskekontrakt. Prosjektet Sild er fremdeles i uttestingsstadiet. Konseptet er klart (gjort for Castor brønnen), men det er ikke foretatt endelig HAZOP (også riggavhengig). Generelle løsninger for opprensking offshore ikke identifiert. Forurenset slop fra boreområder som sendes til land inngår i TFM. Analyse gjennomført og sluttført for Stetind og Obelix. Innhold

Side 9 Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse til tap til tap av brønnkontroll Evaluere nye teknikker Redusere frekvens Besluttet som kan bidra til av søl, spesielt i reduksjon av tilfeller forbindelse med med utilsiktet søl av håndtering av miljøskadelige oljebaserte kjemikalier borevæsker og styring av undervanns - systemer. Status Hydro slangespesifikasjon. Slangetromler på faste installasjoner. Punktet inngår i Beste praksis for daglig HMS-arbeid på boreinnretningane. Igangsatt kartlegging av potensielle utslippspunkt (rigger + faste m/boring). Tabell 1.7 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.7 EIF informasjon 22 23 24 Mål 25 EIF 139 Oseberg Øst injiserer produsert vann. Ved nedetid på reinjeksjonsanlegget stanses produksjonen. Oseberg har 1% reinjeksjon av produsert vann. 1.7 Aktivitetsoversikt for feltet Tabell 1.9 gir en oversikt over brønnstatus. Tabell 1.9 Brønnstatus antall brønner i aktivi tet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG 2 -injektor Oseberg Ø 8 5 2 Vann, Alternerende Gass Innhold

Side 1 2 Boring Det har ikke vært boring på feltet i løpet av 24. Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som repesenterer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer gitt i Hydros miljøregnskap. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker av vannbasert borevæske og kaks etter boreoperasjoner på feltet fremgår av tabell 2.1 og 2.2. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. 9 8 7 6 m 3 5 4 3 2 1 Forbruk 1999 2 21 22 23 24 Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innhold

Side 11 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Forbruk av oljebasert borevæske på feltet fremgår av tabell 2.1. Tabell 2.3 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Fig. 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebaserte borevæsker. 7 6 5 m 3 4 3 Forbruk 2 1 1999 2 1999 2 21 22 23 24 Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Tabell 2.5 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med syntetisk borevæske (EW Tabell nr 2.5) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Tabell 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske (EW Tabell nr 2.6) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum Total mengde Eksportert borekaks av Masse borekaks Sendt borekaks Midlere konsentrasjon av basevæske Innhold

Side 12 (m3) kaks generet til andre felt borekaks til sjø injisert til land av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) som vedheng på kaks Tabell 2.7 Borekaks importert fra felt (EW Tabell nr 2.7) Væsketype Importert fra annet felt Oljebasert Syntetisk 3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg 3.1.1 sstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Oseberg Øst har reinjeksjon av produsert vann med to pumper i parallell. Ved nedetid på reinjiseringsanlegget stanses produksjonen. Ved normal operasjon vil inntil 5 % produsert vann følge produksjonsstrømmen til Oseberg Feltsenter siden kun 1. trinns produksjons-separasjon skjer på Oseberg Øst. Oseberg Øst har installert en såkalt nullutslippspumpe som injiserer drensvann. Ved jetteoperasjoner blir forbrukt vann injisert, mens sanden fra sandsyklonene samles opp og sendes til land som spesialavfall. 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Generell beskrivelse/krav, Hydro; Måleprogram for produsert vann - olje I vann analyser; Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig og analyse av vannprøver utføres I hht standard GC-analyse, NS-EN ISO9377-2. Andre målemetoder kan benyttes dersom det dokumenteres at alternative metodikk gir verdier som korrelerer mot ISO metoden over tid og ved ulike driftsbetingelser. Denne dokumentasjonen skal være feltspesifikk. Hydros konsernforskningssenter vil, dersom nye analysemetoder tenkes innført, vurdere, evaluere, og teste alternativ metodikk, og foreslå tilpasning til offshorebruk før implementering offshore. Innhold

Side 13 Det tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut bestemmes ved kontinuerlige målinger, og registreres hvert døgn. Døgnblandprøver bestående av 4 representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 4 mg/l tas ytterligere kontroll prøver for umiddelbar analyse. Det beregnes et månedsgjennomsnitt for hydrokarboninnhold i produsert vann. Månedsgjennomsnittet er et veiet snitt, det vil si at hydrokarbonkonsentrasjonen beregnes på grunnlag av totalt utslipp av hydrokarboner og totalt utslipp av produsert vann over en kalendermåned. Det veide månedsgjennomsnittet av hydrokarbonkonsentrasjonen kontrolleres opp mot utslippskravet, 4 mg/l, for olje i vann. Ved reinjeksjon av produsert vann rapporteres oljeinnholdet ved å måle, estimere eller beregne oljeinnholdet i det injisert vannet. Måleprogram for drenasjevann; Den enkelte installasjon har etablert og vedlikeholdt egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje. Både vannmengde og oljekonsentrasjon estimeres eller måles på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skjer i henhold til lab.håndbok. Prøvetaking skjer nedstrøms renseenhet. skravene er 4 mg olje pr. liter vann. Årlig karakterisering av produsert vann Årlig gjennomføres en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner; Ved første gangs sandrensing eller jetspyling vil det, i samråd med HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø, utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner baseres program for prøvetaking på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som mulig. Prøvetaking og analyser foretas i henhold til lab.håndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. Kontroll av analysemetode; Kontroll vil forgå i tre trinn: 1. Ferdig n-pentan ekstrakt med kjent innhold av oljekomponenter (C1 - C4) sendes ut til plattformene for analyse. Dette vil gi kontroll med opprensingstrinnet for å fjerne polare forbindelser og med selve analyseinstrumentet. Frekvensen vil være 1gang pr. måned. Dette vil over tid gi et statistisk grunnlag for å kontrollere variasjoner i metoden. 2. Vannprøve med kjent tilsetning av olje (C1 - C4) ekstraheres og analyseres offshore. Innhold

Side 14 Dette vil gi kontroll med rutinene for hele metoden bortsett fra prøvetakingstrinnet. Frekvensen vil være 1gang pr. måned. Dette vil gi et statistisk grunnlag for å kontrollere metoden. Resultatene fra det enkelte laboratorium vil bli sammenstilt med "sann" verdi på kontrollprøvene, og tiltak vil bli satt i verk for å korrigere for eventuelle avvik fra "sann" verdi. Kontrollprøvene (1&2) sendes fra Hydros konsern Forskningssenter.. 3. Kvalitetskontrollbesøk på plattformene Det vil bli et årlig besøk på plattformene for å kontrollere instrument, rutiner og prosedyrer. Disse tre aktivitetene vil bli utført av Hydros konsern Forskningssenter. Spesifikt Oseberg Øst; Oseberg Øst reinjiserer alt produsert vann. For å anslå mengde olje injisert med oljeholdig vann tas det ukentlige vannprøver som analyseres på lab. på Oseberg Øst. 3.2 av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1 av oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vannty pe Total vannmen gde (m3) Dispergert oljekonsentra sjon til sjø (IR freon) (mg/l) Disperge rt oljemeng de til sjø (IR freon) Oljeind ex til sjø (ISO metode ) (mg/l) Oljeind ex mengd e til sjø (ISO metode ) Injisert vannmen gde (m3) Vannvol um til sjø (m3) Eksporter t vannmen gde (m3) Importert vannmen gde (m3) Vann i olje eksport ert (m3) Produser t Fortregni ng 2 99 527 2 958 19 32 58 Drenasje 2 99 527 2 958 19 32 58 Oseberg øst injiserer alt produsert vann med unntak av inntil 5% vann med eksportoljen til Oseberg feltsenter. Norsk Hydro gikk 1.1.23 over til GC (NS-EN ISO 9377-2) som standard metodikk for olje i vann analyser. I forkant av denne overgangen ble det utført et kvalifiseringsarbeid i regi av OLF for å kontrollere at den nye standard metoden stemte overens med den gamle IRmetoden (NS-983). Etter at den nye metoden er implementer er det ikke gjort nye sammenlikningsstudier av metodene. Trenden i de faktiske målingene viser at oljeinnholdet er redusert i 23 i forhold til 22 for de fleste felt. Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av overgangen til ny metodikk, samt tiltak som er iverksatt for å redusere konsentrasjonen av olje i produsert vann. Det er derfor vanskelig å benytte utslippsdata for 22 og 23 til å etablere en korrelasjonsfaktor mellom metodene. Vi har derfor valgt å benytte datagrunnlaget som foreligger i OLF-rapporten som grunnlag for de feltspesifikk korrelasjonsfaktorene. For Oseberg Øst er en faktor lik 1 benyttet, da denne ikke inngikk i OLFs kvalifiseringsarbeid. Oseberg Øst ble utelatt da det ikke er planlagt utslipp av produsert vann. Omregningsfaktor er derfor ikke relevant. Innhold

Side 15 Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø.,5 1,45 9 Tonn olje,4,35,3,25,2,15 8 7 6 5 4 3 m3 oljeholdig vann til sjø Oljemengde m3 oljeholdig vann,1 2,5 1, 1999 2 21 22 23 24 Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann til sjø Med henvisning til skalering i figur 3.1 er det snakk om svært små utslipp av oljeholdig vann til sjø. Oljemengden varierer fra til 4 kg i året. Dette er snakk om små utslipp og trender er ikke hensiktsmessig å kommentere. 3.3 av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Selv om Oseberg Øst ikke har hatt utslipp av produsert vann i 24 er det foretatt analyse av produsert vannet. Analysene ble foretatt høsten 24. Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell 1.18 1.21. Ved sammenlikning av analyseresultater fra karakterisering av produsert vann fra alle våre felt, ser vi at det er noe variasjon i sammensetningen for hvert felt fra år til år. Ved å sammenstille resultatene fra de tre siste årene, hvor vi har benyttet samme analyselaboratorium, ser vi at disse variasjonene ikke er systematiske, dvs. det er lite sannsynlig at variasjonene skyldes prøvetaking/opparbeiding eller analysemetodikk. Det betyr at variasjonene sannsynligvis er reelle, og vi har i den forbindelse igangsatt en studie i 24 for å se på samvariasjon mellom de ulike komponentene, og spesielt samvariasjon i forhold til konsentrasjonen av dispergert olje i produsert vann. Dette håper vi vil gjøre oss bedre i stand til å dokumentere en feltspesifikk sammensetning av produsert vann som er representativ for hele året. Innhold

Side 16 Konsentrasjonen av fenoler og alkylfenoler i produsert vann fra Oseberg Øst har økt fra 22 til 23. Konsentrasjonen av er derimot noe lavere i 22 enn i 23. smengdene av ulike komponenter med produsert vann er svært lave på grunn av lave utslippsvolum av produsert vann Tabell 3.2-3.11 gir en oversikt over utslipp av aromater og alkylfenoler fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.2 av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell 3.2 av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Forbindelse (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen Xylen Tabell 3.4 av løste komponenter i produsert vann, (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse (kg) Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Innhold

Side 17 Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Tabell 3.5 av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD (kg) Tabell 3.6 av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA- (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD- (med stjerne) (kg) Tabell 3.7 av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler C7-Alkylfenoler C8-Alkylfenoler C9-Alkylfenoler Tabell 3.8 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 (kg) Tabell 3.9 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell 3.1 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) Tabell 3.11 av løste komponenter i produsert vann, Organiske syrer (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Innhold

Side 18 Pentansyre Naftensyrer Figur 3.2 gir en oversikt over utslipp av løste organiske komponenter i utsluppet produsertvann. 5 BTEX, [kg] 12, [kg] 12 NPD, [kg] 4 3 2 1 1 8 6 4 2 1 8 6 4 2 22 23 24 22 23 24 22 23 24 2, 1,5 1,,5, EPA-, [kg] 22 23 24 8 7 6 5 4 3 2 1 Fenol, [kg] 22 23 24 7 6 5 4 3 2 1 Alkylfenol C1-C3, [kg] 22 23 24 Alkylfenol C4-C9, [kg],3,25,2,15,1,5, 22 23 24 6 5 4 3 2 1 Organiske Syrer, [Tonn] 22 23 24,3,25,2,15,1,5, Metaller, [kg] 22 23 24 Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsertvann på Oseberg Øst 3 3 Metaller inkluderer arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink. Innhold

Side 19 3.4 av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Selv om Oseberg Øst ikke har hatt utslipp av produsert vann i 24 er det foretatt analyse av produsert vannet. Analysene ble foretatt høsten 24. Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i tabell 1.22. For metaller er det for alle Hydros felt en markant økning i konsentrasjonen av kobber, der økningen var på ca 4% sammenliknet med 22, samt for nikkel, med firedobling av konsentrasjonen fra 22. Disse variasjonene kan muligens tilskrives endringer i analysemetodikk, og vi vil derfor undersøke dette nærmere i 24. For Oseberg Øst har konsentrasjonen av ulike metaller variert noe fra 22 til 23. Tabell 3.3 gir en oversikt over utslipp av tungmetall i utsluppet produsert vann. Tabell 3.3 av tungmetaller (EW Tabell nr 3.2.11) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Zink Barium Jern Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. av oljeholdig vann

Side 2 6 kg 5 4 3 2 1 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink 1999 2 21 22 23 24 Figur 3.3 av tungmetaller (historisk) 3.5 av radioaktive komponenter i produsert vann For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktor. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Selv om Oseberg Øst ikke har hatt utslipp av produsert vann i 24 er det foretatt analyse av produsert vannet. Analysene ble foretatt høsten 24. Konsentrasjonsfaktor for radioaktivt utslipp er gitt i tabell 1.23. Tabell 3.4 av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr 3.2.12) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra av oljeholdig vann

Side 21 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Hydros miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 4, er benyttet til å beregne utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 49.. 121 B Produksjonskjemikalier 361.. 22 C Injeksjonskjemikalier 3.3. 3 D E Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 12. 8.3 4 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 13.2. H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring.7. 799. 8.3 33 Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp de siste årene. 12 1 8 Tonn 6 4 Forbruk Reinjeksjon 2 1999 2 21 22 23 24 Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Nedgang skyldes i hovedsak at det ikke har vært boreaktivitet i 23 og 24. En liten økning i forbruk av kjemikalier skyldes i hovedsak økt bruk av kjemikalier ved brønnvedlikehold; Diesel ved intervensjoner og SD-482 (avleiringsløser) og SI-4516 (avleiringshemmer) ved brønnbehandlinger. 4 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Bruk og utslipp av kjemikalier

Side 22 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 4.2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.2 gir en historisk oversikt. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.1.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer 53. 35.3 7 Hydrathemmer 3.95 1.98 9 Frostvæske 34.8 31.4 11 ph regulerende kjemikalier 27.6 27.6 13 Voksinhibitor.2. 24 Smøremidler.3.4 27 Vaske- og rensemidler 3.35. 29 Oljebasert basevæske 253.. 37 Andre 32.8 25.1 49. 121. 12 1 8 Tonn 6 4 Forbruk Reinjisert 2 1999 2 21 22 23 24 Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Det har ikke vært boring i 23 og 24. En økning i forbruk av bore- og brønnkjemikalier skyldes i hovedsak økt bruk av kjemikalier ved brønnvedlikehold; Diesel ved intervensjoner og SD-482 (avleiringsløser) og SI-4516 (avleiringshemmer) ved brønnbehandlinger. Med feltets/brønnenes alder øker behovet for brønnvedlikehold. Det er planlagt ny borekampanje med oppstart høsten 26. 4.3 Produksjonskjemikalier Tabell 4.3 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.3 gir en historisk oversikt. Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.2.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 2.76 1. 3 Avleiringshemmer 193. 138. Bruk og utslipp av kjemikalier

Side 23 4 Skumdemper 27..6 6 Flokkulant.. 7 Hydrathemmer 54.9 54.9 13 Voksinhibitor.5. 15 Emulsjonsbryte 83.7 7.6 361. 22. 45 4 35 3 Tonn 25 2 15 1 5 Forbruk Reinjisert 1999 2 21 22 23 24 Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Totalt sett har forbruk av produksjonskjemikalier blitt redusert fra 23 til 24. Årsak til dette er i hovedsak en betydelig reduksjon i forbruk av hydrathemmer, noe som har opphevet økning i forbruk av avleiringshemmer. Det var en økning i forbruk av produksjonskjemikalier fra 22-23. Dette skyldes blant annet en økning på ca. 7 tonn i forbruk av hydrathemmer, metanol (grønt); forbruk 128 tonn i 22 og 19 i 23. Økt bruk av hydrathemmer har vært nødvendig for å motvirke hydratdannelse forårsaket av skade/forvitring av isolasjon i gassprosesstoget. Det arbeides med å utbedre isolering. Dette er utbedret i løpet av 24 og metanolforbruket er redusert til 54,9 tonn. Forbruk av avleiringshemmer har også økt fra 72 tonn i 22 til 146 tonn i 23. Oseberg Øst startet injeksjon av nedihull scaleinhibitor (SI-4471) først i april 22. Etter dette doseres det altså både topside (SI-4479) og nedihull. Økning i forbruk av avleiringshemmer var markant gjennom hele 23. Grunnen er at vanninnhold i produserende brønner øker. Dosering skjer i forhold til vanninnholdet i hver enkel brønn. Denne utviklingen har fortsatt i 24 og det totale forbruket av avleiringshemmer er i 24 på 22,1 tonn. Produktene er gule. Bruk og utslipp av kjemikalier

Side 24 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier Tabell 4.4 gir en oversikt over forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.4 gir en historisk oversikt. Tabell 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.3.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 3.3 3.3 3.3 3.3 14 12 1 Tonn 8 6 4 Forbruk Reinjisert 2 1999 2 21 22 23 24 Figur 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier Den markante nedgangen i forbruk av injeksjonskjemikalier fra 22 til 23 skyldes feilrapportering av hydrathemmer, metanol, på ca 128 tonn i 22. Hydrathemmeren var rapportert både under produksjonskjemikalier og injeksjonskjemikalier, altså dobbeltrapportert i 22. Forbruk av injeksjonskjemikalier på Oseberg øst var i 24, som i 23, kun små mengder biocid tilsatt drensvann for injeksjon i ringrom. 4.5 Rørledningskjemikalier Tabell 4.5 gir en oversikt over forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier i rapporteringsåret. Ikke benyttet. Tabell 4.5 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.4.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 4.6 gir en oversikt over forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i rapporteringsåret. Ikke benyttet. Tabell 4.6 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.5.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Bruk og utslipp av kjemikalier

Side 25 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.5 gir en historisk oversikt. Tabell 4.7 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 4.2.6.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 3.79.38 3.41 3 Avleiringshemmer 7.92 7.92. 27 Vaske- og rensemidler.25..25 12. 8.3 3.66 12 1 8 Tonn 6 4 Forbruk Reinjisert 2 1999 2 21 22 23 24 Figur 4.5 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Det har vært en økning i bruk av hjelpekjemikalier. Forbruket i 24 var 7,9 tonn og er tilsatt sjøvann-kjølesystemer med retur til sjø. Produktet er gult. 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 4.8 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen i rapporteringsåret. Figur 4.6 gir en historisk oversikt. Tabell 4.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen (EW Tabell nr 4.2.7.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 13.2 13.2 Bruk og utslipp av kjemikalier

Side 26 7 6 5 Tonn 4 3 2 Forbruk Reinjisert 1 1999 2 21 22 23 24 Figur 4.6 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen Reelt har forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen vært stabilt fra 21 til 23 på ca. 2 tonn korrosjonshemmer. I 22 er det feilaktig rapportert for høyt forbruk. Dette er rettet opp i Hydros miljøregnskap. Det er en svak reduksjon i forbruk av korrosjonshemmer i eksportstrømmen til Oseberg feltsenter. Etter kjøring av intelligent pig for inspeksjon av rørledningen, ble det konstatert at rørledningen hadde lite korrosjon. Tilsetning av korrosjonshemmer i eksportstrømmen ble derfor redusert. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Tabell 4.9 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder (EW Tabell nr 4.2.8.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.1 Reservoarstyring Tabell 4.1 Forbruk og utslipp av reservoarstyringskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.9.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 37 Andre.66.66 4.11 Vannsporstoffer Som det framgår av Tabell 4.11 er det ikke brukt vannsporstoffer i rapporteringsåret. Tabell 4.11 Forbruk, utslipp og injeksjon av vannsporstoffer (EW Tabell nr 4.3) Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) Injisert (kg) 2,6 -Difluorbenzosyre 3 2-FBA 36 66 Det er injisert vannsporstoff i to brønner for å analysere eventuell kommunikasjon i reservoaret. Bruk og utslipp av kjemikalier

Side 27 5 Evaluering av kjemikalier I Chems 5 -databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: o Bionedbrytning o Bioakkumulering o Akutt giftighet o Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: o Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) o Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe5-8) o Gule: Kjemikalier som akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") o Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref Aktivitetsforskriftens vedlegg). Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en oversikt over miljøevaluering av stoffer fordelt på SFTs utfasingskriterier. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 15 6.67 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 21. Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 32. 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 16. Andre Kjemikalier 1 Gul 39 1.62 799 8.3 Figur 5.1 gir en oversikt over fordelingen av utfasingskategoriene. 5 Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier/stoffer (KPD-senteret). Evaluering av kjemikalier

Side 28 49 % Forbruk 6, %, % 2 %, % Grønne Grønne Gule % Gule Røde Røde Svarte % Svarte Figur 5.1 Fordeling på utfasingsgrupper 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 1999 2 21 22 23 24 Gronne stoff (Tonn) 8 7 6 5 4 3 2 1 1999 2 21 22 23 24 Gule stoff (Tonn) 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 1999 2 21 22 23 24 Røde stoff (Tonn),4,35,3,25,2,15,1,5, 1999 2 21 22 23 24 Svarte stoff (Tonn) Figur 5.2 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori Generelt er utslipp av kjemikalier av alle miljøkategorier lav, kun ca. 6 kg grønn (vann) og ca. 1 kg gule. Dette skyldes at det ikke er boreaktivitet på feltet og at alt produsert vann reinjiseres. Det er ikke utslipp av røde og svarte stoff. Bidrag til forbruk av røde stoff er bruk av skumdemper og emulsjonsbrytere. 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Evaluering av kjemikalier

Side 29 Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.2) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 45.4 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 92.2 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbry tbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.2 Andre Kjemikalier 1 Gul 271. 49. 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.3 Miljøevaluering av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.3) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 93 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 118 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 32 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 16 Andre Kjemikalier 1 Gul 12 361 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier Tabell 5.4 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.4 Miljøevaluering av injeksjonsvannkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.4) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 2.2 Evaluering av kjemikalier

Side 3 Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 1.1 3.3 5.5 Rørledningskjemikalier Tabell 5.5 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.5 Miljøevaluering av rørledningskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.5) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød 1 Gul 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.6 Miljøevaluering av gassbehandlingskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.6) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart Evaluering av kjemikalier

Side 31 Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød 1 Gul 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.7 Miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.7) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 9.15 6.67 Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 2.81 1.62 12. 8.3 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 5.8 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.8 Miljøevaluering av kjemikalier som går med eksportstrømmen fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.8) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart Evaluering av kjemikalier

Side 32 Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 13.2 13.2 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Tabell 5.9 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.9 Miljøevaluering av kjemikalier fra andre produksjonssteder fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.9) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød 1 Gul 5.1 Reservoarstyring Tabell 5.1 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.1 Miljøevaluering av reservoarstyringskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.1) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn.55 Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød Evaluering av kjemikalier

Side 33 Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.4 Andre Kjemikalier 1 Gul.7.66 Evaluering av kjemikalier

Side 34 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som i henhold til miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier (se kategori 1-8 i Tabell 5.1. 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jmf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr 2. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1) Ikke inkludert i rapporten se EW. I Tabell 6.1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også ført i Tabell 6.1. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Tilsetninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.2. Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.2) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser Andre Forurensninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.3. Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Rapportering til OSPAR