Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 9 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 1 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ingvar Korsen 73 19 92 15 14.9.27 27/348-433.4 Miljøvernavdeling Deres dato Deres ref. Direktoratet for naturforvaltning Tungaslette 2 7485 Trondheim Anadrome laksefisk i Sør-Trøndelag - en bestandsvurdering Fylkesmannen viser til Direktoratets brev av 11.1.27 hva angår bestandsvurdering av fylkets ville laksebestander. Det vises til vedlagte tabell 1, som gir en oversikt over utviklingen av lakse- og sjøørretfisket i Sør-Trøndelag fylke for perioden 1963 26, Sjølaksefiske Fig 1. viser mengden av kilenotfanget laks () for perioden 1963-26. Nedgangen fra 1963 og fram til dagens nivå er markert, men det kan synes som om fangstene har stabilisert seg noe på etter 199. Bunnåret 1997 var landsomfattende, og etter dette har fangstene gått noe opp. og 26 var imidlertid dårlige år. 3 25 2 15 1 5 1963 199 22 Fig. 1. Laks fanget på kilenot () i Sør-Trøndelag 1963 26. Fangstnedgangen kan settes i sammenheng med reduksjonen i antall kilenøter i samme periode (fig. 2). Antallet har ligget stabilt omkring 15 2 nøter i den siste 1-årsperioden, men har i de siste to årene gått ytterligere ned som følge av notoppkjøpet i Trondheimsfjorden, et tiltak satt i verk av grunneierne i elvene i fjorden. Fangsten per not har imidlertid gått vesentlig opp i senere år (fig 3), med en betydelig økning i perioden etter bunnåret i 1997. Årsaken til oppgangen i senere år kan til dels skyldes en bedre statistikkinngang. Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon 73 19 9 8 73 19 9 73 19 9 73 19 9 73 19 9 73 19 9 Telefaks 73 19 9 3 73 19 91 1 73 19 93 51 73 19 93 1 73 19 91 1 73 19 91 1 E-post: postmottak@fmst.no Internett: www.fylkesmannen.no/st
2 1 6 1 4 1 2 1 stk 8 6 4 2-2 1963 199 22 Fig. 2. Antall kilenøter i Sør-Trøndelag 1963-26 7 6 5 4 3 2 1 1963 Fig. 3. Fangst av laks per not () i Sør-Trøndelag - 26 Mye av forklaringen i nedgangen i antall nøter ligger i bruksendringer i de yre deler av kysten, og kystkommunene har i dag et fåtall kilenotfiskere. De fleste fiskere ligger inne i Trondheimsfjorden, og det er kommunene Trondheim, Rissa og Agdenes som i senere år har tatt det meste av laksen i sjøen. Gjennomsnittlig antall sjølaksefiskere i kommunene utenfor Trondheimsfjorden er 3,6, men gjennomsnittlig antall inne i fjorden og i fjordens innløp er 1,. Trondheim kommune, som har sitt fiske tett opp mot munningen av Gaulavassdraget, har det høyeste gjennomsnittet med 17,7 fiskere, trass i at antallet er sunket vesentlig i de to siste årene som følge av notoppkjøpet. Dersom fangstmengden i sjølaksefisket i fylket skal ned, er det åpenbart at tiltak i fjordsystemet vil gi størst effekt. Undersøkelser gjennomført av NINA i forbindelse med oppkjøpet av kilenøter i Trondheimsfjorden, viser en klar gevinst både for elvefangstene og gytebelegget. Elvefisket Fig. 4 viser utviklingen i elvefisket i Sør-Trøndelag for perioden 26. Det skal bemerkes at denne utviklingen er i stor grad preget av ulike rutiner for innsamling av statistikk over tid, men antas likevel å avsløre trendene. Nedgangen fra omkring 199 til bunnåret 1997 er markert, likeens den påfølgende oppgangen fram til omkring århundreskiftet. 199 22
3 12 1 8 6 4 2 199 22 Fig. 4. Laksefiske () i elv i Sør-Trøndelag 26. 6 5 4 3 2 1 Fangst laks - 26 Stjørdalselva Verdalselva Nidelva Gaula Orkla 1983 1985 1989 1991 1995 1997 21 23 Fig. 5. Utviklingen av elvefisket i Trondheimsfjorden 26. Fig. 5 viser utviklingen av elvefisket i de største elvene i Trondheimsfjorden. Trass i ulike vannregimer (reguleringer), er det en betydelig samvariasjon i fangstene. Bunnåret 1997 er markert, likeens oppgangen i de påfølgende år. I de senere år har det imidlertid vært en generell nedgang for alle vassdrag. Årsaken til at Orkla og Gaula har en vesentlig bedre utvikling etter 1997, skyldes i første rekke bedret forvaltning (flertallsvedtak), som har medført en langt sikrere statistikkinngang. 12 1 8 Innslag av smålaks i % av Stjørdalselva Verdalselva Nidelva Gaula Orkla % 6 4 2 1994 1995 1997 1998 2 21 22 23 24 26 Fig. 6. Prosentvist innslag av smålaks () i elvefangstene 1994-26
4 6 5 4 Innslag av mellomlaks i % av Stjørdsalselva Verdalselva Nidelva Gaula Orkla % 3 2 1 1994 1995 1997 1998 2 21 22 23 24 26 Fig. 7. Prosentvist innslag av mellomlaks () i elvefangstene 1994-26 Fig. 8. Prosentvist innslag av storlaks () i elvefangstene 1994-26 Figurene 6, 7 og 8 viser det prosentvise innslaget av hhv. smålaks, mellomlaks og storlaks i perioden 1994 26. Her synes 1998 på være et merkeår, med en topp i innslaget av smålaks, og en bunn i innslaget av mellomlaks og storlaks. Etter 1998 er det en tydelig fallende trend for smålaks, mens innslaget av både mellomlaks og storlaks er økende. I de to siste årene har imidlertid innslaget av storlaks gått noe tilbake. Årets (27) dårlige innslag av smålaks synes å bekymre. Det skal imidlertid bemerkes at slike år kommer år om annet, og at det også i 24 var et meget dårlig smålaksår. Det skal også bemerkes at innslaget av smålaks i fangstene ikke nødvendigvis viser det reelle innslaget, da betydelige mengder smålaks ofte går opp etter at sesongen er avsluttet (noe som til en viss grad synes å skje i år). Mye av smålaksen er som oftest hannfisk, og da mellomlaks vanligvis har det største innslaget av hunnfisk, synes utviklingen i de siste årene å være rimelig god.
5 8 7 6 5 4 3 2 1 199 22 Fig. 9. Sjøørretfiske () i elv i Sør-Trøndelag 26. Utviklingen i sjøørretfisket i elvene går fram av fig. 9. Selv om den langsiktige trendlinjen er tilnærmet horisontal, går det fram at det er en markert nedgang i fangstene fra midten av 199-tallet. Fig. 1 viser at denne nedgangen er generell for alle vassdrag, og at den særlig har vært markert for Gaula. Fangstene i 1997 tyder ikke på noen oppgang fra dagens bunnivå. 6 5 4 Fangst sjøørret 1994-26 Stjørdalselva Verdalselva Nidelva Gaula Orkla 3 2 1 1994 1995 1997 1998 2 Fig. 1. Fangst av sjøørret () i vassdrag i Trondheimsfjorden 1994-26 21 Gytebestandsmål På barunn av undersøkelser gjennomført av NINA, er det i tabell 2 satt opp en oversikt over i hvilken grad vassdragene i fylket har oppnådd gytebestandsmålene ved beskatningsrate 3 % og 4 %. Det antas at bestanden kan betraktes som tilfredsstillene når GBM er oppnådd i minst 3 av de 5 siste år og 7 av de 1 siste år. På denne barunn går det fram at de seks største laksevassdragene i fylket, Orkla, Gaula, Nidelva, Skauga, Stordalselva, Norddalselva og Steinsdalselva, ved en beskatningsrate på 3 %, har oppnådd gytebestandsmålene. Orkla, Gaula, Nidelva og Norddalselva har dessuten oppnådd gytebestandsmålene i de siste 5 år ved en beskatningsrate på 4 %. Da 22 23 24 26 Tabell 2. Oppnådd gytebestandsmål (GBM) i de viktigste laksevassdragene i Sør-Trøndelag Laksebestanden i vassdraget anses å være tilfredsstillende når minst 3 av 5 år og minst 7 av 1 år har oppnådd GBM
6 Ved 3 % beskatning Oppnådd GBM siste 5 år Ved 4 % beskatning Oppnådd GBM siste 1 år Vassdrag GBM hunnfisk Oppnådd GBM siste 1 år Oppnådd GBM siste 5 år Homla 25 2 6 1 5 Nidelva 273 5 9 4 6 Gaula 25817 5 7 4 6 Vigda 39 2 5 2 3 Børselva 137 2 6 2 Orkla 18911 5 7 4 4 Åelva 437 2 2 Skauga 1179 3 7 1 5 Nordelva 575 1 4 1 4 Teksdalselva 49 5 1 5 1 Oldenelva 177???? Stordalselva 39 4 9 2 7 Norddalselva 834 4 8 3 7 Steinsdalselva 127 3 7 2 6 undersøkelsene gjennomført av NINA i Orkla for perioden 1997-23 viste en gjennomsnittlig beskatningsrate på 26,3 % (16,9 % - 32, %), ligger beskatningsraten neppe vesentlig over 3 % for de største vassdragene, og neppe over 4 % for de mellomstore. Det ser derfor ut til at de største vassdragene i fylket har hatt en gyterest som ligger over kravet til gytebestandsmål i de siste 1 år. Hva angår mindre vassdrag som Homla, Vigda og Børselva, kan det ikke direkte konkluderes med at gytebestandsmålene er oppnådd, da GBM bare er oppnådd i 2 av de siste 5 år (ved 3 % beskatning). Det kan dessuten se ut som om at den siste femårsperioden har vært dårligere enn den første. Rømt oppdrettsfisk og lakselus Sør-Trøndelag er ett av landets viktigste oppdrettsfylker, og Hitra og Frøya utgjør kjernen i denne produksjonen. Med en beliggenhet som ligger rett utenfor Trondheimsfjorden, kan det derfor forventes et visst innslag av rømt oppdrettsfisk i vassdrag inne i fjorden. Dette har også skjedd sporadisk, da så godt som samtlige vassdrag år om annet har hatt et betydelig innslag av oppdrettsfisk om høsten. Nidelva hadde i og 1997 innslag på hhv. 74 % og 45 %, Gaula hadde i 1997 22 %, mens Orkla hadde 41 % i og 25 % i 1998. I senere år har imidlertid innslaget vært begrenset, og i de største elvene har det ligget godt under 5 %. Det ser derfor ikke ut til at rømt oppdrettsfisk for tiden utgjør noen alvorlig genetisk trussel mot laksebestandene i Trondheimsfjorden, og de få oppdrettsanleggene som i dag finnes i fjorden, skal opphøre produksjon innen 211. For øvrig er Trondheimsfjorden en nasjonal laksefjord, og samtlige større vassdrag i fjorden er nå nasjonale laksevassdrag. Hva angår lakselus, kan det forventes en viss påvirkning på både laksesmolt og sjøørretsmolt. Utvandrende smolt må passere tett opp til oppdrettsområdet Hitra og Frøya, og strømsettingen innebærer drift av luslarver inn mot og inn i Trondheimsfjorden. En rapport fra NINA (26) konkluderer med at lakselus stort sett ikke ser ut til å være av særlig belastning for smolt som vandrer ut fjordsystemet. I enkelte år er det imidlertid observert større mengder lakselus både på laksesmolt og voksen laks. Det er også uklart i hvilken grad lakselus kan være en av årsakene til den langvarige nedgangen i sjøørretbestandene. Fylkesmannen vil derfor bemerke at situasjonen neppe kan betraktes som tilfredsstillende avklart, og at lakselus
år om annet utgjør en merkbar negativ faktor for produksjonen av anadrome laksefisk i fjordsystemet. 7 Konklusjon Den langsiktige utviklingen for sjølaksefisket og elvefisket viser to motsatte trendlinjer (fig. 11), i det sjølaksefisket i hovedsak har vært markert avtagende, mens elvefisket har vært økende. Begge viser imidlertid et økende fangstinnslag fra 1997 og fram til omkring 2 21, for deretter å avta. Dette er mer detaljer vist i fig. 12 for perioden 1998 26. 18 16 14 12 1 8 6 4 Elvefiske Kilenotfiske 2 199 22 Fig. 11. Elvefiske og kilenotfiske etter laks () for perioden 26. 12 1 Elv Kilenot 8 6 4 2 1998 2 21 22 23 24 26 Fig. 12. Elvefiske og kilenotfiske etter laks () for perioden 1998 26. Det kan på denne barunn konkluderes med at både sjølaksefisket og elvefisket etter laks i Sør-Trøndelag holder seg på et akseptabelt nivå. Det må imidlertid tas hensyn til at laksestatistikken er blitt bedre, og at dagens fangstnivå derfor ikke direkte kan sammenlignes med fangstene på 198- og 199-tallet. Det later likevel til at gytebestandsmålene blir oppnådd i tilfredsstillende grad i de større vassdragene, og at den lokal forvaltningen nå framstår med et reflektert og ansvarlig beskatningsopplegg. For sjøørretbestandene, synes den langsiktige negative trenden å fortsette også i sesongen 27.
Hva angår rømt oppdrettsfisk, ser det i henhold til NINA ikke ut til at laksebestandene i Trondheimsfjorden blir genetisk påvirket i vesentlig grad. I henhold til samme kilde synes lakselussituasjonen for tiden å være tilfredsstillende hva angår utvandrende smolt, men Fylkesmannen registrerer at det år om annet blir registrert betydelige mengder lus på voksen fisk. Etter Fylkesmannens oppfatning framstår lakselus som en høyst usikker faktor for den framtidige produksjonen av laks og sjøørret i Trobndheimsfjorden. 8 Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) underdirektør Ingvar Korsen fiskeforvalter 1 vedlegg