ECON 1310: Forelesning nr 3 (31. januar 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 3 (31. januar 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 29. januar 2008 1

1 Innledning Vi skal i denne forelesningen fortsette med å gjøre oss fortrolig med det vi(i Norge) kaller enkle Keynes modeller. Disse modellene er helt standard i moderne makroøkonomisk analyse. Navnet vi bruker, Keynes modeller, henspeiler på teoriens opphavsmann: Den engelske økonomen John Maynard Keynes som skrev sine mest innflytelsesrike verk i mellomkrigstida. Andre vanlige betegnelser for den samme teorien er the income-expenditure model, eller the short-run model of the product marked (Blanchard kap 3), eller the multiplier model. 2

Keynes teori representerte et avgjørende steg i fagets historie. Det rådende aksiomet om at arbeidsmarkedet alltid var i likevekt, og at BNP derfor var gitt fra tilbudssiden, ble fjernet som en akseptert forutsetning for makroøkonomisk teori. Det klassiske aksiomet ble erstattet av en ny innsikt. Nemlig at det finnes ledige ressurser i økonomien på grunn av at det finnes ufrivillig arbeidsløshet, eller undersysselsetting. Implikasjonen av Keynes innsikt er at BNP er gitt fra etterspørselssiden av økonomien, altså helt motsatt av det klassikerene mente. Derfor ble Keynes bidrag oppfattet som en vitenskaplig revolusjon i sin samtid. 3

Forutsetningen om ledige ressurser var opplagt realistisk for mellomkrigstiden, i for eksempel England, Tyskland og Norge. Derimot er det ikke overraskende at det stilles spørsmål om relevansen av denne forutsetningen i dag. Dersom et land befinner seg kloss opp til det som er kapasiteten for produksjonen, så vil ikke denne teorien gi noen god prediksjon om hva som vil skje med BNP ved en skattereduksjon for eksempel. Likevel har erfaringen vist oss at kapasitetsgrensen er temmelig tøyelig, og at Keynesmodellen derfor er relevant i mange land og i mange tidperioder. Merk at kort sikt er en annen viktig forutsetning: fordi lønninger og prisjusteringer over tid kan motvirke de ekspansive effektene av et skattekutt. Likevel slår Blanchard i sin bok fast: In the short run, demand determines output. 4

2 Repetisjon av første Keynesmodell Husk forutsetningene fra 2. forelesning! Særlig viktig at det forutsettes ledige ressurser (arbeidsledighet) og at lønninger og priser er bestemt av forhistorien og at de ligger fast i den perioden vi ser på. I den første modellen gjorde vi dessuten en forutsetning om en såkalt lukket økonomi, og det eksisterte ikke noe skille mellom privat og offentlig sektor. Begge disse er forenklede forutsetninger, som vi nå skal erstatte med mer realistiske forutsetninger. 5

Men først: Repetisjon av modellen fra 2. forelesning. Den består av to likninger: der symbolene ble forklart forrige gang. Y = C + I (1) C = c 0 + cy, 0 <c<1 (2) (1) er likevektsbetingelsen på produktmarkedet, slik det også ble forklart sist gang, og sier at In the short run, demand determines output Likning (2) er makro konsumfunksjonen. c er den helt sentrale parameteren i modellen. Parameteren c 0 kan tolkes som den delen av konsumet som på kort sikt opprettholdes uansett inntektsvekst eller -fall (Blanchard: autonomous spending ). Den siste variabelen, I, forutsettes bestemt utenfor modellen. Den er en eksogen variabel. 6

Vi sier at modellen Y = C + I (1) C = c 0 + cy, 0 <c<1 (2) har to endogene variable, Y og C, ogén eksogen variabel, I. Modellen er determinert fordi den har like mange likninger som endogene variable. Telleregelen! Det blir kanskje tydeligere at modellen er determinert ut i fra telleregelen dersom vi legger til likningen: I = Ī, der Ī er én bestemt verdi på investeringene. Dersom denne likningen inkluderes i modellen har vi altså 3 likninger i 3 endogene. Vi vil oftest bruke den kortere formuleringen. 7

For kjente verdier av parametrene og for en gitt verdi av I (for eksempel Ī) svarer det én, og bare én, verdi av hver av de to endogene variabelen. Ved åvarierei (den er jo en variabel!) så blir dermed både Y og C funksjoner av I. Dette blir tydelig ved å betrakte den matematiske løsningen av (1) og (2): Y = c 0 + I 1 c C = c 0 + ci 1 c eller den tilhørende grafiske løsningen som ble vist i 2. forelesning. (3) (4) 8

3 Multiplikatoren En hovedanvendelsene av modellen er å studere effektene av en eksogen (noen ganger sier en også autonom) økning i investeringene, såkalt konsekvensanalyse (Holden, #4). Med effektene mener vi virkningen på de endogene variablene i modellen. Vi bruker (3) og (4) to ganger. Først for I = I 0, som vi kaller initialsituasjonen, og så fori = I 1 som altså er verdien av I etter økningen. Vi får da Y 1 og Y 0 (initialsituasjonen) fra (3) og differensen mellom de to verdiene er Y 1 Y 0 = 1 1 c (I 1 I 0 ) eller Y = 1 I (5) 1 c der symboliserer endring fra initialsituasjonen, som forklart i Holden # 3. Ved å bruke regnereglene for differenser i Holden # 5, kan samme resultat oppnås direkte fra (3). 9

Likning (5) sier det bemerkelsesverdige at en 1 mrd kr økning i investeringene gir en inntektsvekst i økonomien som er større enn 1mrdkr! Matematisk sett skyldes dette at multiplikatoren 1 1 c > 1 pga antakelsen om 0 <c<1. Den økonomiske tolkningen henger nøye sammen med modellens forutsetning om at produksjonen (og dermed inntekten) er bestemt av samlet etterspørsel. En autonom investeringsøkning på 1 (mrd kr) blir dermed øyeblikkelig til en like stor inntektsøkning. Men i neste instans blir konsumøkningen på c 1 til en ny inntektsøkning, som i sin tur blir ny inntekt c 2 1. Men multiplikatoreffektene stopper ikke der, i 3. runde kommer en ny inntektsvekst som er c 3 1, osv. Samlet inntektsvekst som følge av I = 1 blir 1+c + c 2 + c 3 +... = 1 1 c, når antallet multiplikatorrunder går mot uendelig. 10

Størrelsen på multiplikatoren avhenger av den marginale konsumtilbøyeligheten c. Hvorfor? Det er nyttig og viktig også å kunne framstille multiplikatoren grafisk. Hvordan kan vi gjøre det? I forrige forelesning så derepåeffektenavenreduksjonic 0,denautonome delen av konsumet. Ser nå at c 0 < 0 er multiplikatoren satt i revers. Multiplikatorene for Y og C er like i dette tilfellet ( 1 c 1 ). Husk bare på at sparingen i likevekt er upåvirket til tross for at sparingen er større på ethvert inntektsnivå. Hvorfor? Dette kalles spareparadokset i litteraturen 11

4 Keynesmodell med offentlig sektor I moderne økonomier utgjør offentlig sektor en vesentlig del. Derfor er det viktig med teori og modeller som sier noe om hvordan offentlig sektor påvirker samlet BNP. Vi foretar derfor en oppsplitting av samlet etterspørsel i en privat og en offentlig del. Likningsystemet: Y = C + G + I (6) C = c 0 + c(y T ) (7) Y er BNP, og C defineres nå som privat konsum. G er summen av offentlig konsum og offentlig brutto realinvesteringer. 12

I defineres som private bruttorealinvesteringer. T er nettoskattebeløpet som offentlig sektor krever inn fra privat sektor. Alle variablene er verditall målt i faste priser. Eksogene variable: G, I og T. Endogene variable: Y og C. De eksogene variablene antas bestemt utenfor modellen, og dermed er modellen determinert ved bruk av telleregelen (to likninger i to endogene variable). Bestemt utenfor modellen : Likevel en viktig forskjell: I er gitt utenfra i den forstand at vi ikke spesifiserer noen teori for den. Med G og T er det annerledes. Dette er variable som antas bestemt av(valgte) offentlige myndigheter, ut i fra ønsket om ånåmålsettinger om Y og C. Forutsetninger og tolkninger er ellers som i den første modellen. 13

Løsning av modellen. Ved å sette konsumfunksjonen inn i (6) får vi: som kan løses for Y Y = c 0 + c(y T )+G + I Y = 1 1 c (c 0 + G + I ct ). (8) Innsetting tilbake i (7) gir løsningen for C: C = c 0 + c c 0 + G + I T = c 0 1 c 1 c + cg + I T (9) 1 c G og I inngår på samme måte i løsningen for Y. Det betyr at en eksogen økning i I har den samme effekten på Y som en økning i G. Men, mens endringer i I bare skjer og representere sjokk til økonomien, så erendringer i G et resultat av politiske valg og kan brukes til å oppnå ønskede endringer i Y. 14

G er et instrument for finanspolitikken et finanspolitisk virkemiddel. I denne modellen kan skattebeløpet T variere, og er også et instrument for finanspolitikken. Konsekevensanalyse:Hvilket av de to virkemidlene har størst effekt på BNP? Ved å bruke akkurat samme framgangsmåte som i den første modellen finner vi: Y = 1 1 c G Y = c 1 c ( T ) En skattelette på 1mrd( T = 1) fører til en mindre økning Y ennenlike stor økning i G ( G =1). De to multiplikatorene er forskjellige. Hvorfor? 15

Fra løsningen for C, likning (9) ser vi at de to virkemidlene har samme effekt på detprivatekonsumet C = c 1 c G C = c 1 c ( T ) Så, dersom formålet er å øke privat konsum, snarere enn BNP, så er skattelette et like effektivt virkemiddel som økte offentlige utgifter. 16

Balansert budsjettendring Overskuddet på det offentlige budsjettet ( Statsbudsjettet ) er T G. Anta at det foretas en balansert finanspolitisk endring, slik at budsjettet ikke svekkes, det vil si G = T.Fra Y = 1 1 c (c 0 + G + I ct ser vi at virkningen på BNP blir (overraskende nok): Y = 1 c 1 c =1. Aktiv finanspolitikk øker BNP, uten at statsbudsjettet svekkes. 17

Størrelsen på inntektsmultiplikatoren i Norge MODAG er navnet på den modellen som brukes i utarbeidelen av Nasjonalbudsettet, som er det viktigste finanspolitiske dokumentet i Norge. MODAG en stor og tallfestet modell som ivaretar de samme egenskapene som vi har i våre modeller pluss mye mer! Noe av det en må ta stilling til i praktisk finanspolitikk er hva en finanspolitisk ekspansjon skal brukes til. Dersom økt G brukes til å ansette flere i offentlig sektor, behøver ikke effektene ble de samme som hvis pengene går til økt offentlig varekjøp (nvesteringer, PCer osv). 18

Multiplikatorer i den makroøkonomiske modellen MODAG G =10 mrd Flere offentlig ansatte Økt offentlig varekjøp 1. år 4.år 1. år 4. år Y 15 17 10 11 C 9 13 2 6 Kilde: SØS 108, Tabell 9.3.11 (Nyere versjon på ssb.no) Oversatt til vår modell tilsvarer Y =15atc =0, 33 som en god del lavere enn det som en vanligvis finner i lærebøker (0, 75). Det har bl a ågjøremedatmodagtarhensyntilatnorgeerenåpen økonomi, og at skattesystemet innebærer en grad av automatisk stabilisering. Derfor skal vi straks gjøre modellen mer realistisk i denne retningen. Andre forskjeller fra det man ville forvente: a) Større effekt over tid: c 0 ikke helt uavhengig av politikkendring, men øker. b) C er liten ved offentlig varekjøp. Dette kan ha å gjøre med at vi i vår modell forutsetter at all inntekt tilfaller husholdningene direkte, noe som ikke gjelder i praksis. 19

5 Keynesmodell med endogen skatt Vi gjør nå modellen mer realistisk på ett vesentlig punkt som gjelder variabelen T. Isteden for å betrakte den som en variabel som kan fastlegges helt fritt (av regjering og Storting) betrakter vi den som gitt ved en skattefunksjon: T = t 0 + ty, 0 <t<1 (10) der t er en marginalskattesats og t 0 et inntektsuavhengig skattebeløp. Disse parametrene, særlig t, betrakter vi som bestemt av finanspolitikken. Modellen består av de tre likningene (6) og (10), som bestemmer de tre endogene variablene Y, C og T. Løsning av modellen: Akkurat som før har vi at likevekt på produktmarkedet gir men vi må nå i tillegg huske på (10). Y = c 0 + c(y T )+G + I, 20

Likevekt i modellen med endogen skatt som løst for Y gir: Y = c 0 + c(y t 0 ty )+G + I, 1 Y = 1 c(1 t) (c 0 + G + I ct 0 ) (11) Sammenliknet med modellen med eksogen skatt ser vi at multiplikatoren er mindre. Hvorfor? Dette er gunstig for stabilisering av økonomien dersom det skjer et uventet fall i I. Utslaget i Y blir dempet pga den automatiske stabilisatoren som skattefunksjonen utgjør. Samtidig gjør samme fenomen at effekten av finanspolitikk, økt G, blir mindre enn i forrige modell. 21

Balansert budsjettendring I denne modellen må videfinere nærmere hva vi mener med en balansert budsjettendring. En rimelig definisjon at regjeringen gjennomfører en skattefinansiert økning i G som ikke svekker budsjettet til dagens gitte aktivitetnivå. Siden T G = t 0 + ty G vil det si at til Y = Y 0 økes t 0 like mye som G. Detvilsiat G = t 0. Med denne definisjonen er det lett åsefra(11)at 1 c Y = 1 c(1 t) G. Multiplikatoren er fremdeles positiv, men mindre enn 1. Det betyr at balansen blir styrket ex post 1 c T G = G + t 1 c(1 t) G G = t 1 c 1 c(1 t) G 22

6 Keynesmodell for en åpen økonomi Vi innfører nå variabelbetegnelsene X for eksport og Q for import. Begge er verditall i faste norske priser. Vi vet at likevektsbetingelsen på produktmarkedet da kan skrives: Y = C + I + G + X Q. (12) Resten av modellen består av (7), (10) og en importfunksjon: der a kalles den marginale importtilbøyeligheten. Q = ay, 0 <a<1 (13) Endogene: Y, C, T og Q. Eksogene: I,G og X. 23

Framgangmåten for å løse modellen er akkurat den samme som før,og som vanlig er det bra med repetisjon. Det er flere symboler åholdeordenpå, men løsningen for Y blir: 1 Y = 1 c(1 t)+a (c 0 + G + I ct 0 + X) (14) som vil være et viktig referansepunkt for videre bruk av modellen til bl.a konsekvensanalyse. Det vi legger merke til her og nå er at importtilbøyeligheten bidrar til at multiplikatoren i en åpen økonomi 1 1 c(1 t)+a. er mindre enn multiplikatoren i en lukket økonomi (alt annet gitt). Fenomenet kalles importlekkasje. 24