Sensorrettleiing EXPHIL-PSEKS, alfa-delen, Universitetet i Bergen, hausten 2009: Oppgåve anten Oppgåva er to-delt. For å kunne få ståkarakter, er det nødvendig at kandidaten svarer på begge spørsmål. I a-delen skal kandidaten kort gjere greie for kva induksjonsproblemet går ut på. Det held at kandidaten viser til induktive generaliseringar, dvs. slutning frå ein eller noen til alle (medlemmer av ei mengde). Enda betre vil det vere om kandidaten kan gjere greie for det spesielle ved slike slutningar, nemleg at dei har ei form som gjer at sanne premissar ikkje kan garantere sann konklusjon. Når dette er gjort greie for, skal kandidaten gjere greie for kva Popper si løysing av induksjonsproblemet går ut på og kva det logiske prinsippet som ligg under løysingsframlegget hans går ut på, nemleg at falsifikasjon av hovudhypotesen basert på usann empirisk konsekvens inneber ei logisk gyldig, dvs. deduktiv, slutning. Kandidaten må gjere greie for dette på eit vis som syner at han/ho skjønar kva det inneber, t.d. ved hjelp av eksempel. I b-delen skal kandidaten forklare kva Kuhn meiner med at det (i) er stor skilnad mellom ideala Popper presenterer, og måten vitskaplege forskarar forheld seg til teoriar dei utviklar, og at (ii) erfaringa ikkje er ein nøytral dommar, korkje i avkreftinga eller stadfestinga av ein hypotese. Dette krev at kandidaten framstiller Kuhns teori om vitskaplege paradigme og revolusjonar og forklarer kva det inneber at ulike paradigme er inkommensurable, dvs. ikkje kan samanliknas med kvarandre, at bestemte vitskaplege hypotesar og teoriar kan utviklas utelukkande innanfor sine respektive paradigme, og at beskrivinga av dei observasjonar eller erfaringar ein gjer, også er avhengig av paradigmet ein gjer erfaringane innan, og difor ikkje kan vere ein (paradigme)-nøytral instans i avgjerda av hypotesar Kandidatens framstilling skal vere oversynleg og vise tydeleg at vedkommande meistrar det det blir spurt om. Er svaret tynt, toles ingen feil. NB: Før ev. klage på sensurvedtak må kandidaten samanlikne svaret sitt med det læreboka seier om emna. Tromsø, 16.12.09 Atle Måseide
Sensorrettleiing, EXPHIL-PSEKS, alfa-oppgåva, Universitetet i Bergen, hausten 2009: Oppgåve eller: Oppgåva er to-delt. Eit nødvendig, men ikkje tilstrekkeleg, vilkår for å stå er at ein har svart på begge spørsmåla. På a-spørsmålet skal kandidaten gjere greie for korleis ein determinist og ein indeterminist vil stille seg til spørsmålet om mennesket har fri vilje. I dette skal kandidaten trekke inn minst to posisjonar frå pensum, slik at problemet om fri vilje blir drøfta med utgangspunkt i desse. Dette krev, for det første, at kandidaten gjer skikkeleg greie for kva determinisme og indeterminisme er, og korleis dei to posisjonane forheld seg til problemet om viljens fridom. Det held ikkje om kandidaten seier at determinisme inneber at alt er determinert/førehandsbestemt, og at indeterminisme er det motsette. Posisjonane må framstillas slik at dei blir relevante i den aktuelle samanhengen. Og dei må framstillas korrekt. Når det gjeld b-delen skal kandidaten drøfte to problem: Kan menneska vere frie og årsaksstyrde på same tid, og (ii) kan menneskas ønskje og behov/ attrå sameinas med tanken om at menneska har fri vilje? Her kan kandidaten t.d. trekke inn behaviourismen, slik den er representert ved Skinner, og det er også mogleg å trekke fram forholdet mellom kompatibilisme og inkompatibilisme, slik at problema kan drøftas på bakgrunn av posisjonar som desse. Om kandidaten vel den eine eller andre måten å svare på, ev. ein kombinasjon av desse, blir det kravd at posisjonane blir framstilde på ein slik måte at det er klart at kandidaten har godt kjennskap til dei og skjønar kva dei går ut på. Det same kravet gjeld drøftinga som skal baseras på dei. Er framstilling og drøfting tynn, toles ingen feil. NB: Før ev. klage på eller krav om grunngjeving av sensurvedtak må kandidaten samanlikne svaret sitt med det læreboka seier om emna. Tromsø, 16.12.09 Atle Måseide
Sensorveiledning EXPHIL-PSEKS, PS1 beta-delen, Universitetet i Bergen, høsten 2009: Enten: I denne oppgaven bør man først gå inn på hovedforskjellene mellom deskriptiv og normativ argumentasjon. En av hovedforskjellene går på hvordan deskriptiv spissformuleringer formuleres sammenlignet med normative spissformuleringer (jf. Rokstad, s. 117 og 129, spesielt). Andre vesentlige forskjeller går på hvordan argumentene blir formulert (som grunner eller konsekvenser), og hvordan argument sin holdbarhet og relevans blir vurdert (s. 120-125 vs. s. 130-136, spesielt). Det er en fordel om studenten kommer med eksempler underveis. I oppgavens andre del blir studenten bedt om å sette opp en oversikt med normativ spissformulering. Argumentoversikten skal være en oversikt med konklusjon, en pro aut contra argumentoversikt. Her er det en fordel om studenten redegjør kort for forskjellen mellom pec-oversikter (pro et contra) og pac-oversikter (pro aut contra), jf. Rokstad, kap. 3.1.2. Deretter skal studenten sette opp en argumentoversikt med 2 førsteordensargumenter på hver side med tilhørende andreordensargumenter. Man skal deretter vise hvordan andreordensargumentene brukes til å støtte eller svekke førsteordensargumentenes holdbarhet og relevans. Ettersom oppgaven ber om en konklusjon, skal man avgjøre hvor høy (høy, lav eller middels) holdbarheten og relevansen er i hvert tilfelle, for så å trekke en konklusjon på grunnlag av dette. Har for eksempel P1 høy holdbarhet og middels relevans mens C1 har lav holdbarhet og middels relevans, så blir konklusjonen til fordel for spissformuleringen. Eller: I denne oppgaven bør man trekke inn de 6 normene for saklighet som presenteres i Rokstads kap. 3,2. Det vil være gunstig om studenten først redegjør for de ulike normene, før normene brukes på oppgavens eksempel. Det er fortrinnsvis de normer som er av relevans for eksempelet som er verdt å trekke inn. Her følger noen eksempler som tydeliggjør hva man vil frem til i denne oppgaven: Et aktuelt eksempel er B s 2. respons til A som begynner med Hvis A gadd å høre etter, som fungerer som et brudd på norm F: Unngå tendensiøst utenomsnakk, jf. Rokstads eget eksempel, s. 161. Pensumboken nevner blant annet bruk av ironi og latterliggjøring ( humor ) som eksempler på ulike brudd mot norm F. Et annet eksempel er A s siste respons, der A blant annet sier at [ ] B sitt utsagn innebærer noe han ikke vil si høyt, nemlig at finanskrisen bare skal gå ut over de som jobber i det private næringsliv. Dette utsagnet ser ut til å tillegge B sin påstand et innhold og/eller konsekvenser som B ikke vil innestå for selv, og kan dermed oppfattes som et brudd mot norm D: Unngå tendensiøs bruk av stråmenn, jf. Rokstad, s. 155-159. Også andre saklighetsnormer vil være aktuelle å trekke inn i denne oppgaven. Det viktige er at man gir en klar og tydelig begrunnelse for hvorfor det enkelte utsagnet er i strid med en eller flere av saklighetsnormene. I den forbindelse er det også viktig at man redegjør for hva de aktuelle normene går ut på. Petra Hedberg
Sensorveiledning EXPHIL-PSEKS, PS2 beta-delen, Universitetet i Bergen, høsten 2009: Lærebok: Johannessen, Harald (2008) Debattlære for psykologer. Innføring i tolkning, argumentasjon og saklighet. Bergen, Universitetet i Bergen [kompendium]. Enten: Både a) og b) må besvares for å bestå. Kandidaten skal i a) generelt gjøre rede for hva som kjennetegner det å argumentere for/mot en deskriptiv spissformulering til forskjell fra det å argumentere for/mot en normativ spissformulering. Det innbærer å kjenne til forskjellene i forholdet mellom førsteordens og høyereordens argumentasjon og å kunne forklare ulikheten i fremgangsmåte for å formulere holdbarhets- og relevansargumenter for de to typene argumentasjon. Kandidaten må således vise en forståelse av ulike sider ved følgende hovedpunkter: Pro-argumenter (P) som støtter F 1 og contra-argumenter (C) som svekker F 1, betraktes som førsteordensargumenter. (Førsteordensargumenter i normativ argumentasjon er alltid mulige positive eller negative konsekvenser av F 1.) Høyereordens argumenter er argumenter som styrker eller svekker holdbarheten eller relevansen til førsteordensargumentene. I deskriptiv argumentasjon angår holdbarheten hvor sann/sannsynlig P/C er. Vi kan komme frem til holdbarhetsargumenter ved å formulere svar på følgende spørsmål: Er P/C sann/sannsynlig? Relevansen angår spørsmålet om vi har grunn til å mene at F 1 er sann/usann hvis P/C er sann. Vi kan komme frem til relevansargumenter ved å formulere svar på følgende spørsmål: Hva har P/C med saken (dvs. F 1 ) å gjøre? I normativ argumentasjon angår holdbarhet følgeriktighet. Vi kan komme frem til holdbarhetsargumenter ved å formulere svar på følgende spørsmål: Er det sant/sannsynlig at P/C følger som en konsekvens av F 1? Relevansargumenter angår P/C s positive eller negative verdi, dvs. hvor bra eller ille konsekvensen P/C er/vil være. Vurdering av holdbarhet og relevans til høyereordens holdbarhetsargumenter i normativ argumentasjon tar samme form som i deskriptiv argumentasjon. Kandidaten skal i b) vise at argumentasjonsteorien er forstått ved å formulere en konkret argumentasjon. Med utgangspunkt i oppgitt F 0 skal det (hvis nødvendig) formuleres en tydeliggjørende F 1 og deretter en df1. Det skal presenters minst to førsteordens pro- og contraargumenter i forhold til F 1. Til sist skal det formuleres høyereordensargumenter som svekker eller styrker relevansen og holdbarheten til førsteordensargumentene. Det må fremgå at kandidaten er klar over at det her er snakk om en normativ spissformulering. En bestått besvarelse må innholde forsøk på svar på alle spørsmål og der igjennom vise en viss innsikt i hva som står i læreboken. I en topp-besvarelse må kandidaten i tillegg til utmerket kjennskap til pensum vise svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet i oppsettet og drøftingen av egen argumentasjon. Besvarelsen bør da også inneholde en oppsummerende vurdering av argumentasjonen. Før eventuell klage på eller krav om begrunnelse av sensurvedtak må studenten sammenligne besvarelsen sin med det læreboken sier om emnet og sette seg inn i Universitets- og høyskolerådets generelle kvalitative beskrivelser av det nasjonale karaktersystemet.
Eller: Kandidaten skal vise at saklighetsteorien i læreboken er forstått gjennom å analysere en konkret debatt. Besvarelsen bør inneholde en redegjørelse av hvilke krav som stilles for at en debatt skal forgå på en saklig måte. Kandidaten må deretter klart kunne identifisere og drøfte brudd på Den ideelle norm og ulike sider ved Hovednormen. Det vil bli vurdert som positiv hvis kandidaten trekker linjer til tolknings- og definisjonslæren. I en topp-besvarelse må kandidaten i tillegg til utmerket kjennskap til pensum også vise svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet både i forståelsen av teorien og i drøftingen av brudd på saklighet. Før eventuell klage på eller krav om begrunnelse av sensurvedtak må studenten sammenligne besvarelsen sin med det læreboken sier om emnet og sette seg inn i Universitets- og høyskolerådets generelle kvalitative beskrivelser av det nasjonale karaktersystemet. Elin Elde