VEDLEGG E-III. Krav til asfaltdekker og teknisk beskrivelse

VEDLEGG E-III Krav til asfaltdekker og teknisk beskrivelse Side 1

Utfyllende krav til asfaltdekker på Bardufoss Helikopterbase INNHOLDSFORTEGNELSE 1 TEKNISKE BESTEMMELSER OG SPESIFIKASJONER 3 1.1 Generelle krav 3 1.2 Forberedende arbeider 5 1.3 Krav til materialer 8 1.4 Krav til utførelse 12 1.5 Krav til det ferdige dekket 17 2 FORHOLDSREGLER VED SVIKT I KVALITET OG UTFØRELSE 20 3 KONTROLL OG PRØVING 23 Side 2

1 TEKNISKE BESTEMMELSER OG SPESIFIKASJONER 1.1 GENERELLE KRAV For produksjon av asfalt som dekkes av Byggevaredirektivet og NS-EN 13108, skal asfaltprodusenten ha etablert et system for produksjonskontroll ved asfaltfabrikken som oppfyller kravene i NS-EN 13108-21. Systemet skal være sertifisert av et teknisk kontrollorgan. I tillegg til den kontrollen som produsenten er pålagt i henhold til NS-EN 13108-21, skal entreprenøren ha en kvalitetssikring som sikrer at dekket ferdig lagt og komprimert, er i overensstemmelse med byggherrens krav og entreprenøren skal oppfylle krav og rutiner satt i NS-EN 13108-20 og -21. Delmaterialene skal tilfredsstille etterfølgende krav gitt i dette dokument, og det som følger av prisposten for øvrig. Ved motstrid gis dette dokumentet forrang. Krav til massesammensetning og egenskaper skal som et minimum dokumenteres i henhold til NS-EN 13108-1. Bituminøse masser Materialspesifikasjoner Del 1: Asfaltbetong NS-EN 13108-1 gjelder imidlertid kun på masser levert fra asfaltfabrikk. Det er derfor satt ytterligere krav til massen ferdig utlagt. Arbeidene skal ikke igangsettes før resultatet/dokumentasjonen fra et eventuelt prøvedekke er oversendt byggherren. For asfaltmasser med krav om samsvarserklæring skal typeprøvingsrapporten foreligge, se NS-EN 13108-20 Etterfølgende krav gjelder uavhengig av hvor arbeidet utføres eller hvilken type arbeidsoppdrag som utføres: Arbeidet skal utføres etter faglig anerkjent god praksis og Entreprenøren skal disponere en maskinpark og ha faglig personell som gjør dette mulig. Entreprenør har det fulle ansvaret for planlegging, produksjon, utlegging og fresing av asfalt på de områder som defineres av Forsvarsbygg. Dette ansvaret inkluderer sammensetning og fordeling av bindemiddel, leveranse og kvalitet på steinmaterialene. Blanding ved asfaltfabrikk eller mobil fabrikk, transport, rengjøring, klebing, utlegging og komprimering. Det skal ikke legges asfalt på vått asfaltunderlag. All flytting av utleggerutstyr etc. mellom de ulike arbeidsområdene skal innkalkuleres i enhetsprisene. Det stilles ikke krav til reserveutlegger, reservevals eller reservefres på anlegget. Med mindre annet avtales særskilt skal alle kanter mellom ny og eksisterende asfalt freses, ikke sages. For uttatte kjerneprøver gjelder at gjenværende hull skal tettes med støpemasse PMS 4, Sikadur 12 eller tilsvarende. Dersom hullet er dypt, tillates det bruk av stampet asfalt i bunnen med minimum 7 cm støpemasse på toppen. Asfaltdekkene skal tilfredsstille kravene gitt i Statens Vegvesen håndbok 018 januar 2011 (HB018) og Avinor sin håndbok for rehabilitering og vedlikehold av flyplassdekker (AV-H- U007) oktober 2011 samt etterfølgende der dette er strengere krav enn angitt i håndbøkene. 1.1.1 BRUK AV EKSISTERENDE ASFALTGRANULAT I PRODUKSJON AV NY ASFALT Det er ikke forutsatt gjenbruk av fresemasser i produksjon av ny asfalt. Side 3

1.1.2 DIMENSJONERING OG ASFALTRESEPT Forsvarsbygg har utført dimensjonering av dekket ut i fra forventet trafikkmengde og laster. Dette gir en nødvendig tykkelse med asfalterte materialer med stabilitetskrav som er stillet på flyplasser. Ut over dette er det entreprenørens ansvar å bestemme resept/gjennomføre proporsjonering av massene slik at dekket tåler de belastninger det utsettes for uten at det oppstår plastiske deformasjoner eller deformasjoner som følge av for mykt bærelag av bituminøse masser. Entreprenøren har alt ansvar og risiko for asfaltresepten. 1.1.3 PROPORSJONERING AV ASFALTMASSER Asfaltmassene settes sammen slik at det oppnås varige og sterke asfaltdekker. Entreprenøren skal ut i fra etterfølgende krav, proporsjonere nødvendige dekker for kontrakten. Som en del av tilbudet skal entreprenør her angi tidspunkt for utførelse av proporsjonering av asfaltmasser (dokumentasjon oversendes da til byggherren til orientering): Dato:... Dersom ikke annet faglig begrunnes og avtales før kontrakt skal proporsjonering for anbefalt resept være oversendt til Forsvarsbygg senest 1 måned etter kontraktsinngåelse. Side 4

1.2 FORBEREDENDE ARBEIDER 1.2.1 PLAN FOR UTFØRELSE Materialkontroll og plan for utførelse I entreprenørens kontrollplaner skal det inngå entydige regler for hvem som utfører kontrollen og hvor den utføres. Det skal klart gå fram hvordan den utførendes (entreprenørens) resultater brukes. For prøver/målinger som kan stedsbestemmes skal det gjøres. Entreprenør skal dokumentere alle sine målinger, tester og lignende. Dokumentasjon skal overleveres byggherre fortløpende på forespørsel og samlet før overtagelse. Dersom entreprenør registrerer avvik skal det varsles byggherre umiddelbart, med angivelse av de tiltak han iverksetter for å overholde kontraktskravet. (Slik varsling medfører ikke aksept for avvik fra kvalitetskrav. Byggherren skal informeres fortløpende om entreprenørens egenkontroll og gis anledning til å være observatør ved hans kontrolloppfølging (prøvetaking/analyser), samt gis muligheten til å ta ut egne prøver etter behov. Entreprenøren skal orientere og gjennomgå sin kontrollplan med byggherren senest 3 uker før legging av prøvedekke. Da skal også hans plan for utførelse gjennomgås, der det redegjøres for bemanning, utstyr, etc. Det skal spesielt redegjøres for asfaltproduksjon/kapasitet, transportkapasitet, valsekapasitet, plan for prøveuttak m.m., slik at det oppnås rett temperatur, jevn utlegging og egnet komprimering. I denne prosessen skal asfaltformannen være delaktig. Kompetanse For gjennomføringen av asfaltarbeidene krever Forsvarsbygg at asfaltformannen skal dokumentere god kompetanse og ha positive erfaringer fra tilsvarende asfaltarbeider/rolle. Kapasitet, fremdrift og andre premisser for utførelsen Arbeidene skal utføres innenfor periode og tidspunkt som angitt i fremdriftsplanen. Entreprenøren skal gi tilbakemelding om tidsbehov innenfor den angitte perioden og synliggjøre dette i fremdriftsplan som en del av tilbudet. Premisser for utførelsen for øvrig fremgår av byggherrens overordnede fremdriftsplan. 1.2.2 PRØVEDEKKE Før oppstart med legging av permanent dekke skal det legges prøvedekke på angitt sted på lufthavnen. Dette skal gjøres i god tid, minimum 4 uker før asfaltering starter slik at feltprøver m.m. kan bli verifisert før arbeidet startes. Prøvedekke skal dokumentere tilsvarende resultat som kontraktskravene til det ferdige dekket. Prøvedekke skal utføres med samme bemanning og utstyr som permanent dekke, og ved vesentlige avvik (bl.a. ved annet utstyr og ledende personell) dekkes ikke kostnader med prøvedekke. Det er entreprenørens ansvar å verifisere at prøvedekket tilfredsstiller kravene, og følgende dokumentasjon skal minimum overleveres byggherren (entreprenør vurderer selv behov for supplerende undersøkelser og gjennomfører dem etter behov): Tekstur, hulrom (både kjerneprøver og isotopmålinger i samme punkt), stabilitet, flyt, stivhet, bitumeninnhold, massesammensetning/ siktekurver). Prøvedekket skal legges ut i tilstrekkelig mengde til at det ved borkjerner, feltprøver og visuell bedømmelse kan fastslås at de stilte krav etterkommes. Minimum areal for prøvedekket er 50m x 8m. Det skal minimum legges to striper, slik at også utførelse for langsgående kald skjøt kan verifiseres. Viser det seg at prøvedekket ikke tilfredsstiller de stilte krav, skal arbeidsreseptene korrigeres og nytt prøvedekke legges, inntil kravene er oppfylt. Fremdriftsmessig skal prøvedekket sannsynliggjøre at krav er overholdt før legging av permanent dekke. Side 5

Område for legging av prøvedekket vil bli anvist av Forsvarsbygg. Kostnader ved første gangs legging av prøvedekker er tatt med som egen post i prissammenstillingen. Kostnader ved fornyet prøvedekke som følge av at arbeidsreseptene måtte endres, skal dekkes av Entreprenør. Forsvarsbygg skal varsles om tidspunkt for utførelse av prøvedekket, slik at byggherre har anledning til å være observatør under utførelse, prøvetaking, m.m. Hvis det skjer vesentlige endringer i asfaltresept, bruk av utstyr eller entreprenørens bemanning for asfaltutlegging, kan byggherren kreve utlagt nytt prøvedekke før oppstart av asfaltutlegging i ny anleggsfase. Som en del av tilbudet skal entreprenør her angi tidspunkt for utførelse av prøvedekke og når tid dokumentasjon for resultater foreligger (dokumentasjon oversendes da til byggherren til orientering): Størrelse(lxb) i areal av prøvedekke som er lagt til grunn for prising: Dato for utførelse av prøvedekke:... Dato for overlevering av dokumentasjon for prøvedekke: 1.2.3 PRISKORREKSJON BITUMEN Det skal i utgangspunktet benyttes så mye bindemiddel som mulig samtidig som kravene til stabilitet gir tilfredsstillende styrke. For å sikre at dette ikke blir et konkurransemoment skal endelig mengde bindemiddelinnhold i massen gjøres opp etter forbruk, mens det i tilbudsdokumentet oppgis en mengde til bruk i tilbudsvurderingen. Hvis det i den endelige arbeidsresept for de enkelte massetyper fremkommer % -innhold av bitumen og/eller av handelsvaren filler som avviker fra tilbudsgrunnlaget, skal enhetsprisene for massetypene korrigeres. Opp eller ned pr. 1/10 % endring av bitumen og/eller av handelsvaren filler, regnet som vekt- % av massens totale vekt: I beskrivelsen skal det medregnes 6,0 % bindemiddel. Som en del av sitt tilbud skal entreprenør angi: Korreksjonspris for endring av bitumeninnhold Anbefalt type, pr. 1/10 %: kr.. pr. tonn bituminøs masse Korreksjonspris for endring av bitumeninnhold Alternativ type, pr. 1/10 %: kr.. pr. tonn bituminøs masse Korreksjonspris for endring av fillerinnhold, pr. 1/10 %: kr pr. tonn bituminøs masse 1.2.4 RENGJØRING FØR ASFALTERING OG KLEBING Entreprenør skal før asfaltering på gammel eller ny asfalt sørge for rengjøring før klebing slik at heft sikres. Alle asfaltlag som skal overlegges med ny asfalt, skal klebes med polymermodifisert bitumenemulsjon, C60BP3, minimum 0,3 kg/m2. På frest underlag skal mengde tilpasses underlaget og beregnet mengde oppgis i tilbudet dersom det avviker fra forannevnte mengde (ved manglende angivelse i tilbudet skal det anses slik at eventuell økt Side 6

mengde ikke har priskonsekvens). Dette gjelder også om det legges flere lag asfalt, og uavhengig av feltets størrelse. Prøve av klebeemulsjon tas på utleggersted i plastkanne (1 liter) som fylles helt opp og lukkes. Det skal tas prøve fra sprøytevognens oppfyllingstank hvert tredje døgn, dersom ikke byggeleder sier at lavere omfang kan godtas. Bindemiddelinnhold i klebeemulsjon testes og skal tilfredsstille krav i henhold til NS-EN 1428. Rengjøringen skal innkalkuleres i klebeprisen og utføres om igjen dersom arealer har vært utsatt for tilsmussing av sand, gress, søl etc. Det skal være sugebil med børster på anlegget hele tiden mens asfaltering pågår og sluttrengjøring skal gjennomføres med dette utstyret. Side 7

1.3 KRAV TIL MATERIALER 1.3.1 BINDEMIDLER Alle bindemidler skal være fremstilt av råolje med anerkjente metoder. De skal være homogene, og fri for forurensninger eller utfellinger som reduserer deres kvalitet som bindemiddel. For bindemidler som benyttes i flyplassdekker skal langtidsegenskapene dokumenteres ved egnede tester. Det gjelder samme krav til bindemiddel på skuldre som for rulle-/taksebaner. Bindemiddelet skal ha gode aldrings-, levetids- og lavtemperaturegenskaper og skal være tilpasset de temperaturer og den flytrafikk som opptrer på lufthavna. Det stilles krav om at bindemiddelet skal være motstandsdyktig mot både bane- (formiater/acetater/urea) og flyavisningsvæske(glykol). Det settes krav til at maksimal endring i mykningspunkt skal være mindre enn 3,0 o C ved lagring i avisingsvæske i 7 dager i 40 o C(LVF-Method 98-1). Det stilles videre krav om at bindemiddel gir ferdig dekke en motstandsevne mot avisningsvæske. Bindemiddelet som benyttes skal anbefales av entreprenør og klassifiseres i henhold til PGklasse. I tillegg gjelder minimumskrav i ht. tabell 1.1-1.4 nedenfor. Høyeste registrerte lufttemperatur på helikopterbasen er: +32 C Laveste registrerte lufttemperatur på helikopterbasen er: -38 C På varme sommerdager kan dekketemperaturen nå over: + 55 C På denne helikopterbasen er det krav om bruk av PG 58-40 med PmB. Entreprenør har alt ansvar og risiko for at bindemiddel overholder kravene i dette dokumentet. Entreprenør skal som en del av sitt tilbud angi hvilket bindemiddel som vil brukes(produsent, produktnavn og tilgjengelig tester/dokumentasjon). Manglende tester/dokumentasjon er entreprenørs ansvar og risiko. Videre skal bindemidlet dokumenteres i henhold til tabell 1.1-1.4, dokumenteres mht. motstandsevne mot avisningsvæske, samt klassifiseres i henhold til SHRP, AASHTO MP1 for å bestemme dets bruksklasse. Entreprenør skal før prøvedekke legges oversende komplett dokumentasjon for bindemiddel i henhold til krav. Kostnader med prøvetaking og dokumentasjon skal inngå i rigg/driftspost eller i enhetspris for asfaltdekke. Opplysninger som kreves for det anbefalte bindemiddel er som følger: Tabell 1.1 Omfang av testing for PG-klassifisering av hvert bindemiddel Tester Metode Originalt RTFOT PAV ved 90 o C 4) Viskositet AASHTO T 316 Brookfield 135 o C DSR NS-EN 12607-1 G*/sin δ v/64 o C 1) 10 rad/s DSR NS-EN 12595 G*/sin δ v/19 o C 2) 10 rad/s Endring i masse NS-EN 12607-1 %-vekt BBR ved -24 o C 3) NS-EN 14771 Krypmodul S, 60 s Lutningskoeff. M-verdi Flammepunkt, Coc, o C NS-EN ISO 2592 (etter RTFOT) Forklaring på forkortelser benyttet i tabellen: pressure aging vessel (PAV), rolling thin film oven test (RTFOT), Dynamic shear rheometer (DSR), Bending Beam Rheometer (BBR). For fotnotene 1-4 vises det til tekst nedenfor. Side 8

I PG-systemet velges testtemperatur etter hvilke PG-klasse som er valgt ut fra klima (PG 58-40 for Bardufoss, ref. tabell 4.2 i AV-H-U007). De temperaturer som er angitt i tabell 1.1 merket 1), 2) og 3), er for det bindemidlet som er anbefalt for Oslo lufthavn, Gardermoen, PG 64-34. For andre tilfeller må temperatur tilpasses den PG-klasse det er stilt krav om. Bindemiddelet skal tilfredsstille et minimumskrav, se tabell 1.2, ved den angitte bruksklassen som bindemidlet skal oppfylle. Dersom man skal teste PG 64-34 undersøkes bindemiddelet i DSR ved 64 C 1), og skal man teste PG 76-28 så testes DSR ved 76 C. Det samme gjelder ved lavtemperatur egenskapene 3), BBR utføres ved lavtemperaturgrensen+10 C. Det vil si at PG 64-34 testes ved -24 C. Legg merke til at aldringstemperaturen i PAV 4) også endres etter hvilken bruksklasse bindemiddelet skal oppfylle. DSR etter PAV 2) skal testes ved angitt temperatur i forhold til PG-klassen. Betegnelsen PG 64-34 har følgende forklaring: PG=Performance Grade (Bruksklasse) 64 er den gjennomsnittlige høyeste temperatur i en 7 døgns periode og -34 er den laveste temperatur i den kaldeste natten. For å gi dekket større robusthet samt motstandsdyktighet mot avisingsvæske, er det krav om bruk av polymermodifisert bindemiddel (PmB ut over det som eventuelt kreves for PGklassifisering m.m.). Minimum 3% av totalvekt for bindemidlet skal være polymer. Det presiseres at dette er et generelt minimumskrav, og skal økes der andre krav medfører behov for det. Tabell 1.2 Minimumskrav til bindemiddel ved valgt temperatur Tabell 1.3 Tilleggsinformasjon for polymermodifisert bitumen (PMB) Tester Metode Originalt RTFOT Mykningspunkt NS-EN 1427 R&B, o C Penetrasjon, 25 o C NS-EN 1426 Elastisk tilbakegang v/10 o C NS-EN 13398 Lagringsstabilitet, 72 timer 180 o C, diff.mykningspunkt (øvre-nedre) NS-EN 13399 Her gjelder følgende krav: Elastisk tilbakegang > 70% og lagringsstabilitet mykningspunkt max 5 o C. Side 9

Tabell 1.4 Tilleggsinformasjon for penetrasjonsbitumen Tester Metode Originalt RTFOT* Penetrasjon, 25 o C, 0,1mm NS-EN 1426 Viskositet ved 60 o C, Pa s NS-EN 12596 Viskositet ved 135 o C, mm 2 /s NS-EN 12595 Mykningspunkt, o C NS-EN 1427 Fraass bruddpunkt, o C NS-EN 12593 Flammepunkt, Coc, o C NS-EN ISO 2592 Tabellen gjelder også for penetrasjonsbitumen brukt på arealer som ikke trafikkeres av fly der krav til PG-klassifisering ikke gjelder. *verdier etter RTFOT oppgis hvis PG-klasse ikke bestemmes. For krav til penetrasjonsbitumen gjelder Statens vegvesen, håndbok 018, Figur 622.1 Krav til vegbitumen. TILSETNINGSSTOFFER Andel tilsetningsstoffer (amin, fiber, polymer mm) i bindemiddelet skal angis ved tilbudsinnlevering. Som en del av tilbudet skal entreprenør her angi: Bindemiddelinnhold brukt i tilbudsgrunnlaget Anbefalt bindemiddel og evt. alternativ, med informasjon om PG-klasse, produsent, produktnavn og tilgjengelig tester/dokumentasjon Eventuell bruk av tilsetningsstoffer Når tid (Dato) komplett dokumentasjon for bindemiddel leveres Sin plan for styring av kvalitet på bindemiddel slik at krav til motstandsevne mot avisningsvæske overholdes Når man vil starte test for dokumentasjon av at permanent dekke er motstandsdyktig mot avisningsvæske. Side 10

1.3.2 TILSLAGSMATERIALER Det skal benyttes sterke og forvitringsbestandige steinmaterialer som skal tåle vanlige mekaniske belastninger på flyplasser, og skal som minimum oppfylle krav angitt i tabell. Oppfyllelse av kravene skal dokumenteres. Tilslag til asfaltdekker på helikopterbaser skal være deklarert i henhold til NS-EN 13043. Tilslaget skal bestå av forvitringsbestandige bergarter. Ved mistanke om høyt innhold av svake mineraler, som glimmer, skal nærmere undersøkelser gjennomføres. Det er viktig også å kontrollere fint tilslag (0-4 mm). Ved tvil bør slike materialer ikke anvendes. Alt tilslagsmateriale til toppdekket skal være 100% knuste materialer fra fjellforekomst. Kravet til 100% knuste materialer betyr at verken knust grus eller knuste kulestein fra grusforekomst aksepteres benyttet som tilslagsmateriale i toppdekket. I tillegg til god forvitringsbestandighet og velegnet kornform på tilslagsmaterialene skal de ha gode vedheftsegenskaper. Entreprenøren skal fremlegge dokumentasjon for tilstrekkelig vedheft mellom bitumen og tilslaget. Tilfredsstillende vedheft er minimum vedheftingstall på 0,70 (70%) i henhold til prøvemetode NS-EN 12697-12. Entreprenøren skal vurdere behov for tilsetting av vedheftsmiddel (amin) for å oppnå tilfredsstillende vedheftsegenskaper. Det skal uansett minimum tilsettes 0,3 % egnet amin på asfaltfabrikken. Kostnader for tilsetting av amin skal inngå i enhetsprisene for permanent dekke. Tabell 1.5 Krav til tilslagsmateriaeler i Ab-dekker. Materialer Rulle- og taksebaner Skuldre Stein Flisighetsindeks Los Angeles-verdi Mølleverdi Knusningsgrad < 25 < 20 < 10 C 100/0 < 30 < 30 < 10 C 50/30 Tabell 1.6 Krav til tilslagsmaterialer i Agb-dekker. Materialer Bindlag på lufthavner Skuldre Stein Flisighetsindeks Los Angeles-verdi Mølleverdi Knusningsgrad < 30 < 30 < 15 C 100/0 < 30 < 35 < 15 C 50/30 Side 11

1.4 KRAV TIL UTFØRELSE 1.4.1 PRODUKSJON / TRANSPORT Det stilles krav om at tilbudt løsning skal ha: minimum produksjonskapasitet på: 110 tonn/time Maksimal transporttid fra produksjonssted til utleggersted med bil på: ca.1,5 timer Transport av asfaltmasser med bil skal foregå på redriverbil alternativt bil/henger med isolert balje. Tilbyder skal som en del av sitt tilbud angi: Produksjonssted: Produksjonskapasitet:.. Lagringskapasitet:. Transporttid til utleggersted:.. Benyttes båttransport:.. FORSVARSBYGG stiller sentralt areal med asfalt og/eller betongoverflate innenfor anleggsområdet til disposisjon for mobil asfaltfabrikk, - se angivelse på riggtegning og videre omtale i tilbudsgrunnlagert. Tilbyder skal hvis aktuelt å benytte mobil asfaltfabrikk som en del av sitt tilbud angi følgende: Type mobil fabrikk: Mobil fabrikks produksjonskapasitet:.. Mobil lagringskapasitet:... Leveranseandel fra mobil fabrikk:.. Tilbyder skal kort gjøre rede for hvordan asfaltarbeidet er tenkt løst med stasjonær eller mobil asfaltfabrikk eller kombinasjon: Side 12

1.4.2 FRESING Det er ikke forutsatt reasfaltering av eksisterende asfaltarealer. Det skal freses avtrappinger mot eksisterende asfaltarealer for tversgående og langsgående skjøter i henhold til tegningsgrunnlaget. Fresing skal gjøres slik at frest underlag har tilstrekkelig jevnhet i forhold til langbølgede setninger i asfaltarealene og etter gitt tverrfall. Utgangspunktet er dagens asfaltkanter med eksisterende høyder. Det er utarbeidet vegmodeller for maskinstyring av utlegging av overbygning med asfaltdekke på nye asfaltflater, men det må tas høyde for manuell tilpassing/justering inn mot eksisterende arealer. Etter fresing skal underlaget inspiseres (bl.a. for kontroll av heft mot underliggende lag, gjenværende avisningsvæske i dekket, etc) for å kunne bestemme om noen partier må freses ekstra med mindre fres og ilegges med mindre utlegger før klebing og hovedutlegger settes på for legging av toppdekke. I utgangspunktet skal fresemasser overtas og fjernes av entreprenøren, med unntak av en liten mengde som vil bli brukt av annen entreprenør ved omlegging av internveier. Byggherren vurderer som opsjon å la anleggsentreprenør fjerne fresemassene, eventuelt at andre aktører overtar/henter dem på anvist mellomlager på lufthavna. Forsvarsbygg vil ta stiling til valg av løsning/opsjon ved kontraktsinngåelsen. Det skal til enhver tid under asfalteringsarbeidet være tilgjengelig fres på anlegget. 1.4.3 UTLEGGING Entreprenøren skal i sitt tilbudsbrev angi om han vil benytte maskinstyring i sitt arbeid. Under utleggingen skal det - i en og samme utleggsoperasjon - legges ut tilstrekkelig masse for å oppnå foreskreven/tilsiktet lagtykkelse etter komprimering. Bredden på asfaltstripene skal ikke være større enn fordelingsskruen på asfaltutleggeren. Antall utleggere, freser og eventuell bruk av formater/shuttlebuggy skal angis i tilbudsbrevet for å beskrive arbeidene. Ved utlegging skal man alltid begynne i tverrprofilets laveste punkt. Dette gjelder også ved bruk av flere utleggere. For å sikre riktig jevnhet må utlegger utstyres med egnet utstyr for å fange opp ujevnheter i underliggende lag. Grøftetraseer i ferdselsområder skal asfalteres ved hjelp av utlegger. IR-scanning (varmekamera) etableres og utføres av entreprenør, og skal omfatte alle asfaltarbeider. Scanningen skal dekke hele leggebredden inkludert eventuelle skjøter. Målinger skal være både tidsmessig og geografisk bestemt. Måledata skal være byggherrens eiendom og han skal ha fri tilgang til dem under asfalteringsarbeidet. Alle data skal overleveres byggherre før entreprenør forlater anleggsområdet, eller på annet tidspunkt dersom byggherren bestemmer det. Kostnader med etablering og utførelse skal være inkludert i rigg/driftskostnad eller enhetspris for asfaltdekke. Ved stopp som medfører at temperaturen i dekket før komprimering er mer en 25 C lavere enn minimum angitt på arbeidsresepten, skal arbeidet avbrytes og skjøt etableres. Mindre skader, sår, steinreir, sprekker eller åpne skjøter i det ferdige dekket som er oppstått ved utleggingen, må utbedres umiddelbart, og før massen komprimeres. Side 13

Til utlegging av asfaltdekke for større arbeider skal det benyttes minimum to utleggere som kjøres i tandem. Dette kravet fravikes i for mindre arbeider, f.eks. ved breddeutvidelser, etablering av skulder, forlengelse av rullebane osv. 1.4.4 SKJØTER Skjøter skal ha samme levetid som det øvrige dekket. Skjøter og kanter skal følge banens geometri, evt. oppmerking før dekkelegging. Det skal rettes fokus på utførelse av skjøter slik at hulrommet i, og inntil, disse oppfyller de samme krav som gjelder for dekket forøvrig. Stikkprøvekontroller blir tatt inntil og i skjøt. Det skal tilstrebes færrest mulig skjøter. Langsgående skjøter skal under hensyn til trafikk og maskinelt utstyr, etableres på de faktisk minst trafikkerte arealer. Skjøter skal limes med samme bindemiddel som skal brukes i den aktuelle massen, både på langs- og tversgående skjøter og sage- eller fresekanter. Skjøt mellom asfaltbredder skal ikke være sammenfallende med skjøt i underliggende asfaltlag og forskyves minimum som angitt i postbeskrivelsen (ca. 200-500 mm). Ved asfaltering på eksisterende dekke skal langsgående asfaltkant først klemmes med egen påmontert plate på skreeden for deretter valses ned med egnet hjul montert på en valse i hele lengden, innen bitumen tilføres skjøten og neste asfaltbredde legges. Ytre asfaltkant skal klemmes. For alle langsgående skjøter som er inhomogene, skadet, utilstrekkelig komprimert eller på annen måte ikke tilstrekkelig utført, eller har stått åpen i mer enn fire timer, eller har overflatetemperatur på under 75 C, skal skjæres tilbake 100 mm. Liming av skjøter skal være inkludert i prispostenes enhetspriser. 1.4.5 VALSING Valsing skal skje med egnet og tilstrekkelig utstyr og i tilstrekkelige overfarter til at krav til hulrom og tekstur overholdes. For valsing av langsgående skjøter kreves valse med klemmehjul. Det skal i tilbudet også være inkludert gummihjulsvals som skal være på anleggsområdet når asfaltering pågår. Det er entreprenørens ansvar å benytte det utstyr som til enhver tid gir det beste resultat. Kompaktering skal fortløpende kontrolleres og dokumenteres med densitetsmåler for å sikre riktig hulrom i asfaltdekket. Ved bruk av varmekamera skal dette brukes aktivt for å definere områder med behov for vurdering/prøvetaking. 1.4.6 LEGGEMØNSTER Tverrskjøter i dekket skal tilstrebes å holdes på et minimum. Tversgående asfaltkanter ved åpning av arealer for trafikk skal unngås, men om det må etableres slike skal disse utføres i henhold til figuren under. Kilen skal ikke ha større fall enn maks 1,0 % og denne skal freses ned i eksisterende dekke og klebes. Ved oppstart neste kveld skal kilen (y) freses bort i en tykkelse av minimum 20 mm. Side 14

Skisse tversgående asfaltkant. Merknad: Dybde Y skal være større enn den største steinstørrelsen i massen og minimum 20 mm. Avtrappingslengden l, skal være minimum 100 X Det etableres fresespor ned i eksisterende slitelag på tvers av leggebredden før avslutning og åpning for trafikk. Denne kilen skal ha samme vedheft til underlaget som det øvrige dekket. 1.4.7 VED OVERGANGER, AVTRAPPINGER OG INSTALLASJONER Ved masseutskiftinger og overganger skal avgrensingen mellom utbedret parti og eksisterende parti avsluttes trappevis med steg på 0,5 m for langsgående skjøter og med steg på 1,0 m for tversgående skjøter (se figuren under) og bærekonstruksjon skal være urørt i en tilsvarende avstand mellom fresekant og uttrauing for bl.a. å hindre undergraving av eksisterende dekke. Ved grøfting etter installasjon av trekkerør, rørledninger etc skal nødvendig areal i asfaltdekket freses ut og massen graves ut etter de samme regler som ved masseutskiftinger (se figuren under). For å utbedre initialsetninger skal grøften/området etterfylles med betongmørtel eller varm asfalt. Oljegrus, emulsjonsgrus, fresemasse kan ikke brukes der hvor det trafikkerer fly. Etter en tid som avtales i hvert enkelt tilfelle freses en utleggerbredde i 4 cm tykkelse. Deretter skal området reasfalteres. Alle skjøter både mellom eksisterende asfalt og ny asfalt og mellom nye utlegg skal klebes med bitumen. Klebing med bitumenemulsjon aksepteres ikke. Det utførte lag på hver side av skjøten skal ha lik tykkelse og tetthet, slik at høydesprang (kanter), åpne partier (steinreir) eller anrikning av finstoff (fete flekker) ikke forekommer. Det skal medregnes alle kostnader med klargjøring og oppretting av underlaget før asfaltering, samt tilpassing rundt lys, kummer, fundamenter og andre installasjoner. Spesielt rundt og under flytende lokk til banelyskummer må arbeidene foretas omhyggelig. Side 15

1.4.8 RENGJØRING FØR ASFALTERING OG KLEBING Entreprenør skal før asfaltering på gammel eller ny asfalt sørge for rengjøring før klebing slik at heft sikres. Alle asfaltlag som skal overlegges med ny asfalt, skal klebes med polymermodifisert bitumenemulsjon, C60BP3, minimum 0,3 kg/m2. På frest underlag skal mengde tilpasses underlaget og beregnet mengde oppgis i tilbudet dersom det avviker fra forannevnte mengde (ved manglende angivelse i tilbudet skal det anses slik at eventuell økt mengde ikke har priskonsekvens). Dette gjelder også om det legges flere lag asfalt, og uavhengig av feltets størrelse. Prøve av klebeemulsjon tas på utleggersted i plastkanne (1 liter) som fylles helt opp og lukkes. Det skal tas prøve fra sprøytevognens oppfyllingstank hvert tredje døgn, dersom ikke byggeleder sier at lavere omfang kan godtas. Bindemiddelinnhold i klebeemulsjon testes og skal tilfredsstille krav i henhold til NS-EN 1428. Rengjøringen skal innkalkuleres i klebeprisen og utføres om igjen dersom arealer har vært utsatt for tilsmussing av sand, gress, søl etc. Det skal være sugebil med børster på anlegget hele tiden mens asfaltering pågår og sluttrengjøring skal gjennomføres med dette utstyret. 1.4.9 RENGJØRING ETTER ASFALTERING Entreprenør er ansvarlig for rengjøring etter egne arbeider og massetransporter. Dette gjelder både på det utbedrede området (anleggsområdet) og alle transportveier mellom utbedringsområdet/ anleggsområdet og deponier/asfaltfabrikk. Før et utbedringsområde på ferdselsområdet åpnes for trafikk av luftfartøy skal området rengjøres, og Forsvarsbyggs representant eller den han har bemyndiget, skal godkjenne rengjøringen. Alle løse partikler/gjenstander som er større enn 4mm og fastklemte/fastlimte asfaltklumper skal fjernes før åpning for ferdsel med luftfartøy. Rengjøring skal være inkludert i tilbudets prisposter. Alle installasjoner som renner og kumlokk og elektriske installasjoner i og i nærheten av arbeidsområdet, skal rengjøres for søl og spill i forbindelse med asfaltarbeidet. Side 16

1.5 KRAV TIL DET FERDIGE DEKKET Oppfyllelse av krav til det ferdige produkt skal dokumenteres med de tester som må til for å utarbeide dokumentasjonen. 1.5.1 TEKSTUR For å ivareta god friksjon skal strukturen på slitelaget dokumenteres fortløpende i henhold til sandflekkmetoden etter ASTM E-965 og skal ha en tekstur (ruhet) på 0,6-1,0mm. Tekstur skal dokumenteres med minimum 1 måling for hver påbegynte 500m for hver asfaltstripe (gjelder rullebane og rullebaneskulder). 1.5.2 HULROM AV FERDIG ASFALTDEKKE Hulrom skal være i intervallet 2,0 5,0 %. Unntak gjelder for: Bindlag på ubundet underlag: 2,0-6,0 % Opprettingslag, tykkelse større eller lik 60 kg/m2: Som for bindlag på ubundet underlag Opprettingslag, tykkelse mindre enn 60 kg/m2: Ingen krav Ved reetablering av dekke der det graves separat grøft e.l. er kravet til hulrom 2,0-6,0 % for ferdig dekke. I en avstand på 1,0m fra kummer, fundament og vegger, der det ikke er mulig å bruke utlegger/vals slik at håndlegging må foretas, gjelder at det tillates hulrom på +2,0 % i forhold til det som er angitt i første avsnitt, Da gjelder ikke trekkereglen i tillegg, dvs. at ved avvik fra krav må asfalt fjernes og nytt dekke etableres. Forannevnte krav til hulrom gjelder også i og inntil skjøter. 1.5.3 KRAV TIL STABILITET, MOTSTAND MOT AVISNINGSVÆSKE OG DEFORMASJONSMOTSTAND Det settes følgende krav til stabilitet ihht NS-EN13108: Stabilitet Flyt Stivhet S min 12 000N F 2,4-3,6 mm Q min 3300 N/mm Kravene til Marshall stabilitet og stivhet skal dokumenteres ved: Slitelag: 1 prøve pr 10 000 m 2 Bindlag: 1 prøve pr 10 000 m 2 Det stilles krav til både bindemiddel- og det ferdige dekkets motstand mot avisningsvæske, som følger: Dekkets motstand mot β 0,85 avisingskjemikalier 1) Bindemidlets motstand mot avisingskjemikalier 2) Endring av bindemidlets mykningspunkt skal være < 3,0 o C ved lagring i 7 dager ved 40 o C. 1) Testes i henhold til NS-EN 12697-41. Det skal tas prøver på minimum 4 steder på rullebanen og 2 steder på skuldrene. Forsvarsbygg bestemmer hvor prøver skal tas. Halvparten av prøvene analyseres på formiat og den andre halvparten av prøvene analyseres på glykol. Væske fra lufthavna skal benyttes. Side 17

2) Testes i henhold til NS-EN:LFV-Metod 1-98. Det tas to prøver av bindemiddel fra prøvedekket og 4 prøver av bindemiddel fra rullebane og/eller skulder. Forsvarsbygg bestemmer hvilken bindemiddelboks/prøve som skal analyseres. Halvparten av prøvene analyseres på formiat og den andre halvparten av prøvene analyseres på glykol. Væske fra lufthavna skal benyttes. Motstand mot permanente deformasjoner skal også dokumenteres på borkjerner med 150 mm diameter boret ut av det ferdige dekket. Prøvehøyden ved testing i laboratoriet skal være 60 mm. Da dekketykkelsen i dette tilfellet er mindre, skal det tas to borkjerner som i laboratorium settes sammen til korrekt prøvetykkelse. Prøvene testes i henhold til NS-EN12697-25 Syklisk trykkprøving, ved 40 C. Uttakssted for alle forannevnte prøver skal stedsbestemmes (x, y og z-koordinat), og dokumentasjon (sted og analyseresultat) skal inkluderes i FDV-dokumentasjon. Som en del av tilbudet skal tilbyder angi når tid forannevnte dokumentasjon foreligger/overleveres til byggherre:.... 1.5.4 KRAV TIL TEMPERATUR OG KOMPRIMERING Toleranser til produksjons- og utlegger temperatur for varmblandet asfalt, samt komprimering skal overholde krav i HB018, hhv. pkt. 631.3 og 631.4. Utleggertemperatur skal være minimum 120 C for bitumen 160/220, 130 C for bitumen 70/100 og 140 C for polymermodifisert bitumen (PmB) 1.5.5 KRAV TIL JEVNHET Krav til jevnhet på nylagte dekker, målt med rettholt, uansett retning, er vist i etterfølgende tabell. Del av ferdselsområdet 3 m rettholt 45 m rettholt Rullebaner 3 mm 25 mm Taksebaner og plattformer 4 mm Skuldre 6 mm For overgang gammel/forlengelse gjelder også kravet til 45 m rettholt 1.5.6 KRAV TIL LAGTYKKELSER Krav til lagtykkelser er gitt i tabellen under: Toleranse for Enkeltverdi Middelveerdi Asfaltdekke økning i lagtykkelse +10% +10% Asfaltdekke reduksjon i lagtykkelse -10% -5% Side 18

1.5.7 KRAV TIL HELNING Det stilles krav til god avrenning på alle deler av ferdselsområdet. For endringer i lengdehelning vises det til Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL E 3-2). Del av ferdselsområdet Rullebaner Helning (%) Store flyplasser Helning (%) Helikopterplasser - Lengdehelling 1,0 - Tverrhelling 1,5 Taksebaner - Lengdehelling 1,5 Maks 2(3) - Tverrhelling 1,5 Maks 2 Skuldre 2,5 2 Oppstillingsplattform 1,5 1,5 Oppstillingsplass 1,0 Maks 2 Side 19

2 FORHOLDSREGLER VED SVIKT I KVALITET OG UTFØRELSE For sikring av en høyverdig og jevn kvalitet av de bituminøse masser og av arbeidenes utførelse vil byggherren, hvis de stilte krav ikke etterkommes, reduseres utbetalingene til entreprenøren for de kriteria som er angitt nedenfor. Byggherren vil foreta rettet prøvetaking, og ved mistanke om dårlig utførelse vil disse bli spesielt fulgt opp. Byggherrens rettede prøvetaking blir også lagt til grunn for nedenforstående trekk. I de tilfeller hvor svikt måtte bli av et slikt omfang at det utførte arbeid må forkastes, skal utlagt masse fjernes og erstattes med ny masse - uten utgift for byggherren. 2.1 BITUMENINNHOLD Etter at arbeidsreseptene for de enkelte massetyper er fastlagt, skal bitumeninnholdet for de produserte masser ligge innenfor toleransegrenser på +/- 0,3 % for snittet av flere prøver. Bitumeninnholdet skal i denne forbindelse være den middelverdi som bestemmes ved byggherrens etterkontroll. Bitumeninnholdet under tilsiktet verdi i arbeidsresepten fører til en reduksjon i prisen for den aktuelle parsell 1) som angitt i følgende tabell: Avvik under nedre, tillatte grense Massenes tonnpris reduseres med korreksjonspris for bitumeninnhold, multiplisert med: 1/10 % 3 2/10 % 5 3/10 % 15 over 3/10 % Forkastes. Massen fjernes og ny masse leveres og legges: Avvik mellom tilsiktet verdi og 6,0% korrigeres prismessig i henhold til kapittel 1.2.3. 1) Med parsell skal det her forstås sammenhengende utleggerlengde/stripe når denne er lengre enn 500m. For kortere lengder gjelder at parsellen omfatter alle striper utført samme dag. Ved manglende dokumentasjon av dagsproduksjon så gjelder at parsellen skal omfatte hele kontraktsarbeidet. 2.2 HULROM Dersom midlere hulromsprosent bestemt ved to paralleller (ett prøvepunkt) ligger under eller over de spesifiserte grensene - betales angjeldende parsell med redusert pris i henhold til nedenstående tabeller (alle prøver i samme punkt legges til grunn og midlere verdi benyttes): Antall % over øvre grense: % av full betaling for omregnet 5000 m2 eller 500 tonn Slitelag Bindlag 0,0 1,0 % 90 % 95 % 1,1 2,0 % 80 % 80 % 2,1 3,0 % Forkastes 75 % over 3,0 % F O R K A S T E S Den midlere hulromsprosent avrundes til nærmeste 1/10 %. Masser som forkastes på grunn av hulromskravene skal fjernes og erstattes med nye masser - uten utgift for byggherren. Alle prøver legges til grunn. Byggherren kan ikke kreve fradrag/forkasting for større omfang (m 2 /tonn) enn det som omfattes av parsellen 1). Ved flere avvik på samme parsell plasseres tilhørende «avviksareal» teoretisk av byggherren for hvert punkt, dog slik at prøvepunkt inkluderes, og areal som da må overlappe hverandre summeres kun en gang. Ved eventuelt Side 20

P P P dekke: Prosjekt 2455334 Bardufoss Helikopterbase overlappende areal skal prøve med størst avvik legges til grunn for trekkprosent/forkasting Valg mellom m 2 eller tonn gjøres tilsvarende den avregningsmetode som gjelder for aktuell prispost. Dersom kontroll og bruk av trekkreglene medfører at 2/3-del eller mer av asfaltert kontrakts areal (eller tonn) for enten rullebane, taksebane, oppstillingsplass eller skulder forkastes skal hele det aktuelle område (rullebane, taksebane, oppstillingsplass eller skulder) forkastes/reasfalteres. Dersom asfalt forkastes og må utføres på nytt skal det gjøres med litt bredere utleggerbredde, slik at gamle skjøter fjernes og omfang av ekstra skjøter ikke blir mer enn absolutt nødvendig. I en avstand på 1,0m fra kummer, fundament og vegger, der det ikke er mulig å bruke utlegger/vals slik at håndlegging må foretas, gjelder særlige regler som angitt i kapittel 1.5.2. 2.3 STABILITET Det er krav til stabilitet for asfaltdekker på rullebanen og taksebaner, men ikke på skulder etablert med Agb. For bestemmelse av stabilitet skal middelet av 3 paralleller av marshallstampet asfaltmasse fra boksprøver legges til grunn. Hvis midlere stabilitetsverdi for disse 3 prøvene ligger under de spesifiserte grensene, betales angjeldende 500 t/5 000 m2 med redusert pris i henhold til nedenstående tabell: Antall KN under grenseverdi: % av full betaling for 500 tonn eller 5000 m2 Slitelag Bindlag 0,5-1 90 % 95 % 1-2 80 % 80 % 2-3 Forkastes 50 % over 3 F O R K A S T E S 2.4 AVVIK FRA KRAV TIL OVERFLATEJEVNHET Som presisert under "KRAV TIL DET FERDIGE DEKKET - JEVNHET", vil det bli stillet strenge krav til overflatejevnhet for de ferdige dekker. Avvik ut over den tillatte margin, skal ha til følge at det foretas en reduksjon i utbetalingen for de utførte arbeider i henhold til nedenstående tabell: Prisreduksjon pr. mp Rullebaner, kjørebaner, og Asfalterte plattformer skuldre: 0-2 mm Kr 40,- Kr 20,- 2-4 mm Kr 80,- Kr 40,- 4-6 mm Forkastes Kr 60,- Avvik ut over tillatt margin opp eller ned: 2 6-10 mm Forkastes Kr 80,- over 10 mm F O R K A S T E S Minstearealet for beregning av reduksjon i utbetaling som følge av avvik fra kravet overflatejevnhet skal for hvert enkelt avvik ut over den tillatte margin være: a. For rullebaner og kjørebaner 100 mp b. For asfalterte skuldre 2 50 mp 2 Arealer - som i følge av ovenstående forkastes - skal utbedres ved nedfresing og legging av nytt toppdekke, uten utgift for byggherren. Side 21

P dekke Prosjekt 2455334 Bardufoss Helikopterbase 2.5 TEKSTUR For bestemmelse av tekstur vil det under arbeidet med toppdekke benyttes Glas-patch hvor kravene er satt i posten i mengdebeskrivelsen. Til etterkontroll og evt. justering av oppgjør benyttes ALFRED som korrigeres mot Glas-patch (ASTM E-965) som måler hver utleggerstripe. Snittverdier for 100 lm tas ut og gjøres til gjenstand for korreksjon i henhold til nedenstående tabell for det gjeldende areal. Felter på 5-10 m som er vesentlig utenfor kravet vil være gjenstand for utbedring. Tekstur i mm pr 100 lm/utleggerbredde: Prisreduksjon pr. mp på parsellen: > 1,0 Kr 10,- 0,7 1,0 0,6-0,7 Kr 5,- <0,6 Forkastes 2 2.6 AVVIK FRA PROSJEKTERTE HØYDER/TYKKELSER I tillegg til kravet om overflatejevnhet skal entreprenøren påse at angitte prosjekterte tykkelser følges, slik at overforbruk unngås. I denne kontrakten betales ikke for eventuelt overforbruk. Ved eventuelt underforbruk trekkes enhetspris proporsjonalt med redusert tykkelse. 2.7 BERØRING AV KABEL I RULLEBANEN Dersom entreprenøren ved sine arbeider skader kabel som er slisset ned i asfalten pålegges han en prisreduksjon på kr. 30.000,- pr kabel som skades. Side 22

3 KONTROLL OG PRØVING 3.1 GENERELT Kontroll av arbeidene omfatter: Prøvedekke, der dette er påkrevd (inkl. dokumentasjon for bindemiddel, blanderesept, hulrom etc.) Oppstartskontroll Entreprenørkontroll: driftskontroll. Byggherrekontroll: Visuell kontroll, stikkprøve- og evt. etterkontroll. Entreprenørens utgifter til kontroll skal inkluderes i Rigg og drift posten, dersom ikke annet er spesifisert. 3.2 KONTROLL AV RESEPT UTFØRT AV BYGGHERREN I utgangspunktet er resepten entreprenøren sitt ansvar, men Forsvarsbygg skal være orientert og da kontrolleres etterfølgende: - Tilslagsmaterialer etter gitte krav: Flisighetsindeks Los Angeles-verdi Nordisk abrasjonsverdi Vedheftsegenskaper Poleringsevne (PSV) Filleregenskaper - Bindemiddelegenskapene etter program i tabell 1.1 1.4 herunder krav til motstandsevne mot avisningsvæske dersom/når det foreligger - Asfaltmassen kontrolleres i henhold til funksjonskrav. Dette betyr kontroll av: Stivhet (E-modul) (Indirekte strekk eller NAT (Nottingham Asphalt Tester)) Deformasjonsegenskaper (wheel-track) - Marshallverdier for resepten skal kontrolleres. - Hulrom fra proporsjonering kontrolleres, og skal være innenfor krav til ferdig dekke med hensiktsmessig margin Forannevnte kontroll fra byggherren skal ikke endre kontraktsmessig ansvar eller krav. 3.3 OPPSTARTSKONTROLL ETTER PRØVEDEKKE FØR ASFALTERING Kontroll i forbindelse med oppstartsproduksjonen avklares i kontraktsforhandlingene. 3.4 ENTREPRENØRKONTROLL; DRIFTS- OG ETTERKONTROLLL Entreprenør skal under utførelsen kontinuerlig gjennomføre egenkontroll som dokumenterer/sannsynliggjør overholdelse av kontraktskravene. Dette skal minimum omfatte asfaltmassens sammensetning (bindemiddelinnhold og tilslagets kornfordeling), marshallstabilitet på produsert masse, hulrom, densitet ved utlegging (beregning av oppnådd hulrom), temperatur i asfaltmassen og tekstur. I tillegg skal det utføres kontinuerlig kontroll av forbruk, komprimering, geometri og jevnhet under utførelse. Entreprenør skal forelegge sin kontrollplan senest 3 uker før utførelse av asfaltarbeider. Kontrollplan skal vise hvilke kontroller/målinger/analyser som skal utføres, antall, sted, de krav som gjelder, etc. Side 23

Byggherren skal informeres fortløpende om entreprenørens egenkontroll og gis anledning til å være observatør ved hans kontrolloppfølging (prøvetaking/analyser). Entreprenør skal dokumentere alle sine målinger, tester og lignende. For prøver/målinger som kan stedsbestemmes skal det gjøres. Dokumentasjon skal overleveres byggherre fortløpende på forespørsel og samlet før overtagelse. Dersom entreprenør registrerer avvik skal det varsles byggherre umiddelbart, med angivelse av de tiltak han iverksetter for å overholde kontraktskravet (slik varsling medfører ikke aksept for avvik fra kvalitetskrav). Minimumskrav til kontrollomfang i driftskontrollen: Følgende minimumskrav stilles til bindemiddel og ferdig utlagt asfaltmasse i nærværende kontrakt for driftskontrollen: 3.4.1 BINDEMIDDEL For hvert parti bindemiddel som leveres til entreprenøren skal denne ta 2 stk. prøver a 2 kg som umiddelbart etter uttak overleveres byggherren på anlegget. Prøvene tas på lufttette bokser, Entreprenøren tar i tillegg egne prøver etter behov, dog minimum 1 stk som oppbevares minimum 5 år etter arbeidenes fullførelse. Entreprenør skal føre protokoll for påfyllinger (dato, mengde, etc) samt varsle byggherren i forkant slik at han kan være tilstede. Ved bruk av bindemiddel som ikke tilfredsstiller kravene underkjennes hele dekket, som da skal fjernes og nytt dekke legges. Entreprenøren skal ha plan for styring av kvalitet på bindemiddel slik at kun bindemiddel som dokumenteres å være i henhold til krav benyttes. 3.4.2 STABILITET, MOTSTANDSEVNE MOT PERMANENTE DEFORMASJONER OG AVISINGSKJEMIKALIER Kravene til Marshall stabilitet og stivhet skal dokumenteres ved: - Slitelag: 1 prøve pr. 5000 m2 eller minimum 1 pr. dagproduksjon - Bindlag: 1 prøve pr. 5000 m2 eller minimum 1 pr. dagproduksjon - Bærelag/oppretting: 1 prøve oppstart eller minimum 1 pr. dagproduksjon Motstand mot permanente deformasjoner skal også dokumenteres på borekjerner med 150 mm diameter boret ut av det ferdige dekket. Det skal tas en prøve for hver fase på rullebanen. Prøvehøyden ved testing i laboratoriet skal være 60 mm. Prøvene testes i henhold til NS- EN12697-25 Syklisk trykkprøving, ved 40 C. Motstand mot avisingskjemikalier testes i henhold til NS-EN 12697-41. Denne testen tar ca. 75 dager å gjennomføre, slik at testen bør startes i god tid før asfalten produseres (tidspunkt vurderes av entreprenør og er hans risiko). Denne metoden skal og krav skal legges til grunn for dokumentasjon av asfaltdekker. Kravet gjelder både fly- og baneavisningsveske. Da testperioden er lang må entreprenøren ha et kvalitetssikringssystem som sikrer at kravet overholdes, også der han ikke får gjennomført testen før asfaltering skjer. Dokumentasjon skal foreligge ved overtagelse. Uttakssted for alle forannevnte prøver skal stedsbestemmes (x, y og z-koordinat), og dokumentasjon (sted og analyseresultat) skal inkluderes i FDV-dokumentasjon. 3.4.3 KONTINUERLIG UTFØRELSESKONTROLL Det stilles følgende minimumskrav til kontinuerlig kontroll av forbruk, komprimering, geometri og jevnhet under utførelsen: - Forbruk: Forbruk angitt i tonn basert på veiesedler vedlagt faktura eller målebrev og oppmålt areal. - Komprimering, utleggerstripe: Kontrolleres ved borekjerner. 4 målinger pr. påbegynt 2000 tonn eller minimum 1 pr. dagsproduksjon - Komprimering, skjøter: Kontrolleres ved borekjerner. 4 målinger pr. påbegynt 2000 tonn eller minimum 1 pr. dagproduksjon Side 24

- Geometri: Geometri kontrolleres ved nivellering. Tverrprofilet skal kontrolleres pr. 15 m i lengderetningen og i punkter pr. 10 m i tverretningen, i tillegg måles knekkpunkter. - Jevnhet: Kontrolleres med 3 m rettholt. I lengderetningen kontrolleres pr. 15 m og tverretningen kontrolleres det kontinuerlig. 3.5 BYGGHERREKONTROLL: VISUELL -, STIKKPRØVE OG EVENTUELT ETTERKONTROLL. Byggherrens stikkprøvekontroll er rettet, også med fokus på å sikre/dokumentere at kvalitetskravene er overholdt i antatt dårlige punkt. Forannevnte kontroller endrer ikke kontraktmessige kvalitetskrav, uten at dette eventuelt drøftes og avtales gjennom skriftlig endringsavtale. Omfanget av byggherrens stikkprøvekontroll ses i tabellen under: Bestemmelse av: Prøvetaking / måling: Massesammensetning - Bindemiddel Boksprøve a 2 paralleller: Etter byggherrens behov Massesammensetning - Korngradering Materiale - Bindemiddel Etter byggherrens behov (normalt 2 prøver a 2 paralleller pr. 250 m for hver utleggerbredde) Min. 2 prøver for hvert 100 tonn Materiale - Steinmateriale Etter byggherrens behov Komprimering - Hulrominnhold Komprimering - Komprimeringsgrad Jevnhet Borekjerneprøve: 1 prøve/måling a 2 paralleller etter byggherrens behov (normalt minimum 2 prøver a 2 paralleller pr. 1250 m for hver utleggerbredde) men økende ved mistanke om avvik Isotopmåling forløpende (utføres av entreprenør med hans utstyr på punkter der byggherren ber om det). Rettholtmåling: Ved visuell bedømmelse av ujevnheter Tekstur Glas-patch Temperatur Kontinuerlig IR scanning1) Forbruk - Dekketykkelse Beregnet av forbruk tonnasje på areal i kg/m2 etter behov Funksjonelle egenskaper2) Borekjerneprøve: Etter byggherrens behov 1) IR-scanning etableres og utføres av entreprenør, og skal omfatte alle asfaltarbeider der krav til IR-scanning er spesifisert. Målinger skal være både tidsmessig og geografisk bestemt. Måledata skal være byggherrens eiendom og han skal ha fri tilgang til dem under asfalteringsarbeidet. Alle data skal overleveres byggherre før entreprenør forlater anleggsområdet, eller på annet tidspunkt dersom byggherren bestemmer det. 2) Kontroll av funksjonelle egenskaper av ferdig utlagt dekke vil ta relativt lang tid og eventuelle uttak av prøver kan sees i sammenheng med etterkontroll av ferdig utlagt dekke. Side 25

3.6 OVERTAGELSE ETTERKONTROLL Byggherren bestemmer omfanget av etterkontroll i hvert enkelt tilfelle. Etterkontroll er basert på rettet prøvetaking, også med fokus på å sikre/dokumentere at kvalitetskravene er overholdt i antatt dårlige punkt For å kontrollere egenskapene til det ferdige dekket tas det ut borekjerneprøver fra dekket. Resultatene fra disse sammenlignes med kontraktskravene. Omfang av etterkontroll ses i tabellen under: Bestemmelse av: Prøvetaking / måling: Massesammensetning - Bindemiddel og korngradering Borekjerneprøver: Totalt utlagt asfaltflater pr. år deles i 4 felt og det tas ut 2 parallelle prøver fra hvert felt Komprimering - Hulrominnhold Komprimering Komprimeringsgrad og densitet Funksjonelle egenskaper1) Overflate Borekjerneprøve: 1 prøve/måling a 2 paralleller etter byggherrens behov (normalt minimum 2 prøver a 2 paralleller pr. 1250 m for hver utleggerbredde) men økende ved mistanke om avvik Isotopmåling: Målingene kan foretas parallelt med uttak av borekjerneprøver Borekjerneprøve: Totalt utlagt asfaltflater pr. år deles i 4 felt og det tas ut 2 parallelle prøver fra hvert felt Produseres prøver for testing av: - Stivhet (E-modul) (indirekte strekk eller NAT) - Deformasjonsegenskaper (wheel-track) - Bestandighet mot avisningsveske (NS-EN 12697) Jevnhet og homogenitet 1) For analyse av funksjonsegenskapene stivhets-, bestandighets- og deformasjonsegenskaper trengs følgende mengder prøver pr. uttakssted: - min. 12 prøver med diameter 10 cm (disse bør ha en høyde på min 4 cm) - 4 prøver med diameter 20 cm. NB! Det er viktig at det merkes hva som er dekkeoverflaten av prøvene. Side 26